10 Russland revolusjon og kommunisme

Transkript

1 Russland revolusjon og kommunisme Og skjebnen gjorde alle like utenfor lovens grenser, sønn av en kulakk eller en rød kommandant, sønn av en prest eller en kommissær (..) Her ble alle klasser jevnet ut, alle var brødre, leirkamerater, brennemerket som svikere var alle (..) Alexander Tvardovskij: «Med rett til hukommelse» sitert etter Anne Applebaums bok: Gulag fangeleirene i Sovjetunionen ) Russland og Sovjetunionen. Sovjetunionen ble opprettet i 1922 og formelt avviklet i Russland var i denne perioden den største og viktigste av republikkene i Sovjetunionen. I dag er Russland en av de 15 republikkene som utgjorde Sovjetunionen ved oppløsningen. Sovjet: Russisk for råd av arbeidere Tsar er en russisk betegnelse med samme betydning som keiser, kommer fra det latinske Cæsar. I 1917 skjedde det to revolusjoner i Russland. Den første var spontan. Tsaren ble avsatt, og en midlertidig regjering overtok. Den andre var et planlagt, kommunistisk statskupp under ledelse av Lenin. Hva skjedde? Hva var årsakene? Hvordan påvirket begivenhetene Russland og omverdenen? I dette kapitlet skal vi lære om utviklingen i Russland og Sovjetunionen fram til utbruddet av den andre verdenskrigen i Dette er studiet av at verdens første kommunistiske stat ikke utviklet et klasseløst samfunn i henhold til teoriene til Karl Marx, men et diktatur under ledelse av det kommunistiske partiet. Josef Stalin etterfulgte Lenin som partisjef. I hans tid var Sovjetunionen preget av industrialisering, voldsom maktkonsentrasjon, hensynsløs maktutøvelse og enorm persondyrking. Millioner av mennesker ble sendt i fangeleire, angivelig for å bevare den gode sak, revolusjonen. De fleste bukket under av sult, sykdommer og kulde.

2 Lenin viser vei inn i en ny fremtid. Sovjetisk propagandaplakat. 1905: Revolusjonsforsøk 1917 Mars: Spontan revolusjon, tsaren blir avsatt, en midlertidig regjering tar over November 1917: Kommunistisk kupp under ledelse av Lenin 1918: Fredsavtale med Tyskland : Borgerkrig og intervensjonskrig 1919: Komintern dannes 1921: NEP lanseres : Hungersnød, minst tre millioner dør 1922: Sovjetunionen dannes 1924: Lenin dør. Maktkamp Stalin Trotskij : NEP avvikles, femårsplaner for industrialisering, tvangskollektivisering, utrenskninger. Gulagsystemet utvides : Moskvaprosessene

3 272 Årsaker til revolusjonen Tsar Aleksander 2. Han ble myrdet i 1881 av politiske opprørere. Blant dem var Lenins bror, og han ble dømt til døden for dette. Et tilbakestående Russland Russland skilte seg veldig fra landene i Vest-Europa. Landet hadde vært styrt av en eneveldig tsar siden 1500-tallet. Adelen, byråkratiet og hæren var lojal mot tsardømmet, og klasseforskjellene var enorme. Russland var verken demokratisert, som for eksempel Norge, eller industrialisert, som Sverige til en viss grad var, ved begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig viser Russlands historie at landet hadde en tradisjon for modernisering eller forsøk på modernisering gjennom kvantesprang, gjennom raske omveltninger. Peter den store ( ) flyttet hovedstaden til den nye byen St. Petersburg i 1703 for å komme nærmere Vesten. I hans tid la Russland under seg nye områder, hæren ble styrket og statsforvaltningen endret. Men Krimkrigen ( ) mot Tyrkia, Storbritannia og Frankrike avdekket på ny Russland som et tilbakeliggende land med stort behov for modernisering. Mot slutten av 1800-tallet var det igjen tilløp til raske økonomiske og sosiale reformer. Blant annet ble livegenskapet, en ordning der småbøndene fullstendig ble gjort til godseierens eiendom, avskaffet av tsar Aleksander 2. ( ) i Bøndenes situasjon ble dermed bedre. Samtidig var dette en forutsetning for at bøndene kunne forlate landsbygda og delta i den begynnende industrialiseringen. Jernbaner ble anlagt, og oljeutvinningen ved Det kaspiske hav startet. Dette skjedde mye takket være store lån fra Frankrike. Men etter at Aleksander 2. ble myrdet, stoppet mye av utviklingen opp. Sammenliknet med store vesteuropeiske land var industrialiseringen fram til den første verdenskrigen beskjeden, men den var tilstrekkelig til at det ble skapt en ny samfunnsgruppe, en arbeiderklasse. Selv om arbeiderne var få, var dette en forutsetning både for dannelsen av et sosialistisk parti og for revolusjonen i 1917.

4 Del 3: RUSSLAND REVOLUSJON OG KOMMUNISME - ÅRSAKER TIL REVOLUSJONEN 273 Politisk opposisjon Politiske reformer, for eksempel valg til en representativ forsamling, kom ikke på tale på 1800-tallet. Sensuren ble skjerpet, og undertrykkelsen av nasjonale minoriteter ble forsterket. Eksempler på minoriteter var polakker, baltere, finner og tyrkiske folkeslag. Særlig ble de om lag fem millioner jødene syndebukker og utsatt for voldsomme pogromer. Det som var av politisk opposisjon, måtte i enda større grad enn før arbeide i det skjulte. Alternativet var å flytte partiarbeidet til utlandet. Noen intellektuelle hadde vært i Vest-Europa og blitt kjent med ideologier som liberalisme og sosialisme. Det var i et slikt miljø at det marxistiske partiet utviklet seg. På en kongress i London i 1903 ble partiet splittet i to deler. Mensjevikene, mindretallspartiet, hevdet i tråd med tradisjonell marxistisk tankegang at partiet skulle være et masseparti. Flertallet, bolsjevikene, mente derimot at massene måtte styres av en elite, et parti, som stilte strenge krav til medlemskap. Samtidig skulle partiet være arbeidernes spydspiss og forberede revolusjonen. Vladimir Iljitsj Uljanov ( ), bedre kjent som Lenin, var den ledende blant bolsjevikene. Demokratisk sentralisme var sentralt innenfor marxisme-leninisme. Det gikk ut på at partiets medlemmer valgte en ledelse, mens vedtak som var fattet i sentralledelsen, fikk bindende virkning nedover i partisystemet. Den fanatiske måten dette ble praktisert på i Russland, var en forutsetning for at et lite mindretall kunne overta makten i et land nesten uten arbeiderklasse. Revolusjonsforsøket i 1905 Gjennom tapet i krigen mot Japan i viste tsarregimet enda en gang sin mangel på kompetanse. I kjølvannet av krigstapet, i januar 1905, ble en fredelig Pogrom: Russisk ord for ødeleggelse, herjing. Begrepet blir brukt om blodige jødeforfølgelser i Russland og andre øststater på 1800-tallet og fram til 1920-årene. Bolsjevik: Flertallsmann i partiet. Mensjevik: Mindretallsmann i partiet. Marxisme-leninisme: Lenin baserte seg på ideene til Marx, men Marx ga aldri noen praktiske anvisninger for hvordan revolusjonen skulle gjennomføres. Partitenkningen, elitetenkningen, var Lenins bidrag til videreutviklingen av marxismen. Demonstranter blir skutt av tsarens tropper foran Vinterpalasset i St. Petersburg i 1905.

5 274 Duma: En valgt representativ forsamling. Navnet på Russlands nasjonalforsamling også i dag. demonstrasjon utenfor Vinterpalasset i St. Petersburg møtt av skytende politi. 130 forsvarsløse mennesker ble drept. Denne «blodige søndagen» resulterte i streiker og opprør. Tsaren gikk med på en viss demokratisering. En duma ble opprettet, men den fikk begrenset myndighet. Tsarens kanskje viktigste strategi i kampen mot revolusjonære krefter var oppfordringen til rike bønder om å kjøpe jord for på den måten å skape en klasse av selvstendige storbønder, såkalte kulakker. En slik gruppe ville være en effektiv motvekt mot en revolusjon og sosialistenes ønske om kollektiv, det vil si felles, eiendomsrett. Tsaren gjenvant kontrollen etter 1905, men regimet var likevel svekket. Utløsende årsaker Revolusjonene i 1917 skjedde under krigen. Innebærer dette at Russlands deltakelse i krigen var en nødvendig forutsetning for omveltningene i 1917, eller hadde det blitt en slags revolusjon uansett? På begge disse spørsmålene er det mulig å svare ja. Levekårene under krigen forverret seg dramatisk. Krigføringen var dårlig ledet, og tsar Nikolai 2. ( ) hentet heller ikke støtte der den var å få, for eksempel i dumaen. Streiker og opprør preget hverdagen. Krigen ble finansiert ved at det ble trykt opp flere sedler. Inflasjon ble det uunngåelige resultatet. Bøndene gadd til slutt ikke å levere matvarer når pengene de fikk, ikke hadde noen verdi. Russland var inne i en ond sirkel, og matmangelen gjorde situasjonen vinteren desperat. De fleste historikere vil hevde at tsarens manglende vilje til omstilling og svake ledelse av den russiske krigsdeltakelsen var en utløsende årsak som framskyndet revolusjonen, men at det sannsynligvis ville kommet store innenrikspolitiske endringer i nær ettertid uavhengig av krigen. Repetisjonsspørsmål 1 Forklar forskjellen på Russland og Sovjetunionen. 2 Hva er opprinnelsen til ordet tsar? 3 Hva kjennetegnet det russiske samfunnet på 1800-tallet? 4 Hva skjedde i 1905, og hvilke konsekvenser fikk dette? 5 Hvordan ledet tsar Nikolai 2. Russland under den første verdenskrigen? Fordypning 1 Finn ut mer om Peter den store og Aleksander 2. Hvilke endringer foretok de? Førte endringene til forbedringer for Russland? Hva skjedde etter at disse to døde? 2 «Blodig søndag» blir brukt om flere og ulike begivenheter i historien. Hvilke? Forklar. 3 Drøft i hvilken grad det er fruktbart å bruke begrepene grunnleggende årsaker og utløsende årsaker når du skal forklare bakgrunnen for den russiske revolusjonen.

6 Del 3: RUSSLAND REVOLUSJON OG KOMMUNISME - ÅRSAKER TIL REVOLUSJONEN 275 Kildeoppgave «Men historien lærer ikke historieprofessorene noe. Feilene og lovbruddene i liberalismen er internasjonale. Du gjentar det forfedrene gjorde i samme situasjon for et halvt århundre siden. Du er redd for å bryte med dumaen, fordi for deg ser denne konstitusjonelle luftspeilingen virkelig ut i det som egentlig er en tørr og ufruktbar ørken, og her har russisk liberalisme vadet Du, professor, du vil ikke si dette til folket. Men vi skal. Og hvis du prøver å debattere med oss, ikke på liberale banketter, men foran folkemassene, da skal vi vise deg at vi i vår plumpe, barske, revolusjonære uttrykksform kan være ugjendrivelig overbevisende og veltalende. Revolusjonen har ennå ikke sagt sitt siste ord.» Den revolusjonære Leo Trotskij i et åpent brev til historieprofessor P.N. Miliukov som var leder for Russlands liberalere etter at revolusjonen i 1905 var slått ned. (Sitat fra Isaac Deutscher: The Prophet Armed. Trotskij , Oxford University Press, 1954) Trotskij hadde de samme holdningene til liberalismen som bolsjevikenes leder, Lenin. Men mens Lenin var lite interessert i å diskutere ideologi direkte med liberalistene, hadde Trotskij en trang til konstante direkte konfrontasjoner mellom revolusjonær sosialisme og liberalisme. Han fortsatte med det i hele sitt liv, ikke minst fordi han var meget bevisst at liberalismen var en svært tiltrekkende ideologi. Åpne brev var en uttrykksform han foretrakk, og han henvendte seg både til intelligentsiaen, opplyste arbeidere og fattige landarbeidere. Det åpne brevet til Miliukov, som det er sitert fra ovenfor, rettet seg mot et akademisk publikum. a Hva slags kilde er dette? b Hva vil du si om tonen i kilden? c Hvilken læremester tror du Trotskij støttet seg til da han hevdet at historieprofessorene ikke lærte noe av historien? d Hvilke hendelser siktet Trotskij til når han refererte til feil som liberalister i Europa hadde begått et halvt århundre tidligere? e Sett deg inn i hvilke endringer nedslåingen av revolusjonsforsøket i 1905 førte til i det russiske demokratiet (dumaens rolle, stemmerettsregler), og ta nærmere rede på hvordan hendelsene i 1905 forandret tsarens stilling i det russiske folket.

7 276 Året 1917 Revolusjonære soldater skyter på enheter fra politiet i Petrograd i begynnelsen av marsrevolusjonen Anarki: Av gresk: uten overhode. Mangel på styre. Ofte brukt om lovløse tilstander. St. Petersburg het Petrograd etter Fra 1924 Leningrad, og siden 1991 igjen St. Petersburg. Om kalendere: Årsaken til at begrepene februarrevolusjonen og marsrevolusjonen, likeså oktober- og novemberrevolusjonen, brukes om hverandre, er at Russland brukte den julianske kalenderen fram til januar Da gikk landet over til å bruke den gregorianske kalenderen, den som var i bruk i Vest-Europa. Den julianske kalenderen ligger 14 dager etter den gregorianske. Marsrevolusjonen Presidenten i dumaen skrev i et telegram til tsaren 11. mars: «Transport- og drivstoffsituasjonen håpløs. Anarki i hovedstaden. Regjeringen lammet. Den allmenne misnøyen stiger. Oppløp og skuddløsning i gatene.» Noen få dager senere abdiserte tsar Nikolai 2. Tsaren og hans familie ble først holdt i forvaring på ulike steder. Året etter ble de drept av bolsjevikene i byen Jekaterinburg. Ikke-historiske myter om at tsarens yngste datter, Anastasia, skulle ha overlevd, har vært et godt spekulasjonsobjekt. Den svake russiske innsatsen under den første verdenskrigen utløste marsrevolusjonen og tsarens avgang. Tidlig i året 1917 ble to viktige organer dannet. Det ene var «dumaens permanente utvalg», som etter tsarens avgang opererte under navnet «den provisoriske regjeringen». Det andre var Petrograds sovjet, et råd av arbeidere. Disse to organene ble de nye maktsentrene. Sovjetet så på seg selv i første omgang som et overvåkingsorgan overfor den nye regjeringen. Lederne i sovjetet var ofte sosialister som var glad for tsarregimets avgang, men de ønsket likevel ikke å bidra i en regjering. Å ta på seg ansvar på dette tidspunktet kunne gjøre lederne upopulære og kanskje ødelegge for den sosialistiske revolusjonen. Likevel fikk sovjetet makt. Et maktvakuum oppsto etter at den provisoriske regjeringen avskaffet tsarregimets politi og sikkerhetstjeneste. Da mistet regjeringen effektive maktmidler. Sovjetet skaffet seg kontroll over kommunikasjoner og troppene i hovedstaden. Tre forhold påvirket nå utviklingen: For det første var det var uro og uklarhet rundt denne «dobbeltmakten». For det andre fortsatte regjeringen krigen med støtte fra alle partier unntatt bolsjevikene. Tanken var at nødvendige endringer, for eksempel en ny grunnlov, fikk vente til etter krigen. Det tredje og kanskje viktigste forholdet var at ledende marxister gjorde seg gjeldende. Noen ble sluppet fri fra fangenskap i Sibir, andre vendte hjem fra utlandet. Blant dem var Lenin, som tyskerne fraktet hjem til Russland. Novemberrevolusjonen 7. november (25.oktober) tok røde gardister under bolsjevikisk ledelse strategiske punkter i hovedstaden. Regjeringen ble avsatt og arrestert. Statsministeren, Aleksander Kerenskij ( ), klarte å flykte og levde resten av livet i Frankrike, Australia og USA. Novemberrevolusjonen blir ofte kalt et statskupp fordi den ikke var et resultat av en bred folkelig bevegelse. Det var en liten krets av innviede menn som støttet av viktige militære enheter sørget for en relativt ublodig maktovertakelse, og ved kontroll av sovjetene i stadig flere byer skaffet bolsjevikene seg makten i hele landet. Hvorfor gikk det så lett?

8 Del 3: RUSSLAND REVOLUSJON OG KOMMUNISME - ÅRET I løpet av året hadde misnøyen med den provisoriske regjeringen økt i takt med krigstrøttheten i befolkningen. Bolsjevikene var de eneste som var konsekvent uforsonlige både til regjeringen og til krigen. Men de hadde også fått friere spillerom, selv om Lenin for en tid måtte flykte til Finland. Medlemsmassen i partiet økte kraftig, samtidig som det fikk kontroll over Petrograd-sovjetet og nyopprettede sovjeter i andre byer. Som leder i Petrograd sto Leo Trotskij ( ) nå fram. Der marsrevolusjonen hadde vært spontan og dermed dårlig organisert, var novemberrevolusjonen planlagt og godt organisert, mye takket være Trotskijs evner som agitator og organisator. Det ble etablert effektive propaganda- og etterretningsapparater for å stoppe motstandere av revolusjonen. Etterretningsapparatet ble kalt Tsjeka, og var forløperen for det mer kjente og beryktede KGB. Lenin oppildner utsendingene til sovjetkongressen under novemberrevolusjonen. Repetisjonsspørsmål 1 Forklar forskjellene på de to revolusjonene i Hva var et sovjet? 3 Hvilke navn har St. Petersburg hatt, og når har byen hatt de ulike navnene? 4 Hvilken holdning hadde kommunistene til den russiske krigføringen? 5 Hvilke metoder brukte kommunistene overfor motstandere av revolusjonen? Fordypning 1 Finn ut mer om opprinnelsen til og bruken av den julianske og den gregorianske kalenderen. 2 Hva var årsaken til at et etterretningsapparat raskt ble etablert? Kildeoppgave «Vi anbefaler alle de politiske beslutningene i Petrograd i Sovjet og erklærer: Tiden for snakk er forbi. Landet er på randen av dommedag. Hæren forlanger fred, bøndene krever jord, arbeiderne krever arbeid og brød. Koalisjonsregjeringen er imot folket, den er et instrument i hendene på folkets fiender. Tiden for snakk er forbi. Den allrussiske sovjetkongressen må gripe makten og sikre fred, jord og brød til folket. Petrogradgarnisonen lover høytidelig å holde alle sine styrker, til siste mann, til disposisjon for den allrussiske kongressen. Stol på oss. Vi er på vår post, vi er klare til å erobre eller dø.» Erklæring fra Petrogradgarnisonen, skrevet av Leo Trotskij under novemberrevolusjonen (Sitat fra Isaac Deutscher: The Prophet Armed. Trotskij , Oxford University Press, 1954) a Hva slags kilde er dette? b Hvem ledet koalisjonsregjeringen? c Hva var den allrussiske sovjetkongressen? d Hvilken rolle spilte Trotskij i hendelsene i 1917? e I motsetning til marsrevolusjonen, da enormt store folkemasser veltet tsarregimet, var det bare en «håndfull» mennesker som direkte deltok i novemberrevolusjonen, neppe flere enn , sa Trotskij, og i hvert fall ikke mer enn , la han til. Oppgave: Finn ut hvordan russere flest stilte seg til bolsjevikene og deres mål. f Bruk andre kilder enn læreboka, og forklar hvorfor novemberrevolusjonen lyktes.

9 278 Umiddelbare konsekvenser Bolsjevikisk kontroll Det nye regimet fikk en vanskelig start. Gjennom sovjetene kontrollerte bolsjevikene byene, men på landsbygda var det annerledes. Bøndene trodde, ikke uten holdepunkter i marxistisk teori, at bolsjevikpartiet var for arbeidere i byene og ikke for dem. Støtten til bolsjevikene var også sterkere i de russiske kjerneområdene enn i de ikke-russiske delene av tsarimperiet der nasjonal løsrivelse var det viktigste. De planlagte valgene på en nasjonalforsamling som skulle utarbeide ny grunnlov, ble avholdt i desember Det sies at dette var det eneste frie valget som ble holdt i Russland noen sinne. Men med bare 25 prosent oppslutning om bolsjevikene var resultatet ikke slik de ønsket det. Røde gardister oppløste nasjonalforsamlingen allerede dagen etter at de kom sammen. Bolsjevikene godtok altså valget, men ikke valgresultatet. Bolsjevikisk politikk skulle nå gjennomføres, men det kunne ikke skje med demokratiske virkemidler. Andre partier ble forbudt. Fra fredsforhandlingene med Tyskland i Brest-Litovsk. Fredsavtale med Tyskland For bolsjevikene var det nå viktig å få en slutt på krigen for å bygge det kommunistiske samfunnet. En våpenhvile og en separat fredsavtale med Tyskland ble inngått i mars 1918 i byen Brest- Litovsk. Frankrike og Storbritannia så på denne avtalen som forræderi i kampen mot Tyskland. Heller ikke for Russland var avtalen god. Landet mistet store landområder. Blant annet oppnådde Finland selvstendighet, og Polen gjenoppsto som en uavhengig stat mellom stormaktene Russland og Tyskland. Russland mistet også taket på de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen, som ble selvstendige stater. Dette gjaldt for en kort periode også Georgia i Kaukasusområdet. Å avstå områder var smertefullt, men helt nødvendig, mente Lenin. Skulle den bolsjevikiske revolusjonen overleve, måtte den først gjennomføres skikkelig i det russiske kjerneområdet. En kunne ikke gape over for mye på en gang. I tråd med ledende tankegang både hos Lenin og Trotskij ville tiden for spredning av revolusjonen uansett snart komme. Borgerkrig og utenlandsk intervensjon Rett etter fredsslutningen brøt det ut borgerkrig mellom «røde», bolsjevikiske styrker og antirevolusjonære, også kalt kontrarevolusjonære, «hvite» styrker. «De

10 Del 3: RUSSLAND REVOLUSJON OG KOMMUNISME - UMIDDELBARE KONSEKVENSER 279 hvite» fikk støtte fra Frankrike, Storbritannia, USA og Japan. Denne utenlandske intervensjonen var i stor grad motivert ut fra ønsket om at Russland skulle fortsette deltakelsen i den første verdenskrigen. «De røde» kjempet altså mot en sammensatt og mektig fiende. Etter to år var «de hvite» og de utenlandske styrkene likevel fordrevet. Årsakene til «de rødes» seier er å finne på mange plan. «De hvite» var splittet både politisk og militært. De måtte føre krigen på mange fronter og representerte ikke noe samlende alternativ. Den utenlandske intervensjonen var heller ikke massiv. Den kan faktisk ha virket mot sin hensikt fordi Lenin da kunne appellere til nasjonale russiske interesser. I mange konflikter gjelder det å få «tvilerne» på sin side. Mange bønder var usikre på hva som ville tjene deres interesser. Bøndene hadde fått jord. Ville «de hvite» ta jorda fra dem og gi den tilbake til godseierne? Frykten for dette førte til at et flertall av bøndene passivt foretrakk «de røde». «De røde» kontrollerte også det russiske kjerneområdet med de store byene. Dette var de mest industrialiserte områdene av landet, og dermed hadde de flest ressurser å spille på. «Den røde armé», ledet av Trotskij, var også vesentlig bedre organisert. Mange eksperter mener i dag at hungersnøden i kjølvannet av borgerkrigen var arrangert av Lenin og bolsjevikene. Minst tre millioner mennesker mistet livet. Bildet er fra Volga-regionen. Lenin ( ) het egentlig Vladimir Iljitsj Uljanov. Lenin kom tidlig med i opposisjonelt arbeid. Før 1917 levde han det meste av sitt voksne liv i utlandet. Han framprovoserte splittelsen i det sosialdemokratiske partiet i London i 1903 og var fra da av lederen for den bolsjevikiske, revolusjonære fløyen. I januar 1917 var Lenin i Sveits. Da stilte han seg tvilende til at hans generasjon ville oppleve noen revolusjon. I april vendte han tilbake til Petrograd. I juli gikk han først i dekning etter et mislykket kuppforsøk. Deretter flyktet han til Finland. I november sto han i bresjen for et statskupp som skulle innlede verdens første kommunistiske revolusjon. Lenins personlige historie og Sovjetunionens historie følger hverandre tett i årene fram til hans død i Vurderingene av Lenin og hans rolle har variert sterkt. Kommunister og andre tilhengere har beundret ham. Han tenkte stort og verdensomspennende. Både personlige og nasjonale hensyn var underordnet saken, revolusjonen. Hans virke fikk utvilsomt verdenshistorisk betydning. Samtidig var han som person fanatisk, hensynsløs og brutal. «Han stilte ikke spørsmål ved det han selv hadde skapt, ettpartistaten basert på én ideologi, terrorveldet, staten som søkte full kontroll over samfunnslivet, økonomien og kulturen,» skriver Robert Service i boka Lenin en biografi. En vanlig oppfatning blant sosialister i Europa har vært at Lenin var bra, Stalin var katastrofen. Hadde Lenin fått leve lenger og tankene hans om likhet for alle mennesker slått rot, hadde landet sluppet Stalin, og Sovjetunionen ville ha utviklet seg annerledes. De som forfekter denne tankegangen, vil hevde at det ikke er teoriene det var noe galt med, men situasjonen og menneskene som satte teoriene ut i livet. En slik tanke kan ha noe for seg. For eksempel ønsker ikke kirken og kristendommen i dag å stå ansvarlig for alt det onde som gjennom historien har skjedd i Guds navn. Et slikt skille mellom Lenin og Stalin er likevel en oppfatning som er i ferd med å svekkes. Nyere historieskrivning om Lenin betoner for eksempel at overvåkingssystemet og fangeleirsystemet ble etablert raskt etter revolusjonen. Lenins teorier danner et naturlig fundament for forbrytelsene i Stalin-tiden, forbrytelser som utvilsomt var av de aller største i det forrige århundret.

11 280 Konfiskering: Inndra til fordel for staten. Kommunisme: Kommune, opprinnelig latin, betyr felles. Ordet kommunisme ble nå tatt mer i bruk av lederne selv, i tråd med Marx ord om kommunisme som en radikal variant av sosialisme. Krigskommunisme og hungersnød Det økonomiske systemet under borgerkrigen blir gjerne kalt krigskommunisme. Dette betydde at bankvesen, store bedrifter og jord ble nasjonalisert. Videre ble handel og industri i privat regi forbudt. Konfiskering, rasjonering og fordeling av nødvendige varer, først og fremst mat, ble innført. Folk sluttet nesten å bruke penger, og økonomien ble en bytteøkonomi. Denne politikken var i tråd med marxistisk tankegang, men ønsket om å gjennomføre den ble forsterket av behovet for å sikre forsyninger til den røde hæren. Det ble også vanskelig å sikre nødvendig varetilførsel til arbeiderbefolkningen i byene. Bøndene ønsket ikke å selge til fastsatte priser, og det fantes heller ikke varer som bøndene kunne bruke penger på. Dette førte til at bøndene bare produserte til seg selv. Matmangel ble dermed konsekvensen. Blant arbeiderne, det sosiale grunnlaget for revolusjonen, var det streiker og opprør. Færre arbeidere ble det også. Noen dro ut på landsbygda, kanskje dit de egentlig kom fra, for å dyrke jord. I 1920 var borgerkrigen vunnet, men de sosiale og økonomiske forholdene var elendige. I 1921 ble landet i tillegg rammet av kraftig tørke som ødela avlingene. Sammen førte dette til en katastrofal hungersnød, særlig sør i landet. Nordmannen Fridtjof Nansen ( ) spilte en viktig rolle i det internasjonale hjelpearbeidet som fulgte, men dette kunne ikke forhindre at minst tre millioner mennesker mistet livet. Men verdensrevolusjonen forsvant Mange kommunistiske ledere hadde den forestillingen at når revolusjonen i Russland var gjennomført, ville verdensrevolusjonen komme nærmest av seg selv. I land som Ungarn, Finland og Tyskland var det revolusjonære opptøyer i årene 1918 og Særlig Tyskland var et land med stor arbeiderbefolkning og dermed et Leo Trotskij ( ). Trotskij, født i Ukraina av jødiske foreldre, sluttet seg i hovedsak til Lenin og standpunktene hans tidlig på 1900-tallet. Etter revolusjonsforsøket i 1905 ble han dømt til forvisning i Sibir, men han klarte å rømme. Før den første verdenskrigen levde han ulike steder i Europa. Trotskij mente at en russisk omveltning ville føre til en revolusjonsbølge i det mer industrialiserte Vesten. Han var teoretisk skolert og en stor taler, og han hadde betydelige organisatoriske evner. Måten han ledet «de røde» på under borgerkrigen, Trotskij, foran med briller, i var en viktig årsak til at revolusjonen overlevde de første kritiske Kristiansand sommeren årene. Fram til Lenins død var han den nest viktigste i kommunistpartiet. Trotskij tapte maktkampen med Stalin etter Lenins død og ble forvist, først til Sibir, senere ut av landet. En kort periode bodde han i Norge, men da han ikke rettet seg etter myndighetenes pålegg om ikke å drive politisk virksomhet, ble han utvist. I 1940 ble han myrdet av Stalins agenter i Mexico. Begrepet «trotskisme» ble, og blir fortsatt, av noen sett på som den rene revolusjonære linjen og ideologisk sett bærer av arven fra Lenin. I sovjetisk språkbruk var det synonymt med landsforræderi.

12 Del 3: RUSSLAND REVOLUSJON OG KOMMUNISME - UMIDDELBARE KONSEKVENSER 281 land der en revolusjon i teorien hadde størst sjanse for å lykkes. Spartakistene, en gruppe revolusjonære som var påvirket av revolusjonen i Russland, brøt med det sosialdemokratiske partiet og sto bak spartakistoppstanden i januar Men i Tyskland, som i alle land, vant de antirevolusjonære fram. Særlig stater som hadde grense mot Russland, fikk antikommunistiske styresett. Repetisjonsspørsmål Spartacus: Leder av slaveopprør i Italia i romertiden. Fikk heltestatus i sosialistiske og kommunistiske kretser på tallet og tidlig på 1900-tallet. 1 Hvorfor var det viktig for Russland å slutte fred med Tyskland? 2 Hvorfor seiret «de røde» i borgerkrigen? 3 Hva var krigskommunisme? 4 Hvorfor ble det hungersnød i begynnelsen av 1920-årene? Fordypning 1 Hva hadde en russisk bonde ved inngangen til borgerkrigen mest å tjene på, støtte «de røde» eller «de hvite»? Forklar dilemmaet. 2 Finn ut mer om Fridtjof Nansen og hjelpearbeidet. I hvilken regi var dette? Hvilke andre nordmenn var med i arbeidet? I hvilken grad lyktes hjelpearbeidet? 3 Velg deg enten Lenin, Trotskij, Stalin eller en av de andre revolusjonære lederne i Sovjet. Lag en presentasjon av vedkommendes liv og virke. Redegjør for hva slags kilder du har brukt, og vurder hvor troverdige kildene er. Velg selv presentasjonsform. Kildeoppgave «For mange bolsjeviker, men ikke for Lenin, som var mer realistisk enn de fleste, var en europeisk revolusjon ikke bare en mulighet, men en forutbestemt nødvendighet. Utnevnelsen av Trotskij til utenriksminister og Trotskijs atferd som utenriksminister understreker dette. Valget av Trotskij, nummer to etter Lenin i prestisje og den mest fargerike personen i den revolusjonære fasen, kunne forklares med at det nye regimet ikke hadde behov for gammeldagse diplomatiske relasjoner, men trengte en effektiv talsmann og propagandist for verdensrevolusjonen. Trotskij selv hadde en overforenklet forståelse av sin nye oppgave: «Jeg tok denne jobben så jeg kunne få bedre tid til partiarbeid. Alt jeg har å gjøre, er å publisere noen hemmelige avtaler. Så skal jeg stenge butikken.» Blant de mindre sofistikerte tilhengerne av bolsjevismen trodde mange at verdensrevolusjonen hadde begynt.... (Sitat fra Adam B. Ulam: Expansion and Coexistence, Soviet Foreign Policy side 54. Ulam var professor i historie ved Harvard University.) a Hva slags kilde er dette? b Hvilket bilde tegnes av Trotskij? c Hva sier kilden om hvordan ledende kommunister tenkte? d Redegjør for hvor troen på en omfattende europeisk revolusjon eller verdensrevolusjon kom fra.

13 282 Langsiktige virkninger Komintern og dannelsen av Sovjetunionen Den nye statens forhold til omverdenen var preget av dobbelthet. På den ene siden ville en ha fred, på den andre siden mente både Lenin og Trotskij at revolusjonen bare kunne overleve hvis den ble eksportert til andre land. Derfor ble Komintern, den tredje sosialistiske internasjonale organisasjonen, stiftet i På tross av de mislykkede revolusjonsforsøkene i enkelte europeiske land, var verdensrevolusjonen fremdeles målet. Moskva var fra 1918 igjen hovedstad. Herfra skulle Komintern samordne politikken til revolusjonære bevegelser. I perioden var også Arbeiderpartiet i Norge medlem i Komintern. Dette viser at appellen som den russiske revolusjonen hadde utenfor landets grenser, særlig i de første årene etter 1917, var betydelig. Sovjetunionen ble opprettet i I teorien var dette en union basert på likhet mellom de deltakende republikkene. På papiret kunne de ikke-russiske områdene Ukraina, Hviterussland, Armenia, Georgia, Aserbajdsjan og republikkene i Sentral- Asia melde seg ut. Men både denne muligheten og graden av selvstyre ble i praksis sterkt innskrenket. Det sørget det kommunistiske partiapparatet for under sin nye generalsekretær, Josef Stalin. Ny økonomisk politikk var krigene over, staten hadde overlevd den første kritiske fasen, men hungersnøden og bøndenes uvilje til å støtte regimet gjorde at spørsmålet om økonomiske reformer kom opp på nytt. En ny økonomisk politikk, NEP, ble derfor innført. Dette var et system med sterkt innslag av markedsøkonomi. Bøndene måtte levere noe av avlingen til staten, men fikk i strid med kommunistisk ideologi selge resten på det åpne markedet. Privat småindustri og håndverk ble igjen tillatt. Internt i partiet var NEP omstridt, men Lenin presiserte at denne politikken var en midlertidig nødløsning. Tanken var å gå ett skritt tilbake for senere å gå to fram. NEP førte til at produksjonen av mat og industrivarer økte kraftig. Samtidig var dette et frieri til bøndene, noe som også gjenspeilte seg i at staten nå ble kalt en arbeider- og bonderepublikk. Maktkamp mellom Stalin og Trotskij Lenins helse var svekket, og etter flere slag døde han i januar Hvem skulle overta? Maktkampen som fulgte mellom Stalin og Trotskij, var både politisk og personlig. Politisk ville Trotskij avvikle NEP og fortsette den rene revolusjonære linjen. Framfor alt ville Trotskij stimulere revolusjonen i andre land. Stalin lanserte i motsetning til dette begrepet «sosialisme i ett land». Sovjetunionen var stort nok til å utvikle sosialismen innenfor landet, mente han. Revolusjonen omkring i verden ville komme når alle arbeidsfolk i industrialiserte land så hvor godt og bra det sovjetiske systemet var. Stalins verdensrevolusjon var med andre ord et noe mer langsiktig prosjekt enn Trotskijs. Stalin manøvrerte smartest, vant maktkampen, og Trotskij ble etter hvert landsforvist.

14 Del 3: RUSSLAND REVOLUSJON OG KOMMUNISME - LANGSIKTIGE VIRKNINGER 283 Stalin ( ) het opprinnelig Iosif Dsjugasjvili, og var født i en småby i Georgia. Som ung studerte han til å bli prest, men etter at han forlot presteseminaret, levde han både av og for politikken. Han fulgte den bolsjevikiske fløyen av det sosialdemokratiske partiet. Den unge Stalin deltok blant annet i plyndring av banker for å skaffe inntekter til partiarbeidet. I 1913 tok han navnet Stalin, som er avledet av det russiske ordet for stål. I de første årene av revolusjonen var Stalin ansvarlig for nasjonalitetsspørsmål. Under Lenins sykdom i 1922 ble han utnevnt til ny generalsekretær i partiet. Fra da av gjorde han denne stillingen viktigere, og han utmanøvrerte sin farligste rival, Trotskij. Lenin hadde i sitt politiske testamente, som ble holdt hemmelig inntil 1956, advart mot å gi Stalin makt. Han var blant annet for grov og uberegnelig, mente Lenin. Men Stalin økte bare sin makt gjennom 1920-årene, og i 1930-årene lå all makt hos ham og noen få lojale støttespillere. Stalin var mistenksom, og redselen han hadde for indre fiender, ga de mest absurde og umenneskelige utslag. Han var en mester i å sette personer og nasjoner opp mot hverandre. Vurderingene av Stalin som politisk leder har blant ikke-sosialister vært negative. På sosialistisk side var holdningene lenge mer splittet. Noen så ham som en naturlig videreutvikler og iverksetter av tankene til Marx og Lenin. Begrepet stalinisme kjennetegnes ved gjennomført maktkonsentrasjon og hensynsløs maktutøvelse og persondyrkelse. Likevel hevdet noen Lenin og Stalin (til høyre). at uttrykket «Man kan ikke lage omelett uten å knuse egg» kunne brukes til hans forsvar. Stalins terror er godt dokumentert, og i dag er det svært få, også i Russland, som kaller seg stalinister. Nyere forskning vektlegger Stalin som «den røde tsar». Tsarbegrepet brukt om Stalin viser at den russiske revolusjonen i et historisk perspektiv også innebar stor grad av kontinuitet med fortiden. Revolusjon ovenfra I andre halvdel av 1920-årene ble NEP avviklet. Stikkord for den økonomiske utviklingen videre er planøkonomi og femårsplaner med satsing på tungindustri og tvangskollektivisering i landbruket. Planøkonomi er et økonomisk system der staten eier, driver og kontrollerer produksjonsmidlene. Styrt ovenfra skulle landet industrialiseres, og det på rekordtid. Uten mer utviklet industri kunne Sovjetunionen bli knust i en ny konflikt, mente Stalin. Femårsplaner med satsing på tungindustri ble satt i verk med voldsom kraft på bekostning av produksjon av matvarer og andre forbruksvarer. Den lave prioriteten som ble gitt det å skaffe befolkningen forbruksvarer, var noe som varte ved så lenge Sovjetunionens eksisterte. Varetilbudet var ikke styrt av etterspørsel, men dirigert ovenfra. De urealistisk høye målene i femårsplanene ble aldri nådd, men veksten var likevel betydelig. Ser vi kun på resultatet, var ikke denne politikken helt mislykket.

15 284 Kommunistiske propagandister snakker med ukrainske småbønder i 1929 om fordelene ved kollektivbruk. Men prisen var skyhøye menneskelige omkostninger. Mange døde i arbeidsulykker. Tvangsarbeid ble innført. Fagforeningene ble underlagt partiets kontroll, og det marxistiske prinsippet om likelønn ble forlatt. Ingeniører, fagarbeidere og partimedlemmer fikk høyere lønn. Tvangskollektiviseringen av landbruket viser også at revolusjonen skjedde ovenfra. I 1928 var 97,3 prosent av dyrket jord i privat eierskap. Dette var ikke holdbart i en kommunistisk stat. Bøndene skulle nå slå seg sammen og dyrke jorda i fellesskap, i kollektiv. I prinsippet skulle dette skje frivillig. Da dette viste seg å gå altfor sakte, kom tvangskollektiviseringen. Men Stalins tvangskollektivisering var først og fremst praktisk motivert. Ved å utsulte landsbygda ødela han samtidig mulighetene for folkelig motstand mot regimet. Eventuell avkastning fra landbruket tilfalt ikke bøndene, men kunne selges på verdensmarkedet. Myndighetene satte i gang massiv terror mot bondebefolkningen. Mange bønder svarte med å brenne dyr og avlinger i protest. Bare i perioden ble et sted mellom en og fem millioner mennesker drept eller deportert som ledd i kollektiviseringen. Stalin innrømmet selv overfor Winston Churchill ( ), den konservative britiske politikeren, at ti millioner mennesker var «berørt» i en smertefull, men nødvendig omlegging. Under en ny tørkeperiode i 1932 døde ytterligere om lag fem millioner i enda en hungersnød. I andre halvdel av 1930-årene var kollektiviseringen fullført.

16 Del 3: RUSSLAND REVOLUSJON OG KOMMUNISME - LANGSIKTIGE VIRKNINGER 285 Fiender av folket Religion var ifølge Marx «opium for folket». På et tidlig stadium i revolusjonen ble derfor prester og munker forfulgt og drept, kirkens eiendommer beslaglagt, gudstjenester forbudt og religionsundervisningen fjernet. Et likestillingsarbeid ble satt i gang. Dette førte til store konflikter, særlig med de muslimske delene av landet. Mange kommunister var i utgangspunktet for fri sex, men dette ble senere moderert. En kunne inngå ekteskap, men det skulle ikke være noen stor seremoni, bare en bekreftelse av noe som allerede eksisterte. Allerede fra statens første dager ble fiender av staten, dette gjaldt særlig «de eiendomsbesittende klassene», deportert til tvangsarbeid under umenneskelige forhold. En sonet altså en straff ikke bare for det en g jorde, men for det en var. Etter hvert som Stalin sikret seg kontroll over maktapparatet, økte forfølgelsen av regimemotstandere, enten disse var innbilte eller ekte. Dette er kjent som de store utrenskningene i 1930-årene. Også nyere forskning har problemer med å tallfeste hvor mange mennesker som ble myrdet, forsvant eller ble sendt til en fangeleir, men et sted mellom 12 og 20 millioner er ikke usannsynlig. Tallene gjelder hele perioden Fangeleirsystemet er kjent under begrepet GULAG, som er forbokstavene i det russiske navnet for den sentrale ledelsen av leirene. I Stalin-tiden var rundt 500 leirkomplekser i drift i alle Sovjetunionens tolv tidssoner. Men GULAG var ikke bare et undertrykkelsessystem. Leirene spilte også en viktig rolle i statens økonomi fordi internerte fanger som levde under svært dårlige forhold, representerte billig arbeidskraft. Byggingen av kanalen mellom Kvitsjøen og Østersjøen er et eksempel på dette. Moskvaprosessene Toppen av isfjellet i de store utrenskningene var Moskvaprosessene. Dette var rettssaker i årene mot ledende kommunister. Tidligere medarbeidere av Stalin ble anklaget for landsforræderi. Et eksempel på landsforræderi kunne være samarbeid med Trotskij eller med utenlandske stater. Nesten alle erkjente seg skyldig, uten å blunke, i handlinger de umulig kunne ha begått. Hvorfor tilsto de? Var det et resultat av tortur, isolasjon og utmattelse? Eller tenkte de at resultatet var gitt, og at de like godt kunne tilstå med en gang? En forklaring er at de tenkte at familien ville unngjelde hvis de ikke tilsto. Mange tok nok regimelojaliteten med seg i graven ut fra tanken om at statens framtid var Fra byggingen av kanalen Kvitsjøen-Østersjøen. Kanalen ble et symbol på Stalin-tiden.

17 286 viktigere enn deres eget behov for å overleve. Flesteparten av de tiltalte og alle Lenins gamle medarbeidere fikk dødsstraff. Også hæren ble hardt rammet da majoriteten av ledende offiserer forsvant. Dermed var all intern motstand i partiapparatet og hær umuliggjort. Repetisjonsspørsmål 1 Hva var NEP, og hvorfor kom denne politikken? 2 Hvorfor satte Stalin i verk femårsplanene? 3 Hvorfor gjennomførte Stalin tvangskollektiviseringen? 4 Hvilke to funksjoner hadde GULAG-systemet? 5 Hva var Moskvaprosessene? Hvorfor tilsto alle? 6 Hva skjedde med Trotskij? Fordypning 1 Kommunismen, i likhet med nazismen, sto for en ganske ensidig konsekvensetikk. En handling er god hvis konsekvensen er god. Fører handlingen til proletariatets diktatur, er det en god handling. Drøft fordeler og ulemper ved ensidig konsekvensetikk. 2 Hvorfor hadde den russiske revolusjonen stor appell utenfor landets grenser? 3 Hva i Sovjetunionens historie fram til den andre verdenskrigen mener du er i samsvar med kommunistisk ideologi? Hva mener du er i konflikt med ideologien? Kildeoppgaver 1 Utdrag fra avslutningskapitlet av boka Gulag fangeleirene i Sovjetunionen av Anne Applebaum: «For hvis vi fortsetter å glemme halve Europas historie, vil noe av det vi vet om selve menneskeheten, bli forvrengt. Hver eneste av det 20. århundres massetragedier var unik: Gulag, holocaust, massakren på armenerne, Nanking-massakren, kulturrevolusjonen, revolusjonen i Kambodsja, krigene i Bosnia og mange andre tragedier. Hver eneste av disse hendelsene hadde sin egen historiske, filosofiske og kulturelle opprinnelse, og hver av dem oppsto under spesielle, lokale omstendigheter som aldri kommer til å gjenta seg. Det er bare vår evne til å fornedre, tilintetgjøre og umenneskeliggjøre våre medmennesker som har vært og vil bli gjentatt om og om igjen. Denne boken er ikke skrevet «for at det ikke skal skje igjen», for å bruke en klisjé. Denne boken er skrevet fordi det nesten helt sikkert kommer til å skje igjen. Totalitære filosofier har hatt, og kommer fortsatt til å ha, dyptgripende appell for mange millioner mennesker. Tilintetgjørelsen av den «objektive fienden» som Hannah Arendt kalte det en gang, er og blir et grunnleggende mål for mange diktaturer.» a Forklar med dine egne ord hva forfatteren mener. b Hvor stiller forfatteren seg i forhold til det hun beskriver? c Finn ut mer om de andre tragediene hun konkret nevner. d Hvem var «fienden» i Sovjet-tiden?

18 00 Revolusjonsforsøk Del 3: RUSSLAND REVOLUSJON OG KOMMUNISME - LANGSIKTIGE VIRKNINGER 287 Revolusjonsforsøk i vest Spredte kommunistiske opprør eller revolusjonsforsøk (tidspunkt i parentes) Mer omfattende revolusjoner Den røde armés angrep på Polen etter den polske invasjonen i Ukraina. Russerne ble slått ved Warszawa i august 1920 Stockholm FINLAND Borgerkrig jan. mai 1918 De røde taper Helsinki Tallinn ESTLAND Bremen (jan. 1919) København Hamburg (des. 1923) TYSKLAND Berlin Leipzig (mars 1921) Tysk revolusjon styrter keiseren i nov Sosialistene til makten. Spartakistopprøret slått ned i jan Kommunistene kontrollerer Riga jan. mai 1918 Warszawa LITAUEN Kaunas POLEN Riga LATVIA (Bayerske Sov. rep. april 1919) München ITALIA Roma TSJEKKOSLOVAKIA Wien ØSTERRIKE Slovakiske Sovjetrep. juli 1919 Budapest UNGARN Sovjetrep. under Bela Kun mars aug Beograd JUGOSLAVIA ROMANIA Bucuresti Kommunistisk opprør knust i sept Sofia BULGARIA