Årsplan for etter- og videreutdanning i videregående opplæring

Transkript

1 Journalpost:14/27096 FYLKESRÅDSSAK Årsplan for etter- og videreutdanning i videregående opplæring Sammendrag Saken er en oppfølging av Strategisk plan for kompetanseutvikling i utdanningssektoren , FT-sak 025/14 der det forutsettes at fylkesrådet årlig skal vedta handlingsplan for kompetanseutvikling. Det foreslås i saken hvilke områder det skal legges vekt på kommende skoleår når det gjelder prioritering av kompetansetiltak. Bakgrunn Planen er den del av Nordland fylkeskommunes system for kompetanseutvikling i henhold til krav i Opplæringslovens ( 10-8) og tar utgangspunkt i sentrale føringer fra Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og politiske vedtak i Nordland. Føringene fra Utdanningsdirektoratet er i større grad målrettet ved at de fordeler ressurser og opplæring over lengre tid for færre skoler av gangen. I Nordland deltar fem skoler i FYR opplæringen (yrkesretting av fellesfagene) i 2014/2015, deretter fem nye skoler 2015/2016 osv. Tilsvarende føringer gjelder for NyGiv tiltak. Regjeringen legger opp til fortsatt bred satsing på realfag i skolen. Bevillingene til fylkeskommunen fra nasjonale myndigheter gjennom ordningen «Kompetanse for kvalitet», er betydelig øket for skoleåret 2014/2015. Kommende skoleår er fylkeskommunen tildelt kr ,- mot tidligere kr ,- inneværende år. Dette gir rom for at langt flere lærere og skoleledere kan delta på videreutdanning. Kompetansetiltakene skal støtte opp under fylkeskommunens satsing i strategiplanen Bedre læring. De bærende elementene i planen er profesjonell ledelse, profesjonell undervisning og profesjonell fag- og yrkesopplæring. Målgruppene er først og fremst ledere og medarbeidere i videregående skole, instruktører og faglige ledere i lærebedrifter, fylkeskommunal PP-tjeneste, ansatte ved karrieresentrene, prøvenemder, klagenemdsmedlemmer og ansatte på utdanningsavdelingen. Strategisk plan for kompetanseutvikling i videregående opplæring danner grunnlag for handlingsplanen. Her ble følgende mål, delmål og tiltak vedtatt av fylkestinget i februar (FT-sak 025/14):

2 Hovedmål: Målet med kompetanseutviklingen er å sikre at den enkelte medarbeider har riktig og tilstrekkelig kompetanse for å nå nasjonale og fylkeskommunale mål for videregående opplæring i Nordland. Delmål: a. Nordland fylkeskommune skal øke andelen av lærere og ledere som får videreutdanning i regi av «Kompetanse for kvalitet.» b. Kompetansetiltakene i Nordland fylkeskommune skal gi pedagogisk personale i skolen, faglige ledere og instruktører nødvendig innsikt i et sammenhengende opplæringsløp i skole og bedrift. c. Etterutdanningstiltak innen klasseledelse, vurdering for læring, utvikling av digital kompetanse skal prioriteres i hele perioden. d. Lederutviklingen skal være skolerelevant og tilpasset den enkeltes behov. Det skal utarbeides moduler for skolerelevant lederutvikling med blant annet styrking av den analytiske kompetansen. Følgende strategier skal vektlegges i arbeidet: a. Økt bruk av skolebasert kompetanseutvikling b. Økt samhandling med nærings- og arbeidslivet c. Systematisk kartlegging og analyse av kompetansebehov d. Forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til forbedring av elevenes læring og utvikling. e. Samarbeid om opplæringstiltak mellom partene i fag- og yrkesopplæringen med blant annet økt bruk av faglige nettverk f. Et inkluderende læringsmiljø der lærere og andre ansatte deltar aktivt og der skoleledere tar overordnet ansvar for kompetanseutvikling i egen virksomhet. g. Bruk av innovative metoder og digitale verktøy. h. En systematisk evaluering av ulike kompetansetiltak som grunnlag for en løpende forbedring og prioritering av tiltak som viser god effekt Problemstillinger Det er mange utviklings- og kompetansetiltak som skolene og skoleeier forventes å prioritere. Det vil bety at det er nødvendig med planlegging over en lengre tidsperiode enn tidligere. Alle skolene kan heller ikke delta på alt samtidig. Det stilles store krav til ledelses- og endringskompetanse hos ledere. Skoleledere forventes å ta ansvar for skolens helhetlige læringsarbeid gjennom læringsledelse. Smale fagområder blir ikke dekket av etter- og videreutdanningstiltak initiert av skoleeier. Ikke alle opplæringstiltak egner seg for gjennomføring etter modell for skolebasert kompetanseutvikling. Det vil være nødvendig å gjøre en avveiing mellom individets ønsker opp mot skolens behov. Økt bruk av skolebasert kompetanseutvikling vil kunne medføre noe økt reisebelastning for ansatte i utdanningsavdelingen men vil spare reiseutgifter for skolene. Nordland er et langstrakt fylke som innebærer kostnader og tidsbruk ved reise til samlinger. Skolene må selv dekke inn noe av kostnadene gjennom egne midler.

3 Kartlegging av kompetanse blant yrkesfaglærere utført av Høgskolen i Oslo og Akershus viser at en betydelig andel av lærerne i Nordland på yrkesfaglige programområde mangler grunnutdanning. Det har vært et samarbeid med Universitetet i Nordland for å få frem tilbud om yrkesfaglærerutdanning i Nordland men universitetet kan ikke tilby studiet fra 2014/2015. Arbeidet med 2+2 modellen i fagopplæringen krever bedre samhandling mellom, skole og næringsliv, mellom lærere, instruktører og faglige ledere. Fylkeskommunen er også ansvarlig for å sikre tilfredsstillende vurderingsfaglig kompetanse i prøvenemndene. Etableringen av Nettskolen i Nordland (NiN) innebærer blant annet mer bruk av digitale ressurser og tjenester (eks. NDLA), mer egenproduserte og multimediale læringsressurser, mer bruk av Adobe Connect (webkonferanse) i undervisnings- og veiledningssammenheng osv. Dette betyr at nettlærere og studieverksted blir utfordret på metodikk, didaktikk og tilgjengelig teknologi og hvordan dette kan brukes på best mulig måte for et best mulig læringsutbytte for deltakerne i NiN. Utdanningsdirektoratet har endret eksamensreglene for fremmedspråk. Tidligere hadde mer "eksotiske fremmedspråk" en skriftlig eksamen. Nå har de både skriftlig og muntlig eksamen. Mange elever behersker andre fremmedspråk enn det skolen kan tilby undervisning i. Ved å avlegge privatisteksamen kan de dokumentere denne kunnskapen og bygge den inn i sin videregående utdannelse. Fylkene har med det fått en utfordring med å skaffe muntligsensorer i mange forskjellige "eksotiske fremmedspråk". Som eksempel hadde vi 17 språk ved høsteksamen 2013 (nederlandsk, persisk, arabisk, latvisk, kinesisk, polsk, russisk, somali, urdu, japansk, bosnisk, tamil, tyrkisk, kurdisk, dari, amharisk og tigrinja), med totalt 63 elever. Nordland fylkeskommune har i dag elever både fra Troms og Finnmark som tar eksamen i Nordland fordi vi har sensorer i fagene. Stortingsmelding nr. 18, slår fast at PPT bør bruke mer tid til å bistå skoler i forebyggende arbeid og kompetanse- og organisasjonsutvikling. Det er et mål at det skal gjøres færre enkeltvedtak om spesialundervisning og tanken er at mer systemrettet arbeid kan redusere behovet ved at den enkelte elev får en tilpasset opplæring i ordinært løp. Dette betinger målrettet opplæring i systemarbeid for ansatte i PP-tjenesten. Stortingsmelding nr.11 ( ) Læreren - rollen og utdanningen, setter som mål at alle nyutdannede lærere i grunnskole og videregående opplæring tilbys veiledning fra skoleåret I Nordland fylkeskommune omfatter ordningen nytilsatte. Fylkeskommunen er ansvarlig for å hjelpe skolene med å skape forståelse for, og kunnskap om, mentorordningen blant ansatte og sørge for kompetanseheving for mentorer. Det kom i 2013 ikke i gang videreutdanningstilbud på grunn av for få søkere. Nordland fylkeskommune har vedtatt at alle rådgivere skal tilfredsstille anbefalte kompetansekrav fra Udir innen Kommunale rådgivere har ikke samme krav. Ved gjennomføring av Nordland fylkeskommunes felles kompetanseheving for videregående skole og grunnskole, meldes det om at vikar- og reiseutgifter vanskeliggjør deltakelse for alle kommuner. Skoleeier forventes å være aktiv og støttende i kvalitetsutviklingsarbeidet. Forskning og empiri viser at aktiv deltakelse fra skoleeier styrker lærings- og utviklingsarbeidet som settes i gang i skolene. Dette stiller krav til videreutvikling og styrking av kompetansen til ansatte i utdanningsavdelingen. Det har vært gjennomført kompetansetiltak for skoleledere i Nordland fylkeskommune som gjør at det er etablert en felles basis av ledelseskompetanse i skolene.

4 Variasjon i størrelse på skolene, lokale/regionale behov og utskifting av skoleledere gjør at kompetansetiltak må være selektiv og ta utgangspunkt i den enkelte skoles behov. Vurdering Fylkesråden mener et viktig kunnskapsgrunnlag for vurdering av hvilke satsingsområder som skal prioriteres i Nordland, er skolebesøkene 2013, fellesrapporten fra skolebesøkene, oppsummering fra de regionale ledersamlingene våren 2014 og den årlige kompetansekartleggingen av skolene I tillegg vil den nasjonale kartleggingen angående status og behov for lærerutdanning for yrkesfag være viktig når det gjelder å følge opp at alle har nødvendig grunnutdanning. Fylkesråden er svært tilfreds med den økte tildelingen av midler til videreutdanning, og mener dette særlig bidrar til å styrke satsingen på matematikk og naturfag. Tiltakene som settes i verk må basere seg på systematisk kartlegging og analyse av kompetansebehov. Forskningsbasert kunnskap og erfaringer som kan bidra til forbedring av elevenes og voksnes læring og utvikling, må vektlegges der tiltak som viser god effekt, skal prioriteres. Fylkesråden mener arbeidet med kompetanseutvikling skal vektlegge økt bruk av skolebasert kompetanseutvikling. Det betyr at flere kompetansetiltak legges til fagmiljø ved den enkelte skole, økt samhandling med arbeidslivet og samarbeid om opplæringstiltak mellom partene i fag- og yrkesopplæringen. Samlet vil alle skolene få samme tilbud, men ikke samme skoleår. Forskning og erfaring viser at fokus på kompetansetiltak over lengre tid gir en bedre læringseffekt. Skolene vil med dette kunne forholde seg til færre satsinger samtidig. Evalueringen med SUN prosjektet (skolebasert arbeid med styrking av naturfag og matematikk) som Bodø og Bodin videregående skole har deltatt på inneværende skoleår, er meget god. Denne viser at tydelig skoleledelse, tett oppfølging av skoleeier, tilknytting av eksternt fagmiljø og kompetansemobilisering i det fagmiljøet som finnes på skolen, gir utvikling som oppleves praksisnært og relevant for lærerne som deltar. Det er viktig å videreføre denne skoleringen til flere skoler. På en del områder vil det imidlertid være mest hensiktsmessig å gjennomføre kompetansetiltak organisert som fagsamlinger eller andre fleksible løsninger. Dette vil for eksempel være aktuelt når det gjelder nytt om fag, eksamensarbeid eller andre områder der det er nødvendig å sikre lik praksis. Fylkesråden mener planene for kompetanseutvikling av skolene i Nordland må ta høyde for ulike behov og prioriteringer. Tiltak som skal være skolebasert, tilbys skolene puljevis og over en lengre tidsperiode. Fylkesråden vil i tillegg vise til pågående prosjekt «Hospitering som etterutdanning for lærere». Rundt 30 lærere har vært ute i lokale bedrifter og det forventes et tilsvarende antall hospitanter kommende skoleår. Erfaringene fra prosjektet er svært gode og lærerne som har deltatt melder at de får styrket sin kompetanse, etablert kontakt med næringslivet og får anvendt erfaringene fra hospiteringen i klasserommet sammen med elevene.

5 Forslag til årsplan etter- og videreutdanning 2014/ Lederopplæring Kompetanseutvikling for ledere skal bidra til videreutvikling av skolens kvalitetsarbeid. Tilbud om etterutdanning skal styrke ledernes analysekompetanse, arbeid med profesjonelle læringsfellesskap og skoleutvikling med vekt på lede endrings- og utviklingsprosesser. Det skal gjennomføres regionale ledersamlinger, introduksjonsprogram for nye rektorer. Sju mellomledere forutsettes å delta på rektorutdanningen kommende skoleår. Det tilbys reisestøtte til skolene som har deltakere på rektorutdanningen i 2014/2015. I tillegg skal det utvikles et tilbud til skoleledere som er fleksibelt og kan tilpasses den enkelte skole/leders behov. Målet er å styrke profesjonelt lederskap i skolen som igjen bidrar til å påvirke elevenes læringsmiljø og læringsresultater. Rektorer og mellomledere oppfordres til å søke rektorskolen også neste skoleår. 2. Skolebasert kompetanseutvikling Det foreslås at arbeidet med styrking av naturfagene og matematikk (SUN) videreføres i 2014/2015 med to nye skoler (Mosjøen og Sandnessjøen videregående skoler). Opplegget videreføres deretter til to nye skoler i 2015/16. Erfaringene herfra som gjøres i samarbeid med NTNU, brukes til modellering av annen skolebasert etterutdanning i skolene. Det skal videre planlegges og gis tilbud om skolebasert kompetanseutviklingsprogram i klasseledelse og vurdering for læring. Det avklares nærmere hvilke skoler som skal starte opp og hvilke kompetansemiljø som skal brukes. Alle skolene skal tilbys kompetanseutvikling i prosjekt til fordypning (PTF). 3. Videreutdanning - grunnutdanning For å sikre at flere y-faglærere får fullført grunnutdanningen, vil skoleeier tilby skolene reisestøtte for lærere som påbegynner grunnutdanning ved andre utdanningsinstitusjoner skoleåret 2014/ lærere vil få tilbud om videreutdanning gjennom den statlige ordningen Kompetanse for kvalitet mot 14 tidligere år. Av disse skal 17 studere naturfag eller matematikk og 7 rådgivning. 4. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PP- tjenestens arbeid med systemrettede tiltak vil bli styrket gjennom nettverksamlinger, der kompetanseheving, erfaringsutveksling og systemrettet arbeid vil ha fokus. Det skal gis både etter- og videreutdanning til ledere og ansatte i PPT i organisasjonsutvikling med vekt på endringsledelse. Det skal gis tilbud om skolebasert kompetanseutvikling innen klasseledelse der PPT forutsettes å ha en særlig rolle i oppfølgingen av arbeidet på skolene. En del av ansatte i PPT skal også delta i videreutdanningsprogram der det er etablert et samarbeid med NTNU og PPT i Trondheim for kompetanseheving og erfaringsutveksling. 5. Mentorer for nyutdannede/nytilsatte lærere

6 Det vil bli gitt tilbud om samling for mentorer i samarbeid med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna for å sikre kompetanseheving og kunnskapsmobilisering for mentorer i videregående skole. 6. Rådgivere/OT/karrieresenter Det skal spesielt vektlegges å styrke kompetansen når det gjelder samarbeid skole- arbeidsliv. Målet er å få et mer forpliktende samarbeid formalisert gjennom partnerskapsavtaler. Uvikling og bruk av digitale verktøy vil her også kunne inngå i kompetansehevingen. I tillegg vil bruk av ulike opplæringsmodeller og hvordan rådgivertjenesten kan bidra til å nå utviklingsmålene være sentrale tiltak når det gjelder kompetanseutvikling. 7. Nettskolen i Nordland/digital kompetanse Det er et mål å ha et jevnt fokus på kompetanseheving og utvikling. Det skal gjennomføres samlinger i løpet av skoleåret for nettlærere, fagansvarlige og studieverksted. Adobe Connect tas aktivt i bruk forhold til tematimer, korte foredrag/forelesninger etc. Det skal 2014/2015 gjennomføres kurs i veiledningsmetodikk. 8. Videregående opplæring for voksne For pedagoger som underviser i voksenopplæringen settes det i verk kompetansetiltak innenfor med tema voksenpedagogikk og veiledning. I tillegg skal det gjennomføres fagsamlinger for de skolene som har ansvar for fylkesdekkende, samlingsbaserte opplæringstilbud. Videre vil det gis opplæring/ oppdatering av fagkonsulenter innenfor området realkompetansevurdering (jmf. nye nasjonale retningslinjer) 9. Instruktører, faglige ledere og prøvenemnder Kursplan for instruktører og faglige leder kommende periode er under utarbeidelse. Det skal arbeides for å kunne tilby opplæring som gir mulighet for økt samhandling mellom lærere og instruktører/faglige ledere i det fireårige løpet. Den vurderingsfaglige kompetansen blant aktørene i fagutdanningen må styrkes. Det skal vurderes å tilby kompetansegivende utdanningstilbud innen vurderingsarbeid til denne gruppen. 10. Andre tiltak Nordland fylkeskommune er i ferd med å bygge opp en større stab av sensorer for å ivareta et økende antall elever som ønsker å ta andre fremmedspråk, jf også som resultat samarbeid med andre fylker. Dette planlegges utvidet og det vil være behov for å tilby kompetanseheving i vurderingsarbeid. Hospitering i arbeidslivet som etterutdanning for lærere og instruktører videreføres som prosjekt frem til Det skal gjennomføre fagkurs, nettverkssamlinger, erfaringssamlinger etter behov. Dette kan gjelde ved for eksempel kvalitetsarbeid, eksamensarbeid o.l.

7 11. Utdanningsavdelingen På bakgrunn av en kartlegging som skal gjennomføres i juni, vil det bli utarbeidet en kompetanseplan for utdanningsavdelingen. Det legges til grunn at ansatte på utdanningsavdelingen må ha nødvendig kompetanse for å være en støtte til skolen og lede utviklingsarbeid på ulike fagområder. Konsekvenser Tiltakene forutsettes gjennomføret innen vedtatte økonomiske rammer. Vedtakskompetanse: Fylkestingets vedtak i FT-sak 025/14- Strategisk plan for kompetanseutvikling i utdanningssektoren Fylkesrådens innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar forslag til årsplan for etter- og videreutdanning for videregående opplæring for 2014/15 slik det framgår i saksframlegget. Bodø den Oddleif Olavsen fylkesråd for utdanning sign

8 Intern kommentarrunde Sendt på kommentarrunde : Godkjent av fylkesråden i mail av xx.xx.xxxx Avdeling Kommentar Hensyntatt? Økonomiavdelingen Utdanningsavdlingen Næringsavdelingen Folkehelseavdelingen Kultur- og miljøavdelingen Samferdselsavdelingen Stabsavdelingen Andre