La pronunciación Uttalen

Transkript

1 La pronunciación Uttalen El alfabeto (alfabetet) a a h hache n ene t te b be i i ñ eñe u u c ce j jota o o v uve ch che k ka p pe w uve doble d de l ele q cu x equis e e ll elle r erre y i griega f efe m eme s ese z zeta g ge En enkel oversikt over uttale på spansk a b c omtrent som på norsk Alicante, Granada og v 1) som b i begynnelsen av ord, etter pause og etter m/n, Barcelona, Valencia, Colombia, 2) ellers som en slapp norsk v Cuba, la Habana, Sevilla 1) som k foran a, o, u og foran konsonanter Canarias, Córdoba, Cuba, 2) som lespelyd foran e og i (som engelsk th i think) Barcelona, Valencia I deler av Spania, på Kanariøyene og i hele Latin-Amerika ikke lespelyd, men en vanlig s. ch som tsj (dvs. som ch i engelsk church) Chile, China (I eldre ordbøker er ch en egen bokstav som kommer etter c, men i denne boka har vi innført den nye praksisen med å la ord på ch stå under c.) d e 1) som d i begynnelsen av ord, etter pause og etter l/n Dinamarca, India, Esmeraldas 2) som th i engelsk mother mellom vokaler Granada, Toledo 3) meget svakt i slutten av ord Madrid, Trinidad omtrent som norsk e España

2 f g som norsk f Francia (Frankrike) 1) som g foran a, o, u og foran konsonanter, Galápagos, Gomera, Guatemala, Granada 2) som noe slappere g-lyd mellom vokaler, Santiago, Vigo 3) som harkelyd foran e og i (som ch i tysk ach) Argentina, Gibraltar NB! Når man har den vanlige g-lyden foran e og i, skrives den -gue og -gui, uten at u. Guinea, Guerra (sted i Mexico, men betyr ellers "krig"), Guernica, guitarra (gitar) Sjeldent unntak: Dersom u i gue eller gui har prikker over, den. Güigüe (sted i Venezuela), pingüino (pingvin) h i j er alltid stum på spansk Honduras, La Habana omtrent som norsk i India som en harkelyd (som ch i tysk ach) La Rioja, San José, Tijuana k omtrent som norsk k. Finnes helst i utenlandske lånord. kiosco (kiosk), Pakistán l ll som norsk l Lima enten som norsk j eller som lj Mallorca, Sevilla (I eldre ordbøker er ll en egen bokstav som kommer etter l, men i denne boka har vi innført den nye praksisen med å la ord på ll stå under l.) m som norsk m Managua n ñ o omtrent som norsk n Noruega nj. Egen bokstav España omtrent som norsk å Honduras, Oviedo

3 p q r s t u v omtrent som norsk p Palma, Pamplona står bare i sammensetningene que og qui og omtrent som k på norsk Quesada, Quito på to måter 1) som en rullende r med flere tungeslag i begynnelsen av ord og etter l/n/s, samt når man skriver rr i midten av ord, Roma, Costa Rica, Israel, Marruecos, Andorra, Torremolinos, 2) ellers som norsk rulle-r med bare ett tungeslag Caracas, Sucre omtrent som norsk s Sevilla, Salamanca omtrent som norsk t Torremolinos, Trinidad omtrent som norsk o Uruguay, Puerto de la Cruz NB! Husk at u er stum i gue, gui, que og qui (se ovenfor) U ikke når den står etter q. på samme måte som b (se ovenfor) Valencia, Montevideo w omtrent enten som en kort o eller som b (v). Bare i fremmedord. whisky x y vanligvis 1) som ks når den står mellom vokaler, taxi, examen (eksamen) 2) ellers oftest som s, Extremadura som norsk j (og regnes som konsonant) Yucatán, Vizcaya Unntak: når y står alene (y = og), den i (og er da vokal). z som lespelyd (som c foran e og i) Zaragoza, Santa Cruz I deler av Spania, på Kanariøyene og i hele Latin-Amerika ikke lespelyd, men en vanlig s.

4 Betoning (trykk) Ord som ender på vokal, n og s, har trykket på nest siste stavelse (se s i tekstboka for forklaring på vokal, konsonant og stavelse). Argentina, Salinas, Yemen Ord som ender på andre konsonanter enn n og s, har trykket på siste stavelse. Ecuador, Madrid, Santander Noen ord følger ikke disse trykkreglene. Da setter man aksent over den stavelsen som skal betones. Málaga, México, Bogotá, León Intonasjon (setningsmelodi) De fleste spanske dialekter har en relativt jevn intonasjon. Spørsmål der man venter ja/nei til svar, har stigende intonasjon (stiger mot slutten). Det samme gjelder vanligvis også utrop og kommandoer. Ellers er intonasjonen fallende (går ned mot slutten av setningen). Dónde vives? Vives en Madrid? Sí, vivo en Madrid. Viva España! (Hvor bor du?) (Bor du i Madrid?) (Ja, jeg bor i Madrid.) (Leve Spania!) Litt mer om uttale og trykk (Dette kan du lese når du føler at du kan reglene ovenfor) Aksenter Aksenter brukes for å markere uregelmessig trykk (se ovenfor). De kan imidlertid også brukes for å skille ellers like ord fra hverandre. Eksempel: sí (ja), si (hvis). Uansett hva grunnen til aksentbruken er, blir trykket alltid der vi har aksent. Diftonger Diftonger består på spansk av to vokaler, hvorav minst én av dem alltid må være i eller u: El Hierro, Puebla, Asia, Maracaibo, Europa, el Teide, Australia, Ciudad Real En spansk diftong omtrent like hurtig som en enkelt vokal, og den utgjør også på samme måte kjernen i en stavelse. Dette har konsekvenser for plassering av trykk: Ordene industria (industri), historia (historie) farmacia (apotek) har trykket på henholdsvis u, o og den midterste a-en. Hvis trykket skulle vært på i, måtte man hatt aksent, slik som i filosofía, pizzería osv. Merk at bare i og u kan danne diftong, slik at f.eks. oa, ao, ea, eo ikke er diftonger. Ordene Lisboa og cacao har trykket på henholdsvis o og a. I ordet Mediterráneo (Middelhavet) skulle trykket ha vært på den siste e, og man må skrive aksent for at trykket skal falle på a-en. Lespelyd og s I deler av Spania, på Kanariøyene og i hele Latin-Amerika ikke lespelyd, men bare vanlig s. Det gjelder både når den skrives c og z. S-lyden blir her den samme enten den skrives s, ce, ci eller z.

5 Harkelyd Uttalen av harkelyden i j og ge/gi varierer innenfor det spansktalende området. I store deler av Spania den relativt markant, mens den i sør, på Kanariøyene og i hele Latin-Amerika svakere. I Mexico, Karibia, Mellom-Amerika og nordlige deler av Sør-Amerika den mest som en h. Vokaler Vokalene på spansk generelt litt lenger framme i munnen og er litt mer lukket enn de norske. Dette avhenger imidlertid litt av hvilke bokstaver som står ved siden av. Vokalene i ordet cacao f.eks. relativt langt bak, ettersom c (uttalt k) er en bakre konsonant. P, t, k (plosiver/klusiler/lukkelyder) På norsk er lydene p, t, k ofte aspirerte, dvs. at man uttaler en h (et pust) rett etter. Slik aspirasjon finnes ikke på spansk. Prøv å uttale navnene Tenerife, Patagonia, Cataluña uten aspirasjon. Ejercicios Hvordan følgende geografiske navn? 1) Quito 2) Nicaragua 3) Rosario 4) Valencia 5) Arequipa 6) Guayaquil 7) Argentina 8) China 9) Gibraltar 10) Japón 11) Guadalquivir 12) Monterrey 13) Barcelona 14) Aranjuez 15) Huelva 16) Medellín 17) Tegucigalpa 18) Badajoz 19) Honduras 20) Guatemala 21) Ceuta 22) Guadalajara 23) Valladolid 24) Cartagena 25) Ibiza 26) Algeciras 27) Antigua 28) Mallorca 29) La Habana 30) Costa Rica Hvor ligger trykket i følgende geografiske navn? 1) Montevideo 2) Málaga 3) Caracas 4) Bilbao 5) Lisboa 6) Portugal 7) Australia 8) Badajoz, 9) Andalucía 10) Murcia 11) Bogotá 12) Córdoba 13) León 14) Cáceres 15) Antigua 16) Panamá 17) Torremolinos 18) Valdivia 19) El Salvador 20) Corrientes