Tønsberg, 26. februar Side 1 av 17
|
|
- Julie Eliassen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektprotokoll for pasienter med fall i hjemmet En integrert del av innovasjonsprosjektet «Sammen for pasienter med fall i hjemmet - en ny helsetjeneste for den hjemmeboende eldre i Vestfold»
2 Tønsberg, 26. februar 2020 Side 1 av 17
3 Innhold Organisering av prosjektgruppen... 2 Endringslogg... 2 Forkortelser og definisjoner Prosjekttittel Introduksjon Formål Setting Tilganger Metode Etikk Samfunnsnytte og publisering Referanser Appendiks Appendiks 1 - Legemiddelgjennomgang av klinisk farmasøyt Appendiks 2 Veiledning til muntlig informasjon gitt av helsepersonell til pasienter som tilbys legemiddelgjennomgang Appendiks 3 Utfyllende pasientinformasjon Sammen for pasienter med fall i hjemmet Side 1 av 17
4 Organisering av prosjektgruppen Prosjektleder Rådgiver kirurgi Prosjekteier Fagdirektør Nina Firing (NF) Jon Anders Takvam (JAT) Styringsgruppeleder Klinikksjef Siri Vedeld Hammer (SVH) Medlem av styringsgruppen og Maren Nordsveen Davies avdelingsleder (MND) Kontaktperson i arbeidsgruppen Ben Tore Henriksen (BTH) Prosjektfarmasøyter Ben Tore Henriksen (BTH) Ingvild Iuell Bergan (IIB) Andrea Domazet (AD) og Maren Nordsveen Davies avdelingsleder (MND) Organisatorisk tilhørighet Kirurgisk klinikk, SiV HF Organisatorisk tilhørighet Fagavdelingen, SiV HF Organisatorisk tilhørighet Kirurgisk klinikk, SiV HF Organisatorisk tilhørighet Avdeling for farmasøytiske tjenester, Sykehusapoteket Tønsberg Organisatorisk tilhørighet Avdeling for farmasøytiske tjenester, Sykehusapoteket Tønsberg Organisatorisk tilhørighet Avdeling for farmasøytiske tjenester, Sykehusapoteket Tønsberg Avdeling for farmasøytiske tjenester, Sykehusapoteket Tønsberg Avdeling for farmasøytiske tjenester, Sykehusapoteket Tønsberg Avdeling for farmasøytiske tjenester, Sykehusapoteket Tønsberg Endringslogg Versjon Dato Kapittel Endring Produsent Godkjent av Utsendt til godkjenning BTH NF/JAT Sammen for pasienter med fall i hjemmet Side 2 av 17
5 Forkortelser og definisjoner Forkortelser: DXA HF IMM LIB PKO SiV ØHD Dual-energi X-ray Absorptiometry Helseforetak Integrated Medicines Management Legemidler i bruk Praksiskoordinatorene ved Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset i Vestfold HF Øyeblikkelig Hjelp Døgnopphold Definisjoner: Journal / journalsystem: I denne protokollen omtales journalsystem i spesialisthelsetjeneste. Dette innebærer Sykehuset i Vestfold HF sitt journalsystem «DIPS». Legemiddelgjennomgang (1, 2): En legemiddelgjennomgang er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk, for å ivareta effekt og sikkerhet. I denne prosjektbeskrivelsen er legemiddelgjennomgangen begrenset til å ta for seg legemidler som kan bidra til fall og interaksjoner. Se for øvrig appendiks 1. Lege er ansvarlig for den endelige beslutning om videre legemiddelbehandling for pasienten. Legemiddelsamstemming (3, 4): Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten sikrer fullstendig informasjon om pasienten legemiddelbruk. Legemiddelrelatert problem (5): En hendelse eller et forhold som skjer i forbindelse med legemiddelbehandling og som reelt eller potensielt interferer med ønsket helseeffekt. Med potensielt problem menes forhold som kan forårsake legemiddelrelatert sykelighet eller død dersom man unnlater å følge opp, mens et reelt problem allerede manifesterer seg med tegn og symptomer. Sammen for pasienter med fall i hjemmet Side 3 av 17
6 1. Prosjekttittel for pasienter over 80 år med fall i hjemmet uten brudd - prospektiv intervensjonsprosjekt for å optimalisere legemiddelbehandlingen for å unngå nytt fall 2. Introduksjon Eldre hjemmeboende som har falt og fått et lavenergitraume, og hvor det er uavklart om de har fått et brudd innlegges i Vestfold på sykehus. Pasientgruppen er kjennetegnet av multimorbiditet, redusert fysisk almenntilstand og ikke sjelden kognitiv svekkelse. Pasientene kan bruke mange legemidler. Erfaringene tilsier at disse pasientene ikke får et optimalt pasientforløp med diagnostikk og symptomlindring. Dagens pasientforløp kan medføre følgekomplikasjoner som økt kognitiv svikt, redusert egenomsorgsnivå, økt pleiebehov og for noen ytterlige fall under innleggelse. Pasientgruppen profitterer ikke på å komme inn i sykehus. Å forebygge fall er viktig fordi konsekvensene av fallet i stor grad kan innvirke både på livskvalitet og mulighet til fortsatt å bo hjemme. Forskningsbasert kunnskap viser at pasienter med hoftebrudd har ca. 25 % mortalitet innen ett år. Samtidig koster et hoftebrudd kroner per pasient for sykehus og kommune det første året etter bruddet. Alle kommuner tilknyttet interkommunal legevakt Tønsberg; Færder, Holmestrand og Tønsberg inkluderes i et større innovasjonsprosjekt der målsettingen er å fysisk flytte på pasienten i minst mulig grad. Kommunene har et totalt innbyggertall på ca innbyggere. Den ortopedisk-geriatriske pasientgruppen skal møtes i hjemmet, eller på nærmeste mulig behandling/omsorgssted, av helsepersonell som forflytter seg til pasienten. Helsetjenesten organiserer seg som partnere i utøvelse av diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienten. Dette skal oppnås ved nye måter å samarbeide på, dialogflyt, funksjon- og oppgaveglidning, samt kompetanseheving for helsepersonell uavhengig av profesjon og arbeidssted. Den kliniske farmasøyten ønskes også inkludert i dette nye pasientforløpet. Det er utallig evidens som viser at fall hos eldre kan være legemiddelrelaterte (6-10). Klinisk farmasi er et tiltak for å oppnå økt pasientsikkerhet og trygge pasienten ved å bidra til optimalisering av legemiddelbruk og legemiddelhåndtering til den enkelte pasient (11). Flere studier påviser positive effekter ved bruk av klinisk farmasi (12-16). Pasientens legemiddelbehandling vil vurderes med spesielt fokus på legemidler som kan føre til eller bidra til fall, med mål om at nye fall forhindres. I dag gjøres det ingen legemiddelgjennomganger rutinemessig hos denne pasientgruppen. 3. Formål En klinisk farmasøyt skal utføre en tilpasset legemiddelgjennomgang for pasienter med fall i hjemmet. Hensikten med legemiddelgjennomgangen er å forhindre et nytt fall og potensielt brudd. Dette kan øke 1 års overlevelse. Legemiddelgjennomgangen har som målsetting å optimalisere legemiddelbehandlingen. Det vil legges spesielt fokus på å tilpasse legemiddelbehandlingen slik at man unngår fall. Som et Sammen for pasienter med fall i hjemmet Side 4 av 17
7 ytterligere tiltak vil det også være fokus på optimalisering av osteoporosebehandling/- profylakse, eller eventuelt oppfordre til utredning. Generelle måleparametre: 1. Antall pasienter det gjøres legemiddelgjennomgang Pasientspesifikke måleparametre: 1. Hvem som henviser pasienten til legemiddelgjennomgang (hjemmesykepleie, fastlege, lege på Øyeblikkelig Hjelp Døgnopphold (ØHD), lege på legevakt, eller liknende) 2. Pasientens kjønn 3. Antall legemidler pasienten bruker før legemiddelgjennomgang 4. Antall legemidler som kan gi fall som pasienten bruker før legemiddelgjennomgang 5. Legemidlene pasienten bruker og hvilke av disse som kan gi fall 6. Antall legemiddelrelaterte problemer, basert på den tilpassede legemiddelgjennomgangen, som presenteres for lege 7. Antall råd om henvisning til bentetthetsmåling (Dual-energy X-ray Absorptiometry (DXA)-scan) 8. Antall pasienter med osteoporosebehandling fra tidligere 9. Hvilke legemidler mot osteoporose som pasienten bruker fra tidligere 10. Råd om endringer i, og tillegg av, osteoporosebehandling Denne informasjonen vil ikke kunne knyttes til pasienten via personalia eller annen indirekte identifiserbar parameter, men det settes på en ID med fortløpende tall. Eksempel på pasient 1 og 24: 001 og 024. Informasjonen lagres i SiVs lokaler i papirformat og plottes og lagres i EpiData (17). Til statistiske analyser brukes Statistical Product and Service Solution (SPSS, for Windows (18)). Informasjonen lagres på Sykehuset i Vestfold HF (SiV) sin interne forskningsserver. 4. Setting Deltakere i prosjektet er eldre pasienter (> 80 år) med fall uten brudd som bruker ett legemiddel eller mer. Pasienter som fyller inklusjonskriteriene gis muntlig informasjon om prosjektet av behandlende lege eller sykepleier i primærhelsetjenesten (eksempelvis legevakt, ØHD, fastlege, hjemmesykepleier med flere), se appendiks 2 og 3. Pasienten samtykker muntlig. Helsepersonell som henviser til klinisk farmasøyt har ansvaret for å vurdere om pasienten har samtykkekompetanse i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven 4-3 og Helsedirektoratets Henvisningsveileder (19). Hos pasienter som vurderes til ikke å være samtykkekompetente, eksempelvis grunnet akutt eller kronisk kognitiv svikt, informeres nærmeste pårørende. Pasienter uten samtykkekompetanse vil ikke inkluderes dersom de motsetter seg henvisning. Personer med kognitiv svikt er en like viktig, om ikke viktigere, del av pasientene som trenger tjenestene som tilbys i dette prosjektet. Pasienter som ikke selv har mulighet til å bidra til riktig legemiddelliste og annen relevant legemiddelinformasjon er en ekstra utsatt gruppe da deres Sammen for pasienter med fall i hjemmet Side 5 av 17
8 behov må være dekket av helsepersonell. Den kliniske farmasøytens mål er nettopp å gi et ekstra fokus på legemiddelbehandling og gjøre legemiddelregime optimalt for den enkelte pasient, med ekstra fokus på legemidler som kan gi fall og som potensielt kan forvolde skade på pasienten. Dette bidrar til økt pasientsikkerhet i tråd med nasjonale satsningsområder og -krav. Prosjektperioden er tolv måneder fra 1. mars 2020 til 1. mars Estimat på antall pasienter som får legemiddelgjennomgang er 100. Følgende pasienter ekskluderes fra prosjektet: 1. Terminalt syke pasienter 2. Pasienter som har reservert seg mot Kjernejournal 3. Pasienter som ikke har opprettet DIPS-journal fra tidligere 4.1 Tilganger er i prosjektet er ansatt ved Sykehusapoteket Tønsberg (Sykehusapotekene HF - en del av Helse Sør-Øst RHF). Farmasøytene har et 0 % ansettelsesforhold i ortopedisk seksjon, kirurgisk klinikk, SiV. Innsamling av personopplysninger gjøres her som ledd i et innovasjonsprosjekt der formålet er helsehjelp og å etablere en ny tjeneste i spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. Prosjektet er hjemlet i Pasientjournalloven 6 og 19 jf. 1 og 2 d) (alminnelig helsehjelp), samt pasientjournalloven 20 der formålet er innovasjon. Fagdirektør og prosjektfarmasøytene signerer egne innleieavtaler som gir rett til tilgang til pasientjournalen DIPS til pasienter som er inkludert i prosjektet, inkludert kjernejournal. Fagdirektør på SiV bekrefter at farmasøytene er ansatt på SiV med spesialistkompetanse på legemidler og fall hos eldre, og har tilgang til journalinformasjon i DIPS. Seksjonsoverlege på ortopedisk seksjon har delegert ansvaret om å vurdere henvisning til klinisk farmasøyt for pasientene i prosjektet til prosjektfarmasøytene. Delegert vurdering av henvisning avtalefestes/beskrives skriftlig for prosjektperioden. kan i dette prosjektet innhente legemiddelinformasjon fra kjernejournal uten samtykke fra pasient da de her er ansett som en del av akuttmedisinsk kjede jf. kjernejournalforskriftens 7, andre ledd og ved bekreftelse fra Direktoratet for ehelse (20, 21). 5. Metode Pasientene identifiseres i primærhelsetjenesten av hjemmesykepleier, fastlege eller sykepleier/lege på legevakt eller ØHD (se Figur 1). Disse henvises elektronisk i journalsystemet av aktuell sykepleier eller lege, i tråd med forsvarlighetsprinsippet nevnt i lovtolkningen fra Helsedirektoratet (22). Pasientene henvises til klinisk farmasøyt ved ortopedisk seksjon som har kompetanse på legemidler hos eldre som kan gi fall, se Figur 1: Arbeidsprosess for legemiddelgjennomgang av klinisk farmasøyt. Når primærhelsetjenesten henviser brukes Norsk Helsenetts adresse «Klinisk farmakologi». Internt på SiV sorteres denne under ortopedisk seksjon (ORT Henvisning klinisk farmasi). Prosjektfarmasøytene vurderer henvisningen etter de tidligere beskrevne inklusjon- og eksklusjonskriteriene. Det lages en legemiddelliste for pasienten basert på informasjon innhentet i kjernejournal inkludert utleveringshistorikk og Sammen for pasienter med fall i hjemmet Side 6 av 17
9 legemiddelliste i henvisningen. Basert på innhentet legemiddelliste utføres det en tilpasset legemiddelgjennomgang med hovedfokus på legemidler som kan gi fall (se appendiks 1). Legemiddelgjennomgangen gjennomføres av én av tre delegerte kliniske farmasøyter på Sykehusapoteket Tønsberg. Henvisning til SiV Vurdering av henvisning Legemiddelgjennomgang Tilbakemelding Figur 1: Arbeidsprosess for legemiddelgjennomgang av klinisk farmasøyt For at en faglig forsvarlig legemiddelgjennomgang kan utføres vil farmasøyten innhente følgende informasjon fra DIPS: 1. Personalia a. Fødselsdato, navn, adresse og kjønn 2. Habituell informasjon a. Pasientens bostedskommune b. Bosituasjon (type bolig og sivil status) c. Mottatte kommunale tjenester før sykehusinnleggelse 3. Legemiddelrelatert informasjon a. Ansvarlig for legemiddeladministrasjon (med mulighet til å kontakte den ansvarlige) b. Medisinsk historikk (CAVE, diagnoser, tidligere operasjoner, relevant legemiddelhistorikk, relevant blodprøvesvar) c. Legemiddelhistorikk (alle relevante legemidler inkludert legemiddelnavn, - dosering, administrasjonsform) i. Her inkluderes liste fra fastlege/legevakt/øyeblikkelig Hjelp Døgnopphold (ØHD) og kjernejournal Informasjonen brukes kun til utførelse av tilpasset legemiddelgjennomgang og videreformidling av funn (med unntak av variablene nevnt i punkt «3. Formål»: Generelle og pasientspesifikke måleparametre). All informasjon som ikke er journalført makuleres når legemiddelgjennomgangen er gjennomført og informasjon fra denne er videreformidlet. Ved behov kan denne informasjonen oppbevares i inntil totalt 7 døgn. Dette gjøres kun når det er absolutt nødvendig, for eksempel dersom det ikke er tid til gjennomgang før dagen etter, eller lege ikke er mulig å få tak i. Legemiddelgjennomgangen gjøres basert på tilgjengelig informasjon i DIPS og henvisning fra primærhelsetjeneste. Informasjon om fullført gjennomgang inkludert relevante eller faktiske legemiddelrelaterte problemer (LRP) og konkrete løsninger på problemer noteres i DIPS. Vurdering og endringer av ordinasjon gjøres av fastlege eller behandlingsansvarlig lege på legevakt eller ØHD i henhold til helhetsvurderingen av pasientens situasjon. Notattype som brukes i DIPS er «journalnotat andre faggrupper (edi)», der ellipsetegnet ( ) byttes ut med Sammen for pasienter med fall i hjemmet Side 7 av 17
10 «klinisk farmasøyt», slik at notatet får navnet «journalnotat andre faggrupper (edi) klinisk farmasøyt». Den kliniske farmasøyten er faglig ansvarlig for sine råd. Lege som gjør endringer er ansvarlig for dette på lik linje med annen tverrfaglig samarbeid mellom lege og klinisk farmasøyt. Det skriftlige svaret på henvisningen sendes til henvisende lege i primærhelsetjenesten med fastlege på kopi (dersom fastlegen selv ikke er henvisende lege). Dersom det er kritiske funn i legemiddelgjennomgangen som kan gi akutt fare for liv eller helse kontaktes fastlege per telefon. Fastlege har anledning til å ta kontakt med klinisk farmasøyt ved behov. Evaluering gjøres i form at et fokusgruppeintervju med praksiskoordinatorene (PKO) ved SiV. Tema for fokusgruppeintervjuet er hvordan en slik tjeneste kan optimaliseres for videre drift. Det inkluderes anonymiserte eksempler fra intervensjonen. 6. Etikk I dag er det ikke vanlig praksis med legemiddelgjennomgang utført av klinisk farmasøyt for pasienter som faller i hjemmet og ikke har brudd. Formålet med prosjektet er å hindre et nytt fall, brudd, innleggelse på sykehus og potensielt dødsfall. Deltagelse i prosjektet er ikke forbundet med økt risiko, men innebærer at klinisk farmasøyt får tilgang til medisinsk informasjon. Alle som har tilgang til innsamlede data er underlagt taushetsplikt i henhold til forvaltningslovens 13 og helsepersonellovens 21. Det er ingen interessekonflikter ved å gjennomføre prosjektet. 7. Samfunnsnytte og publisering Målet er å hindre nye fall og konsekvensene dette medfører hos pasientene ved å optimalisere pasientens legemiddelbehandling med fokus på fall. Prosjektet kan vise at kliniske farmasøyter ansatt i sykehus kan bidra til nettopp dette, jamfør nasjonal helse- og sykehusplan med ønske om en utadvendt spesialisthelsetjeneste (23). Derfor er det ønskelig å publisere resultater og erfaringer i et nasjonalt eller internasjonalt, fagfellevurdert tidsskrift, alternativt som poster eller foredrag på aktuelle konferanser, samt internt og eksternt på sykehuset og i aktuelle kommuner. Sammen for pasienter med fall i hjemmet Side 8 av 17
11 8. Referanser 1. Helsedirektoratet. Veileder om legemiddelgjennomganger. IS Oslo: Helsedirektoratet; Scullin C et al. Integrated medicines management - can routine implementation improve quality? J Eval Clin Pract. 2012;18(4): Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram I trygge hender 24-7, [National Patient Safety Programme In Safe Hands 24-7]. Tiltakspakke for samstemming av legemiddellister [Package of measures to reconcile medication lists]. Oslo: Helsedirektoratet [Norwegian Directorate of Health]; 2015 [cited 2017 Sep 29]. Available from: Norwegian. 4. Major ALS. Integrated Medicines Management in Central Norway. EJHP Practice. 2011;17(4): Ruths S, Viktil KK, Blix HS. Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer. Tidsskrift for den norske legeforening. 2007;127: de Jong MR, Van der Elst M, Hartholt KA. Drug-related falls in older patients: implicated drugs, consequences, and possible prevention strategies. Therapeutic advances in drug safety. 2013;4(4): Epub 2014/08/13. doi: / PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMCPmc Hammond T, Wilson A. Polypharmacy and falls in the elderly: a literature review. Nursing and midwifery studies. 2013;2(2): Epub 2013/06/01. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMCPmc Ziere G, Dieleman JP, Hofman A, Pols HA, van der Cammen TJ, Stricker BH. Polypharmacy and falls in the middle age and elderly population. Br J Clin Pharmacol. 2006;61(2): Epub 2006/01/26. doi: /j x. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMCPmc Garcia O, Jimenez R, Velasco J, Arocas V, De la Rubia MA, Castellote FJ. Polypharmacy related with increased risk of hip fracture in the older patients. European Journal of Hospital Pharmacy: Science and Practice. 2012;19(2):107-. doi: /ejhpharm Schumacher A. Brudd i øvre del av lårbenet - flytskjema Pasientforløp. Intern prosedyre for Sykehuset i Vestfold HF. 2018;Dok. nr: D18863, (Versjon 1.02):s Sykehusapotekene HF [The Hospital Pharmacies of South-Eastern Norway]. Klinisk farmasi et viktig bidrag til pasientsikkerheten. En standard for Tjenesten Klinisk farmasi i Sykehusapotekene HF. 2017; v Ensing HT et al. Identifying the Optimal Role for Pharmacists in Care Transitions: A Systematic Review. J Manag Care Spec Pharm. 2015;21(8): Scullin C et al. An innovative approach to integrated medicines management.. J Eval Clin Pract. 2007;13(5): Gillespie U et al. A comprehensive pharmacist intervention to reduce morbidity in patients 80 years or older: a randomized con-trolled trial.. Arch Intern Med. 2009;169(9): Christensen M, Lund H. A Medication review in hospitalised patients to reduce morbidity and mortality. Cochrane Database Syst Rev : Tyrrell R. How Carilion Clinic saved $1.7M by expanding the role of pharmacists.. Advisory board [Internet] [cited 2019 May 14]. Available from: Christiansen TB, Lauritsen JM, (Ed.). EpiData - Comprehensive Data Management and Basic Statistical Analysis System. Odense Denmark: EpiData Association; IBM Corp. IBM SPSS Statistics for Windows ed. Armonk, NY: IBM Corp.; Helsedirektoratet. Henvisningsveileder [Internet]. Oslo: Helsedirektoratet; 2015 [updated 2018 Aug 06; cited 2020 Feb 26]. Available from: Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om nasjonal kjernejournal (kjernejournalforskriften). Tilgjengelig fra: Johansen, Siri P. SV: Oppslag i Kjernejournal av farmasøyt i prosjekt. In: Message to: Maren Nordsveen Davies, editor. [Electronic mail] [Personal communication]. 22. Karin Stubberud Stey, Kristin Cordt-Hansen. Lovtolkning - Hvem kan henvise til spesialisthelsetjenesten. In: Røise O, Oslo universitetssykehus HF, editors May 21. [Available from: sthelsetjenesten% pdf/_/attachment/inline/d55066fd d-a58ae2b457c1c831:31639f6f46a0c20caf67f dfd221b27b/hvem%20kan%20henvise%20til%20spesialisthel setjenesten% pdf]. 23. Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal helse- og sykehusplan Meld. St. 7. [Internet] [cited 2020 Jan 03]. Available from: Sammen for pasienter med fall i hjemmet Side 9 av 17
12 24. Foynland P. Tje-IMM-Legemiddelgjennomgang-Indremedisinsk-Prosedyre Internt prosedyresystem (Sokrates): Sykehusapotekene HF; Ranhoff AH, Bakken, M.S., Granas, A.G., Langoren, A., Spigset, O. & Ruths, S,. START OG STOPP versjon 2: screeningverktøy for forskrivning av legemidler til eldre. Norsk Geriatrisk Forening Available from: Sammen for pasienter med fall i hjemmet Side 10 av 17
13 9. Appendiks Appendiks 1 - Legemiddelgjennomgang av klinisk farmasøyt...s.12 Appendiks 2 Veiledning til muntlig informasjon gitt av helsepersonell til pasienter som tilbys legemiddelgjennomgang.s.13 Appendiks 3 Utfyllende pasientinformasjon s.14 Sammen for pasienter med fall i hjemmet Side 11 av 17
14 Appendiks 1 - Legemiddelgjennomgang av klinisk farmasøyt Legemiddelgjennomgangen er tilpasset dette prosjektet med bakgrunn i Helsedirektoratets veileder for legemiddelgjennomgang, Sykehusapotekene HFs interne retningslinjer (1, 24), Sykehuset i Vestfold HFs interne retningslinjer (22) og STOPP-listen (25). Legemiddelgjennomgangen gjøres basert på tilgjengelig liste (kjernejournal og henvisning). Hva legemiddelgjennomgangen skal bestå av: Punkt 1: Legemidler som kan bidra til fall Bruker pasienten: 1. Benzodiazepiner a. Kan gi tretthet, søvnighet, redusert årvåkenhet, muskelsvakhet, svekket balanse 2. Antipsykotika a. Kan forårsake gangvansker, parkinsonisme, sedasjon, svimmelhet 3. Vasodilaterende legemidler a. Risiko for synkope, fall b. Eksempelvis: alfablokkere, kalsiumantagonister, langtidsvirkende nitrater, ACE-hemmere, angiotensin-ii-antagonister? c. Gjelder også dersom pasienten ikke har ortostatisk hypotensjon i sykehistorien 4. Z-hypnotika a. Kan gi døsighet, tretthet om morgenen, svimmelhet 5. Legemiddel med antikolinerg belastning a. Eksempelvis: trisykliske antidepressiva, førstegenerasjons antihistaminer, urinveis- eller tarmspesifikke spasmolytika, antikolinergika 6. Hurtigvirkende opioider a. Kan gi døsighet, svimmelhet 7. Antikoagulasjon med ingen eller svak indikasjon a. Risiko for alvorlig blødning ved nytt fall 8. Betablokker a. Risiko for synkope, fall ved hypotensjon 9. Andre legemidler som kan bidra til fall Punkt 2: Klinisk relevante interaksjoner Gå igjennom pasientens legemidler med hensyn på interaksjoner. Bruk relevant interaksjonsdatabase (interaksjoner.no, Lexicomp, Micromedex) Punkt 3: Osteoporoselegemidler Bruker pasienten osteoporoselegemidler? Hvis nei; bør pasienten henvises til DXA-måling for å vurdere om det er indikasjon for osteoporoselegemidler? Dette for å styrke benbygging og hindre brudd. Punkt 4: Andre innlysende legemiddelrelaterte problemer Eksempelvis; for lav/høy dose av et legemiddel, manglende compliance, legemiddel som gir bivirkning/endret biokjemi Sammen for pasienter med fall i hjemmet Side 12 av 17
15 Appendiks 2 Veiledning til muntlig informasjon gitt av helsepersonell til pasienter som tilbys legemiddelgjennomgang Introduksjon: Dette skrivet er en veileder til hvordan helsepersonell (lege og sykepleier) kan fortelle pasienten om legemiddelgjennomgang av klinisk farmasøyt ved ortopedisk seksjon, Sykehuset i Vestfold HF. Pasientene gir muntlig samtykke. Dersom helsepersonellet sender elektronisk henvisning er dette en bekreftelse på at muntlig samtykke er gitt personen som sender henvisningen. Ønsker pasienten mer informasjon er dette tilgjengelig på Kompetansebroen.no (se også appendiks 3 Utfyllende informasjon om innovasjonsprosjektet «for pasienter med fall i hjemmet») og helsepersonell kan skrive ut utfyllende informasjon til pasient fra denne nettsiden. Forslag til hva man kan si til pasientene: «Du har nå vært uheldig og falt hjemme. Det er bekreftet at det ikke er brudd. Vi ønsker å kunne hjelpe deg videre slik at du ikke faller på nytt. Det finnes et tilbud der en klinisk farmasøyt på sykehuset ser igjennom medisinene dine. De er eksperter på hvilke medisiner som kan gi fall og hvilke som kan være uheldige dersom man er ustø til bens. De vil ikke gjøre noen endringer. Kun komme med råd. Men går igjennom alle medisinene dine og se at alt er optimalt for deg. Hvis det er greit for deg så kan jeg sende en henvendelse til dem. Skulle de ha noen innspill til medisinene dine sendes det et svar til fastlegen din og eventuelt legen på legevakt/øhd (der relevant).» Sammen for pasienter med fall i hjemmet Side 13 av 17
16 Appendiks 3 Utfyllende pasientinformasjon Informasjon om innovasjonsprosjektet for pasienter med fall i hjemmet? Dette er informasjon til deg om som deltar i innovasjonsprosjektet hvor formålet er å forhindre et nytt fall og potensielt brudd. I dette skrivet gir vi deg informasjon om målene for prosjektet og hva deltakelse vil innebære for deg. Formål En klinisk farmasøyt tilbyr en gjennomgang av medisinene for 100 pasienter som har falt i hjemmet, men ikke brukket noe. Hensikten med medisingjennomgangen er å forhindre et nytt fall og potensielt brudd. Den kliniske farmasøyten kan ikke endre dine medisiner, men gir råd til behandlende lege som avgjør om rådene tas til følge. Prosjektet er en del av et større innovasjonsprosjekt «Sammen for pasienter med fall i hjemmet», hvor ett av tiltakene er klinisk farmasøyt. Hvem er ansvarlig for prosjektet? Sykehuset i Vestfold HF (SiV) er ansvarlig institusjon, som gjør prosjektet i samarbeid med Sykehusapoteket Tønsberg (Sykehusapotekene HF). Nina Firing, stipendiat og rådgiver for kirurgisk seksjon på SiV er ansvarlig for innovasjonsprosjektet. Ben Tore Henriksen, klinisk farmasøyt ved SiV og Sykehusapoteket Tønsberg, er ansvarlig for det som omhandler kliniske farmasøyter. Hvorfor får du spørsmål om å delta? Deltakere i prosjektet er eldre pasienter (> 80 år) med fall uten brudd som bruker ett legemiddel eller mer. Pasienten må være bosatt i Holmestrand, Færder og Tønsberg (inkludert Re). Det vil være hjemmesykepleier, fastlege, sykepleier/lege på legevakt eller ØHD, eller prehospital tjeneste/ambulanse som ser at du er aktuell for prosjektet. Prosjektperioden er fra 2. februar 2019 estimert til å vare til 31. desember Det er omtrent 100 personer som får forespørsel om å delta. Hva innebærer det for deg å delta? Du behøver ikke foreta deg noe. Det gjøres en gjennomgang av medisinene dine av en delegert kliniske farmasøyt tilknyttet ortopedisk avdeling ved SiV. Den kliniske farmasøyten svarer henvisningen til behandlende lege og med kopi til din fastlege. Behandlende lege kan være din fastlege, lege på legevakt eller øyeblikk hjelp døgnpost (ØHD). Dersom det skulle være noen kommentarer til medisinene Sammen for pasienter med fall i hjemmet Side 14 av 17
17 dine vil det alltid være den behandlende lege som avgjør om noen av legemidlene bør endres. Du vil ikke bli innkalt til en ekstra time eller undersøkelse, med mindre fastlegen din ønsker dette etter gjennomgangen. For å gjøre en slik gjennomgang av medisinene innhenter den kliniske farmasøyten noe informasjon om deg. Det gjøres fra din pasientjournal ved sykehuset og kjernejournal. All informasjon makuleres når legemiddelgjennomgangen er gjennomført og informasjon fra denne er videreformidlet. Ved behov kan denne informasjonen oppbevares i inntil totalt 7 døgn. Dette gjøres kun når det er absolutt nødvendig, for eksempel dersom det ikke er tid til gjennomgang før dagen etter, eller lege ikke er mulig å få tak. All informasjon som lagres og oppbevares utover dette vil være helt anonym. Det er frivillig å delta Det er frivillig å delta i prosjektet. Det vil ikke ha noen negative konsekvenser for deg hvis du ikke vil delta. Ditt personvern hvordan vi oppbevarer og bruker dine opplysninger Vi vil bare bruke opplysningene om deg til formålene vi har fortalt om i dette skrivet. Vi behandler alltid pasientopplysninger konfidensielt og i samsvar med gjeldende personvernregelverk. Utlevering av opplysninger til andre De som har tilgang til opplysningene om deg er det helsepersonellet som henviser, den kliniske farmasøyten som gjør legemiddelgjennomgangen og behandlingsansvarlig lege/fastlegen din. Hva skjer med opplysningene dine når vi avslutter forskningsprosjektet? Prosjektet skal etter planen avsluttes Opplysningene er anonymiserte, og kan brukes til å publisere hva som er gjort og resultatene. Dersom noe publiseres som foredrag, poster eller artikkel vil du ikke kunne gjenkjennes. Dine rettigheter Du har alltid rett til innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg og rett til å få korrigert eventuelle feil i de opplysningene som er registrert. Dette gjøres ved å kontakte Sykehuset i Vestfold HF på telefon og opplys om at du ønsker innsyn i egen journal. Hva gir oss rett til å behandle personopplysninger om deg? Vi behandler opplysninger om deg på lik linje med annen helsehjelp ved Sykehuset i Vestfold HF. Alle som har tilgang til innsamlede data er underlagt taushetsplikt i henhold til Forvaltningslovens 13 og Helsepersonellovens 21. Legemiddelgjennomgangen som gjøres er basert på ditt muntlige samtykke gitt til helsepersonellet som sendte henvisningen. Sammen for pasienter med fall i hjemmet Side 15 av 17
18 På oppdrag fra Sykehuset i Vestfold HF har NSD Norsk senter for forskningsdata AS vurdert at behandlingen av personopplysninger i dette prosjektet er i samsvar med personvernregelverket. Prosjektet er også fremlagt Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)- Helse Sør-Øst, for vurdering (referanse 38756). Det konkluderes at prosjektet er kvalitetssikring og faller utenfor helseforskningsklovens virkeområde, jf. 2. Det kreves ingen godkjenning fra REK for å gjennomføre prosjektet. Hvor kan jeg finne ut mer? Hvis du har spørsmål til farmasøytdelen av innovasjonsprosjektet kan du ta kontakt med: Sykehuset i Vestfold HF ved Ben Tore Henriksen, telefon Vårt personvernombud: Ida Mollerud, telefon NSD Norsk senter for forskningsdata AS, på epost (personverntjenester@nsd.no) eller telefon: Med vennlig hilsen Nina Firing (Prosjektleder) Ben Tore Henriksen () Sammen for pasienter med fall i hjemmet Side 16 av 17
Den kliniske farmasøytens rolle
Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert
DetaljerLegemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy
Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk
DetaljerTverrfaglig legemiddelgjennomgang
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerLegemiddelgjennomgang i boliger.
Legemiddelgjennomgang i boliger monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerRIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM
RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig
DetaljerProsess for klinisk farmasi
Hjemme eller Innskrivning Sykehusopphold - Legemiddelcoaching* Utskrivning Hjemme eller Prosess for klinisk farmasi Kristine Lundereng Cand.pharm Sykehusapotekene Midt-Norge Bakgrunn Den enkeltes lmbruk
DetaljerHva er en legemiddelgjennomgang?
Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens
DetaljerDemensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015
Demensfyrtårn - Implementering i drift 23. september 2015 Bakgrunn og erfaringer Fagrådgiver Live Aasgaard Utfordringer Demens Mange diagnoser med en rekke legemidler. Redusert toleranse for legemidler
DetaljerUtfordringsbildet Sykehusapotekene i Midt Norge. Styremedlem Svanhild Schønberg Styreleder og direktørmøte 17.oktober
Utfordringsbildet Sykehusapotekene i Midt Norge Styremedlem Svanhild Schønberg Styreleder og direktørmøte 17.oktober 1 Sykehusapotekene i Midt Norge Hovedoppgaver fra Styringsdokumentet: Sørge for en sikker
DetaljerEldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH
Eldre og legemidler Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos Statens helsetilsyn, avdeling for planlagt tilsyn Helsedirektoratet, avdeling for medisinsk utstyr og legemidler
DetaljerPasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål:
Læringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Pasientsikkerhetsprogrammet Redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten Oppdrag fra Helse- og omsorgsministeren
DetaljerKlinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer
Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Marit Buajordet Erfaringsbasert masteroppgave i klinisk farmasi Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerMed forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.
Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for
DetaljerPASIENTENS LEGEMIDDELLISTE
PASIENTENS LEGEMIDDELLISTE V1.0 Utgitt av: Direktoratet for e-helse Forsidebilde: Anda Stanca / Mostphotos Kontakt: postmottak@ehelse.no Besøksadresse: Verkstedveien 1, 0277 Oslo Tlf.: 21 49 50 70 www.ehelse.no
DetaljerI Trygge Hender på Rokilde
I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013 Aslaug.brende@bergen.kommune.no www.pasientsikkerhetskampanjen.no Agenda Om kampanjen Læringsnettverk
DetaljerLegemiddelsamstemming: Er det forskjeller mellom hva som identifiseres av farmasøyt og av sykepleier - en randomisert kontrollert studie
Legemiddelsamstemming: Er det forskjeller mellom hva som identifiseres av farmasøyt og av sykepleier - en randomisert kontrollert studie Beate H. Garcia Førsteamanuensis? Institutt for farmasi UiT Norges
DetaljerSamstemming av legemiddellister i Helse Nord OSO - møte Mo i Rana
Samstemming av legemiddellister i Helse Nord OSO - møte Mo i Rana 13.11 2018 Ingvild Marie Dokmo Rådgiver Helse Nord RHF Kvalitets- og forskningsavdelingen Samstemming av legemiddellister i Helse Nord
DetaljerRiktig legemiddelbruk. Julie Wendelbo 1. samling LN pasientsikkerhet 2019
Riktig legemiddelbruk Julie Wendelbo 1. samling LN pasientsikkerhet 2019 Hva ligger i «riktig legemiddelbruk?» En riktig legemiddelbruk innebærer at pasienten får: Riktig diagnose og terapi, riktig virkestoff
DetaljerTverrfaglig legemiddelgjennomgang
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Vurderingskompetanse høst 2016 04.11.2016 1 Til de som ikke arbeider i Drammen kommune: Gå inn på Pasientsikkerhetskampanjen Innsatsområder Velg avhengig av arbeidsplass
DetaljerHøringssvar forskriftsfesting av legemiddelgjennomgang i sykehjem
Til Helse- og omsorgsdepartementet September 2016 Høringssvar forskriftsfesting av legemiddelgjennomgang i sykehjem Innledning Senter for omsorgsforskning takker for muligheten til å bli hørt når det gjelder
DetaljerSamleskjema for artikler
Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt
DetaljerDet nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall
Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall Ved: Aase M. Raddum Klinisk farmasøyt /avdelingsleder, Farmasøytisk avdeling Volda sjukehus og
DetaljerTrygg legemiddelbruk hos eldre.
Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerRiktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester
Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram
DetaljerUtvidet tverrfaglig samarbeid rundt eldres legemiddelbruk- Kan vi forhindre akutte sykehusbesøk?
Utvidet tverrfaglig samarbeid rundt eldres legemiddelbruk- Kan vi forhindre akutte sykehusbesøk? www.med.uio.no En randomisert kontrollert studie Kjerstin Havnes, UiT Prosjektgruppe i Nord: Jeanette Schultz
DetaljerFarmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014
Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering
DetaljerNye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer
Nye artikler som publiseres 29.06.2017 i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem... 2 Oppfølging av ernæring hos beboere
DetaljerOm pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm
Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Ved Vibeke Bostrøm Gratulerer med oppstart av læringsnettverk! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no 2 Sykehjemsleger i Østfold varsler fylkeslegen
DetaljerMåledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten
Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister
DetaljerBedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem
Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem 4 av 12 tiltak omhandler legemidler Riktig legemiddelbruk i sykehjem Riktig legemiddelbruk i
DetaljerHøringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Sendt kun pr. e-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref. Vår ref. Dato: 12/38-4/HA/raa 07.03.2012 Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift
DetaljerKravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune
Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.
DetaljerLegemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019
Legemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019 Hvorfor blir legemiddellistene så lange? Legemiddelsamstemming (LMS) Definisjon hentet fra Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerIMM modellen som verktøy for å øke pasientsikkerheten
IMM modellen som verktøy for å øke pasientsikkerheten Vidar Hagerup, Kvalitetsjef HMR (Ålesund/Volda) Anne-Lise Sagen Major, Sykehusapoteket Marie Thoresen, Lege Medisinsk Avdeling Læringsnettverk 2 november
DetaljerSamstemming av legemiddellister. Sinan Kucukcelik, klinisk farmasøyt Ingeborg Lønset Flemmen, sykepleier
Samstemming av legemiddellister Sinan Kucukcelik, klinisk farmasøyt Ingeborg Lønset Flemmen, sykepleier Legemiddelsamstemming Ved innleggelse er målet å finne ut hvilke legemidler pasienten faktisk brukte
DetaljerUtskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter
Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
Detaljer08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)
Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister
DetaljerForbedring i pasientsikkerhet gjennom systematisk reduksjon av legemiddelfeil.
Forbedring i pasientsikkerhet gjennom systematisk reduksjon av legemiddelfeil. Generell indremedisinsk sengepost, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus HF Hanne Steen*, Kristin Hestad**, Marianne
DetaljerLokalmedisinsk senter i Sandefjord
Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord
DetaljerLovfortolkning - Helsepersonelloven 29c - Opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 30939570 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HF Postboks 100 9038 TROMSØ Deres ref.: Vår ref.: 19/722-2 Saksbehandler:
DetaljerEr din bestemor trygg?
Er din bestemor trygg? Prosjekt Kvalitetssikring av legemiddelforløpet til den geriatriske pasient Samarbeid mellom Geriatrisk seksjon og Sykehusapotek Nord HF ved UNN Tromsø Ann Storm Mowinckel Sykehusfarmasøyt
DetaljerLEGEMIDDELHÅNDTERINGSPROSJEKTET
Oslo kommune Sykehjemsetaten LEGEMIDDELHÅNDTERINGSPROSJEKTET 2011-2012 Etatsoverlege Gunnar Kvalvaag Presentasjon Oslo kommune og Helsam 27.1.12 Bakgrunn Bevilgning fra byrådet på 2,5 mill kr. Sårbare
DetaljerLegemidler og kjernejournal til PLO Sentral forskrivningsmodul med e-resept, kjernejournalportal og pasientens legemiddelliste
Legemidler og kjernejournal til PLO Sentral forskrivningsmodul med e-resept, kjernejournalportal og pasientens legemiddelliste «Dokumentasjon av helsehjelp - hvor står vi Norge?» 24.april 2018 Lars Ursin
Detaljer16 Henvisninger (Opprettet 2005, revidert februar 2009 og )
16 Henvisninger (Opprettet 2005, revidert februar 2009 og 05.12.2017) Optiker plikter å henvise pasienten til egnet instans ved funn eller symptomer på tilstander som ikke faller innenfor optikerens arbeidsområde
DetaljerTilbakemelding på melding om behandling av personopplysninger
Vedlegg 1: NSD-kvittering Wolfgang Schmid Postboks 7800 5020 BERGEN Vår dato: 05.10.2017 Vår ref: 55639 / 3 / BGH Deres dato: Deres ref: Tilbakemelding på melding om behandling av personopplysninger Vi
DetaljerHva er legemiddelsamstemming og hvorfor er det så viktig? Teknologi og samvalg veien til sikker legemiddelbruk
Hva er legemiddelsamstemming og hvorfor er det så viktig? Teknologi og samvalg veien til sikker legemiddelbruk Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus medisinsk
Detaljer«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo
«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo Samlokaliserte boliger Egen presamling for ledere og bydelsoverleger
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen
DetaljerTryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste
Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste Tryggere pasienter og brukere i helse- og omsorgstjenesten Pasientsikkerhet handler om å forebygge unødvendige pasientskader. Hvert år
DetaljerAure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.
Prosedyre for samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang (LMG) i Aure og Tustna Sjukeheim for pasienter med langtidsopphold og andre. Prosedyren tar utgangspunkt i nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang
DetaljerOpp å gå etter brudd POP 14 2011
Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Behandlingslinje for eldre med hoftebrudd hjem til hjem. Prosjekt optimale pasientforløp 2011, gruppe nr 14. Sluttrapport. Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder
DetaljerNasjonale føringer og tilsynserfaringer v/fagansvarlig Lena Nordås
Nasjonale føringer og tilsynserfaringer v/fagansvarlig Lena Nordås Nasjonale føringer og publikasjoner Tilsynserfaringer Oppsummering Spørsmål? Stortingsmeldinger Legemiddelmeldingen (St.meld.nr.18, 2004-2005)
DetaljerLæringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten. 11. juni 2014
Læringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten 11. juni 2014 Kari.sunnevag@bergen.kommune.no Programmets tre hovedmål: 1. Redusere pasientskader 2. Bygge varige strukturer
DetaljerSøknad midler samhandlingstiltak Helsedialog 2012 fra Sykehuset i Vestfold
Søknad midler samhandlingstiltak Helsedialog 2012 fra Sykehuset i Vestfold 1. Navn på tiltaket det søkes midler til Prosjekt Akutt syke eldre hva kjennetegner helsesituasjon og behovet for helsehjelp ved
DetaljerLogistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken
Logistikk, etikk og sikkerhet Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken Logistikk, etikk og sikkerhet BRO-prosjektet er en multisenterstudie hvor mange personer er involvert i rekruttering av pasienter
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerOslo kommune Sykehjemsetaten. Oslo tar ansvar Legemiddelhåndteringsprosjektet Etatsoverlege Gunnar Kvalvaag
Oslo kommune Sykehjemsetaten Oslo tar ansvar Legemiddelhåndteringsprosjektet 2011-2012 Etatsoverlege Gunnar Kvalvaag Bakgrunn Bevilgning fra byrådet på 2,5 mill kr. Sårbare pasientar uttrygg tilrettelegging.
DetaljerLæringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem
Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem Hva vet vi? Pasienter på langtidsplass i sykehjem; mange diagnoser, høyt antall medikamenter, 80 % har en kognitiv svikt. Helsetilsynet har funnet alvorlige
DetaljerKort om LEGEMIDLER OG ELDRE
Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har
DetaljerDagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom. Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse. Sirkulasjon med praktiske øvelser.
Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse Sirkulasjon med praktiske øvelser Lunsj Respirasjon med praktiske øvelser Abdomen med praktiske øvelser
DetaljerIndikatorer på legemiddelområdet
Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Til Helse Sør-Øst RHF v/ regional fagdirektør Alice Beathe Andersgaard Vår
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter
Detaljerehelse 2018 Pasientens legemiddelliste - etablering i Norge Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør Direktoratet for e-helse 17.
ehelse 2018 Pasientens legemiddelliste - etablering i Norge Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør Direktoratet for e-helse 17.April 2018 Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 - Legemiddelområdet Digitalisering
DetaljerLast ned Klinisk farmasi. Last ned. ISBN: Antall sider: 367 Format: PDF Filstørrelse: Mb
Last ned Klinisk farmasi Last ned ISBN: 9788245020090 Antall sider: 367 Format: PDF Filstørrelse: 28.05 Mb Legemidler er en svært viktig innsatsfaktor i helsevesenet. Det kan imidlertid være utfordrende
DetaljerLukket legemiddelsløyfe
Lukket legemiddelsløyfe En løsning for bedre pasientsikkerhet? 22.09.2016 Helge Ovesen Ingvild Klevan 1 Agenda Lukket legemiddelsløyfe Hva er legemiddelsløyfen? Forutsetninger for lukket legemiddelsløyfe
DetaljerLegemiddelsamstemming
Legemiddelsamstemming Sara Volstad Kvalitetsrådgiver, Helse Møre og Romsdal Klinisk farmasøyt, Sjukehusapoteket i Ålesund NSF 28/11/17 Status Foto: Morten Finckenhagen Foto: Kristin Støylen 29.11.2017
DetaljerTjenesteavtale om innleggelse i sykehus og om samarbeid om utskrivingsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester.
.:. HELSE NORD-TRØNDELAG ~.
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type
DetaljerMultisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak
Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus avd. for geriatri, slag og rehabilitering Spesialist i allmennmedisin
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
DetaljerAnette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen
Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet i Bergen
DetaljerNy nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019
Helse- og omsorgsdepartementet Ny nasjonal helse- og sykehusplan 2020-23 Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019 Statssekretær Anne Grethe Erlandsen
DetaljerLegemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus
Legemiddelbruk fastlegens rolle Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Kvalitet og pasientsikkerhet, Kristiansand 20.02.2014 * Hver fastlege har i gj.sn > 150 pas.
DetaljerSamstemming av legemiddellister. Definisjon
Samstemming av legemiddellister Definisjon Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten skal sikre overføring av korrekt informasjon om pasientens aktuelle legemiddelbruk.
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest)
UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest) Randi Rolvsjord randi.rolvsjord@grieg.uib.no Griegakademiet - Institutt for musikk Universitetet
DetaljerPolyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016
Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens
DetaljerKjernejournal. Ehelse Bent A. Larsen
Kjernejournal Ehelse 2019 8.5.19 Bent A. Larsen Samhandlingsreformen - fundament for Kjernejournal Med kjernejournal skal helsepersonell kunne forebygge utilsiktede hendelser i diagnostikk og behandling
DetaljerRiktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten. Hans Petter Aarseth
Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Hans Petter Aarseth Hvorfor må vi prioritere i Norge ett av verdens rikeste land? Økte forventninger Ikke nok helsepersonell til å kunne tilby alt som
DetaljerSamhandlingsreformen i Follo
Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet
DetaljerFarmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter
Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre
DetaljerPersonvernerklæring Stendi
Personvernerklæring Stendi Ditt personvern er viktig for oss. Nedenfor kan du lese mer om hvordan vi aktivt jobber med å ivareta ditt personvern. Her vil vi forklare hvordan og hvorfor vi samler inn og
DetaljerKAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER
KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER 28.01.2014 1 Samtykkekompetanse 2 3 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013
DetaljerLegemiddelhåndtering. Greta Irene Hanset. 21. okt 2019
Legemiddelhåndtering Greta Irene Hanset 21. okt 2019 Tema tilsyn Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming Om kommunen legg til rette for at mennesker med utviklingshemming
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 2. juli 2019 21.06.2019 nr. 789 Forskrift om medisinske
DetaljerHvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?
Innledning Øystein Anne Kjersti Presentasjon av teamet. Hjemmesykepleien i Trøgstad var Østfold sin representant i det nasjonale læringsnettverket. Trøgstad kommune. Organisering av PO i Trøgstad. Viktig
DetaljerDemensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder
Demensfyrtårn Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder Demensfyrtårnprosjektet Tre utviklingssenter for hjemmetjenester fikk i 2012 tildelt status som Demensfyrtårn:
DetaljerForskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall
Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Grunnkurs D, Våruka 2016 Professor Elin O. Rosvold Uetisk forskning og forskningsjuks Historier om uetisk forskning Helsinkideklarasjonen Lover som regulerer
Detaljergamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?
Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70
DetaljerEn bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett
En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett
DetaljerLovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen
Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen Stab fag og pasientsikkerhet Seksjon for personvern og informasjonssikkerhet OPPSLAG I OG BRUK AV PASIENTJOURNALEN Journalen er et viktig verktøy
DetaljerOmfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge
Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge en europeisk undersøkelse Guri Wilhelmsen*, Norges Farmaceutiske Forening Anne Gerd Granås, Høgskolen i Oslo og Akershus Bakgrunn Studie initiert
DetaljerLovlig journalbruk Oppslag i og bruk av Pasientjournalen
Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av Pasientjournalen 1 Oppslag i og bruk av pasientjournalen Journalen er et viktig verktøy for tilgang til og deling av informasjon mellom samhandlende helsepersonell.
DetaljerKurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning
Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning i kompetanseområde alders- og sykehjemsmedisin Lovgrunnlag
Detaljer1. Endringer siden siste versjon. 2. Hensikt og omfang
Oslo universitetssykehus HF Dokument-ID: 62 Versjon: 0 Retningslinjer Intern godkjenning for Medisinsk og Helsefaglig forskning, og Kvalitetssikring Virksomhetsomfattende Utarbeidet av: Stab FoU Godkjent
Detaljer«Medicine used to be simple, ineffective and relatively safe. Now it is complex, effective and potentially dangerous»
1 2 «Medicine used to be simple, ineffective and relatively safe. Now it is complex, effective and potentially dangerous» Cyril Chantler, Lancet 1999 3 Foto: Morten Finckenhagen Riktig legemiddelbruk i
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
Detaljer