Dag Metodeutvikling i arbeid med barn og unge i risikosonen. Kjernegrupper og nye muligheter

Transkript

1 Agder politidistrikt og krimutvalget i Knutepunkt Sørlandet arrangerer konferansen: l... Metodeutvikling i arbeid med barn og unge i risikosonen Kjernegrupper og nye muligheter Dag

2 Åpning v/ordfører Arne Thomassen

3 Når regionen vokser sammen

4 Gleden av å samarbeide....kriminelle bryr seg ikke om kommunegrenser? 2010? 2013? 2018? 2028?..hvordan samarbeide i fremtiden?

5 Knutepunkt Sørlandet 7 kommuner Krysser fylkesgrense Ca innbyggere Ca km² Alle sentra innen en radius på km Økende samarbeid for kommuner med sterkt innbyrdes avhengighetsforhold. Et felles bo-, arbeidsområde og serviceområde

6 Representantskapet NB: Kommunestyrerepresentanter utnevnt av kommunestyrene

7 Arbeidsutvalget NB: Medbestemmelsen : hovedsammenslutningene er representert

8 Hva skjer i knutepunktet? Ny styringsmodell fra 2008 (vedtatt) Samordning næringspolitikken (vedtatt) Samordning arealpolitikken (behandles 2009) Kristiansandsregionen Brann og Redning IKS (vedtatt) Samordning av alle IT-systemer/felles IT-strategi (vedtatt gjennomføring begynt) Utredning IT-driftsorganisering, forstudie vedtatt Felles omstillingsplan (høring) Støttetjenester (forstudie lønn og regnskap igangsatt) Felles gjeldsrådgiver (vedtatt) Ad-hoc asylmottak (under behandling)

9 Hva skjer i knutepunktet? Felles klimaplan (felles planprosess) Internasjonalt prosjektsamarbeid (planprosess pågår) Pleie-, helse- og sosial sektoren (offensivt nettverk) Skole- og undervisning (offensivt samarbeid ledet av pedagogisk senter) Barnehagesektoren (felles planprosess barnehagebehovsplan, felles web-tilsyn) Teknisk (nettverk under etablering, forstudie starter opp 29. oktober) Kultur (nettverk etablert, forstudie starter opp snarest) Regionplanarbeid (Agderforskning utformer utfordringsnotat for Kristiansandsregionen) Følgeforskning fra KS og Universitetet i Agder Utforming av felles eierskapsstrategier for felles eierskap vedtatt

10 Satsing 2008 nettverksgruppe helse, sosial og omsorg Rekruttering / Kompetanseutvikling / FoU Tilkobling til Helsenett / samarbeid om implementering Prosjekt etablering av rehabiliteringssenter / rus Utvikling av samarbeid / barnevern Tjenesteområder som krever særskilt spisskompetanse: RUS / psykiatri Utagerende demente Barn / unge med multifunksjonshemming Rehabilitering Standarder for tjenester - kvalitet og nivå Folkehelse Beredskap Forebygging barn og unge

11 Henry Ford ( ) Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt. Å arbeide sammen er suksess!

12 Hilsen v/politimester Kirsten Lindeberg

13 Hilsen fra Politimester Kirsten Lindeberg - konferanse Rosfjord Agder politidistrikt har i virksomhetsplanen følgende prioriteringsrekkefølge i det daglige arbeidet: 1. Gripe inn i akutte situasjoner hvor liv og helse er truet 2. Hindre at barn og unge blir en del av et kriminelt miljø 3. Hindre, gripe inn i, etterforske, påtaleavgjøre og føre for domstolen alvorlig kriminalitet 4. Hindre, gripe inn i, etterforske, påtaleavgjøre og føre for domstolen annen kriminalitet Det er viktig for oss at nettopp barn og unge står sentralt i vår virksomhetsplan. Her er det ikke et hvert lovbrudd som nødvendigvis skal forfølges. Vi skal konsentrere oss om de personer som står i fare for å skli inn i et kriminelt livsmønster. Bekymringssamtaler, tverrfaglig oppfølgning og ungdomskontrakter står sentralt. Vi skal likeledes ha fokus på de situasjoner som kan virke uheldig på barn og unge. Vår statistikk for de 3 første kvartal i 2008 viser at nettopp dette arbeidet er viktig. I perioden januar til og med september i år er det ved politiets operasjonssentral i Agder registrert hele 1244 enkelt oppdrag der et eller flere barn/unge under 18 år har hatt status med kriminell rolle. Dette er i hovedsak oppdrag der politiet blir tilkalt på grunna av situasjonens alvorlighet, men mange av oppdragene dreier seg om at politiet blir bedt om å bistå på grunn av rømninger fra institusjon. I disse 1244 enkeltoppdrag er 927 barn/unge under 18 år registrert en eller flere ganger. På det meste er det i perioden registrert hele 22 enkeltoppdrag på en og samme ungdom. 7 av dem handlet om at ungdommen hadde rømt fra ulike institusjoner i distriktet og politiet ble bedt om bistand til å finne vedkommende. Flere av disse oppdragene på nevnte 927 barn/unge har resultert i anmeldelse. I tillegg registreres det jevnlig anmeldelser på mindreårige uten at dette går via operasjonssentralen. Det kan være i saker der fornærmede møter hos politiet på eget initiativ for å inngi anmeldelse. Til sammen har dette generert 1657 anmeldte saker i Agder. I alle disse sakene var en eller flere gjerningspersoner under 18 år på gjerningstidspunktet. Dette er en økning på 11% i forhold til samme tidsrom i Sakene fordelte seg i perioden slik totalt i Agder: Agder politidistrikt

14 2 Fordeling av krim inalitet ØKONOMI 3 VOLD 207 VI NNING 585 UNDERSØKELSESSAKER 3 TRAFI KK 407 SK ADEVE RK 133 SE DE LI GHET 16 NA RKOTI KA 135 MILJ Ø 1 ANNEN Det er vinningssaker (585), trafikksaker (407) og voldssaker (207) som skiller seg ut. Vinningssaker har hatt en økning på 14% siden samme tidsrom i Trafikksaker har økt med 17% og voldssaker har økt md 10%. Den største økningen har vi likevel i forhold til narkotikasaker med 85% fra i Bak disse sakene er 895 ungdommer under 18 år registrert en eller flere ganger. 235 av dem er jenter og 660 gutter. Dette er en økning på 7% fra samme periode i fjord. Disse ungdommene fordeler seg aldersmessig slik på gjerningstidspunktet: Aldersfordeling på gjerningstidspunkt Man ser her (av diagrammet) at det virkelig begynner å røre seg for ungdom mellom 12 og 13 år. Noen av dem tester ut grenser, uten kanskje å tenke gjennom konsekvenser av egne handlinger. For mange blir det med dette ene og første registrerte lovbruddet. En del av dem ser man kanskje igjen noen ganger til før vi sammen lykkes å snu dem. For vi har gode tverretatlige samarbeidsrutiner i våre kommuner her i Agder.

15 3 En god illustrasjon på dette var når justisministeren var på besøk i Agder, februar Han benyttet anledningen til å besøke Vennesla og skryte av modellen det jobbes etter i form av kjernegrupper. Justisministeren benyttet også anledningen til å promotere modellen overfor ordførere og rådmenn i agderkommunene tidlige på dagen. Og i dag følges ungdom opp i et strukturert og forpliktende samarbeid i alle kommunene i Knutepunktet. Flere andre kommuner i Agder har også tatt modellen i bruk. I Agder er vi også etter hvert kommet godt å gang med å bruke ungdomskontrakter. Dette har også vist seg å være veldig virkningsfullt. 7 av 10 ungdommer har så langt fullført kontraktene som går over 1/2 2 år. Konfliktrådet har også fått en svært sentral rolle i vårt samarbeid. I dag deltar konfliktrådet på koordineringsmøter hver uke i Kristiansand. Møtene kalles for torsdagsmøter og der deltar konfliktrådet sammen med politiet, barnevernvakta, påtale og ungdomsteamet. På møtet gjennomgår man alle registrerte hendelser siste uke i kommunen der barn og unge har blitt registret med sak eller hendelser hos politiet. På møtet diskuterer man videre oppfølgingstiltak på individnivå Vi er med andre ord flinke til å tenke strukturerte og forpliktende samarbeidstiltak i situasjoner der den unge ønsker hjelp til å snu. Bekymringssamtaler danner ofte et av grunnlag for hvordan slike samarbeidstiltak blir seende ut. I perioden gjennomførte politiet 475 bekymringssamtaler. Dette er 107 flere samtaler enn det som ble gjennomført på samme tidsrom i fjord. Utfordringer er derfor at fremdeles blir dessverre noen ungdommer, gjengangere i strafferettssystemet. Og dette til tross for at man iverksetter massive hjelpetiltak. Antall personer Antall forhold Totalt forhold Sum På landsbasis forteller statistikken oss at et forholdsvis lite antall ungdommer, står bak svært mange straffbare handlinger. Slik er det også her i Agder. I løpet av de første 3 kvartalene i år er 26 av 895ungdommer registrert med 395 forhold. Tabellen (over) viser at disse ungdommene er hver registrert med 10 forhold eller mer i år. Den mest aktive er registrert med hele 25 forhold. (Hva med registreringer tidligere år) I denne gruppen begås det svært alvorlig og gjentatt kriminalitet. Man snakker om grove tyverier, brukstyverier, alvorlig voldskriminalitet, narkotikalovbrudd og skadeverk. Ungdom i denne gruppen representerer ofte en stor utfordring for hjelpeapparatet. Saksbehandlere i barnevernet og Buf-etat sliter med å komme i posisjon til å kunne få til gode samarbeidsrelasjoner med disse guttene og jentene. Flere av dem må gjennom lange utredninger før man er i stand til å fatte riktige tiltak. Noen av dem blir akuttplassert på institusjon på grunn store bekymringer i forhold til rus og kriminalitet. Man jobber mot tiden. For jo lengre tid det går, og jo lengre tid utredningene tar, jo verre blir ofte livssituasjonen for disse guttene og jentene. Politiet opplever at enkelte ungdom på institusjon, nærmest slår seg ut. Politiet har flere ganger i år rykket ut for å pågripe ungdom, som har begått alvorlig kriminalitet inne på institusjonen mot ansatte. Politiet har også registrert ungdom som har begått alvorlig kriminalitet mens de har vært på rømmen fra institusjoner i vårt distrikt. Til slutt blir noen av dem så farlige for seg selv og samfunnet at det ender med varetektsfengsling. Samtidig er dette en særlig sårbar gruppe. Det er ofte ungdom som selv har opplevd grov omsorgssvikt og overgrep som barn. Det er ungdom som føler seg sviktet av hjelpeapparatet. Det er ungdom som spør hvor hjelpen var alle gangene far eller mor var rusa. Det er ungdom som spør hvorfor lærerne på skolen ikke varslet barnevernet. De måtte jo ha forstått hva som skjedde hjemme. Det er ungdommer som føler at det hele bare skulle ties i hjel. Det er ungdom,

16 4 som på lik linje med alle andre barn i dette landet, har et særlig rettsvern. FN`s barnekonvensjon gjelder like mye for dem som for alle andre barn i Norge. Derfor er det med stor interesse at jeg registrerer at vi nettopp på denne konferansen her i Lyngdal, får en gjennomgang av NOU 2008:15, Barn og straff utviklingsstøtte og kontroll. Den 16.oktober ble NOU rapporten sluppet, og justisministeren mottok utredningen som omhandler reaksjoner og tiltak mot alvorlig ungdomskriminalitet. Forslagene må også sees i sammenheng med Stortingsmelding 37, som nylig er kommet ut. Stortingsmelding 37 har tittel: Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn Det gjøres mye godt kriminalitetsforebyggende arbeid i Agder. Vi har mye å være stolte av, og det er gledelig at det på denne konferansen for første gang i Agders historie, vil bli delt ut en pris til en person som har utmerket seg spesielt i dette arbeidet. Prisen vil bli utdelt i kveld under middagen. Jeg ser også med interesse på at komiteen som har jobbet med denne konferansen, i år har valgt å kombinere dagens lunch med mosjon. Det må jo høre til sjeldenhetene at nærmere 200 krimforebyggere blir invitert til Sørlandsbadet. Regner jo derfor med at alle stiller til lunch med badentrekk eller lignende. Forrige gang Knutepunkt Sørlandet og Agder politidistrikt arrangerte en slik konferanse som denne, var våren Konferansen var den gang på Fevik og hovedfokuset var Handlingsplanen Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet. Etter Fevik konferansen ble det satt i gang prosesser i den enkelte kommune for å gjøre handlingsplanen kjent og brukt. Etter dette kom St. melding 20, og som et konkret resultat av stortingsmeldingen, denne NOU`en som nylig er sluppet ut. Jeg har et håp om at også denne konferansen vil føre til like gode prosesser i den enkelte kommune i Agder og at innholdet i NOU`en blir en viktig rettesnor for den enkelte kommune og tjenestested i arbeidet med de unge som har det vanskeligst her i distriktet. Lykke til med konferansen.

17 NOU 2008: 15 Barn og Straff v/ingun Fornes

18 NOU 2008: 15 Barn og straff -utviklingsstøtte og kontroll

19 Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet - Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud (leder) - Psykologspesialist og fagsjef i spesialisthelsetjenesten rus Frid Hansen - Barnevernspedagog og fagteamleder i Bufetat Tor Henriksen - Jurist og ass. direktør i kriminalomsorgen Agnes Inderhaug - Professor og forskningsdirektør Terje Ogden - Psykologspesialist og enhetsleder i spesialisthelsetjenesten Ane Heiberg Simonsen - Politioverbetjent og studieleder ved Politihøgskolen Johnny Steinbakk - Statsadvokat Kaia Strandjord - Politibetjent og avdelingsleder i Ungdom mot vold Kemal Yaldizli

20 Mandatet i hovedtrekk: Beskrive dagens behandlings- og reaksjonssystem og peke på styrker og svakheter Utrede alternativ til å la personer mellom 15 og 18 år gjennomføre varetekt eller fengselsstraff

21 Utvalgets overordnede mål: Å gi reaksjoner som bidrar til å unngå nye lovbrudd Å gi reaksjoner som er i samsvar med Norges menneskerettslige forpliktelser

22 Hvordan oppnå målet? Å gi reaksjoner som kan motivere barnet til atferdsendring Å gi reaksjoner som er egnet til å fjerne eller redusere faktorer som øker risikoen for nye lovbrudd samtidig som barnets ressurser styrkes Å gi reaksjoner som engasjerer barnets nettverk, både privat og offentlig, slik at nettverket kan bidra til dette

23 Utvalgets arbeid Vurdert de ulike trinn i straffesakskjeden Behov for pågripelse og varetekt av barn under etterforskning Hvilken myndighet bør eventuelt ha ansvaret for gjennomføring av varetekt Innholdet av varetekten De ulike straffereaksjoner ved fellende dom Behov for ny reaksjon som erstatter fengsel Innholdet av fengselsstraffen der denne er nødvendig

24 Utvalgets undersøkelse Utvalget har gjennomgått de 150 straffesakene der barn har ble idømt ubetinget fengselsstraff i perioden 1. januar 2006 til 31. juli 2007 (ca. 100 pr. år)

25 Bruk av varetekt i dag SSB: 57 nyinnsettelser i varetekt i 2006 Utvalgets undersøkelse: Gjennomgått 40 varetektssaker Ni saker med varetektssurrogat Flere svært alvorlige saker: ran, vold, voldtekt og drap Seks tilfeller der varetekt ble brukt i mer enn 150 dager Den lengste varetektsfengslingen varte i 326 dager

26 Varetektsfengsling Hva kjennetegner varetektsfengslingene? Et lite antall barn Til dels svært alvorlige lovbrudd Besluttes normalt for et kort tidsrom Enkelte lange varetektsfengslinger

27 Skal varetekt beholdes? Hensynet til barnets beste varetekt er belastende Hensynet til behovet for oppklaring og pådømmelse av et lovbrudd Etterforskning: sikre bevis Pådømmelse: unngå unndragelse Hensyn til samfunnets sikkerhet Hindre gjentakelse

28 Skal varetekt beholdes? Konklusjon: JA: Bestemmelsene om at barn kan pågripes og holdes i varetekt beholdes

29 Hva er behovet ved varetekt? Egen anstalt/institusjon som kan ivareta hensynet til behovet for oppklaring og pådømmelse og samfunnets sikkerhet Et visst antall slike anstalter/institusjoner Må være tilgjengelig på kort varsel Må kunne lukkes

30 Varetektsfengsling? Kan barnevernet ivareta disse behovene? Ikke i dag Ønsker vi at barnevernet skal ivareta disse behovene? Barnevernets hovedoppgave er omsorg og behandling, ikke samfunnsvern Sannsynligheten for negativ smitte øker Vil en få økt bruk av tvangsplassering av barn?

31 Varetektsfengsling Konklusjon: Kriminalomsorgen skal fortsatt ha hovedansvaret for barn i varetekt

32 Varetektsfengsling Redusere lengden Prøve vilkårene for varetekt hver annen uke Redusere belastningen Forbud mot isolasjon Kontakt med familien forbud mot brev- og besøksforbud og reisestøtte Egne enheter? Barnevernets rolle Politiet plikt til å gi melding til politiet Barneverntjenesten skal møte i fengslingsmøtet

33 Barn i fengsel? Utvalgets undersøkelse 150 saker i en periode på halvannet år 95 saker kortere enn 90 dager ubetinget fengsel 15 dommer mer enn ett år ubetinget fengsel To dommer på tre år ubetinget fengsel En dom på seks år ubetinget fengsel En dom på ni år ubetinget fengsel

34 Barn i fengsel? Utvalgets undersøkelse type lovbrudd 90 voldssaker,, bl.a. en legemsbeskadigelse med døden til følge 27 av voldssakene er ranssaker.. To av disse er grove Vold i kombinasjon med andre lovbrudd 15 saker der vold er utført mot fire eller flere fornærmede Fem tilfeller av seksuallovbrudd Ni narkotikasaker Vinning dominerende lovbrudd i 16 av sakene

35 Barn i fengsel? Utvalgets undersøkelse (forts.) Fem jenter Personundersøkelse i en tredjedel av sakene (50) Tiltak i barnevernets regi i en tredjedel av sakene (53) To tredjedeler tidligere straffedømt eller bøtelagt (104) To tredjedeler registrert for nye straffbare handlinger etter idømmelse av ubetinget fengselsstraff (101)

36 Barn i fengsel Hva viser undersøkelsen? - Flere saker gjelder alvorlig kriminalitet - og det er vanskelig å tenke alternativ til en reaksjon som ikke innebærer en frihetsberøvelse - Enkelte saker der annen straff kunne antas å ha en bedre individualpreventiv effekt - Utarbeidet personundersøkelse i et lite antall saker - Høy prosent tilbakefall innen svært kort tid

37 Barn i fengsel? Kriminalomsorgen eller barneverntjenestens ansvar? Barneverntjenesten har ikke tilfredsstillende institusjoner i dag Barnevernets hovedoppgave: ikke straff Sannsynligheten for negativ smitte Økt bruk av slik frihetsberøvelse?

38 Barn i fengsel Konklusjon: Kriminalomsorgen skal fortsatt ha hovedansvaret for barn i fengsel

39 Barn i fengsel Utvalgets mål for de barn som må sone en fengselsstraff: Oppnå atferdsendring Redusere skadevirkninger

40 Barn i fengsel Hvordan oppnå atferdsendring? Økt fokus på miljøterapi Egne enheter for unge innsatte Et flerfaglig team Miljøterapeuter og miljøarbeidere Fellesskap som metode Kartleggingen som verktøy Innsats på de områder barnet har behov for hjelp Tiltak i barnevernet Programvirksomhet Tilrettelegge for løslatelse

41 Barn i fengsel Hvordan redusere belastningen et opphold i fengsel er for barn? Muligheter for kontakt med nær familie Telefontid Familieleiligheter Refunderte reiseutgifter for nær familie Redusert bruk av isolasjon Kun for et kortest mulig tidsrom Egne bruddregler for barn

42 Alternativ til fengsel? Utvalgets undersøkelse Rom for ytterligere reduksjon av bruk av fengselsstraff Mer aktiv bruk av de øvrige straffereaksjoner Utvalgets forslag Overføring til ungdomsstormøte og ungdomsplan i regi av Konfliktrådet

43 Overføring til ungdomsstormøte Idømmes som et vilkår ved betinget dom Et alternativ til ubetinget fengsel og i enkelte tilfeller et alternativ til samfunnsstraff Bygger på prinsippene for restorative justice

44 Ungdomsstormøte Domfelte skal gjennomføre et ungdomsstormøte Ungdomsstormøtet skal utarbeide en ungdomsplan Ungdomsplanen skal følges opp av et ungdomsteam Ungdomskoordinator har ansvaret for saken gjennom hele prosessen

45 1: Domfelte, foreldre/verge, Kriminalomsorgen, ungdomskoordinator : Fornærmede, fornærmedes foreldre/verge 3: Andre. F.eks: barnevern, skole, slektninger, frivillige organisasjoner, forsvarer, bistandsadvokat, representanter fra fritidsaktiviteter

46 Mor Domfelte Far Ungdomskoordinator Onkel Kriminalomsorgen Fotballtrener Barneverntjenesten Lærer Røde Kors Mor Fornærmede Fornærmedes lærer

47 Ungdomsstormøte Ungdomsplan

48 Ungdomsstormøte Ungdomsteam Ungdomskoordinator Kriminalomsorgen Mor Lærer Barneverntjenesten

49 Ungdomsteam Ungdomskoordinator Domfelte Ungdomsplan Kriminalomsorgen Mor Lærer Barneverntjenesten

50 Innhold Ungdomsstormøte Ungdomsstormøtet Møte berørte parter Ungdomsplanen Rehabiliterende og straffende karakter Må bygge på relevant forskning Intensivt opplegg med faste og hyppige avtaler Intensitet må tilpasses det enkelte barns behov

51 Innhold Ungdomsstormøte Ungdomsplanen (forts.) Må godkjennes av ungdomskoordinator Må godkjennes av domstolen Forholdsmessighetsvurdering av innholdet i ungdomsplanen sammenholdt med det begåtte lovbrudd og forhold på domfeltes side, samt skadelidtes interesser Varetektsfengsling i anledning saken skal tas med i denne vurderingen

52 Påtaleunnlatelse Andre forslag Prøvetid fra seks måneder til to år Forenklede påtaleunnlatelser Ruskontroll ved bydelsoverlege eller kommunelege I Betinget dom Ruskontroll ved bydelsoverlege eller kommunelege I

53 Forvaring Andre forslag Forbud mot forvaring Forsvarer Rett til forsvarer der ubetinget fengsel eller overføring til ungdomsstormøte er aktuelt

54 Utdeling av pris til Årets forebygger i Agder

55 Årets forebygger. Etter en karriere som håndtverker påbegynte Årets forebygger sin sosionomutdanning i voksen alder. Etter fullført utdanning i 1995, har store deler av hans praksis og faglige interesse handlet om arbeid for og med ungdom. Denne interessen har også ført til et grunnfag i kriminologi. Årets forebygger er ikke den som normalt stikker hodet frem på egne vegne, men når han i 2001 fikk høre at Kristiansand skulle prøve ut ordningen med Ungdomskontrakter, gikk han rett til sjefen sin og sa: DEN STILLINGEN SKAL JEG HA! Om det var på grunn av redsel eller god dømmekraft skal være usikkert; men han fikk altså den stillingen. Siden den gang har han sakte og forsiktig bygget opp ordning med Ungdomskontrakter til at den i dag er en helt naturlig del av det kriminalitetsforebyggende arbeidet for ungdom i Kristiansand. Det begynte med en stilling på 25%. I dag er han en del av et team på tre stillinger som jobber kriminalitetsforebyggende med ungdom. Som en del av sine oppgaver, forvalter dette teamet Ungdomskontraktene i Søgne, Lillesand, Birkenes, Vennesla i tillegg til Kristiansand. Siden 2001 har over 120 ungdommer i alderen år inngått en Ungdomskontrakt som et alternativ til en vanlig straffereaksjon. 70% av disse ungdommene fullfører kontraktene sine uten å begå nye straffbare handlinger. Slike erfaringer har ikke bare blitt møtt med faglig og politisk interesse her på Sørlandet. Erfaringene fra ordningen med Ungdomskontraktene har også funnet sin veg til regjeringens handlingsplan Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet, stortingsmelding 20 Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere og den ferske NOU en 2008:15 Barn og straff. I motsetning til andre som bidrar med viktige erfaringer fra arbeid med unge lovbrytere, er ikke Årets forebygger særlig bekvem i rollen som markedsfører av sin egen praksis. Han trives absolutt best i rollen som praktiker i nært samarbeid med ungdom og folk i ungdommens nærhet. Du hører aldri Årets forebygger benevne ungdom som verstinger eller kriminelle. Hans standardfrase for ungdom som strever er de unge håpefulle! Han er en ukuelig optimist på en ungdoms vegne. Hans lojalitet ligger alltid hos ungdommen. Derfor foretar han også alltid faglige valg som tar utgangspunkt i ungdommens ønsker og behov og den situasjonen de er i. Vi er smertelig klar over at Årets forebygger ikke er særlig glad i oppmerksomhet rundt sin egen person, men akkurat i kveld har han ikke noe valg. Årets forebygger er Håvard Berge fra Ungdomsteamet i Kristiansand.

56

57 Hvordan arbeide løsningsfokusert v/mia Børjesson

58 Momenter/stikkord fra foredraget til Mia Børjesson Det handler om å skape lyst og motivasjon. Det gjør noen med oss hvilke ord vi bruker overfor ungdom. Å bruke ordet ungdom i risikosonen gjør noe med oss. Barn/unge har en indre røst som gir dem lave tanker om seg selv. Viktig å påpeke at man ikke kan endre det som har vært, men vi kan påvirke det som skal skje fremover. Finnes paralleller til coaching i idretten. Vi konsentrerer oss for my om minus boksen eller risikofaktorer Det finnes ikke noe bevis om at informasjon endrer livsførsel. Vi gjør ikke det motsatte når vi får informasjon om skadevirkninger av alkohol eller dårlig livsførsel. Hva er det som skaper lyst og motivasjon til at vi endrer vår adferd? Hvordan kan vi være døråpnere? Det som gjør at mennesket beholder eller endrer sin helse er frisk faktorer. Hvilke strategier, modeller, løsninger trenger vi for å takle dette livet? Ungdom som sliter med kriminalitet får løsninger fra dårlige rådgivere. Vi må snakke om de gode forbildene i samfunnet. Barn er overinformert om psykiske lidelser. De trenger noe annet. + boksen inneholder ord som kjærlighet, omsorg, humor, selvfølelse, venner, tilhørighet, respekt, helse, fritid, aktivitet. Rusmidler gjør at man føler seg stor, når man ellers føler seg liten. Håp bærer fremtiden. Man merker det når en treffer mennesker som gir energi og kraft. De har annet fokus, fokus på fremtid og muligheter. Eks M.L.King I have a dream Alt forebyggende arbeid handler om å bringe inn lyset. På siden og finnes informasjon om hvordan jobbe helsefremmende. Mia henviste til sin bok Masterverk og mirakel. Vi møter av og til mennesker som gir avtrykk. Hvem er dette? Av og til bør vi stanse opp og tenke hvem er det vi har rundt oss og hva de gjør med oss? Hva er det som får meg til å handle? Energityver er mangel på søvn, mangel på mat og lite mosjon. Dette er ofte det vanskeligste å forandre. Ensomhet, kaos, tvil, usynlighet (ingen som ser meg) er også energityver. Energigivere er motivatører som skaper lyst. Dette er viktige personer, venner, kjærest, penger, gammelt foto osv. Livsviktige personer er du og jeg. Der er vi som kan være energigivere. Tenk å våkne opp en morgen og si at Jeg Er Livsviktig. Terje Ogden sier at man må tro på det man gjør. Man må ha tro på at en kan åpne dører, også hjemme. Mine tanker lekker. Tanken lekker. Eksempel på dette er at man sitter i et rom sammen med en annen person og tenker at det vil gå til helvete. Ungdom tror det at dersom du er en som gjør forskjell, så vil de få kraft til å klare seg videre.

59 Vi sier ofte at ungdom må bytte venner. Ikke være med de som gir dårlig innflytelse. I stede for å si hvem de ikke skal være med, så bør man fokusere på hvem de skal bli venner med, for da baktaler vi ikke. Skal man formidle lyst og motivasjon, så må en kjenne det selv. Et gammelt foto kan være et vendepunkt, der man ser seg selv eller andre i en tidligere situasjon, før det gikk nedover. Hvordan få til motiverende samtaler? Ved å formidle empati/hjelpende adferd. Vi når målet sammen (coaching). Utvikle andre ting og ikke føle på det negative. Eks. tenke positive tanker om seg selv i 2 minutter hver kveld, fører til at hjernen reagerer. Har man i 17 år sagt at jeg er en looser, så må denne tanken snus. Hvorfor er det så vanskelig å si ting man er flink til. Eksempel på ungdom så får i oppgave å skrive på 1 ark: Jeg kan og Jeg er.. på et annet ark. Så har de sett på arket etterpå og blir overgitt over alt de kan. Vi må slutte å vise ungdom dem som mislykkes, som i Prison Brake, men de som lykkes. En sterk friskfaktor er å gi positive argumenter til seg selv. Det hjelpe ikke å tvinge eller skyte på folk for å endre dem. Unngå tvang og krig. Støtt opp om et positivt selvbilde og si jeg tror på deg. Skap tillit til andre eks ved å sende SMS med meldinger som Hei, jeg.. i deg. Jeg er her, jeg tror på deg. Still spørsmål som viser interesse Den første øyenkontakten er viktig og kroppsspråket. Øynene er sjelens speil. Øynene er den første kroppsdel som er i kontakt, før vi sier noe. Smilet må være ekte. World og warcraft (WOW): Ungdom er opptatt på hvilket level de er på, eller sagt på en annen måte: Hvor langt er du kommet i livet. Det å sitte og se på mens de spiller kan være viktig. Døren inn til ungdom kan være via deres interesse, eks, spill, film, musikk. Man trenger ikke kunne alt. Det viktigste er at man stiller spørsmål, viser interesse. Da er man døråpnere. Det nytter ikke å snakke om årsaker og vikninger til åringer, fr Piaget. Eks. du kommer i fengsel dersom du forsetter slik. De vil ha det bra her og nå. Da er det bedre å bruke liknelser, metaforer og beretninger. Eksempler på dette er Star Wars Jedi Rdder og Harry Potter: Feel the force. Alle 12 åringer kan det. Finn kraften og anvend den mot det onde. Hvordan lære og kjenne sin egen kraft? Hvordan finne kraften frem og hvordan bruke den? May the force be with you. En tro er helsefremmende. De som har en tro klarer seg bedre enn de som ikke har det. Vi behøver bilder og berettelser. Mental trening handler om å forandre tankesett, tankemodeller, lære ulike avslapningsmetoder og forsterke positive budskap. Man skal ikke ha fokus på det de ikke kan og det de gjør feil. Tenk på en av ukens høydepunkt. Hva gikk bra og hvorfor? Hvorfor er vi så dumme at den ene negative opptar all plass, i stede for å fokusere på de andre 30 positive.

60 Coaching er som en båt som skal ta deg fra A til B. Båten har fått hull i skroget (negative tanker om meg selv, sammenligning med andre, stress, lite søvn) Hva står i vegen for deg og meg? Ideen med mental trening er at du og jeg skal tette hullene med positive tanker. Jeg kan, jeg duger. Selvskading er en overlevelses strategi. Lærer man å puste skikkelig, får man ikke panikk. Det er viktig å jobbe med avslapningsmetoder, puste i firkant (Pust inn hold pusten pust ut hold pusten) Alarm adrenalinpumping for hjerne/hjerte er bra. Vi trenger dette for å beskytte oss. Noen ungdommer har ikke denne beskyttelsen. De trenger hjelp til å få denne indre alarmen. Alarmen slås av under alkoholbruk. Tenke positive budskap. En CD plate i hodet som må endres på 4 trinn: 1. Innbydelse. Hvordan vi inviterer inn til ungdomsmøtene. Hva har ungdom igjen for å treffe oss. Farge og form, valg av ord. 2. Informasjon. Hva er poenget med dette møtet 3. Intervju. Hva skal til for at du når målet. Hva skal vi gjøre sammen for at du skal nå målet 4. Inne Smarte mål er konkrete mål det går an å nå. Å få bedre selvbilde er et vanskelig mål, men vanskelige mål/hovedmål nås gjennom først å fokusere på spesifikke mål. Aldri bruke negative mål, hva man ikke skal gjøre. Smarte mål er målbare. Smarte mål er aksepterende Smarte mål er tidsbegrensende åringer tenker ikke langsiktige mål. De lever her og nå. Smarte mål er aktuelle for både leder og deltaker En gang valgte du livet og livet valgte deg. Derfor er du unik og et mesterverk, en original og ikke en kopi. Se deg selv som unik og spesiell.

61 Kjernegrupper og nye muligheter Wenche Reme Mosvold, pb Kristiansand pst Raymond Bærø, SLT koordinator Vennesla Hilde Tørring Enoksen, SLT koordinator Birkenes Lise Håvemoen, SLT koordinator Lillesand og helsesøster Kristin Areklett

62 Foredrag om KJERNEGRUPPE, ved Wenche Reme Mosvold, pb. ved Kristiansand politistasjon, forebyggende avsnitt. Lyngdal, På forebyggende bruker vi kjernegruppemodellen.. For meg som har jobbet mesteparten av tiden på ordensavdelingen, har det vært en ny erfaring å være med i en slik terrfaglig sammensatt gruppe.. Det er spennende, og har gitt meg mange nye kontakter, og ikke minst tro på at det går an å hjelpe en del av disse ungdommene som sliter. Selv har jeg jobbet i kjernegrupper på Grim ungdomsskole, som er en av de største ungdomsskolene i Kr.sand, de to siste årene. Kjernegruppa på Grim, består av noen spesielt flotte folk. Vi er 5 faste deltakere, og de er her alle i dag.. Det er sosiallærer, Marianne, Kjetil fra fritids, Håvard fra ungdomsteamet, Tone, miljøarbeider på Grim og meg. I tillegg kommer ungdommen selv, foreldrene, samt kontaktlærer. Helsesøster, barnevernet, bup og andre, har også vært med ved behov. Vi har faste dager vi møtes, og vi møtes jevnlig. Det gjør at vi har blitt godt kjent med hverandre. Folk stiller trofast på møtene. Dette er med på å gjøre at kjernegruppa fungerer. Historien om Petter: Jeg har lyst å fortelle dere om en ungdom vi har jobbet med det siste året..vi kan kalle han for Petter. Petter er en gutt med mye sinne og frustrasjon. Første gang jeg traff han, var på politistasjonen i begynnelsen av året. Han var inne til en bekymringssamtale fordi han hadde slått ned en medelev. Han var da 14 år. Jeg husker jeg forklarte han og far hva kjernegruppe var, men de avslo slik oppfølging.

63 Ikke lenge etter, dukket navnet hans opp på nytt denne gangen hadde han nasket. I avhøret fikk de tilbud om oppfølging i kjernegruppe, men de var ikke klare enda. Her vil jeg flette inn at det å være med i kjernegruppe er frivillig..vi tvinger ingen inn i kjernegruppe. Vurderingen om hvem som skal inn, er også veldig viktig, og noe av den vurderingen gjør vi allerede i bekymringssamtalen. Det er i utgangspunktet sånn at ungdommer vurderes for kjernegruppe dersom de har gjort et straffbart forhold. Det er viktig å si at de ikke trenger å ha gjort en kriminell handling, det skal være nok at det er en bekymring rundt ungdommen. Kjernegruppe skal være et lavterskeltilbud, og det er nok mange flere som kunne hatt nytte av å få slik støtte. På den annen side er det jo ikke alle som har begått en straffbar handling som har behov for kjernegruppe.. Det hender jo at ungdom gjør en glipp, men at livet ellers egentlig er greit. Hvis vi er i tvil om noen skal taes opp i kjernegruppe, diskuterer vi det på torsdagsmøte, som er vårt fellesmøte med ungdomsteam, barnevern, konflikt råd. Her går vi gjennom alt det som skjer av krim, med ungdom under 18 år. Tilbake til Petter. Det gikk ikke så lang tid, så kom det inn enda en sak. Noen gutter hadde herpet og pyrret på bussen. Petter ble anmeldt for skadeverk. Denne gangen ønsket både far og sønn oppfølging i kjernegruppe. På det første møtet, møtte vi ingen bråkjekk tøffing.. i likhet med mange andre, så han mye ned, og var ikke spesielt snakkesalig. Vi begynte det første møtet med å si noe om hvorfor vi var der, og litt om hva vi ønsker med kjernegruppa. For Petter var hovedmålet å unngå nye straffbare handlinger, samt å fullføre skolen. Det er med Petter som med mange andre, at når det baller på seg med politisaker, konflikter hjemme, så flyter ikke akkurat skolen heller. Vi er nøye på å definere rammene, og vi gjennomfører møtene stort sett på samme måte hver gang. Vi tror det er med på å gjøre det trygt for ungdommen og foreldrene. Vi prøver å være effektive, og møtene varer fra en halv time til tre kvarter. En del av disse ungdommene, og foreldrene, har flydd mye på møter, og er kanskje forferdelig trøtte av det. I det siste har vi prøvd ut det å snakke litt med foreldrene alene etter at ungdommen har gått ut. Erfaringen er at det kan være ok med litt tid alene med foreldrene.

64 Vi har en runde hvor vi sier hvordan det går.. har det vært noen nye politisaker, hvordan går det hjemme, på skolen, på fritiden osv.. For Petter kom det frem at det har vært en vanskelig tid hjemme, med mange konfrontasjoner.. Vi ser at kjernegruppen ofte blir et sted hvor ungdommen og foreldrene, får anledning til å snakke sammen. Det blir satt litt press på å snakke, på det å være ærlig mot foreldrene. Kanskje får de greie på ting de ellers aldri ville fått, fordi de har sluttet å snakke sammen hjemme. I kjernegruppen settes det også i gang en prosess, som ofte fortsetter hjemme. På fritiden Petter er aktiv i idrett. ( En del av de vi følger opp, har lite fritidssysler, Petter er heldigvis fortsatt aktiv der. ) Her må jeg nevne at vi er heldige som har Kjetil fra fritidsetaten, som er et gullfunn. Han er utrolig engasjert, og han kjenner veldig mange av ungdommene. Nesten alltid står han som ansvarlig på tiltakslista, med alt fra å ha ungdommene med som jobbassistenter på juniorklubben, til opplæring i DJ jobbing, bandtrening osv. I sommerferien tilbyr han å dra på overnattingstur, osv osv. Han er den av oss som er mest på tilbudssiden, og som virkelig gjør noe gøy for ungdommen. Han er en viktig årsak til at kjernegruppa fungerer på Grim. På skolen har Petter imidlertid meldt seg helt ut. ( Med ørepropper i ørene, ikke bøker, inn og ut som han vil, spiser når han vil. ) I kjernegruppen bygges også tillit mellom elevene og skolen, og hjemmet skolen. Det blir kanskje enda klarere for foreldrene at skolen faktisk gjør noe.. Etter runden, går vi gjerne rett på konkrete tiltak. Disse nedtegnes i referatet. Hos oss er det politet som skriver ref. For Petter ble tiltakene: - jobbe mest mulig i klassen, ikke bli tatt ut på eget rom, jobbe med å være ålreit mot de lærerne han ikke liker. komme på tiden. ( Her var Petter og lærer ansvarlig for å gjennomføre tiltak ) Samtaler mellom Petter, far og helsesøster, i forhold til sinnemestring. ( Hvis dette ikke er nok, aktuelt å koble inn bup ) I kjernegruppen til Petter, var det naturlig å koble inn helsesøster. Hun hadde allerede hatt samtaler med både han og foreldrene i forhold til mye sinne. Siste tiltak: Nytt møte. Dato. For en del ungdommer, er det nok med et par møter. For Petter sin del, ønsket vi å se om man klarte å gjennomføre noen av tiltakene, så ny dato ble satt. Det var satt opp like etter sommeren..

65 Det kjipe var at i løpet av sommeren hadde Petter stjålet en moped, som han hadde sust rundt på. Han ble pånytt anmeldt av politiet. Før vi rakk å ha kjernegruppe, var frustrasjonen til Petter blitt så stor at han like godt slo ned en person på skolen.. Dette førte igjen til konflikter mellom grupper på skolen, og ny sak hos oss. På nytt kjernegruppemøte, var far ærlig på at han ikke hadde klart å holde avtalen han hadde hatt med helsesøster. Han innrømmet at det hadde blitt en skikkelig konfrontasjon, når sønnen igjen hadde slått. Petter på sin side, sa at han blir redd for far, og lei seg, når far blir så sint. Nå har det jo blitt sånn at Petter faktisk har flere saker på seg. Han er over 15, og sakene ligger hos juristen. Petter ligger an til å få en ungdomskontrakt. Det gode er at det er Håvard, som er ansvarlig for ungdomskontraktene i Kr.sand ( han skal fortelle om det senere ). Håvard er jo en av de faste deltakerne i gruppa. Det betyr at jobbingen rundt Petter, ikke trenger å begynne fra scratch. Håvard informerte på kjernegruppa om hva ungdomskontrakt er, og arbeidet rundt Petter, vil fortsette videre med de samme folkene, selv om han begynner på kontrakt. Håvard kunne også fortelle far til Petter om ungdomsteamets direkte kontakt med f.eks bup. ( Det er jo ganske gull da, å ha den ressursen i gruppa. ) Det vil derfor kunne jobbes videre med forholdet far / sønn og deres temperement, gjennom ungdomskontrakten. I det siste møtet vi hadde, var det ingen nye politisaker. Bank i bordet. Petter og foreldrene fortalte at det har vært en god atmosfære hjemme den siste tiden. Petter holder avtaler og blir alltid hentet av foreldrene kl. 22, hvis han er ute. Nå som ting har roet seg litt hjemme, og det ser ut til at ungdomskontrakten kan komme i gang, kan han kanskje klare å konsentrere seg litt mer om skolen. Det har heller vært labert. Petter fortalte at det har vært slitsomt med sakene hos politiet, og at han ønsker å få ro i livet sitt. På den siste prøven han hadde på skolen, fikk han 0. Dette var i musikk, som er et avgangsfag med eksamen til jul. Vi snakket om han kunne tenke seg å gjøre mer ut av dette Det endte opp i et tiltak, hvor han tok ansvar for å finne seg en partner, og at de sammen skulle øve inn en sang på gitar.

66 Under denne samtalen, ble det foreslått en del måter å gjøre dette på. Bl.a fikk han tilbud fra Kjetil, om å komme på fritidsklubben på torsdager. Der er det en proff gitarist, som kunne øvd med ham. Han fikk tilbud om å låne min gitar.. Vi merket at Petter ikke var helt klar for det.. Her kan jeg nevne at erfaringen er at det ikke nytter å tre tiltakene nedover hodet på ungdommen. De må ville det selv, eller eie prosessen, hvis det skal være håp om endring. Jeg fikk den følelsen av at, det skjedde en endring i Petters motivasjon forrige gang. Vi så flere ganger glimtet i øyet. Han smilte flere ganger, og lo til og med. Siste tiltak ble at han fikk mulighet til å ta musikkteoriprøven en gang til..han tok ansvar for å øve en halvtime hjemme, pluss at han skulle øve litt sammen med sosiallærer Marianne, som han har et veldig godt forhold til. Det gjenstår å se hvordan det går med Petter. Men jeg har troen på at det kommer til å gå bra.. ( Tone, miljøarbeider på Grim, og en gammel ringrev når det gjelder tverretatlig jobbing med ungdom, synes nok jeg er litt naiv, og det er jeg nok ) Jeg tror på Petter, fordi han har foreldre som vil det beste for han, han har idretten.. Også er håpet mitt, at han gjennom kjernegruppen har fått / kan få tilbake noe av troen på seg selv. Kanskje er det sånn at i det øyeblikket han skjønner at vi andre tror at han kan klare det, så skapes det kanskje en tro hos han selv, at han faktisk kan klare det. Og i det øyeblikket man begynner å TRO på en endring, da kan det faktisk skje. Jeg håper at etter og familien opplever at kjernegruppen blir en støtte, og at vi alle vil han det beste. Det er mange kloke hoder i kjernegruppa på Grim, og Tone, miljøarbeider, sier noe om at den mentale endringen som skjer hos ungdommen, kanskje er viktigere enn alle de praktiske tiltakene.. Det å bli sett, hørt er jo noe vi alle har et dypt behov for. I kjernegruppen til Petter, er jo noen av de menneskene som er viktige for han, hjem, skole osv.. Med et sånt fokus som det blir i kjernegruppa, er målet at Petter opplever at vi faktisk ser han og at vi tar han på alvor. Så vil jeg avslutte med å lese opp fra referatet til en av de andre guttene vi har hatt i kjernegruppe. Denne kjernegruppen ble avsluttet etter tre møter. Håpet er at vi kan lese noe lignende i Petters referat om en stund.

67 Det går veldig bra hjemme. Mor opplever at hun har fått en helt ny gutt etter avhør og kjernegrupper. Det har vært en tøff, men lærerik prosess. Jonas er mye gladere og mer åpen, han snakker mer. Han er hyggelig og hjelpsom hjemme. Han har mye mer initiativ. Det har ikke blitt noe av turene i skogen, men mor har ikke sett behov for å presse på dette, da han har spilt mye fotball. Jonas har funnet en kompis som han kan snakke med. Dere skjønner kanskje hvorfor jeg synes det er spennende å jobbe i kjernegrupper..?

68 Forebyggende arbeid nytter v/raymond Bærø det lønner seg det kan bevises men man må komme tidlig inn. Vennesla kommune kan vise til en dramatisk endring av rusvanene blant ungdom i bygda etter at man startet et omfattende forebyggende arbeid på slutten av 90 tallet. Man lyktes i å få inn ungdommen som tidligere vanket ute i helgene. Helt siden 70 tallet hadde det vanket ungdommer ute i sentrum hver eneste lørdagskveld. Det var her de fleste av ungdommene debuterte på alkohol, narkotika og kriminalitet. Etter at man klarte å konkurrere ungdommen inn i rusfri aktiviteter har antallet alkoholdebuterte i ungdomsskolen halvert seg, likedan med narkotika. Lensmannen kan også vise til betydelig nedgang i lovbrudd relatert til ungdomsfyll. I 2001 startet prosessen med å fange opp de som man likevel ikke fanget opp med de primærforebyggende tiltakene. Kjernegruppe ble startet på Vennesla videregående skole. Senere også på Vennesla ungdomskole og Skarpengland skole. Det har ført til at gruppen av ungdommer som drikker mye og eksperimenterer med narkotika og annen kriminalitet, stadig blir mindre. Kjernegruppene forplikter alle i nettverket til å dele sin bekymring drsom når foreldre samtykker. 90% av foreldrene gjør det. Kjernegruppen kommer inn innen en uke etter at utageringen, skulkingen, narkotikaavsløringen osv har funnet sted. Mens det ennå er varmt. Forskning viser at det er da tiltakene fungerer best. Tidligere meldte vi gjerne saken til Barneverntjenesten og ventet på at de skulle konkludere før vi satte inn tverretatlige samarbeid. Vi har ikke lenger tid til å vente på at barnevernet skal gjøre en undersøkelse før vi setter inn tiltak. Nå møtes Politiet, Barneverntjenesten/ eller Nav, Skolehelsetjenesten, Skolen, Moonlight, ungdommen og foreldrene innen en uke og diskuterer løsninger. Vi fokuserer ikke særlig på det som har utløst møtet, det vet jo alle fra før. Vi fokuserer på løsninger, på fremtiden og det som allerede fungerer. I Kjernegruppen fordeles tiltak, alle skal bidra. Så arbeider vi med familien på hver vårt felt. Dersom ting fungerer bra etter møtet, møtes vi ikke igjen. Når Justisministeren var i Vennesla var han aller mest imponert over at vi kommer så tidlig inn. I Vennesla kommer vi i dag, tidligst inn med kjernegrupper når barnet er 13 år. I følge Øyvind Kvello er 94% av risikoutsatte barn identifisert innen de er 4 år. Vi kommer ikke inn tidlig nok! Dokumentasjon/ relevante artikler:

69 Kjernegrupper i barneskolen Hilde Tørring Enoksen SLT-koordinator Birkenes kommune

70 Kriminalitetsforebygging i Birkenes SLT-koordinator siden jan Tett samarbeid mellom kommune og Birkenes Lensmannskontor. Stor vekt på at tiltak skal henge sammen med reelle behov og at de skal evalueres jevnlig. Kjernegruppe i ungdomskolen siden aug Kjernegruppe i barneskolen oppstart jan Aktiv fra november 2007.

71 Beyond rescue Opplevde stadig å komme for sent inn i bildet. Problemungdommer har ofte hatt mange etater inne i bildet uten at disse har samarbeidet. Huff, han ja det har aldri vært helt bra der Man gir opp etter en melding til barnevernet, selv om denne henlegges; det er jo ikke mer vi kan gjøre

72

73 Hvorfor kjernegruppe på barneskolen? Kjernegruppa har fungert godt på ungdomskolen og vi ønsket derfor å gjøre et forsøksprosjekt på barneskolen. Positive ringvirkninger til annet tverrfaglig samarbeid Initiativ fra lensmann Ole Gustav Henriksen Vedtak i SLTs styringsgruppe Arbeidsgruppe utformet prosjektbeskrivelse

74 Kjernegruppa på barneskolen er et tverrfaglig kriminalitetsforebyggende team som foreldre eller andre kan melde inn barn til, når de er bekymret for barnets utvikling.

75 Forsøksprosjektet 5-77 trinn PPT i stede for politi som fast inventar Lav terskel for å luke vekk folk hvis det blir for mange for barnet NB! Ressursfokus Klasselærere bør drøfte hvem som er aktuelle kandidater for kjernegruppa med sosiallærer. I saker der det er etablert ansvarsgruppe eller Individuell plan vil det sjeldent være aktuelt med kjernegruppe. Informasjonsarbeid

76 Situasjoner som gir grunnlag for hjelp fra kjernegruppa kan være: Problemer med grensesetting hjemme og /eller på skolen Atferd/oppførsel/holdning Mobbing (når skolens tiltak ikke har effekt) Bekymring for kriminalitet (for eksempel nasking) Bekymring for omgangskrets Skulking Avhør i straffesak eller bekymringssamtale hos politiet Bekymring for rusbruk

77 Sammensetning faste medlemmer UNGDOMSKOLEN Ungdommen og foresatte Politi Barnevern Helsesøster v/ skolehelsetjenesten Sosiallærer SLT-koordinator BARNESKOLEN Barnet og foresatte PPT Barnevern Helsesøster v/skolehelsetjenesten Sosiallærer SLT-koordinator Andre ved behov Andre ved behov

78

79 Målsetning for kjernegruppa Raskt på banen med konkrete og samkjørte tiltak Stoppe negativ utvikling Fokusere på ressurser hos og rundt barnet

80 Henvisning Foresatte / barn som ønsker hjelp av kjernegruppa kontakter SLT-koordinator eller andre instanser i kjernegruppa. Fagfolk og andre som er bekymret for et barn må først ta dette opp med barnets foresatte og evt. barnet selv. Den som introduserer kjernegruppa for en familie sørger for at samtykkeskjemaet signeres og sendes til SLT- koordinator. De skal da få hjelp så raskt som mulig.

81 Erfaringer Kun hatt to saker så her må vi jobbe videre med rekrutteringen. Vanskelig å sortere når kjernegruppa er aktuell som tiltak. Minst mulig voksne -> > tryggere for de små. Når politiet deltar på møter bør møtene finne sted en annen plass enn på skolen. Slitne klasselærere bør ikke med i kjernegruppesettingen. Alle må ta ansvar på sitt område; kjernegruppa skal ikke overta skolens problemer. og nå skal vi straks evaluere

82 Men der tok far til Emil feil, og mor hans fikk rett. For visst fikk Emil leve til han ble stor, og sannelig ble han ikke ordfører i herredsstyret med, og den kjekkeste karen i hele Lønneberget. (Utdrag fra Astrid Lindgren: Da Emil spikket tremann nummer hundre)

83 Småbarnsteamet i Lillesand kommune: Faste representanter: Foreldre Helsestasjonen Barnevernet Familiesenteret Andre viktige faggrupper: Førskolelærere Pedagogisk psykologisk tjeneste Sosialkontoret Flyktningstjenesten Fastleger Psykiatritjenesten

84 Småbarnsteamet i Lillesand kommune: Tverrfaglig Individrettet Samarbeid rettet mot Familier med barn 0-6 år Målsetting : Raskt på banen med Konkrete og samkjørte Tiltak Stoppe negativ utvikling Fokusere på ressurser hos barnet

85 Positive bivirkninger : Bedre samarbeid mellom de forskjellige avdelingene i kommunen Hindre at familier ikke får den hjelpen de har behov for Forebygging

86 LILLESAND KOMMUNE Familie og oppvekst enheten Helsestasjonen Lillesand den Til informasjon Helsestasjonen, familiesenteret og barnevernet starter opp et nytt prosjekt i Lillesand kommune: Småbarnsteamet Prosjektbeskrivelse: Det er gjort mye innen forskning på feltet forebygging. Vi vet i dag mye om hva som virker og hva som ikke virker. Tidlig intervensjon, langsiktig jobbing og individrettet innsats viser seg å virke best. Vi vil derfor gi barn fra 0-6 år i risikofamilier et tverrfaglig tilbud om oppfølging ved å opprette et småbarnsteam. Dette med tanke på langsiktig veiledning og styrking av foreldrerollen på et tidlig stadium i barnets liv. Småbarnsteamet er et tverrfaglig team som foreldre eller andre kan melde et barn inn til om de er bekymret for et barns utvikling. Det skal være et lavterskel tilbud som skal foregå på helsestasjonen. Kontaktperson er helsesøster Kristin Areklett. Målsetningen for småbarnsteamet: Raskt på banen med konkrete og samkjørte tiltak. Stoppe negativ utvikling. Fokusere på ressurser hos barnet og familien. Småbarnsteamet vil bestå av følgene faste representanter: Foreldrene Familiesenteret Barnevernet Helsestasjonen Andre viktige faggrupper som kalles inn ved behov: Førskolelærere PPT Sosialkontoret Flyktningstjenesten Fastlege Psykiatritjenesten Om dere kjenner til familier som kan ha behov for hjelp av småbarnsteamet, be familien ta kontakt med oss eller ta kontakt med oss direkte. Småbarnsteamet vil ikke erstatte ansvarsgrupper. For mer informasjon ta kontakt med helsestasjonen. Besøksadresse: Østregt LILLESAND Postadresse: Postboks LILLESAND Telefon: Telefaks: