UNINYTT. Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund. Klart for. fiber til Ny-Ålesund 20ÅR UNINETT KONFERANSEN 2010

Transkript

1 UNINYTT Aktuelt fra UNINETT Nr. 4/ UNINETT 20ÅR Klart for fiber til Ny-Ålesund Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund 6 FRODE ARNTSEN: NYTT SAKSBEHANDLINGS OG ARKIVSYSTEM I RUTE FRA IDÉSKISSE NYE TJENESTER FELLES MOOC- TIL STOR GEVINST FRA UNINETT PLATTFORM? FORDEL MED 16 EGET OPTISK NETT UNINETT KONFERANSEN 2010

2 Innhold Uninytt nr Gjestespalten: Frode Arntsen 3 Leder 4 Klart for å trekke fiber til Ny-Ålesund Viktig infrastruktur for arktisk forskning 6 Gjesteskribent Frode Arntsen: Felles MOOC-plattform? 8 ecampus: Utrulling i bredden Tjenestetilbudet i Nytt saksbehandlings- og arkivsystem i rute 10 Nytt saksbehandlings- og arkivsystem i rute Startskuddet går i januar Den sikre siden: Har du styring på informasjonssikkerheten? 14 Kompetent tvisteløsning blir stadig viktigere Ti år med egen domeneklagenemnd 16 Tenketank: Mange fordeler med eget optisk nett 16 Fordel med eget optisk nett Uninytt utgis av UNINETT Ansvarlig redaktør: Petter Kongshaug 18 UNINETT-konferansen 2013 Arkitektur som mantra 20 Beste praksis: Anbefalt sikkerhetsløsning for IEE 802.1X i kablet nettverk 21 Aktuelt: 14,3 millioner til NorStore NORDUnet-konferansen 2014 TERENA Networking Conference 2014 Fornøyde deltakere på SUHS-konferansen Nytt om navn uninytt@uninett.no NO-7465 Trondheim Telefon: Trykk: Skipnes Kommunikasjon Layout: HK Forsidefoto: Helge Stranden, UNINETT Foto: UNINETT om ikke annet er oppgitt Abonnement er gratis, bestill på uninytt@uninett.no Elektronisk utgave finnes på

3 LEDER UNINETT mot 2020 Jubileumsåret for UNINETTs 20 år som aksjeselskap ble markert med jubileumsfeiring og to konferanser i oktober. UNINETTkonferansen samlet 350 deltakere, og omtrent like mange fant veien til SUHS-konferansen. Den store oppslutningen viser at det er et stort behov i norsk UH-sektor for å møtes og diskutere felles utfordringer og muligheter. Myndighetenes ønske om mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon er blant utfordringene som diskuteres. Det samme gjelder studentenes og de ansattes krav om valgfrihet og bruk av digitale verktøy, og den stadig økende internasjonale konkurransen. UNINETT har spilt en sentral rolle som pådriver og koordinator for samarbeidsløsninger og fellestjenester, og vil fortsette å gjøre det i årene framover. Det mest aktuelle nå, er samarbeidet med sektoren for å etablere en egen skyorganisasjon som kan ivareta sektorens behov på dette området i samspill med kommersielle skyaktører nasjonalt og internasjonalt. Dette vil inngå i en felles tjenesteplattform tilpasset forskning og utdanning basert på en felles arkitektur, med forskningsnettet i bunnen. I dette nummeret av Uninytt presenterer ecampus sine svar på noen av utfordringene vi står overfor. Arbeidet med fiberforbindelsen til Ny-Ålesund har nådd en avgjørende milepæl, og du kan lese om fordelene ved at vi har bygget opp et eget optisk nett i forskningsnettet. I tillegg er nok en fellestjeneste, nytt saksbehandlings- og arkivsystem, klar for utrulling. Vi ønsker alle våre lesere en god jul og et godt nytt år! Petter Kongshaug Administrerende direktør Foto: GT 3

4 NETT Foto: Helge Stranden, UNINETT Utstyret til boring for ilandføringsrørene ble fraktet sjøveien med landgangsfartøyet "Maursund" fra Seaworks i Harstad. For å redusere belastningen på jordsmonnet, ble bare boreutstyret kjørt i land, mens en lastebil med kompressorer og annet utstyr ble stående om bord i "Maursund" under hele oppdraget. Klart for å trekke fiber til Ny-Ålesund I august 2014 skal fiberkablene fra Longyearbyen til Ny-Ålesund endelig trekkes, etter at ilandføringsrørene ble lagt ned i høst. Å bygge ut infrastruktur i polare strøk er ikke gjort i en håndvending. 4

5 NETT Tekst: Elisabeth Farstad, UNINETT Arbeidet med å planlegge for fiber til Ny-Ålesund har pågått i flere år. Utendørssesongen på Svalbard er kort og begrenser mulighetene både for befaringer, fysisk kartlegging og praktisk arbeid. I tillegg har det tatt tid å avklare hvordan strenge miljøkrav skal møtes, og det har tatt tid å få samarbeidsavtaler og ikke minst finansiering på plass. Havbunnen nøye kartlagt Det skal legges to nesten parallelle fiberkabler under havbunnen over en strekning på 270 kilometer. Havbunnen måtte kartlegges grundig før traséen ble fastlagt, både for å sørge for en sikker og stabil rute for kablene, og for å møte miljøkrav om minst 100 meters avstand til eventuelle skipsvrak, som regnes som naturminner. Dermed måtte et spesialfartøy slepe en sonar etter seg for å kartlegge en 500 meter bred korridor langs den planlagte traséen. Omfattende boring ved landtakene Da trasévalget var klart, ble det benyttet "styrt boring" av i alt fire hull ved landtakene. Hullene bores i en bue og kommer ut ved 20 meters dyp, det lengste er 204 meter. Fra 20 meters dyp og i retur trekkes et 110 mm tykt og særdeles kraftig rør tilbake i hullet og godt inn på land. Dette skal senere huse kablene, som skal trekkes på ettersommeren i For å skåne terrenget, ble det stilt strenge miljøkrav også for arbeidet med boringen. Landtakene i Ny-Ålesund ligger i et område der det finnes noen veiforbindelser, og et landgangsfartøy ble derfor valgt som base for denne operasjonen. Dermed kunne borerigg, gravemaskin og annet utstyr kjøres gjennom baugporten på landgangsfartøyet og ut i strandkanten der det skulle bores. Viktig satsing for arktisk forskning Støtte til forskning i nordområdene har vært et prioritert område for Kunnskapsdepartementet siden 2008, og forskning på Svalbard, og i Ny-Ålesund spesielt, står også på EUs liste over satsingsområder. Muligheten for fiber til Ny-Ålesund åpnet seg da Longyearbyen fikk fiberkabel fra Andøya i UNINETT har jobbet målrettet med prosjektet etter det politiske startskuddet gikk, og i 2014 blir denne viktige forbindelsen endelig realisert. Bratt læringskurve på mange felt Arbeidet med klargjøring for fiber til Ny-Ålesund har vært et lærerikt nybrottsarbeid, sier prosjektleder Helge Stranden i UNINETT. Helge Stranden i UNINETTs nettavdeling har vært prosjektleder for Ny-Ålesund-prosjektet siden januar Han hadde lang erfaring med større infrastrukturprosjekter da han startet, men undersjøiske fiber kabler i arktiske strøk var noe nytt. Det var allerede gjort et grundig administrativt forarbeid i prosjektet før jeg tok over, sier Stranden. Likevel har det vært mye nytt å sette seg inn i underveis, deriblant utfordringer knyttet til spesielle arktiske forhold, som heller ikke de involverte entreprenørene hadde erfaring med fra før. Nå ved utgangen av 2013 er prosjektet i rute, og det er klart for trekking av fiberkablene på sensommeren 2014 som planlagt. I mellomtiden forbereder vi elektronikken som skal sørge for best mulig utnyttelse av fiberkablene til glede for forskningsmiljøet i Ny-Ålesund. Til dette har vi bunnsolid kompetanse å trekke på i UNINETT, blant annet innenfor optikk-/dwdm-løsninger, sier Helge Stranden. Les tidligere saker: Millioninvestering i gigabitkapasitet til Ny-Ålesund (Uninytt nr. 1, 2010) Kontaktpunkt: Helge Stranden, helge.stranden@uninett.no 5

6 GJESTESKRIBENT Foto: BIBSYS 6

7 GJESTESKRIBENT Frode Arntsen, administrerende direktør i BIBSYS Felles MOOCplattform? Begrepet MOOC (Massive Open Online Courses) raser som en farsott innen høyere utdanning. Mange anerkjente universiteter i USA og Europa har levert slike kurs på portalene Coursera, EdX, Udacity, Canvas Net m.fl. I Norge har enkelte universiteter egne prosjekter rettet mot et globalt marked via de store US-baserte portalene. Ved NTNU har det første norske MOOC-kurset, Teknologiendring og samfunnsutvikling, samlet ca. 900 deltakere på Canvas fra BIBSYS. Det synes å være en gryende interesse hos mange norske universiteter og høgskoler for å levere MOOC-er. Mange av dem synes imidlertid å famle etter hvordan de kan gjøre det. For å slippe til på Coursera må de for eksempel være blant de høyest rangerte, hos EdX koster det minimum USD å benytte løsningen. Flere andre leverandører tilbyr gratis bruk av sin plattform, mot at de får en andel av eventuelle inntekter. Stanford University deltar i EdX-konsortiet, samtidig som de også leverer kurs på Coursera og andre løsninger. De satser også på et eget opplegg der de benytter OpenEdX for å bygge egen merkevare Stanford Online, uavhengig av de kommersielle MOOC-aktørene. Ved å gjøre det, setter universitetet sin tyngde bak et åpen kildekode-alternativ som kan bidra til å gjøre MOOC-er uavhengige av de proprietære selskapene. Hvorfor gjør de dette? En viktig årsak synes å være de erfaringer universitetene har fra publisering av forskning og relasjonen til akademiske forlag, som har mye makt over pris og publisering. Stanford ønsker ikke at det samme skal skje innen utdanning. I Norge har vi lang tradisjon for å etablere felles løsninger for krevende IT-systemer (FS, SO, Biblioteksystem m.fl.). Kan det også være hensiktsmessig med en felles løsning for MOOC? Med ny teknologi og få ressurser, er det mulig å tilby norske universiteter og høgskoler de samme, kjente plattformene som brukes av verdens ledende universiteter i dag, og i tillegg bli en del av det europeiske OpenUpEd-fellesskapet. En slik løsning kan benyttes for både å supplere regulære campusstudier og levere de nye MOOC-tilbudene. 7

8 ECAMPUS Foto: istock ecampus 2014: Utrulling i bredden ecampus-programmet går inn i 2014 med et sett fellestjenester for undervisningsstøtte, som mange institusjoner har tatt i bruk. Neste steg er å få til en bred utrulling ved hver enkelt institusjon. Tekst: Ingrid Melve, UNINETT Utfordringen er å gjøre ecampus-delen av utdanningen til en integrert del av institusjonens undervisning, administrative prosesser og læringsmiljø. Et eksempel er overgang fra penn og gjennomslagspapir til tekstbehandling ved eksamen. Et annet eksempel er forelesningsopptak som brukes aktivt i læringssituasjonen. Et tredje eksempel er samhandling knyttet til studenters bruk av forskningsdata. Effektiv kombinasjon av opptaksløsninger For videobruk ser vi at kombinasjonen av Mediasite for automatiserte opptak i auditorier og Camtasia Relay for personlige opptak, gir god effekt. Personlige opptak gjøres både i felt, under praksis, på kontorpulten og i undervisningsrom. Gjenfinning av video på tvers av mange systemer er i ferd med å bli viktigere, og samarbeidet med BIBSYS om informasjonsforvaltning av læringsobjekter vil fortsette gjennom pilotering av Mina-tjenesten. Videobruk er en essensiell komponent av MOOC (massive open online courses), og vi ønsker å støtte både MOOC og annen nettbasert undervisning. Samarbeid over nett Verktøy for samarbeid over nett blir stadig bedre. Lync er under utprøving ved mange institusjoner, og er rullet ut i flere større miljøer. Webmøter gir god nytteverdi for samarbeid, men vi ser at det ikke tas i bruk i full bredde. Nettbasert støtte og opplæring i praktisk bruk av samarbeidsverktøy blir derfor en viktig satsing for Web-RTC (real-time communication) er en teknologi for samtaler og deling som endrer både kostnadene og endepunktsproblematikken på måter som vi ennå ikke helt forstår, ved at samtaleverktøy blir en del av web. Fordi det blir en del av web, kan det brukes på alle enheter som har webtilknytting, og da forsvinner ikke bare telefonapparatene, men også Skype-klienten. Disse endringene er på vei, og vi trenger å utforske hva det vil bety for oss. Skytjenester er også viktige, og med Box (se neste side) har vi forhandlet fram den første fellesavtalen som også inkluderer en norsk databehandleravtale. Utrulling av Box vil gi oss viktig erfaring med hele bredden av skytjenester fra utenlandske leverandører. 8

9 ECAMPUS Fersk bok med bidrag fra ecampus Utgivelsen Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning eksempler fra teknologi og læring på og utenfor campus har 21 bidrag som viser forskjellige perspektiver på kvalitet. Forfatterne er nasjonale premissleverandører, aktører på institusjonsnivå, samt enkeltpersoner og miljø som arbeider med kvalitet i fleksibel utdanning. Utgivelsen er en del av Norgesuniversitets skriftserie. Ekspertgruppe Boka er et resultat av arbeidet til ekspertgruppa for kvalitet i IKT-støttet utdanning, som skal styrke kunnskapen om feltet. Gruppa ble opprettet av Norgesuniversitetet i 2011 og virker ut Ekspertgruppa arbeider med å sette sammen kriterier for kvalitet i høyere utdanning. Artiklene i boka skal kunne bidra til å definere disse. Mer informasjon: norgesuniversitetet.no/om/skrift/12013-artikler-om-kvalitet-i-hoyere-utdanning Praktiske løsninger for digital eksamen Det er behov for å finne praktiske løsninger for digital eksamen, og vi drar nå i gang et større samarbeid på dette feltet. En nasjonal koordinator på området kom på plass i UNINETT 1. november, og i løpet av to år bør vi ha et helt annet landskap løsningsmessig enn i dag. ecampus er opptatt av å bidra til at løsninger for digital eksamen rulles ut i stor skala i løpet av så kort tid som mulig, uten at det går ut over kvaliteten. Digital eksamen er et viktig praktisk digitaliseringsgrep, både for studentene på eksamensdagen og for institusjonenes eksamensprosesser. Mer informasjon: Tjenester fra UNINETT ecampus i 2014 Produksjonstjenester: Webmøter: Adobe Connect Lagring og fildeling: Box Filoverføring: FileSender Forelesningsopptak: Mediasite Opptak: Camtasia Relay Videokonferanse Eksperimenter og piloter: Forelesningsopptak: Matterhorn Strømming: Wowza Videodatabase: MINA Mer informasjon: Kontaktpunkt: support.ecampus.no Kommende tjeneste fra skyen: Box Box er en tjeneste for personlig lagring og deling på tvers av enheter som PC, telefon og nettbrett, og for samhandling i grupper på tvers av institusjons- og landegrenser. Den er et alternativ til Dropbox, som mange sikkert kjenner til, men Box har bedre integrasjonsmuligheter med andre skytjenester, som for eksempel Google Apps. Box er ikke et alternativ til saksbehandlings- og arkivsystem. Her finnes for eksempel Public 360, som er omtalt på neste side i denne utgaven av Uninytt. Tjenesten er tilpasset til bruk i norsk UH-sektor, med kontrakt og databehandleravtale som tilfredsstiller norsk lovgivning, samt Feide-pålogging. Sammen med det svenske forsknings nettet SUNET, ser UNINETT også på mulighetene for kryptering. Avtalen om Box er framforhandlet av UNINETT ecampus basert på en nordisk rammeavtale, som er inngått av NORDUnet. Norge var første land i Norden til å slutte seg til avtalen. Den har en varighet på fire år, og tjenesten vil bli tilgjengelig fra desember Tjenesten bestilles fra UNINETT av institusjonen, og kan gjøres tilgjengelig både for ansatte og studenter. Mer informasjon: 9 Kontaktpunkt: support@ecampus.no

10 ADMINISTRATIVE SYSTEMER Foto: istock Nytt saksbehandlings- og arkivsystem i rute Det nye saksbehandlings- og arkivsystemet for UH-sektoren, Public 360, er klart for utrulling. Etter planen går startskuddet i januar Leder i styringsgruppen, Signe Morvik fra NHH, er godt fornøyd med brukervennligheten i det nye systemet. Tonje Ovesen, UNINETT Foto: NHH Prosjektleder Bjørn H. Kopperud fra UNINETT roser pilotinstitusjonene for innsatsen i testperioden. 10

11 ADMINISTRATIVE SYSTEMER Tekst: Lars Fuglevaag, UNINETT Avtalen med Software Innovation ble inngått av UNINETT i 2013 på vegne av 35 universiteter og høgskoler. Den går over åtte år, og er verdt cirka 67 millioner kroner. Public 360 leveres som en private cloud-løsning, og skal driftes av det norske ekspertmiljøet i Basefarm. Utrullingen starter etter planen i januar Leveransen akseptert Styringsgruppen i prosjektet består av representanter fra UH-sektoren, og ledes av arkivleder Signe P. Morvik fra Norges Handelshøyskole (NHH). Styringsgruppen har akseptert leveransen, og med denne beslutningen er prosjektet i rute med hensyn til tid, kostnader og omfang. Utrullingen av systemet kan starte som planlagt, og i alt 38 virksomheter kan ta i bruk et nytt saksbehandlings- og arkivsystem i løpet av I tillegg til 35 offentlige og private universiteter og høgskoler, vil også Folkehelseinstituttet, Institutt for samfunnsforskning og UNINETT ta systemet i bruk. Styringsgruppen er fornøyd med prosessen, og vi er trygge på at vi har valgt et system som vil gi virksomhetene en mer helhetlig og brukervennlig arbeidshverdag, sier leder for styringsgruppen, Signe Morvik fra Norges Handelshøyskole. Samarbeidet med sektoren generelt og i arbeidsgruppen spesielt har vært meget godt gjennom hele prosessen. Vi har lagt stor vekt på brukergrensesnittet for saksbehandlerne og integrasjon mot fagsystemer. På sikt skal vi få til integrasjoner som vil gi virksomhetene gevinster i form av blant annet samordning av saksflyt som støtter opp om statens digitaliseringsambisjoner. Vi vil sitte i førersetet for effektiv, elektronisk samhandling for UH-sektoren, slår Morvik fast. Ingen kritiske feil Pilotinstitusjonene Norges Handelshøyskole (NHH), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) testet systemet høsten 2013, og konkluderte akseptansetesten 7. november. De fant ingen kritiske feil, men har satt fingeren på en del forhold som må rettes før løsningen settes i produksjon hos de første virksomhetene 1. januar Innsatsen fra testpersonene hos pilotvirksomhetene har vært formidabel, helt fra de første arbeidsmøtene i juni i år til testingen formelt ble avsluttet i begynnelsen av november, forteller prosjektleder Bjørn H. Kopperud fra UNINETT. Uten deres engasjement og besluttsomhet hadde vi ikke klart å skape et saksbehandlings- og arkivsystem vi mener vil dekke de fleste behovene til alle de påmeldte virksomhetene. Den gode dialogen vi har med Software Innovation har lagt et godt grunnlag for den kommende utrullingen. Jeg gleder meg til kundene våre skal ta i bruk systemet, sier Kopperud. Stordriftsfordeler Teknisk direktør for felles administrative systemer (FAS) i UNINETT, Olav Isak Sjøflot, er også godt fornøyd med avtalen. Samarbeidet vil gi sektoren stordriftsfordeler, i tillegg til en mer enhetlig anvendelse og systembruk på tvers av institusjonene. Sammen med vårsamarbeidsløsning Agora, vil dette gi gode synergier i form av kunnskapsdeling og læring, og generelt åpne for bedre samhandlingsmuligheter. For sektoren er det også et viktig poeng at vi med Software Innovation får en avtaleform hvor én og samme leverandør forestår systemutvikling, applikasjonsforvaltning og systemdrift. Dette gir oss muligheten til å tilby sektoren en løsning basert på en klar avtale med hensyn til tjenestenivå (Service Level Agreement), og ett kontaktpunkt med full oversikt over driftsstatus, våre brukeres opplevelse av systemet, og alle merkantile forhold, sier Sjøflot. Høy brukervennlighet, fleksibel integrasjon I tillegg til de funksjonelle og tekniske kravene, utgjorde brukervennlighet, integrasjon mot fagsystemer og pris tildelingskriteriene for valg av løsning. Brukervennlighet er det aller viktigste, sier Bjørn H. Kopperud. Public 360 er enkelt å ta i bruk, spesielt for dem som bare skal bruke løsningen av og til. Integrasjonen mot kontorstøttesystemene gjør at de ulike miljøene, enten det er saksbehandlere, forskere, administrasjon eller de som underviser, kan jobbe fra kjente bruker flater med et system som er tilpasset den enkeltes spesifikke rolle. De gode integrasjonsmulighetene mot fagsystemet Felles Studentsystem (FS) er også av stor betydning for brukeropplevelsen. På sikt er målet at brukerne skal kunne jobbe med dokumenthåndtering og -lagring i Public 360 direkte fra sine fagsystemer. Slik får de en bedre brukeropplevelse, og vi sikrer effektiv datafangst med høy kvalitet, avslutter Kopperud. Synergieffekter og læring I tillegg til at den nye løsningen vil sikre at arkivregelverket følges, er målet å få en enklere saksgang, forenkle søk og gjenfinning av informasjon, sørge for mer effektive digitale arbeidsprosesser, og få en felles elektronisk arkivering. Det har også mange fordeler at høgskolene og universitetene tar i bruk samme løsning, ikke minst med tanke på statens ambisjoner når det gjelder digitalisering av forvaltningen. Mer informasjon: Kontaktpunkt: Bjørn H. Kopperud, bjorn.kopperud@uninett.no 11

12 den sikre siden Har du styring på informasjons- sikkerheten? Tekst: Øivind Høiem, UNINETT Revisjons- og tilsynsmyndighetene sier at tilstanden er svært variabel når det gjelder styring av informasjonssikkerhet. De fleste institusjonene har sikringstiltak, men få reelle styringssystemer. Foto: istock 12

13 DEN SIKRE SIDEN Mange sliter med å forstå hva et styringssystem er. Det finnes som regel overordnede mål og en policy, men ofte mangler tilhørende risikovurderinger, og kobling til valgte sikringstiltak, avviks- og hendelses håndtering, jevnlige revisjoner og ledelsesforankring. Difi anbefaler ISO De fleste kjenner til eller har innarbeidet styringssystemer, som økonomiregelverket for økonomistyring, ISO 9001 for kvalitetsstyring, eller internkontrollforskriften for styring av HMS-arbeidet. Når det gjelder styringssystemer for informasjonssikkerhet, finnes det flere å velge blant. Difi anbefaler i referansekatalogen at offentlige virksomheter benytter ISO Information security management systems for styring av informasjonssikkerhet. Difi ga i 2012 ut en rapport om styringssystemer for informasjonssikkerhet, samt erfaringer med og anbefalinger om standardene ISO og ISO (Code of practice for information security controls). Ifølge rapporten er mange ansatte forvirret over alle de ulike styringssystemene, og lederne jobber veldig med å få kontroll og oversikt over disse. Tilsyn viser at både vanlige brukere, sikkerhetsledere og virksomhetsledere mangler kompetanse. Det aller viktigste rådet i rapporten er at man må sikre forankring i toppledelsen fra start til slutt. Krav om sikkerhetsstrategi E-forvaltningsforskriften sier at forvaltningsorganer som benytter elektronisk kommunikasjon og det er vel de fleste i 2013 skal ha beskrevet mål og strategier for informasjonssikkerhet. Sikkerhetsstrategien skal danne grunnlaget for forvaltningsorganets beslutninger om innføring og bruk av sikkerhetstjenester og -produkter på en helhetlig, planlagt, systematisk og dokumentert måte. Sikkerhetsstrategien skal inkludere relevante krav som er fastsatt i annen lov, forskrift eller instruks. Sikkerhetsstrategien skal være utarbeidet i henhold til anerkjente prinsipper for informasjonssystemers sikkerhet. Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet har også satt som et av målene at offentlige virksomheter skal ivareta informasjonssikkerheten på en mer helhetlig og systematisk måte. Dette presiseres også i Digitaliseringsrundskrivet, som gir føringer for hvordan virksomhetene skal digitalisere for å tilby bedre tjenester og effektivisere driften, og som også inneholder viktige pålegg og anbefalinger fra ulike regelverk og beslutninger sentralt, og i KDs tildelingsbrev til institusjonene. Det er grunn til å tro at det i tildelingsbrevet for 2014 vil bli krav om at det rapporteres hvorvidt nasjonal strategi for informasjonssikkerhet følges opp, og hvilke av handlingsplanens tiltak som eventuelt gjennomføres, herunder om styringssystem for informasjonssikkerhet er innført. Lokal tilpassing Systemets omfang og detaljeringsgrad bør tilpasses den enkelte institusjon. Internkontrollen kan med fordel være en integrert del av institusjonens helhetlige styringssystem. Dersom man allerede har et operativt styringssystem på andre områder, vil det i de fleste tilfeller være mest hensiktsmessig å oppfylle ISO kravene innenfor rammene av det eksisterende styringssystemet. Hovedelementene i et styringssystem for informasjonssikkerhet: Policy (fokus, mål og føringer) Akseptabelt risikonivå Systematiske og periodiske risikovurderinger Tiltaksplan for å implementere valgte sikringstiltak Hendelses- og avvikshåndtering Systematiske interne revisjoner Ledelsens gjennomgang ved planlagte intervall Rundt disse har man krav til ledelsesengasjement, tilstrekkelige ressurser, dokumentasjon, kontinuerlig forbedring med videre. Det er viktig å presisere at en institusjon kan etablere et slikt styringssystem og arbeide i henhold til dette uten å sertifisere seg i henhold til ISO-standarden. Styringssystemer handler om tilstrekkelig styring og kontroll (internkontroll). Det er institusjonsledelsens ansvar å påse at dette er på plass. Styringssystem for informasjonssikkerhet er en forutsetning for en kontrollert og effektiv digitalisering, og gir oss styringsmulighet når vi må «få opp farten». Sekretariatet for informasjonssikkerhet har gjennom gått kurs i og blitt sertifisert for innføring av styringssystemer i henhold til ISO standarden. Vi vil utvikle maler og kan bistå institusjonene med råd i innføringsarbeidet. Mer informasjon: Kontaktpunkt: Øivind Høiem oivind.hoiem@uninett.no Fem gylne regler om informasjonssikkerhet Sekretariatet for informasjonssikkerhet har etablert et sett av veiledende prinsipper for å øke bevisstheten om og bedre atferden innenfor informasjonssikkerhet. Beskytt passordet og datamaskinen din Vi husker å låse døren selv om vi stormer ut av den. Gjør du det samme når du løper fra pulten din? Vær forsiktig når du bruker Internett og e-post Det er fort gjort å klikke bare for å titte. Dessverre kan ett klikk være mer en nok, selv om det ser aldri så uskyldig ut. Vit hvordan du beskytter viktig informasjon Alt er ikke like viktig. Derfor skal vi vite hvordan vi behandler den informasjonen som faktisk er viktig. Vær forsiktig når du håndterer informasjon i offentlige rom Hva er offentlige rom? Nesten alt. Vit hvem du har med å gjøre Hovedkanalen for flyten av informasjon er mellom mennesker.

14 DOMENENAVN Foto: Headspin Kompetent tvisteløsning blir stadig viktigere En domenekonflikt dreier seg som regel om at noen har registrert et domenenavn som andre mener de har rettigheter til. De enkle sakene avgjøres i Domeneklagenemnda, mer komplekse saker må inn i det ordinære rettssystemet. Tekst: Elisabeth Farstad, UNINETT Fra starten for ti år siden, har Domeneklagenemnda behandlet i underkant av 400 saker, noe som utgjør rundt en halv promille av antall registreringer i perioden. Det er med andre ord svært få registreringer som ender i konflikt. Etter hvert er imidlertid domenenavnet helt kritisk for en rekke virksomheter, og en konflikt kan være svært alvorlig. Må avgjøres raskt Når en konflikt oppstår, er det svært viktig for partene at saken avgjøres raskt, og Domeneklagenemnda ble opprettet nettopp for å være et raskt og billig alternativ i enkle konfliktsaker. Normalt tar det maksimalt 60 dager å få avgjort en klage, og gebyret er rundt kroner. Regninga går til den tapende parten, mens den som vinner saken, slipper å betale. Enkel, men grundig prosess For å få en rask behandling, må prosessen være enkel. Likevel skal saksbehandlingen være så grundig at avgjørelsen blir korrekt, og at nemndas praksis blir konsistent og dermed forutsigbar. Gjennom ti år har nemnda opparbeidet anerkjennelse for solid arbeid, og har stor tillit i domenemarkedet. 14

15 DOMENENAVN Foto: NRK Foto: privat Selv enkle domenetvister kan by på varierte og interessante problemstillinger, sier advokat Kari Anne Lang-Ree, leder i Domeneklagenemnda. Kvalifiserte jurister i kø Et verv i Domeneklagenemnda betaler seg ikke i kroner og øre. Likevel står erfarne og meget godt kvalifiserte jurister i kø for å gå inn i nemnda når det blir en ledig plass. Dette lover svært godt for nemndas videre rolle i behandling av domenetvister. Det er stor entusiasme i nemnda. Jeg vil si at det faglige nivået er høyt, og at vi har gode diskusjoner. Det er også ganske morsomt at klagesakene kan variere så mye innenfor de begrensede rammene vi har for klage og tilsvar, sier advokat Kari Anne Lang-Ree, leder av Domeneklagenemnda. Vekst for.lawyer? Når mange hundre nye, generiske toppdomener gtld-er introduseres om kort tid, får vi en fundamental endring i adressestrukturen på Internett. Der vi i dag har enten landkoder som.no og.se, eller generiske toppdomener som.com og.org, får vi i tillegg.health,.gay og.statoil, for å nevne noen få eksempler. Det er stor usikkerhet med hensyn til effekten av denne utvidelsen, men for varemerkeeiere som skal passe på sine rettigheter, vil nye muligheter for registrering bety store utfordringer. Vittige tunger hevder at det trolig vil være advokatstanden som vil tjene mest på den endringen som skjer. Uansett er det ingen tvil om at kompetent tvisteløsning i domenesaker vil bli stadig viktigere framover. Da er det betryggende at det norske toppdomenet har en solid og godt forankret klageordning for sine abonnenter. Mer informasjon: Veileder om domenekonflikter i rettssystemet: En film om domenekonflikter: Kontaktpunkt: Annebeth B. Lange annebeth.lange@uninett.no Juridisk leder i Norid, Annebeth B. Lange. Ti år med egen domeneklagenemnd Domeneklagenemnda ble etablert i 2003 etter et juridisk forarbeid som resulterte i en egen domeneforskrift for det norske toppdomenet. Nemnda skulle være et raskt og billig alternativ til domstolene for behandling av enkle domenekonflikter. I løpet av disse årene har nemnda oppnådd anerkjennelse for korrekte og konsistente avgjørelser, og nyter stor tillit i domenemarkedet. Åremålet ble markert 7. oktober med et seminar der de nordiske modellene for håndtering av domenekonflikter ble presentert. Det er interessant at relativt like samfunn som Sverige, Danmark og Norge har valgt prinsipielt ulike modeller for tvisteløsning på domeneområdet. Sverige har en modell som ligner den norske, men som er mye dyrere. Danmark har derimot valgt en ordning som ligner mer på en domstolsløsning, sier Annebeth B. Lange, juridisk leder i Norid. Mer informasjon: Jubileumsskrift: Domeneklagenemnda 10 år: Domeneklagenemnda er et selvstendig organ som behandler enkle tvistesaker om rettigheter til domenenavn. Nemnda har p.t. elleve medlemmer, alle er jurister. Per juni 2013 hadde Domeneklagenemnda behandlet totalt 379 saker siden starten i 2003, som utgjør rundt en halv promille av det totale antallet registreringer i perioden. I tre av fem saker fikk klager medhold. UNINETT Norid AS Norid i kortform driver registeret for norske domenenavn, og fungerer som sekretariat for Domeneklagenemnda. Norid tar imot klager og innhenter sakspapirer fra partene, men gir ingen innstilling eller råd til nemnda. 15

16 tenketank TENKETANK vi også gå utenom IP-nettet og bare bruke det optiske nettet. Vi kan for eksempel tilby dedikert kapasitet til brukere med spesifikke krav til kvalitet og redundans, som forskere og andre brukere i UH-sektoren. På den måten er vi i stand til å dekke ulike behov for nettfunksjonalitet og kapasitet på en optimal måte, sier Bozorgebrahimi. Siden 2006 har han samarbeidet med Broadnet om å bygge opp et eget optisk nett i forskningsnettet. Han peker på mange fordeler ved at UNINETT har denne infrastrukturen og kompetansen innomhus. Med intern kompetanse har vi bedre kontroll med utbyggingen, og kan sørge for tett oppfølging av leverandører og andre samarbeidspartnere slik at de forstår de spesielle forutsetningene og behovene hos våre brukere i UH-sektoren, påpeker han. Mange fordeler med eget optisk nett Siden 2006 har UNINETT bygget opp et optisk nett som en del av forskningsnettet. Fordelene er mange: Bedre kapasitet, bedre funksjonalitet, bedre utnyttelse av ressursene i nettet, og ikke minst mer kosteffektive løsninger. Tekst: Elisabeth Farstad, UNINETT Kapasiteten i det optiske nettet kan betraktes som en råvare som kan brukes til ulike formål, for eksempel til å koble sammen rutere i IP-laget, eller til forbindelser som trenger dedikert kapasitet, som ved sammenkobling av datasentere. Optiske nett er høykapasitetsnett basert på optisk teknologi og komponenter som gir multipleksing, ruting og restaurering på bølgelengdenivå, og som bruker fiber som transmisjonsmedium. Fiberen er i seg selv nøytral; det er endeutstyret som sørger for transmisjon av trafikk, og som gir kapasitet og funksjonalitet i nettet. Eget optisk nett i forskningsnettet Kurosh Bozorgebrahimi i UNINETTs nettavdeling, spesialist på optiske nett, forklarer: Det optiske nettet ligger som et lag under IP-nettet. Normalt brukes begge lagene sammen, men ved behov kan Merkbar kapasitetsøkning Utvikling av det optiske nettet gir først og fremst fordeler for trafikkavviklingen mellom institusjonene i sektoren, der optiske nett har økt kapasiteten på IP-nettet fra 2,5 til 100 gigabit per sekund i løpet av få år. Denne kapasitetsøkningen er ikke merkbar internt på campus. Påskyndet av departementets SAK-satsing i sektoren, får imidlertid flere og flere institusjoner flere lokasjoner, dermed vil de også oppleve fordelen med et betydelig raskere nett lokasjonene imellom. Ny-Ålesund neste Kurosh Bozorgebrahimi er for tida engasjert i planlegging av fiberforbindelsen fra Longyearbyen til Ny-Ålesund, der det nå er klargjort for trekking av fiberkabler sommeren 2014 (se egen sak på side 4 i denne utgaven av Uninytt). Store mengder forskningsdata skal fra Ny-Ålesund og til alle deler av verden, og vi må sørge for at dette skjer så raskt og effektivt som mulig, og uten å skape forstyrrelser og belaste forskningsnettet for øvrig. God optisk infrastruktur gir mindre forsinkelser, er mye billigere, og gir generelt bedre ressursutnyttelse, sier Bozorgebrahimi. Erfaringsutveksling via GÉANT Bozorgebrahimi forteller at trenden med å bygge egne optiske nett gjelder alle forskningsnettene i Europa, og det foregår intensiv erfaringsutveksling via arbeidsgrupper innenfor GÉANT, der perspektivet er nettarkitektur mot Alle gjør det samme, men med litt ulike tekniske løsninger og ulike forretningsmodeller, så erfaringsutveksling er veldig nyttig, sier han. Mer informasjon: State-of-the-Art Photonic Switching Technologies, last ned fra Kontaktpunkt: Kurosh Bozorgebrahimi kurosh@uninett.no 16

17 TENKETANK "Sammen med Broadnet har vi bygget over kilometer DWDM-nett over hele landet. Dermed kan vi tilby sikrere og mer stabile tjenester uten flaskehalser i nettet." Kurosh Bozorgebrahimi Foto: privat GÉANT: Det pan-europeiske forskningsnettet Bølgelengde-multipleksing: Teknologi som gir mulighet til å kjøre mange bølgelengder over samme fiberpar SAK samarbeid, konsentrasjon, arbeidsdeling Kunnskapsdepartementets pågående satsing på rasjonalisering i universitets- og høskolesektoren 17

18 KONFERANSE Foto: Tonje Ovesen, UNINETT Styreleder i UNINETT, assisterende universitetsdirektør ved UiT Norges arktiske universitet Britt Elin Steinveg, foretok den offisielle åpningen av konferansen. UNINETT-konferansen 2013 Arkitektur som mantra Med rekordstor deltakelse, bredt program og gode tilbakemeldinger, noterer vi årets UNINETT-konferanse med tittelen Fra skyen og rett i lomma som en viktig milepæl i den strategiske brytningstida vi er inne i. Tekst: Elisabeth Farstad, UNINETT 18 18

19 KONFERANSE Foto: Tonje Ovesen, UNINETT Deltakelsen ved konferansen var rekordstor, med nærmere 350 personer til stede over tre dager. Spennet fra infrastruktur til tjenester, fra operativ til strategisk IKT-støtte, betydningen av virksomhets- og tjenestearkitektur, skytjenester, MOOC, nye behov hos studentene, og vektlegging av grønn IT var gjennomgående tema i flere av konferansesesjonene. Fra infrastruktur til tjenester Med tema knyttet til undervisning, videoopptak, digital eksamen og LMS-er, bar årets konferanse et klart bud om at UNINETT i stadig større grad orienterer seg mot tjenester for primærbrukerne i sektoren. Flere foredragsholdere understreket behovet for overordnet styring og koordinering i en tid der stadig flere både blant studenter og ansatte benytter kommersielle tjenester og privat utstyr. Utviklingen skjer raskt, og det er behov for hurtig aksjon fra sektoren. Arkitektur som mantra Med flere løft på felles infrastruktur for nye og gamle tjenester i UNINETT-regi, er det mer enn noen gang behov for å heve fanen for god og åpen arkitektur som gjør at ting passer sammen, og at tjenester dermed overlever produkter og teknologigenerasjoner av brukerutstyr. Historien er en bekreftelse på betydningen av en god fellesarkitektur, med banebrytende fellesprosjekter som Samson, Feide, GigaCampus, eduroam og UNINETT sanntid. De samme prinsippene må ligge til grunn for de kommende skytjenestene. Framtida betyr mange tjenester fra mange leverandører, og disse må spille sammen for å gi en effektiv og rasjonell sektor som kan konsentrere seg om primæroppgavene. Sprek jubilant UNINETT runder 20 år som eget aksjeselskap i 2013, og konferansen var også en anledning til å dvele ved historien til UNINETT, det norske forskningsnettet og utviklingen av Internett i Norge, intet mindre. Med lansering av boka Tilkoplet en historie om Internett og Forskningsnettet i Norge, ført i pennen av Bjørn Ness, assisterende IT- direktør ved Universitetet i Oslo, er denne omfattende og viktige historien for første gang presentert i sin helhet. Den store oppslutningen om UNINETT-konferansen i jubileumsåret viser hvor viktig det er med møteplasser for samarbeid og samhandling i UH- sektoren, sier Petter Kongshaug, administrerende direktør i UNINETT gjennom 20 år. UNINETT har spilt en sentral rolle som fasilitator og koordinator for samhandling og samarbeid, og vil fortsette å gjøre det i årene framover. UNINETT-konferansen 2013 Trondheim oktober 350 deltakere Mer informasjon: UNINETT-konferansen: konferanseweb/uninettkonferansen2013 Jubileum og bestilling av bok: 19

20 UNINETT Fagspesifikasjon BESTE PRAKSIS BESTE PRAKSIS praksis beste UNINETT organiserer ulike arbeidsgrupper med eksperter fra universitets- og høgskolesektoren. Gruppene diskuterer IT-faglige utfordringer, og blir enige om en felles beste praksis for sektoren. Anbefalingene blir sluttført først etter en periode med åpen høring. Følgende områder er dekket: Fysisk infrastruktur, AV, nettarkitektur, mobilitet, sanntidskommunikasjon, overvåking og sikkerhet. Godkjente spesifikasjoner: UFS 133: Anbefalt sikkerhetsløsning for IEE 802.1X i kablet nettverk Retningslinjer for klassifisering av informasjon Retningslinjer for klassifisering av informasjon Retningslinjer for klassifisering av informasjon Retningslinjer for klassifisering av informasjon ANBEFALT SIKKERHETSLØSNING FOR IEEE 802.IX I KABLET NETTVERK 136 Utkast Retningslinjer for klassifisering av informasjon 136 Utkast Retningslinjer for klassifisering av informasjon 136 Utkast Retningslinjer for UFS nr: 133 Versjon: 1.0 Status: Godkjent Dato: Arbeidsgruppe: Nettarkitektur Forfattere: Øystein Gyland, Tom Myren, Rune Sydskjør, Gunnar Bøe Ansvarlig: UNINETT Kategori: Anbefaling 136 Utkast Dette dokumentet gir en orientering om oppsett av IEEE 802.1X i kablet nett. Anbefalingen er generisk, men oppskrifter på leverandørspesifikke oppsett av noen svitsjer er inkludert. Anbefalingen beskriver bruk av IEEE 802.1X i svitsjede, kablede nettverk. Bakgrunnen for å bruke 802.1X-autentisering, er behovet for kontroll med hvilke maskiner og hvilke brukere som kobler seg til nettet. Denne metoden har vært brukt på trådløse nett lenge. Se også: For generelt oppsett av svitsjer, UFS 105 For utdypende informasjon om oppsett av RADIUS-tjener og hvordan IEEE 802.1X fungerer, UFS 112 Dokumentet går blant annet inn på områdene sertifikatautentisering av RADIUS-tjener, brukerautentisering og maskinautentisering, i tillegg til nettverksoppsett, feilsøking og klientspesifikke elementer. 20

21 AKTUELT Foto: istock Foto: istock TERENA Networking Conference 2014 TERENA- konferansen (TNC2014) arrangeres i Dublin, Irland, mai Det irske forskningsnettet, HEAnet, er vertskap for konferansen, som har temaet Networking with the World. Størst i Europa TNC er den største europeiske forskningsnettkonferansen med mer enn 650 deltakere, som teller beslutningstakere, nettverksspesialister og IT- ledere fra europeiske forskningsnett, universiteter, forskningsinstitusjoner, internasjonale organisasjoner og IT-industrien. Gjennom plenumsforedrag fra anerkjente eksperter og mange parallelle sesjoner, presenterer konferansen et overblikk over den siste utviklingen innenfor forskningsnettverk. Tema: Nettverk med verden Knapphet på ressurser og den raske utviklingen innenfor nettverksteknologi, applikasjoner, tjenesteleverandører og brukermiljøer, krever at forskningsnettene i stadig større grad må orientere seg internasjonalt. Med nettverkenes økende betydning, åpner det seg nye muligheter innenfor alle områder av samfunnet: forskning og utdanning, helse, kultur, næring og offentlig forvaltning. Informasjon og påmelding Fram til 24. februar 2014 er det anledning til å melde seg på konferansen til redusert pris. Mer informasjon: tnc2014.terena.org 21

22 AKTUELT Foto: istock NORDUnet-konferansen 2014 inviterer til å melde presentasjoner NORDUnet-konferansen 2014 avholdes september 2014 ved Uppsala universitet, Sveriges eldste utdanningsinstitusjon. Tema for konferansen er innovasjon. NORDUnet-konferansen er den nordiske møteplassen for IKT- og nettverksmiljøene innenfor forskningsnett og høyere utdanning. Konferansen arrangeres hvert annet år i et av de nordiske landene. Den bringer sammen nettverksteknologer, brukere og utviklere, ikke bare fra Norden, men også fra det globale forsknings- og utdanningsmiljøet. Bredt program Konferansen skal vise fram nordisk, europeisk og globalt samarbeid, med vekt på dagens utfordringer og utviklingen i framtida. Det skjer gjennom plenumssesjoner og parallelle sesjoner, så vel som workshops, BoFs og sidemøter. Mer informasjon: events.nordu.net/display/nordu2014/ Call+for+Presentations Aktuelle emner på konferansen er blant annet innovasjon og nyvinninger innenfor: nettverksteknologi, SDN, virtualisering skytjenester, tjenesteportefølje, e-infrastruktur, sikkerhet Big Data, storskala infrastruktur, sensornettverk, lagring, virtuelle organisasjoner digital eksamen, forelesningsopptak, utfordringer og muligheter på campus, campusnettverk, arkitektur forretningsmodeller, EU2020, privat-offentlig samarbeid Forslag til presentasjoner Konferansen inviterer til å sende inn forslag til presentasjoner innen fredag 31. januar Nytt om navn Nye fjes i UNINETT Bjørn Jonny Villa seksjonsleder I systemseksjonen Ellen Aune Hanson resepsjonsmedarbeider Freddy Barstad engasjert inn fra NTNU som nasjonal koordinator for digital eksamen Foto: Tonje Ovesen, UNINETT 22

23 AKTUELT Foto: istock Foto: Tonje Ovesen, UNINETT 14,3 millioner til NorStore Gjennom sin nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur, har Norges forskningsråd tildelt UNINETT Sigma 14, 3 millioner kroner til videre satsing på NorStore. NorStore er Norges nasjonale infrastruktur for lagring av vitenskapelige data. Prosjektet håndterer, bevarer og arkiverer vitenskapelige data for framtida, til beste for ulike forskningsmiljøer. Styrker UNINETT Sigma og Norstore Denne tildelingen styrker NorStores posisjon som en sentral, nasjonal aktør innen e-infrastruktur, og UNINETT Sigma som nasjonal koordinator for e-infrastruktur. Tildelingen er en anerkjennelse av NorStore, og representerer en forsiktig opptrapping av innsatsen i påvente av en langsiktig, bærekraftig e-infrastruktur. Det sier NorStores prosjektleder Andreas Jaunssen i UNINETT Sigma. Norsk veikart for forskningsinfrastruktur NorStore har stått på det norske veikartet for forskningsinfrastruktur i flere år. Veikartet er en oversikt over investeringsklare infrastrukturprosjekter som allerede er vurdert som strategisk viktige for Norge, og faglig meget gode. Mer informasjon: Kontaktpunkt: sigma@uninett.no Fornøyde deltakere på SUHSkonferansen Årets SUHS-konferanse ble arrangert 30. og 31. oktober i Trondheim. Med mer enn 330 deltakere, viser den femte konferansen i rekken at SUHS er blitt en sentral møteplass for administrativt ansatte i UH-sektoren. Årets konferanse gikk over to dager, med plenumssesjoner, brukersamlinger, workshops, kurs og møter, i tillegg til felles konferansemiddag. Det var mulighet til å delta på spor for én type brukergruppe, og på spor som var felles for flere. Tema for konferansen var Gevinstrealisering ved bruk av de felles administrative systemene. UNINETTs direktør Petter Kongshaug åpnet konferansen. De andre plenumsinnlederne var Bo Hjort Christensen (bildet) fra BI med foredraget The Times They Are a-changing, og Frode Reksten fra Coneco/BI med foredraget Faget som ikke utnyttes i gevinst realisering. Alle disse tre fikk god skår i evalueringen, som ble gjennomført i etterkant av konferansen. Over halvparten av deltakerne svarte på evalueringen, og de fleste tilbakemeldingene var positive. UNINETT er allerede i gang med planlegging av neste års konferanse. Sett kryss i kalenderen for SUHS-konferansen 2014 på Rica Nidelven Hotel i Trondheim 5. og 6. november Mer informasjon: Kontaktpunkt: Elin Kristine Olsen elin.olsen@uninett.no 23

24 RETURADRESSE UNINETT NO-7465 TRONDHEIM UNINETT 20ÅR HUSK: * TERENA Networking Conference 2014 Dublin, mai 2014 * EUNIS 2014 Umeå, 11. og 12. juni 2014 * NORDUnet Conference 2014 Uppsala, september 2014 * SUHS-konferansen 2014 Trondheim, 5. og 6. november 2014