NATO 60 år og pensjonist? Noen tanker ved alliansens 60 års jubileum. Foredrag for Sjømilitært forum i Oslo Militære Samfund. Onsdag 29.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NATO 60 år og pensjonist? Noen tanker ved alliansens 60 års jubileum. Foredrag for Sjømilitært forum i Oslo Militære Samfund. Onsdag 29."

Transkript

1 NATO 60 år og pensjonist? Noen tanker ved alliansens 60 års jubileum Foredrag for Sjømilitært forum i Oslo Militære Samfund Onsdag 29. april 2009 Takk for invitasjonen til å dra noen tanker om NATO ved alliansens 60 års jubileum. Da den russiske og franske presidenten møttes i Evian i Frankrike 9. oktober i fjor gjentok president Medvedev det gamle russiske forslaget om en ny euroatlantisk sikkerhetsordning til erstatning for NATO med utgangspunkt i OSSE. Og president Sarkozy kom ham i møte ved å peke på muligheten for et toppmøte i OSSE for å diskutere europeisk sikkerhet. Dersom det russiske forslaget denne gang skulle føre til et revitalisert OSSE og det i tillegg lykkes EU å styrke sin felles forsvar og sikkerhetspolitikk i tråd med Frankrikes ønske om at EU skal utvikle seg til en autonom militær aktør med global rekkevidde, vil det kunne redusere NATOs relevans for europeisk sikkerhet i framtiden. Og dersom NATO i tillegg går på et nederlag i Afghanistan kan det bidra til å framskynde en slik prosess. Det er derfor et høyst aktuelt og relevant spørsmål Sjømilitært forum har utfordret meg på i kveld: Er NATO på vei inn i, eller bør NATO snart bevege seg inn i, pensjonistenes rekker? Mitt korte svar er allikevel: Ikke ennå, og forhåpentligvis ikke, men om vi ikke passer på og gjør noe aktivt for å unngå det, skal vi ikke se bort fra at det kan skje, fortere enn vi aner. For alternativet til et relevant og troverdig NATO er ikke at alliansen i overskuelig framtid blir borte. Internasjonale organisasjoner som dette, med et veletablert byråkrati forsvinner ikke selv om det ikke lenger skulle være bruk for dem, men har et eget liv lenge etter døden. Alternativet er et irrelevant NATO uten innflytelse i europeisk forsvars og sikkerhetspolitikk. Det vil i så fall innebære et mer utrygt og mindre stabilt Europa. Det vil være uttrykk for at USA ikke anser at NATO lenger har noen brukbar funksjon i amerikansk utenriks forsvars og sikkerhetspolitikk, at det enten ikke lenger anser Europa for å være viktig, eller at det foretrekker å drive sin europeiske forsvars og sikkerhetspolitikk i forhold til EU eller i forhold til de største europeiske statene, Russland, Storbritannia, Frankrike, 1

2 Tyrkia, på bilateral basis i stedet for innenfor rammen av alliansen. Det vil være et tap for små europeiske land som Norge av flere enn en grunn: For det første mister vi en viktig konsultasjonsarena, en kontaktflate og en påvirkningsmulighet i forhold til USA og de regionale stormaktene i Europa. Ikke minst mister vi en viktig arena for håndtering av Russland. For et lite naboland som Norge vil det kunne bli et særlig følbart tap. For det annet mister vi en viktig kompetansebrønn for det norske forsvaret. For det tredje uten formelle forsvarsforpliktelser i NATO blir det politisk vanskeligere å opprettholde forsvarsbudsjettene, og Forsvaret kan komme til å forvitre ytterligere. Sist, men ikke minst, uten en troverdig sikkerhetsgaranti fra NATO blir Norges utsatte posisjon som kyststat til de nordlige havområder og naboland til Russland ennå mer utsatt. Det er ikke EU, men NATO, som er Europas viktigste fredsorganisasjon. Om NATO sykner hen i irrelevans blir Europa et farligere og mindre politisk stabilt sted. NATO etter den kalde krigen NATOs rolle og funksjon har endret seg etter den kalde krigen. Rollen som forsvarsallianse er trådt i bakgrunnen til fordel for rollen som kollektiv sikkerhetsorganisasjon. I fravær av en felles eksistensiell trussel, og fordi antall medlemsland etter den kalde krigen har økt fra 16 til 28, (de to siste, som ble valgt inn på Alliansens jubileumstoppmøte i år, var Albania og Kroatia), kan ikke medlemslandene regne med at Alliansen vil greie å fatte beslutning om å rykke ut i enhver konflikt de måtte bli innblandet i. Dette er for så vidt ikke noe nytt. Atlanterhavspaktens artikkel 5 innebærer ikke at det er noen automatikk i at et medlemsland får hjelp om det skulle bli angrepet. Medlemslandene forplikter seg kun til å ta slike forholdsregler som de anser nødvendige. Under den kalde krigen var det for eksempel aldri aktuelt for NATO å ta side i konfliktene mellom Hellas og Tyrkia eller Storbritannia og Argentina. Og for Norges vedkommende var det faktisk i lange perioder på 1960 og 1970 tallet, da Norge lå foran NATOs første forsvarslinje på linjen Grønland Island Storbritannia, the GIUK gap, 2

3 heller ikke uten videre gitt at NATO ville kommet til unnsetning om Sovjetunionen hadde angrepet. Norge tok gjentatte ganger opp nordflankens sårbarhet i Washington og Brussels uten nevneverdig respons. Det var først da Sovjetunionens nordflåte utover på 1970 tallet begynte å få en troverdig evne til å true de livsviktige forsterknings og etterforsyningstransportene over Atlanterhavet fra USA til Europa, at dette endret seg. For å demme opp for og nøytralisere trusselen fra den Sovjetiske nordflåten ble det nødvendig for USA og NATO å etablere sjøherredømme i Norskehavet. Vi fikk USAs framskutte maritime strategi, Lehman strategien, med The 600 ship Navy. Kontroll av norskekysten ble dermed igjen viktig vi fikk besøk av amerikanske hangarskipsgrupper i norske fjorder og Norge fikk plutselig prioritet når det gjaldt utbygging av NATO infrastruktur. Om vi studerer oversikten over allierte forsterkninger til Norge, ser vi at det var først på 1980 tallet og utover at slike for alvor kom på plass. (UK/Nl 1982, NALMEB 1982, II MEF 1983 osv) Det hadde selvfølgelig sammenheng med at SACEURs Rapid Reinforcement Plan, RRP, kom på plass i 1982, men var også uttrykk for de nye militærstrategiske realiteter. Norge fikk prioritet fordi USA og NATO trengte det, ikke fordi Norge trengte det. Med RRPen på plass, med forsvarsplaner ferdig utarbeidet, styrker allokert til planene som regelmessig, hvert eneste år øvde i de områdene i Norge hvor de kunne bli satt inn, går det an å hevde at på annen halvdel av 1980 tallet var det faktisk i praksis stor grad av automatikk i artikkel 5. Da hadde forsvarsforberedelsene fått et slikt omfang og var gitt så stor prioritet at hadde det oppstått en krise ville de nærmest automatisk ha blitt iverksatt, rett og slett fordi de utgjorde et fiks ferdig, velprøvd, svar politikerne kunne gripe til. Nå er selvsagt alt dette avviklet. NATOS historie etter 1989 og den kalde krigens avslutning har vært historien om alliansens kontinuerlige, og etter mitt syn imponerende vellykte bestrebelser på å tilpasse alliansen nye strategiske realiteter og alliansens styrkestruktur og kommandoapparat til de nye oppgavene som de nye strategiske realitetene har medført. Vedtaket om NATOs nye strategiske konsept på toppmøtet i Washington 24. april 1999 bidro til å omforme NATO og innebar noe dramatisk nytt både i alliansens historie men også i Norges historie. Utviklingen i Europa etter 1992, og kanskje særlig på Balkan, hadde medført at NATO etter hvert påtok seg nye og utvidete oppgaver, i medhold av et strategisk konsept som ble vedtatt på toppmøtet i Roma i Et viktig formål med det nye konseptet i 1999 var å kodifisere den praksis som var etablert i og med NATOs engasjement i Det tidligere Jugoslavia. 3

4 Fra å være en ren reaktiv allianse for militært forsvar av mandatområdet var NATO blitt en proaktiv allianse for krisehandtering og intervensjon også utenfor mandatområdet. Det andre dramatisk nye var intensjonen om å utvide alliansens mandatområde østover gjennom å ta opp nye medlemsland fra det som tidligere var Sovjetunionens og dens arvtakerstat Russlands domene. For Norge besto det dramatiske nye i at Norske militære styrker for første gang siden krigene på 16 og 1700 tallet, i en situasjon der Norge verken var angrepet eller truet, ble satt inn i krig utenfor landets grenser. NATOs rolle etter den kalde krigen har allikevel ikke endret seg. Den er fortsatt å bidra til fortsatt fred og stabilitet i Europa. Strategidokumentet fra 1999 var således egentlig ikke annet enn et uttrykk for at trusselbildet hadde endret seg, og at Europas sikkerhetsbehov tilsa at alliansen også ble gitt en evne til å gripe inn utenfor mandatområdet. Før 1955 var NATOs oppgave, slik alliansens første generalsekretær Lord Ismay litt uhøytidelig spissformulerte det: To keep the Americans in, the Russians out and the Germans down. Det går an å hevde, selv om det av naturlige årsaker ikke står skrevet noe sted at, etter at Vest Tyskland ble medlem av NATO i 1955, har en av NATOs viktigste oppgaver vært å forhindre at medlemslandene går til krig mot hverandre og at betydningen av NATOs utvidelse østover etter den kalde krigen har bidratt til å utvide det området i Europa hvor landene som bebor det ikke lenger fører krig mot hverandre. Måten NATO bidrar til fred mellom medlemslandene på består av to hovedkomponenter: For det første medlemslandenes felles, og helt gjennomsiktige, forsvars og styrkeplanlegging, som bidrar til å fjerne en klassisk årsak til krig mellom stater; rustningsspiralen som består av mistanke om og frykt for forsvarsforberedelser hos naboen. For det annet utgjør NATO et konsultasjonsorgan, en arena, der konflikter kan håndteres, uten at de truer fred og stabilitet, ved at medlemslandene kan snakke om sine mellomværender med supermakten USA som overdommer. Det er grunnlag for å påstå at uten NATO hadde Hellas og Tyrkia vært involvert i mange flere og mye blodigere konflikter enn sammenstøtet over Kypros i Og uten NATO er det heller ikke sikkert at de såkalte torskekrigene mellom Storbritannia og Island mellom 1958 og 1976 hadde forløpt såpass fredelig som de tross alt gjorde. 4

5 Utvidelsen av NATO etter den kalde krigen har så langt vært en enorm suksess som har bidratt til å styrke alliansens relevans i Europas forsvars og sikkerhetspolitikk og til å stabilisere og sikre vår del av verden. Men om videre utvidelse av den grunn utelukkende bidrar til fred og stabilitet er ikke uten videre gitt. Det er antakelig grenser for hvor langt utvidelsen kan gå før den kan komme til å bidra til økt spenning og ustabilitet i Europa, i stedet for det motsatte. Invitasjonen om å bli medlem til land som Ukraina og Georgia, er i denne sammenheng antakelig uklok. Dette er land som tradisjonelt er nært knyttet til Russland og som befinner seg langt inne i det Russland betrakter som sin interessesfære, sitt domene. Det er et eliteprosjekt blant politikere som blant annet ser økonomisk gevinst ved å bli knyttet nærmere til vesten, men som, i alle fall i Ukraina, ikke har støtte i befolkningen. Russlands iherdige protester mot utvidelsen, USAs planer om utplassering av et rakettskjold i Tsjekkia og Polen, NATOs planer om et eget system som gir dekning til alle de NATO allierte i Europa, og Russlands krig i Georgia, har skapt frykt for at Europa er i ferd med å bli delt på nytt, og for økt opprustning og redusert sikkerhet i vår del av verden. Det kan virke som om denne utviklingen har kommet overraskende på europeerne. I Europa blir klassisk maktbalansepolitikk, inndeling av verden i interessesfærer, og diplomati understøttet av militærmakt, betraktet som noe gammeldags og dysfunksjonelt, noe umoralsk som russerne driver med. Men verken USA eller Russland ser det slik. Bak USAs press for å utvide NATO til stadig nye land i Sentral og Øst Europa ligger forestillinger om at det vil bidra til å redusere Russlands innflytelse i Europa og øke USAs. Og Russlands deltakelse i marineøvelser i Venezuela i fjor, og planene om å etablere en stående flåtestyrke i Middelhavet med base i den syriske havnen Tartus, er reaksjoner på hva russerne opplever som NATOs inntrengen i deres interessesfære. Den voldsomme russiske reaksjonen på Georgias innmarsj i utbryterrepublikken Abkhasia må også forstås på denne bakgrunn. Bestrebelser på politisk nivå i Georgia og Ukraina for å søke medlemskap i NATO blir oppfattet som dypt foruroligende i Moskva. Og reaksjonen på Georgias innmarsj, enten den var oppmuntret av USA eller ikke, var antakelig ment som en advarsel mot ytterligere amerikanske framstøt mot Russlands bløte mellomgulv. Begivenhetene i Georgia antydet at det er klare grenser for NATOs evne til å bidra til fortsatt fred og stabilitet i Europa. Og til tross for at Georgia ikke er medlem av NATO, bidro det til ytterligere å svekke NATOs og USAs 5

6 troverdighet, at det ble så åpenbart at noen form for vestlig militær bistand til Georgia, som kunne innebære risiko for krig med Russland, var utelukket. Særlig de baltiske NATO landene merket seg dette. For første gang var en tidligere sovjetrepublikk blitt direkte angrepet av Russland. De spør seg nå om NATOs garanti er tilstrekkelig for å verne regionen mot Russland, og ber om en mer offensiv respons fra alliansen, flere NATO øvelser i Baltikum, mer flypatruljering og et større fokus på forsvar av NATOs ytre grenser. Utfordringen for de større landene i alliansen består i å balansere mellom å stå sammen mot en mulig trussel, og samtidig unngå å provosere Russland. På NATOs 60 års jubileumstoppmøte i Strasbourg og Kehl 2. til 3. april vedtok alliansen blant annet å iverksette arbeidet med et nytt strategisk konsept til erstatning for konseptet fra Arbeidet er allerede godt i gang. Blant viktige spørsmål på dagsorden i denne sammenheng er balansen mellom det man kunne kalle USAs globale og de europeiske medlemmenes regionale utsyn. Å finne balansen mellom oppgaven å bevare et sikkert og stabilt Europa, en oppgave som på langt nær er fullført på Balkan og fremdeles er krevende i Baltikum og et globalisert NATO som aktivt forfølger sine interesser utenfor mandatområdet. Bærebjelken i NATO har alltid vært og kommer også i fremtiden til å være det kollektive forsvaret av medlemslandene. Etter en periode med hovedfokus på operasjoner utenfor mandatområdet har endringene i det sikkerhetspolitiske bildet, med relativ tilbakegang i USAs innflytelse og framveksten av flere nye maktsentra, slike som Kina, India, Brasil osv, brakt geopolitikken tilbake. Disse trendene kan føre til at NATO igjen må prioritere sitt eget nabolag. Ikke på samme måte som før den kalde krigen er heldigvis ikke tilbake. Men NATO må være relevant også for de nye sikkerhetsutfordringer medlemslandene står overfor her hjemme som for eksempel energisikkerhet, nye transportruter, nettsikkerhet og luftovervåking. Samtidig må NATO forberede seg på at den storpolitiske utviklingen på lengre sikt igjen kan gjøre gamle sikkerhetsutfordringer mer relevante. Det går an å hevde at NATOs evne til å gjennomføre operasjoner utenfor mandatområdet, som den i Afghanistan, vil bli styrket av at NATOS medlemsland ser klarere at NATO er relevant også for utfordringer i hjemlandet, fordi det bidrar til å gi alliansen både større relevans og oppdragene ute større legitimitet, slik opinionen i hjemlandet ser det. Et annet viktig tema NATOs nye strategi skal utformes er alliansens forhold til Russland. NATO Russland rådet, og samarbeidspakten mellom NATO og 6

7 Russland som ble undertegnet i Roma i mai 2002 kan bidra til å gjøre NATO til en viktig arena for russisk utenriks og sikkerhetspolitikk i Europa på samme måte som alliansen er det for USA. Særlig for alliansens europeiske medlemsland, som er skjebnebestemt til å leve med Russland som nabo, er det avgjørende viktig at Russlands ulike mye større vekt kan kanaliseres inn i en ramme som NATO, og der Russlands vekt på sett og vis kan avbalanseres av USA. Men da er alliansen nødt til å ta Russland på alvor, begynne å lytte og vise landet den respekt det tilkommer som stormakt. Det er ikke det samme som å gi Russland veto i NATO. Når Russlands forhold til NATO har vært så smertefullt og preget av at russerne gang på gang suspenderer samarbeidet, nå sist etter krigen i Georgia, er det selvsagt et uttrykk for at russerne føler at det ikke er dialog, kun diktat. Skal NATO fungere som et organ der Russland kan integreres i europeisk politikk må dette bli annerledes. Forholdet til EU Forholdet mellom NATO og EU er også et tema som ligger der mer eller mindre uløst og uforløst. Det skyldes til dels amerikansk skepsis til EUs rolle som forsvars og sikkerhetspolitisk aktør, men også at de to pådriverne for en europeisk forsvars og sikkerhetspolitikk, Storbritannia og Frankrike har diametralt motsatt syn på hva forholdet mellom NATO og EU skal være. Storbritannia vil ha et EU som kan komplementere NATO, men som anerkjenner alliansen som den viktigste aktøren av de to innenfor forsvarsog sikkerhetspolitikk, og at det er NATO som avgjør hvorvidt EU skal engasjeres eller ikke, mens Frankrike vil at EU skal utvikle seg til en selvstendig militær aktør med global rekkevidde, noe som innebærer at EU utvikler komplementære kapasiteter til NATO. Det ville i stor grad bidra til å effektivisere forholdet mellom EU og NATO om dette forholdet fant sin avklaring i det nye strategiske konseptet. NATOs atomstrategi Arbeidet med et nytt strategidokument kan være en anledning til å gå NATOs atomstrategi etter i sømmene. Til tross for at trusselbildet etter den kalde krigen hadde endret seg, ble atomvåpen fortsatt gitt en sentral plass i NATOs strategidokument fra Hovedformålet med våpnene er å forhindre krig og enhver form for militært press gjennom avskrekking. Et annet hovedformål er å binde USA til forsvaret av Europa gjennom utplassering av 7

8 amerikanske atomvåpen på europeisk jord. NATO utelukker ikke muligheten for førstebruk av atomvåpen, i den forstand at våpnene er ment å bidra til at ingen aggressor skal kunne være sikker på hvordan alliansen vil svare på militær aggresjon mot alliansens medlemsland. NATOs atomstrategi hviler først og fremst på amerikanske, såkalte substratregiske, atomvåpen, i praksis flybomber, utplassert i Europa. Tanken er at disse skal utgjøre en forbindelse til USAs strategiske atomvåpen og dermed også binde USA til forsvaret av Europa. Våpnene er utplassert ved baser i Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og Tyrkia, og fly fra disse landene er sertifisert for å kunne levere våpnene. Derimot er NATOs atomvåpenstrategi betydelig endret etter den kalde krigen, først og fremst som følge av at trusselen om sovjetisk invasjon av Vest Europa, og russernes overlegenhet i konvensjonelle styrker, er borte. NATOs konkrete krigsplaner er, som nevnt, avviklet og våpnene er ikke lenger rettet mot forhåndsplanlagte mål. Antall våpen er redusert. Det samme er beredskapen. Våpnene har i dag først og fremst en politisk rolle som avskrekking. NATOs førstebruksdoktrine er derimot opprettholdt. Det er ansett at førstebruk er en forutsetning for effektiv avskrekking idet den opprettholder usikkerheten hos en potensiell aggressor mht om NATO vil bruke atomvåpen eller ikke. Nasjonalt har alle NATOs tre atommakter erklært at de vil kunne bruke atomvåpen mot ikke atommakter som svar på terrorangrep og på angrep med masseødeleggelsesvåpen. NATOs førstebruksdoktrine er således på linje med atommaktenes nasjonale strategier. Arbeidet med NATOs nye strategidokument bør føre til en ny gjennomgang av NATOs atomstrategi og omfatte en vurdering av hvorvidt NATO i første omgang bør avvikle førstebruksdoktrinen og deretter atomstrategien i sin helhet. Det er, etter mitt syn, flere vektige grunner til dette: Førstebruksdoktrinen var tenkt som en kompensasjon for alliansens underlegenhet i konvensjonelle styrker i forhold til Sovjetunionen. I dag er NATO totalt militært overlegen enhver tenkelig aggressor mot alliansen. 8

9 Førstebruksdoktrinen er i dag tenkt som et bidrag til effektiv avskrekking av terrorangrep og angrep med masseødeleggelsesvåpen mot NATOs medlemsland, først og fremst fra såkalte røverstater men også fra ikke statlige terrorgrupper. Det er svært lite belegg for å tro at trussel om bruk av atomvåpen vil bidra til å avskrekke fundamentalistiske terroristgruppers, eller deres sponsor eller vertsland, fra å angripe vestlige mål. 1 Førstebruksdoktrinen hviler på en forestilling om at atomvåpen er brukbare. Å opprettholde førstebruksdoktrinen er derfor en viktig grunn til at ikke atommakter fristes til å skaffe seg våpen og utgjør derfor også en trussel mot ikkespredningsregimet. NATOs atomstrategi forutsetter at amerikanske atomvåpen utplasseres på ikke atomvåpenstaters territorium og at de kan leveres av disse ikke atomvåpenstatenes fly. Den kommer således i konflikt med artikkel I og II i ikkespredningsavtalen som hhv forbyr atomvåpenstater å overføre til og forsyne ikke atomvåpenstater med atomvåpen og forbyr ikke atomvåpenstater å motta atomvåpen. NATOs atomstrategi bidrar til å gi atomvåpen økt prestisje og utgjør derfor en trussel mot ikkespredningsregimet selv om alliansen skulle gi avkall på førstebruksdoktrinen. NATOs atomstrategi utgjør en formell forpliktelse for NATOs atomvåpenstater til å bidra til alliansen med våpen og kompetanse og bidrar på den måten til å legitimere at disse statene opprettholder og videreutvikler sine arsenaler. Dersom NATO ga avkall på sin atomstrategi ville det derfor være et viktig bidrag til å komme i gang med den atomavrustningen atomvåpenstatene er forpliktet til i ikkespredningsavtalen. Dette siste punktet er samtidig den viktigste grunnen til at atomvåpenstatene i NATO ikke ønsker å endre alliansens atomstrategi, slik det kommer til uttrykk i NATOs Declaration on Alliance Security som ble vedtatt på jubileumstoppmøte i Strasbourg/Kehl i april i år, nemlig at Avskrekking, basert på en fornuftig blanding av kjernefysiske og konvensjonelle kapasiteter, forblir et nøkkelelement i alliansens overordnede strategi. Men det er håp i hengande snøre, særlig etter at Barrack Obama kom på banen med sin versjon om en atomfri verden, og debatten er i full gang i Tyskland om landet bør tre ut av NATOs atomstrategi og be amerikanerne å fjerne atomvåpnene som er lagret på tysk jord. 1 Se f eks.: Keith Payne: Deterrence in the Second Nuclear Age, The University Press of Kentucky,

10 NATO og Norge Som et lite land utenfor EU og nabo til Russland utgjør alliansen med USA i NATO fortsatt en grunnstein i norsk forsvars og sikkerhetspolitikk. Fordi det norske forsvaret er blitt så sterkt nedbygget etter den kalde krigen, og til tross for at den umiddelbare trusselen om invasjon østfra er borte, er Norge som kyststat til de nordlige havområder, som naboland med Russland og gitt den globale oppvarmingen som blant annet fører til økt tilgjengelighet til, og dermed økt konkurranse om ressursene i Arktis, samtidig som viktige juridiske spørsmål knyttet til avgrensing av kontinentalsokkel og soner og grunnlaget for norsk jurisdiksjon på Svalbards kontinentalsokkel i dag på mange måter mer utsatt og dermed også mer allianseavhengig enn før. Etter den kalde krigen er også NATOs styrkestruktur blitt sterkt redusert. Det har derfor vært en utfordring for Norge at NATOs fokus, alliansens ansvar og oppgaver, de senere år er blitt utvidet fra det euroatlantiske området til også å omfatte sikkerhetsutfordringer av mer global karakter. At NATOs fokus ikke lenger er rettet mot øst og nord, men sørover mot Balkan, Midtøsten, Sentral Asia og Kaukasus, gjør at troverdigheten av alliansens sikkerhetsgaranti til Norge er redusert. Dertil kommer at mange av de konfliktene Norge kan bli involvert i i nordområdene, konflikter knyttet til rett til og kontroll med utvinning og transport av strategisk viktige ressurser som olje, gass og fisk, sannsynligvis vil være av en slik karakter at NATO ikke er aktør. Det kan i den sammenheng være verdt å minne om at den siste konflikten med militære dimensjoner, om tilgang til fiskeressurser i de nordlige havområder, var de tre torskekrigene mellom 1960 og 1976, hvor et NATO land, Storbritannia, satte inn fregatter mot et annet NATO land, Island. Forsvarets funksjon i norsk NATO politikk er å bidra til å oppnå Alliansens styrkemål, å yte relevante styrkebidrag til NATOs styrkestruktur, for dermed å bevare Alliansens handlekraft. Det er derfor omorganiseringen av det norske forsvaret etter den kalde krigen er blitt så sterkt preget av både av NATOs forsvarskonsept med vekt på mobile reaksjonsstyrker framfor stående invasjonsforsvarsstyrker, og av alliansens styrkemålsettinger, dens krav til enhetenes og avdelingenes ytelse og kvalitet, og kravet om evne til samvirke med allierte styrker. Finnland tenker som kjent helt annerledes. En av årsakene til at dette har kunnet skje, har sammenheng med mangelen på tradisjon for selvstendig strategisk tenkning, og dermed også svake akademiske fagmiljøer innenfor den del av statsvitenskapen som handler om 10

11 geopolitikk, strategi og militærteori. Vi har vennet oss til å gå til Brussel og Washington for å finne ut hva trusselbildet er, og hvordan det norske forsvaret bør innrettes. Og det er kanskje ikke noe rart, om vi ser på Norges historie de siste 200 år. Fra 1814 til 1905 ble trusselvurderinger utenriks og sikkerhetspolitikk primært utformet i Stockholm. Så gikk det 35 år hvor Norges utenrikspolitikk, litt spissformulert, var ikke å ha noen utenrikspolitikk, deretter fem års tysk okkupasjon, hvor London regjeringens forsvarspolitikk, selvsagt, stort sett ble utformet med utgangspunkt i vurderinger i London og Washington. Deretter etter et kort mellomspill bar det inn i NATO der trusselvurderinger og forsvarsstrategi stort sett ble utformet i Washington og Brussel. Årsaken til at hæren ble Norges viktigste forsvarsgren etter 2. verdenskrig, (til tross for at den i motsetning til marinen og flyvåpenet nesten ikke hadde utrettet noe som helst, og hæroffiserer som ville sloss enten måtte la seg innrullere i britiske avdelinger, slik som f eks Hamre og Bratland eller, som Tønne Huitfeldt, etter fullført krigsskole verve seg til tjeneste som menig i marinen), var først og fremst at NATO tydelig ga til kjenne at de allierte flåtemaktene Storbritannia og USA ville ta seg av havområdene mens Norges landområde var det i første omgang bare nordmennene selv som kunne forsvare. Resultatet var en stor norsk hær, en liten norsk kystmarine og norske admiraler som sa opp i protest. Under den kalde krigen var det viktig og riktig av norske myndigheter å basere forsvarsog sikkerhetspolitikken på analyser i Brussel og Washington. Etter den kalde krigen, hvor vi er mer utsatt, og står mer alene, enn på lenge, blir det feil. Det blir feil særlig fordi Norges strategiske stilling og forsvarsbehov er så forskjellig fra de andre europeiske NATO land. Norske myndigheter har imidlertid unnlatt å imøtekomme NATOs anbefalinger på flere områder. Norge opprettholder for det første alminnelig verneplikt, til tross for anbefalinger fra alliansen om å gå over til profesjonelle styrker. Norge har heller ikke imøtekommet anbefalingen fra NATO om at forsvarsbudsjettet bør utgjøre 2 prosent av brutto nasjonalprodukt. Og Norge er langt fra NATOs anbefaling om at 40 prosent av det norske forsvaret skal kunne deployeres utenlands på kort varsel og at 8 prosent av det norske forsvaret skal kunne oppholde seg utenlands på ubestemt tid. Det er allikevel rimelig å hevde at allianseforpliktelsene i NATO har bidratt til å forhindre at det norske forsvaret er blitt bygget enda lengre ned, slik det f eks har skjedd i Sverige. Et annet viktig norsk bidrag til NATO er deltakelse med styrker i NATOs operasjoner, først i Bosnia, deretter i Kosovo og nå til sist i Afghanistan. Det 11

12 har, som nevnt, ført til at norske soldater, for første gang siden 1700 tallet, nå deltar i krig utenfor Norges grenser. Men Norge har ingen vitale interesser verken på Balkan eller i Afghanistan. Formålet med deltakelsen er i stedet å bidra til alliansens fortsatte relevans i europeisk og transatlantisk sikkerhetspolitikk, og har f eks lite med å få afghanske kvinner ut av burkaen å gjøre. Deltakelsen hviler også på en forestilling om at man ved å bidra innlegger seg fortjenester hos NATO og hos USA som kan gjøre at sannsynligheten øker for at Norge vil få hjelp om det måtte bli nødvendig. Men deltakelse i internasjonale operasjoner kan på ingen måte betraktes som et slags sikkerhetspolitisk innskudd Norge har trekkrettigheter på i en situasjon hvor Norge selv trenger militær hjelp. I enhver demokratisk stat er myndighetene avhengig av politisk støtte hjemme som basis for lovlig fattede vedtak i egne konstitusjonelle organer. Så vidtrekkende, kostbare og risikable beslutninger som å bidra med militære styrker i en konflikt i et annet land vil alltid måtte være resultat av politiske helhetsvurderinger der en lang rekke andre hensyn enn eventuelle formelle eller moralske forpliktelser man måtte ha overfor det andre landet vil veie inn. Det er med andre ord ingen garanti for at Norge i en gitt situasjon vil få alliert hjelp selv om vi ber om det. Det tilsier også at Norge er avhengig av å holde seg med en nasjonal forsvarsterskel med en viss stridsevne og utholdenhet. Den styrkestrukturen som er skissert i gjeldende langtidsplan for Forsvaret i perioden 2009 til 2012 har dessverre ingen slik evne. Avslutning Jeg tror at det initiativet bl.a. Norge har tatt i forbindelse med arbeidet på det nye strategidokumentet, om i større grad å bringe alliansen tilbake til de tradisjonelle oppgavene med fokus på artikkel 5 og mer knyttet til medlemslandenes territorielle sikkerhet, er et viktig perspektiv. Utfordringen består i å få USA med på det. For ute USA er NATO ingen ting. Oppgaven består i å overbevise USA om at et NATO som først og fremst er engasjert out of area vil bidra til å splitte alliansen fordi medlemslandenes interesser her er så forskjellige. Og USA trenger NATO på samme måte som Europa gjør det. Vi kan nemlig ikke ta fortsatt fred og stabilitet i Europa for gitt. Det må jobbes for hele tiden. Oppgaven består i å minne USA på at det er interessert i et fortsatt fredelig og stabilt Europa og at det er her NATOs hovedoppgave i framtiden ligger. 12

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav

Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, 10.10.2011 Professor dr.philos Janne Haaland Matlary, Statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole Strategi: Interaktiv logikk

Detaljer

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER 1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Møte torsdag den 18. mars kl. 10. President: H ans J. Røsjorde. Dagsorden (nr. 65): Redegjørelse av statsministeren om spørsmål i tilknytning

Møte torsdag den 18. mars kl. 10. President: H ans J. Røsjorde. Dagsorden (nr. 65): Redegjørelse av statsministeren om spørsmål i tilknytning 2390 18. mars Redegjørelse av statsministeren om spørsmål i tilknytning til NATOs toppmøte i Washington 23. - 25. april Møte torsdag den 18. mars kl. 10 President: H ans J. Røsjorde Dagsorden (nr. 65):

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

NARVIK KONFERANSEN 17. 19. AUGUST 2005. Utviklingen i Nordområdene Utfordringer i et sikkerhets- og næringspolitisk perspektiv

NARVIK KONFERANSEN 17. 19. AUGUST 2005. Utviklingen i Nordområdene Utfordringer i et sikkerhets- og næringspolitisk perspektiv NARVIK KONFERANSEN 17. 19. AUGUST 2005 Utviklingen i Nordområdene Utfordringer i et sikkerhets- og næringspolitisk perspektiv EUROPA-PROGRAMMET (EP) ble etablert i 1992 som et uavhengig og tverrfaglig

Detaljer

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien 3 Global nedrustning Hva gjør du når din fiende er væpnet til tennene? Ruster opp, selvsagt! Dette kapitlet introduserer noen sentrale begreper og tenkemåter i forbindelse med opp- og nedrustning. Nøkkelen

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Norges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk?

Norges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Norges Sikkerhet Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Innlegg Tromsø 08 Septmber 2008, Stina Torjesen, Seniorforsker NUPI. Hei takk til Refleks for at jeg fikk komme og hyggelig

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS)

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Utrede spørsmål av langsiktig økonomisk, sikkerhetsmessig og annen strategisk betydning for Norge, med vekt på utvikling av forslag til konkrete strategier Ikke

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

TOM KARP I DEG TREN DIN VILJESTYRKE

TOM KARP I DEG TREN DIN VILJESTYRKE TOM KARP DET BESTE I DEG TREN DIN VILJESTYRKE 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim design studio Layout: akzidenz as Dag Brekke Omslagsfoto: Jeton Kacaniku ISBN: 978-82-489-1633-8 Kagge Forlag

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler.

Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler. 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 13. oktober 2003 ved Utenriksminister Jan Petersen Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler. Ærede forsamling, Mine damer

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI Norsk Sjømakt 2030 Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger Jan Erik Torp Fungerende stabssjef FFI Målsetting: Belyse grunnlaget for Norges fremtidige sjømilitære behov Nytten og bruken av fremtidsanalyser

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK PERNILLE RIEKER OG WALTER CARLSNAES (RED.) NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK AKTØRER, INSTRUMENTER OG OPERASIONER UNIVERSITETSFORLAGET FORORD 11 KAPITTEL 1 INNLEDNING 13 Pernille Rieker

Detaljer

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 Sammendrag av rapporten Vurdering av samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak Forfattere Tonje Grunnan 21. desember 2016 Godkjent av Kjersti Brattekås, fung. forskningsleder

Detaljer

georgia og norge Det georgiske angrepet mot

georgia og norge Det georgiske angrepet mot georgia og norge Vil det russiske angrepet føre til at NATO setter fokus på de tradisjonelle oppgavene? Vil alliansen legge til side de provoserende innlemmelser av nye medlemsland? Nils Naastad Det georgiske

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

FOR NORDOMRÅDENE OG ARKTIS

FOR NORDOMRÅDENE OG ARKTIS FOR NORDOMRÅDENE OG ARKTIS Katarzyna Zysk Institutt for forsvarsstudier Forskningsrådets nordområdekonferanse, 28. nov. 2012 RUSSLANDS MÅL OG AMBISJONER I ARKTIS OVERSIKT 1. Russlands betydning for regionen;

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge

EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge Professor dr.philos., Universitetet i Oslo KS EØS-kurs, avslutningsforedrag, 7.3.2013 EU består av mange grupper Euro-landene 17 av 27, snart 28 land

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Redning og bergingsforsikring PS602

Redning og bergingsforsikring PS602 Redning og bergingsforsikring PS602 I samarbeid med Protector Forsikring Gyldig fra 2015-06-09 Innledning Forsikringstakeren er GoMore ApS, nedenfor kalt GoMore, som driver websiden gomore.no Bileieren

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Fredsnasjon og USA-alliert

Fredsnasjon og USA-alliert Forord Fredsnasjon og USA-alliert Når Norge markerer 100 år med selvstendighet 7. juni, markerer vi også 100 år med egen utenrikspolitikk. Riktignok argumenterer Iver B. Neumann i en artikkel i dette dobbeltnummeret,

Detaljer

11 UTENRIKS OG FORSVAR

11 UTENRIKS OG FORSVAR Utdrag fra Høyres stortingsvalgprogram 2013-2017 11 UTENRIKS OG FORSVAR 11.1 Norge i verden Norge er et åpent samfunn med en åpen økonomi. Vår utvikling, vår sikkerhet og vår velferd blir i sterk grad

Detaljer

St.prp. nr. 8 ( )

St.prp. nr. 8 ( ) St.prp. nr. 8 (2001-2002) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Afghanistan Tilråding fra Utenriksdepartementet av 12. oktober 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kap 191, 195 Kapittel 1 St.prp.

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Anbefalte tiltak. Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon

Anbefalte tiltak. Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon Vedtatt av den 16. Østersjøkonferansen 28. august 2007 i Berlin Anbefalte tiltak Bakgrunn Eutrofikasjon er et stadig mer synlig fenomen

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars 2017. Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 Temaer FOHs perspektiv FOHs virksomhetsmodell Krise og krigsoppgaver Fredsoperative oppgaver Utviklingsområder FOHs perspektiv Hvordan vi ser på den nasjonale sikkerhetssituasjonen

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

NORGE OG EUROPA Forsvar og sikkerhet utenfor egne grenser. Et temahefte av Europeisk Ungdom utgitt med støtte fra Utenriksdepartementet

NORGE OG EUROPA Forsvar og sikkerhet utenfor egne grenser. Et temahefte av Europeisk Ungdom utgitt med støtte fra Utenriksdepartementet NORGE OG EUROPA Forsvar og sikkerhet utenfor egne grenser Et temahefte av Europeisk Ungdom utgitt med støtte fra Utenriksdepartementet EN FELLES EUROPEISK FORSVARS- OG SIKKERHETSPOLITIKK Høsten 2013 arrangerte

Detaljer

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program:

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning er opplagt for alle fredsaktivister.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU EU-grunnloven Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge April 2008 Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU http://www.neitileu.no «EU-fegisar» «I den digitale verden bruker programoppdateringer

Detaljer

Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013

Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013 NATO Litt tilbakeblikk og personlige opplevelser Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013 «Huskeliste» NATOs historie Hvem og hvorfor NATOs milepæler NATOs flagg Kort om NATOs utvikling fra «felles

Detaljer

Militæralliansens fremtid

Militæralliansens fremtid Militæralliansens fremtid - NATOs fremtid sett i lys av EUs sikkerhetspoltiske samarbeid Kadett Syver Eskestrand Fagessay Krigsskolen Høst 2011 2 Etter å ha tatt faget internasjonal politikk ved Universitetet

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 22. januar 2007 Ved Ambassadør Kim Traavik Norges ambassadør i Brussel

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 22. januar 2007 Ved Ambassadør Kim Traavik Norges ambassadør i Brussel 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 22. januar 2007 Ved Ambassadør Kim Traavik Norges ambassadør i Brussel Foto: Stig Morten Karlsen, Oslo Militære Samfund NATO etter toppmøtet i Riga - fremtidige

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk april 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april 2017. Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

St.prp. nr. 81 (2007 2008)

St.prp. nr. 81 (2007 2008) St.prp. nr. 81 (2007 2008) Om samtykke til godkjenning av protokoller av 9. juli 2008 om Albanias og Kroatias tiltredelse til traktaten Tilråding fra Utenriksdepartementet av 26. september 2008, godkjent

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mai 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai 2017. Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger Andre verdenskrig Vendepunktet og krigens virkninger Invasjonen av Russland 21. juni 1941: Operasjon Barbarossa Blitzkrig-taktikken Invasjonsstyrken var på 3 millioner menn fordelt på 153 divisjoner, 17

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kjetil Skogrand og Rolf Tamnes. Fryktens likevekt. Atombomben, Norge og verden Tiden Norsk Forlag

Kjetil Skogrand og Rolf Tamnes. Fryktens likevekt. Atombomben, Norge og verden Tiden Norsk Forlag Kjetil Skogrand og Rolf Tamnes Fryktens likevekt Atombomben, Norge og verden 1945-1970 Tiden Norsk Forlag Innholdsfortegnelse Forord 9 Forkortelsesliste 11 Innledning 13 Kapittel 1: Stormaktenes og Natos

Detaljer

Forordning (EF) nr. 561/ Artikkel Denne forordning får anvendelse på:

Forordning (EF) nr. 561/ Artikkel Denne forordning får anvendelse på: Forordning (EF) nr. 561/ 2006 Artikkel 2 1. Denne forordning får anvendelse på: a) godstransport på vei med kjøretøyer der største tillatte totalvekt, medregnet vekten av tilhenger eller semitrailer, overstiger

Detaljer

Referat Kontaktkonferanse 2009

Referat Kontaktkonferanse 2009 1 Referat Kontaktkonferanse 2009 Torsdag 26.02 2009 Sjømilitære Samfund Stiftet 1835 Tid (dato, fra kl til kl): Sted: Hurtigruten, Innkalt av (avd og person): Hovedstyre SMS Ordstyrer: Bjørn Krohn Referent:

Detaljer

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

DERFOR FORNYER VI FORSVARET Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 7. januar 2008 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 7. januar 2008 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 7. januar 2008 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen Foto: Stig Morten Karlsen, Oslo Militære Samfund Forsvarsministerens nyttårsforedrag: Trusler og

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Hvorfor lykkes noen bedre og raskere enn andre - i Ingreso Cybernetico? Er det fordi de kjenner mange mennesker? Ingreso Team Norway

Hvorfor lykkes noen bedre og raskere enn andre - i Ingreso Cybernetico? Er det fordi de kjenner mange mennesker? Ingreso Team Norway Hvorfor lykkes noen bedre og raskere enn andre - i Ingreso Cybernetico? Er det fordi de kjenner mange mennesker? Forskjellen på de som lykkes raskere i Ingreso Cybernetico og de øvrige - er kun hvordan

Detaljer