Østfold fylkeskommunes mål, rutiner og tiltak for miljø- og samfunnsansvar innenfor innkjøpsområdet

Transkript

1 Saksnr.: 2015/9250 Løpenr.: 34657/2015 Klassering: X55 Saksbehandler: Marianne B. Svendsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget Fylkestinget Østfold fylkeskommunes mål, rutiner og tiltak for miljø- og samfunnsansvar innenfor innkjøpsområdet Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Fylkestinget ba i ft-sak 108/2014 Årsbudsjett 2015 om en orientering vedr «Seriøst arbeidsliv» - Oppfølging av anbudsreglementet inkludert tiltak for å sikre seriøst arbeidsliv. Innføre tilsvarende restriktive tiltak som andre fylker og kommuner mot sosial dumping og for et seriøst arbeidsliv. Østfold fylkeskommune kjøpte i 2014 varer og tjenester for mer enn 1,2 mrd årlig. Av dette beløpet er nesten kr 347 mill kjøp på overgripende avtaleområder til sentral innkjøpsseksjon, mens hhv kr 422 mill går til kollektivtrafikk og mer kr 229 mill til vedlikehold og drift av fylkesveier. Det resterende beløpet på om lag kr 286 mill - er knyttet til kjøp av tjenester fra stat og kommune, renteutgifter, husleie etc. Investeringsbudsjettet kommer i tillegg. Det er særlig i bygg- og anleggskontrakter, transporttjenester, i rammeavtaler for håndverktjenester, renholdstjenester og kontrakter for kjøp av hotell- og konferansetjenester hvor dette er mest relevant. Som en stor innkjøper kan allikevel Østfold fylkeskommune bidra til å forebygge brudd på sosiale og etiske krav og motarbeide korrupsjon via anbudsarbeidet som for eksempel: Hindre barnearbeid og brudd på ILO-konvensjonen (gjelder varekontrakter) Hindre sosial dumping og brudd på lønns- og arbeidsvilkår og motarbeide korrupsjon (gjelder tjenestekjøp og bygg- og anleggsarbeider) Fremme miljøkrav Krav til lærlingeordninger og eventuelt krav til lærlingeklausuler

2 Østfold fylkeskommune har i dag satt krav i anbudene for å signalisere og ta sosialt ansvar. Østfold fylkeskommunes aktivitet på bygge- og anleggsarbeider har vært liten de siste årene og hovedtyngden av kravene er satt på rammeavtaler for vare- og tjenestekjøp, der det har vært relevant. Fylkesrådmannen redegjør med dette som utgangspunkt for Østfold fylkeskommunes mål, rutiner og tiltak for miljø- og samfunnsansvar via offentlig anskaffelser og hvordan disse blir fulgt opp. Det redegjøres også for hva andre fylkeskommuner og kommuner har gjort eller vurderer å innføre av tiltak med mål om å sikre seriøst arbeidsliv. Rammevilkår, regelverk og arbeid i Østfold fylkeskommune Rammevilkår og regelverk Østfold fylkeskommune er underlagt lov og forskrift om offentlig anskaffelser og dermed delvis underlagt EØS-avtalen. Lov og forskrift om offentlig anskaffelser regulerer at det under planleggingen av den enkelte anskaffelsen skal ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljøkonsekvenser av anskaffelsen. Regelverket regulerer at det ved tjenestekjøp og bygge- og anleggsarbeider skal inntas klausuler som sikrer lønns- og arbeidsvilkår og hindrer sosial dumping. Lov og forskrift åpner også for at det kan stilles krav til offentlig godkjent lærlingeordning for arbeid som skal utføres i Norge. Dette forutsetter imidlertid at det er et klart behov for lærlingeplasser i den aktuelle bransjen. Innkjøpsstrategi for anskaffelser til Østfold fylkeskommune , vedtatt av fylkestinget Innkjøpsstrategien har 9 mål hvorav 3 av disse omhandler sakens temaer: Østfold fylkeskommunes innkjøp skal være miljø- og kostnadseffektive og skape tillit til Østfold fylkeskommune som innkjøper. Østfold fylkeskommune skal prioritere å velge miljøvennlige varer og tjenester samt vektlegge miljøhensyn i våre bygg og anlegg. Dette slik at fylkeskommunen bidrar til et lavest mulig forbruk og lavest mulig miljøbelastning. Østfold fylkeskommune skal opptre som en ansvarlig offentlig virksomhet som ved å stille krav til leverandørkjedene som bidrar til å ivareta grunnleggende menneskerettigheter, forhindre brudd på ILO konvensjoner og stille krav som promoterer sosial (etisk) handel. Østfold fylkeskommune har innarbeidet i kontrakter og rutiner, de føringene fylkestinget ga i saken om lærlingeordninger og krav til lærlinger overfor leverandør og underleverandører. Avtalevilkårene ivaretar også andre sosiale hensyn som plikt til å oppfylle FNs barnekonvensjon og ILO konvensjon (barnearbeid) og plikt til å oppfylle kravene stilt i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Barnearbeid og korrupsjon I varekontrakter har Østfold fylkeskommune i «standard avtalevilkår for varekjøp» tatt inn klausul som regulerer leverandørens plikter og ansvar for å sikre ivaretakelse av samfunnsansvar (dvs. menneskerettigheter og overholdelse av ILOs kjernekonvensjoner) hos 2

3 leverandøren og underleverandørene, dvs. fra produsent, i hele leverandørkjeden og frem til sluttbruker. I standard avtalevilkår for varekjøp siteres: I samsvar med bestemmelsene i bestemmelsene i FNs barnekonvensjon artikkel 32 og ILO-konvensjonen nr. 138 har leverandøren følgende forpliktelser: Leverandøren har gjort seg kjent med tilvirkningsprosessen av de varer/produkter Avtalen omfatter, og garanterer at de er produsert med arbeidskraft i overensstemmelse med FNs barnekonvensjon artikkel 32 og ILO-konvensjon nr.138. Effektiv kontraktsoppfølging vil sikre at samfunnsansvaret blir ivaretatt. Produksjon av varer skjer ofte i utviklingsland og kontraktsoppfølgingen og revisjonen må starte der. Kontaktsoppfølgingen krever kunnskap om landets regler og er derfor svært kompetansekrevende, tidskrevende og kostbart. Det krever også at det avsettes egne ressurser til dette. Østfold fylkeskommune har derfor valgt å delta i en samkjøpsavtale sammen med Oslo kommune og 60 andre kommuner og fylkeskommuner om inngåelse av en avtale for konsulentbistand ved slik oppfølging. Østfold fylkeskommune kan trekke på avtalen ved kontroller. Det er også etablert en nettportal for denne avtalen med støttedokumenter i samarbeid med Direktoratet for IKT og forvaltning. Oslo kommune har benyttet avtalen foretatt en revidering på området «arbeidstøy». Østfold fylkeskommune har ikke foretatt kontroller eller revisjoner av noen varekontrakter opp mot dette kravet. Det skyldes at Østfold fylkeskommune har valgt å prioritere andre oppgaver. I tillegg er dette svært kompetansekrevende. Østfold fylkeskommune benytter nettportalen opprettet av Oslo kommune som er en erfaringsbase for å holde seg oppdatert på hvilke selskaper som er underlagt kontroller og revisjoner. Etisk handel I fylkestinget av ble det vedtatt at Østfold skal bli ett Fairtrade-fylke. Kriteriene for å bli Fairtrade-fylke er at fylkeskommunens egen virksomhet, dvs. fylkeshusets kantine og 20% av skolene må tilby/servere Fairtrade-merkede produkter, dvs. kaffe, te og minst et annet produkt. For Østfold fylkeskommune innebærer dette at minimum 2 av skolene må tilby disse produktene i tillegg til kantina i fylkeshuset. Fylkeshusets kantine og 4 virksomheter kjøper i dag Fair-trade produkter. Pr dags dato kjøpes det kun Fairtrade kaffe. Rammeavtalen med matvareleverandøren er det et sortiment på te, kaffe, sukker og juice. Kjøp av minimum tre av disse produktene vil gi tilfredsstillende sortiment for å oppfylle kravene. 3

4 Miljøkrav Ihht regelverket og Østfold fylkeskommunes innkjøpsstrategi skal allerede ved planleggingen av enhver anskaffelse ha fokus på og vurdere hensynet til miljø i anskaffelsen, slik at denne bidrar til en samlet sett redusert miljøbelastning. Innkjøpsseksjonen benytter DIFI (direktoratet for IKT og forvaltning) sine kriteriesett for hvordan og når man stiller miljøkrav. Miljøkrav vurderes i hvert enkelt tilfelle og det kan stilles krav både i kvalifikasjonen, i kontrakts kravene og i tildelingen (konkurranseelement). Det å stille miljøkrav er ett område som er godt innarbeidet i innkjøpsmiljøene og innkjøpsseksjonen har stor fokus på miljø på de områdene som er relevante. Tiltak i handlingsplanen for klima og energi for Østfold er de aller fleste føringer en del av det daglige arbeidet på innkjøpsseksjonen. Det er foretatt følgende anbudskonkurranser som skal ivareta klima og miljø: Renholdstjenester med krav rettet mot bruk av kjemikalier, bruk av vann, avfallshåndtering og plastposer samt transport til og fra oppdragsgiver. Møbler (krav til bruk av bærekraftig trevirke, og krav til bruk av kjemikalier) Renholds midler (krav til kjemikalier) Innsamling og transport av avfall (leverandørene har konkurrert på pris og miljø hvorav miljøkrav er vektet 40%. Dette på områder drivstoff, CO2-utslipp og behandlingsmetode ihht handlingsplan for klima- og miljø. Rammeavtaler på kjøp av kjøretøy (Konkurransen og tilbudsskjema er basert på livsykluskostnader hvor drivstofforbruk er inkludert. Miljøkrav er vektet med 20% og gjelder kjøretøyets utslipp av CO 2 g/km, NO x og svevestøv. Formål og kontrakten regulerer miljøkrav til kjøretøy ihht politisk vedtak.) Energimerking av bygg Ladeinfrastruktur for el-biler Kontorrekvisita, papir og plast etc. (miljøkrav til produkter) Arbeidstøy (miljøkrav til produktene) Økologiske matvarer Kjøp av kraftfòr til Kalnes videregående skole. Det er stilt krav til økologisk Kraftfôr til storfe og kalv, samt såkorn og gressfrø. Kantinen på fylkeshuset har mottatt pris fra Debro for god bredde i servering av økologisk matvarer. Østfold fylkeskommune er tildelt prisen for klimatiltak for Ladestasjon-prosjekt, 2014 utbygging av ladestasjoner for elbiler. Det stilles også krav til miljø i kontrakter for fylkesveier (samferdsel, Statens vegvesen), bygg og anleggs-arbeider (eiendom) og Østfold kollektivtrafikk. Universell utforming Diskriminerings og tilgjengelighetsloven setter krav til universell utforming og krav til universell utforming følger også av flere lovgivninger som f eks plan- og bygningsloven, 4

5 enkelte deler av transportlovgivningen, lov om elektronisk kommunikasjon, lov om offentlige anskaffelser, som stiller krav om at offentlige oppdragsgivere skal ta hensyn til universell utforming under planlegging av den enkelte anskaffelse. Formålet er med loven er å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne, bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmede barrierer og hindre at nye skapes. Det er i hovedsak for prioriterte områder; bygg- og anlegg, uteområder, IKT og transport. Østfold fylkeskommune stiller krav til universell utforming i anskaffelser. Dette gjelder på områder som IKT-anskaffelser, samferdsel og bygge- og anleggskontrakter. Ved bygge og anleggskontrakter reguleres universell utforming av plan og bygningsloven og kravene satt i Tek 10. Østfold fylkeskommune har vært pilot i prosjektet og det er utarbeidet veiledninger. Ordnede lønns- og arbeidsvilkår Kravet om å sikre lønns- og arbeidsvilkår er relevant i bygge- og anleggskontrakter, samferdsel og ved noen tjenestekontrakter. Intensjonen er å hindre sosial dumping og at konkurranse skal skje på like vilkår utfra gjeldende lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Dette vil bidra til at leverandørene har ordnede forhold med de ansatte og at seriøse leverandører ikke blir presset ut av markedet i konkurranse med useriøse leverandører. Østfold fylkeskommune stiller kravene i samtlige rammeavtaler/avtaler for kjøp av tjenester. Eksempler på slike rammeavtaler er: Vikartjenester Renholdstjenester Håndverkertjenester Rammeavtalene er nye og overgripende og gir Østfold fylkeskommune en mulighet for overordnet kontroll, i motsetning til tidligere hvor kjøpene ble foretatt av virksomhetene selv uten skriftlig kontrakt som følge av manglede avtaledekning sentralt. En forutsetning er at virksomhetene forholder seg lojalt til rammeavtalene. Østfold fylkeskommune har foretatt kontroller og revidering knyttet til kontraktene for renholdstjenester i avtaleperioden. Det stilles krav til lønns- og arbeidsvilkår i kontrakter for fylkesveier (samferdsel, Statens vegvesen), bygg og anleggs-arbeider (eiendom). Lærlingeordning Av regelverket lov- og forskrift fremkommer at krav til lærlingeordning for «arbeid som skal utføres i Norge». Kravet kan bare rettes mot «norske» leverandører, og utenlandske leverandører kan få konkurransefordel på bekostning av norske leverandører. 5

6 Krav til lærlingeordning er derfor kun relevant i enkelte tjenestekjøp og bygge- og anleggskontrakter mens det for varekjøp blir diskriminering som trolig ikke kan bli godkjent av EØS retten. Det er kun anledning til å sette slike krav til norske bedrifter, og det er i strid med EØS-retten når slike krav stilles på anbud over EØS terskelverdien. Regelverket slik det fremstår i dag, gir åpning for at det kan stilles krav til lærlingeordning men ikke at bedriften tar inn lærlinger og et slikt krav vil ikke være forenlig med anskaffelsesregelverket. Imidlertid er intensjonen med forskriften at det skal være et tiltak for å ivareta kravet til lærlingeplasser. Ihht regelverket kan krav tilknyttet til en lærlingeordning settes som kontraktskrav og ikke som kvalifikasjonskrav eller som tildelingskriterium. Østfold fylkeskommune har innarbeidet «Krav til lærlingeordninger» og krav til at leverandøren «tar inn lærlinger» i tjenestekjøp og i bygge- og anleggsarbeider, der hvor det er relevant. Krav til lærlingeordning er en del av kontraktskravene og blir kunngjort. Østfold fylkeskommune har stilt krav til lærlingeordning i de tjenestekjøp som omfatter byggfag/andre fagområder, med reelt behov for lærlingeplasser, som for eksempel rammeavtaler for Håndverkertjenester Busstjenester Heisettersyn etc Kravene om lærlingeklausul er stilt i de prosjekter som gjelder bygge- og anleggsarbeider og til underleverandører. Stilles det krav til leverandøren må oppdragsgiver også etterprøve og kontrollere om kravet er oppfylt. I samarbeid med fagopplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune foretas en vurdering om det er behov for lærlingeplasser innenfor anbudsområdet i forkant av anbudsutlysningen. Den leverandøren som får kontrakten forplikter seg til å ta inn lærlinger og fagopplæringen ivaretar og følger opp det videre arbeidet mot leverandøren. Tiltak som andre fylker og kommuner har eller vurderer innført Statsbygg og Oslo kommune er aktører som har eller skal innføre restriktive tiltak. Oslo kommune og Statsbygg er store aktører med betydelig innkjøpsmakt og har en sterk posisjon spesielt innenfor bygg- og anleggsarbeider. Nedenfor følger stikkpunkter og utdrag på hvordan de tilrettelegger for mer restriktive tiltak. Utdragene er også tilsvarende «Skienmodellen» og punkter fra denne er oppført nedenfor. Lønns- og arbeidsvilkår Setter begrensninger av underleverandører i vertikal kjede som innebærer at det ikke vil være adgang for entreprenør å ha flere enn 2 underleverandører i den vertikale kjeden, med mindre det foreligger særskilte forhold og byggherren skriftlig har godkjent dette. Byggherren skal i forkant av kontrakten godkjenne underleverandørene. 6

7 Ved inngåelse av kontrakter om underliggende entreprise- og tjenesteforhold eller innleie av personell skal entreprenøren innhente fra underleverandørene, skatteattest, HMS-egenerklæring Setter krav til at entreprenøren til enhver tid kan dokumentere at anvendt arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser. Innført sanksjoner i kontraktene at Byggherre kan kreve at Entreprenøren erstatter underleverandøren og dagmulkt ved bruk av ulovlig arbeidskraft og oppsigelse av kontrakt. Det kreves at fakturaen spesifiseres slik at det fremkommer hvilken underleverandør og bruk av mannskap som arbeider på prosjektet Innfører krav til elektroniske mannskapslister som viser i forkant og gjennom prosjektperioden hvem som arbeider på prosjektet. (Jfr. byggherreforskriften) og krever at Byggherren til enhver tid skal ha innsyn i disse. Lønn og annen godtgjørelse for samtlige arbeidstakere skal utbetales til konto i en norsk bank. Ovennevnte tiltak er ikke juridisk avklart på alle områder. Tiltakene som nevnt ovenfor er satt for å sikre oppdragsgiverne enklere kontroll og etterprøvbarhet i prosjektene. Kravene vil også gi leverandøren mindre handlingsfrihet til å benytte flere småentreprenører i sammensetting av team for byggeprosjektet og kan hindre små og mellomstore bedrifter i å få tilgang til oppdrag for det offentlige. Lærlingeordning og krav om lærlinger Legger til rette for at utenlandske leverandører kan ta med seg lærlinger inn på byggeplass i Norge (for å hindre at norske leverandører ikke blir diskriminert). Stiller konkret krav om antall lærlinger i byggeprosjektet som gjelder for hovedentreprenøren og underleverandørene/delentreprisene og at dette må være proporsjonalt med oppdraget, og at leverandøren må ha en omsetning på 2 3 mill kr pr år for å dekke en lærling Krav til lærlingeplasser begrenses til kontrakten/prosjektet og kontrakten må være av en viss varighet for at det skal være proporsjonalt å kreve bruk av lærlinger. Innfører krav til prosjekterende rådgivere ved å innføre en hospiteringsordning for ingeniører i samarbeid med høyskolene. Ovennevnte tiltak er ikke juridisk avklart på alle områder. Kravene til lærlinger settes kun der hvor det er et klart behov for lærlinger i bransjen, størrelsen og omfanget på oppdraget, behovet for faglært arbeidskraft og kontraktens varighet. Det kreves at det foretas en vurdering i forkant på relevans og proporsjonalitet til kravene. Stilles det krav til lønns- og arbeidsvilkår og lærlingeordning krever det at oppdragsgiver foretar kontroller. Kontroller krever innsikt i regelverk, lovgivning, og er ressurskrevende. 7

8 Fylkesrådmannens vurdering Av denne saken fremkommer det at flere forhold/tiltak knyttet til det å stille sosiale krav ikke er regulert av regelverket. Stort fokus på det å stille sosiale krav vil i enkelte anskaffelser komme i kollisjon med andre viktig mål i innkjøpsstrategien og sentrale politiske føringer. Dette gjelder hensynet for å ivareta konkurranse og likebehandling og ikke minst å oppnå den beste anskaffelsen. Østfold fylkeskommune har godt innarbeidet kontraktsklausuler som ivaretar samfunnsansvar og hindrer sosial dumping. Det er etablert god praksis på området. Krav til miljø og øvrig samfunnsansvar har stort fokus via byggherreforskriften og via overgripende rammeavtaler er Østfold fylkeskommune godt dekket med tanke på å stille sosiale krav. Potensialet vil ligge i større bygge- og anleggskontrakter og ved reforhandling av løpende rammeavtaler, samt miljøkrav i vareanskaffelser. Det er ikke etablert og innarbeidet gode nok rutiner for oppfølging og kontroll mot leverandører i Østfold fylkeskommune. Dette skyldes at nødvendig kontroll krever betydelig kompetanseheving og Østfold fylkeskommune har valgt å ikke prioritere dette. Oppfølging av kravene er ikke satt i system og er vilkårlig for når dette eventuelt skjer i enkelte kontrakter. Fylkesrådmannen ser at det er behov for samordning mellom de ulike virksomheter og seksjoner for at kontraktskrav og føringer tydeliggjøres bedre overfor markedet og at de samme kravene blir stilt i alle relevante anskaffelser. Tiltak som endringer/presiseringer og lovendringer i regelverket om offentlig anskaffelser vil gi Østfold fylkeskommune og andre offentlige etater tydeligere regler og økt handlingsrom for å ivareta sosialt ansvar i offentlig anskaffelser. Forenklingsutvalget har i NOU2014:4 fremmet forslag til reviderte regler på den særnorske delen av regelverket om offentlig anskaffelser. I februar 2014 ble det vedtatt tre nye direktiver i EU som i større grad åpner for å vektlegge sosiale hensyn ved offentlige anskaffelser. For eksempel artikkel 18 nr. 2 at medlemslandene skal treffe passende tiltak for å sikre at leverandørene overholder gjeldende lovgivning på miljø- og arbeidsområdet og internasjonale menneskerettigheter når de gjennomfører kontrakter. Artikkel 70: kontraktsvilkårene kan omhandle innovasjon, miljø, sosiale forhold og arbeidsforhold. Artikkel 67 nr. 2 Ved tildeling av kontrakt kan oppdragsgiver legge vekt på sosiale, miljømessige og innovative aspekter. De nye EU-direktivene vil sammen med forslaget fra Forenklingsutvalget danne grunnlaget for et revidert regelverk om offentlig anskaffelser. Det nye anskaffelsesregelverket vil tre i kraft 1.april Det er en bred enighet blant partene i næringslivet og myndigheter at det skal gjennomføres en forskriftsendring slik at det gis handlingsrom for å bruke sosialt ansvar i anskaffelser. Det 8

9 arbeides også med veiledning og maler slik at oppdragsgiverne får en felles forståelse av dette. Resultatet av dette arbeidet vil foreligge i løpet av juni Fylkesrådmannen viser til Regjeringens vurdering/innstilling på «strategi mot arbeidslivskriminalitet» som er tenkt innført i 2015 samt til Fafo`s kartlegging av «bruk av lærlingeklausuler ved offentlig anskaffelser». I forbindelse med den pågående regelrevisjon vil Regjeringen foreslå en hjemmel i anskaffelsesregelverket for å kunne stille krav til maksimalt antall ledd i kontraktskjeden ved offentlig anskaffelser. Dette vil gjelde i bransjer der det er særskilte utfordringer. En slik hjemmel vil gjøre det enklere for det offentlige å føre kontroll og ha kommunikasjon med de enkelte leddene i kjedene. Det antas at en forskriftsbestemmelse om dette innføres allerede fra sommeren Dette gjelder krav til ordnede arbeidsforhold (sosial dumping). Etter gjeldende regelverk har oppdragsgiver en rett til å fastsette krav om bruk av lærlinger. Her forventes en regelendring ila 2016 som medfører at oppdragsgiver plikter å stille slike krav. I påvente av de nasjonale lovendringene vil det bli foretatt en forskriftsendring i løpet av sommeren 2015 som åpner opp for å kreve lærlingeplasser samt at det jobbes med en veileder. Regelendringen vil pålegge offentlige oppdragsgivere å stille krav om bruk av lærlinger der det er et særlig behov for læreplasser, dvs. at leverandøren må ha en eller flere lærlinger i arbeid av den aktuelle kontrakten. Lærlingeklausuler skal være knyttet til det utlyste arbeidet og ikke til leverandørens bedrift som sådan. Det vurderes også å innføre et minimumsbeløp på kontraktens størrelse og en løpetid som gjøre det relevant for faglærte å få en god lærlingeplass og at kravene har en proporsjonalitet i forhold til omfanget. Det må være et mål å få kvalitativt god opplæring fremfor å sikre kvantiteten. Regjeringen har satt fokus på at kontroller og tiltak for oppfyllelse av strategien krever et samarbeid med tilsyns og kontrollmyndighetene i Norge og i andre land. Det vurderes å legges større innsats fra politiet, skatteetaten, arbeidstilsynet, NAV og andre offentlige etater. Det signaliseres at ikke alt ansvar for oppfølging og kontroll skal skje via anbud og oppfølging av oppdragsgivere/byggherrer. Regjeringen finner at det er nødvendig med hjelpemidler for å avhjelpe, sikre og gjøre det enklere å kontrollere om leverandørene er seriøse. Det utarbeides en veileder i regi av DIFI (direktoratet for IKT og forvaltning) om beste praksis for etterlevelse av forskrift om lønnsog arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Sammen med ovennevnte punkter og forslaget fra forenklingsutvalget vil det danne grunnlag for et revidert anskaffelsesregelverk. Østfold fylkeskommune vil avvente nye regler og ta de i bruk i fylkeskommunen. 9

10 Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkestinget tar gjennomgangen av ØFK`s mål, rutiner og tiltak for miljø- og samfunnsansvar innenfor innkjøpsområdet til orientering. 2. Fylkesrådmannen bes løpende vurdere behov for ytterligere tiltak i lys av Regjeringens gjennomgang av det nasjonale regelverket. 3. Fylkesrådmannen bes arbeide videre med å innskjerpe og følge opp krav til lærlingeordninger i anskaffelsesprosesser. 4. Fylkesrådmannen bes sørge for at vi gjennom rammeavtalen for matvarer også vil kjøpe flere fair-trade produkter. 5. Fylkesrådmannen bes sikre at det stilles miljøkrav i de nye større byggesakene, herunder krav til lærlinger og krav til lønns- og arbeidsvilkår. Sarpsborg, 27. mars 2015 Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør 10