Et kvotesystem for økt verdiskaping

Transkript

1 Et kvotesystem for økt verdiskaping Fosnavåg 13. desember 2019

2 Bakgrunn - Eidesen-utvalget Vi har et kvotesystem som er stabilt og forutsigbart, men samtidig er det lite fleksibelt og gir begrensede muligheter for individuell tilpasning. Selv om strukturkvoteordningen har en viktig funksjon, ser man også at denne ordningen ytterligere sementerer de ulike gruppene, og gir stadig mindre fleksibilitet innad i og mellom grupper.

3 Hovedideen i Eidesen-utvalget Utvalgets forslag om et nytt kvotesystem med faste og sammenlignbare kvotefaktorer bygde på noen viktige forutsetninger: Tidsuavgrensa strukturkvoter Umiddelbart tilbakefall av strukturkvoter til fartøygruppene Ingen avkortning ved bruk av strukturkvoteordninga Ingen kvotestiger (torsk, nvg-sild, sei Nordsjøen ++)

4 Eidesen-utvalget Forslagene bør vurderes og bedømmes som et samlet hele, der utvalget har søkt å balansere hensynet til næringens behov for forutsigbarhet og lønnsomhet på den ene side, avstemt mot samfunnets øvrige forventninger og fiskeripolitiske mål på den andre. Dersom kvotesystemet effektiviseres i tråd med flertallets forslag, mener et samlet utvalg at det bør innføres en form for innkreving av ressursrenten i fiskeriene.

5 Sammenlignbare og faste kvotefaktorer Innebærer at alle fartøyer vil få en prosentandel av en totalkvote I utgangspunktet en god ide Alle i samme båt Vil gi mulighet til kvotesamarbeid på tvers av dagens fartøygrupper Ikke veldig aktuelt i dag, men fremtidsrettet Fiskebåt var positive, men forutsatte bred politisk enighet om grunnprinsippene

6 Regjeringens kvotemelding Det norske kvotesystemet har vokst frem over flere tiår gjennom stadige tilpasninger og initiativer for å møte endringer i ressursgrunnlag, næring og samfunn. Dagens kvotesystem er derfor blitt både komplekst og omdiskutert, og det er behov for å forenkle systemet og gjøre det mer effektivt, fleksibelt, mer tidsmessig og fremtidsrettet. Denne meldingen presenterer regjeringens forslag til et fremtidsrettet kvotesystem for norske fiskerier.

7 Regjeringens utfordring Hvordan løse utfordringen med faste sammenlignbare kvoter og tidsbegrensning? Regjeringens triks: forlenge strukturkvotene så lenge at ingen trenger å bekymre seg over det som skal skje «uansett svært lenge til» Etablere Statens kvotebeholdning for å hindre at tilbakefall av strukturkvoter og avkortning forrykker de faste og sammenlignbare kvotefaktorene Samtidig sikrer kvotebeholdningen staten inntekter, innflytelse og politisk handlingsrom!

8 Kvotemeldingen leverer ikke Forslaget gir økte kostnader, svekket lønnsomhet og reduserte investeringer Ingen forenkling totalt sett Brudd på forutsetningene for strukturpolitikken Uforutsigbare rammevilkår Fiskernes rett til å høste ressursene utfordres Staten blir største kvoteeier

9 Hvordan kunne vi ende opp med dette? Eidesen-utvalgets forslag om et nytt kvotesystem var et greit utgangspunkt Men politisk uenighet om viktige forutsetninger for å gjennomføre forslaget Hastverk før fremleggelsen Har embetsverket tatt styringen? Klare elementer av omkamp om Volstaddommen

10 Hvor trår regjeringen feil? Regjeringen misforstår hvis den tror at 15 ekstra år kan rettferdiggjøre Statens kvotebeholdning Regjeringen undervurderer de negative effektene av uforutsigbarhet og en Statlig kvotebeholdning Regjeringen bryter med tidligere lovnader om tilbakefall av strukturkvoter til gruppene Regjeringen tukler med den langsiktige kvotefordelingen

11 Ikke alt er negativt! Fiskeritillatelser Kvoteleieordningen Sammenslåing av fartøygrupper Ekstrakvoteordninger Rekrutteringsordning Fremtidig strukturkvoteordning Ny gruppeinndeling i kyst Rydde opp i leveringspliktene Strategi for restråstoff

12 Lovforslag på høring Regjeringen (departementet) kunne brukt høringsforslaget om endringer i deltakerloven og havressursloven til å redusere usikkerheten og berolige næringen Men de benytter seg ikke av denne muligheten Tvert i mot innebærer lovforslaget enda videre fullmakter til departementet, og til dels i strid med uttalt politikk Vi skal gi noen eksempler på dette

13 Nytildeling av kvotefaktorer og tillatelser Departementet skal fastsette et totalt antall kvotefaktorer for den enkelte kvotefaktorgruppe. Det totale antall kvotefaktorer for den enkelte kvotefaktorgruppen kan bare endres ved særskilt beslutning fra departementet om å øke antall kvotefaktorer ut fra en vurdering ut fra deltakerlovens formål, og bare med virkning fra et nytt kvoteår. De nye kvotefaktorene tilordnes fellesskapets kvotebeholdning eller lyses ut samtidig med at relevante fiskeritillatelser lyses ut i medhold av 13.

14 Tilbakefall av strukturkvoter Granavolden-plattformen Ikke gjøre endringer hva gjelder taket for strukturordningen i de ulike flåtegruppene. Strukturkvoter faller tilbake til gruppen ved periodens utløp. Departementets lovforslag Når tidsbegrensningen inntrer skal kvotefaktorene tilordnes fellesskapets kvotebeholdning, eller fordeles mellom fartøy med relevant fiskeritillatelse etter særskilt beslutning fra departementet.

15 Struktureringsgrad Fartøygruppe Grunnkvoter Strukturkvoter Ringnot 79% 21% Torsketrål 38% 62% Seitrål nord 33% 67% Pelagisk trål 26% 74% Konvensjonell kyst (11-15) 58% 42% Konvensjonell kyst (15-21) 46% 54% Konvensjonell kyst (21+) 39% 61% Konvensjonell hav 31% 69% Kystnot NVG (11-15) 61% 39% Kystnot NVG (15-21) 36% 64% Kystnot NVG (21+) 36% 64%

16 Fastsetting av disponibel kvote Føresegna gjev ikkje føringar på kor stor del av nasjonal kvote den disponible kvoten bør utgjere fordi dette vil kunne variere frå fiskeri til fiskeri. Dette er i og for seg i tråd med situasjonen etter gjeldande rett fordi lova i dag ikkje avgrensar høvet til å setje av ein stor del av nasjonal kvote til ulike avsetningar. Ved fastsetjing av låg disponibel kvote vil det likevel etter omstenda kunne vere aktuelt å gjere ei konkret vurdering av om aktørar kan ha ei forventning som er verna av Grunnlova 97 eller Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) P 1-1. Dersom ein skulle finne ut at aktørar har ei slik forventning, vil ein kunne vurdere kva forventninga inneber, men staten vil uansett ha stor fridom til å fastsetje kor stor del av nasjonal kvote den disponible kvoten skal utgjere.

17 Anvendelse av restkvoten Forslag til 11 i Havressursloven, andre ledd andre punktum, gir nærmere bestemmelser om restkvoten, som departementet definerer som den delen av nasjonal kvote som ikke er disponibel kvote i et kvoteregulert fiskeri. Departementet viser til at avsetninger til åpen gruppe er et eksempel på hva restkvoten kan nyttes til.

18 Statens kvotebeholdning Foreslått av et mindretall i Eidesen-utvalget Regjeringen antyder et nivå på 100 mill. kroner Et politisk spørsmål hvor stor kvotebeholdningen blir Skaper betydelig usikkerhet i næringen Frykt for at ordningen blir brukt politisk Rettigheter overføres fra fiskerne til staten Fører til økt sentralisering flytter ressurser fra kysten Staten både kvoteeier og forvalter uheldig dobbeltrolle Byråkratisk og uheldig form for ressursskatt Redusert inntjening for rederi og fiskere Skaper uforutsigbarhet og svekker investeringsviljen

19 Regjeringen og Stortinget bør lytte til næringen Stortinget vil neppe gjøre endringer i kvotemeldingen uten at dette er klarert med fiskeriministeren Regjeringen har flertall i Stortinget, men et vedtak i strid med næringen vil neppe skape ro rundt fiskeripolitikken Håper regjeringspartiene og fiskeriministeren ikke lar det gå prestisje i saken Snu i tide, det er ingen skam å snu!

20 Løsningen - Ny avgift som erstatter statens kvotebeholdning - Ingen endring av antall år i strukturordningene - «Tilbakefall» av strukturkvoter til fartøygruppene - Stabilitet i kvotefordelingen

21 Hva bør Stortinget gjøre? Det ideelle vil være tverrpolitisk enighet, men liten tro på at opposisjonen vil opptre veldig konstruktivt Regjeringspartiene bør allerede nå signalisere at lovforslagene må utarbeides uten Statens kvotebeholdning Regjeringspartiene bør slå fast at dagens kvotefordeling skal videreføres Regjeringspartiene bør slå fast at strukturkvotene, i tråd med regjeringserklæringen, skal falle tilbake til (bli værende i) fartøygruppene

22 Suksessoppskriften God ressursforvaltning Stabilitet i rammevilkår Samarbeid næring og myndigheter Strukturering og effektivisering Fornying Takk for oppmerksomheten!