COVID-19. Informasjon til soldater i karantene og isolasjon
|
|
- Kato Erlandsen
- 3 år siden
- Visninger:
Transkript
1 COVID-19 Informasjon til soldater i karantene og isolasjon
2 Pandemier og psykisk helse Pandemier er ofte kjennetegnet av at mennesker opplever forvirring, engstelse og usikkerhet. Du kan bli stresset av tanken på personlig helserisiko eller at helsen til familiemedlemmer står på spill. Videre kan du oppleve stress på grunn av adskillelse fra venner og familie, endring i rutiner, sosial isolasjon grunnet karantene, og mangel på deltakelse i viktige sosiale strukturer som tjeneste med medsoldater og fritids. Under pandemier er bruk av karantene eller isolasjon aktuelt hos personer som innehar viktige samfunnsfunksjoner, er i risiko for å bli smittet, eller er bekreftet smittet. En del som sitter i karantene vil ikke kjenne seg nevneverdig plaget av stressreaksjoner, men mange vil også oppleve en rekke stressreaksjoner. Begge deler er normalt. For å forhindre at disse normale reaksjonene utvikler seg til å bli problematiske, har Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS) i Forsvarets sanitet (FSAN) noen anbefalte tiltak som presenteres i denne brosjyren. Normale reaksjoner på å være i karantene/isolasjon over lengre tid kan være: Føle seg forvirret/rastløs Kjenne på sinne/irritasjon Dårligere søvn Endret døgnrytme Bli mer passiv enn før Kjenne på økt grad av negative tanker Være mer bekymret enn før Kjenne på mindre energi Mindre grad av sosialisering
3 Ha en daglig rutine hvor du gjennomfører måltidene til samme tidspunkter, og oppretthold et skille mellom helg og hverdager. Etablér en god struktur Ha en daglig rutine hvor du gjennomfører måltidene til samme tidspunkter, og oppretthold et skille mellom helg og hverdager. Benytt deg av det som finnes av velferdstiltak innenfor rammene av smitteverntiltak som må etterleves. Tenk på alternative velferdstiltak som er «karantenevennlige» (kanskje finnes det onlinespill som dere kan spille med hverandre på mobil uten å møtes fysisk, eller kommer du på andre kreative løsninger?). Fortsett med de rutinene du er vant med (for eksempel holde rommet ryddig og oppretthold personlig hygiene, inkludert morgen- og kveldsstell, til faste tider. Delta på faste møter og kommunikasjonsarenaer (for eksempel gjennom elektroniske tjenester) med din militære foresatt for å få informasjon, og for at din foresatte kan få vite litt om hvordan du har det. Et godt hjelpemiddel til å få en god struktur vil være å sette seg mål i perioden du er i karantene. Dette kan brytes ned til dagens mål, ukens mål, og et generelt mål (eller prosjekt) for karanteneperioden. Målet bør være oppnåelig innen tidsrammen du setter deg. Videre kan det være lurt å lage seg en ukeplan for karanteneperioden (bakerst i brosjyren finner du en mal som kan brukes). Aktiviteter vil være med på å lage en struktur i hverdag og helg. Ved å sette inn i ukeplanen din kan du øke sannsynligheten for at de blir gjennomført.
4 Skap mening med karantenen/isoleringen Minn deg selv på at du gjennom disse tiltakene er med på å forebygge risiko for at sårbare grupper (for eksempel eldre) blir smittet av viruset. Etter karanteneperioden så er målet at du skal være i god fysisk og psykisk form til å gjøre en viktig jobb for Forsvaret. Kan du i denne perioden du er i karantene lage et eget prosjekt som gir mening (for eksempel å trene/ øve på noe som du ikke helt føler du mestrer, lese på fag som du tenker ta opp igjen på skole, eller å bruke tiden på å lære noe nytt som du ikke har funnet tid til tidligere)? Forhold deg til fakta i Covid-19-utbruddet Det kan være viktig å begrense eksponeringen du har til nyheter. Det finnes en rekke kilder i nyhetsbildet og gjennom sosiale medier, og du kan bruke mye tid på å få oppdateringer og for å bli «sikker» på at du har rett informasjon. Bruk av sosiale medier som nyhetskilde kan gi høyere angstfølelse enn å bruke tradisjonelle medier. Mange nyhetssider/sosiale medier profiterer på sensasjonelle saker som gir dem økte inntekter gjennom annonsering. Vær kritisk til hvor du får informasjon, spesielt på sosiale medier. Bruk kilder som FHI (fhi.no), Helsenorge (helsenorge.no) eller større nyhetskanaler som NRK og sjekk gjerne bare nyhetene 1-2 ganger om dagen. Prøv å ha god «skjermhygiene», der gode pauser fra skjermen tas underveis. Husk at ingen nyhetskanal kan gi informasjon om din personlige risiko for å få alvorlige komplikasjoner av en eventuell smitte. For å få informasjon om dette bør du snakke med din lege/helsetjeneste. Å begrense seg til å sjekke nyheter og å skru av «automatiske nyhetsoppdateringer»/ varslinger på smarttelefonen kan også være et tiltak som bidrar til at man ikke blir for «påskrudd» og rastløs. Hvis det er viktige oppdateringer vil du vanligvis høre om dem fort allikevel.
5 Oppretthold god søvnhygiene og sunne matvaner For å forebygge søvnforstyrrelser så bør du forhindre at du snur døgnrytmen din, og har faste tider du står opp og legger deg på. For å ivareta en god søvnhygiene bør du unngå søvn på dagtid. Du bør legge til rette for tilstrekkelig dagslys om dagen. Gardinene på brakkene bør trekkes fra hver dag. Det bør heller ikke være for varmt i rommet når man skal sove. Søvnforskere anbefaler ofte mellom grader som temperatur på soverommet. Det finnes også selvhjelpsvideoer for søvnvansker som kan være aktuelle å se på ved behov. (Scan QR-koden med kameraet på mobilen). Hold deg i fysisk aktivitet Så sant det er mulig bør du være med på daglige turer ut av forlegning som har en viss varighet. Det er nyttig å utarbeide en ukentlig treningsplan med konkrete målsetninger. Idrettskontoret kan sikkert bistå her hvis du trenger hjelp til dette. Det går an å gjennomføre styrkeøvelser uten bruk av vekter, men egen kroppsvekt. (Scan QR-koden med kameraet på mobilen) Personer i isolasjon som ikke har mulighet til å få trent ute, bør få tilgang til et alternativt treningsopplegg som ivaretar deres behov (for eksempel trening på rommet eller i trapper). Du bør ha tilgang til variert og sunn mat i karanteneperioden. Det anbefales å unngå et for høyt koffeininntak og at man sørger for god væskebalanse.
6 Oppretthold sosialisering under karantene Ta kontakt med dine venner, familie og kontakter gjennom bruk av sosiale medier som videosamtaler, telefonsamtaler og meldinger. Mange opplever engstelse i en slik situasjon som vi er i med Covid-19. Gjennom sosial kontakt kan dette normaliseres. Det kan virke beroligende å oppleve at andre har det litt på samme måte, og man kan dele med andre hvordan man håndterer belastningene. Sosial kontakt med andre kan også med fordel legges inn i din dagsplan for å sikre at du etter- lever dette. Du kan for eksempel skrive ned navn på noen du skal kontakte hver dag (se ukeplanen). Vær også oppmerksom på at du kan ha behov for «alenetid». Er du i karantene på et rom sammen med flere andre kan det være lurt å snakke om dette med de andre, slik at de som har større behov for alenetid møter forståelse for dette. Aktiviteter som for eksempel å høre på musikk eller se en film med øreklokker på, kan være til hjelp ved behov for alenetid. Generell stressmestring under karantene Når du er i en stressende situasjon er det vanlig å reagere på dette. Slike psykiske reaksjoner kan sees som normale måter å reagere på når man befinner seg i en unormal situasjon. Vår hjerne er laget for å beskytte oss, og derfor fokuserer hjernen på potensielle trusler. Vi har derfor en tendens til å overdrive sannsynligheten for at noe farlig skjer, og samtidig undervurdere egen mestring. Å ha fokus på hva som kan gå galt vil være slitsomt hvis du gjør det hele tiden. Derfor er det nyttig å vite om noen stressmestringsteknikker som du kan bruke hvis du kjenner på økt grad av stress og bekymringer. «Evaluer egen tenkning» Prøv å evaluere om tankene dine er realistiske. Måten vi tenker omkring en hendelse som Covid-19 vil kunne påvirke følelsene våre, våre kroppsreaksjoner og våre handlinger. Vi har alle en pågående «indre samtale» med oss selv gjennom våre tanker. Disse tankene kan være både realistiske og ikke-realistiske. Å spørre seg selv: «er dette realistisk?» og «er det en annen måte å tenke rundt dette?», vil kunne hjelpe deg å korrigere tanker som ikke er realistiske, og kan ha en positiv effekt på våre følelser. Husk også å sette ting i perspektiv ikke bare tenk på de verste scenarioer og husk at ting kommer til å bli bedre. «Bruk tid på det du kan gjøre noe med» Når det dukker opp ulike plagsomme tanker som gjentar seg, kan det være lurt å spørre seg: «Er dette noe jeg kan gjøre noe med?» og hvis svaret er nei, prøv å flytt fokuset på noe du får gjort noe med. Hvis svaret er ja, kan du prøve få gjort noe med det, eller lage en plan for når du skal gjennomføre det. Å hele tiden dvele med ting man ikke får gjort noe med, kan gi utslag i økt stress. Det er klare begrensninger i hva man kan gjøre under karantene. «Bekymringstid» En teknikk som kan brukes ved bekymringer, er å utsette bekymringene dine ved å sette av bekymringstid. Du setter av 10-20
7 minutter hver dag, til en fast tid, der du kan bekymre deg så mye du ønsker. Når du opplever at bekymringene kommer utenom den avsatte tiden, kan du da si til deg selv: «Dette skal jeg tenke på i bekymringstiden - ikke nå». Denne bekymringstiden bør ikke være for sent på kvelden gjerne på ettermiddagen. Videre skal du ikke bli irritert på deg selv hvis du bekymrer deg, men bare rolig minne deg selv på at du heller skal bekymre deg i bekymringstiden. Humor Husk også at humor er stressreduserende, så bruk tid på å få humor inn i hverdagen (for eksempel gjennom å se filmer eller serier, eller ved å bidra med humor sosialt blant dine venner/kolleger). Det er naturlig å være preget av situasjonen, men humor kan være en god «stress-buffer» i slike situasjoner. Pusteøvelser for stressmestring Vi puster hver dag og natt uten at vi tenker så mye på det. Men faktum er at pusten er en av våre beste måter å dra oppmerksomheten vår til HER og NÅ. Stressmestring gjennom fokus på pust kan ha effekt fordi pusten er med på å regulere kroppens reaksjon på stress og belastning. Stressreduserende pusting er en av de enkleste måtene å roe seg raskt ned. Pusteøvelser kan utføres av hvem som helst, når som helst, med lite trening og uten kostnad. Enkle øvelser finnes gjennom en rekke apper. Du kan for eksempel laste ned stressmestringsappen «SMART verktøykasse fra RVTS» eller appen «Tactical Breather» gratis på plattformer som App Store/Google Play. (Scan QR-kodene med kameraet på mobilen)
8 Ukeplan for karantenetid Mandag Tirsdag Onsdag Tors Dato: Dato: Dato: Dato: Dagens mål: Dagens mål: Dagens mål: Dagens mål: Mål for uka: Mitt prosjekt for karantenetiden: Hverdager: Tidspunkt for å stå opp: Tidspunkt for å legge seg: Måltider: Frokost: Lunsj: Middag: Kvelds:
9 dag Fredag Lørdag Søndag Dato: Dato: Dato: Dagens mål: Dagens mål: Dagens mål: Helg: Tidspunkt for å stå opp: Tidspunkt for å legge seg: Måltider: Frokost: Lunsj: Middag: Kvelds:
10 Ukeplan for karantenetid Mandag Tirsdag Onsdag Tors Dato: Dato: Dato: Dato: Dagens mål: Dagens mål: Dagens mål: Dagens mål: Mål for uka: Mitt prosjekt for karantenetiden: Hverdager: Tidspunkt for å stå opp: Tidspunkt for å legge seg: Måltider: Frokost: Lunsj: Middag: Kvelds:
11 dag Fredag Lørdag Søndag Dato: Dato: Dato: Dagens mål: Dagens mål: Dagens mål: Helg: Tidspunkt for å stå opp: Tidspunkt for å legge seg: Måltider: Frokost: Lunsj: Middag: Kvelds:
12 Utarbeidet av: Jon Fauskanger Bjåstad, Morten Wiig Bjorland, Bård Greve, Morten Tvedt, Arnold Myrvang, Erik Salvador og Tore Tveitstul ved Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS), Forsvarets sanitet (FSAN). En takk til: Anita Pedersen, Cecilie Langballe, Elisabeth Godø, Bjørn Bratteberg, Roger Borthen, Christer Lunde Gjerstad, Jakob Sørbø og Tor Jacob Nordgulen for innspill i skriveprosessen. Denne informasjonen er utarbeidet for soldater som er i karantene eller isolasjon på grunn av Covid-19-pandemien, og har som formål å foreslå tiltak de kan gjøre for å opprettholde god psykisk helse.
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt
DetaljerSov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre
Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre 2 3 Traumer kan gi søvnforstyrrelser Den som har opplevd krigshandlinger, andre traumatiske hendelser
DetaljerTrenerveiledning del 1. Mattelek
Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.
DetaljerNår kreftene mangler. Å leve med tungpust 4
Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere stabil langvarig tungpust. Hvis pusten din er i forverring eller pustebesvær er
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerVelkommen til Introkurs
Velkommen til Introkurs Samling 2: Angst og bekymring Hva er angst? Panikkanfall Bekymring, vedvarende uro Pause Mestringsstrategier og råd Hvorfor snakke om angst og bekymring? Mange som tar kontakt med
Detaljer2 SOV GODT / KURSBOK. Velkommen til kurs
Min søvnbok 2 SOV GODT / KURSBOK Velkommen til kurs Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Målet er at du skal lære om søvn og gode søvnvaner, bli mer fornøyd
DetaljerMestring og egenomsorg
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i
DetaljerAktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form
Aktivitetsdagbok for deg som vil komme i bedre form Vil du komme i bedre form og være mer fysisk aktiv enn du er nå? Da kan denne dagboken være en hjelp til planlegging og gjennomføring. Her kan du skrive
DetaljerDELTAGERHEFTE EIDSVOLL
DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet
Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet ISOLERT Her forteller vi deg hva som er vanlige reaksjoner på isolasjon, og hva du kan gjøre for å få det bedre Skandinavisk isolasjonsnettverk
DetaljerVelkommen til kurs. Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det.
Min søvnbok Velkommen til kurs Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Målet er at du skal lære om søvn og gode søvnvaner, bli mer fornøyd med søvnen din, og
DetaljerEKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
Detaljer3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER
3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER SOM VIL HOLDE DEG STABIL GJENNOM DAGEN www.akaal-yoga.no 1 cc: harold.lloyd - https://www.flickr.com/photos/14434912@n07 Hvorfor? For å kunne forandre noe i livet vårt så må vi
DetaljerTankens Kraft - Samling 4. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 4 Rask Psykisk Helsehjelp 1) Grubling og Bekymring 2) Søvn, Søvnhygiene og behandling 3) Tilbakeskritt vs Tilbakefall GRUBLING OG BEKYMRING Grubling og bekymring Bekymring som aktivitet
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerÅ snu døgnet hva gjør vi?
Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger
DetaljerÅ leve med kronisk kreft
Å leve med kronisk kreft Elisabeth Nybø, kreftsykepleier og gruppeterapeut Yvonne Solberg, fysioterapeut Myelomatoseseminar Oslo 01.11.2017 Hva er vår bakgrunn Krefttilbudet på CatoSenteret Gruppetilbud
DetaljerTilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen
Tilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen Hva jeg skal snakke om Hvem er jeg? Hva er drivkraften bak unngåelse og tilbaketrekning? Relasjon Gode planer, forutsigbarhet
DetaljerKom i gang kurs. Angst og bekymringer
Kom i gang kurs Angst og bekymringer Samling 2: Angst og bekymring Hva er angst? Panikkanfall Bekymring, vedvarende uro Pause Mestringsstrategier og råd Hvorfor snakke om angst og bekymring? Mange som
DetaljerHos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes
Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes Mennesker med autisme kan som andre mennesker se, høre, smake, føle og lukte bra. (Noen ganger bedre enn andre mennesker.) Å motta informasjon er ofte
DetaljerAvansert Hjemmetrening Brukerveiledning. av David Solberg og John Edwards
Avansert Hjemmetrening Brukerveiledning av David Solberg og John Edwards Forbehold Informasjonen i denne boken må ikke regnes som medisinske råd, eller som en erstatning for konsultasjon med lege. Alt
DetaljerSØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM
Å sove godt gjør oss godt. Mens vi sover, får kroppen tid til å vedlikeholde immunforsvaret og gjenoppbygge vev og organer. En god natts søvn gir også hjernen verdifull hvile, gjør oss mindre irritable
DetaljerNyttårsforsetter? eller personlige ønsker for 2013? Personlig utvikling
Nyttårsforsetter? eller personlige ønsker for 2013? Godt nytt år. Hvilke ønsker har du for 2013? Jeg mener ønsker i stedet for forsetter. Forsetter er for mange sånt som raskt går av moten i midten av
DetaljerNår kreftene mangler. Å leve med tungpust 4
Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Vanlig brukte ord for å beskrive dette er slapphet, trøtthet, utmattelse, kraftløshet, energiløshet og fatigue. Hvorfor føler jeg meg mer
DetaljerTankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
DetaljerE N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N
Bonden som menneske EN LANDBRUKSPSYKOLOGS BETRAKTNINGER OM DEN MODERNE BONDENS SITUASJON .nå er det endelig lov for bønder å ha en psykisk helse også.! Hvorfor Landbrukspsykolog? Kanskje er det blitt lov
DetaljerMin dag SPOR 1 og 2 A1. Min dag 9. Min dag Gyldendal Norsk Forlag. 1 Hva ser du på bildene? Snakk sammen! 2 Hva tenker du? Skriv ord.
Min dag SPOR 1 og 2 A1 Min dag 8 Min dag Min dag 9 1 Hva ser du på bildene? Snakk sammen! 2 Hva tenker du? Skriv ord. Min dag spiser Min dag Gyldendal Norsk Forlag SIDE 1 Min dag SPOR 1 og 2 A1 3 Se på
DetaljerSØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET
1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn
DetaljerArbeidshefte for Problemløsningsterapi (PLT)
Arbeidshefte for Problemløsningsterapi (PLT) Dette heftet 2 er laget for å brukes når du og din behandler jobber med problemløsning. Du kan ha nytte av å gå gjennom heftet med din behandler eller et familiemedlem.
DetaljerLæringstips. Elementer: Studieteknikk. MINNESTEST - Bruk to minutter på å huske alle ordene under. Hvordan gikk det?
Læringstips Elementer: Studieteknikk MINNESTEST - Bruk to minutter på å huske alle ordene under. sandaler kjele seier aldri intense arbeider parfyme sko seil aldri fradrag og kjølig Superman tur dukker
Detaljer2. Skolesamling etter Utøya
2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,
DetaljerTRENINGSPROGRAM BEDRE TALE MED STEMMETRENING
TRENINGSPROGRAM BEDRE TALE MED STEMMETRENING Å snakke utydelig er et vanlig symptom mange med Parkinsons sykdom opplever før eller senere. Utfordringen er at personen selv ikke er den første til å merke
DetaljerFRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1
FRILUFTSLIV & HELSE Friluftsliv og Helse / 1 FRILUFTSLIV ER GRATIS HELSE I NATUREN Fysisk aktivitet er bevegelse og bruk av kroppen. Fysisk helse handler om kroppen. God fysisk helse er en sunn og frisk
DetaljerINTROKURS. DEL II: Angst og bekymring
INTROKURS DEL II: Angst og bekymring Rullerende kursrekke Tirsdager kl 17-19 Negative tanker og depresjon (21.5) Angst og bekymringer (28.5) Søvn (4.6) Selvhevdelse (14.5+11.6) Starter opp igjen etter
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
DetaljerIkke snakk for meg uten meg Ikke bestem for meg uten meg
Selvbestemmelse og medbestemmelse Ikke snakk for meg uten meg Ikke bestem for meg uten meg Du har rett til å få hjelp til å lese og forstå det som står om dine rettigheter. Alle som gir deg hjelp skal
DetaljerFirstbeat Livsstilvurdering
Firstbeat Livsstilvurdering 2018 Case Livsstilvurdering HVA KAN EN LIVSSTILSVURDERING FORTELLE OSS? Hjerteslag 845ms Livsstilsvurderingen vil hjelpe deg med å håndtere stress, restituere på en bedre måte
Detaljer15. Planer og rapporter
15. Planer og rapporter I dette kapitelet har jeg samlet forslag til planer og rapporter. Da dette er tabeller, kan de se litt forskjellig ut på de ulike leseenhetene. De er derfor tilgjengelig for nedlasting,
DetaljerHei, I dette utdraget får du 3 av 15 tips. La oss begynne...
Om Vegard Jeg er lidenskapelig opptatt av god helse. Jeg tenker ikke bare på kosthold, men hvordan man kan trene, hvordan man kan holde seg skadefri, og hvordan man kan leve på en best mulig måte slik
DetaljerFellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerTIL deg som er. eller fyller det GANSKE SÅ snart!!
TIL deg som er eller fyller det GANSKE SÅ snart!! BLIR DU MED?? Natt til 1. søndag i advent har du muligheten til å overnatte i Sentrumskirken sammen med mange andre 11- åringer. Har du en venn som har
DetaljerUKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start
UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping
DetaljerStål i bein og armar?
Er? Var? Er nordmenn eit aktivt folk? Stål i bein og armar? Helsedirektoratet; Fysisk aktivitet er en kilde til overskudd, helse og trivsel og er nødvendig for vekst og utvikling blant barn og unge. Barns
DetaljerI tillegg har vi 1 lærekandidat i barne- og ungdomsarbeiderfaget, som skal være hos oss dette skoleåret:
1 ÅRSPLAN 2011/2012. Presentasjon av personalet ved Kjøkkelvik skole. Gro Marie Bendixen Ann-Kristin Grimstad Anita Andersen Marny Askeland Ørjan Torsvik Sandy Fure Elin Haga Eva Mørner Anne Myksvoll Kristoffer
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerQuick Care tilbyr derfor gruppeaktiviteter
Stressmestringskurs INNLEDNING Gruppebasert aktivitet er en viktig del av ytelsene til Quick Care. Vi har bred erfaring på området og tilbyr forskjellige typer gruppeforløp til våre samarbeidspartnere
DetaljerMIN STUDIEHVERDAG. Denne oppgaven skal gi dere en oversikt over viktige datoer og tidsfrister i de to kursene: Bedriften og Markedsføringsledelse.
MIN STUDIEHVERDAG Som student på BI er det du som har ansvaret for å få en oversikt over pensum, frister og viktige datoer. Vi kommer til å hjelpe deg på veien men du har friheten til å disponere tiden
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
Detaljer+TIL deg som er. eller fyller det GANSKE SÅ snart!!
+TIL deg som er eller fyller det GANSKE SÅ snart!! BLIR DU MED?? Natt til 1. søndag i advent har du muligheten til å overnatte i Sentrumskirken sammen med mange andre 11- åringer. Har du en venn som har
DetaljerTirsdager kl 1900 Torsdager kl år 1 stk Ina-Mari. 14 år 5 stk Henrik Erling Eirik W Eirik F Håkon. 15 år 3 stk Odd Fredrik Jonas Martin
Tirsdager kl 1900 Torsdager kl 1800 13 år 1 stk Ina-Mari 14 år 5 stk Henrik Erling Eirik W Eirik F Håkon 15 år 3 stk Odd Fredrik Jonas Martin September - Tilpassing våpen - Nullstilling av våpen, merkes.
DetaljerSkolehelsetjenesten. Forebyggende helsetjenester for barn og unge Oppvekst og kunnskap
Skolehelsetjenesten Forebyggende helsetjenester for barn og unge Oppvekst og kunnskap Agenda Skolehelsetjenesten Skape gode vaner Kosthold Søvn Fysisk aktivitet Skolehelsetjenesten Hvem er vi: Helsesykepleier
DetaljerTrening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016
Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større
DetaljerVelkommen til din nye treningsdagbok.
Velkommen til din nye treningsdagbok. Her er et flott verktøy som du kan bruke til å holde kontroll på din treningsfremgang, målsettinger og resultater! Du kan begynne med å føre inn dine målsettinger
DetaljerVelkommen til Dialogkonferanse!
Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk
DetaljerBarnesmerteteamet - spesialpedagogens oppgave
Barnesmerteteamet - spesialpedagogens oppgave Ingrid Grasdal Spes.ped. rådgiver Seksjon for Psykosomatikk og CL- Barnepsykiatri, Avdeling for nevrofag Rikshospitalet/OUS Skolen = arbeidsplassen til eleven
DetaljerAngst og depresjon hos ungdom. Lina Metveit Beisland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP
Angst og depresjon hos ungdom Lina Metveit Beisland Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP Figurer: hentet fra RVTS materiale/ RISK-manual, ABUP, Sørlandet Sykehus Trygghet og reguleringsstøtte
DetaljerROBUST og stress-mestringsprosessen
ROBUST og stress-mestringsprosessen Person - Lærende tankesett - Sosial kompetanse Kilde til stress / stressor Vurdering av situasjon Emosjonsregulering og oppmerksomt nærvær Opplevd situasjon Miljø -
DetaljerFORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei
FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W Se til begge sider - og fremover! Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet både barn og foreldre. Men trafikkopplæring handler om mer enn regler.
DetaljerSPØRRESKJEMA OM FYSISK AKTIVITET 1. TRINN
SPØRRESKJEMA OM FYSISK AKTIVITET 1. TRINN Les dette først! På de neste sidene følger noen spørsmål om fysisk aktivitet (leke, det å være i bevegelse, drive idrett, trene), kosthold, medievaner og hvor
DetaljerForberedelse til første samtale
Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står
DetaljerFOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no
7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å
DetaljerFORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei
FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet
DetaljerVelkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik
Velkommen Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Enhet for Døgnrehabilitering Betania Malvik Betaniaveien 15 7563 Malvik Sentralbordet: 73980800 Enhet for Døgnrehabilitering:
DetaljerUke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar. Før aktivitet. Etter aktivitet
Uke 7 - mandag Uke 7 - tirsdag Jeg følte at jeg var klar til å springe og hadde masse energi i meg. Jeg hadde energi fordi jeg var spent på hvordan jeg kommer til å gjøre det. Jeg var spent på hvor lenge
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerKvernetanker som stjeler energi og forsterker søvnproblemer
! Kvernetanker som stjeler energi og forsterker søvnproblemer Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad 1 Diakonhjemmet Sykehus Kvernetanker er tanker du gjerne har hørt før. De maler som en kvern i hodet,
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerDel 1 Motivasjon og Mål
Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal
DetaljerHva er egentlig (god) helse?
1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens
DetaljerSmitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom
Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hva er forskjellen på å trene mye og lite?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva er forskjellen på å trene mye og lite? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd
DetaljerForeldrehefte. 6-åringer på skolevei
Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet
Detaljer* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.
* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer
DetaljerVelkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!
Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage! Programmet Presentasjon av de ansatte Årsplan og praktisk info Transponder app «Snakke» Psykologisk førstehjelp Bygge selvfølelse i en travel hverdag
DetaljerHvordan EN TRENER kan snakke med spillere om kosthold, fysisk aktivitet og søvn
Hvordan EN TRENER kan snakke med spillere om kosthold, fysisk aktivitet og søvn AGENDA Hvilken rolle spiller klubben? TRENEREN Måltidsrytme Mat før - under - etter trening, og i forbindelse med cup Viktigheten
DetaljerMIN EGEN MESTRINGSBOK
MIN EGEN MESTRINGSBOK.. En skrivebok som barna skal bruke sammen med Mestringskassen Skrivebok til Mestringskassen Universitetsforlaget 2010 1 De som er i familien min, er: JEG OG FAMILIEN MIN... Her bor
Detaljer7. Tidsbruk til ulike tider
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk til ulike tider 7. Tidsbruk til ulike tider Tidsbruksundersøkelsene gir mulighet til å se hvor stor andel av befolkningen som utfører ulike aktiviteter til forskjellige
DetaljerKoblede funksjoner i Kalenderen
Koblede funksjoner i Kalenderen Eksempel på bruk Gjelder Handi v5.3.1. Hva betyr koblet funksjon? At en aktivitet har en koblet funksjon betyr at den har en snarvei til noe viktig noe informasjon eller
DetaljerIntrokurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz
Introkurs: Søvn Mestringshuset RPH zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Søvnstadiene Faktorer som regulerer søvnen Søvnvansker Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Fakta om søvn
DetaljerIntrokurset «Tankens Kraft»
Introkurset «Tankens Kraft» Rask Psykisk Helsehjelp Erik Bekkevar Psykiatrisk sykepleier Jan Erik Ringvold Psykolog Grad av Åpenhet Hvis du ikke vil si noe, så sier du ikke noe, det er helt greit. Hvis
DetaljerEr alle norske menn KJØTTHUER?
Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet
Detaljer«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»
«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade» Randi Aabol - spesialergoterapeut og Unni Sveen Rehabiliteringspoliklinikken Avd. fys. med. og rehabilitering, Nevroklinikken,
Detaljer1 Byparken Lagunen. Mandag fredag. Kl. 7.00 9.23 Byparken... 5.45 6.00 6.10 6.20 6.30 6.40 6.50. Første avganger. Fra Byparken.
6 2 minutter Mandag fredag Fra er 7.00 9.23... 5.45 6.00 6.10 6.20 6.30 6.40 6.50 9.31 9.38 9.43... 5.48 6.03 6.13 6.23 6.33 6.43 6.53 9.34 9.41 9.46... 5.53 6.08 6.18 6.28 6.38 6.48 6.58 9.39 9.46 9.51...
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerLivskvalitet og mestring
Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust
DetaljerBruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi
Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse
Detaljer6-åringer på skolevei
6-åringer på skolevei Veileder til foreldre med barn som skal begynne på skolen Førsteklassingene som trafikanter Innhold Det er store forskjeller i modenhet og erfaring mellom barn på samme alder. Vi
DetaljerDet gjelder livet. Lettlestversjon
Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming Det gjelder livet Lettlestversjon RAPPORT FRA HELSETILSYNET 4/2017 LETTLESTVERSJON
DetaljerRutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015. Samarbeid Selvkontroll Respekt
Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015 Samarbeid Selvkontroll Respekt Hva er et godt læringsmiljø? Et godt læringsmiljø kjennetegnes av forutsigbarhet, god organisering, felles
DetaljerSovestund i Ask barnehage
Sovestund i Ask barnehage Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes
DetaljerVelkommen! Årsplanen er retningsgivende for personalet på
Velkommen! Årsplanen er retningsgivende for personalet på SFO. Årsplanen skal gi informasjon om den daglige driften og satsningsområder. S FO har en del om morgenen fra 07.15 til 08.15. Tiden vil da være
DetaljerUng på godt og vondt
Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn
Detaljer