Flora kommune ÅRSRAPPORT 2015

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flora kommune ÅRSRAPPORT 2015"

Transkript

1 Flora kommune ÅRSRAPPORT 2015 Florø

2 FORORD På side 90 i denne årsrapporten kan du sjå kulturtenesta meir eller mindre stå på hovudet. Eg meiner det er ein god illustrasjon og metafor på ein organisasjon som gjer det som er naudsynt for å nå målsettingane. Økonomiske mål så vel som andre. Eg opplever ein organisasjon som lojalt følgjer vedtaka og retningane bystyret gjev. Kommunen er ein kompleks organisasjon. I si breidde har den sektorar og avdelingar som speglar mange fag og profesjonar. Årsrapporten er eit dokument som viser det på ein god måte. Tidleg innsats er noko Flora kommune ønskjer å fokusere på. Vi har nytta dette omgrepet mykje i planlegginga vår. Ein ting er plan, noko anna er kva vi faktisk gjer. Difor skal de legge merke til alt det gode arbeidet som skjer i kommunen. Sjå barnhagane sine rapportar. Prosjektet Fleirfagleg blikk starta opp i fjor med Furuhaugane, Nepjarhaugen, og Nyheimvegen barnehagar som pilotar. Her samarbeidar tenestene Barn og unge, Helse (fysioergoterapiavdelinga og tiltakstenesta) og barnehagesektoren, med utgangspunkt i ein spesiell modell for observasjon og tilbakemelding. Samtidig er det viktig at vi følgjer opp Plan for språkarbeid i Florabarnehagen. Kvifor? Jau, fordi vi i barnehagane våre i dag blant anna har 21 ulike språkgrupper i tillegg til norsk. Då blir tidleg innsats viktig. Tidleg innsats er ikkje berre knytt til den tidlegaste fasen i livet, men å vere tidleg ute i alle livet sine fasar. Difor er omsorgstenesta sitt arbeid avgjerande for både livskvaliteten til dei eldre og den samla ressursbruken i sektoren. Omsorgstenestene sine førebyggande heimebesøk fortel oss om korleis vi saman kan legge til rette for at alle kan bu heime lengst mogeleg. Det er ein vinn- vinn-vinn situasjon. For ho, pårørande og kommunen. Uavhengig av kvar den enkelte skal gå i barnehage, skule, arbeide eller bu vil det alltid vere behov for planar som legg til rette for dei ulike funksjonane i heile kommunen. Alle av kommunen sine plan og tekniske tenester leverer ein årsrapport som syner at kommunen er godt skodd for å kunne velje dei løysingane som er naudsynte. Rådmannen opplever at alle sektorar driv godt. I fjor fekk vi likevel rapportar som peika på to spesielle tilhøve. Bu og miljø og samlokalisering av dei administrative tenestene. Å finne dei gode løysingane innanfor desse områda samstundes som vi peikar ut framtidas eldreomsorg blir avgjerande for om vi lukkast eller ikkje. Økonomien er ei utfordring. Vi har pålagt tenestene betydelege kutt. Dei leverer. Vi følgde budsjettet og fekk sette av midlar til framtidige utfordringar. For dei folkevalde var det ein viktig del av fjoråret sitt budsjettvedtak. For alle dei tilsette; ei stor utfordring. Vi klarte det saman. Florø Terje Heggheim, rådmann 2

3 INNHALD FORORD 2 INNHALD KOMMUNEPLANEN SIN SAMFUNNSDEL 5 OVERORDNA VISJON OG MÅL OPPVEKST Framtidsbilde Vegval Handlingsprogram BUSTADER Framtidsbilde Vegval Kjenneteikn Handlingsprogram NÆRINGSUTVIKLING, VERDISKAPING OG KOMPETANSE Framtidsbilde Vegval Handlingsprogram SAMFERDSLE OG INFRASTRUKTUR Framtidsbilde Vegval Handlingsprogram KULTUR OG IDRETT Framtidsbilde Vegval Handlingsprogram HELSE OG OMSORG Framtidsbilde Vegval Handlingsprogram SOSIAL ULIKSKAP Framtidsbilde Vegval Handlingsprogram KOMMUNEN SOM ORGANISASJON 41 3

4 1.8.1 Framtidsbilde Vegval Handlingsprogram SAMARBEID UTANFOR KOMMUNEN Framtidsbilde Vegval Handlingsprogram ØKONOMISKE NØKKELTAL Utvikling i inntekter og dekningsgrader Utvikling i resultat Finanskostnader og resultatgrad Lånegjeld Fond Samansetting av inntekter og utgifter Økonomitabellane Avvik sektorrammer TENESTENE SINE ÅRSRAPPORTAR 66 Barn og unge 66 Brandsøy skule og barnehage 68 Brann og beredskap 70 Dalvegen barnehage 71 Eikefjord barne- og ungdomsskule 73 Eikefjord barnehage 75 Flora bygg og eigedom 76 Flora ungdomsskule 78 Florø barneskole 81 Havrenes barnehage 82 Helse 83 Krokane barnehage 86 Krokane skule 87 Kultur og fritid 90 Kulturskulen 92 Nepjarhaugen barnehage 93 Nyheimvegen barnehage 95 Omsorgstenesta 97 Plan og samfunn 99 Solheim skule 101 Stavang skule 102 Steinhovden skule og barnehage 104 Storevatn barnehage 106 Teknisk drift og prosjekt. 107 Tiltakstenesta 111 Torvmyrane skule 114 ÅRSREKNESKAP

5 1.0 KOMMUNEPLANEN SIN SAMFUNNSDEL OVERORDNA VISJON OG MÅL Flora bystyre vil arbeide for at: Flora kommune skal vere ein kommune der menneska trivast. Flora skal vere ein trygg kommune å bu i for alle, og ha hovudfokus på den enkelte sine behov og ønskje. Flora skal vere ein stad der barna lærer og utviklar seg, ein kommune der det er godt å bli gammal. Flora kommune har ambisjonar for Florasamfunnet og Sunnfjordregionen, og vil legge aktivt til rette for eit mangfaldig, innovativt og kompetent næringsliv som står godt rusta til å møte morgondagen sine utfordringar og moglegheiter. Gjennom å utvikle ein felles bu- og arbeidsmarknad saman med våre nabokommunar, skal Flora kommune vekse inn i framtida. Florø skal vere ein moderne og framtidsretta by, og i samarbeid med våre naboar vere det kraftsenteret Sogn og Fjordane og kysten treng. Visjonen skal vere retningsgjevande for alt planarbeid og aktivitetar i Flora kommune innanfor dei rammeføresetnader som gjeld for kommunen. Fokusområde Rasjonell og effektiv forvaltning bruk av moderne teknologi for å betre kvalitet både med omsyn til styring og i høve innhaldet i tenestetilboda. Berekraftig utvikling både klima og energiøkonomisering, og måten vi møter desse utfordringane på, er viktig for utviklinga. Samfunnsutvikling korleis vi nyttar ressursane for å få til eit breitt tenestetilbod, integrering og internasjonalisering som potensiale for næringsutvikling og rekruttering. Senterutvikling utvikling av kommunen som attraktiv bustadkommune som grunnlag for vidareutvikling og etablering av arbeidsplassar, tenestekvalitet og servicefunksjonar. 1.1 OPPVEKST Framtidsbilde Vi oppmuntrar born og unge til sjølvrespekt og respekt for andre. Vi gjer det klart for dei at den fellesskapen dei tener på å høyre til også stiller krav tilbake, og løner rikeleg den som bidrar. Vi set pris på gode resultat. Men framfor alt rosar vi heilhjarta innsats, vilje til å forbetre seg gjennom nye utfordringar, og styrke til å tole skuffelsar og tilbakeslag. Vi lar 5

6 barn og unge oppdage at å vere open og nysgjerrig er dei viktigaste vilkåra for å utvikle kritisk tenking og sjølvinnsikt. All kunnskap startar her. Vi skaper læringssituasjonar som gir born og unge lyst til å strekkje seg etter nye mål. Vi oppdagar tidleg dei som av ulike grunnar fell utanfor. Vi viser at dei kan stole på oss ved å gje dei den støtta dei treng inntil dei kan stå på eigne bein Vegval 1. Tenesteeininga: Personalet byggjer vidare på dei prosessane vi har skaffa oss kunnskap og erfaring frå gjennom CDE-læretida på 3 år, og vi er like grundige og disiplinerte i utviklingsarbeidet framover. Vi utviklar felles læringskultur gjennom det daglege arbeidet. Vi formar særpreg og karakter, og brukar det som utgangspunkt når vi gjennomfører læreplanar, lov og forskrift. 2. Opplæringssektoren: Vi styrkjer leiarfellesskapen gjennom nettverksarbeid i skule og barnehage. Vi let felles utviklingsprosessar bli kjernen i dette arbeidet, og tonar ned vane- og profesjonsskapte skilnader mellom barnehage og skule. Vi opptrer samla utover. Vi fortaper oss ikkje i eigne problemstillingar utan vidare relevans. Kvalitet og utvikling har kapasitet til å følgje opp sektoren. 3. Tverrfagleg: Vi lagar eit enkelt og vedvarande system for jamleg, løysingsorientert samhandling mellom barnehage, skule, Barn og unge og KF Innvandrarsenteret. 4. Den kommunale organisasjonen: Tema frå oppvekstplanen blir handsama på kvart KUOP-møte. Det er læringsøkter i bystyret. Dei kommunale foreldreutvala er inviterte til alle KUOP-møte, nettverksmøte. Samarbeidsutval og foreldreråda sine arbeidsutval er aktive. Det er laga kvalitetssystem som er kjent for alle aktørar. Opplæringssektor og skulepolitikarar har årlege dialogmøte. 6

7 5. Dei folkevalde: Bystyret i Flora er ein aktiv og synleg skuleeigar. Med ei gjensidig forståing om kva som ligg i skuleeigarrolla kan politikarane vitalisere dette gjennom auka kunnskapsgrunnlag og innsikt i kvalitetssikring. 6. Jamlege drøftingsmøte med dei tillitsvalde i arbeidstakarorganisasjonane sikrar medråderett etter avtaleverket. Arbeidsmiljø for barn og tilsette blir kartlagt gjennom årlege brukarundersøkingar som Elevundersøkinga og Sentio si arbeidsmiljøundersøking. Undersøkingane er tema for elevråd, skulemiljøutval, personalmøte og FAU. 7. Flora kommune utarbeider årlege tilstandsrapportar i tråd med Kunnskapsdepartementet sine føresetnader. Desse skal vere eit verkty for å sikre fokus på kvalitet i skulen, samt styrke Flora bystyre sitt engasjement omkring kvalitet og resultat. 8. Det skal utarbeidast ein bruksplan for skule- og barnehagebygg. Planen skal ta omsyn til kvaliteten på opplæringstilbodet, utnytting av kapasiteten i bygga, føreseielegheit for elevar og foreldre, nærskuleprinsippet og økonomisk forsvarlegheit Handlingsprogram 2015 For 2015 vil Flora bystyret at følgjande skal gjerast: Kompetente barn og unge: Tidleg innsats vert sikra gjennom å ha samanhengande tiltak frå barnehage og gjennom grunnskuletida. Forpliktande samarbeid og rutinar for tverrfagleg arbeid vert følgt opp gjennom konkrete tiltak: Samtale ved oppstart i barnehage Plan for overgang frå barnehage til skule Plan for overgang frå barnetrinn til ungdomstrinn Plan for overgang ungdomstrinn til vidaregåande opplæring Frå bekymring til handling Ta del i TIBIR-satsinga i Flora kommune (Tidleg innsats for barn i risikosonen) Samarbeidsavtalar med KF Innandrarsenteret Utvikle rutinar for å avdekke problem og sette inn tidleg hjelp. M.a. gjennom at tverrfagleg ressursgruppe observerer ute i barnehagane ein gang i året (Pilotår 2015 jf. Kvello-modellen). Bruke "Plan for språkarbeid i Florabarnehagen" i alle barnehagane i Flora, for å sikre alle barn eit godt språkmiljø. Ta i bruk digitale verkty i det pedagogiske arbeidet. 7

8 Gjennomføre forstudie med mål om å etablere Newton-rom i Flora. Gjere vurdering for læring (VFL) til ein meir integrert del av den daglege undervisninga slik at elevane: Forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Får tilbakemelding som gjeld kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om korleis dei kan forbetre seg. Er involvert i eige læringsarbeid ved melom anna å vurdere eige arbeid og utvikling Resultat Alle barnehagane nyttar "Oppstartssamtale med føresette i Florabarnehagen" når nye barn startar i barnehagen. Plan for overgang frå barnehage til skule vart oppdatert, og fulgt opp av alle barnehagane og skulane, også gjennom det forpliktande samarbeidet "Ta ei potet". Florabarnehagen sin modell for handtering av bekymring for einskildbarn er gjort kjent for alle barnehagane Barn og unge får arbeide meir utforskande i realfaga. Samarbeidsavtalane med KF Innvandrarsenteret vart fulgt opp, og er fornya for Prosjektet "Fleirfagleg blikk" starta opp i 2015, med Furuhaugane barnehage, Nepjarhaugen barnehage og Nyheimvegen barnehage som pilotbarnehagar. Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom tenesta Barn og unge, tenesta Helse (fysio- ergoterapiavdelinga og tiltakstenesta) og barnehagesektoren, med utgangspunkt i Kvello-modellen. Prosjektet vil vare til utgangen av "Plan for språkarbeid i Florabarnehagen" vart fulgt opp i alle barnehagane, gjennom deltaking i nettverk for pedagogiske leiarar og i arbeid gjennomført i den enkelte barnehage. Pedagogane i barnehagane har starta på opplæring i bruk av digitale verkty i det pedagogiske arbeidet. Auka kompetanse i korleis ipad kan nyttast som "læringsbrett" i det pedagogiske arbeidet vert knytt både til realfagsatsinga og arbeidet med språk. 8

9 Skulane har jobba mykje med Vurdering for læring. Skulane melder i sine årsrapportar at god vurderingspraksis er etablert og at dette verkar positivt inn på læringsarbeidet. I Elevundersøkinga svarar svært mange av elevane at dei er nøgde med Vurdering for læring. Kompetente vaksne: Starte arbeidet med "Kompetanseplan for oppvekstsektoren " Følgje opp "Strategi for framtidens barnehage " Følgje opp "Lærarløftet" Kompetanseutviklingstiltak i barnehage skal sjåast i samanheng med "Plan for språkarbeid i Florabarnehagen" Følgje opp arbeidet med kompetanseutvikling gjennom ulike nettverk for pedagogiske leiarar Utvikle god klasseleiing ut frå anerkjende prinsipp og praksis. Delta i den nasjonale satsinga Ungdomstrinn i utvikling. Flora ungdomsskule jobbar spesielt med rekning som grunnleggjande ferdighet i alle fag. Resultat Lovpålagde lokale behov for kompetanseutviklingtiltak og vidareutdanningar vart fulgt opp i 2015, i samsvar med nasjonale strategiar og satsingar på området. Arbeidet med "Kompetanseplan for oppvekstsektoren " vert starta opp våren Kompetanseutviklingstiltak i barnehage vart i 2015 knytt til satsing på språk, realfag og tidleg innsats. Det er oppretta nettverk for pedagogiske leiarar i barnehage med tema realfag i barnehage. Eikefjord barnehage og Storevatn barnehage starta våren 2015 opp vidareutdanning og kompetansetiltak for heile personalet (PUB2 for pedagogane og KOMPASS for assistentane). Studiet er ferdig våren Pedagogiske leiarar har i 2014 og 2015 gjennomført vidareutdanningar i rettleiing, noko som er eit kompetansekrav for å kunne ta imot barnehagelærarstudentar som skal ha praksis. Slik vidareutdanning vil også bli gjenomført i 2016 og Læringsmiljø i barnehagar og skular Vidareføre arbeidet med bruksplan for skule- og barnehagebygg Fullføre utbygging/rehabilitering av Eikefjord barnehage i samsvar med tidlegare vedtak Følgje opp utbygging/rehabilitering av Eikefjord skule i samsvar med tidlegare vedtak. Følgje opp arbeidet med ny barnehage på Knapstadmarka i samsvar med dei vedtaka som vert gjort. Systematiske tiltak i alle barnehagar og skular for å sikre godt læringsmiljø for barn og unge Trivselsleiarar Psykologisk førstehjelp Zippys venner innført for dei lågaste trinna i skulen MOT for alle elevar på ungdomstrinnet Sterk & Klar Vidareføre samarbeidet med ASK-prosjektet om ein time fysisk aktivitet for elevar i barne- og ungdomsskulen (Helse- og omsorgsplanen og Oppvekstplanen) Oppfølging og rullering av "Plan for oppgradering av leikeareal i barnehagar" Resultat Utbygging og rehabilitering av Eikefjord barnehage vert ferdigstilt i mars/april

10 I tillegg til av avklare tomte- og reguleringsutfordringar, er det i 2015 arbeidd med konkurransegrunnlag etter Design and build-prinsipp for ny barnehage på Knapstadmarka. "Psykologisk førstehjelp" er prøvd ut i nokre pilotbarnehagar (Furuhaugane, Nepjarhaugen og Torvmyrane), med svært postivt resultat. Det vert arbeidd vidare med korleis dette kan følgjast opp. "Plan for oppgradering av leikeareal i barnehagar" vert fulgt opp i samsvar med bystyrevedtak i desember 2015, i samarbeid mellom barnehagesektoren og tenesta for bygg og eigedom. Integrering og fleirkulturelt arbeid: Følgje opp og vidareføre avtaler mellom KF Innvandrarsenteret og barnehagane og skulane gjennom å: Uvikle arbeidet med tospråkleg assistent i barnehage og skule Auka bruk av språkpraksisplassar Etablere ein felles pedagogisk plattform; m.a. gjennom å opprette faglege fora for tilsette som arbeider med fleirspråklege barn og elevar i barnehage og skule. Skape forståings-, forventnings- og praksisfellesskap mellom dei tilsette. Bygge kompetanse gjennom samarbeid med Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring. Resultat Barnehagane har følgt opp avtalen med KF Innvandrarsenteret. Ved utgangen av 2015 har vi registrert at 17,5 % av barna i barnehage er minoritetsspråklege. Det er 21 ulike språkgrupper i barnehagane i tillegg til norsk. Så langt det er mogleg har det vore tilsett tospråklege assistentar på barna sitt morsmål. Barnehagane nyttar tolketeneste (HERO) på foreldremøte og foreldresamtalar. Personalet i barnehagane har deltatt på kurs i regi av KF Innvandrarsenteret (landkunne-kurs). Barnehagane har språk- og arbeidspraksisplassar for elevar/arbeidssøkjarar frå KF Innvandrarsenteret og NAV. Flora kommune vart i 2015 plukka ut til å delta i den nasjonale satsinga "Kompetanse for mangfald" i regi av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, saman med Sogndal kommune og Eid kommune. Satsinga handlar om å auke kompetansen til personalet i barnehage og skule for å gje barn med innvandrarbakgrunn eit godt utbyte av opplæringa gjennom heile utdanningsløpet. Dalvegen barnehage, Torvmyrane skule og barnehage, Flora ungdomsskule og Flora vidaregåande skule deltek frå Flora kommune. I 2015 har Krokane barnehage, Florø barneskole og Norsksenteret v/kf Innvandrarsenteret vore FOKUS-tenester knytt til NAFO (Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring). 10

11 Kommunale kulturtilbod for barn og unge: Kulturtilbod for barnehagar vert vidareført i eit samarbeid mellom barnehagane og tenesta kultur og fritid Den kulturelle skulesekken (DKS) vert vidareført Resultat I 2015 har det vore gjennomført kino-framvising og konsertar for barnehagane. (sjekk ut detaljar) Rett til barnehageplass: Resultat Sikre at alle som har rett til barnehageplass får eit barnehagetilbod. Alle barn med rett til barnehageplass har i 2015 fått tildelt barnehageplass. I tillegg er det gjennomført fortløpande inntak i ledige plassar, etter venteliste. Barnetalet i dei minste grendene er lågt. Barnehageavdelingane ved Solheim skule, Steinhovden skule og Stavang skule, har hatt ledig kapasitet. Zippys venner er innført i alle 1. og 2. klassane. Det vil bli vidareført og gjelde for 1.-4.klasse. Det er utarbeidd og teke i bruk felles ordensreglement for alle skulane. Skulane har ein felles mal for handtering av trakassering og mobbing. Det er gjennomført kompetansebygging i forståing av mekanismar og relasjonar i mobbesituasjonar Kvalitetssystem: Ta i bruk nytt administrativt fagsystem for skule- og barnehagesektoren Vidareutvikle kvalitetssystem for grunnskulen ved bruk av felles digitale verktøy Sikre gode prosessar i arbeidet med spesialundervisning. Dette gjeld omfang, organisering og vurdering av tiltak. Barnehagane vil orientere seg om nye kvalitetsverkty etter kvart som desse vert utvikla av utdanningsdirektoratet Resultat "Oppad" er teke i bruk på skule, men fungerer ikkje optimalt. Dette skuldast i hovudsak forsinka utvikling hos leverandøren. Barnehage og SFO vil ikkje komme til før Systema Vokal og PULS er i delvis bruk i skule og barnehage. 11

12 1.2 BUSTADER Framtidsbilde Alle skal bu godt i Flora Mål Bustadtilbodet skal til ei kvar tid dekka alle innbyggarane i Flora sine behov. I dette ligg også ei klar satsing på folkevekst og tilflytting Bakgrunn Flora er ein kommune med mykje industri og privat næringsliv prega av til dels store konjunktursvingingar. Historia viser at Flora har takla endringar på ein god måte. Folketalet har vore stabilt jamt stigande over mange år, men ikkje i så stor grad som veksten i næringslivet skulle tilseie. Situasjonen per 2013 er at presset i bustadmarkanden er relativt sterkt, men dette kan fort endre seg. Flora har gode bustadarealreserver. Utfordringa er å tilpasse seg bustadtrendane og folk sine behov, slik ein til ei kvar tid har attraktive og funksjonelle bustader og bumiljø. Kommunen har dei siste 20 åra valt å la den frie marknaden styre bustadbygginga. Kommunen ønskjer framover i større grad å styrke samarbeidet med private aktørar for å få unge i etableringsfasen og andre økonomisk svake gruppe inn på bustadmarknaden Vegval Flora kommune vil føre følgjande to-delte bustadstrategi dei neste 10 åra: Bustadstrategi for den generelle bustadmarknaden Kommunen skal sørgje for at det til ei kvar tid er gode arealreserver i kommuneplanen til bustadbygging. Ein hovudregel er at mest mogeleg av ny utbygging skal skje i/ved eksisterande busetnad og infrastruktur. Nye buområde skal ha høg grad av attraktivitet. Gjennom utbyggingsavtalar skal kommunen medverke til å halde utbyggingskostnadane av nye bustadfelt på eit forsvarleg nivå. 12

13 Det skal etablerast eit kommersielt kommunalt eigedomsselskap. Det skal bygge seg opp kapitalbase ved hjelp av kommunal eigedom. Selskapet skal medverke til å realisere prosjekt og tiltak som bygger attraktivitet for kommunen, som til dømes attraktive og gode studenthyblar og utleigehyblar, samt bidra i prosjekt som styrkar eit attraktivt og levande sentrum. Bustadstrategi for dei som har vanskar med å etablere seg i bustadmarknaden ("sosial bustadbygging") Flora kommune skal gjennom deltaking i Husbanken sitt "Bustadsosialt velferdsprogram" få til ei betre heilskapleg samordning for å hjelpe dei som av ulike grunnar har vanskeleg for å etablere seg i bustadmarknaden. Før programmet er kome i drift må kommunen utarbeide retningslinjer for bruk av startlån, etableringstilskot og andre finansieringsløysingar, samt utarbeide prioriteringar innanfor rammene til Husbanken. Kommunen skal arbeide for å samlokalisere dei mest ressurskrevande gruppene innan helse og omsorg, for å få til mest mogelege rasjonell drift av hjelpetenester. Det er eit mål å integrere flest mogeleg i den ordinære bustadmarknaden. I alle nye større byggeprosjekt bør kommunen vere inne for å kjøpe ein viss andel leiligheter og/eller tomtar. Det må vere eit mål å kombinere buoppfølging med jobboppfølging/jobbtrening. Ressursar til dette arbeidet må prioriterast og styrkast. Kommunen sin bustadaktivitet skal vere sjølvfinansierande, med husleigenivå som speglar marknadsprisen Kjenneteikn Flora kommune eig totalt 218 bustader. I tillegg har kommunen tildelingsrett på 10 husvære i burettslag og leiger 18 bustader. KF Innvandrarsenteret framleiger om lag 60 husvære. 171 bustader er sjølveigande, 30 er i burettslag og 17 er i sameige. Deler av kommunal bustadmasse er i dag ikkje tilpassa målgruppa. Det er etterslep på realisering av bustadprosjekt, strategisk utvikling og vedlikehald av kommunal bustadmasse. Fragmentert oppgåvedeling vanskeleggjer oversikt og heilskapsvurderingar kring brukarar. Kommunen manglar mellombelse bustader og lågterskel bustadtilbod. Flora kommune står overfor utfordringar innan busetting av: Flyktningar, brukarar med samansette problem og økonomisk vanskelegstilte Eldre i heildøgnsbemanna omsorgsbustad og eldre med behov for tilpassa bustad til ein overkommeleg pris Arbeidsinnvandrarar (korttids) og nytilflytta familiar og/eller einslege som ønskjer å busette seg, 13

14 og som ikkje har midlar til å sjølv kjøpe seg inn på bustadmarknaden Skuleelevar, vidaregåande- og høgskulestudentar Psykisk- og fysisk funksjonshemma, yngre og eldre, der ein har mange og spreidde busetnader Rusmisbrukarar og andre sosialt vanskelegstilte som av ulike årsaker ikkje føl opp forpliktingar som leigetakar, og dermed står i fare for å bli kasta ut av husværet. Kommunen har i dag mange utkastingar frå kommunale husvære. Utkasting og ny mellombels busetting er ei belastning for brukar og ressurskrevjande for kommunen Handlingsprogram 2015 Flora 2015 vi bystyret at følgjande skal gjerast: Vidareføre bustadsosialt velferdsprogram for å målrette og koordinere bustadsosialt utviklingsarbeid på tvers av tenester Resultat Formålet med programsatsinga er å arbeide målretta og systematisk for å oppnå måla; Heilskapleg planlegging og organisering av bustadsosialt arbeidsfelt Optimalisert utnytting av bustader - omdisponert kommunal bustadmasse Redusert tilfang til kommunale bustader via forebygging Auka rullering i kommunale bustader fleire brukarar raskare vidare til eigen bustad Flest mogleg varig busett i eigen bustad i ordinært bustadmarknad Bustadsosialt velferdsprogram pågår i perioden Programmet er i gjennomføringsfasen, med vekt på planlegging, ansvarsfesting og realisering av bustadsosiale tiltak i årlege budsjett- og handlingsprogram. Velferdsprogrammet kan vise til gode resultat på hovedmåla for 2015, som har vore styrking av støttetenester for å mestre butilhøve i eigen bustad: forebygging, auka rullering privat busetting/redusert etterspurnad etter kommunale bustader, og unngått utkasting (mål 3,4 og 5) Kommunen har nådd utviklingsmål i komplekse enkeltsaker, via tett individuelt tilpassa oppfølging i tenestene (NAV, Tiltakstenesta, Omsorg, Informasjon og Service og FBE). Innsatsen kan vere ressurskrevande for ein avgrensa periode, men må målast opp mot ein kostnad på millioner for ein person som vert ståande varig utanfor bustad-/arbeidsliv og i tillegg dei menneskelege kostnadane. Ei utkasting frå bustad koster ca kr og forverrar marginalisering (erfaringstall frå Husbanken). Førebelse prosjektresultat viser at kommunen dekker etterspurnad etter den mest ressurskrevande forebyggande innsatsen med i underkant av éín medarbeider. Dette samsvarer med erfaringsmateriale frå andre kommuner. I 2015 har programhovedaktiviteter på strategisk nivå (administrasjonen)vore; o Forankring/eigarskap til programsatsing arbeidsmetode/programleiars rolle på strategisk nivå o Strukturer og arenaer for tverrfagleg samarbeid på tvers av tenester/nivå Det vert arbeidd vidare med desse punkta også i Program hovedaktiviteter på operativt nivå har vore vedteke handlingsprogram for 2015; 14

15 Lage og starte realisering av ein utviklingsplan for bustadområdet med tiltak for Oppnå at fleire vanskelegstilte får bustadtilbodet dei har trong bygging, samarbeid med private utbyggarar Ekstern foranalyse NIBR-rapport 2013:29; viste at deler av kommunal bustadmasse er ueigna og samsvarer ikkje med brukerbehov. Enkeltbustader er i dårleg forfatning og må skiftast ut. Flora er tilrådd å vurdere omdisponering av den kommunal bustadmasse så den i større grad samsvarar med behov. Kommunen starta i 2015 del 1 av eit bustadplanarbeid, med gjennomgang av bustadmasse innan Bu og miljøtenesta med bemanning, som vert ferdig i 2016 saman med plan for resterande bustadmasse. Basert på gjennomgang av samla bustadmasse er det under utarbeiding ein handlingsplan som dekker strakstiltak, tiltak på kort og lang sikt. Det er i 2015 identifisert behov for strakstiltak på erstatning av heile 22 bueiningar, 18 bueiningar som skal avviklast i 2016/17 (Gaddevåggata) og 4 bueiningar som er kondemnert (Markegata). I tillegg er det behov for omdisponering av enkeltbustader (Skaret). Tenestene NAV, Tiltakstenesta og Omsorg har eit stort behov for meir eigna bustader enn dei disponerer i dag. Også for KF Innvandrersenter er det ynskjeleg å få oppgradert eller byte ut deler av kommunal bustadmasse. Det vil ta tid å etablere ei differensiert kommunal bustadmasse som samsvarer med brukerbehov og utviklingstrekk. På kort sikt kan mål vera å: o frigjere enkeltbustader via omdisponering og oppgradering av eksisterande bustader o framskaffe bustader til prioriterte grupper via sal av ueigna bustader og erstatningskjøp o framskaffe bustader i samarbeid med private utbyggarar o Via langsiktige disponeringsavtale med utbyggarar, kan utbyggarar utløyse Husbanktilskot til bygging/oppgradering av bustader Bustadbygging i regi av kommunen er å sjå som langsiktige investeringstiltak. Kommunen kjøpte 5 bustadar i Desse er disponert av KF Innvandrersenter og NAV. I kommunale arealplanar er det i eit 10-årsperspektiv nok kapasitet både til bustadbygging og offentlege formål, også med tanke på samlokalisering. 15

16 Utvikle opplegg for forebyggande innsats til ungdom og styrke burettleiing i «Ung start i Flora» og «Burettleiing/praktisk bistand» prosjekt i NAV/ velferdsprogrammet Begge prosjekta har nådd hovedmåla for deltakargruppa. Det er etablert gode samarbeidsrelasjoner med deltakarane, også i saker som har vore uløyste over tid. Prosjekta byggjer på «Recovery» tankegangen trua på meistringstrening og mobilisering av eigne ressurser. «Ung start» prosjektet gir tett individuelt tilpassa oppfølging på arenaer der ungdomen er. Begge prosjekta gir oppfølging og bistand ute i eigen bustad til meistring av butilhøvet. I tillegg får deltakarar i prosjekta fellesopplæring i grupper i kursrekka «Din bustad». Prosjekta samkøyrer burettleiing/forebyggande innsats med tjenestetilbod som allereie er etablert i regi av Tiltakstenesta og øvrige aktørar i enkeltsakene. I 2015 har èin bustadlaus fått mellombels bustad, 2 personer har bytta kommunal bustad pga avvikling/kondemnering. 6 deltakarar ynskjer å kjøpe seg eigen bustad, fire av dei bur no i kommunal bustad og to heime. To ungdommer har flytta til privat leigd bustad ila første prosjektår og meistrar butilhøve slik at oppfølging for eine er avslutta. Lage gode oppfølgingsrutiner på tvers av tenester slik at ein unngår at vanskelegstilte vert kasta ut av bustaden sin Tal bustadlause i Flora kommune vart halvert frå 12 til 6 personer i 2014 og vart redusert med ytterlegare 50% til 3 personer i Husleigerestanser er sterkt redusert via frivillige avtaler om husleigetrekk i yting/lønn og bruk av økonomisk vergeordning, initiert av tenestene. Det vart starta arbeid på nye oppfølgingsrutiner i 2015, som vert ferdigstilt i Nye rutiner må tilpassast framtidig organisering på bustadsosialt arbeidsfelt. Ei tverrfagleg Samspel arbeidsgruppe med tenesteleiarar frå Tiltakstenesta, Flora Bygg og Eigedom, NAV og administrasjonen har kartlagt utfordringer og foreslått samarbeidstiltak. Som eit resultat av tiltaka hadde kommunen heller ingen utkastingar frå kommunale husvære i Jobbe for å samle gruppa med psykisk- og fysisk funksjonshemma i tettare og helst felles bustader og bustadsområde. Kommunen starta i 2015 på ein gjennomgang av bustadmasse i Omsorg, innan Bu og miljøtenesta med bemanning, med ekstern bistand frå Agenda Kaupang. Arbeidet vert ferdigstilt i Det er førebels ikkje konkludert om bustadløysingar og tjenestetilbod i prosjektet. 16

17 Kjøpe kommunale omsorgsbustader helst med fleire leiligheiter samla til utleige for eldre med behov for tilpassa bustader Kommunen kjøpte ingen omsorgsbustader til utleige for eldre i Få ei høgre gjennomstrøyming i kommunale bustader for brukarar med psykiske vanskar og bistå fleire ulike brukergrupper i å oppnå overgang frå leigd til eigd bustad I 2015 tildelte KF Innvandrersenter 3 bustader, NAV 12, Omsorg 13, og Tiltakstenesta 4 bustader. Sentrale tiltak for å auke rullering og busette fleire privat, er ambulant buoppfølging og «frå leigd til leigd/eigd» bistand, utprøvd i «Mot ein betre busituasjon» prosjektet i NAV tom Arbeidsmåte vert videreført i ordinær drift i I 2015 vart tilbodet breidda til fleire brukergrupper og styrka via «Burettleiing/Miljøvaktmeister» og «Ung start i Flora» prosjekta i NAV. Satsinga i bustadsosiale prosjekt har auka rullering og redusert etterspurnad etter kommunale bustader; Prosjekt «Mot ein bedre busituasjon» «Burettleiing/ Miljøvaktmester» Ung start i Flora Resultat 2 prosjektdeltakarar har kjøpt eigen bustad. 6 bebuarar har flytta ut av kommunal til privat bustad som dei har skaffa seg sjølv. 10 bustadsøkarar har skaffa seg bustad sjølv og er gått ut av ventelista i deltakarar ynskjer å kjøpe seg eigen bustad, fire av dei bur no i kommunal bustad og to heime. Ein bustadlaus er tildelt mellombels bustad, og ein person har flytta frå mellombels til bustad leigd av KF Innvandrersenteret. Ein person er rebusett i kommunal bustad ifb kondemnering To ungdommer har flytta til privat leigd bustad ila første prosjektår og meistrar butilhøve slik at oppfølging for eine er avslutta. Kommunen har i 2015 gjort slik bruk av Husbankens økonomiske virkemidler; Virkemiddel Husbanken Tal Sum (i tusen kroner) personer Utbetalt startlån Utbetalt etableringstilskot Utbetalt tilskot til tilpassing Lånemottakarar ut av kommunal bustad 4 Refinansiert i eigen bustad 6 Andre vanskelegstilte fullfinansiering 9 Tilsegn lån, klar for utbetaling Tilsegn etableringstilskot Førehandstilsegn lån Førehandstilsegn tilskot Tenestene identifiserer løpande bebuarar som kan vere aktuelle for videresal av bustader/«bu seg inn og overta» strategiar. Èin bebuar fekk tilbodet om å kjøpe kommunal bustad i 2015, men valde anna løysing. 17

18 Gjennomføre sal av lite brukertilpassa brukermasse Kommunen selde ut to kommunale bustadeiningar i Desse var disponert av NAV og KF innvandrersenter. Fire bustadeiningar utgjekk/vart kondemnert ifb byggeprosjekt. Desse var disponert av NAV. Kommunens samla framtidige bustadbehov, samt behov for å skaffe erstatningsbustader evt. som strakstiltak, vert vurdert i Bustadplan prosjektet i Få ei høgre gjennomstrømming i kommunale bustader for brukarar med psykiske vanskar og bistå fleire ulike brukargrupper i å oppnå overgang frå leigd til eigd bustad. Gjennomføre sal av lite brukartilpassa bustadmasse. 1.3 NÆRINGSUTVIKLING, VERDISKAPING OG KOMPETANSE Framtidsbilde Visjon «Vi veks på naturgitte ressursar, legg kulturen i botn for utviklinga og har fokus på å bygge kompetanse» Mål Flora kommune skal fram mot 2030 ha ein vekst i innbyggartalet som er tufta på privat og offentleg sektor. « innbyggarar i Flora innan 2020 og innan 2030» Vegval Satsing er primært retta mot dei marine og maritime næringane som er dei viktigaste ressursbaserte noverande og framtidige næringsaktørar i kommunen. Vidare er underskogen av leverandørar og andre næringar som har ein lokal, regional, nasjonal og internasjonal marknad svært viktige aktørar. Etablering av offentlege arbeidsplassar er ein føresetnad for vidare vekst. Sikre ein dynamisk sentrumsutvikling, - forankra i kystkulturen, som gjer Flora til ein attraktiv stad å bu og drive næring der. I dette ligg og satsing på kulturbaserte næringar. 18

19 Næringsutvikling/verdiskaping Flora skal være ei næringsvennleg kommune som tek vel i mot og sikrar nyskaping og vekst for eksisterande og nye næringsaktørar i kommunen. Marine og Maritime næringar (dette inkluderar olje og gass) skal ha spesiell merksemd. Det skal leggast til rette for framtidige næringsetableringar innan fornybar energi og mineral. Felles utfordringar: Arealplaner og tilrettelagde område på sjø og land. Samferdsleløysingar som skapar større overlappande bu- og arbeidsområde, med spesiell fokus på aksen nord/sør. Tilrettelegging av hamner og innsegling som sikrar marknadstilgang for marine og maritime aktørar. Sikre at Flora lufthamn stettar næringslivet sine framtidige behov. Auka kapasitet for mellombels innkvartering av arbeidskraft. Medlemskap i Vestnorsk Brüsselkontor. Senterutvikling Eit levande og aktivt bysenter som er attraktivt for handel, bustadar og kontor. Tilrettelegging og utvikling av bygdesentra gjennom tilgang på areal i strandsona og etablering av infrastruktur. Tilrettelegging av areal for kapasitetsauke på hotell og konferanse. Planlegging og tilrettelegging av areal til bustader, her under sjølvbyggjarprosjekt. På stadar der det egnar seg bør ein bygge i høgda. Parkering i sentrum. Etablering av kommersiell marina. Gjennom kommuneplanen sin arealdel gje tilgang til areal i strandsona. Strategi for vekst og utvikling av handels - og servicenæringane. Kompetanseutvikling (kunnskap, ferdigheiter og haldning) Kompetanse og rekruttering er ein føresetnad for vekst og utvikling i privat og offentleg sektor. Legge til rette og gjere Flora attraktiv som skulestad. Styrke tilbodet i den vidaregåande skulen. Styrke samarbeid mellom skule og næringsliv. Etablere eit strategisk rekrutteringsforum. Sikre eit varig høgskuletilbod innan subsea. Vidareutvikle høgskule og studietilbod i høve næringslivet sitt behov. Etablere kompetansesenter innan redning, beredskap og oljevern Handlingsprogram 2015 Flora 2015 vi bystyret at følgjande skal gjerast: 19

20 Inkubator (Avdeling 1) Status: Gjennomført = Under arbeid = Ikkje starta Søknadsprosessar Handling 2015 Status Kommentar Innanfor satsinga industriinkubator vil ein i 2015 søke opptak i nytt inkubatorprogram frå Fram Flora har arbeidd med å legge til rette for god inkubasjonsdrift dei siste åra og har innanfor verfts-pakke løyvinga frå 2011 levert gode resultat innanfor rammene og dei måla som ligg for inkubasjon. Fram Flora vil i 2015 arbeide med og legge til rette for å fortsette å vere ein del av SIVA si inkubatorsatsing frå For å sikre tilfangst av gode idear og vekstverksemder ser Fram Flora det som føremålstenleg å samle dei innovative miljøa i regionen rundt satsinga til Fram Flora. For å sikre god drift og god tilfangst vil Fram Flora i 2015 søkje Innovasjon Norge om drift av innovative klynger. Fram Flora leverte søknad til Siva 26. oktober 2016 og mottok svar 17. november, der Fram Flora vart teke opp som inkubator i Siva sitt inkubatorprogram. I 2016 vil Fram Flora i samarbeid med Siva og Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane sjå moglegheita for at Fram Flora skal verte ein regional motor i nyskapingsarbeidet i næringslivet. Fram Flora søkte innovasjon Norge om drift av innovative klynger og har motteke driftsstøtte til dette. Fram Flora drifta i 2015 idèlab og inkubator for nyskaping og idèutvikling. idelab Fram Flora vil fortsette arbeidet med å optimalisere fasane frå ide til kommersialisering. Dette er fasane Fram Flora intern kallar idefangst, preinkubasjon, inkubasjon og postinkubasjon. Ein del av denne optimaliseringa gjer seg utspring i eit nytt samlande konsept som Fram Flora vil lasere våren Dette konseptet vert kalla idelab og vil vere eit samlande begrep for satsinga innan fyrstelineteneste, idefangst, innovative klynger, pre-inkubasjon og utvikling av gründeridear og vekststrategiar for eksisterande næringsliv. Dette konseptet vil verte samlande for det innovative miljøet i regionen og bidra til realisering av fleire idear. Fram Flora opna i mai-2015 sine nye lokaler og lanserte då idèlab! Sidan då har idèlab en hatt stor suksess. Gjennom 2015 var der 15 aktive idèlab-avtaler der ein gjekk vidare til inkubatoren. Ein ser at idèlab en hjå Fram Flora skapar eit attraktivt miljø og bidreg til å sikre idèutviklinga i førstefase. 20

21 Kvalitetsystem / Drift Kvalitetssystemet som er utvikla for inkubasjon i Fram Flora skal vidareutviklast for å optimalisere prosessane i inkubatoren. Det vert arbeidd med å etablere ei mentorgruppe som kan nyttast på tvers av idelab og inkubatoren. Parallelt vert det jobba med å etablere nye og revidere eksisterande leverandørar for ekstern rådgjeving som kompletterer kompetansen internt i Fram Flora. Inkubatoren skal til ei kvar tid kjenne til og ha god kunnskap om verkemiddelapparatet og kva moglegheiter som ligg der for støtteordningar for inkubatorverksemdene og prosjekt. Det skal arbeidast kontinuerleg med å auke ekstern kjennskap til industriinkubatoren. Inkubatoren utarbeidar og implementerer kommunikasjonsstrategi for dette arbeidet. Eventplan 2015 Fram Flora har eigen «Event-plan» for 2015 der alle aktivitetar retta mot eksterne aktørarer sett for heile året. Fram Flora arrangerte i 2015 ei samling for alle potensielle samarbeidspartar, mentorar og forretningsutviklerar. Her fekk ein presentert behova til ei større gruppe potensielle samarbeidsavtalar. Ein har i løpet av 2015 inngått fleire rammeavtalar og gode samarbeid med potensielle kompetansepersonar for idèlab- og inkubatordeltakarane. Eventplan for 2015 vart gjennomført i høve planen Næringsutvikling (Avdeling 2) Søknadsprosess Samstundes som Fram Flora skal vere ein inkubator for knoppskyting og spinn`off frå næringslivet, og gründeridear skal Fram Flora også bistå eksisterande næringsliv i å nå sitt vekstpotensiale. Gjennom SIVA sitt Næringshageprogram ser Fram Flora moglegheita til å nettopp kunne lukkast med auka verdiskaping og fleire arbeidsplassar i Flora og regionen. Fram Flora vil i 2015 søkje om å verte Næringshage gjennom SIVA sitt program. Fram Flora har arbeidd med å sjå korleis eit næringshageprogram kan legge til rette for auka verdiskaping i eksisterande næringsliv. Slik næringshageprogrammet til Siva noe er organisert vil det ikkje ha hensikt i at Fram Flora søkjer om å vere ein programoperatør, men heller bistår næringslivet som har dette behovet inn i det programmet som eksisterar. Næringshageprogrammet er lagt ut til og i sjølve deltakarbedriftene. Drift Fram Flora administrera Flora kommune Fram Flora har administrert det 21

22 sitt kommunale næringsfond. Dette inneber vurderingar, handsaming og forvalting av fondet. Fram Flora har inngått ei avtale med Flora Kommune som beskriv Fram Flora sine forpliktingar og tenester knytt til oppgåva frå Flora Kommune. Fram Flora skal oppretthalde god marknadskommunikasjon og synleggjere moglegheita for entreprenørskap. Fram Flora skal synleggjerast i dei rette fora i tillegg til hyppig bruk av nettløysingar og sosiale mediar. Fram Flora gjennomførte i 2014 ei brukarundersøking for å sette måltal på brukarens oppfatning av tenestene til Fram Flora. Denne brukarundersøkinga vert følgt opp i 2015 for å gje Fram Flora ein milepæl om kvar ein er når det gjeld eige målbilete. kommunale næringsfondet og rapportert i høve retningslinjene. Ein utførte i 2015 ein brukarundersøking og vil ta denne opp att i 2016 for å sikre at Fram Flora utviklar seg og etterkjem behova til deltakarane og samarbeidspartane på best mogleg måte. Samstundes sender Siva ut ei brukarundersøking til alle deltakarar i Siva sitt program der Fram Flora får ei tilbakemelding på deltakarane si opplevde verdi Prosjekt (Avdeling 3) Prosjekt og PetroFlora Utviklingsforum PetroFlora Utviklingsforum avtala vart signert i april 2014, og er eit samarbeid mellom Statoil, Flora Kommune, Maritim Foreining og Fram Flora. Fram Flora satsar på å oppnå stor aktivitet innanfor avtala, og vil arbeide aktivt i 2015 med å sikre godt samarbeid med dei øvre samarbeidspartane, delta i prosessen for å etablere klare og gode målsettingar, rollefordelingar og prosedyrar for arbeidet i PetroFlora. Fram Flora skal i samarbeid med deltakande aktørar profilere og kommuniserer PetroFlora eksternt, både generelt og enkeltprosjekter spesielt. Fram Flora skal oppsøkje næringslivet og vere open for innspel om nye moglege nye prosjekt som ikkje allereie ligg i PetroFlora sin handlingsplan. Fram Flora planlegg og prosjekterar prosjekt for programstyret i PetroFlora. Forarbeidet vert gjort i tatt dialog med utviklingskoordinator og samarbeidspartane i avtala. Fram Flora har arbeidd målretta i samarbeid med dei andre partane i PetroFlora Avtala. Det har vore løfta opp 14 prosjekt til behandling i programstyret så langt i avtala. Ein ser positivt på samarbeidet og ser fram til enda fleire prosjekt gjennomført i samarbeidet i

23 Prosjekt/oppgåver som Fram Flora Avd. 2 er leiar av eller deltakar av i 2015 er: Forprosjekt Industripark, SMB-Utvikling, Internasjonalisering, Sikre Subsea Bachelor kull 3, Seminar for ny teknologi for oppdrett, Taxi-prosjekt, Newton rom / Energi skole, One Stop Shop, Sunnfjordbyen, Næringssamarbeid langs kysten, ONS 2016, Verdens beste sommarjobb 2015, Marknadsføringsprosjekt Flora. Dette i tillegg til andre oppgåver/prosjekt som vert etablert gjennom året som Newton Rom / Energi Skole, Snorre 2040, Styrke helikopterbasen, SGC PeTech, Subsea Testsenter, Redning og Beredskap, Internasjonalisering, Sikre Subsea Bachelor kull 3, Samsegling. Fram Flora gjennomførte i 2015 fleire gode næringsutviklingsprosjekt. Nokre av prosjekta er vidareført til 2016, medan andre er avslutta eller omdisponert. Nokre prosjekt vert ikkje godkjent for vidare arbeid, medan nye kjem til. Dette er ei oppsummering av dei prosjektsatsingane Fram Flora har i SAMFERDSLE OG INFRASTRUKTUR Framtidsbilde Visjon «Flora skal vere eit knutepunkt for transport og kommunikasjon på sjø, land og i lufta». Mål Tilstrekkelig koordinering og nødvendig utvikling av samferdsle samt heildekkande infrastruktur, for Flora kommune og regionen. Der samferdselsmessige spørsmål og tiltak for å knyte saman større bu og arbeidsområde er viktig for den vidare utviklinga i kommunen Vegval Strategi Flora kommune skal legge til rette for utvikling og vekst i kommunikasjon og transportnæringar. Kommunen skal engasjere seg i fylkeskommunale og statlege prosessar som gjeld samferdsle og ta initiativ til, og vere aktiv samarbeidspart for fylkeskommunen, andre kommunar og for næringslivet når det gjeld utvikling av samferdsle og transportnæringar. Kommunen skal være proaktiv i statlege samt regionale plan og tildelingsprosessar. 23

24 Sjøtransport I følgje NTP skal det satsast ytterligare på sjøtransport. Hamnene er knutepunkt mellom sjøvegen og vegnettet på land. Flora skal være knutepunktet i fylket for transport mellom veg til sjø. Mål/ strategi for å nå dette: Flora Hamn skal ha anløp av godsruter i kyst og Nordsjø- fart, der farleiene er tilpassa noverande og framtidige fartøy og regelverk. Florø hamn skal være utskipingshamn for forsyningar og vedlikehald til oljefelt samt knutepunkt for industrirelaterte produkt frå Sogn og Fjordane. Samarbeidet i Alden hamneområde vært nytta til vidareutvikling av Flora hamn som eit administrativt transportknutepunkt, dette gjeld import/ eksporthamn for varer til/ frå heile fylket dvs. container transitthamn. Framleis anløp i Florø for Hurtigruta Bergen Kirkenes. Vegsamband Det er naudsynt for vidare vekst og utvikling av større nærings- og buareal at vegsamband er i tråd med nasjonale vegnormalar. Mål/ strategi for å nå dette: Realisering av kystvegen Ålesund Bergen som eit Riksveg- prosjekt. Første steget er strekninga Måløy Florø, det andre steget er samband mellom Florø og Dale, med kryssing av Førdefjorden der prioriterte trasear er: Nordover til Måløy via Grønenga og Terdal med tunnel til Vindspollen i Bremanger. Sørover til Askvoll med kryssing av Førdefjorden. Midtvegen vært realisert til Indre Nordfjord via Storebru, Hyen og Sandane. Logisk vegsambinding mellom Riksveg, Fylkesveg og kommunalveg, eksempelvis sambinding av Riksveg 5. med Havrenesvegen/ Kinnvegen. Flora kommune skal inneha eit kommunalt vegnett som er opprusta og funksjonelt, i tråd med vegnormalar, samt tilpassa brukarane sitt behov. Det er eit mål at det skal være fast dekke på alle kommunale vegar. Kollektivtransport Gode korresponderande og konkurransedyktige rutetilbod med buss, båt og fly samt tilrettelegging for elektriske kjøretøy, som er slik utforma at alle kan nytte tilbodet (universell utforming). Mål/ strategi for å nå dette: 24

25 Florø skal være ein del av ekspressbussnettet. Korresponderande Regionale bussrutetilbod til/ frå Florø. Lokale bussrutetilbod i Flora kommune som koplar bustadområder og grendene til bykjernen, passasjerterminal på hamna og sentrum samt shuttlebuss. Samanhengande ekspressbåtruter mellom Stavanger Molde via Stad Skipstunnel. Gode lokale båtruter i Flora bassenget og Regionale båtruter som knyter Flora og nabokommunane saman til eit sams bu og arbeidsområde. Florø lufthamn Lokalisering og tilbodet ved Florø lufthamn har vore og er avgjerande for vidare utviklinga av Flora kommune. Målsetting er at Florø lufthamn skal være hovudlufthamn i Sogn og Fjordane. Mål/ strategi for å nå dette: Regional lufthamn med kommersielle direkteruter til/ frå utvalde destinasjonar aust, nord og sør. Få på plass vedtak om fast etablering av to helikopterbasar i Florø for transport og ferdsel til Nordsjøen samt SAR- beredskap og redning: (fast redningshelikopterbase i Florø). Korresponderande med hurtigbåt og buss. Utviding av terminalkapasitet, rullebane og brann/ beredskap til framtidige behov. Det må være mogleg for Toll- deklarering i Flora. Fly forbindelse direkte til utland samt charterflyging frå fylket. Parkering/ Miljø Florø kommune skal ha høgt fokus på å fremme miljøvennlige og sunne tiltak for ferdsel. Mål/ strategi for å nå dette: Tilrettelegging og satsing på Florø som sykkelby. Tilrettelegging for elektriske kjøretøy med parkering og ladestasjon i Flora kommune. Kartlegging av parkeringsbehov og planlegging for parkeringsløysingar i Flora kommune. Trafikktryggleik Det er eit overordna nasjonalt mål å ivareta O-visjonen (null varig skadde og drepne i trafikken). Det skal leggjast til rett for at flest mogleg skal kunne gå eller nytte sykkel som alternative til personbil. Mål/ strategi for å nå dette: Etablere eit samanhengande gang og sykkelvegnett i, til og frå sentrum. Trygg skuleveg for alle i kommunen. Fokus på utbetring av farlige punkt på veg. Digital infrastruktur (Breiband). Alle i kommunen skal ha tilgang til internett med breibandkapasitet. Det skal være mobil og minst 4G dekning i heile Flora kommune. Mål/ strategi for å nå dette: Det må kartleggjast virkemidlar og samarbeidsaktørar for nett og mobil i Flora kommune. 25

26 1.1.4 Handlingsprogram 2015 Flora 2015 vi bystyret at følgjande skal gjerast: Få på plass resterande digital infrastruktur dvs. mobilnett/ breiband på følgjande plassar: Stavøy. Resultat: Utbygginga av mobilt breiband på Stavøya pågår og er forventa ferdig utbygd hausten For søknadsprosess i samarbeid med fylkeskommunen til Post- og teletilsynet skal det søkast om tilskot til følgjande plassar/områder; o Øyane (pakkeløysing) Resultat: fikk avslag på søknad hos NKOM hausten 2015, ny søknad vurderast o Norddalsfjord. Resultat: delvis utbygd hausten Opprette og følgje opp sykkelbyavtale samt oppfølging. (Ei avtale mellom Flora kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Statens Vegvesen). Resultat: Sykkelbyavtalen for Florø vart oppretta 3. februar Vidare er det tilsett prosjektleiar i 50% stilling samt prosjektgruppe som skal ivareta oppfølginga av sykklebyavtalen. Opprette ein ladestasjon for el bil og ein for el sykkel. Resultat: Sommaren 2015 vart det oppretta ein ladestasjon på Krokane. Denne ladestasjonen dekkjer lading til alle typar el bilar. Opprette plan for veg nord/ sør (kystvegen) i kommunen. Resultat: Vi har fått på plass alle vedtaka for vegtraseen. Fylkeskommunen har bestilt overordna utgreiing frå Statens vegvesen for kystvegen igjennom Sogn og Fjordane. Flora kommune har ikkje lagd plan for kystvegen igjennom Flora kommune. Gjennomføre forprosjekt Samferdslepakke Florø. Resultat: Utkast til samferdselspakke er lagd. Ein må vite kva ein vil henn, eller satse på før ein kjem vidare her. Prosjekt pendlarrute på kysten av Sogn og Fjordane. Resultat: Pendlarute på kysten av Sogn og Fjordane er under arbeid. Følgje opp prosjekt som skal spillast inn til Nasjonal transportplan. Resultat: Prosessen for NTP er starta. I 2016 er det innspel til høyringsutkast. NTP skal endelig vedtakast våren/ sommar Oppfølging/svinghjulsoppgåver: Følgje opp Regional Transportplan. Resultat: Ok Følgje opp Serviceskyss i kommunen. Resultat: Ok Følgje opp vegprosjekt på Rv. 5 og Fylkesvegane i kommunen. Resultat: Ok Bussruter og korrespondanse. Resultat: Ok 26

27 Trafikkale endringar i køyremønster, i samband med endring eller bygging av nye vegar (Kinnvegen og Brandsøyvegen). Resultat: Kinnvegen er ferdig utbygd. Brandsøyvegen blir ferdig til 17. mai All endring i trafikkmønster blir varsla i media/ kommunen sin heimside og kommune face-book. Båtruter i Florabassenget. Resultat: Ok. Samferdselsutval i Flora kommune. Resultat: Ok. Flyplass Konsesjonsavtale evt. kommersiell avtale / regional utvikling av Florø lufthamn. Resultat: Ok. År 2016 blir konsesjon for å drive Florø lufthamn fornya. Jf. Acossak.: 16/660 Kystvegen gjennom Flora kommune. Resultat: Ok. Pr. no arbeider Statens vegvesen med ein overordna utgreiingsplan for vegtraseen igjennom Sogn og Fjordane. Følgje opp kystforum. Resultat: Siste møtet var hausten KULTUR OG IDRETT Framtidsbilde Flora kommune har eit mangfaldig kultur-, idretts og friluftsliv, som legg til rette for oppleving, opplæring og deltaking for alle. Flora er ein kulturkommune, der minimum 5% av netto driftsbudsjett i kommunen går til kultur- og idrettsføremål. Kystkulturen skal framhevast som viktig for kommunen sin identitet og styrke vårt omdømme Vegval 1. Flora kommune skal ha eit kultursenter, der kulturlivet, næringslivet og sivilsamfunnet møtes. I kraft av sin sterke lokale forankring, skal kultursenteret vere eit regionalt 27

28 kultursenter. Kultursenteret kan utviklast i samarbeid med næringslivet, og ved ei trinnvis utvikling. Utviklinga av eit nytt kultursenter, med utgangspunkt i rapporten "Det nye kultursenteret i Florø" (2012), er starta opp i Senteret står ferdig i Kultursenteret i Florø har status som regionalt kulturbygg. Dei kommunal kulturtenestene er samlokalisert. Alle i barnehage, skule og på omsorgsinstitusjonane får kulturell sikringskost. Det er innført maksimalpris på kulturskule. Det blir lagt til rette for samarbeid mellom det offentlege (til dømes skule, barnehage osb) og lokale kreative næringar. 2. Kulturminne knytt til kystkultur skal gi oss kunnskap og forvaltast som ein ressurs. Bymiljøet i Florø sentrum er fortsatt del av riksantikvaren sitt NB! Register. Kinn kyrkje, helleristningsfelte i Ausevik, steinkrossen på Svanøy, galeasen Svanhild og båten Atløy er særleg viktige kulturminne. Sjøhusmiljøa i øyane er registreret og prioritert. Fond for utvikling og rehabilitering av kulturminne er etablert. 3. Flora kommune sin kunstpolitikk er framtidsretta og har fokus på produksjon og formidling av samtidskunst innan fleire sjangrar til dømes visuell kunst, scenekunst, musikk og skrivekunst. Det er etablert eit nettverk for kreative næringar i Sunnfjord. Det er gode rammevilkår for kreative næringar. Kunstnarar og andre profesjonelle aktørar innan feltet blir nytta aktivt som ressursar i planprosessar. Det er utvikla eit handlingsporgram for kulturarenaer. Det blir sett av frie midlar innan kulturfeltet, kvart år. Kunstprogrammet for den blå promenade er etablert. Det skal utarbeidast ein stipendordning for kunstnarar, der ein vurderer td. verkstadfunksjonar og motytingar. Ved bygging av kommunale bygg, blir det sett av 1% av byggekostnadane til kunst. 4. Flora kommune skal sikre gode rammevilkår for frivillige lag og organisasjonar. Det er skrevet samarbeidsavtalar med frivillige lag og organisasjonar. Dialogen er sikra gjennom årlege møtepunkt mellom det offentlege og frivillige lag organisasjonar. Det blir fordelt kulturmidlar til lag og organisasjonar kvart år. Det er innført gratis lokale til trening og øving i kommunale bygg, for barn og unge under 19 år. Innføringa skjer trinnvis. 5. Flora kommune skal legge til rette for gode miljø og tiltak som stimulerer barn, unge og eldre til fysisk aktivitet. Alle har høve til å drive eigenorganisert fysisk aktivitet ut frå føresetningar, ønske og behov i lokalmiljøet. Det blir gjennomført eit godt vedlikehald og drift av friluftsområda. 28

29 Det er eit etablert samarbeid omkring merking, gradering o g informasjon av turstiar. Det er eit mangfald av idrettsanlegg, samt sikra rehabilitering av eksisterande anlegg. Det er utvikla eit handlingsprogram for anlegg til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Handlingsprogram 2015 For 2015 vil bystyret at følgjande skal gjerast: Implementere den nye rammeplanen "Mangfold og fordypning" lokalt, -forankre den politisk og sette/innarbeide tilsvarande nye standardar for Flora kulturskule. I samarbeid med KF Innvandrarsenteret som del av introduksjonsprogrammet - fortsette kulturskuletilbod innan musikk og kunst, legge til rette for deltaking i frivillige lag / organisasjonar / opne ungdomstilbod, tildele kulturmidlar til tverrkulturell aktivitet, sikre at biblioteket har fleirspråklege tilbod. Resultat: Frivilligsentralen har vore eit viktig bidrag i forhold til å legge til rette for deltaking i frivillige lag og organisasjonsarbeid, særleg knytt mot innvandrarar. Det er tildelt kulturmildar og biblioteket arbeider kontinuerlig med å legge til rette for eit fleirspråkleg tilbod. Starte frivilligsentral der fokus på innvandrarar si deltaking i det frivillige arbeidet er stort. Resultat: Tilsette frivilligkoordinator i 100% stilling frå mars 2015, og fekk tilsagn om statstilskot til oppstart og drift av Flora Frivilligsentral frå hausten Flora samfunnshus: Halde fram med rehabilitering og modernisering i resten av kulturhusdelen. Resultat: Har gjennomført opprusting av møtesal, møterom og foajè. Gjennomføre kompetanseheving om publikumsutvikling og implementere det i det daglege arbeidet. Resultat: Er ikkje systematisk gjennomført i alle delar av tenesta. Lage handlingsprogram for kulturarenaer og idrettsanlegg. Resultat: Er ikkje ferdigstilt, men det er utført planarbeid for området ved sentralidrettsanlegget. Få trygge og kreative ungdommar gjennom Haffen, DUG, UKM, MOT-prosjektet og Ungdommens bystyre. 29

30 Resultat: Er eit kontinuerlig arbeid. Stor aktivitet. Saman med eksterne partar utarbeide ein handlingsplan for Kinn kyrkje. Resultat: Arbeidet er starta opp i samarbeid med Kinn kyrkjelege fellesråd og Riksantikvaren. 1.6 HELSE OG OMSORG Framtidsbilde Gjennom heile livet skal Floraborgaren ta ansvar for eiga helse og eit aktivt liv. Ei større og målretta langsiktig satsing på folkehelse, førebygging og tidleg innsats i alle fasar i livet skal sørgje for at færre treng helse og omsorgstenester ved at ein meistrar eige liv lengre. Betre helse vil bidra til både auka meistring av eigen kvardag og auka sjølvkjensle for pasientar og brukarar, og vil utsette behovet for hjelp. Aktivt informasjonsarbeid er såleis viktig. I møtet med helse og omsorgstenestene skal alle oppleve reell tryggleik, kvardagskvalitet, respekt og verdigheit. Kommunen skal tilby koordinerte helse og omsorgstenester som møter den einskilde pasient og brukar på rett tid, på rett stad og i rett omfang utifrå denne sine behov. Hovudmålsetjinga både no og i framtida vil vere å kunne gje innbyggjarane best mogelege tenester innan dei økonomiske rammene som Flora bystyre fastset. Det offentlege tenestetilbodet er grunnstammen i helse, -og omsorgstenestene, men kommunen kan og samarbeide med private aktørar der kommunen ikkje sjølv kan gje eit godt nok tilpassa tilbod. Tenestetilbodet skal vere på eit forsvarleg nivå utifrå gjeldande reglar i lover og forskrifter. Kommunen skal aktivt legge til rette for at innbyggjarane er bevisste på sine rettigheter og plikter. Innbyggjarane skal kunne bu i eigen bustad lengst mogeleg. Det er difor viktig at innbyggjarane planlegg for eigen alderdom og tar omsyn til dette når dei byggjer bustad. Dei tilsette skal kvar for seg og saman ha god og oppdatert kompetanse. Kompetente tilsette er den viktigaste enkeltfaktoren for gode og effektive helse, - og omsorgstenester. Vi skal ha ei grunnbemanning som er tilpassa det samla behovet til brukarane. 30

31 1.6.2 Vegval Samlokalisering av kommunale helse og omsorgstenester, der det er mogleg. Styrke ulike former av kompetanse både gjennom formell utdanning og samarbeidsprosjekt på tvers i eigen organisasjon, og mellom Flora kommune og andre kommunar, helseføretaket m.v. Alle ledige stillingar skal, så langt det er mogleg, lysast ut som heile stillingar. Tilpassa samlokaliserte omsorgsbustader for ulike brukargrupper som bidrar til kvalitativt gode tenester, høg grad av eigenmeistring, førebygging av einsemd og auka trivsel og livsglede. Dag og aktivitetstilbod skal bidra til at alle skal kunne leve aktive liv heile livet. Kommunen skal ha ein institusjonskapasitet som dekker det reelle behovet. Kommunen skal aktivt fremje folkehelse, jobbe førebyggande og vere bevisst viktigheita av tidleg intervensjon. Tiltaka skal individuelt tilpassast den einskilde med utgangspunkt i "tiltakstrappa" Handlingsprogram 2015 Flora 2015 vil bystyret at følgjande skal gjerast: Legge til rette for aktiv bruk av velferdsteknologi slik at eldre kan bu i eigen bustad og meistre eige liv lengst mogeleg. Resultat Flora kommune jobber med tilrettelegging for individuelle elektroniske hjelpemiddel i kvardagen for både tilsette og brukarar. Vi har dette året prøvd ut Gps løysingar, både for at bryukarar skal kunne bu lenger i eigen heim, og for at brukarar på institusjon skal få stetta behovet for gå turar utanfor institusjonen. Vi har arbeidd for å bruke digitalt tilsyn via kamera, til brukarar med stort tilsynsbehov. Vi prøver ut elektroniske medisindispensarar som varslar med lyd når brukar skal ta medisinen sin. Vi skal i gang med å bygge nye omsorgsbustadar med heildøgnsbemanning. Dette er køyrt som ei totalentreprise, der smarthusløysing og pasientvarsling er ein del av tilbodet. Satse på å vidareutvikle førebyggande heimebesøk og kvardagsrehabilitering. Kvardagsrehabilitering skal bidra til at fall i funksjonsevne vert retta opp gjennom målretta trening. Resultat: Førebyggande heimebesøk: Alle som vart 78 år i 2015 og som ikkje har tenester frå Flora 31

32 kommune, fekk tilbod om førebyggande heimebesøk. Førebyggande heimebesøk har hovudfokus på sosial aktivitet, bustad, fysisk aktivitet og ernæring. Bidrag til å forebygge og utsette behov for kompenserande tenester og understøtte meistring og sjølvstendiggjering. I slutten av året vart det invitert til ei samling med dei som har fått tilbodet for å evaluere ordninga. Tilbakemeldingar som kom var at det var nyttig med bevisstgjering rundt fysisk aktivitet og på kva tilbod som fins i kommune. Det kom og fram ynskje om ei meir praktisk tilnærming i fokuset på branntryggleik. Gjennomgang av bustad vart framheva som særs viktig og nokre har gjort grep som å selje eigen bustad og kjøpe seg tilrettelagt leilegheit grunna vanskar med å ta vare på einebustade. Andre har skaffa seg velferdsteknologi som robotstøvsugar og plenklippar, tidsbrytar til kaffitraktar og alarmsystem. Å delta i frivillig arbeid vart og løfta fram med ynskje om kortvarig innsats. Mange er opptekne ynskjer ikkje å binde seg over lang tid. Kvardagsrehabilitering: Kvardagsrehabilitering som metode og kvardagsmeistring som grunnleggande tankesett tek tid å etablere. Nasjonalt vert det omtalt som eit paradigmeskifte ved at ein går frå å spørje om kva ynskjer du hjelp til, - til å spørje om kva er viktige aktivitetar i livet ditt no? Det vert i helse og omsorgstenesta jobba aktivt med kompetanseheving ved blant anna å nytte lunsjmøte for å etablere ein felles tankesett om kva kvardagsmeistring er og når det er aktuelt å gjennomføre rehabiliteringsmetoden. Vi har og vektlagt kompetanseheving ved overføring av kunnskap mellom fagprofesjonane når tilsette gjennomfører felles kartlegging og vurdering. Det er i tidleg fase av funksjonsfall vi skal vere merksame på "hjelpefella" ved å tilby alternativ til passiviserande hjelp. Alternativ som trening i kvardagsaktivitetar, tilrettelegging av aktivitet og utføring av endring av personen sine miljøbetingingar for å fremme meistring. Ved etablert tankesett om kvardagsmeistring blant tilsette vil innbyggjarane meistre kvardagen sin lenge sjølvstendig og behov for tenester vil bli noko utsatt. I 2015 vart 36 innbyggjarar kartlagt og vurdert for metoden kvardagsrehabilitering. Eit par takka nei når dei fekk tilbodet og 6 innbyggjarar har gjennomført ein tidsavgrensa periode med metoden kvardagsrehabilitering. 10 innbyggjarar har vore deltakande i forskingsprosjektet om kvardagsrehabilitering som vi er tilknytt mot Velferdsforsking Vest. Fokuset har vore og er høgt på å vektlegge aktivitet, deltaking og kvardagsmeistring i holdning og kulturendringa vi er i ferd med å etablere både blant tilsette og innbyggjarane. Utover kvardagsrehabilitering vert det ytt heimerehabilitering til mange innbyggjarar som har gjennomgått til dømes hofteoperasjon. Det har og vore gitt spesialisert rehabilitering i institusjon for nokre. Legge nasjonale og eigne kommunale brukarundersøkingar til grunn for tenesteutvikling, for å auke brukarmedverknaden og legge til rette tenester etter brukarane sine behov. Gjennomføre brukarundersøking for foreldre med funksjonshemma barn med avlastningstilbod. Resultat: Omsorgstenesta gjennomførte brukarundersøking for foreldre med funksjonshemma barn hausten Dårleg svarprosent til tross for stor grad av oppfølgig, påminning, og tilbod om hjelp og rettleiing. Undersøkinga syner at pårørande i stor grad er nøgd med den avlastinga dei får. Dei opplever at barnet har det godt og trivst under avlastningsopphaldet. Men dei etterlyser større fleksibilitet i tilbodet, oghøgre kompetanse og fagutdanning blant dei som arbeider på avlastningseininga. Fleire meiner at sambruk av Maurtua mellom skule og avlastning er lite tenleg for barna. 32

33 Utvikle samarbeid på tvers av dei ulike tenestane og mellom spesialisthelsetenesta og kommunen, slik at brukaren opplever eit koordinert og heilskapleg tilbod. Her vil ei vidareutvikling av Koordinerande eining (KE) som ein sentral aktør for å skape samhandling mellom tenesteytar og ulike tenestestadar, vere viktig. Resultat Omsorg har alt i fire år, etter samhandlingsreforma trådde i kraft, samhandla tett med spesialisthelsetenesta om utskrivingsklare pasientar. Samarbeidet har utviklla seg positivt, og kommunikasjonen er etter kvart blitt god, sjølv om det alltid er område der ein kan utvikle samarbeidet vidare. Koordinerande eining fordeler ansvar for brukarar som har samansette behov mellom tenestane, og gjev koordinatoransvaret for brukaren til ein teneste. I løpet av året er det starta opp arbeid med webbasert individuell plan. Her er det Flora kommune som har starta og leiar arbeidet. Fleire kommunar er med, og mange står klar til å også ta i bruk programmet. Systemet heiter Sampro, og vert implementert i Vidareutvikle og ruste tiltaksavdelinga til eit team med psyko-sosial spisskompetanse, for å møte krava i samhandlingsreforma om å ta større ansvar på eit tidleg tidspunkt for psykisk sjuke, og kunne gje hjelp til yngre brukarar med samansette problem. Resultat Tiltakstenesta har fokus på tidleg innsats, og deltek i fleire samarbeidsfora der fokus er tidleg innsats for å snu ungdom med risikoatferd og ein begynnande ruskarriere. Målet er å kunne kartlegge og avdekke evt rusmisbruk/avhengigheit og tilby russamtaler og behandling av evt psykisk liding. Mål for neste periode er å sette dette arbeidet i system. Dette er avhengig av ein viss kompetanseheving. Tiltakstenesta har som mål at alle tilsette skal få opplæring i MI (endringfokusert rådgjeving) og at nokre tilsette har vidareutdanning i kognitiv teori. MI kurs for fleire av dei tilsette var gjennomført i februar i år. Vidareutvikle eksisterande dagtilbod med omsyn til aktivitet, trening og rehabilitering. Og ha eit auka fokus på meistring og deltaking, kunst og kultur. Auke omfanget av tilrettelagt og skjerma dagtilbod for heimebuande med demens. 33

34 Resultat Dagtilbodet er aktivt med i prosjektet "LEV VEL aktiv senior". Det ar vore fleire utflukter til Kystmuseet, med fokus på kystkultur. I løpet av året er det bygd "hytte" i hagen utanfor dagtilbodet. Det er satt opp bålpanne og dagtilbodet bruker hagen aktivt til samlingar og aktivitetar. Fleire brukarar er i aktivitet med å hogge ved, og ulike former for utearbeid. Det blei arrangert leseombodskurs i samarbeid med fylkeskommunen hausten 2015, som gjorde til at Omsorgstenesta fekk 10 frivillige lesevertar. Omsorgstenesta og biblioteket har samarbeida om å organisere dei som meldte seg som leseombod, og dei er no ute i heimetenesta,på institusjonanen og på dag tilbodet for dei eldre og les. Kystmuseet og musikkterapeut har hatt førjulsmimring med foredrag/samtaler rundt gamle "julegjenstandar" med allsong til julesongar som tema. Tur til Jensen bua, sjøbu i regi av Kystmuseet Dei eldre på dag tilbodet får sjå på ulike arbeidsverkty og snakke om teknikkar på rehabilitering av sjøbuer. Det blei ei god minnestund knytt til bygg i Flora på talet. Dagtilbodet for demente er ikkje auka opp i 2015, men ein har jobba med det og ei auke der ein gjev tilbod utover ettermiddag/kveld vil komme i løpet av Dag tilbodet har stort fokus på aktivitet og trening og har eiga turgruppe som går på daglege turar i nærområde når været tillét det. Dei reiser på turar i øyane og reiser på kafé besøk til Eikefjord med små grupper av eldre som ynskjer det Eldre skal få kulturell sikringskost gjennom "den kulturelle spaserstokken" og godt samarbeid mellom helse og omsorgstenestene og skular/barnehagar. Resultat Det er lagt til rette for besøk av barnehagar i atriumet ved omsorgssenteret. Her er barnehager på besøk til stor glede for brukarane. Den kulturelle spaserstokken: midlane her har vore brukt til tilskot til «Sangglede», «Seniordanden» og «Kystmusikantane», som til gjengjeld underheld på institusjonane. Pensjonistlaga har fått tilskot som går til å gjennomføre eldredagen. Det har vore gjennomført I- pad kurs, og kinoforestillingar. Kompani Krapp og Geirr Lystrup har underholdt. 34

35 Auke og samle avlastningstilbodet for familiar med funksjonshemma barn. I tillegg organisere tilbodet som eit lærings og meistringstilbod der foreldre og familiar kan få hjelp til å meistre familielivet med eit funksjonshemma born. Resultat Kommunen er i gang med utgreiing for å auke og samle avlastningstilbodet. Arbeidet er ein del av Struktur 2020, og vil bli vidareført i Kvar teneste skal utarbeide og oppdatere kompetanseplan tilpassa overordna føringar og behov i tenesta. Kompetanseplanane skal vere styrande for kompetansebudsjettet og gje best mogleg kompetanse innanfor dei økonomiske rammene til tenestene, og sikre tilsette med rette haldningar, kunnskapar, ferdigheter og evner. Resultat Kvar teneste har utarbeidd si kompetanseplan, basert på kva endringar og behov som ein ser for tenesta. Legge til rette for auka samarbeid mellom tenestene og frivillige organisasjonar. Resultat Flora kommune har fått ein aktiv frivillighetssentral som bidreg aktivt inn mot tenestane og dei ulike brukargruppene. 1.7 SOSIAL ULIKSKAP Framtidsbilde Alle vil bidra og Flora legg til rette for det. 35

36 Norge er ein velferdsstat. Det betyr at vi skal forsøke å hindre at det oppstår for store sosiale ulikskapar i samfunnet. Det viktigaste målet på sosioøkonomisk status er utdanning, yrke og inntekt. Vi definerer tre område som hovudkjelder til sosial ulikskap og reproduksjon av marginale grupper i samfunnet: skule, arbeid og bustad Vegval Kommuneplanen i Flora har utjamning av sosial ulikskap som ein overordna verdi og har intensjon om å jamne ut sosial ulikskap ved å løfte dei svake gruppene. Flora kommune legg til rette for eit samfunn som motverkar reproduksjon av sosial ulikskap. For å gje like muligheiter må vi gje ulikt tilbod. Lita sjølvkjensle og svake skuleprestasjonar er i dagens samfunn marginaliserande og er med på å reprodusere sosial ulikskap. Flora kommune må ha ein skule med mot til å identifisere elevar som er i ferd med å falle utanfor og som har behov for ekstra innsats. Flora kommune vil skape ein barnehage og skule som er mangfaldig og som har ulike arenaer, der born kan oppleve meistring tilpassa deira evner og styrkar. Det skal vere legitimt å behandle barn ulikt for at dei skal kunne lykkast i skulen, med mål om utjamning av sosial ulikskap Arbeid og arbeidsmiljø er sterkt identitetsskapande, og forsking viser at det å stå utanfor arbeidsmarknaden verkar sterkt marginaliserande. Flora kommune vil jamne ut sosial ulikskap, og vi må stille krav til at offentleg og privat sektor tilbyr arbeidsplassar med meining til dei som ikkje meistrar det ordinære arbeidslivet for kortare eller lengre tid. Kommunen må ha ein tydeleg og ansvarleg bustadpolitikk. Flora kommune må legge til rette for at alle skal kunne eige sin eigen bustad. Flora må kunne tilby mange nok bustadar med ulike storleik og i ulike prisklassar, både privat og offentleg Handlingsprogram 2015 Flora 2015 vi bystyret at følgjande skal gjerast: Utarbeide helseoversiktsdokument årleg i samband med budsjett og handlingsprogram. Det skal òg lagast eit meir omfattande helseoversiktsdokument kvart fjerde år som grunnlag for kommunen sin planstrategi. Resultat Helseoversiktsdokumentet er utarbeidd og vert nytta som grunnlag for arbeid med strategi for folkehelsearbeidet i kommunen sin samfunnsplan Vidareføre samarbeidet med ASK prosjektet om ein time fysisk aktivitet for elevar i barne - og ungdomsskulen (HSO-oppvekstplan) Resultat Tre barneskular har vidareført ASK-prosjektet for 6. klassingar skuleåret Brandsøy skule har innført ein time fysisk aktivitet for alle elevane i 5-7 klasse 36

37 Arbeide systematisk med skade- og ulukkesførebygging, med vekt på tverrsektoriell tilnærming og medverknad frå aktørar i lokalsamfunnet. Resultat Flora kommune har utarbeidd ein tryggleiksprofil som vert lagt til grunn søknaden om sertifisering som Trygt lokalsamfunn. Førebyggande heimebesøk har innleia samarbeid med brann og teknisk avdeling i høve førebygging av skader og ulukker. 37

38 Flora kommune skal med tverrfagleg hjelpeapparat observere ute i barnehagane ein gong per år i høve å identifisere barn i risiko, og setje i verk tidlige tiltak. Pilotår (jamfør Kvello modellen) Resultat Prosjektet starta opp hausten Det har vore fagdagar der aktuelle tilsette har fått opplæring i bruk av modellen. Det har vore gjennomført lesesirklar der alle tilsette i dei aktuelle barnehagane har vore med ilag med tilsette i tenestene Helse og Barn og unge som er involvert i prosjektet. Siste lesesirkel var i januar Pilotprosjektet har som mål å være ferdig utprøvd i løpet av våren Resultatet herifrå vil sei noko om dette er noko vi skal fortsette med i kommande år. I så fall er det dei same barnehagane som skal være med i ein 3 års periode, før prosjektet vert utvida til å gjelde fleire barnehagar. Samarbeid mellom spesialisthelsetenesta og på tvers av dei ulike sektorane og tenestane i kommunen, for å førebygge og tidleg fange opp unge som står i fare for å falle ut av skule og arbeidsliv, og for å førebygge sosial isolasjon. Resultat Flora kommune er ein av to kommunar i fylket som er med i prosjekt der vi har fått ein NAV rettleiar knytt til vidaregåande skule. NAV-rettleiaren har kontor på skulen og arbeider aktivt inn mot elevar som viser teikn til at dei kan falle ut av skulen. NAV bruker også "Snu i døra" der ungdom som søkert sosialtrygd, får tilbod om arbeid/arbeidstrening i staden. Tiltakstenesta gjev tilbod til unge i vidaregåande skule, som treng hjelp og støtte for å auke meistring og sjølvtillit. Det er planlagt å utvide tilbodet til vidaregåande skule. Dette er eit samarbeid med Helsestasjonen. Tiltakstenesta har gjennom prosjektmidlar frå fylkesmannen, starta opp eit oppsøkande samhandlingsteam etter modell av ACT/FACT-metodikken. Dette er eit samarbeid mellom legegruppa, NAV og spesialisthelsetenesta. Målgruppa er unge mellom 18 til 24 år med samansette behov for tenester og personar over 24 år som har behov for langvarige og samansette tenester. Ungdomsskulane i Flora kommune har fått Losfunksjon for ungdom i ungdomsskulen. Losen er plassert på FUS, og er eit tiltak for å auke gjennomføringa i skule, ved å gå intensivt inn i arbeidet 38

39 rundt en elev som syner teikn til å droppe ut av skule. Lage tiltakstrapp og kartleggingsverktøy i høve ungdom som står i fare for å droppe ut av skule. Unngå reproduksjon av sosial ulikskap gjennom individuelt tilpassa tiltak og tverrfagleg samarbeid. Resultat Koordinerande eining er viktig i arbeidet med ungdom som treng tverrfagleg hjelp og individuelt tilpassa tiltak Tiltakstenesta har i samarbeid med helsestasjonen utvikla eit gruppetilbod til sosialt marginalisert jenter. Kurset har fokus på å auke sjølvbilete og framme deltaking i samfunnet. Kurset foregår i skuletida og er rett inn mot jenter i vidaregåande skule. Flora kommune har inngått forpliktande samarbeid med kiminalomsorga og politiet. Målsetting er kunnskapsutveksling og samarbeid om å fange opp unge med risikoatferd. Flora er ein av to kommunar i fylket som har fått ein NAV rettleiar på vidaregåande skule. Denne rettleiaren jobbar med ungdom som er i fare for å falle ut av skulen. Ungdomsskulane i Flora kommune har fått Losfunksjon for ungdom i ungdomsskulen.losen er plassert på FUS, og er eit tiltak for å auke gjennomføringa i skule, ved å gå intensivt inn i arbeidet rundt en elev som syner teikn til å droppe ut av skule. Førebyggande arbeid inn mot unge for å forhindre rekruttering til rusmiljøet. Arbeide målretta for å gje eit verdig og meiningsfullt tilbod til rusmisbrukarar. Resultat Tiltakstenesta sitt rusteam er godt etablert i nye lokalar i kjellaren på Sunnfjord medisinske senter. Tenesta tilbyr frukost og sosialt samvær dagleg i samband med utlevering av LAR- og anna medisin. Tenesta tilbyr fysisk aktivitet og kostholdsråd individuelt og i grupper for rusutsatte og brukere med psykiske helseutfordringar Tiltakstenesta har i samarbeid med Helse Førde, Nav og legegruppa på SMS satt i gang eit arbeid med å utvikle og prøve ut tverrfagleg oppsøkande samhandlingsteam, der ein tar i bruk element frå ACT-metoden. Målgruppa er ungdom og yngre vaksne som ikkje greier å nytte seg av det ordinære sikkerhetsnettet i samfunnet. Aktivt bruk av "Snu i Døra" som eit tiltak for å hindre at ungdom som søkjer sosialstønad vert passive mottakarar av ytingar. Resultat Tiltaket vert nytta innan ramma, dvs tilbod om aktivitet i snitt 3 månader for om lag 8 personer. Disse brukarane får då anna yting enn sosialstønad (tiltakspengar). Arbeide for tilrettelagde arbeidsplassar for yngre menneske som ikkje finn seg til rette i det eksisterande tilbodet, eller passar inn i dei vanlege dag/aktivitetstilboda i kommunen. Resultat Tilbodet kommunen har er 15 plasser på Nærtenesten. Tilbodet vert oftast gitt til yngre personer som ikkje kan vere i ordinært arbeid. NAV finansierer 15 plasser, kommunen finansierer 1 plass. Det er eit behov for å auke dette tilbodet. Dei som får tilbodet er varig uføre som bør vere i 39

40 aktivitet for auka livskvalitet. LARA: Eit aktivitetstilbod for rusavhengige. Tilbodet er delt slik at ein prøver ut ei ordning med eit tilbod til yngre rusavhengige i rehabiliteringsfase. (maks 3 personer) Det er no teke kontakt ut mot alle tenestene og avdelingane i Flora kommune for å kartlegge muligheten for å kunne ta imot personer som treng aktivitet. Særlig aktuelt å bruke aktivitetskravet for yngre personer. Gjere Havhesten og kommunale idrettsanlegg tilgjengeleg for alle, mellom anna gjennom å søke eksterne økonomiske virkemiddel. Resultat Gjennom søknad og tildeling av midlar mot barnefattigdom, har fleire med behov fått årskort i Havhesten, og betalt medlemskontigent i ulike idrettslag. I desember 2015 fekk Flora kommune ,- av fylkesmannen i Sogn og Fjordane til 59 elevar i grunnskulen til svømmeopplæring i Havhesten. På grunn av stor pågang fekk vi ,- av Sparebanken Sogn og Fjordane. Det var 180 som søkte om å få symjeopplæring, barn i grunnskulen, elevar på vidaregåande nivå, foreldre og einslege vaksne. Vi starta opp med dei første gruppene i desember 2015, der vi prioriterte elevar i grunnskulen og einslege mindreårige tilknytta KOA. Ca. 30 starta opp i desember, resten av dei 180 skal vi klare å gje eit tilbod ila våren Arbeide med god integrering av innvandrarar med omsyn til oppvekst, helse og arbeid. Tilrettelegging for ei normalisert oppvekst for barna med god sosial integrering jfr. Avtaler mellom KFI og andre kommunale tenester. Resultat Alle tenestane har avtaler med KFI om korleis ein skal samarbeide til beste for denne gruppa. Tiltakstenesta har ansvar for oppfølging av einslege mindreårige asylsøkarar som er busette i kommunen. Gjennom flyktningekoordinator tilsett i Frivillighetssentralen vert det arbeidd med integrering av dei ulike gruppene. Helsestasjonen har under planlegging eigne svangerskapskurs for innvandrarkvinner., med oppstart i løpet av Avdeling barnevern har vore på og fortalt om sine oppgåver, som ein del av introduksjonsprogrammet. Tiltakstenesta har i lag med KFI ansvar for oppfølging av einslege mindreårige asylsøkarar som er busette i kommunen. Tiltakstenesta har tilsett 4 miljøarbedarar som har oppfølging med 8 busette einsleg mindreåringe flyktningar, på ettermiddag/kveld og helg. Tiltakstenesta har eit koordinator ansvar for gruppa rundt ungdommane for å sikre god informasjonsflyt mellom skule, heim og fritid. Tenesta har vekentlig rettleiing av miljøarbeidarana. Tiltakstenesta har vidare ein stilling som er knytta opp til psykososial oppfølging og bearbeiding av traume og psykiske vanskar Gjennom flyktningekoordinator tilsett i Frivillighetssentralen vert det arbeidd med integrering av dei ulike gruppene. Helsestasjonen har eigne svangerskapskurs for innvandrarkvinner. 40

41 Arbeide målretta for at fleire kan bu varig i eigen bustad gjennom deltaking i den bustadsosiale velferdssatsinga, jfr. Tiltak under kapittelet Bustader. Resultat NAV har gjennom året jobba målretta etter metoden " Frå leige til eige". Fleire brukarar eig no sin eigen bustad, noko som er positivt med omsyn til sosial velferd. Lage kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjonar. Resultat Er gjennomført. Planen ligg på heimesidene til kommunen, og er orientert om i alle tenestene i kommunen. Den er og sendt politi, krisesenter, den offentlege tannhelsetenesta og andre samarbeidspartnarar. 1.8 KOMMUNEN SOM ORGANISASJON Framtidsbilde Flora kommune er ein utviklingsorientert organisasjon med løysingar for framtida Gjennom vårt interne samarbeid, ofte på tvers av fag og sektorar, arbeider vi for innbyggjarane sitt beste Vegval Avklare politisk styringsform i Flora kommune for neste periode, seinast innan utgangen av Kommentar: Styringsforma vart avklara i 2014, men den politiske utvalsstrukturen vart endra og iverksett etter valet. Ola Teigen (AP) tok over som ordførar etter Bengt Solheim-Olsen (H) etter valet i september. 41

42 Mandatfordeling i det nye bystyret. AP H Samlingslista Venstre Krf Sv Frp Sp MPDG Oversikt møtefrekvens i 2013, 2014 og 2015 UTVALSMØTE 2013 Tal møte: 2013 Tal saker: 2014 Tal møte: 2014 Tal saker: Bystyret Formannskapet Helse- og sosialutvalet 7 (5+2) Kultur og oppvekstutvalet Levekårsutvalet 2 16 Plan og miljøutvalet Plan og samfunnsutv 2 13 Administrasjonsutvalet Arbeidsmiljøutvalet Prosjektkomiteen Viltnemnda Samferdsleutvalet

43 Administrativ organisering Organisasjonsstrukturen låg fast i Etablere ein fleksibel organisasjon som kan ta innover seg endringar i forvaltningsstrukturen, der vi er proaktive med omsyn til å utvide organisasjonen med nye og andre offentlege tenesteoppgåver. Kommentar: Løpande og må sjåast i relasjon til kommunereforma. Ein organisasjon med god styring og evne til å prioritere til beste for innbyggjarane 43

44 Tidleg avklaring om samling av dei administrative tenestene der effekt vil være ein del av vurderinga vert gjort - seinast i Kommentar: Ønske om å sjå dette i samanheng med samlokalisering av administrative tenester. Sjå Struktur Tidleg avklaring om konkurranseutsetjing av reinhalds- og vaktmeistertenestene seinast i Kommentar: Reinhaldstenestene og vaktmeistertenesta held fram som kommunale avdelingar. Vertskommuneomgrepet er avgrensa og er i tråd av det som går fram av kommunelova. Evaluering av vertskommuneoppdrag som krisesenter, miljøretta helsevern og eventuelt andre vert å gjennomføre i høvesvis 2014 og Organisasjonsstrukturen ligg fast, med eventuelt mindre justeringar til etter det er teke stilling til den politisk styringsmodell. Generelt vert konkrete vegval å ta opp gjennom Handlingsprogrammet for Handlingsprogram 2015 For 2015 vil bystyret at følgjande skal gjerast: Arbeide systematisk med HMS, førebygging og reduksjon av sjukefråvær. Gjennomføre medarbeidarundersøking for alle tilsette i Flora kommune og kommunale føretak. Kommentar: Det er utarbeidd retningsliner for oppfølging av sjukefråvær og for konflikthandtering. Bedriftshelse1 har gjennonmført arbeidsmiljøkartleggingar, men det vart ikkje gjennomført medarbeidarundersøkingar for alle tilsette. Ny eller justert politisk struktur og gjennomføring av kommunestyreval. Kommentar: Styringsforma vart avklara i 2014, men den politiske utvalsstrukturen vart endra og iverksett etter valet i 2015, der HSU, KUOP OG PMUV vart erstatta av Levkårsutvalet og Plan-og samfunnsutvalet, som en viktigaste endringa. Politisk dag i si tradisjonelle form gjekk ut. Gjennomføre politikaropplæring etter valet. Kommentar: Politikaropplæring vart starta i 2015, men strekk seg vidare inn i 2016 Gjennomføre opplæring i forvaltning og sakshandsaming for leiing/sakshandsamarar. Kommentar: Gjennomført som kompetansegjevande utdanning for Plan og samfunn, men den genrelle opplæringa vil skje i 2016 Flora kommune arbeider aktivt innanfor områda rekruttering og etter- og vidareutdanning i samarbeid med andre organisasjonar (KS, andre kommunar, næringsliv og høgskular / universitet.) Kommentar: Gjennomført, gode interkommunale samrarbeid mellom anna med Folkeuniversitet og KS. Delta i og avslutte KS-prosjektet heiltid/deltid implementere i vanleg drift. Kommentar: Iverksett med innføring av årsturnusar i største delen av omsorgstenesta frå desember Forplikte tenestene til aktivt å integrere innvandrarar gjennom praktikantplassar og språkpraksisplassar i kommuneorganisasjonen. Kommentar: Når det gjeld språkprakisplassar, så vart dette mindre omfattande enn tenkt. Derimot vart det starta eit samarbeid om oppretting av 9 læreplassar i Helsearbeidarfaget, i eit samarbeid mellom Flora kommune og NAV. Desse vart oppretta i september Det vart gjennomført ca 10 helse- og arbeidsmiljøkartleggingar frå Bedriftshelse1, med oppfølging i teneste og rapportering til Arbeidsmiljøutvalet. Kartleggingar for dataarbedisplassar, 4 og kartlegging av inneklimaet på Rådhuset. Det vart gjennomført kurs for verneombod og leiarar. Eigen HMS/IA dag for alle verneombod, tillitsvalde og leiararar vart utsetttil

45 Sjukefråværet i Flora kommune sektorvis Sjuke fråvær Sentrala. 7,44 3,93 5,46 3,44 5,02 6,14 4,63 4,98 6,3 2,6 3,3 5,4 Skule/ barnhage 7,93 6,73 6,11 6,46 6,99 6,59 7,54 7,41 7,0 7,8 8,6 6,8 Sosiale tenester 12,01 7,03 4,85 11,24 6,88 6,28 6,16 9,81 4,8 8,3 9,0 7,8 Helse 2,22 11,48 5,42 5,04 2,2 3,68 3,21 6,81 13,5 8,3 9,0 7,8 Omsorg 10,18 9,7 10,07 10,28 10,7 9,74 8,76 10,19 11,2 8,1 9,0 10,6 Kultur 10,95 6,16 6,34 9,05 7,98 2,91 2,63 8,44 2,6 8,5 12,3 5,7 Tekniske tenester Flora kommune 7,58 6,32 6,61 5,09 5,29 5,55 6,23 7,07 7,6 9,2 6,1 6,4 8,46 7,42 7,22 7,32 7,6 7,22 7,25 8,04 8,3 7,8 8,3 8,00 Sjukefråværet i 2015, låg på omtrent same nivå som i 2014, men lågare enn i Som det går fram av tabellen under, var det høgst sjukefråvær i omsorgstenesta i 2015, med 11,9%, det høgste det har vore. For Flora kommune sala var sjukefåværet på 8,1%. I arbeidsgjevarperioden (AGP) var sjukefråværet 2,4%, fråværet utover arbeidsgjevarperioden 5,7% og det eigenmelde fråværet 1,0%. Kvinner (8,8%)var meir sjuke enn menn (5,7%) i Totalt Sjukefråvær 2015 Samla K M AGP K M LF K M EM K M Sentraladm. 3,6 4,2 1,8 1,3 1,1 1,6 2,3 3,1 0,2 0,6 0,5 08 Skule/barnehage 7,0 7,4 4,6 2,2 2,3 1,5 4,8 5,1 3,1 1,2 1,2 0,9 Helse-og sosial 5,0 4,3 9,4 1,3 1,4 0,7 3,7 2,9 8,7 0,5 0,6 0,3 Omsorgsteneste 11,9 11,8 12,4 3,2 3,1 3,7 8,7 8,7 8,7 1,2 1,2 1,2 Kultur 6,3 11,3 2,2 1,1 1,6 0,7 5,2 9,7 1,5 0,6 0,6 0,6 Teknisk 6,9 12,9 3,2 2,3 3,2 1,8 4,6 9,7 1,4 0,8 0,9 0,7 Flora kommune 8,1 8,8 5,7 2,4 2,5 2,0 5,7 6,3 3,7 1,0 1,1 0,9 Likestilling Foreldrefråvær (sjuke barn) i Flora kommune i 2015 Totalt 0,3%, fordelt på 0,3% for kvinner (494,1 dagsverk) og 0,2% for menn (80,3 dagsverk). Internt i Flora kommune er fråværet fordelt relativt likt. Fråværsprosenten var den same i

46 Likelønsutvikling i Flora kommune: Tal tils. Tal årsv Gj.snittl st. % Gj.sn årsløn Gj.sn. årsløn/årsv. Flora kommune Landet 2015 Menn/kvinner Kvinner/menn Menn/kvinner Kvinner/menn Menn ,31 84, % ukjent Kvinner ,56 82, % ukjent Totalt , Menn ,4 85, % Kvinner ,28 80, % 84% Totalt ,68 81, Menn/kvinner Kvinner/menn Menn/kvinner Kvinner/menn Menn ,27 80, , ,57 106% 114,2 Kvinner ,41 80, , ,45 94% 85,8 Totalt ,68 80, , , Menn ,78 82, % 113,5 Kvinner ,67 79, % 86,5 Totalt ,42 80, Menn ,04 82, % 115% Kvinner ,83 79, % 85% Totalt ,87 79, Menn ,83 82, , , 109% 113,3 Kvinner ,03 79, % 86,6 Totalt ,86 79, Menn ,92 78, ,69 107% 115,3% Kviner ,98 76, ,97 93% 84,7% Total ,60 76,43 291, ,26 Kommentar: Likelønsutviklinga i Flora kommune i Kvinner tener 93% av menn, som er litt mindre enn i I forhold til landet er vi gode samanlikna med tidlegare år. Utvikling: Kjønnsfordeling tilsette/grupper i Flora kommune 2015 Kvinner (tal) Kvinner (%) Menn (tal) Menn (%) I alt (tal) Alle % % 986 Rådmannen/stabsleiarar 6/5 54,5/50% 5 45,5/50% 11/10 Tenesteleiarar 15 60% 10 40% 25 46

47 2014 Kvinner (tal) Kvinner (%) Menn (tal) Menn (%) I alt (tal) Alle , ,6 997 Rådmannen/stabsleiarar 6 54,5 5 45,5 11 Tenesteleiarar Kvinner (tal) Kvinner (%) Menn (tal) Menn (%) I alt (tal) Alle , , Rådmannen/stabsleiarar Tenesteleiarar Kvinner (tal) Kvinner (%) Menn (tal) Menn (%) I alt (tal) Alle , , Rådmannen/stabsleiarar Tenesteleiarar Kvinner (tal) Kvinner (%) Menn (tal) Menn (%) I alt (tal) Alle Rådmannen/stabsleiarar Tenesteleiarar Kvinner (tal) Kvinner (%) Menn (tal) Menn (%) I alt (tal) Alle Rådmannen/stabsleiarar Tenesteleiarar Kvinner (tal) Kvinner (%) Menn (tal) Menn (%) I alt (tal) Alle , , Rådmannen/stabsleiarar 2 33, ,7 6 Tenesteleiarar/fagleiar Kommentarar: Flora har ei kvinnedominert toppleiing og tenesteleiargruppe. Elles er Flora relativt tradisjonelle i høve yrkesval, som tidlegare. Kvinneandelen auka i forhold til menn i Integrering % del fast tilsette med innvandrarbakgrunn Flora kommune - verksemd Flora kommune befolkning ,0 6,2 5,2 5,6 6,3 mangler 9,2 9,7 9,7 10,9 11,9 mangler 47

48 Tenester og stabar Rådmann/komm.sjef. Tenesteleiar/stabsleiar/controller Fagleiar/Avd.leiar/Inspekt./overleg e/advokat Ing./siv.ing. Siv.ark/ikt Fag/plan/sak/øk. Merkantilt/service Helses/jordm./fysi/ergo Legar/turnus Vernepl./sos/barneh. Andre Ped.leiar/førskulel assistent/ufaglærde Lærarar/+PPT Fagarbeidarar Sjukepleiarar Reinhaldarar SUM ÅRSVERK Tal personar Flora kommune kommune Årsrapport 2015 Årsverk pr TENESTER Rådmannen Informasjon og service 1 4,8 3 8,8 9 Organisasjon og personal Kvalitet og utvikling ,6 15,6 21 Økonomi/regnsk Kommuneadvokat Dalvegen barneh. 0, ,7 8 Eikefjord barneh. 1 0,4 0,8 7,6 5,5 15,3 16 Havrenes barneh. 1 0,4 1,5 8 4,5 2,5 17,9 19 Krokane barneh ,5 11,5 6,75 4,7 27,4 29 Nepjarhaugen b. 0,7 3, , Nyheimsvegen b. 1 1, ,2 8,6 9 Storevatn barnehage 1 0,5 9,5 2 5,5 18,5 20 Brandsøy sk/bhg/s 1 0,5 2 8,6 4,5 16,6 19 Eikefjord skule 1 1 0,5 2,25 17,1 2,48 24,3 27 Flora ungdomskole. 1 1,9 1 51, ,1 68 Florø barnesk og SFO ,5 42,5 14,2 67,2 79 Krokane skule og fritidsheim 1 1 0,7 4,5 17,2 1,5 25,9 33 Solheim skule/b 0,63 0,26 0,6 0,59 2,13 4,21 5 Stavang skule/sfo/bhg 0,69 1 2,8 1 5,49 10 Steinhovden sk/ 0,7 2 1,5 3,1 7,3 12 Torvmyrane sk/b 1 2 0,7 14,8 9 20,8 48,3 53 Barn og unge 1 0,9 3 9,1 8,7 4,7 27,4 29 NAV kommunal del 0, ,5 11 Helsetenesta 1 0,3 0,5 7,8 2, Tiltaksteam 1 0,3 0, ,6 3,83 12,2 14 Omsorgsteneste ,8 5, ,7 27,6 0, ,7 259, 453 Kultur og fritid 1 5 0,4 3, Kulturskulen 0, ,8 15 Plan og samfunn Flora bygg og eigedom ,2 41 Teknisk drift/prosjekt 1 4, , , Brann og bered

49 FLORA KOMMUNE 4 30,7 53, ,4 16,9 2, ,8 64,2 71, , , Merknad: Matrisa syner ressursar i form av fast oppretta årsverk som hovedregel. Kategoriseringa av stillingane kan vere annleis Prosjektfinansierte stillingar er medrekna i Plan-og samfunn, Teknisk drift og Bygg og eigedom I matrisa er ikkje medrekna årsverk for dei kommunale foretaka. Lærlingar er ikkje tekne inn i matrise, vi har no ca 20 lærlingar inkl. eige prosjekt Innvandrarar I matrisa er det ikkje teke med sysselsetjingsstillingar, vikarar, reservebrannmannskap, oppdragskontrakter, fosterheimar, besøksheimar Driftsheimlar Privat fysioterapi er ikkje med i matrisa 1.9 SAMARBEID UTANFOR KOMMUNEN Framtidsbilde Flora er ein moderne og framtidsretta by, som i samarbeid med våre naboar er det kraftsenteret Sogn og Fjordane og kysten treng Vegval Flora kommune skal vere søkjande når det gjeld å ta over oppgåver som no ligg på statleg eller regionalt nivå. Flora vil vidareutvikle SIS. Flora kommune vil søkje internasjonalt samarbeid mellom anna gjennom Vest-Norges Brüsselkontor. Omfanget av interkommunalt samarbeid er omfattande, dette bandlegg administrativ tid og gjer styring vanskeleg. Det bør vurderast om andre måtar å organisere oppgåvene på vil vere meir tenleg. Vidareutvikling av infrastruktur nord/sør og aust/vest vil gje nye vilkår for å vurdere andre samarbeidsformer og måtar å løyse oppgåver på Handlingsprogram 2015 Flora 2015 vi bystyret at følgjande skal gjerast: Halde fram og vidareutvikle samarbeidet i Sunnfjord (SIS). Resultat: I gang Fremje sak om medlemskap i Vest-Norges Brüsselkontor saman med SIS-kommunane. Resultat: Ikkje gjennomført Ta del i dei initiativ og arbeid / prosessar som går på framtidig kommunestruktur på bakgrunn av vedtaka i Flora bystyre. Resultat: Gjennomført 49

50 2.0 ØKONOMISKE NØKKELTAL 2.1 Utvikling i inntekter og dekningsgrader Den nominelle veksten i dei frie inntekter skatt og rammetilskot utgjorde 13,4 millionar kr i Eigedomsskatten auka med om lag 0,3 millionar kr frå 2014 til Rammetilskotet auka med vel 1 million kr og lokal skatteinntekt med vel 12 millionar kr frå 2014 til Auken i dei frie inntekter har gått til å dekke auke til løner som fylgje av årets lønsoppgjer. Figur Utvikling i frie inntekter. Tal i millionar kr. Tabell Utvikling i frie inntekter. Tal i millionar kr Rammetilskot 134,9 134,8 146,6 158,0 166,1 273,4 301,9 310,0 316,9 317,9 Skatt/eigedomsskat 219,9 234,5 245,1 274,0 290,0 270,7 293,6 312,4 321,1 333,4 tsum frie inntekter 354,8 369,3 391,7 432,0 456,1 544,1 595,5 622,4 637,9 651,3 Tabell viser at dei frie inntektene skatt/eigedomsskatt og rammetilskot dekker 70,5 % av driftsutgiftene. Dette er ein nedgang på 0,3 prosentpoeng sidan Tabell Dekningsgrad. Tal i millionar kr Driftsutgifter eks avskrivingar 545,6 581,5 625,8 689,0 725,5 758,4 784,4 846,1 900,5 923,9 Skatt/eigedomsskatt 219,9 234,5 245,1 274,0 290,0 270,7 293,6 312,4 321,1 333,4 Rammetilskot 134,9 134,8 146,6 158,0 166,1 273,4 301,9 310,0 316,9 317,9 Skattedekningsgrad 40,3 % 40,3 % 39,2 % 39,8 % 40,0 % 35,7 % 37,4 % 36,9 % 35,7 % 36,1 % Rammetilskotsgrad 24,7 % 23,2 % 23,4 % 22,9 % 22,9 % 36,1 % 38,5 % 36,6 % 35,2 % 34,4 % Sum dekningsgrad frie inntekter 65,0 % 63,5 % 62,6 % 62,7 % 62,9 % 71,8 % 75,9 % 73,6 % 70,8 % 70,5 % 50

51 2.2 Utvikling i resultat Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter. Når ein også trekkjer frå rente- og avdragsutgiftene kjem ein fram til netto driftsresultat. Utvikling i brutto driftsresultat gjev uttrykk for kommunen si evne til å bære framtidige investeringar. Brutto driftsresultat skal dekke renter og avdrag. Når renta stig eller når nye låneopptak vert teke opp må brutto driftsresultat aukast for å dekke desse utgiftene. Flora kommune hadde eit positivt netto driftsresultat på 0,1 % i KMD si tydelege oppfordring er at kommunane må arbeide for å drive slik at netto driftsresultat vert 1,75 % av driftsinntektene. Det kan då avsetjast midlar til framtidige investeringar og uføresette hendingar. Figur Utvikling i resultatgrader Tabell Utvikling i resultat. Tal i millionar kr Driftsinntekter 532,2 590,0 621,1 667,4 731,4 788,9 825,3 872,1 913,0 942,4 972,2 Brutto driftsresultat -0,8 21,4 15,0 15,8 14,5 31,2 33,9 53,3 29,5 2,3 7,0 Netto driftsresultat -12,1 8,7-4,5 3,4-8,6 7,4 11,7 30,1 7,4-6,9 1,2 Brutto driftsresultat % -0,2 % 3,6 % 2,4 % 2,4 % 2,0 % 4,0 % 4,1 % 6,1 % 3,2 % 0,2 % 0,7 % Netto driftsresultat % -2,3 % 1,5 % -0,7 % 0,5 % -1,2 % 0,9 % 1,4 % 3,5 % 0,8 % -0,7 % 0,1 % Samla sett hadde konsernet eit netto driftsresultat på 8,8 millionar kr eller 0,8 % av totale driftsinntekter. Oversikt pr selskap er vist i kapittel 2.4 tabell som inkluderer dei kommunale føretaka. 51

52 2.3 Finanskostnader og resultatgrad Netto finans utgjer 4,8 % av driftsinntektene i 2015 mot 5,2 % i Isolert sett utgjer netto renter og avdrag 5,2 % av driftsinntektene i 2015 mot 5,7 % i Nedgongen dei siste åra kjem av det låge rentenivået samt at kommunen no er ute av fleire avtalar med høg rentebinding. Figur Netto finans sin andel av totale driftsinntekter Tabell Renter og avdrag som del av driftsinntekt. Tal i millionar kr Sum driftsinntekt 590,0 621,1 667,4 731,4 788,9 825,3 872,1 913,0 942,4 972,2 Utbytte 4,1 4,3 13,8 1,4 4,2 6,4 1,9 2,8 4,7 3,5 Netto renter 21,7 29,3 32,1 30,6 34,0 35,0 33,8 34,6 25,6 21,1 Netto avdrag 18,1 19,2 19,8 21,7 26,2 26,6 25,6 27,8 27,8 29,5 Sum finans 35,7 44,2 38,2 51,0 56,0 55,3 57,5 59,5 48,7 47,1 Finans i % av driftsinntekt 6,0 % 7,1 % 5,7 % 7,0 % 7,1 % 6,7 % 6,6 % 6,5 % 5,2 % 4,8 % Finans eks utbytte i % av driftsinntekt 6,7 % 7,8 % 7,8 % 7,2 % 7,6 % 7,5 % 6,8 % 6,8 % 5,7 % 5,2 % Tabell Brutto og netto driftsresultat. Tal i millionar kroner Driftsinntekter 590,0 621,1 667,4 731,4 788,9 825,3 872,1 913,0 942,4 972,2 Driftsutgifter 568,6 606,1 651,5 716,9 757,7 791,4 818,8 883,5 940,1 965,2 Brutto driftsresultat 21,4 15,0 15,8 14,5 31,2 33,9 53,3 29,5 2,3 7,0 - Renteutgifter 25,8 33,3 36,6 37,0 40,7 44,6 52,9 48,6 36,8 29,8 + Renteinntekter 4,2 4,0 4,5 6,4 6,7 9,6 19,1 14,1 11,2 8,7 + Utbytte 4,1 4,3 13,8 1,4 4,2 6,4 1,9 2,8 4,7 3,5 - Avdragsutgifter 18,2 19,3 19,9 21,8 26,2 26,6 25,7 27,8 27,9 29,5 + Avdragsinntekter 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 + Motpost avskrivingar 23,0 24,7 25,7 27,9 32,2 33,1 34,3 37,4 39,6 41,2 Netto driftsresultat 8,7-4,5 3,4-8,6 7,4 11,7 30,1 7,4-6,9 1,2 52

53 2.4 Lånegjeld Bokført brutto lånegjeld per utgjer millionar kr mot millionar kr per Sjølv om ein stor del av lånegjelda er sjølvfinansierande er total lånegjeld stor i høve driftsinntektene. Sidan 2005 har lånegjelda auka med 63 %. Brutto lånegjeld utgjer 1,3 gonger driftsinntektene. Det vert sagt at kommunar med ei lånegjeld høgare enn 0,5-0,6 gonger driftsinntektene kan få økonomiske utfordringar. Figur Utvikling lånegjeld og driftsinntekter. Tal i millionar kr Tabell viser at bokført netto lånegjeld utgjer 1,1 gonger driftsinntektene. Tabell Lånegjeld i forhold til driftsinntekter. Tal i millionar kr Sum driftsinntekt 590,0 621,1 667,4 731,4 788,9 825,3 872,1 913,0 942,4 972,2 Brutto lånegjeld 768,2 800,8 852,4 955,8 998,1 985,0 1071,7 1092,8 1159,4 1249,8 Brutto lånegjeld/driftsinntekter 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,2 1,2 1,2 1,2 1,3 Utlån 134,4 140,8 150,4 184,4 87,8 109,8 116,3 123,5 150,0 165,7 Netto lånegjeld 633,8 660,0 702,0 771,4 910,3 875,2 955,5 969,3 1009,4 1084,1 Netto lånegjeld/driftsinntekter 1,1 1,1 1,1 1,1 1,2 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 Dersom ein tek omsyn til dei kommunale føretaka og at kommunen har vedteke låneopptak som ikkje er tatt opp pr , syner tabell at sum netto lånegjeld utgjer 1,2 gonger driftsinntekter. Tabell Total lånegjeld i forhold til totale driftsinntekter. Inkl KF og ikkje oppteke lån. Tal i millionar kr Drifts- Netto drifts- Netto drifts- Netto Netto lånegjeld/ inntekter resultat resultat % lånegjeld driftsinntekter 1 Flora kommune 972,2 1,2 0,1 % 1084,1 1,1 4 Flora Hamn KF 18,5 6,9 37,3 % 45,1 2,4 9 KF Innvandrarsenteret i Flora 68,4-1,4-2,0 % 5,4 0,1 15 Havhesten KF 9,2 0,6 6,3 % 2,9 0,3 16 Flora Kjøkkenservice KF 15,9 1,5 9,7 % 0,6 0,0 Sum 1084,2 8,8 0,8 % 1138,1 1,0 Godkjent låneopptak, ikkje tatt opp pr ,8 Sum godkjent låneopptak 1084,2 1349,9 1,2 Flora kommune er sårbar mot endring i rente. For å redusere denne risikoen er del av lånegjelda sikra til fast rente. Ved inngangen av 2015 var 42 % av lånegjelda bunden til fast rente. Rentesikringa 53

54 skaper meir føreseielege vilkår for drifta. Ved utgangen av 2015 var 33 % av lånegjelda bunden til fast rente. I følgje finansreglementet skal minimum 1/3 av lånegjelda sikrast til fast rente. For å tilfredstille denne regelen vart med anna nytt låneopptak i juni 2015 på 52,55 millionar kr sikra til fast rente 2,11 % i 5 år. Vidare er nytt låneopptak den på 111,38 millionar kr bundet til fast rente 2,21 % i 7 år. Tabell Oversikt rentebinding Saldo R ente Saldo R ente Ko ntrakt Start Slutt R ente R entebytteavtaler: Swap Nordea ,945 % Swap Nordea ,72 % Lån med fast rente: Lån KLP Kreditt ,92 % Lån Kommunalbanken ,65 % Lån Kommunalbanken ,16 % Lån Kommunalbanken ,35 % Lån Kommunalbanken ,62 % Lån KLP Kreditt ,11 % Rentebinding/-sikring Sum bokført brutto lånegjeld R entebinding: P ro sentvis del av lånegjelda 42 % 33 % 2.5 Fond Flora kommune sette av 0,998 millionar kr til bufferfond og 1,277 millionar kr til rentebufferfond i Vidare er det sett av 0,575 millionar kr til disposisjonsfond parkeringsføremål. Samla disposisjonsfond er med det auka med 2,8 millionar kr frå 5,4 millionar kr til 8,2 millionar kr. Bunde driftsfond vart redusert med 3,8 millionar kr frå 24,3 millionar kr til 20,6 millionar kr i Ubunde investeringsfond auka med 3,8 millionar kr frå 4,5 millionar kr til 8,3 millionar kr, og bunde investeringsfond auka med 5,9 millionar kr frå 5,6 millionar kr til 11,5 millionar kr i Tabell Fondsmidlar. Tal i millionar kr. Type fond Bundne driftsfond 19,6 18,1 11,4 14,2 21,3 24,1 32,6 33,7 24,3 20,6 Disposisjonsfond 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,7 5,4 8,2 Ubundne investeringsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 2,1 3,4 4,5 8,3 Bundne investeringsfond 6,5 6,6 8,3 4,8 4,2 4,7 5,5 5,7 5,6 11,5 Sum 26,5 24,7 19,7 18,9 25,6 28,9 40,1 47,4 39,7 48,5 2.6 Samansetting av inntekter og utgifter Sum driftsinntekter utgjorde 972,4 millionar kr i 2015, noko som er 4,7 % høgare enn budsjettert og ein auke på 3,2 % frå Rammetilskot og skatt på inntekt og formue utgjer til saman 63,6 % av driftsinntektene. Desse to 54

55 postane er ein del av det kommunale inntektssystemet, og må sjåast i samanheng. Samla sett kom desse inntektene ut med ei meirinntekt på 5 millionar kr. Overføringar med krav til motyting står for 15,6 % av driftsinntektene, og kom ut med 31,6 millionar kr meir enn budsjettert. Avviket på 26,2 % kjem med anna av større refusjon for sjukdom og foreldrepermisjon (9,9 millionar kr), refusjon frå kommunar (9,6 millionar kr), refusjonar frå staten (7,9 millionar kr), refusjon/tilskot frå andre (1,6 millionar kr), refusjon utgifter frå KF Innvandrarsenteret (2,4 millionar kr) og refusjon frå fylkeskommunen (1 millionar kr), mens momskompnesasjonsinntekt viser ei mindreinntekt (-0,8 millionar kr). Andre sals- og leigeinntekter utgjer 10,4 % av driftsinntektene, og syner ei inntekt som ligg 4,2 millionar kr høgare enn budsjettert. Avviket kjem i hovudsak av høgare inntekter enn detaljbudsjettert ved Flora bygg og eigedom (1,1 millionar kr), ved Kultur og fritid (0,8 millionar kr), ved omsorgstenesta (0,2 millionar kr), ved vegtenesta (0,7 millionar kr), ved Kvalitet og utvikling ( 0,2 millonar kr) samt inntekter knytt til VAR-tenestene (0,8 millionar kr). Brukarbetalingar utgjer 4% av driftsinntektene, og kom ut med ei meirinntekt i høve budsjettet på 2,2 millionar kr. Avviket på 6% kjem i hovudsak som følgje av meirinntekter ved omsorgstenesta (2 millionar kr). Tabell Driftsinntekter. Tal i millionar kr. Rekn % Budsjett % Avvik Avvik Rekn % Endring Endring kr % 2014 kr % Brukarbetalingar 39,0 4,0 % 36,8 4,0 % 2,2 6,0 % 37,3 4,0 % 1,7 4,5 % Andre sals- og leigeinntekter 100,7 10,4 % 96,5 10,4 % 4,2 4,4 % 99,0 10,5 % 1,7 1,8 % Overføringar med krav til motyting 152,0 15,6 % 120,4 13,0 % 31,6 26,2 % 138,2 14,7 % 13,8 10,0 % Rammetilskot 317,9 32,7 % 316,2 34,0 % 1,7 0,5 % 316,9 33,6 % 1,0 0,3 % Andre statlige overføringar 20,1 2,1 % 19,5 2,1 % 0,5 2,8 % 21,4 2,3 % -1,3-6,2 % Andre overføringar 7,4 0,8 % 7,5 0,8 % -0,1-1,3 % 6,9 0,7 % 0,5 7,8 % Skatt på inntekt og formue 300,4 30,9 % 297,1 32,0 % 3,4 1,1 % 288,4 30,6 % 12,0 4,2 % Eigedomsskatt 33,0 3,4 % 33,0 3,6 % 0,0-0,1 % 32,7 3,5 % 0,3 0,9 % Andre direkte og indirekte skatter 1,6 0,2 % 1,6 0,2 % 0,0 1,1 % 1,6 0,2 % 0,0 0,3 % Sum driftsinntekter 972,2 100 % 928,7 100 % 43,5 4,7 % 942,4 100 % 29,8 3,2 % Sum driftsutgifter kom ut med vel 965 millionar kr, noko som er 4,3 % høgare enn budsjettert og ein auke på 2,7 % frå Løn og sosiale utgifter utgjer 68,6 % av driftsutgiftene i 2015 mot 67 % i I 2015 viser desse postane eit meirforbruk på 18,3 millionar kr i høve budsjett. Viss ein tar omsyn til avvik på inntektssida knytt til refusjon sjukepengar og foreldrepermisjon (9,9 millionar kr) syner tala at Flora har brukt 8,4 millionar kr meir enn budsjettert på løn og sosiale utgifter i detaljbudsjettet. Dette meirforbruket er med anna knytt opp til andre refusjonar med krav til motyting. Kjøp av varer og tenester som inngår i tenesteproduksjonen ligg 15,6 millionar kr høgare enn budsjettert og 3,9 millionar kr høgare enn Dei største negative avvika er transport/drift av eigne transportmidlar/bosshenting (3,9 millionar kr), vedlikehald, byggtenester, nybygg (3,4 millionar kr), konsulenttenester (1,7 millionar kr), forsikringar,vakttenester (1,7 millionar kr), straum (1,6 millionbar kr), avgifter/gebyrer/lisensar (1,3 millionar kr), matvarer (1 million kr) og inventar og utstyr (1million kr). 55

56 Overføringar viser eit avvik på 3,9 millionar kr. Vesentlege avvik er økonomisk sosialhjelp (1 million kr) og momskompensasjonsutgift (2,2 millionar kr). Avvika på artsnivå skuldast at økonomistyringa i Flora har hatt fokus på rammestyring og bunnlinjenivå. Budsjettkvalitet på artsnivå, både i opphaveleg budsjett og administrative justeringar gjennom året, bør få høgare prioritet. Dette vil rådmannen jobbe vidare med gjennom Tabell Samansetting av driftsutgiftene. Tal i millionar kr. Rekn % Budsjett % Avvik Avvik Rekn % Endring Endring kr % 2014 kr % Lønnsutgifter 519,9 53,9 % 502,38 54,3 % 17,6 3,5 % 497,4 52,9 % 22,5 4,5 % Sosiale utgifter 141,7 14,7 % 140,93 15,2 % 0,8 0,5 % 132,2 14,1 % 9,5 7,2 % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 126,9 13,1 % 111,31 12,0 % 15,6 14,0 % 123,0 13,1 % 3,9 3,1 % 55,0 5,7 % 54,59 5,9 % 0,4 0,8 % 54,6 5,8 % 0,4 0,7 % Overføringar 85,9 8,9 % 82,02 8,9 % 3,9 4,8 % 98,4 10,5 % -12,5-12,7 % Avskrivningar 41,2 4,3 % 41,81 4,5 % -0,6-1,4 % 39,6 4,2 % 1,6 4,1 % Fordelte utgifter -5,5-0,6 % -7,66-0,8 % 2,2-28,3 % -5,2-0,6 % -0,2 4,7 % Sum driftsutgifter 965,2 100 % 925, % 39,8 4,3 % 940,1 100 % 25,0 2,7 % Tabell viser korleis driftsinntektene vert prosentvis nytta. 68,1 % av driftsinntektene går til å dekke løn og sosiale utgifter. Budsjettert del var 69,3 % og tilsvarande tal i ,8 %. Sum kjøp av varer og tenester tar 18,8 % av driftsinntektene i 2015, mot budsjettert 17,9 % og 18,9 % i Overføringar tar 8,8 % av driftsinntektene, mot budsjettert 8,8 % og 10,4% i Rente- og avdragsutgifter utgjer 6,1 % av driftsinntektene mot budsjettert 6,4 % og 6,8 % i Renteinntekter og utbytte bidrar til å dekke 1,3 prosentpoeng mot 1,7 prosentpoeng i Netto finans tar dermed 4,8 % av driftsinntektene i 2015 mot budsjettert 5,1% og 5,2% i Dette er ei positiv utvikling frå 6,5 % i 2013 og 6,6 % i

57 Tabell Utgifters del av sum driftsinntekter. Tal i millionar kr. Rekn Bud Rekn 2015 % 2015 % 2014 % Sum driftsinntekter 972,16 100,0 % 928,70 100,0 % 942,38 100,0 % Lønnsutgifter 519,93 53,5 % 502,38 54,1 % 497,45 52,8 % Sosiale utgifter 141,70 14,6 % 140,93 15,2 % 132,22 14,0 % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 126,89 13,1 % 111,31 12,0 % 123,02 13,1 % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 55,01 5,7 % 54,59 5,9 % 54,64 5,8 % Overføringer 85,91 8,8 % 82,02 8,8 % 98,45 10,4 % Avskrivninger 41,21 4,2 % 41,81 4,5 % 39,60 4,2 % Fordelte utgifter -5,50-0,6 % -7,66-0,8 % -5,25-0,6 % Sum driftsutgifter 965,16 99,3 % 925,36 99,6 % 940,13 99,8 % Brutto driftsresultat 7,00 0,7 % 3,33 0,4 % 2,26 0,2 % Renteinntekter og utbytte 12,23 1,3 % 11,54 1,2 % 15,87 1,7 % Mottatte avdrag på utlån 0,05 0,0 % 0,03 0,0 % 0,07 0,0 % Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 29,80 3,1 % 29,37 3,2 % 36,82 3,9 % Avdragsutgifter 29,51 3,0 % 29,64 3,2 % 27,73 2,9 % Utlån 0,03 0,0 % 0,15 0,0 % 0,12 0,0 % Netto finans 47,05 4,8 % 47,59 5,1 % 48,73 5,2 % Motpost avskrivninger (inntekt) 41,21 4,2 % 41,81 4,5 % 39,60 4,2 % Netto driftsresultat 1,16 0,1 % -2,44-0,3 % -6,88-0,7 % Sum bruk av avsetninger (inntekt) 11,73 1,2 % 9,84 1,1 % 15,15 1,6 % Sum avsetninger 12,89 1,3 % 7,40 0,8 % 7,50 0,8 % Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0,00 0,0 % 0,00 0,0 % 0,77 0,1 % 57

58 2.7 Økonomitabellane Rammetilskot og skatt på inntekt og formue er begge ein del av det kommunale inntektssystemet, og må sjåast i samanheng. Budsjettert skatt og rammetilskot vart lagt på nivå med revidert budsjett, då Finansdepartementet ikkje la til grunn nokon endring av den samla skatteinntekta for 2015 ved framlegging av statsbudsjettet for 2016 i oktober Det viste seg at kommunale skatteinntekter kom 1,75 millardar kr betre ut enn prognostisert. Lokal skatt i Flora kommune kom 3,365 millionar kr høgare ut enn budsjettert. Det var budsjettert med ein lokal skattevekst på 3 %, mens realisert lokal vekst vart 4,2 %. Skatteinntekt per innbyggjar ( pr ) vart kr , noko som utgjer 95,8 % av landssnittet på kr Det var budsjettert med ei netto skatteinntektsutjamning over rammetilskotet på 3,424 millionar kr, men den sterke nasjonale veksten medførte at Flora fekk tilført netto 4,121 millionar kr frå skattesterke kommunar. Ordinært rammetilskot viser ei meirinntekt på 0,911 millionar kr. I tillegg fekk kommunen tilført 2,219 millionar kr i ekstra skjønsmidlar over rammetilskotet frå Fylkesmannen og KMD, fordelt ssom vist nedafor. Tilskotet på 0,774 millionar kr knytt til busetting av flyktningar var ikkje kjent før siste revidering av budsjettet, og kjem difor fram som ei meirinntekt i Samla sett kom skatt og rammetilskot 5,05 millionar kr betre ut enn budsjettert. Føremål/prosjekt Ref Sum Skjønsmidlar til velferdsteknologi Tabell Skjønsmidlar samhandlingsbarometeret Tabell Skjønsmidlar telemedisin Tabell Ekstraordinære midlar - busetting av flyktningar 774 Sum ekstra skjønsmidlar Eigedomsskatt kom ut med 32,955 milliona kroner, dvs 0,045 millionar kr lågare enn budsjettert 33 millionar kroner. Netto konsesjonskraft og konsesjonsavgift viser ei samla meirinntekt på 0,278 millionar kr. Refusjon kapitalutgifter knytt til rentekompensasjonsordningar viser ei meirinntekt på 0,048 millionar kr. Samla momskompensasjonsinntekt kom ut med ei mindreinntekt på 1,049 millionar kr. Tabell Frie inntekter. Tal i heile tusen. Rekn Budsjett Rev bud Rev bud Regulert Rekneskap Avvik budsjett 2015 B157/14 B062/15 B111/ Skatt Rammetilskot Rammetilskot, øyremerka skjønsmidlar Rammetilskot, ekstra skjønsmidlar frå KMD Eigedomsskatt Konsesjonskraft netto Konsesjonsavgift Refusjon kapitalutgifter Kompensasjon, reform Vertskommunetilskot Momskompensasjon KF og Kkf Momskompensasjon drift tenestene Sum

59 Tabell gir eit oversyn over sentralt avsette midlar som er fordelt/ikkje fordelt på sektorvise rammer. Tabellen viser eit samla mindreforbruk ved årets slutt på 4,212 millionar kr. Gruppeliv- og yrkesskadeforsikring syner eit meirforbruk på 0,032 millionar kr. Avsetting til løn og pensjon kom ut med eit samla mindreforbruk på 2,423 millionar kr. Budsjettert avsetting til pensjons- og lønnsikringsfond er ikkje nytta i 2015, og viser med det eit mindreforbruk på 1 million kr. Netto avsett til pensjon er fordelt i årsoppgjeret. Årets premieavvik var negativt med 0,141 millionar kr mot fjorårets positive premieavvik på 24,793 millionar kr. Årets amortisering (dvs utgiftsføring) av tidlegare års premieavvik utgjer 8,774 millionar kr mot 5,224 millionar kr i Balanserekneskapen viser at oppsamla premieavvik inkl. arbeidsgjevaravgift utgjer 62,5 millionar kr per , dvs. ein reduksjon på 10,2 millionar kr frå 72,7 millionar kr per Kommunen har med det utgiftsført eit større beløp enn kva som er betalt i pensjonspremie i 2015, og med det betalt ned på oppsamla balanseført premeiavvik. Viser til note 2 til årsrekneskapen for meir detaljert informasjon om pensjon og premieavvik. Fribeløp arbeidsgjevaravgift vart auka frå 0,45 til 0,5 millionar kr i Dette vart ikkje innarbeidd i budsjettet til kommunen, og posten viser eit mindreforbruk på 0,05 millionar kr. Kommunen har kjøpt tenester frå Flora Hamn KF for 0,191 millionar kr mot avsett 0,2 millionar kr. Endeleg avrekning knytt til medfinansiering i 2014 vart kjent rundt årsskiftet 2015/2016, og ga kommunen ei ekstra utgift på 0,284 millionar kr i årsrekneskapen for Utgift til samhandlingsprosjekt og felles ordningar viser eit mindreforbruk på 0,091 millionar kr. Båtruter og servicerute viser eit samla mindreforbruk på 0,115 millionar kr. Drift eigedomskatt viser eit mindreforbruk på 0,019 millionar kr. Tilskot til Florø Idrettssenter skal motreknast rente og avdrag på utlån til selskapet. Som fylgje av ei låg rente vart tilskotet 0,152 millionar kr lågare enn budsjett. Bystyret har sett av midlar til reduksjon av eigedomsskatt for frivillige lag og organisasjonar. Denne budsjettposten viser eit mindreforbruk på 0,068 mil kr. Kan sjåast opp mot budsjettert inntekt i økonomitabell 1. Midlar til utgreiing ved ekstern part viser eit mindreforbruk på 0,566 millionar kr. 59

60 Tabell Avsett til fordeling. Tal i heile tusen. Rekn Budsjett Rev bud Rev bud Regulert Rekneskap Avvik budsjett 2015 B157/14 B062/15 B111/ Lønspostar avsett sentralt i budsjettet Gruppelivsforsikring Yrkesskadeforsikring Norsk pasientskadeerstatnings Lønnsvekst 2014 (årslønsvekst) Justering 13. periode lønn Lønnsvekst 2015 (årslønsvekst) Pensjon, inkl premieavvik Pensjons- og lønnssikringsfond Fribeløp arbeidsgjevaravgift KF og Næring Bidrag frå KF Innvandrarsenteret Avtaler mellom KFI og kommunen, inntekt Avtaler mellom KFI og kommunen, utgift KF Innvandrarsenteret - eingongsbidrag KF Kjøkkenservice, for adm.utgifter KF Havhesten - tilskot/skulesymjing KF Havhesten - eingongstilskot Kaivederlag øyane Flora Hamn KF Avtale Origod AS Avtale Stiftinga Havglytt Driftstilskot Fram Flora AS inkl mva Driftstilskot Visit Fjordkysten AS Tilskot til "Byen vår Florø" Turistinformasjonen (Næringsretta tiltak) Næringsretta tiltak - cruiseport inkl mva 63 0 FNAS, tilskot knytt til drift av subseahyblar Skule Særlege haldningsskapande prosjekt, Barnehage Likehandsaming ikkje kommunale barnehager Naustdal kommune HSO 0 Samhandlingsreforma, medfinans Miljøretta helsevern - eigendel Samhandlingsprosjekt og felles ordningar Tenester knytt til Teknisk nettverk Båtrute, kjøp av teneste frå Formiddagsrute Norde basseng 1 dag/veke Andre utgifter Florabassenget 48 TAB Servicerute i Høydalane Andre postar avsett sentralt i budsjettet Drift eigedomsskatt Tilskot Florø Idrettssenter AS = rente Tilskot Florø Idrettssenter AS =avdrag Reservert løyving til disp formannskap Årleg driftstilskot Kinnaspelet Årskontingent Kystvegen Bergen-Ålesund Andre postar Bidrag drift av grendahus

61 Forts. Tabell Avsett til fordeling. Tal i heile tusen. Rekn Budsjett Rev bud Rev bud Regulert Rekneskap Avvik budsjett 2015 B157/14 B062/15 B111/ Skjønsmidlar Velferdsteknologi Skjønsmidlar Individuell plan Skjønsmidlar Folkehelse Skjønsmidlar samhandlingsbarometeret Skjønsmidlar telemedisin Redusere eigedomsskatt frivillige lag/org Tilskot Motorsportklubben Utgreiingsarbeid Tilskot til Sørstrand Folkepark Tilskot til Sunnfjord Hestesportsenter Tilskot til Fjordsteam Utgreiing av ferjelem Sør-Skorpa Sum Tabell Finans syner eit samla meirforbruk på 0,52 millionar kr i høve budsjett. Renteutgifter av løpande lån kom ut med ei meirutgift på 0,201 millionar kr. Det er sett av midlar til rentebufferfond i tråd med budsjettert 1,277 millionar kr. Tap på krav viser eit meirforbruk på 0,225 millionar kr. Minste lovlege avdrag kom ut 0,197 millionar kr lågare enn budsjettert. Samla renteinntekt viser ei meirinntekt på 0,812 millionar kr. Utbytte kom ut på om lag budsjett med ei meirinntekt på 0,066 millionar kr. Kompensasjon finansutgifter frå VAR-rekneskapen viser ei mindreinntekt på 1,169 millionar kr i høve budsjett. Tabell Finans Rekn Budsjet Rev bud Rev bud Regulert Rekneskap Avvik t budsjett 2015 B157/14 B062/15 B111/ Renteutgifter av løpande lån Rentebufferfond Tap på krav Avdrag av løpande lån Renteinntekt Utbytte Kompensasjon finansutgifter. VAR-rekneskapen Sum Tabell Saldering viser ingen avvik i høve budsjett Denne tabellen utgår frå og med Tabell Saldering Budsjett Rev bud Rev bud Regulert Rekneskap Avvik budsjett 2015 B157/14 B062/15 B111/ Eigeninnsats investeringsprosjekt Innsparing innkjøp og innsats investeringsprosjekt Sum

62 Tabell viser alle budsjettmessige justeringar av dei sektorvise rammene i Tabellen gir med andre ord eit oversyn over kompensasjonar og rammekutt som er gjennomført på rammene i løpet av året (som med anna er justert mot tabell og 2.7.3). Vidare viser tabellen mindreforbruk og meirforbruk ved sektorane i 2015 Tabell Sektorvise rammer Politisk Rådmann Skule Barne- NAV Helse Omsorg Kultur Teknisk Flora Sum leiing stab,adm hage Barn og Tiltaks- bygg og unge tenesta eigedom Sum regulert og revidert budsjett Regulering av budsjett 2014: Sentralt lønnsoppgjer effekt Ekstraordinær lønn MOT Ansiennitets- og kompetanseopprykk Lokalt lønnsoppgjer Utgreiingsarbeid jf tabell Saldering innkjøp Tilskot private barnehagar jf tab Særskild lønsoppgjer mv Brann og beredskap Frikjøp HTV 40% Kommuneadvokat Fellesutgifter personal Sum budsjett Budsjett 2015: Avsett til val Endring av ansvar for produksjon og utsending av valkort Kinn kyrkjeleg fellesråd, reduksjon tilskot jf vedtak B182/ Kinn kyrkjeleg fellesråd, auka tilskot i tråd med deflator. Tilskot 2015 vert med det 6877' ((6911'-200'-34')*1,03) Saldering SFO Kulturskuletilbod, jf B182/ Avvikling frukt og grønt Flora ungdomsskule 2014/2015 jf B182/ Avvikling frukt og grønt Eikefjord skule 2014/2015 B182/ Generelt kutt alle sektorar, frå tab Ny klasse Florø barneskole, vårverknad Inntektskrav knytt til ny kinosal og nye fasiliteter på samfunnshuset Auka lisensar IKT, frå øktab Opptrapping kommunal planstrategi, frå øktab % stilling frivilligkoordinator, frå øktab Fullført opptrapping valfag 10. trinn Lønsvekst, kompetanse og ansiennitetsopprykk, overheng Ny sats pensjon KLP sjukepleiarar frå 10,35% til 15% justering (tillegg til tidlegare kompensert) Justering internleige pga tenester leiger hos SMS Auka tilskot Kryss-revisjon frå 1017' til 1052' Auka tilskot Sekom (sekretariat kontrollutval) Internkjøp (husleige) mellom Kvalitet og utvikling og Omsorgstenesta vert avslutta/eliminert Prisauke husleige Hans Blom gt Prisauke Strandgata 43, revisjonen Generell prisauke FBE Nødnett, brann og beredskap 1/2 årseffekt Generell prisauke tenesta Veg og park Arbeidstøy heimetenestene inkl garderobeløysing Auka driftstilskot fysio/ergo (statlege satsar) Auka basistilskot kurativ legeteneste (statlege satsar) Husleigeauke SMS Auka praksiskompensasjon, statleg føring Auka tilskot Krisesenteret (auke med deflator 3%) Auka eigendel i statleg barnevernsinstitusjon Tilsyn med barn i fosterheim 5 5 Adopsjon, flytting av utgreiings-ansvar frå kommunane til Bufetat Omstillingskrav Barn og unge NAV, delfinansiering aktivitetstilbod rusavhengige Finansiering kommuneadvokat, deler av tidsbruk barnevern Helsestasjon/skulehelseteneste Utdanning deltidsbrannpersonell Korr for endring i elevar i statlege og private skular Redusert etterspørsel etter barnehageplassar ved auka kontantstøtte, reduksjon barnehageplassar haust Auka makspris barnehage Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling i barnehage Styrking av NAV-kontaktsenter -4-4 Midlar til gjeldsrådgjeving innlemma i rammetilskotet 4 4 Redusert eigendel dbl.rom BPA rettighet frå % sjølvkost plan og byggesak, oppmåling SFO auka inntekter Prisauke administrative tenester KF Vakanser sentraladministrasjonen Effektivisering oppgåvefordeling administrasjon Effektivisering politisk arbeid Samarbeid med andre kommuner, advokattenester Effektivisering Helsestasjonen KF Kjøkkenservice, for adm.tenester, frå tab MOT, ansvar/midlar flytta frå Rådmann til Kultur inkl auke Effektiviseringsprogram, tillegg til generelle kutt på 2922'

63 Forts. tabell Sektorvise rammer Politisk Rådmann Skule Barne- NAV Helse Omsorg Kultur Teknisk Flora Sum leiing stab,adm hage Barn og Tiltaks- bygg og unge tenesta eigedom Auka ressurs heimetenestene Opne 2 senger på Furuhaugane NAV, kommunal støtte etterverngruppa Tiltakstenesta, auka husleige og reinhald Reversert saldering kulturskuletilbod SFO Kinn kyrkjeleg fellesråd, reversert saldering tilskot Oppretting matrikkel Styrking barnehage,jf budsjettavtale Stortinget Styrking helsestasjon, jf budsjettavtale Stortinget Sum budsjett 2015 (B157/14) inkl endeleg 2014-budsjett Regulert budsjett 2015: Auke løn/ansiennitet-/kompetanseopprykk Reversering eingongskompensasjon Lønnsoppgjer 2014, effekt Helse, kurativ legeteneste, turnuslege lønn Helse, legevaktslønn, statleg, Røde kors Helse, beredskapslønn Sum regulert budsjett Revidert budsjett 2015: Midlar til utgreiingsarbeid tab 2 overført til politisk leiing Styrking tenesta Barn og unge, gjestelevar Styrking tenesta Barn og unge, generell styrking Styrking omssorgstenesta Oppstart sjølvkostområde Plan og samfunn, underskot første året RNB 2015, gratis kjernetid barnehage frå 1. august RNB 2015, adm utg barnehage ved innføring av nasjonalt minstekrav. Eingongsbevilling Sum revidert budsjett (B062/15) Regulert budsjett etter revidert : Ansiennitet- og kompetanseopprykk Sentralt lønnsoppgjer , effekt Lokalt lønnsoppgjer Omfordeling barnehage Korreksjon, avsemming desimalar Kulturmidlar ungdommens bystyre Saldering eigeninnsats investering Saldering innkjøp, medisinske forbruksvarer Saldering innkjøp, gass Saldering innkjøp, sal av tenester Saldering innkjøp, eigeninnsats investering Sum regulert budsjett Revidert budsjett : FBE, inv Hans Blom gt 32, driftskonsekvens Styrking barnevern Sum revidert budsjett (B111/15) Regulert budsjett 2015: Ansiennitet- og kompetanseopprykk Lokalt lønnsoppgjer Etterlønn Naustdal kommune - barnehage frå tab Tilskot ikkje kommunal barnehagar frå tab Hovudtillitsvalt, lønnsmidlar Omfordeling skole/barnehage Sum regulert budsjett Meirforbruk Mindreforbruk Sum rekneskap

64 Tabell gir eit totaloversyn over kommunen sitt driftsresultat. Tabellen syner at tenestene kom ut med eit samla meirforbruk på 6,884 millionar kr, at dei frie inntektene ga 4,282 millionar kr meir enn budsjettert, at det samla sett var avsett 4,121 millionar kr meir enn fordelt og at netto finans kom ut med eit meirforbruk på 0,52 millionar kr. I sum gir dette eit resultat etter finans på 0,226 millionar kr. Det er sett av 0,998 millionar kr til bufferfond, dette om lag i tråd med opphaveleg budsjett. Det er opp til bystyret å stadfeste denne avsettinga ved handsaming av årsrekneskapen for Tabell Totaloversikt økonomi driftsrekneskapen Rekn Budsjett Rev bud Rev bud Regulert Rekneskap Avvik budsjett 2015 B157/14 B062/15 B111/ Politisk leiing Rådmann, stab, adm Skule Barnehage Flora NAV/Barn og unge Helse/Tiltakstenesta Omsorg Kultur Teknisk Flora bygg og eigedom Sum nettorammer sektorane jf tabell Frie inntekter jf tabell Avsett til fordeling jf tabell Resultat før finans Netto finans: Rente, avdrag, utbytte jf tabell Resultat etter finans Saldering jf tabell Bruk av tidlegare års overskot og fond Avsett til bufferfond, jobbe mot 1,75% Årsresultat Akkumulert underskot (+)/overskot(-) Akkumulert bufferfond Akkumulert rentebufferfond

65 2.8 Avvik sektorrammer Tenestane gjekk samla sett ut med eit meirforbruk på 6,884 millionar kr i 2015 mot 4,336 millionar kr i Politisk leiing viser eit meirforbruk på 0,294 millionar kr. Rådmann og stabar viser eit samla mindreforbruk på 0,323 millionar kr. Skulesektoren kom ut med eit meirforbruk på 0,961 millionar kr, og barnehagesektor eit mindreforbruk på 1,571 millionar kr. Viser til tenestene sine årsrapporter på dei neste sidene for nærare informasjon om den enkelte skule og barnehage. Sektor NAV/Barn og unge gjekk ut med eit samla meirforbruk på 4,016 millionar kr, der NAV Flora viser eit meirforbruk på 0,68 millionar kr og tenesta for barn og unge eit meirforbruk på 3,336 millionar kr. Sektor Helse/Tiltakstenesta gjekk samla sett ut med eit lite mindreforbruk på 0,058 millionar kr. Tiltakstenesta viser eit meirforbruk på 0,36 millionar kr. Innan helsedelen viser Legetenester eit meirforbruk på 0,071 millionar kr, Frisklivssentralen eit mindreforbruk på 0,525 millionar kr og Fysio/ergoterapitenesta eit meirforbruk på 0,036 millionar kr. Omsorgssektoren gjekk ut med eit samla meirforbruk på 1,088 millionar kr. Kultursektoren viser eit samla mindreforbruk på 0,177 millionar kr. Tenesta Kultur og fritid kan vise til eit mindreforbruk på 0,032 millionar kr, og Kulturskulen eit mindreforbruk på 0,145 millionar kr. Teknisk sektor kom ut med eit samla meirforbruk på 1,618 millionar kr, der Brann og beredskap står for 0,823 millionar kr og Vegtenesta for 0,758 millionar kr. Plan og samfunn viser eit meirforbruk på 0,037 millionar kr. Flora bygg og eigedom gjekk ut med eit meirforbruk på 1,036 millionar kr. Figur Avvik på sektornivå (nettorammer kr. -=meirforbruk +=mindreforbruk) 65

66 3.0 TENESTENE SINE ÅRSRAPPORTAR Barn og unge Omtale av tenesta og viktige utfordringar Alle avdelingane har hatt utfordringar i høve mange og komplekse problemstillingar rundt barn og familiar som treng oppfølging. Ei viktig satsing i åra framover blir derfor endring i metode for å tidlegare fange opp og kunne sette inn rette tiltak til dei som treng det. Dette er noko tenesta har jobba med i 2015, og som også vil ha stort fokus i kommande år. Dette inneber at vi treng kompetanseheving på ulike område for å betre være rusta til å finne ut av, og kunne avhjelpe utfordringar som brukarane våre har. Handling Samarbeid og samhandling internt i tenesta fungerer alltid til beste for brukarane våre: Felles samlingar intern i tenesta har i liten grad vore nytta dette året, då nokre avdelingar har hatt høgt sykefråvær og stort arbeidspress. Det har derfor blitt prioritert å jobbe mest med individuelle saker. Implementere TIBIR (Tidleg Innsats Barn I Risiko). Vi nyttar rett metode som fangar opp barn og familiar som treng hjelp, på eit tidleg tidspunkt: Tenesta har ein tilsett i tenesta som vert sertifisert som PMTO terapeut i løpet av april I tillegg har tilsette frå kvar avdeling delteke i ressursgruppe for 66 barnehagar og skule, og tilsette frå kvar avdeling har delteke i fagnettverka "Dei minste" og "Dei sårbare barna". Det er deltaking frå kvar avdeling når det gjeld prosjektet " Fleirfagleg blikk i barnehagen", som er observasjonsgruppe ute i barnehagen ein gang i året (Pilotprosjekt 2015). Piloten starta opp i 2015, og vert endelig gjennomført i løpet av Jordmortenesta har satt i verk tiltak for å fange opp risikofamiliar i svangerskapsomsorga og familiane får tilbod om videre oppfølging med eventuelle tiltak. Svangerskapsomsorga har gitt tilbod om foreldreforberedande kurs til alle førstegangsfødande, og alle nyfødde har fått helsebesøk etter gjeldande retningslinjer. Helsestasjonen har på gruppenivå samarbeid med andre tenester rundt barn og ungdom med utfordringar i høve ernæring og overvekt, men treng framleis å betre samarbeidet på individnivå. I den grad det har vore etterspurt, har vi bidratt med vår kompetanse inn i prosjektet "Ung start i Flora". Vi har samarbeid med KF innvandrarsenter rundt deira brukarar, blant anna gjennom stilling ved helsestasjonen som er finansiert av KF Innvandrersenter. Vi har rett kompetanse og rutine for å kunne yte rett hjelp på eit tidleg tidspunkt: Vi har tatt utgangspunkt i den samla kompetansen i tenesta når vi har utforma ein felles kompetanseplan. Kompetansedeling innad i den einskilde avdeling vert utført på dei avdelingsvise møta avdelingane har ein gang pr veke. Vi har delteke på aktuelle kurs og opplæringsprogram og lest relevant teori. Vi har nytta evidensbaserte verktøy i metodebruken vår, i den grad vi har hatt tilgang til desse. I fleire av tilfella har dette vore tiltak som vi har måtte kjøpe frå eksterne partar.

67 Det er gjennomført førtilmeldingsmøte med barnehagar/skular før tilmelding til PPT, og saksbehandlingstida hos PPT er maks 3 mnd, i tråd med forskrifter. Barnevern har eit fristbrot i Inntekter og utgifter etter art Grp. Barn og unge Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Finansinntekter Sum inntekter Brukarar Sum 470 Barn og unge Alle avdelingane opplev auke i saker som handler om vold/ oppdragervold. Vi har fått fleire brukarar med ulike nasjonalitetar, mange av dei enslige mindreårige gutar. Vi møter store barnerike familiar med komplekse utfordringar: språkvanskar og analfabetisme, traume og barn som er fysisk og psykisk utviklingshemma. Helsestasjonen melder om at auken i asylsøkarar har ført til utfordringar i høve nødvendig helsekartlegging og oppfølging videre. Når det gjeld fødselstal så ligg Flora kommune mellom fødslar i året. Alle nyfødde har fått heimebesøk frå både jordmor og helsesøster slik som rett hjelp på rett plass. retningslinjene seier. Dei tradisjonelle Avdeling Helsestasjon har auka barselgruppene er under avvikling, og vil bemanninga si med 60% stilling gjennom bli erstatta av individuell oppfølging frå statlege midlar tildelt i statsbudsjett. Ein helsesøster samt ein temasamling i opplever auke i tal brukarar, fortrinnsvis gruppe pr månad. grunna familiegjenforening hjå våre nye 67 Avdeling barnevern har mottatt 157 meldingar i løpet av 2015, har avslutta 10 fosterheimar og oppretta 5 nye. Avdelinga har hatt tett kontakt med politi langs med heile året i høve trusselbilde mot brukarar og tilsette. På det meste har avdelinga hatt 40 saker til undersøking, noko som er eit svært høgt tal. Barnevern har ved årets utgang 100 barn i ulike tiltak, og 35 barn i fosterheim. Avdeling PPT har hatt totalt 481 aktive saker i løpet av året. Dei har mottatt 125 nye tilmeldingar, og avslutta 104 saker, der 103 av dei var nye tilmeldingar av året. Avdelinga har hatt 7 systemsaker under arbeid i 2015, som er ei auke på 5 saker i høve Tal tilmeldingar på individsaker har såleis vore aukande, til tross for at avdelinga har jobba meir systemretta inn mot barnehage og skular der målet var å oppnå ein reduksjon i tal tilmeldingar på individnivå. Dette vert jobba videre med inn i Avdelinga har i 2015 hatt 54 sakkunnige vurderingar med tilråding på 5.1 med rett til spesialundervisning, som er ein reduksjon på 10 samanlikna med har vore eit utfordrande år for tenesta. Avdeling barnevern har hatt ei auke i tal alvorlege meldingar, auke i tal fosterheimsplasseringar, akuttplasseringar, mange fristbrot og høgt sjukefråvær blant tilsette i barnevernstenesta. Avdelinga har fått auka bemanninga si med 1,5 årsverk, men har likevel hatt utfordringar i høve å utføre dei lovpålagde oppgåvene grunna den omfattande auka i arbeidsoppgåver akuttsaker medfører. Alvorsgraden i meldingar har auka, noko som òg fordrar tilgang på ulike former for hjelpetiltak om barnevernstenesta skal kunne sette inn

68 landsmenn. Fødselstala er stabile, dei ligg på rundt fødslar i året. Ca 1/3 av dei har framandkulturelle foreldre. Helsestasjonen melder òg om auke i tal barn med samansette vanskar og psykososiale problemstillingar. Skulehelsetenesta ser barn og ungdom som strevar med sjølvbilde og meistring. Dei har stort fråvær frå skulen og opplev kvardagen strevsam. PPT har ca. 400 aktive saker, der 100 av dei er nytilmeldt i PPT opplev på lik line med helsestasjon og barnevern ein auke i tal barn med psykososiale utfordringar. I høve samarbeid med andrelinetenesta opplev PPT auka krav om utgreiing av barn/ungdom før dei kan tilvisast vidare i systemet. Dette medfører auka arbeidsmengde. BUP avsluttar sakene tidlegare enn det dei har gjort før. Også dette fører til større press på PPT og det øvrige kommunale hjelpeapparatet. PPT har i 2014 drive meir førebyggjande systemarbeid enn tidlegar, retta mot barnehagar og skular. Dette handlar i all hovudsak om deltaking og drifting av programma Zippys venner, COS og Psykologisk førstehjelpsskrin. Brandsøy skule og barnehage Brandsøy skule og barnehage har ei avdeling med 20 plassar for barn frå 0-5 år, fådelt barneskule og SFO. Vi held på å realisere eit nytt flott uteområde. Første av tre steg vart ralisert på hausten 2015 då ny stor og flott ballbinge var ferdig. Neste steg er på Smartboards, Ipad, PC, av funksjonell og 68 anbod våren 2016 og er forhåpentlegvis realisert ved neste årsrapport. Uteområdet er eit stort felles prosjekt der Brandsøy sportsklubb har stått for mykje av arbeidet med søknadar av midlar. Satsingsområde, grad av måloppnåing og vidare utfordringar Kompetente barn For å auke læringstrykk og læringsutbytte jobbar vi vidare med god vurderingspraksis. Vi jobbar videre med dei fire prinsippa for vurdering og har fokus på at elevane skal vite kva dei skal lære, vere involvert i eige læringsarbeid og kunne greie å vurdere eige arbeid. Fokuset på språkkompetanse i BHG vert vidareført med Rettleia lesing dette for born opp til 4 trinn. Systematisk oppfølging av mellom anna lesedugleiken er der organisert gjennom stasjonsundervisning. Kristisk tenking gjennom bruk av læringsstrategiar og filosofiske samtalar. Barna frå 0-12 år skal oppnå ei djupare grad av læring og fagforståing. Dei yngste barna i skulen nyttar programmet Zippys venner i dette arbeidet. Det fysiske, i samspel med både sosial- og fagkompetanse står sentralt hjå oss. Tilrettelegging av sosialt samspel gjennom TL-aktivitetar er ein viktig del av kvardagen, medan ei vidareføring av ASK prosjektet syt føre at dei eldre borna på skulen får erfaring med at fag og fysisk aktivitet i kombinasjon. Barnehagen har utvikla ein fastare årsplan som har fokus på dei ulike fagområda. Vi jobbar videre med prosjektet «livets skule» Å legge til rette for at borna får opplæring i den digital kompetansen dei har krav på, er viktig for oss. Eit samfunn som i større og større grad vert påverka og styrt av mekanismer drevet av digitale verktøy er det viktig for borna å møte så budd som mogleg. Det gjer vi med å legge til rette med digitale verkty som mellom anna

69 oppdatert standard. Kompetente vaksne Profesjonalitet og kompetanseutvikling er viktig for å oppretthalde den høge standarden på korleis ein møter barn hjå oss. Vår felles profesjonsutvikling har utspring frå CDE prosessen som sist vart evaluert i Alle dei vaksne i orgasnisasjonen vår har delteke på studie i klasseleiing gjennom 2014 og Enten som vidare- eller etterutdanning. Synleggjering av læring er viktig for oss. Gjennom bruk av blant anna Vokal dokumenterer vi barna sin progresjon. Vi har jobba systematisk med: Leiing av barnegrupper Vidareføring av arbeid med vurdering for læring og klasseleiing. Kristisk tenking ved bruk av tenkekart, lærings-strategiar og Zippys venner Språknettverk for barnehage Nettverk for dei minste barna i barnehage Vi legg til rette for meir fysisk aktivitet i skulen gjennom ASK. IKT jobbar vi stadig med. Vi har bra utbygd utstyr og fornyar det som er naudsynt. Vi nyttar fellestid til vidareutvikling av personalet. I år er det to lærarar som tek vidareutdanning på statlege vilkår. Vi har laga system for at vi som skule kan imøtekomme dei nye krava til studiepoeng i fag. Vi deltek i den kommunale satsinga på realfag. Det visar att i organisasjonen gjennom prosfesjonsutvikling. Dei to lærarane som tek naturfag som vidareutdanning er sentrale i det arbeidet vi gjer i fellesskap. Eit godt lærings- og arbeidsmiljø Auka i elevtalet gjev oss og utfordringar i høve rom. I dag nyttar vi alle spesialrom til For å oppretthalde eit godt lærings- og klasserom. I tillegg har vi mangel på arbeidsmiljø er det viktig at vi har felles grupperom. Sambruk med grend legg tema og prosjekt. Dette året har vi jobba restriksjonar på bruken av rom i delar av 69 med realfag som tema på tvers av organisasjonen. Vi samlar barn og elevar til «helgeslepp» der ungane får vise fram og presentere ny kunnskap og arbeid dei har utført. Skulen og PPT piloterer for tida eit digitalt kartleggingssystem for sosiale realasjoner på skulen. Det ser ut til å vere eit verkty som gjev oss viktig informasjon om klassemiljøet og det enkelte barnet i gruppa. Vi har starta arbeidet med lokal plan for det psykososiale miljøet. Skal vere ferdig i løpet av Inntekter og utgifter etter art Grp. Brandsøy skule Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Finansinntekter Sum inntekter Brukarar Sum 220 Brandsøy skule Vi er ein einavdelingsbarnehage, sfo og fådelt skule med aukande tal på elevar. Totalt er vi 88 barn i organisasjonen vår. Talet på elevar og klassar i skulen gjer at vi i dag er over 19 elevar i alle klasser som er slått saman. Vi treng derfor ressursar til å auke talet på kontaktlærarar frå 4 til 7.

70 bygget. Ei auke av elevar med speialpedagogiske tiltak på skulen samtidig med ei pålagd innsparing på vert utfordrande. Leiinga på skulen har i dag og ansvaret for Solheim skule. Det gjev oss praktiske og kvalitative utfordringar. Brann og beredskap Fjordane i Lokal Rednings Sentral (LRS) hos Politimesteren når han etablerar denne staben. Ved hendingar som involverer fleire kommuner representerer brannsjefen i Flora kommune alle brannsjefar i Sogn og Fjordane i Fylkesmannens fylkesberedskapsråd, når denne blir etablert. Omtale av tenesta Brannvesenet har ansvaret for brannberedskapen i kommunen. Det er det inngått avtale med Bremanger kommune om kjøp av administrasjon av brannvesenet i kommunen. Dette omfattar også ansvaret for å drive forebyggende arbeid som tilsyn på særskilte brannobjekt, feiing og tilsyn i privatbustader, samt informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen. Det er også inngått liknende avtale med Selje om kjøp av forebyggende tjeneste av kommunen. Flora brannvesen er aktivt med i utarbeiding av kommunal beredskapsplan og har ansvaret for øving av denne. Flora kommune, gjennom brannvesenet, er vertskommune for IUA Sogn og Sunnfjord med 16 kommunar (Interkommunalt Utval mot Akutt forureining) Ved større hendingar i fylket (som Dagmar og flommen i Flåm) er Flora brannvesen, gjennom brannsjefen, utpeika til å representerer alle brannsjefar i Sogn og Viktige utfordringar Det er ei stor utfordring å greie å budsjettere rett i ei slik teneste. Store aksjonar er kostbare og lite forutsigbare. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) pålegg kommunale brannvesen stadig nye oppgåver, som medfører meir utgifter. En del av materiellet er gammalt og krev mykje vedlikehald. I den seinare tid er det gjennomført et stort løft med å skifte ut gammalt utstyr. Det er å forvente at store og dyre reparasjonar skal bli mindre av i framtida. Handling I årsmelding 2013 skreiv brannsjefen: "Gjennomgang av drifta i brannvesenet viser at det ikkje er mulig å redusere dei faste utgiftene. Derfor blir det sett krav til auka inntekter for å prøve å halde budsjettet. Kravet til inntekter er nok passert kva som er realistisk for et slikt brannvesen.det finnes ingen andre brannvesen på vår størrelse i Norge som har så mykje inntekter. Ein stor del av desse inntektene er frå kurs som blir solgt til andre kommunar og private bedrifter. Inntektene varierer ut frå etterspurnaden i markedet og er derfor svært vanskelig å forutsjå". Brannvesenet er aktive innan kurs og utdanning av andre brannvesen og private bedrifter, noko som har gitt gode inntekter. Det er merkbart at dei og har stram økonomi, derfor blir då gjerne kjøp av 70

71 slike tenester nedprioritert. Vi er pålagt av DSB å prioriterer utdanning av eige mannskap, noko som er svært kostnadskrevjande. Utdanninga nærmar seg no fullført og vil då bestå av meir sporadisk opplæring etter kvart som nye blir tilsette var et normalt år med ca. 140 utrykkingar. Brannvesenet har inntekter på enkelte utrykkingar, spesielt på forureiningar, men då må forureinar være kjent. Vi hadde ingen slike aksjonar i Innføring av nytt digitalt nødnett (TETRA) medførte sambandsopplæring på alle mannskapa, noko som gav oss ein god del utgifter. Dei store aksjonane i Bremanger i 2015 (brann i Skatestraumtunellen og brann i Villabakken) var aksjonar som Florø blei kalla ut som støtte til Bremanger. Innføring av TETRA og Brannlova set krav til at det skal ytast bistand til nabokommunar under slike hendingar. Dette er uforutsatte utgifter som ikkje er mulig å budsjettere med. Totalt meirforbruket i 2015 var på ,- Inntekter og utgifter etter art Grp. Brann og beredskap Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Sum inntekter Sum 810 Brann og beredskap Brukarar Brannsjefen tilsette ein person på førebyggande teneste i Førebyggande avdeling stettar då krav til tal personar. Personen må gjennomføre pålagt utdanning på Norges Brannskole. Utdanning av forebyggande person og dagkassernert personell innan beredskap er planlagt ferdigstilt i Tenesteerklæringa i høve brukarane vert då å sjå som oppfylt. Dalvegen barnehage Omtale av tenesta og viktige utfordringar Dalvegen barnehage er ein sentrumsnær barnehage og har i utgangspunktet 30 plassar for barn i alderen 1-6 år. Stillingsheimel er 6.7, i tillegg kjem tospråkleg assistanse og vikarar. Uteområdet har fått noko oppgradering i Vi har fått stetta kravet om godkjent fallunderlag under det eine dissestativet. Nytt klatrenett og turnringar er montert på eit gamalt stativ og vi har fått inn ein robåt. Arbeidet med Kinnvegen er avslutta. I samband med dette fekk vi nytt gjerde mot Kinnvegen, men vi mista dessverre to trær inne på området. Vi har fått ein tryggare og mindre stressande veg å gå langs, mot sentrum og Storevatn. Huset er blitt mala på 3 av fire sider. Økonomi er ei utfordring. Stadige endringar i ramme gjere det uforutsigbart. Sjukefråvær er uforutsigbart og vi får ikkje inn pedagogar som vikar for pedagogar. Så får vi plutselig overskot økonomisk, men 71

72 har ikkje tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Hausten 2016 tok vi ei pause frå bruk av Flora Idrettssentert pga kapasitet i personalgruppa. Handling Mål Mål Vi skal ha ei ressursorientert tilnærming til mangfald. Det skal vere ein ressurs for alle barn og vaksne å gå i ein fleirkulturell barnehage Måloppnåing: God Vi er godt i gang med arbeidet med å verte ein fleirkulturell barnehage. Vi ser på det fleirkulturelle som ein normaltilstand og bygger på dette i vår utvikling av barnehagen. Vi har vore på Innvandrersenteret og har fått betra vår innsikt. Vi har blant anna hatt gode diskusjoner om religionar sin plass i barnehagen. Vi har hatt suksess med mat frå ulike kulturar både på sommarfest og «Forut» kafe i oktober. Vi har delteke på eit forskningsprosjekt i regi av Høgskulen i Sogn og Fjordane kalla «språkintervensjon for minoritetsspråklege barn i barnehage». Ein pedagog starta på utdanninga «Norsk som andrespråk». Vi er i ein prosess og vi lærer heile tida. Vi har dessverre ikkje hatt kapasitet til å ta imot nokon på språkpraksis. Vi ser at det er naudsynt å legge inn tospråkleg assistanse i fast turnus, for at det ikkje skal gå ut pga sjukefråvær. Godt språkarbeid for alle barn. Måloppnåing: God Språkplanen er eit godt reiskap som vi nyttar. Vi blir betre og betre år for år og kan seie at planen er godt implementert i drifta. Inntekter og utgifter etter art Grp. Dalvegen barnehage Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Sum inntekter Brukarar Sum 340 Dalvegen barnehage Dalvegen barnehage har i utgangspunktet 10 plassar for barn i alderen 1-3 år og 20 plassar for barn i alderen 3-6 år.utfordringar med innvendig trapp i bygget, gjere til at vi ikkje kan ta inn eit ubegrensa tal 1-åringar. Vi er avhengig av at nokre av barna sjølve kan gå i trappa for at vi skal kome oss til garderoba. Vi starta derfor hausten 2015 med 1.5 ledig plass på 1-3 årsgruppa, i påvente av søkarar med trappekompetanse. 1 barn fekk eit ekstra år på 1-3 års gruppa, då det var fullt på 3-6 års gruppa. Dette ser vi ikkje på som ønskeleg. Vi er no begynt å bli erfarne med ulike språkggrupper blant foreldra. Vi har god rutine på oppstartssamtalar og bruk av telefontolk. Vi har desse morsmåla representerte: Arabisk, tigrinja, polsk, engelsk og somalisk. Det hadde betra kvaliteten på arbeidet og tilbodet til barn og foreldre om vi hadde hatt kompetente tospråklege assistentar. Det har vi kun hatt med polsk. Vi har ikkje hatt ute brukarundersøking, men prøver å ha lav terskel for foreldresamtalar og tek opp det som rører seg etter kvart. Foreldre får låne 72

73 barnehagen gratis til gebursdagsfeiring, noko som har vore eit inkluderande tiltak. Eikefjord barne- og ungdomsskule den praksis vi ha har på EBU i dag. Førebygging og null toleranse for mobbing er framleis med som fokusområde. Våren 2015 avslutta Klasseleiingsstudiet der pedagogar og fagarbeidarar deltok. Hausten 2015 har nytt skolebygg krevd mykje av felles møtetid, mellom anna har vi jobba fram ny visjon. Dette arbeidet held fram våren Første skoledag i nytt skolebygg sett til Omtale av tenesta og viktige utfordringar Eikefjord barne- og ungdomsskule er ein skule med om lag 140 elevar. Totalt er vi 27 tilsette ved skolen. Inntrykket er at både tilsette og elevar trivast på EBU. Seinhausten 2015 gjennomførte elevane i 7. og 10.klasse elevundersøkinga. For 7.klasse viser undersøkinga at elevane opplever god Trivsel og Støtte frå lærarane. I tillegg opplever elevane ein tilfredstillande Læringskultur Meistring, Motivasjon, Elevdemokrati og medverknad, Vurdering for læring, Faglege utfordringar, Felles reglar og Støtte heimanfrå. Oppleving av mobbing i 7.klasse er i svært liten grad. For 10.klasse viser undersøkinga god Trivsel. Elevane i 10.klasse opplever tilfredsstillande Læringskultur, faglege utfordringar og meistring, Støtte frå lærarane, Støtte heimanfrå, Felles reglar, Støtte frå lærarane. Oppleving av mobbing i 10.klasse er i svært liten grad. Undersøkinga viser at elevane i 10.klasse skårar lågt på Vurdering for læring, Elevdemokrati og medverknad, Motivasjon og Utdanning og yrkesrettleiing. Ut ifrå undersøkinga vil det vere naturleg at vi auka merksemda vår på nettopp Vurdering for læring, Elevdemokrati og medverknad, Motivasjon og Utdanning og yrkesrettleiing. Arbeidet med desse fokusområda må sjåast i samanheng med 73 Viktige utfordringar: Ustabilt nettilgang: Hindrar elevane å nå kompetansemåla i ulike fag. Hindrar elevane i å oppnå forventa digital kompetanse. Skaper ustabilitet i undervisninga; planlagt undervisning og arbeidsøkter lar seg ikkje gjennomføre og mykje tid blir skusla vekk. Hindrar lærar å ta i bruk digitale pedagogiske ressursar. Skapar mykje frustrasjon, og er unødig belastning, for elevar og lærarar. Dårleg tilgang på digitale verktøy: Pcar og nettbrett er ikkje tilgjengeleg ved behov. 15 Ipad (u.trinnet/b.trinnet), 15 Pcar (u.trinn) og 12 Pcar (b.trinn) skal delast på 10 klassar (140 elevar) Allereie etter 4.trinn er det eit kompetansemål som krev at elevane har lært seg å bruke digitale verktøy. Til dømes i norskfaget heiter det at eleven skal kunne: lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy, søke etter informasjon, skape, lagre og gjenfinne tekster ved hjelp av digitale verktøy, bruke bibliotek og Internett til å finne stoff til egen skriving. Hindrar elevar/lærar å nytte digitale pedagogiske program. Lærar-pcar er utdaterte. Administrasjons-pcar er utdaterte.

74 Knapp tilgang på pedagogisk personell/fagarbeidarar/vikar innanfor skolen si økonomisk ramme har gitt oss utfrodringar knytt til: stabilitet og klassar sitt psykososiale miljø. elevane sin rett til tilpassa opplæring. skolen sitt eige arbeid med tilrettelegging/gjennomføring/utprøv-ing av tilpassa opplæring før tilmelding til PPT. Vikar ved t.d. sjukdom. Nye spes.ped.vedtak som må ordnast innanfor eiga allereie knappe ramme. Elevtal i ein klasse som utløyser to-pedvedtaket og det må løysast innanfor allereie knappe ramme. Handling Med ein velorganisert møteplan finn ein tid til samhandling mellom lærarane, og lærarane-leiinga, slik at ein saman klarar å jobbe for eit godt psykososilat miljø. Psykososialt miljø. Dei ulike programma og aktivitetane nemnd i HP-15, er stort sett gjennomført. Bokkafé vil vi ta tak i når vi har fått digitalisert bibliotek i det nye skolebygget. Skidag er avhengig av værforholda. Trivselsleiarprogrammet blir gjennomført på både u.trinn og b.trinn. MOT og Zippy er etablert på henhodsvis u.trinn og småskole trinnet. Psykologisk førstehjelp er vi gang med. Elevundersøkinga vår seier at men sjå også kulepunkt ein under Knapp tilgang.. Tilpassa opplæring. Ang tilpassa opplæring sjå kulepunkt to og tre under Knapp tilgang Skolebiblioteket. Vi jobbar med å ha eit digitalisert skolebibliotek ved oppstart i det nye skolebygget, inkludert bibliotekansvarleg. Digitale verktøy. sjå kulepunkt ein og to under Dårleg tilgang Søknad om ekstra midla til digitale verktøy blei ikkje innvilga dette året. PULS som verktøy i utviklingsarbeid blei prioritert ned til fordel for arbeid med nytt skolebygg. Entreprenørskap. Aktivitetar knytt til planen ligg på skolen sitt årshjul og blir følt opp av den eneklete kontaktlærar. Samarbeid med lokale bedrifter er, og blir, vidareført. Steinvik fiskefarm er og vil framleis vere ein viktig samarbeidsaktør, også når vi no skal søkje om å bli Lektor 2 skole. Elevbedrifter ved skolen driv både produksjon av ved, held dansekurs for dei yngste elevane og arrangera ulike arrangement for elevar. Høg fagleg kompetanse. Fleire tilsett vil melde seg på til vidareutdanning i ulike fag. Konferanse knytt til evnerike barn har ikkje blitt prioritert dette året klasselærarane deltek i kursing knytt til Zippy`s venner. MOT-instruktør er på plass. Prosessen med å ta i bruk nytt skulebygg, blei iverksett hausten Inntekter og utgifter etter art Grp. Teneste: 290 Eikefjord skule Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Sum inntekter Brukarar Sum 290 Eikefjord skule Elevtalet ved skolen har vore relativt stabilt gjennom dei siste åra. Utfrodringar her er som omtalt ovanfor knytt til manglande ressursar for å innfri retten til tilpassa opplæring, spes.ped.elevar, to- 74

75 ped.ordning. Bemanningssituasjonen er relativt stabil. Eikefjord barnehage hatt veiledning for ein del av personalet frå BUP, i «tryggingssirkelen». Har hatt fokus på mobbing, leikemiljø, og jobba godt med gode rutinar på observasjonar og evaluering. Omtale av tenesta og viktige utfordringar Dette året har vi hatt 59 born fordelt på 4 avdelingar. Dei 10 minste på småbarnsavdelinga på Alhuset, og dei største på utegruppa. Vi har hat full pedagogbemanning, og ein ekstraassistent for barn med spesielle behov. Visjonen vår har vi tatt fram igjen for å sjå på kva vi er gode på og kva vi må jobbe med. Kjerneverdiane våre har og er under evaluering, kor respekt er bytta ut med leik. Ein del av vår overordna visjon som er; «barna våre er trygge og tillitsfulle og dei blir sett, hørt og forstått» er framleis levande, sjølv om vi har store barnegrupper. Handling Prioritering av handling 2015 Plan for språkarbeid i Flora kommune, særleg kap.2 om foreldresamarbeid er utg.p for språkarbeidet: Språkplanen vert følgd opp i planlegginga kvar månad, og gjennomført utan særskilt merksemd på foreldresamarbeid. Tidleg innsats. Vi har kompetanse og rutinar for å setje i verktiltak på eit tidleg tidspunk: 75 Utarbeiding og oppgradering av uteområdet, kor miljø, fysisk aktivitet og gjennbruk står sentralt og kor barn og foreldre får medvirke i prosessen; Vi har hatt idemyldring blant personalet, sendt videre forslag til foreldre og fått gode innspel tilbake. Borna har og fått sakt si meining om korleis dei vil ha det. Her har vi i eine delen av uteområdet fått planert 350 kvadratmeter område kor vi skal sette opp drivhuset når telen er gått av gjorda. Resten av uteområdet blir er vi forsinka med. Inntekter og utgifter etter art Grp. Eikefjord barnehage Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Sum inntekter Brukarar Sum 350 Eikefjord barnehage Barnehagen har ikkje hatt brukarundersøking i 2015, men tilbyr 2 foreldresamtalar pr år, i tillegg til foreldremøte. Vi har eit godt samarbeid med eit aktivt fau. Dei har vore aktive pådrivar i forhold til utbygging og hatt overnatting saman med dei største borna i Personalet har lest relevant teori, og vi har samband med avslutning. Ved årsskifte kunne vi ta i bruk nytt

76 tilbygg, og vi begynte då med opp gradering av gamle bygget. Vi er fortsatt under ombygging, og vi rekna med at juli 2016, er vi samla alle under same tak. Flora bygg og eigedom Omtale av tenesta og viktige utfordringar FBE har ansvar for drift, vedlikehald og reinhald av kommunale formålsbygg. Knappe økonomiske rammer gjer det utfordrande å halde driftsutgiftene innanfor tildelte rammer. Ein har i dag ingen automatikk i at auka areal automatisk gjev auka løyvingar til drift, vedlikeald og reinhald. I revidert budsjett desember 2015 vart FBE si teneste styrka med 1 mill.kr., noko som reduserte meirforbruken tilsvarande. Bustaddrifta er avhengig godt samarbeid med tenestene som tildeler bustader og fylgjer opp brukarane. FBE opplever det som krevane og alltid skulle forsvare sine inntekter overfor samarbeidande tenester. Like eins har ein ulik oppfatning av kva krav vi som utleigar må/skal stille til våre leigetakarar. Ei omlegging av korleis kommunen vil nytte bustadane i framtida, kan få negative verknader for inntektene til FBE, men mindre ein evnar å sjå dei økonomiske konsekvensane av handlingane i ein heilskap. Handling FBE har i utgangspunktet ansvar for tre hovedområder, formålsbygg, bustader og reinhald formålsbygg. Nedanfor fylgjer ei kort statusoppsummering Teneste 8800 Daglig drift: Utfører merkantilt og administrativt arbeid for FBE. 2 ½ årssverk inkl. tenesteleiar. Dekker fellesutgifter for tenesta som t.d. husleige og strøm. Meirforbruk på 663', hovedårsak er feil budsjetering lønn og manglande budsjett fellesutgifter/husleige. Samla sjukefråvær for tenesta var Teneste 8810 Bygg vedlikehald: Utfører drift-, tilsyn/dokumentasjon- og vedlikeholdsarbeider på komunnen sin bygningsmasse. Primærkompetanse innen tømrerfaget, men og kompetanse på prosjektering og byggeleiing 7,7 årsv. kor av ein langtidssjukemeldt. Har ansvar for ulike inveseringsprosjekt. For 2015 er flg. prosjekt utført: sansehage Flora Omsorgssenteret, nytt lysanlegg i Florahallen inkl. oppgradering el.tavler, oppgradering uteområder barnehager, rehabilitert kloakkanlegg Furuhaugane omsorgsenter, tilbygg Eikefjord barnehage, rehabilitering av kontorlokaler Rådhuset. I tillegg har tenesta vore med i div. planarbeid. Resultatet er 100' betre enn budsjett Teneste 8820 Bustadforvaltning: Forvaltar og leiger ut kommunen sin samla bustadmasse. Utfører drift-, tilsyn- /dokumentasjon- og vedlikeholdsarbeider på kommunale bustader. Eininga er sjølvfinansiert og må dekke alle utgifter til drift og vedlikehald av bygningsmassen inkl. investering/låneoptak av leigeinntekter. 2 årsv. kor av ein langtidssjukmeldt. Av større vedlikeholdsoppdrag kan nemnast utvendig rehabilitering av Bekkefaret 28 32, gjennomført utvendig maling av Kinnvegen 1B, Kinnvegen 2, Evjegata 5, 76

77 Jakob Sandevn. 5 og 7 og Botnavegen 3 a c. I tillegg er det utført innvendig vedlikehaldsarbeid av bustadane. Periodisk el-kontroll og retting er gjennomført. I rekneskapsåret er det solgt ein bustad og kjøpt ein eigedom med to bueiningar. To bygg med 4 bustader er tømt og skal sanerast i samband med bygging av Doc'n II. Resultatet er 26' svakare enn budsjett Teneste 8830 Burettslag/framleige Bustader som er del av burettslag og arbeid, same krat til sjløvfinansiering som bustader. Vedlikehaldsutgiftene er kutta til eit minimum som følgje av at 5 husvære har stått ubrukte og utan inntekter i 2015 (Furutun). Husværa vart lagt ut for sal hausten 2015, men til no har ein ikkje lykkast med å finne kjøparar. I 2015 er solgt ein burettslagsbustad - V onhem burettslag og overtatt 3 nye husvære i Kalvedalen. Økonomisk viser tenesta eit resultat i balanse. Teneste 8840 Reinhald Utfører dagleg og periodisk reinhald i kommunale formålsbygg. 22 årsv. inkl. avdl.leiar. Arbeider med å innføre nytt reinhaldsprogram som vil betre ressursbruken, kontroll og oppfølging av reinhaldsplanar. Eininga viser eit meirforbruk på ca 600', deler av meirforbruken har sin årsak i auka reinhaldsareal, utan kompensasjon, men og overforbruk drift og innkjøp og anskaffelser. Her er hovudårsaka utskifting av moppevaskemaskin Florø barneskole og Brandsøy skule. Teneste 8850 Festeavtalar/areal Forvaltar ubebygd eigedom i kommunal eige og festeavtaler Flora kommune har inngått, både som festar av areal og bortfestar og areal. Kommunen har sendt ut tilbod om innløysing av festekontrakter til tomtefestarar på Digreneset 20 eigarar aksepterte tilbodet i 2015 med samla innløysingssum på 3,2 mill.kr. Det er gjennom året gjennomført sal av fleire mindre parsellar i tillegg til ei større avtale med Slakteriet, om sal av grunn under fabrikkanlegget. FBE har og delteke i planane vedr. Knapstadmarka og har ansvar for grunntingingar om arealkjøp. Eininga viser eit mindreforbruk på 150' hovedsaklig som fylgje av gebyrinnbetaling knytt til innløyste festetomter. Teneste 8860 Prosjekt og programleiar Programleiar BUSO er overført til anna ansvarsområde slik at denne eininga no er ei rein prosjekteining. Hovedoppgåva har vore prosjektet Doc'n II. Her vart tilbod innlevert i slutten av november Elles har eininga vore prosjektleiar for utbygging Maurtua, planlagt nytt inngangsparti og legevaktkontor Furuhaugane, utgreidd institusjonsstruktur/mulig utbygging, delteke i utbygging Eikefjord skule og planlegging Knapstadmarka reguleringsog refusjonssak. Utgiftene til eininga er fordelt på aktuelle investeringsprosjekt slik at resultatet vert 0. Inntekter og utgifter etter art Grp. Flora bygg og eigedom Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Finansinntekter Sum inntekter Sum 880 Flora bygg og eigedom

78 Balanse Det er ikkje sett opp eigen balanse for Bygg og eigedom. Det medfører at ein ikkje får vist endringane i anleggsaktiva og gjeld, ei heller realiserte gevinstar ved sal av bustader. Tenesta betjener i dag ei samla lånegjeld på ca 122 mill.kr. Det inkluderer og lån opptatt til innløysing av areal ved Nordnesmoloen og bustadareal ved flyplassen (Hanebrekke). Desse invensteringane frå FBE ingen kompensasjon for, men svekkat teneta si evne til å vedlikehalde bustadmassen. I samband med innløysing av festetomter på Digreneset, vert lån oppteke til kjøp av arealet innløyst. Flora ungdomsskule Utfordringar og mål: Kompetente barn og unge. Elevane våre skal tileigne seg kunnskapar, ferdigheiter og haldningar som er viktige i livet vidare. Vi har dei siste fem åra sett fokus på fire hovudområde: Klasseleiing, vurdering for læring, grunnleggande ferdigheiter og bruk av digitale læringsverktøy. Det er sett i gang intensivkurs i lesing, Felles satsing på opplæring og skriving og rekning. Vi har utvikla implementering av det digitale verktøyet avdelinga med grunnleggande VOKAL. Leiinga har delteke i prosjekt EIKA norskopplæring for minoritetsspråklege som utviklar betre verktøy for elevar, Norsk+. Her er no engasjert kvalitetsutvikling og har starta tospråklege assistentar og lærarar med internopplæring og implementering av det kompetanse i norsk+. digitale analyseverktøyet VOKAL. Kulturprosjekt, MOT og Sterk og Klar har Fagsamarbeid med barneskulane og vore del av arbeidet innafor generell del vidaregåande skule gjennom fagdagar. av læreplanen. Elevråd og foreldreutval er Vi har erkjent trong for meir samhandling 78 engasjert i arbeid for godt, inkluderande miljø. Ny funksjonstilling som spes.ped.- koordinator har ført til betre tilrettelagt undervisning innafor klassene sine rammer og eit betre system for individuelt tilrettelagt opplæring. It-verktøy og anna læremiddel vert kontinuerleg oppdatert ift læreplanar og arbeid med grunnleggande ferdigheiter. Kompetente vaksne. Flora ungdomsskule si profesjonsutvikling skjer gjennom to hovudstrategiar. Det skulebaserte utviklingsarbeidet har handla om å gjennomføre parvis planlagde undervisnings-økter som grunnlag for utvikling av trygge og relasjonsorienterte klasseleiarar. Dette har vore vår metode i det nasjonale prosjektet Ungdomstrinn i utvikling. For det andre har vi nytta ulike tilbod om fagleg fordjuping for den enkelte gjennom etter- og vidareutdanning. Målet er å utvikle interesse og engasjement for faga og engasjerte og velorientert fagarbeidarar som kan hjelpe elevane som treng det i kvardagen. Til saman 10 lærarar, leiarar og fagarbeidarar er på vidareutdannings-studie dette året. To assistentar har teke fagprøve. Skuleleiinga stimulerer til dette gjennom tilrettelegging innafor statlege vikarstipend-ordningar eller på annan måte. Vi har laga oversyn over kvar lærar sine studiepoeng i dei ulike fag som utgangspunkt for å planlegge korleis vi kan imøtekomme dei nye krava til studiepoeng.

79 og kompetanseutvikling ift lokalt næringsliv, og ser at her er det ønskjeleg å få til meir praktisk tilnærming i opplæringa gjennom samarbeid med lokale bedrifter. Motivasjon og meistring. Alle kartleggingsresultat relatert til grunnleggande ferdigheiter skal no førast digitalt og følgje eleven etter ein felles plan i kommunen. Dette gjeld også evt tiltak og resultat av tiltak. Motivasjon og meistring er viktige element i realfagsatsinga (Flora som realfagkommune) og i prosjektet "Den naturlege skulesekken". Hausten 2015 gjekk vi inn i eit forskningsprosjekt som skal studere og utvikle interaktiv matematikkundervisning. Her er målsetjinga meistring og evne til sjølvregulert innsats, i tillegg til auka fagleg utbyte. Skulen forsterkar tilbodet om tilpassa opplæring gjennom å tilby elevane ei meir systematisk opplæring i grunnleggande ferdigheiter. Opplæringa er basert på eleven sine kartleggingsresultat og vert organisert som kurs i lesing, skriving og rekning på alle trinn. Det har vore arbeidd i fagseksjonar, team og trinn med fokus på utvikling av rekning som grunnleggande ferdigheiter i alle fag. Ressurslærar har hatt eit særleg ansvar for dette arbeidet. Vi har innført nettbrett som læringsverktøy på alle trinna. Det gjev inspirasjon, effektivisering og eit mangfald av pedagogiske muligheiter. Valfaga er etablert med dei fagtilbod som skulen kan gje i samarbeid med elevane. Den 31. timen er plassert som 7. time torsdag. Målet er eit meir praktisk, tilrettelagt undervisning. Har etablert handlingsrekke ved bekymringsfullt elevfråvær samtidig som vi kommuniserer dei positive effektane ved lågt fråvær til elevar og foreldre i eigen brosjyre. Vi manglar framleis ein komplett versjon av OPPAD til ma 79 fråværsføring. Utdanningsval og entreprenørskap. Målsettinga er å gje elevane innsyn i innhald og arbeidsmåtar i ulike utdanningsprogram i vidaregåande opplæring. Flora ungdomsskule og Flora vidaregåande skule har etablert eit fast samarbeid om yrkes- og studieorientering, med orienteringsmøte, besøk og hospitering. Rådgjevar gjennomførte rettleiingssamtale med alle elevar i starten av 10.klasse. Elevane har gitt gode tilbakemeldingar på dette gjennom elevundersøkinga. Vi brukar «YOU-portalen» over 3 år som teoretisk basis for yrkes- og utdanningsval. Entreprenørskap og elevbedrift blir brukt som metode i tilpassa opplæring. Vi har vidareført «Kjenn din kommune». Skulen brukar lokal kompetanse (næringsliv) og ekstern ekspertise (NHO/ Ungt Entreprenørskap/Opplæringskontoret) til informasjon, og til praktisk hjelp kring elevbedrifter/entreprenørskap. Skulen er med i prosjektet «Lektor 2» - eit bedriftssamarbeid om realfagopplæringa der m.a. Polarny, E-trygg og Sparebanken Vest er aktive samarbeidspartnarar. Arbeidslivsfag (Alf) er innført for nokre elevar på 8.trinn i staden for 2.framandspråk hausten Det er knytt utfordringar til organisering, ettersom faget helst krev to timar eller meir samla og dette ikkje er ønskeleg for 2. framandspråk. Andre satsingsområde. Elevmiljø - 9a i Opplæringslova. Flora ungdomsskule har over år arbeidd systematisk med det fysiske og det psykososiale miljøet til elevane. Skulen har dette året fått malt opp att inngangsparti mot vest, og innreia nytt klasserom for undervisning i kunst- og handverk,

80 trearbeid. Vi har arbeidd fokusert mot mobbing, hærverk og krenkjande åtferd. Viktige stikkord her har vore god informasjon til tilsette, foreldre og elevar, tydelege rutinar for handsaming av melding om krenkjande åtferd, tett samarbeid med skulens Samarbeidsutval, Skulemiljøutval, Foreldrearbeidsutval og Elevråd. Skulen har elles satsa på skulekonsertar og framsyningar, støtte til klasseturar, dugnad og arrangement på skulen, samt etablert programma til MOT, FRI og Sterk og Klar som faste førebyggande tiltak i skulen si drift. I tillegg har skulen sett i gang arbeid med LOS- funksjon som skal ha fokus på arbeid med elevar med stort fråvær. Svara i elevundersøkingane har vist at elevane trivst godt på skulen. Den store miljøsatsinga dette året har vore knytt til mottak av elevar minoritetsspråklege elevar som kom til skulen i løpet av ein kort periode i haust. Dei fleste av desse elevane er einslege, mindreårige asylsøkarar. 13 elevar er busett i omsorgsinstitusjon på Hopen under ansvar av KOA/ Cocoon. Skulen har utvikla ein god modell for mottak, undervisning og integrering av desse elevane. Alle elevane høyrer til ein klasse, og deltek i dei praktiske, estetiske faga saman med klassen. Samtidig har dei hovuddelen av undervisninga i eit innføringstilbod, utvikla av eit team på skulen i samarbeid med leiinga. Vi har lagt vekt på å arbeide med alle skulens fellesskap for å skape god integrering. Dette gjeld arbeidet med miljøet i den enkelte klasse, på trinnet og på skulen som heilskap. Vi har hatt stort fokus på tilsette si haldning og tilnærming, respekt og støtte til desse elevane. vurdering av ressursfordeling. Den nye gruppa asylsøkjarelevar har med seg ressurs frå månad til månad. Utfordringa er å oppretthalde eit stabilt vaksenmiljø med nødvendig kompetanse til på eit så usikkert ressursgrunnlag. Andelen elevar med vedtak om spesialpedagogiske tiltak aukar. Det ser ikkje ut til at tidleg innsats medfører at tiltaka kan avsluttast når elevane kjem i ungdomsskulen. Den pålagde innsparinga på ,- blir svært krevjande i denne samanhengen. Vi har også betydeleg større kostnader med valfag enn det som vart tilført ramma. Skulen har framleis prioritert fast tilsette framfor vikarar og organiserer dei mange tilretteleggingsbehova ved gruppetiltak i klassane og på tvers av klassar. Det trong for auka ressurs til leiing og koordinering av spesialpedagogikk for å følgje opp dette arbeidet. Inntekter og utgifter etter art Grp. Flora ungdomsskule Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Finansinntekter Sum inntekter Sum 330 Flora ungdomsskule Vurdering av ressurssituasjonen. Flora ungdomsskule har i år 460 elevar i 16 klassar. Dvs gjennomsnittleg klassestorleik på 29 elevar. Dette er ei utfordring som må møtast med høg grad av vaksentettleik og må vege tungt i 80

81 Florø barneskole eleven nær, som ein lærar gjer, har verktøy til å hjelpe elevar. Florø barneskole nyttar Zippys venner for 1-4 klasse. Med dette meiner vi å ha to gode program som hjelper oss til å gje elevane eit godt psykosoialt miljø. Handlingsprogram: satsingsområde, grad av måloppnåing og vidare utfordringar Kompetente barn og unge: Florø barneskole fikk ferdigstilt nybygget ved skolen i Dei nye klasseromma har ført til at vi no har større høve til å dele klassane når det er ynskjeleg. Vi har med dette fått større plass for dei 550 elevane ved skolen. Det nye mediateket/biblioteket har blitt til ein stor vinst for skolen. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har ført tilsyn med Florø barneskole knytt til skulen sitt arbeid med opplæring i fag og korleis skulen gjev undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbyte. Arbeidet med tilsynet har ført til at vi har laga ein felles mal for vekeplan for alle klassar ved Florø barneskole. Det har også ført til at vi ønskjer å arbeide meir medvite med «vurdering for læring» og særskilt elevens eigenvurdering for slik å betre alle elevane sitt læringsutbyte. Det psykososiale miljøet : Elevundersøkelsen frå 2015 syner at elevane ved skulen trivast godt. Det nye uteområdet som stod ferdig i mai 2014 gjev elevane høve til variert leik og fysisk utfalding, dette bidreg til trivsel i elevgruppa. Florø barneskole har hatt heile personalgruppa av lærarar på opplæring i «Psykologisk førstehjelpsskrin». Dette er eit verktøy som skal hjelpe barn til å lære enkle sjølvhjelpsteknikkar for å meistre livsutfordringar. Opplegget har vore strukturert prøvd ut på 4-7 steget. Vi opplever at det er viktig at dei som står Kompetente vaksne: SFO Florø barneskole har gjennomført eit nytt år av utviklingsområdet Klasseleiing med heile personalet ved skolen. Vi har i 2015 gjennomført klasseleiing som eit formelt studie knytt til Høgskulen i Sogn og Fjordane. Dette har vi gjort i fellesskap med andre skular i Flora kommune. At utdanningssektoren samla går inn i ei slik satsing opplever vi som positivt. Vi er svært nøgd med at vi ved å stå så lenge i same utviklingsområdet får belyst klasseleiing både som struktur og reglar og no den relasjonelle dimensjonen. Om lag halvparten av lærarane tok eksamen våren SFO organiserer drifta av SFO godt i høve disponibelt areal, tal barn og personale. SFO har stor glede av Turnbassenget og Tarzan-jungelen. Utvikling av sosial kompetanse, fysisk aktivitet og godt kosthold har hovudfokus i SFO. Økonomisk resultat Florø barneskole tok kutt i høve dei nedskjæringane vi vart pålagde. Vi kom likevel ut med eit lite mindreforbruk. 81

82 Inntekter og utgifter etter art Grp. Florø barneskole Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Sum inntekter Sum 300 Florø barneskole Havrenes barnehage ungdomsskule om praksisutplassering derifrå. Vi har fullført bygging av ny gapahuk ved Nordnes, i samarbeid med foreldregruppa. Handling Dette var handlingane vi hadde prioritert i 2015: Plan for språkarbeid i Flora kommune, særleg kap 2 om foreldresamarbeid er utg.p for språkarbeidet: Gjennomført utan særskilt merksemd på foreldresamarbeidet. Språkplanen vert følgd opp i planlegginga av kvar månad. Alle barnehagelærarane skal ta vidareutdanning i rettleiing: Godt i gong: 2 har tatt 30 studiepoeng, 1 har tatt 15 studiepoeng (til saman 3 pedagogar no med 15 studiepoeng). Følgje plan for overgong bhg-skule, og prioritere fellestema våren 2015: Gjennomført. Barnehagen var med på fellesmøte og gjennomførte «Ta ei potet» prosjektet etter planen. Omtale av tenesta og viktige utfordringar Vi hadde i plassar for barn over 3 år, og 24 plassar for barn under 3 år første halvår, 46 plassar over 3 år og 20,4 plassar under 3 år andre halvår. Vi hadde 17,9/16,9 årsverk, der personale med barnehagelærarutdanning fyller 10 av desse: 8 pedagogiske leiarar, 1 støttepedagog og styrar. 4 av 7 assistentar har fagarbeidarutdanning.3 av pedagogane har tatt etterutdanning i rettleiing. Vi har vore praksisbarnehage for Høgskulen i Sogn og Fjordane med 6 studentar. I tillegg har vi samarbeid med Flora vidaregåande skule og Flora 82 Konsekvent nytte vikar ved fråvær: Gjennomført så langt det let seg gjere. Nokre få gongar var det vanskeleg å ha nok vikarar. Styrar går då på avdeling. Nytte planleggingsdagar og interne møter til fagleg oppdatering, kollegarettleiing og kurs: Gjennomført. Gode møter og planleggingsdagar med fagleg utvikling. Deltok på felleskursing med Kvello på pkanleggingsdagen i oktober, og på realfagkurs i november. Nytte opplegget «Venner» for å skape vennskap og førebygge mobbing: Gjennomført. Vi har gode erfaringar med

83 dette opplegget. Helse Følgje utarbeidd rutine for handhygiene: Gjennomført. Evaluering og ny gjennomgang ved oppstart. Inntekter og utgifter etter art Grp. Havrenes barnehage Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Sum inntekter Brukarar Sum 360 Havrenes barnehage Barnehagen har ikkje hatt brukarundersøking i 2015, men tilbyr 2 foreldresamtalar pr år, i tillegg til foreldremøte. Vi har eit godt samarbeid med eit aktivt FAU. Dei har arrangerer dugnad på ny gapahuk, sommarfest i samarbeid med personalet og foreldrearrangement før jul. Omtale av tenesta og viktige utfordringar Tenesta arbeider på individ og systemnivå med funksjon, aktivitet, meistring og livskvalitet innan førebygging, habilitering, rehabilitering og kurativ behandling frå år. Legetenesta og Fysio- og ergoterapiavdelinga har hatt redusert bemanning i Vanskar med rekruttering til lege stillingar og vakant fysioterapistilling siste halvår er noko av årsakene. Rekruttering og tryggleikstiltak vil vere viktig for legetenesta i Handling I Helsetenesta har det vore fokus på internt og eksternt samarbeid og samhandling. På Sunnfjord Medisinske senter har det blitt oppretta ulike arbeidsgrupper. Deltaking i ulike prosjekt td. samhandling under same tak, telemedisin og storbrukar helsetenester. Helse Førde inviterer og til videooverføring av sine internundervisingar som dei har kvar fredagsmorgon med ulike tema. 83 Legetenesta Legetenesta er sterkt involvert i arbeidsgrupper internt på SMS-huset og elles eksternt ved behov og mulegheit. Nytt nødnett skal på plass og er etablert. System og plassar for ØH-hjelp er utarbeidd og på plass til oppstart pr Legar har teke del i opplæring innafor

84 AMK-delen. Endring i forskrift om Akuttmedisin om kompetansekrav til helspersonell førte til at telefontenester vart lagt til SYS-IKl. Fastlegane melder stor belastning mht legevakt grunna få å dele belastninga på. Dessverre vil situasjonen truleg vare ved ei tid grunna svangerskapsperm., skifte med legeturnus m.m. Det vert jobba med rekruttering på ulikt vis. Kommunepsykolog Har gitt tilbod til om lag 180 brukarar i Veiledning til enkelte tenester har og vore oppgåve. Arbeidsgruppe om samhandling på SMS mellom psykiatrisk poliklinikk, legetenesta, Tiltakstenesta og kommunepsykolog er igong. Frisklivssentralen fekk etablert treningstilbod til sine deltakarar i Havhesten sine lokale i kjellaren etter at PULS la ned verksemda si., Tidleg informasjon om livsstilsendring, kva tilbod som fins i kommunen og motivering til deltaking i desse etter endt FLS-periode, er utført. Om lag 60 fekk tilbod, tilvist frå ulike tenester men flest frå lege og NAV. Det har vore gitt tilbod om kurs innafor ernæring og røyk og snuskutt, men med for få påmeldte til å kunne gjennomføre. Deltakarane fekk informasjon som ledd i livsstilsendring i deltakarperioden. Fysioterapigruppa SMS Pårørandeskule demens vart utsett til byrgjinga av Har ei høgt tal brukarar for månaden Artroseskule for revmatikere er utarbeidd. fordelt på 4 avtaleheimlar. Personar som 2 ansvarlege terapeutar deltok på kurs i er sjukmeldte, inkl dei med AAP ( og dei Helsepedagogikk i regi av LMS(læring- og som står i fare for å bli sjukmeldte, er i meistring)- Helse Førde og utvikla tilbodet fåtal) er prioritert gruppe og er truleg den som startar opp i 2016, etter planen. største gruppa dei har med å gjere. Dei Dag-aktivitetsgruppe for yngre med store diagnosegruppene er som før; nevrologiske lidingar -er gjennomført med slitasje hofte og kne, samt muskelsmerter intensjon om vidare drift gjennom i skulder og nakke og mykje nyopererte. sjølvhjelpsgruppe. Det vart og prøvt ut Brotskader, akutte skader eks. nyopererte velfersteknologi ved å bruke Nintendo Wii, og sjukmeldte vert det i gangsett tiltak for, stimulering til ulike rørsler med positiv innan 1 veke etter tilvising. Andre respons frå deltakarane. 84 brukarar kan få ventetid på 1 månad. Brukarar med progredierande sjukdommar/ lidingar i rolege fasar kan få ventetid opp mot 3-4 mnd. Terapeutane har fokus på å få til gjennomstrømming av brukarar, dvs å avslutte når tida er dags for det. Ein del brukarar reagerer sterkt og vil helst ha tilbod heile tida. Her er mange brukarar med samansette problemstillingar og ein god del med nedsett psykisk helse. Fysio- og ergoterapiavdelinga har høgt tal med brukarar med samansette og progredierande lidingar og sjukdommar. Om lag 315 brukarar per månad fordelt på 8 terapeutar. Kvar månad er det om lag 50 nye tilvisingar. For å handtere og gje eit godt tilbod vert det lagt vekt på stor grad av gruppetilbod. Dette skjer etter at brukarane som oftast har fått ein periode med individuell behandling. Dei er då i stand til å nyttiggjere seg eit slikt tilbod. Fysio- og ergoterapiavdelinga gjev og ulike Frisklivstilbod. Sentrale tema er ergonomi, energiøkonomisering og korleis leve med og gjennomføre dagleg aktivitet: Tilbod om KID- kurs i depresjonsmeistring: aktivt informasjonsarbeid i førekant, men det vart for få deltakarar til å starte opp. Aktivitets- og kosthaldskurs for barn- og unge med overvektsvanskar er sett fokus på i arbeidsgruppe i regi av folkehelsekoordinator.

85 I samarbeid med LMS- Helse Førde avd. Florø har det vore gjennomført LMS-kurs innafor smerte og KOLS. Vi har bidrege med ergoterapiressurs i gruppene. Førebyggande heimebesøk: To terapeutar har ansvar for å utføre førebyggande heimebesøk for 78- åringar. Av 64 født i kalenderåret 1937 var det 45 som fekk tilbod om besøk, som ikkje har tenester frå før. 28 takka ja til tilbodet. Her er det fokus på bustaden si utforming i høve til funksjon til brukarar, ernæring, generelt fysisk og sosial aktivitet, å ta i bruk velfredsteknologi m.m. Det nye av året var evalueringssamling på slutten av året, 7 deltok. Tilbakemeldingar er at heimebesøka er nyttig. Fokus på at bustad si utforming kan vere utfordrande med tanke på sviktande helse, førte for nokre til at dei tok grep for endring. Utdjupande om branntryggleik vart forespurt og vert teke opp med Branntenesta om løysing. Treningsgruppe, styrke og balansegruppe: Det har vore gjennomført 2 grupper på våren og 2 grupper på hausten. Eit populært tilbod, sjølv om det er ikkje alltid like kjekt når deltakar ikkje får vere med meir grunna for høg skår. Tydeleg info. ved gruppestart og vidare i forløpet er difor særs viktig. Kvardagsrehabilitering: 36 personar har vore kartlagt og vurdert og 6 fekk tilbod om kvardagsrehabilitering i Lunsjmøte mellom helse og heimetenestene er nytta som ein viktig arena for kompetanseoverføring. Fokus på kvardagsmeistring er vektlagt som viktigast for arbeidet ein yt for dei fleste brukarane. Felles kompetanseheving om samtaleteknikk er gjennomført som ledd i det viktige motiveringsarbeidet rundt kvardagsmeistring. Forskningsdelen er avslutta, 10 personar vart fulgt opp som ledd i denne prosessen. Tidleg innsats for unge: Hausten 2015 starta arbeidet med kompetanseheving for fleirfagleg blikk i barnehagen. Samarbeid mellom Barn&Unge, Tiltakstenesta, Helse og 3 barnehagar. Forelesing, lesesirklar og felles møtepunkt for drøfting har vore nytta som metodar til førebuing av gjennomføringa som skal skje i Inntekter og utgifter etter art Grp. Legetenester Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Finansinntekter Sum inntekter Sum 510 Legetenester Grp. Frisklivssentralen Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Finansinntekter Sum inntekter Sum 520 Frisklivssentralen

86 Grp. Fysio-/ergoterapi Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Finansinntekter Sum inntekter Brukarar Sum 530 Fysio-/ergoterapi Tilsette handterer ei rekkje ulike brukargrupper og eit høgt tal brukarar. Krev ulik fagkompetanse til ein og same person. Det er ei utfordring med få tilsette og med auka grad av kompeksitet i brukarsakene enn tidlegare. Fokusskiftet i løpet av ein dag er høgt. Alt frå diagnostisering, behandling, trening, læring- og meistring innafor alle aldersgrupper. Brukarundersøking vert gjennomført i fellesskap med omsorgstenesta annakvart år, neste er i Krokane barnehage Omtale av tenesta og viktige utfordringar Vi er ein stor barnehage som er fleksibel i forhold til plassar over og under 3 år. Dette året har vi hatt 105 plassar. Vi er organisert i 3 ulike bygg og samarbeider på tvers for å skape eit godt læringsmiljø. Vi har sikra oss tospråklege assistentar i mange ulike språk, og dette er ein stor ressurs i samarbeid med foreldre og barn. Vi har studentar frå Høgskulen i Sogn og Fjordane, elevar frå vidaregåande skule, og lærling i barnehagen. Vi er NAFO barnehage i Sogn og Fjordane, og har eit godt samarbeide her. Vi delar det vi gjer med andre kommunar gjennom førelesingar og gjennom å leggje viktige ting ut på heimesidene våre. Vi deltek i nettverksatsinga i Flora kommune,og har hatt spennande samlingar for heile personalgruppa. 86 Håndbok i pedagogisk leiing Vi har gjennom dette året arbeidd målretta i forhold til å ha fokus på læringsmiljøet i barnehagen. Vi brukar handboka vi har laga i forhold til pedagogisk leiing, og basane har hatt fokus på ulike område. Felles område dette året har vore «Emosjonell støtte» Vi brukar personalmøter, pedleiarmøter og planleggingsdagar til å planlegge og evaluere arbeidet vårt. Vi har refleksjon individuelt, i gruppe og evaluerer korleis vi arbeider. Vi brukar verktyet «Snakkepakken» eit

87 språkverkty som er felles for alle basar, dette er utgangspunktet, og vi har ei vidareutvikling i forhold til dei ulike aldersstega. Vi brukar Tras som kartlegging i forhold til språk. Krokane skule Inntekter og utgifter etter art Grp. Krokane barnehage Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Sum inntekter Sum 370 Krokane barnehage Vi har dette året hatt ein del langtidssjukmeldingar, fått refusjonar knytt til dette. Brukarar Vi har ikkje hatt brukarundersøkingar, men har fast to foreldresamtalar i året, positiv tilbakemelding i forhold til utvikling til barna i høve til språk og sosial utvikling. Omtale av tenesta og viktige utfordringar Krokane skule er ein 1 7 skule med i overkant av 200 elevar. Kvart trinn har ein klasse, og variasjonen er stor i høve klassestorleik (frå elevar). Ved skulestart 2015 hadde om lag 16 % av elevane minoritetsspråkleg bakgrunn. Utfordringa for skulen har vore og er fortsatt korleis gje desse og andre barn med særskilte behov tilpassa opplæring ut frå dei rammene skulen har. Skulebygget ber preg av generelt stort forfall, det same gjeld inventar og uteområde. Vi saknar ei totalvurdering av tilstanden til både bygg og leikeplass. Mediateket har vore ute av drift i nærmare eit halvt år i påvente av installering av nytt utstyr. Dette er arbeid som skal gjerast av IT-avdelinga. Tilgangen til nettverk og IT-utstyr elles ved skulen er ikkje tilfredsstillande, og ressursane strekker ikkje til for å kunne oppfylle krava til kompetanse i digitale ferdigheitar. 87 Handling 1. Kompetente barn Vurdering for læring: Skulen nyttar m.a. perioderapportering som verktøy for eigenvurdering på alle trinn, samt verktøyet Vokal for å kunne

88 dokumentere progresjon i elevane si læring. Dette fungerer godt, men vi ser at vi bør setje eit nytt fokus på vurdering for læring, noko som blir følgt opp i Skulen har utarbeidd rutinar for oppfølging av resultata på nasjonale prøver i 5. klasse. Lærarane nyttar filosofiske spørsmål som utgangspunkt for faglege og sosiale samtalar. Lesing: Lydfargemetoden er teke i bruk i fleire klassar, knytt opp mot elevar med lesevanskar og framandspråklege elevar. Det opplevast som eit nyttig verktøy i alle aldersgrupper og, ikkje minst, i den første leseopplæringa. Verktøyet er effektivt, men passar best med elevar ein til ein, eller i mindre grupper. Vi ser at vi treng nytt fokus på arbeid med omgrepsforståing. Prosjektet Lesevennar er eit samarbeid med Krokane barnehage si avdeling Epsilon og vart starta opp i Flora Les 2015, som ein del av fadderordninga 5. klasse 1. klasse. Samarbeidet har fungert godt og blir vidareført for 4. klasse som del av Flora Les 2016, og vidare ut over våren, som ei førebuing til fadderordninga ved skulestart Skulen deltek i prosjektet Lesarhistoria Ny veg til lesaren; skulebibliotekaren ved Krokane skule gjennomførte opplegg med lesarhistoria i ein klasse på Krokane skule i samband med Flora Les 2015 og har hatt god effekt på lesemotivasjon og leselyst. Prosjektet vidareførast til fleire klassetrinn i samband med Flora Les Skulebibliotekaren har også gjeve klasse tilbod om undervisning i informasjonskompetanse. Tilbodet har ikkje vore nytta fullt ut og vil derfor bli inkludert i skulen sitt årshjul som eit obligatorisk opplegg. 2. Kompetente vaksne Skulen sin visjon: 88 o Vi treng nytt fokus på visjonen og kjerneverdiane våre. På samling i mars 2016 skal vi sjå på korleis og i kor stor grad vi arbeider med tidlegare satsingsområde, og vidare oppfølging av dette. Vidare- og etterutdanning: o Heile personalet har avslutta etter-/vidareutdanning i Klasseleiing, med gode læringserfaringar som er teke vidare i arbeidet med elevane. Vi set jamleg fokus på utvalde satsingsområde innan klasseleiing i møte m lærarane og assistentane. o Skulen har hatt ein brei kompetanseutvikling i 2015 gjennom etter- og vidareutdanning for alle tilsette og for enkeltpersonar (norsk, matematikk, rekning som grunnleggjande ferdigheit, skulebibliotekskunnskap, rettleiing, naturfag, skuleleiing). Det er stor vilje til vidareutdanning innafor dei statlege vilkåra, men vi der at vi berre har kapasistet til å tilby dette til to lærarar om gongen. Utvikling av gode rutinar for og kompetanse i arbeidet med dei minoritetsspråklege barna o Dette er eit kontinuerlig arbeid som vi treng meir kunnskap om. Vi har organisert 2 grupper på to ulike klassetrinn, som saman med spesialpedagog har fokus på omgrepsforståing og lesing. Bruk av språkassistent med pedagogisk kompetanse og erfaring fungerer veldig godt, men manglande ressursar og auke i talet minoritetsspråklege ved skulen gjer at vi ikkje får gjeve barna godt nok tilbod. Manglande kontaktperson frå ppt det siste halvåret har fått negative følgjer for arbeidet i spes.ped. teamet og i høve

89 oppfølging av elevar med særskilte behov! Vi ser at vi bør ha eit sterkare trykk på vurdering for læring. Dette blir følgt opp i Det at skulen har ein skulebibliotekar med solid kompetanse har ført til ei god utvikling av skulebiblioteket. Skulebiblioteket er blitt velfungerande og institusjonalisert, men for å halde trykket oppe, er det viktig at vi fortsdatt prioriterer ressursar til skulebibliotekar! 3. Eit godt læringsmiljø Det psykososiale skulemiljøet til elevane: Skulen har utarbeidd Handlingsplan for mobbing, trakassering og diskriminering og arbeider med ein lokal plan for det psykososiale miljøet. Vi følgjer det felles ordensreglementet for kommunen og arbeider fortsatt med å innlemme særreglar for Krokane skule som del av det felles reglementet. Skulen har utarbeidd rutinar for oppfølging av resultata på Elevundersøkinga for klasse og den interne trivselsundersøkinga for klasse. Begge undersøkingane viser høg grad av trivsel og lite mobbing på skulen. Miljøtiltak som t.d. Krokane Talent, trivselsleiar-programmet o.a. aktivitetar (felles og klassevis) er medverkande til eit godt læringsmiljø. Vi opplever elevrådet som aktivt og inkluderande. Dette gjeld også foreldreorgana. Det fysiske skulemiljøet: Plan for forbetring av inneklima i høve temperatur er følgt opp i delar av skulebygget i form av utvendig solskjerming. Det er fortsatt behov for solskjerming i paviljongen og på austsida av «gamlebygget». Forbetring av inneklima i høve støy blei følgt opp med støydempingstiltak i fleire klasserom våren Alle rom, med unnatak av paviljongen har no 89 støydemping. Forbetring av inneklima i høve luft blei følgt opp ved kartlegging og rådgjeving då folkehelseavdelinga var inne og gjorde målingar i begge fløyane. Lufta i klasseromma, spesielt i gamlebygget opplevast fortsatt ikkje som god. Vi har fått tilbakemeldingar frå personale og elevar (via foreldre) om aukande grad av hodepine, tette luftvegar og irritasjonar i auga når dei oppheld seg i enkelte delar av bygget. Dette er noko som må følgjast opp med nye og andre type målingar. Oppgradering av skulekjøkenet vart meldt inn som behov i investeringsbudsjettet for 2016, og kr er sett av til dette. Skulekjøkenet er i dårleg stand, og i samband med oppgraderinga bør ein sjå heile rommet i eit heilskapleg perspektiv, noko som kan krevje meir ressursar enn det som er sett av. Uteområdet: Foreldre- og elevdugnad våren 2015 vart ikkje gjennomført. Det er søkt om tippemidlar til oppgradering av ballbingen som skal vere ferdig innan skulestart Foreldredugnaden vil bli retta inn mot dette arbeidet. Inntekter og utgifter etter art Grp. Krokane skule Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Sum inntekter Sum 310 Krokane skule

90 Brukarar Skulen har dei siste åra hatt eit relativt stabilt elevtal. Men vi opplever stadig større utfordringar i høve elevar med særskilte behov. Det er fleire barn med spesifikke og ressurskrevjande diagnosar, fleire barn med psykososiale vanskar som treng særskilt merksemd og fleire elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn som slit med språk og til dels tilpassing. Dei vaksne i skulen gjer sitt yttarste for å møte desse elevane og gje dei gode vilkår for å kunne takle kvardagen, og gje rom og tryggheit så barna kan lære og utvikle seg. Vi må våge å prioritere ressursar inn mot dei som skal utføre arbeidet, men det kostar å sikre nok «humankapital". Det er menneska som tel, men som også gjer det utfordrandre i høve budsjett og salderingspålegg. Kultur og fritid Omtale av tenesta Kultur og fritid har eit breitt tenestetilbod og har driftsansvar for bibliotek, kino, frivillisentralen, samfunnshuset, Haffen, musikkbingen, dei kommunal idrettsanlegga, kulturminne og historiearbeid, og har òg ansvar for eit stort spekter av arrangement og aktivitetar. Kulturtenesta yt praktisk og økonomisk støtte til frivillig kulturarbeid, administrerer spelemiddelordninga, har saksførebuing av kulturfaglege og idrettsfaglege saker. Vi deltek i MOT-arbeidet, har rådmannsvar for Ungdommens bystyre, koordinerer Den kulturelle skulesekken, kulturtilbod til barnehagane, Den kulturelle spaserstokken, "Dans utan grenser" og kunst i offentlege rom/skulpturløypa. Viktige utfordringar Å sikre gode rammevilkår, eigna lokale og anlegg, kvalitet i innhald og form i alle deler av kultur- og idrett/friluftsliv. Samfunnshuset er svært viktig som open og sentral møteplass for veldig mange, og etter at kinosalen no er ferdig, blir huset opprusta og fornya rom for rom. Sameleis gjeld dette idrettsbygga- og anlegga, der nye er under planlegging. Samtidig er vedlikehaldsutfordringane på bygg og anlegg tenesta har ansvar for, krevjande. Nye media og samversformer skaper nye utfordringar i ungdomsmiljøet, og påverkar t.d. ungdomsengasjementet. Eit nytt og aktivt UB er ein viktig faktor i ungdomsmiljøet, og dei blir tatt på alvor. Haffen er framleis viktig som uforpliktande møteplass, og ein skatearena kan bli sentral i det uformelle ungdomsmiljøet. Vi må kontinuerleg jobbe med å auke kompetansen på publikumsarbeid for å sikre god oppslutnad om kulturtilbod og arrangement. Handling Fylle ein nyoppussa kultur- og kinosal og auke kinobesøket med 10% ut frå nivå Resultat: Auka besøk med 25%. Ruste opp dei andre salane på samfunnshuset Resultat: Foaje, møterom og møtesal er ferdig opprusta, og møtesal er fornya som liten teater/konsertsal. Biblioteket får nye møblar Resultat: Biblioteket er fornya m.a. med nye reolar som òg gjer det meir fleksibelt 90

91 som lokale for kulturprogram. Støtte lokale musikkproduksjonar Resultat: Støttar m.a. Kystopera og konsertar Styrke personalet innan heile kultursektoren i publikumsutvikling Resultat: Ikkje systematisk gjennomført. Starte frivillegsentral med statleg støtte frå hausten 2015 for m.a. å dra innvandrar meir med i frivilleg arbeid. Resultat: Oppstarta, styrka med frivilligkoordinator inkludering i 50 % stilling frå nyttår. Lage ein handlingsplan for kulturarenaer og idrettsanlegg. Resultat: Planarbeid for området ved idrettsanlegget oppstarta. Rehabilitere løpebana på stadion. Resultat: Arbeid pågår, planlagt ferdig mai. Fullføre arbeidet med å namnsetje alle vegar og område i kommunen Resultat: Ca 140 vegar og område, og dermed alle i kommunen, har fått sine namn og er kartfesta. Starte arbeidet med å sikre Kinnakyrkja frå forfall etter ein plan utarbeid saman med RA. Resultat: Arbeidet starta i samarbeid med Kinn kyrkjelege fellesråd og Riksantikvaren. Få trygge og kreative ungdommar gjennom Haffen, DUG, UKM, MOTprosjektet og Ungdommens bystyre. Resultat: Kontinuerleg arbeid, stor aktivitet Andre viktige handlingar i 2015: Friviligsentralen blir eit viktig bidrag til å få fleire med i frivillig arbeid først og fremst kanalisert gjennom organisasjonar. Innvandrarar er ei viktig målgruppe og samarbeidet med KF Innnvandrarsenteret er sentralt. KFI finaniserer 20% av stillinga som dagleg leiar og 50% stilling som frvilligkoordinator innan innvandrarfeltet. Målet er betre inkludering og integrering. LEV VEL er eit anna samarbeidprosjekt. 91 Der er omsorg sentrale og Sogn og Fjordane fylkeskommune og Kystmuseet er viktige samarbeidspartar. Målet er fleire kulturopplevingar og kulturaktivitetar for eldre. Eit bidrag er leseomboda organisert gjennom biblioteket, der frivillge les høgt for eldre t.d. på institusjonar. Replanted identity/identitet i bevegelse har vore eit prosjekt gjennom halvatanna år, oppstarta i Florø av designararen Ralston og Bau. Designarar og kunstnarar frå Norge og Franrike let arbeidsinnvandringa til Florø og hamnebyen Saint Nazaire vere utgangspunkt for kunstnarlege utrykk, i samarbeid med innvandarar og bedrifter i Florø. Resultatet vart presentert på utstillingar i Frankrike og kuliminerte i Florø januar 2016 kombinert med eit stort migrasjonsseminar. Dette har vore ei stor statsing for Flora kommune, med god økonomisk støtte frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Inntekter og utgifter etter art Grp. Kultur og fritid Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Rammeoverføringar Finansinntekter Sum inntekter Brukarar Sum 700 Kultur og fritid Ikkje spesielle endringar i tal eller art brukarar

92 Kulturskulen "kulturskoleløftet" 3). Forbetringspotensiale innan konsertproduksjon og arrangementer. Organisering av UKM Vitalisere viktige men "sårbare" aktivitetar/instrumentgrupper. Omtale av tenesta og viktige utfordringar Oppretta i Har ca. 520 elevplasser og 17 tilsette. Skulen held til i Livius Smittgate 20. Driv opplæring i dei estetiske faga musikk, biletkunst og dans. Største målgruppa er barn i grunnskulealder, men har heile livsløpet. Undervisning i estetiske fag er skulen si primære oppgåve og samfunnsmandat. Skulen samarbeider med frivillige lag som kor og korps, grunnskule og SFO med kulturskuletimen som grunntilbod og sel tenester til andre kommunar. Flora kulturskule er eit kommunalt ressursenter i tråd med den nye rammeplanen og grunnskulelova 13-6 Kulturskulane i Norge er underlagt grunnskulelova 13-6 (1997). Viktige utfordringar i 2015 Ny rammeplan for kulturskolen: "Mangfold og fordypning" legg ny nasjonal standard for kulturskolen. Kulturskulen vår var eit fyrtårn i regionen, men har siste åra slitt ein del, bl.a med rekruttering. Samarbeid med "kulturlivet elles". Tronge økonomiske tider og kutt av kulturskoletimen fom Pris: terskel for avmelding er låg, -ein aukande trend fleire kommunar slit med."pris påvirker elevtilgang og kan påvirke den sosiale skjevrekrutteringen." (Rapporten "Kulturskolen for alle" og Handling og resultat i 2015 Implementere den nye rammeplanen lokalt: Resultat: Under arbeid. Fagplan var klar i januar Gode interne prosessar i personalet og Kick-off seminar i september Arbeidet er klart i Utvikle "kulturskulen for alle", innan mangfald og fordjupning i kommune og region. Utveksle elevar og ressursar/salg på tvers av kommunegrenser. Resultat: Under arbeid. Sal av trekkspelundervisning til Førde kommune. Vi ynskjer å gjenopprette samarbeid med Bremanger. Utvikle godt samarbeid og samarbeidsprosjekt med frivilleg musikkliv (kor/korps) Resultat: Godt! Samarbeidsavtale med Eikefjord skulemusikk og pensjonistkoret Sangglede fom haust Sterkare konsertsamarbeid med korpsa og tett samarbeid med det nye musikkrådet. Økonomi: Sikre gode rammevilkår for vidare drift og utvikling trass tronge tider. Kulturskoletimen, -eit godt tiltak. Resultat: Godt. Midlane til KST vart forlenga. Gode resultat på kulturskoletimen har bla ført til oppretting og blomstrande kulturskuletilbod på Eikefjord. Pris: halde stabile prisar, slik at ein ikkje påverkar elevtilgang og sosial skeivrekruttering i negativ trend. Resultat: GSI-tal vise no stabilt elevtal og kanskje ei lita auke. Konsertproduksjon forts. den gode framdrifta. Gjere kulturskulen attraktiv og synleg.. Resultat: Godt gjennomført årsplan. Stor aktivitet i Lang liste med gode 92

93 arrangement! UKM: drive opplæring slik at mest mogeleg organisering og gjennomføring vert gjort av ungdommen. Resultat: Godt gjennomført både lokalt og fylkesvis. Styrke strykeseksjonen gjennom oppretting av Sinfonietta. Trekkspel vert styrka gjennom bl.a. kulturskulesatsing på Eikefjord. Resultat: God framgang. Det er oppretta nytt strykeensemble på høgre nivå. Personale Gjennomført planleggingsdagar og ukentlege fellesmøter og arbeidsmøter. Medarbeider / utviklingssamtalar vart gjennomført i juni Nepjarhaugen barnehage Inntekter og utgifter etter art Grp. Kulturskulen Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Sum inntekter Sum 710 Kulturskulen Brukarar i 2015 GSI-tal pr Elevpl. Ventel. Elevpl. Ventel. Musikkundervisning Visuelle kunstfag Dans Sum elevplasser Utviklingssamtalar med elev og foreldre vert gjennomført i veke Omtale av tenesta og viktige utfordringar Barnehageåret 2012/2013 vart det oppretta 3 midlertidige barnehageplassar (0-3 år) i Nepjarhaugen barnehage. Desse vart avvikla hausten 2015, og vi har no 10 plassar for barn i alderen 0-3 år og 20 plassar for 3-5 åringar. Ca 30 % av barna har fleirkulturell bakgrunn og representerer fem ulike språk. Vi har 70 % stillingsressurs som tospråkleg assistent. Denne vert brukt til språkstimulering og styrking av språkutviklinga til dei tospråklege barna. Tidleg innsats «Tryggheitsirkelen» (COS). Alle tilsette deltok i undervisning om tankemodellen «Trygghetssirkelen» frå sept til febr Fagleg rettleiar var Doris Christensen frå Flora PPT. Alle har lest heile eller delar av boka «Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen» (Brandtzæg I., Torsteinson S., Øiestad G.) Vi har no verktøy til å tolke barns åtferd utifrå eit kjenslemessig perspektiv. Vi veit meir om korleis vi kan støtte barna i deira utforsking og korleis vi kan hjelpe dei til å

94 organisere kjenslene sine. Vi øver oss på å vere «større, sterkare, klokare og god» i våre møter og relasjonar til barna. Dette har vore eit stort fagleg løft for ei samla personalgruppe. «Fleirfagleg blikk i barnehagen» Vi er ein av tre barnehagar som deltek i dette pilotprosjektet i Flora kommune. Målsetjinga med prosjektet er at barn med behov for ekstra utviklingstøtte får hjelp så tidleg som mogleg i eit samarbeid på tvers av tenestene. I prosjektperioden vert det prøvd ut metodar for fleirfagleg og systematisk samarbeid på tvers av tenestene. Kompetansebygging for alle tilsette i barnehagen er eit anna mål. Vi har delteke på to planleggingsdagar med Øyvind Kvello som er ekstern rettleiar i prosjektet. Alle tilsette brukte lestetida i haust til å lese frå boka «Barn i risko» av Øyvind Kvello. I november starta vi opp med lesesirklar saman med tilsette i tenesta helse, Barn og Unge og i dei to andre pilotbarnehagane der teori frå boka vart bearbeidd og vurdert opp mot eigen praksis. Fagnettverk «dei sårbare barna» Alle tilsette deltok på kurset «Samtale med barn om seksuelle overgrep» med Inge Nordhaug i februar Vi har mykje fokus på Tidleg innsats. God måloppnåing. Sikre likestilt pedagogisk praksis Vi brukar interne møter og planleggingsdagar til refleksjon over eigne haldnignar og praksis og vurderer dette opp mot aktuell teori (t.d boka «Større rom for jenter og gutter» av Leif Askland.). Vi brukar praksisforteljingar og rettleiing med likestilt pedagogisk praksis som tema. Vi observerer jenter og gutar sin leik, vår kommunikasjon med barna og vi har analysert korleis alle romma i barnehagen vert brukt. Vi reflekterer over spørsmål som: Kva aktivitetar inviterer rommet til, kva materiell tilbyr vi? Kva barnebøker er tilgjengelege og kven er heltane i bøkene? Kva aktivitetar, materiell og bøker velgjer jenter og gutar og kor er vi vaksne plassert? Vi er godt i gang, men dette er eit tema som krev jamnleg stadig fokus for at vi skal sjå endring av pedagogisk praksis. God måloppnåing Sikre god overgang frå barnehage til skule Vi følgjer «Plan for overgang barnehage skule». Vi deltek på felles kurs og samlingar og har gjonnomført samarbeidsprosjektet «Ta ei potet». Femårsgruppa brukte uteområdet ved Florø barneskole ein dag i veka våren 2015 for å bli kjent der før skulestart. God måloppnåing. Plan for språkarbeid i Florabarnehagen Vi arbeider målretta og strukturert etter planen og har gjennomført pedagogiske opplegg knytt til barnegruppa generelt og til dei minoritetsspråklege barna spesielt. Vi legg vekt på å ha god dialog med alle foreldre og brukar tolk i foreldresamtalar der det er nødvendig. Våren 2015 deltok vi i forskingsprosjektet Språkintervensjon for minoritetsspråklige barn i barnehagen» i regi av Høgskulen i Sogn og Fjordane. Vi gjennomførte eit opplegg over 10 veker med dialogisk lesing. I samband med prosjektet hadde prosjektleiarane ved Hisf kurs for oss med tema «Språk og språkmiljø i barnehagen». Frå hausten 2015 deltek to tilsette fagnettverket «språk og kommunikasjon» for pdagogiske leairar. Dei formidlar kunnskap og erfaringar frå nettverket til resten av personalgruppa. Vi brukar temaheftet «Språkmiljø og språkstimulering» som grunnlag for rettleiing og inspirasjon på interne møter. Vi har stort fokus på kompetansebygging og gjennomføring av tiltak på språkutvikling, språkstimulering og 94

95 språkmiljø i barnehagen. God måloppnåing. Inntekter og utgifter etter art Grp. Nepjarhaugen barnehage Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Finansinntekter Sum inntekter Brukarar Sum 380 Nepjarhaugen barnehage Vi har ei godt kvalifisert personalgruppe og god pedagogdekning: i tillegg til styrar og fire pedagogiske leiarar, har to ekstrapedagogar utdanning som førskulelærar, to tilsette er barne- og ungdomsarbeidar og to er assistentar. Det er registrert 8,9 % fråvær i år (mot 6,7 % i 2014). Dette er i all hovudsak lengre legemeldte fråvær. Vi arbeider med å redusere sjukefråværet og har god kontakt med NAV. Vi har ikkje gjennomført brukarundersøking i år. Vi gjennomfører oppstartsamtale med føresette og tilbyr to foreldresamtalar årleg i tillegg til foreldremøte. Vi har dagleg kontakt og opplever godt samarbeid med foreldra. Nyheimvegen barnehage Omtale av tenesta og viktige utfordringar Nyheimvegen barnehage er inne i sitt 23. driftsår. Bygget stettar ikkje dagens krav til eit tilfredsstillande arbeidsmiljø og barnehagen har 3 pålegg frå Arbeidstilsynet (gitt i 2011), som enno ikkje er lukka. Etter vedtak om bygging av ny barnehage, har Arbeidstilsynet gitt utsetting med å lukke pålegga fram til 1. august Handling «Vi jobbar kontinuerleg med måla og arbeidsmeodane i kapittel 2 i språkplanen (samarbeid med foreldra)». Høg grad av måloppnåing. Her har vi valt å ha eit særleg fokus på samarbeidet med foreldra til dei fleirspråklege barna. Dei fleste av tiltaka i årshjulet i kapittel 2 er gjennomførde og mange av dei er blitt ein integrert del av kvardagen vår. Forbetringsområde: tolke under, evt i førekant/etterkant av foreldremøta, samt oversette skriftlege dokument. «Vi les oss opp på relevant litteratur om samarbeid med foreldre til fleirspråklege barn, mellom anna ulike rettleiarar». Låg grad av måloppnåing grunna omprioritering av fokusområde. 95

96 «To pedagogiske leiarar tek del i språknettverket». Høg grad av måloppnåing. Begge har stilt på alle møta og opplever at det har ført til kompetanseheving og auka kvalitet på språkarbeidet på avdelingane. «Vi prioriterer deltaking på kurs og kompetansehevingstiltak som handlar om språk og då særleg samarbeid med foreldre om språk». Låg grad av måloppnåing grunna omprioritering av fokusområde. «Vi følgjer årshjulet i Plan for overgang barnehage skule». Høg grad av måloppnåing. Årshjulet er følgt. «Vi lagar ein intern plan for arbeidet i 5- årsgruppa, der Plan for overgang barnehage skule er integrert». Høg grad av måloppnåing. Intern plan vart utarbeidd og følgt. Vi har tatt del i Ta ei potet-prosjektet og dialogmøte. God opplevd kvalitet for store og små. «Vi har særleg fokus på Plan for språkarbeid i Florabarnehagen og sosial kompetanseplanen vår i abeidet i 5-årsgruppa». Høg grad av måloppnåing. Begge desse planane har vorte følgt opp i 5-årsgruppa og med gode prosessar og godt resultat. Inntekter og utgifter etter art Grp. Nyheimvegen barnehage Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Sum utgifter Salsinntekter Refusjonar Sum inntekter Brukarar Sum 390 Nyheimvegen barnehage Barnehagen har 24 plassar, 14 plassar over og 10 plassar under 3 år. I år er det 28 barn som nyttar desse plassane; 21 barn over og 7 barn under 3 år. Dette inneber at vi held barn fødde i 2011 og 2012, som eigentleg skulle vore flytta opp på stor avdeling, att på småbarnsavdelinga. Småbarnsavdelinga vert såleis ei blanda avdeling med totalt 12 barn i alderen 1-4 år dette barnehageåret. Auke i tal fleirspråklege barn gjer det særleg utfordrande å sikre alle barn eit likeverdig tilbod. 39% av barna i Nyheimvegen barnehage er fleirspråklege. Vi har tradisjon for å gje kvart barn i 100% plass tilbod om tospråkleg assistent i 10% stilling, noko som svarar til 3,75 timar i veka. Det har synt seg vanskeleg å finansiere ei slik ordning fullt ut, noko som kan føre til at desse barna ikkje får god nok oppfølging på morsmålet. 96

97 Omsorgstenesta organisering av tenestane, bustadar og leiing. Del 2 gjennomføras i løpet av Stort sjukefråver gjennom heile året( 13,1%), noko som krev mykje tid av den einskilde leiar. Omtale av tenesta og viktige utfordringar i 2015 Omsorgstenesta ga i 2015 bistand til rundt 400 innbyggarar. Det er rundt 480 tilsette fordelt på rundt 260 årsverk som ytar desse ulike tenestane. Tenesta er organisert i 10 avdelingar med ein avdelingsleiar i kvar avdeling, som gjev teneste til: 4 institusjonstenester o 2 avdelingar på Furuhaugane (50 plassar i 2015) o 2 avdelingar på Florø omsorgssenter ( 41 plassar) 3 heimetenester ( rundt 280 brukarar i 2015) 3 bu- og miljøtenester ( 43 brukarar) I 2015 behandla Tildelingsnemnda 950 sakar og fatta 930 vedtak om tenestar. Omsorgstenesta tok også i 2015 imot alle utskrivningsklåre pasientar frå helseforetaket. Alle støttefunksjonar til avdelingane er organisert i ein felles omsorgsadministrasjonen som er samansett av Pleie og omsorgssjef, 4 fagleiarar, 1 konsulent, 1 musikkterapeut, 2 sakshandsamarar og merkantilt personell. I 2015 var Pleie og omsorgssjef konstituert mesteparten av året. Ny fast Pleie og omsorgssjef tiltrådte Vinter/våren 2015 var del 1 i prosjekt Agenda Kaupang gjennomført. Konklusjonen på prosjektet var at kommunen bør jobbe vidare med 97 Til tross for store utfordringar gjennomførte omsorgsavdelinga fleire fagutviklingsprosjekt samt budde seg på opning av Kommunale akutte døgnplassar: Etikkprosjekt ( over i drift frå 2016) KAD prosjekt ( Kommunal akutt døgnplass) LMG i institusjonane (Legemiddelgjennomgang i samarbeid med lege) Kvardagsrehabilitering ( samarbeid omsorg og helse) Demensteam Palliativt team Velferdsteknologi LevVel- aktiv senior. Samarbeid med Fylkeskommunen, Kystmuseet, Helse, Frivillig koordinator, Folkehelse koordinator og Bibliotek Deltok ilag med personalavdelinga og dei hovedtillitsvalgte på "det store heiltidsvalet" 7 avdelingar starta med årsturnus i nov Handling Tenesta tok imot 10 framandspråklige helsefaglærlingar frå 1 sep. i tillegg til 3 ordinære læringar. Tenesta hadde totalt 17 lærlingar i assistentar starta på "eg vil bli helsefagarbeider med ABC til fagbrev" i regi av Aldring og helse i januar. Gjennomførte grunnleggande opplæring for 58 assistentar/ ferievikarar i juni 2015 Gjennomførte opplæring til assistentar og sakshandsamarar knytt til BPA Tenesta søkte stipend hos Fylkesmannen for 77 tilsette som held på med grunn eller høgskuleutdanning, og fikk det innvilga. Tenesta får gode tilbakemeldingar frå brukarar/pasientar og nøgde pårørande.(

98 ny brukarundersøking i 2016) Det er fast samarbeidsfora mellom omsorgstenesta og dei hovudtillitsvalde. Det betyr auka gjensidig informasjon og samhandling. Tenesta har god erfaring med råd og rettleiing frå Bedriftshelse1 og NAS ( NAV arbeidslivssenter) i høve arbeidsmiljø og konfliktløysing. Brukarar Heimetenestene Hausten 2015 vart det iverksatt tiltak i høve: Oppfølging av leiarar mht medarbeidarsamtale og klargjøring av ansvar Reduksjon av overforbruk løn Etablere oversikt over evnt overtalige tilsette. Reduksjon av overtid Starta arbeid med å redusere stort sjukefråver Auka tilbodet med avlastningstiltak born og unge Starta opp prosjekt rundt mestring og læring i høve foreldre/pårørande med omfattande omsorgsoppgåver Inntekter og utgifter etter art Grp. Pleie og omsorgsteneste Rekn Buds Rekn Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Finansutgifter Sum utgifter Institusjon 26 personar har blitt innvilga langtidsopphald. Samhandlingsreforma og "innlagt" frå heim og sjukehus. Innskriven frå: Sjukehus Heim Sum innskriving Salsinntekter Refusjonar Finansinntekter Sum inntekter Sum 600 Pleie og omsorg Omsorgstenesta hadde i 2015 eit overforbruk på rundt 1 mill. 98

99 kommunen pålagd seg sjølv å sjølv stå for utarbeiding av overordna planar. Dette er oppgåver som tek resursar, og som det ikkje er knytt gebyrinntekter til. Dette betyr at utviklingsoppgåvene må få ei finansiering, stort sett, utanfor ramma til tenesta. Talet forvaltningsoppgåver er aukande, dvs. oppmåling, byggesak og private reguleringsplanar. Måla og handlingane i tenesta sitt handlingsprogram er tufta på kommuneplanen sin samfunnsdel, kommunal planstrategi og gjeldande lovverk for tenesta sitt ansvarsområde. Tenesta har 19 tilsette og 18 årsverk. Byggesak Bu og miljøtenesta Plan og samfunn Mål Utføre, god, objektiv og fagleg sakshandsaming av byggesaker gjennom å: Rettleie og informere publikum / kundar tidleg i prosessen Kvalitetssikre ansvar og dokumentasjon Sikre at myndigheitskrav vert følgde Overhalde sakshandsamingstid i samsvar med forskrifter og lovverk. Gjennomføre lovfesta krav om tilsyn i byggesaker, 10%. Følgje opp ulovlige tiltak i høve vedteke retningslinjer. Auke brukarfrekvensen på elektronisk sakshandsaming for byggesak til 80 % i løpet av Omtale av tenesta og viktige utfordringar Gjennom vedtak av kommunal planstrategi, sist revidert i juni 2014, har 99 Handling Starta opp forprosjekt som går på å digitalisere kommunen sitt eigedomsarkiv. Plansakshandsaming Mål Utføre objektiv og lovpålagt sakshandsaming av reguleringsplanar Rettleie og informere publikum / søkjarar tidleg i planprosessen Ha fokus på kompetanse, vedlikehald og

Innkalling til Samferdsleutvalet

Innkalling til Samferdsleutvalet FLORA KOMMUNE Innkalling til Samferdsleutvalet Møtedato: 13.04.2016 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er,

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Helse og omsorg Sosial ulikskap Bustader Helse og omsorg, kap.1.6 Sentrale føringar, rammetilskot: Satsing på helsestasjons og skulehelseteneste Kommunal medfinansiering av samhandlingsreforma

Detaljer

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅRE VERDIAR arbeide for ei trygg og forutsigbar framtid for innbyggjarar, næringsliv og lag/ organisasjonar. Vi engasjerer oss, jobbar for ansvarlege løysingar

Detaljer

Handlingsplan 2015 2016. Bustadsosialt velferdsprogram

Handlingsplan 2015 2016. Bustadsosialt velferdsprogram Handlingsplan Bustadsosialt velferdsprogram Handlingsplan 1. Plan og forankring Det bustadsosiale arbeidet er forankra i både samfunns- og arealdelen i kommuneplanen. Programplanen og årlege tiltaksplanar

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019 Vedlegg SNP 2019 Side 1 Strategisk næringsplan HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2019 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

BUSTADGRUPPA. Sluttrapport. 28 mai 2015

BUSTADGRUPPA. Sluttrapport. 28 mai 2015 Leikanger kommune BUSTADGRUPPA Sluttrapport 28 mai 2015 1 Innhold Tilbakeblikk... 3 Oppfølging i 2015... 4 Vurdering av dei ulike behova... 5 Samla behov for nye bustader... 9 Framtidsbilde-folketalsframskriving

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst

Kommunedelplan for oppvekst Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Bustadplan og-utvikling i Sogn Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Husbankens rolle er å supplere Ikkje en generell bustadbank Regjeringens viktigste reidskap til å oppnå målsetningar

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Program for. Sykkylven Venstre

Program for. Sykkylven Venstre Program for Sykkylven Venstre for perioden 2015-2019 Rett tilbod til der folk bur. Ein liten administrasjon, i konstant endring og i samsvar med behova. I dette programmet finn du Sykkylven Venstre sine

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår)

Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår) Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår) Kommuneplanen sin tekstdel om Gol barnehage: Barnehageplassar Alle barn har rett på barnehageplass, jf Lov om barnehagar. Utvikling Utviklinga i samfunnet krev

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

Ei god framtid for alle!

Ei god framtid for alle! Demokrati og politisk styring Ei god framtid for alle! * At kommunereforma skal tuftast på frivilligheit og fakta Senterpartiet har som grunnhaldning at samanslåing av kommunar skal vere frivilleg. Vi

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018

Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018 Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018 AVDELING 31 Gol barnehage ANSVAR: 3130-3137 Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen Dato: 28.10.2014 Fra: Wenche Elisabeth Olsen Referanse: 14/01623-32

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Visjon: Målsetting frå bygging av ny sjukeheim (Backertunet) 2005-2006:

Detaljer

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Vedteken i Kommunestyret, sak 14/82, 11.12.2014 Planen er eit overordna politisk vedteke dokument for barnehagane i Vinje kommune. Planen inneheld felles satsingsområde

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir

Kvam herad. Sakspapir Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne 01.06.2015 014/15 Kvam formannskap 03.06.2015 034/15 Kvam eldreråd 08.06.2015 023/15 Kvam heradsstyre 16.06.2015

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

FÅ FART PÅ SVEIO ME TEK SVEIO VIDARE KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE

FÅ FART PÅ SVEIO ME TEK SVEIO VIDARE KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE FÅ FART PÅ SVEIO KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE ME TEK SVEIO VIDARE Sveio.arbeiderparti.no SKULAR OG BARNEHAGAR I SVEIO SKAL

Detaljer

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 1 Innhold 1. Forord..3 2. Plan for overgang mellom barnehage og skule årshjul....4

Detaljer

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd Lærande nettverk Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar Ungdomstrinn i utvikling - UDIR Claus Røynesdal Programleiar barnehage- og skuleutvikling Målsetjing for dagen i dag 1. Motivere til bruk av nettverk

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Årsplan 2007 2008 ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Vi vardar vegen Varde er nemninga på ein haug med steinar som vert lødd opp som vegmerking. På veg til den store varden der målet er, passerer vi

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato:

Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato: Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato: Saksframlegg Rullering av trafikktryggingsplana forslag til plan Utvalsak Utval Møtedato 14/2 Planutvalet 27.01.2014 Forslag til vedtak: Planutvalet

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 09/809

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 09/809 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 09/809 Arkiv: F31 MOTTAK OG BUSETTING AV FLYKTNINGAR Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Behovet for busetting av flyktningar i Norge Det

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Møre og Romsdal fylkeskommune Att. Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Fylkeshuset 6404 MOLDE Saksnr Løpenr Dato 2014/409 9233/2014 26.09.2014 MELDING OM VEDTAK UTVIKLINGSPLANAR

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Kommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune

Kommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune Kommuneplanen sin handlingsdel Eid kommune 2014-2017 1 Innhald 1 Bakgrunn... 3 2 Definisjonar... 3 3 Plan og styringssystem i Eid... 4 3.1 Rapportering og evaluering... 4 4 Handlingdel 2014-2017... 5 4.1

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Sak til komité for levekår 05.10.04 1.0 Bakgrunn Komité for levekår vedtok 09.04.02 i sak 0008/02 å opprette eit prosjekt retta mot unge langtidsmottakarar

Detaljer

Forstudie Næringshage i Vinje

Forstudie Næringshage i Vinje Forstudie Næringshage i Vinje Forord Dette forstudiet er laga med utgangspunkt i det potensialet som Rehabiliteringssenteret AIR ser rundt si verksemd. Arbeidet med rapporten er gjort i tett samarbeid

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD I samband med den pågåande kommunereforma i Noreg tek Odda kommune, Jondal kommune og Ullensvang herad sikte på å slå

Detaljer

«Nordhordland kommune»

«Nordhordland kommune» «Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy Notat oppsummering av innspel til intensjonsavtale 25.01.16 Side 1 1. Innleiing Dette notatet samanfattar dei innspela som har kome

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Hovudutval for plan, teknisk og næring 30.05.00 027/00 EJB Heradsstyre 08.06.00 038/00 EJB Hovudutval for plan, teknisk og næring 17.04.02

Detaljer

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/8496-4 Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Fylkesdirektøren rår

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Me har fått realisert store prosjekt som gjev innbyggjarane gode tenester og betre

Me har fått realisert store prosjekt som gjev innbyggjarane gode tenester og betre SKAPA OG DELA Me er stolte av kommunen vår! Me har fått realisert store prosjekt som gjev innbyggjarane gode tenester og betre buforhold. Her kan nemnast ny barnehage, renovering av Lærdalsøyri skule og

Detaljer

Utkast til program Meland Høgre 2015

Utkast til program Meland Høgre 2015 Utkast til program Meland Høgre 2015 TRYGGE ARBEIDSPLASSAR Meland blei i fjor kåra til Noregs beste kommune på nyetableringar. Trygge arbeidsplassar er ein føresetnad for velferda i samfunnet vårt. Meland

Detaljer

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Arkiv: K1-002 Vår ref: 2014000344-45 Journalpostid: 2015018302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Framlegg

Detaljer

Torsdag 23. Januar, Flora Samfunnshus

Torsdag 23. Januar, Flora Samfunnshus Bustadsosial Moglegheitskonferanse «Brukartilpassa bu- og tenestetilbod» Kvar er i vi dag og i framtida når vi saman tek alle moglegheiter i bruk? Torsdag 23. Januar, Flora Samfunnshus Oppsummert frå gruppearbeid

Detaljer

Plan for utvikling av barnehage og skule i Balestrand kommune Planprogram 2016-2020

Plan for utvikling av barnehage og skule i Balestrand kommune Planprogram 2016-2020 Plan for utvikling av barnehage og skule i Balestrand kommune Planprogram 2016-2020 0 Innhald Bakgrunn for planarbeidet...2 Planprogram...2 Føremål...3 Mandat...3 Føringar og referansar for planarbeidet

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

INTERNASJONAL STRATEGI

INTERNASJONAL STRATEGI INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Visjon: Å gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. Gudstenester, offerdagar, misjonsmesse og andre

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN 2008/09 FORORD Kvalitetsutviklingsplanen for Blindheim barneskole

Detaljer

SANDØY KULTURSKULE RETNINGSLINER

SANDØY KULTURSKULE RETNINGSLINER SANDØY KULTURSKULE RETNINGSLINER Reglement for Sandøy kulturskule. 1 Samarbeid mellom skule og heim Kulturskulen freistar til ei kvar tid å utvikle samarbeidet/kontakten mellom skule og heim. I revideringa

Detaljer