Førerkortvurderinger empiri og overføringsverdi. ringsverdi. ved. ved
|
|
- Vetle Rønningen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Førerkortvurderinger empiri og overføringsverdi ringsverdi ved ved Anne-Kristine Schanke, sjefpsykolog, dr.philos. spesialist i i klinisk klinisk psykologi & klinisk klinisk nevropsykologi
2 The TheResearch Unit, Sunnaas Rehabilitation Hospital, Nesodden.
3 Normalbefolkningen (TØI-rapport Bjørnskau, 694/2003) Vi vet at følgende f predikerer ulykker for de som har førerkort: f Alder, u-kurveu Kjønn, ikke entydig Geografisk bosted Omfang av kjøring og hvor man ferdes Tidspunkt for når n r man kjører
4 Empiri vedr. hva som predikerer kjøreevne etter hjerneskader er et uoversiktig felt (se Pietrapiana mfl 2005): Det er ulike tilnærminger i bruk av prediktorer eller uavhengige variabler: Simulator og off-road driving, ganske lav prediksjon Demografiske data (alder, utdanning, kjøreerfaring før f skade) Medisinske data (GCS,( varighet av koma,, DRS etc) Nevropsykologiske tester og funksjonsmål, FIM, FAM etc. Avhengig variabel, dvs. kriteriemål l påp kjøreevne, varierer. Ofte on-road road,, sjeldent ulykker. Det er veldig ulike populasjoner som er studert, gjerne blandet og ikke sjeldent med lavt N. Det er vanligvis en kort follow-up up-periodeperiode og ulykker gir lav statistisk kraft mht å generalisere.
5 Hva betyr det? Vi har mange, fragmenterte data Prinsipielt trenger vi multimodale tilnærminger Som ser påp samsvaret mellom ulike variabler Som ser påp hva som forklarer variansen med ulykker som avhengig variabel. Praktiske kjørepr reprøver anbefales fra en del som endepunkt i studier om hjerneskader. Som i normalbefolkningen. Men vi vet ikke hvilken prediktiv verdi praktiske prøver har: De følges f i liten grad opp med studier om ulykkesrate.
6 Hjerneskade og bilkjøring (1) Golper et al (1980) Afasi er ingen trussel til bilkjøring sås lenge visuell kapasitet, persepsjon og vurderingsevne er intakt. Sivak et al (1981) Visuospatiell neglekt og redusert reaksjonstid er kontrært rt til bilkjøring (se Lövsund et al., 1991) Stokx & Gaillard (1986) Reaksjonstidsoppgaver har prediktiv verdi for visse aspekter ved bilkjøring
7 Hjerneskade og bilkjøring (2) van Zomeren et al (1987) Kognitive funksjoner påp det taktiske og strategiske nivå er mer vesentlig enn tekniske ferdigheter Friedland at al (1988) Alzheimer-pasienter viser økt risiko for bilulykker sammenlignet med kontroller (47% vs. 10%) Katz et al (1990) Slagpasienter etter godkjent kjørevurdering viser normal bilkjøring over en 5-års 5 periode
8 Hjerneskade og bilkjøring (3) Priddy et al (1990) Kun mål m l påp spatiale og perseptuelle ferdigheter skiller mellom gruppene vurdert for bilkjøring Kumar et al (1991) Pasienter med signifikante kognitive utfall kan trenes til å bli sikre kjørere Lings & Jensen (1991) Bruk av bilmodell er til hjelp ved klassifiseringen av sikre og usikre bilkjørere
9 Hjerneskade og bilkjøring (4) Brooke et al (1992) Kognitive tester har lav prediktiv verdi i forhold til biljøring ring.. Observasjon av atferd er bedre. Galski et al (1993) Mindre kognitive utfall gjør r ikke en person uskikket for kjøring. Man måm observere atferd. Fitten et al (1995) Type og grad av kognitive utfall er bedre prediktorer enn alder og medisinsk diagnoase.
10 Hjerneskade og bilkjøring (5) Johansson (1997) Kognitiv svekkelse utgjør r en risikofaktor når n r det gjelder eldre bilføreres involvering i ulykker. Svikten avsløres ofte ikke ved vanlige legeundersøkelser. Korteling & Kaptein (1996) To laboratorieutviklede tester for måling m ling av rask symboltolkning korrelerte signifikant med kjøreatferd.n reatferd.når r kombinert med varighet av koma og kjøreerfaring, forklarte det 35.3% av variansen.
11 Hjerneskade og bilkjøring (6) Tidligere studier om uhellsfrekvens etter skade grovt sett delt i 2: De som hadde blitt kognitivt vurdert, klarte seg bra, de som ikke var klarert, kolliderte oftere. (Boake( mfl. 1993, 1998, Friedland mfl. 1988, Haselkorn mfl, 1998, Katz mfl. 1990) La oss se påp de nyere: Italia: Formisano mfl 2005: 32% med alvorlige hjerneskader gjenopptok bilkjøring, 2.3 X økt sjanse for ulykker sml. med normalbefolkningen (endring i regelverk har nån kommet i Italia) Spania: Leon-Carrion mfl. 2005: 35% gjenopptok bilkjøring med stor ulykkesfrekvens, ikke regelverk til å hindre dette. NB! sykdomsinnsikt vs kognitive svikttegn.
12 Hjerneskade og bilkjøring (7) Sverige: Lundqvist har en 10-års oppfølgingstudie lgingstudie, telefoninterjvu av klarerte TBI- pasienter og kontroller. Fant en signifikant økning hos TBI-gruppen av skader meldt til forsikringsselskaper (e-post meddelelse). For opprinnelig studie: Lundqvist med mer: Neuropsychological aspects of driving after brain lesion: : Simulator study and on-rpad driving. Applied Neuropsychology 1997, 4:
13 Hjerneskade og bilkjøring (8) Italia: Pietrapiana mfl Brain Injury 19: Glimrende oversiktsartikkel over feltet. Følgende predikerte skader etter TBI-skade: antall år r med førerkort, ulykker før f r aktuelle, pre-tbi TBI-risikoatferd og pre-tbi risikokjøringsindeks, ringsindeks, alt innhentet av komparenter.. Forklarte 72.5% av variansen mellom de som kolliderte og ikke-kolliderte kolliderte etter skade. Bekreftet hypotese fra Boake mfl USA: Eldre bilførere: Goode mfl.1998: state-recorded recorded, (DMC) at-fault crashes siste 5 år r for 239 personer, snitt 70 år r viste at Useful Field og View testen (UFOV) hadde en sensitivitet påp 86.3% og en spesifisitet påp 84.3%.
14 Hjerneskade og bilkjøring (9) USA: Schultheis mfl Kombinerer egenrapp. om kjøreatferd, med ulykkesdata. TBI-gruppe (n=47 alder m=39) + kontroller (n=22) kjøring i løpet l av 5 år r etter skade. 37% av TBI gruppen hadde hatt ulykker, flere enn kontrollgruppen, men ikke signifikant. USA: Coleman mfl N=71, snittalder 40, GCS Nære pårørendes p rendes vurdering av kjøreevne var sterkeste predikator for hvorvidt de kjørte og hvor mye de kjørte. Men år r etter skade, alvorlighetsgrad av skade ved utskrivelse sykehus og nåværende n kognitiv funksjon predikerte best hvorvidt de var trygge sjåfører eller ikke med kollisjoner som outcome.
15 Studier fra Sunnaas sykehus Sundet,K., Goffeng, L., Hofft,E.. (1995) To drive or not to drive: Neuropsychological assessment for driver s license among stroke patients. Scandinavian Journal of Psychology,, 36, Schanke,A-K., Grimsmo.J.,., Sundet,K. (1995) Multippel sklerose og egnethet for bilkjøring. Tidsskrift for Den norske lægeforening,, 115, Schanke, A.K., Østen, P.E., Hofft, E. og Pedersen, O. (1999). Vurdering av kognitiv egnethet for bilkjøring etter hjerneskade. Tidsskrift for Den norske lægeforening,, 119, Mosberg, A., Østen, P.E. Schanke, A.K. (2000) Bilkjøring etter hjerneskade. Tidsskrift for Den norske lægeforening,, 120, Schanke, A.K., Sundet, K. (2000) Comprehensive Comprehensive driving assessment: neuropsychological testing and on-road evaluation of brain injured patients. Scandinavian Journal of Psychology,, 41, Schanke, A.K., Rike, P.O, Mølmen, M A, Østen P.E. Under gjennomføring. Driving behavours after brain injury: A follow up on accident rate and driving pattern.
16 Study I: Kjetil Sundet, Lars Goffeng & Eva Hofft. To drive or not to drive: Neuropsychological assessment for driver`s license among Stroke patients. Scandinavian Journal of Psychology 1995; 36:47-58.
17 Characteristics Right hemisphere (n=43) Left hemisphere (n=29 Controls (n=7 Age years Gender 27M/16F 21M/8 7M/0F - Education yrs Duration of illness months Hemiplegia arm 40 (93) 19 (83) - * Hemianopia 9 (21) 4 (14) - - Anosognosia 18 (42) 5 (17) - * Depression 20 (47) 20 (69) - * p
18 Results and conclusions 58% RH and 42% LH were refused driving Age, gender, hemisphere lesion and hemiplegia did not correlate with the decision Hemianopia, neglect og reduced mental speed were symptoms contrary to driving All patients with verified stroke should be assessed (screened)) for neuropsychological impairments Practical driving test is needed supplementary sometimes
19 Study II: Anne-Kristine Schanke, Jostein Grimsmo & Kjetil Sundet. Multiple sclerose og egnethet for bilkjøring. Tidsskrift for Den Norske lægeforening 1995; 115:
20 Demografiske opplysninger MS-pasienter (Schanke m.fl., 1995) Godkjent sertifikat NP-test (n=13) Kjøretest (n=6) Avslag på sertifikat Kjøretest (n=5) NP-test (n=9) Alder 48.2 ± ± ± ± 7.7 * Kjønn 4M / 9K 2M / 4K 2M / 3K 5M / 4K - Tid (år) 12 (1-39) 4 (1-12) 10 (2-19) 11 (1-29) * Utdanning 15% 0% 20% 67% * (< 9 år) EDSS *) 6.3 ± ± ± ± *) Expanded Disability Status Scale: 0=normal funksjon, 10=død grunnet MS p
21 Nevropsykologiske tester MS-pasienter (Schanke m.fl., 1995) Godkjent sertifikat NP-test (n=13) Kjøretest (n=6) Avslag på sertifikat Kjøretest (n=5) NP-test (n=9) Friedmann 0.7 ± ± ± ± REACT 0.31 ± ± ± ± 0.10 * Tachi-C 18.9 ± ± ± ± Terningm ± ± ± ± 8.9 * Tallhuk ± ± ± ± TMT: B-A 49.5 ± ± ± ± 64.1 * p
22 Emosjonelle reaksjoner MS-pasienter (Schanke m.fl., 1995) Godkjent sertifikat NP-test (n=13) Kjøretest (n=6) Avslag på sertifikat Kjøretest (n=5) NP-test (n=9) Depresjon 2 (15%) 5 (63%) 2 (40%) 5 (56%) * Labilitet 2 (15%) 2 (25%) 2 (40%) 4 (44%) - Anosognosi 1 (7%) - 1 (20%) 6 (67%) * p Reguleringssvikt (40%) 7 (78%) *
23 Multippel regresjonsanalyse MS-pasienter (Schanke m.fl., 1995) Trinn Variabel β p 1: Demografiske opplysninger Alder Kjønn Utdanning : Medisinske data År med diagnosen EDSS 3: Nevropsykologiske tester Terningmønster REACT : Emosjonelle reaksjoner Anosagnosi R 2 = 0.73 Korrigert R 2 =
24 Resultater og konklusjoner MS-pasienter (Schanke m.fl., 1995) Behov for praktisk kjøretest i 1/3 av tilfellene Totalt fikk 58% godkjent sertifikat (19/33) Nevropsykologiske utfall korrelerer med kjøre re- vurderingen men i liten grad med medisinske data Signifikante forskjeller mellom gruppene mht: Enkel reaksjonstid Psykomotorisk tempo Visuokonstruktive ferdigheter
25 Andre MS-studier: Schultheis mfl. 2001: The influence of cognitive impairment on driving performance in multiple sclerosis. Neurology; ; 156: Shawaryn mfl. 2002: Assessing functional Status: Exploring relationship between the Multiple Sclerosis Functional Composite and Driving. Archives of Physical Medisine and Rehabilitation; ; 83:
26 Study III: Anne-Kristine Schanke, Per Egil Østen, Eva Hofft & Oddvar Pedersen. Vurdering av kognitiv egnethet for bilkjøring etter hjerneskade. Tidsskrift for Den norske Lægeforening 1999; 119:
27 Characteristics Accepted Refused Doubt p n=65 n=49 n=21 Gender male/female 48/17 43/6 15/6 - Age mean 48 yrs ** Duration of illness 26 months Diagnosis CVA TBI Other Localization of lesion Right hemisphere Left hemisphere Multifocal Brainstem Not relevant
28 Conclusion 48% were found suited,, 36% not suited, still doubt about 16% Those unsuited had problems with visual attention, psychomotor speed, reaction time, judgment and anosognosia and had visuo-spatial spatial deficits. Clinical obvious apraxia, agnosia and neglect were excluded before referral to np.testing.
29 According to Norwegian driving Guidelines, use of Mini Mental State Examination is recommended (Folstein, Folstein & McHugh McHugh,, 1975) MMS does not seem sufficient as a measure of cognitive impairment,, and does not assess: Cerebral efficiancy, reaction time, neglect or awareness of disease,, and is not suited for aphasic patients We recommend neuropsychological assessment for patients with MMS score >20, and for persons with aphasia
30 Study IV: Anne-Kristine Schanke & Kjetil Sundet. Comprehensive driving assessment: Neuropsycho- logical testing and on-road evaluation of brain injured patients. Scandinavian Journal of Psychology 2000; 41:
31 Characteristics Neuropsychological impairment None Some Severe p group 1 group 2 group 3 n=5 n=32 n=18 Gender male/female 2/3 24/8 16/2 - Age mean yrs * Duration of illness m * Diagnosis CVA TBI Other Localization of lesion Right hemisphere Left hemisphere Multifocal
32 Outcome on on-road evaluation of patients in group 1 (no neuropsych.impairment) ) and group 2 (some( np.imp.).) Group 2 is subdivided according to degree of impairment: group 2a (minor( minor), group 2b (mild) and group 2c (moderate) Neuropsychological impairments Outcome of on-road Some evaluation None Minor Mild Moderate Total gr.1 gr.2a gr.2b gr.2c n=5 n=8 n=16 n=8 n=37 Yes Ambigious No Spearman`s r: 0.56 p<0.001
33 Results and conclusions 100% in the minor impaired group passed the driving evaluation,, 63% in the mildly impaired group and 25% in the moderately impaired group. Measures of reduced visuoconstructive ability, reaction time, visual attention,, and awareness of cognitive impairments, were found to discriminate between groups. Neuropsychological assessment of targeted functions provide an ecological valid prediction of driving skills after brain damage, but on-road evaluation is needed as supplement in cases with ambigious test findings.
34 Study V: Arne Mosberg, Per Egil Østen & Anne-Kristine Schanke Bilkjøring etter hjerneskade. Tidsskrift for Den norske lægeforening,, 120,
35 Selection of subjects: 81 brain damaged former patients, previously assessed and found suited for holding a driver`s license (study IV), received a mailed questionnaire 15 months post- injury. The response rate was 93% (n=75) after a written reminder. 62 persons were included because: 13 N= persons did not drive 9 were waiting for n car adaptations 4 had other reasons not to drive
36 Medical characteristics of the subjects N % Gender male/female 49/13 Age 50 yrs(20-85) Duration of illness 20 months (20-348) Diagnosis CVA TBI Other Localization of lesion Right hemisphere Left hemisphere Multifocal Brainstem 2 3 Not relevant 6 10
37 Method A 16 item questionnaire was covering: accident rate and yearly driving distance perceived behaviour in traffic and reported precautions taken as driver perceived driving capability and safety importance of holding a driver`s license, pleasure in driving information from spouses about driving skills
38 Results ACCIDENTS Pre-injury: In all: 18 accidents 21% (13 males) involved in accidents last 5 yrs. mean age: 42 years (range 20-73), 6 CVA, 4 TBI, 3 other Post-injury: In all: 10 accidents, extrapolating to 5 years: 40 accidents 15% (7 males/2 females) involved in accidents last 15 months mean age: 35 years (range 20-67) 3 CVA, 5 TBI, 1 other Pre- and post- injury: In all: 11 accidents 6 % (4 males) involved in accidents mean age: 31 years (range 20-52), 3 TBI, 1 CVA
39 Results (continued) Perceived behaviour in traffic & precautions taken No accidents Accidents Amount of driving(%) n= 53 n = 9 less often as before more often ns Limitations (%) not in cities 9 0 ns not unknown places much traffic 2 0 ns reduced visibility 8 0 ns
40 Results (continued) Perceived driving skills and safety No accidents Accidents Report patients(% (%) (n=53) (n=9) as before ns reduced ns unchanged perceived driving safety ns Report spouses (%) as before reduced 4 22 unanswered /other ns
41 Conclusions No statistical increase in accident rate post-vs. pre-injury was found for patients thorougly assessed, but low statistical power makes further studies necessary (problem ved ulykker som avhengig variabel). Significant increase in accidents in TBI group compared to CVA group was found Impaired executive functions,, and probably also risk awareness, was found in the TBI group There were no significant differences in hemisphere lesion or results on np.tests between the accident and no-accident group, but the accident group is significantly younger
42 Study VI:Foreløpige resultater Anne-Kristine Schanke, Per-Ola Rike, Anette Mølmen M & Per Egil Østen Driving behaviors after brain injury: A follow up on accident rate and driving pattern.
43 Selection of subjects: All former inpatients with CVA and TBI cleared for driver`s license during were sent a mailed questionnaire (n=135 alive, 23 had deceased) The response rate was 74 % (n=100) after a written reminder. 96 had legal driver`s license, three had stopped driving for other reasons, in all, 93 person were included. Two main comparisons will be made: Accidents rate pre and post injury for the TBI and CVA group. Comparisons to accident rate in the Norwegian population according to age, driving pattern, yearly driving distance and county. Comparances with police files and insurance companies have been considered.
44 Medical characteristics of the subjects N % Gender male/female 69/24 74/26 Age 57 yrs(27-87) Duration of illness 9 yrs (6-15) Diagnosis CVA (M/K) 65 (44/21) 70 TBI (M/K 28 (25/3) 30 Localization of lesion Right hemisphere Left hemisphere Multifocal Brainstem/cerebellum 3 3 Unknown 4 4
45 CVA gruppen var i gj.snitt signifikant eldre enn TBI- gruppen (61 mot 46 år) og hadde også hatt førerkort f lengre (snitt 38 mot 26 år). Begge grupper har redusert kjøringen etter skade, CVA- gruppen i snitt mest) 10% av CVA gruppen bedømmer seg som dårligere d sjåfører etter skade, mot 29% i TBI-gruppen. 21% i CVA gruppen sier de har mer glede av å kjøre bil mot 4% i TBI-gruppen, mens 6% i CVA-gruppen sier de har mindre glede av bilkjøring mot 18% i TBI gruppen.
46 Konklusjon fra studiene: Det fremgår r av studiene at visse svikttegn gjennomgående ende beskrives som kontrære re til bilkjøring. Det er disse svikttegnene som måm fokuseres. Irrelevante svikttegn skal ikke felle personer. Testing av spesifikke kognitive funksjoner med relevans for bilkjøring har en rimelig god økologisk validitet mht å predikere kjøreferdigheter etter hjerneskader, men praktiske kjørepr reprøver trengs der testresultatene ikke er entydige i form av Ja eller Nei mht egnethet. Eksekutive funksjoner og sykdomsinnsikt måm inngå inn i vurderingene.
47 Konklusjon forts. Jeg tror vi trenger retningslinjer som er mer eksplisitte ift hvilke sviktegn som skal veie tungt og hvilke som ikke skal gjøre det. Vi mangler videre retningslinjer for hvor de kompliserte vurderinger skal henvises. Målet M bør b r være v at de foretas på steder der vurderingene er tverrfaglige og høyfrekvente basert påp evidensbasert forskning om hvilke svikttegn som er kritiske som vil si: synsfeltutfall, neglekt, apraxi, visuospatial svikt, reaksjonstid, psykomotorisk tempo/mental effektivitet, eksekutive funksjoner og anosognosi som er listet opp i veilederen og støttes ttes empirisk. Premorbid funksjon måm tas i betraktning og dette kan være v kompliserte vurderinger. Jeg tror noen av de vanskelige vurderingene i dag er for desentraliserte med forskjellsbehandling som konsekvens.
48 Konklusjon: Det er behov for en konsensuskonferanse eller klarere nedfelte retningslinjer for hvordan vi håndterer h vurdering av kognitiv egnethet for bilkjøring ved hjerneskader i Norge. Det vil være v gledelig hvis det tas initiativ til dette, og Sunnaas sykehus HF vil gjerne bidra.
49 Takk for oppmerksomheten,.
Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi
Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet
DetaljerFørerkortvurderinger. Et kunnskapstranslasjonsprosjekt. Mildrid Ofstad
Førerkortvurderinger Et kunnskapstranslasjonsprosjekt Mildrid Ofstad Bakgrunn Førerkortvurdering = avklaring om helsekravene for å oppnå/inneha førerkort er oppfylt Medisinsk Kognitivt Fysisk Aktivitet/praksis
DetaljerElektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF
Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive
DetaljerFørerkortvurderinger- ved Sunnaas sykehus HF, belyst ved eksempler
Førerkortvurderinger- ved Sunnaas sykehus HF, belyst ved eksempler ved ved Anne-Kristine Schanke, sjefpsykolog, dr.philos. spes. spes. i i klinisk klinisk psykologi & klinisk klinisk nevropsykologi Hvem
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap
DetaljerElektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF
Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive
DetaljerKan trafikkmedisinske sentra bidra til å løse problemet?
Kan trafikkmedisinske sentra bidra til å løse problemet? Anne-Kristine Schanke Sjefpsykolog, dr.philos. ved Sunnaas sykehus og professor II ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Per-Ola Rike
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerMedisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning
Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)
DetaljerCAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.
CAMES Overskrift 27pt i to eller flere linjer Technical Skills Leizl Joy Nayahangan, RN, MHCM Leizl.joy.nayahangan@regionh.dk IMPORTANCE Challenges Brødtekst 22pt of patient skrives her care Increasing
DetaljerNeuroscience. Kristiansand
Neuroscience Kristiansand 16.01.2018 Neuroscience Frank E. Sørgaard Medisinsk rådgiver «Hvordan kan MS medikamentenes effekt og sikkerhet sammenlignes»? Neuroscience Når det ikke finne head to head studier
DetaljerBehandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada
1 Anita Relapsing Multiple Sclerosis Norway Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada Anne Lise K. Hestvik, PhD, Medisinsk rådgiver MS Til Sykehusinnkjøp HF på forespørsel
DetaljerKan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge
1 Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden Legesenter i Trondheim, stipendiat NTNU 2
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerPost ECTRIMS: Progressiv multippel sklerose Stamcelletransplantasjon
Post ECTRIMS: Progressiv multippel sklerose Stamcelletransplantasjon Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus Klinisk institutt 1,
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. desember 2015 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerTidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen
Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene Øivind Grytten Torkildsen «MS er en diagnose som aldri kan stilles for sent» Nevroradiolog på Ullevål sykehus, midten av 1980-tallet. Kasuistikk MR-forandringer
DetaljerTraumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)
Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus Når ulykken først er ute.. Prehospital guidelines
DetaljerFAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset
DetaljerSøknadsskjema for nasjonale kompetansetjenester. Beskrivelse av tjenesten innhold og avgrensning
Søknadsskjema for nasjonale kompetansetjenester Viktig bakgrunnsinformasjon: Se dokumentet Innledning og veiledning for søknader om nye nasjonale kompetansetjenester Helseforetak Sunnaas sykehus HF RHF
DetaljerFAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY
FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department
DetaljerValg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling
Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus
DetaljerNASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN
NASJONAL TRAUMEPLAN REHABILITERING - NÅR OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL KONFERANSE TRONDHEIM MAI 2017 1 Audny Anke Overlege, professor Spesialist
DetaljerICF anvendt i forskning
ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerModeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade
Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Nada Andelic Oslo Universitetssykehus/CHARM Disposisjon Hva er traumatisk hjerneskade (TBI)? Konsekvenser, rehabilitering
DetaljerVerdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K.
Verdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K. Sagstuen Agenda Bakgrunn og hensikt Metode Resultater: kartlegging, bruk
DetaljerEpidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 28. april 2005 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
Detaljerasdasdasd Oversikt Lovverk Førerkorthelsekravene - generelt Elektrisk rullestol/scooter: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger
Elektrisk rullestol/scooter: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger Per-Ola Rike Spesialist i klinisk nevropsykologi Sunnaas sykehus HF Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen
DetaljerKritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne
og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene
DetaljerGrunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016
Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Presentasjon av PhD prosjekt Sven Eirik Ruud Lege Allmennlegevakten i Oslo PhD stipendiat UIO Legevakten i Oslo 2 «Karriere»! 2006-2014 lege/skiftleder Allmenn LV 2009-2011
DetaljerTips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes
Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet
DetaljerTidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011
Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerRus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013
Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier
DetaljerOverlevelse etter hjertestans i et langtidsperspektiv. Marte Ørbo, nevropsykolog og Ph.d stipendiat, UNN-HF
Overlevelse etter hjertestans i et langtidsperspektiv Marte Ørbo, nevropsykolog og Ph.d stipendiat, UNN-HF «Kognitive følger etter prehospital hjertestans» Oppfølging av voksne pasienter etter hjertestans
DetaljerInteraction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction
Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics
DetaljerHvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?
Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Odd Mørkve Senter for internasjonal Helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose, Oslo 25.03.2011 Eller: hva gjør man ved avbrudd av tuberkulosebehandling?
DetaljerPost ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS. Lars Bø
Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS Lars Bø Sustained disease remission in multiple sclerosis after autologous haematopoietic stem cell transplantation. The Italian experience
DetaljerLegemiddel Assistert Rehabilitering
Medikamenter Ved doseendring av psykoaktive medikamenter, skal pasienten ikke kjøre bil. Pas. har fortsatt et selvstendig ansvar for å opptre forsvarlig! Opiater Opioider er ok, hvis stabil bruk over lang
DetaljerVurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD
Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD Eldre og bilkjøring Årlig fyller ca. 20 000 sertifikatinnehavere 70 år Antall eldre
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 7. juni 2017 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerBruk av teknologi i rehabilitering. Anne-Marthe Sanders, Ergoterapeutspesialist i somatisk helse, Stipendiat UIO
Bruk av teknologi i rehabilitering Anne-Marthe Sanders, Ergoterapeutspesialist i somatisk helse, Stipendiat UIO 2 Sunnaas sykehus HF 3 Hvorfor teknologi i rehabilitering - Bakgrunn www.iisartonline.org
DetaljerSurgical Outcome of Drug-Resistant Epilepsy in Prasat Neurological Institute
Surgical Outcome of Drug-Resistant Epilepsy in Prasat Neurological Institute Chakrit Suttisaewan, MD, Teeradej Srikitvilaikul, MD, Kanjana Unnwongse, MD Epilepsy Center, Prasat Neurological Institute Background
DetaljerDiagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter
Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated
DetaljerLyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling
Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved
DetaljerScreeningverktøy for kognitiv funksjon og bilkjøring
Screeningverktøy for kognitiv funksjon og bilkjøring Rapport fra Kunnskapssenteret nr 21 2015 Systematisk oversikt Det er ulike årsaker til at personer med førerkort ikke lenger er i stand til å kjøre
DetaljerHvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite
Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis
DetaljerEffekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente
Effekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente deprimerte eldre v/ Gro Strømnes Dybedal PhD, Spesialist i klinisk nevropsykologi Diakonhjemmet sykehus, Oslo NNFs årsmøte 2015 Elektrokonvulsiv
DetaljerHva er et kvalitetsregister?
Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv
DetaljerErfaringer med kollisjoner på norsk sokkel og konsekvensene på regelverket
Erfaringer med kollisjoner på norsk sokkel og konsekvensene på regelverket Arne Kvitrud, Petroleumstilsynet Seminar om kollisjonsrisikoanalyser ESRA, Oslo, 20.11.2013 Innhold Rammeforskriften om maritimt
DetaljerEmneevaluering GEOV272 V17
Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom
DetaljerKroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.
Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene
DetaljerEffektstudier Diett for barn med autisme
Effektstudier Diett for barn med autisme Professor Ann-Mari Knivsberg Konferanse: Ernæring, kosthold og helse den mangfoldige debatten. Oslo: 17.februar 006 Arrangør: Norsk sykehus- og helsetjenesteforening
DetaljerExercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste
DetaljerKognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD
Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD
DetaljerHjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi
HjemmetrimHjertesvikt Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi BAKGRUNN Internasjonale retningslinjer anbefaler fysisk aktivitet og trening for pasienter med hjertesvikt. Trening bidrar til
DetaljerVurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt
Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt André Grundevig Barnesykepleier Universitetssykehuset Nord Norge HF Legemidler til barn Vårseminar 16. Juni 2014 Oslo Freedom from
DetaljerMetodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019
Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019 Oppsummering av forskning har lang tradisjon 12th century: knowledge syntheses in field of philosophy 17th century: statistical
DetaljerHvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Siri Weider Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 02.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerEksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: 7. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 9.00-13.00
DetaljerElektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF
Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive
DetaljerKunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap
DetaljerLineær regresjon: introduksjon
Lineær regresjon: introduksjon Funksjon y f (x) Mengden mat (i gram) man lager til middag = Lineær funksjon (oppskrift) Scatter-plott 1 (oppskrift) y x 1 Page 1 of 15 Lineær funksjon (reell situasjon)
DetaljerEN Skriving for kommunikasjon og tenkning
EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435
DetaljerUnit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3
Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL
DetaljerPSYKOLOGISK DEBRIEFING
KONSEKVENSER FOR INTERVENSJON Demping av aktivering er det viktigste tidlig etter hendelse Viktig med god tidlig smertedempning Det bør utvises forsiktighet t mht å presse mennesker til umiddelbart emosjonelt
DetaljerEksamen PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Våren 2011
Psykologisk institutt Eksamen PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Våren 2011 Skriftlig skoleeksamen, fredag 20. mai kl. 14:30 (4 timer). Dato for sensur: 10. juni. Ingen
DetaljerValg av metode og design
Valg av metode og design Kvalitative eller kvantitative forskningsmetoder - hvorfor og hvordan? Anette Fosse Mo i Rana AMFF-stipendiat ved AFE-Bergen (50%) Fastlege på Øvermo Legesenter for 800 pasienter
Detaljer2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder
2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Sissel Gravråkmo Tlf.: 92 63 80 77 Eksamensdato: 1. desember 2016 Eksamenstid: 09:00-13:00
DetaljerKurs i behandling av kognitive vansker
KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon
DetaljerKritisk lesning og skriving To sider av samme sak?
og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes
DetaljerCONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials
CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials Børge Strømgren, 2017 Consolidated Standards of Reporting Trials Randomiserte kontrollerte forsøk (RCT: Randomised Controlled Trials) er gullstandarden
Detaljer(see table on right) 1,500,001 to 3,000, ,001pa to 250,000pa
UNDERWRITING LIMITS The following tables show our financial and medical underwriting limits effective from 07 July 2017. FINANCIAL LIMITS Protection Financial evidence requirements Additional financial
DetaljerAppendix 1: All 26 cases with statistics
Appendix 1: All 26 cases with statistics *Cases with significant differences between the two groups. The participants were given 6 treatment options to each case to choose from in the questionnaire: 1)
DetaljerMuskulære reguleringsvansker hos personer med ADHD
Muskulære reguleringsvansker hos personer med ADHD Stray, L. L. (2009). Motor problems in children with ADHD and clinical effects of Methylphenidate as assessed with the MFNU. UiS, Stavanger.! Doktorgradsarbeid
DetaljerAseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl
Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Reasons for revision in knee replacement in Norway 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% pain deep infection loose distal instability
Detaljernvf Nordisk trafikksikkerhetsforum Bergen 16. mai 2013
nvf Nordisk trafikksikkerhetsforum Bergen 16. mai 2013 Dagfinn Moe SINTEF Technology and Society NEURODRIVING NPRA, SINTEF, TraFI and Univ.Turku CCN Teknologi og samfunn 1 SANNHETEN OM ULYKKEN Hva skjedde?
DetaljerKartleggingsskjema / Survey
Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No
DetaljerLogistisk regresjon 2
Logistisk regresjon 2 SPSS Utskrift: Trivariat regresjon a KJONN UTDAAR Constant Variables in the Equation B S.E. Wald df Sig. Exp(B) -,536,3 84,56,000,25,84,08 09,956,000,202 -,469,083 35,7,000,230 a.
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerSubklinisk aktivitet og AD/HD
Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD
Detaljer(see table on right) 1,500,001 to 3,000, ,001pa to 250,000pa
UNDERWRITING LIMITS The following tables show our financial and medical underwriting limits effective from 11 April 2016. FINANCIAL LIMITS Protection Financial evidence requirements Additional financial
DetaljerBPS TESTING REPORT. December, 2009
BPS TESTING REPORT December, 2009 Standardized Testing BPS SAT Reasoning Test SAT Subject Tests Advanced Placement ACT Massachusetts Comprehensive Assessment System (MCAS) MCAS Growth Data 2 SAT Reasoning
DetaljerSVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG
SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG EIT KVALITETSFORBEDRINGS -PROSJEKT MED BRUK AV KRITERIEBASERT KLINISK AUDIT N E V R O KO N G R E S S, 1 1. - 1 2. J U N I 2 0 1 5 Jorun Sivertsen, Master i Kunnskapsbasert
DetaljerSeaWalk No 1 i Skjolden
SeaWalk No 1 i Skjolden August 2011 Luster Kommune Marked I løpet av de neste 10 år er verdens cruisemarked ventet å doble seg. Veksten forventes større i Europa enn i Kariben og USA. Markedet vil lete
DetaljerAccuracy of Alternative Baseline Methods
Accuracy of Alternative Baseline Methods Dr. Steven Braithwait Christensen Associates Energy Consulting IEPEC - Paris June 2010 Outline Demand response & role of baseline loads Measures of baseline performance
DetaljerSAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014
SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez
DetaljerTorunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,
DetaljerHåndholdt ultralyd i medisinsk avdeling
Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Indremedisinsk høstmøte 2012 Ole Christian Mjølstad Overlege Klinikk for hjertemedisin St. Olavs hospital Phd student MI-lab-ISB/NTNU 1 Bør indremedisinere beherske
DetaljerDokumentasjon av litteratursøk
Søk skal dokumenteres på en slik måte at de kan reproduseres nøyaktig slik de ble gjennomført. Dato for søk skal alltid oppgis. oppgis der det er relevant. Trefflister og lenker til treff skal ikke legges
DetaljerEvaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU
Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en
DetaljerAndrew Gendreau, Olga Rosenbaum, Anthony Taylor, Kenneth Wong, Karl Dusen
Andrew Gendreau, Olga Rosenbaum, Anthony Taylor, Kenneth Wong, Karl Dusen The Process Goal Definition Data Collection Data Preprocessing EDA Choice of Variables Choice of Method(s) Performance Evaluation
Detaljer