Steinbekkhaugen, Rana

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Steinbekkhaugen, Rana"

Transkript

1 Steinbekkhaugen, Rana Værmessig tilgjengelighet for ny lufthavnlokalitet Rapport nummer: KVT/KH/2015/R084 Foto hentet fra

2

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING, STED OG TOPOGRAFI KRITERIA FOR VÆRMESSIG TILGJENGELIGHET 4 3 DATAGRUNNLAG OG RESULTATER DATA FRA STEINBEKKHAUGEN Beskrivelse av måleopplegg Tidligere bearbeidete data Værmessig tilgjengelighet begrenset av sikt- skyforhold. Beregning med nye kriteria DATA FRA RØSSVOLL LUFTHAVN LANGTIDSKORRIGERING AV SKYHØYDE BRUK AV WRF HINDCAST DATA LANGTIDSKORRIGERT VINDSTATISTIKK VÆRMESSIG TILGJENGELIGHET 12 4 REFERANSELISTE APPENDIX A WRF SIMULATIONS

4 1 Sammendrag Beregnet værmessig tilgjengelighet ved satellittbasert navigasjon med spesifiserte minima er beregnet til 98.3 %. Beregnet værmessig tilgjengelighet på Steinbekkhaugen ved satellittnavigasjon Periode MOR<300 m og VZ/HL<200 Ft U medvind (260) > 10 kts og 200FT <VZ/HL <678FT Problematisk sidevind eller turbulens på banen Samlet værmessig tilgjengelig het Mai 2008 April % 0.4 % 0.0 % 99.0 % % 0.5 % 0.1 % 98.3 % Det er de laveste minima på 200 Ft for vertikal sikt (Vz) og skyhøyde (HL) som gir størst begrensning, men også minima på 678 Ft ved landing på bane 26 gir tydelige bidrag. Det er derimot svært liten begrensning på grunn av ugunstig sidevind eller turbulens på banen. Denne tabellen inneholder ikke ugunstig turbulens i inn- eller utflygningsbaner. Slike forhold vil forekomme fra tid til annen ved sterk høydevind, men det er ikke spesielle terrengformasjoner som gir grunnlag for å anta at det er spesielle problemer. 3

5 2 Innledning, sted og topografi Det planlagte flyplassområdet (Steinbekkhaugen) ligger øst for Mo i Rana, i et dalføre i forlengelse av Ranafjorden. Røssvoll flyplass ligger i samme hoveddalføre, men på lokal skala ligger Røssvoll i le av Risfjellet. I sør finnes Mofjellet og et stykke mot nord, Svartisen. Steinbekkhaugen ligger på et høydedrag øst og sør for Ranaleva, 150 moh og 130 m over elvenivået. Det er fri sikt mot vest sørvest. Mot øst finnes et bølget skogslandskap uten store hindringer innenfor 10 km. Det småkollede landskapet vil bli utjevnet og avskoget ved utbygging slik at luftstrømmen da vil endres noe når den kommer fra øst. Røssvoll Steinbekkhaugen Figur 1 Kart over Mo i Rana med Steinbekkhaugen og Røssvoll Kilde: Statens kartverk. Det er utført målinger av sikt, skyhøyde og vind på Steinbekkhaugen. Det er tidligere skrevet en rapport om målingene for Polarsirkelen Lufthavnutvikling [1]. I [1] ble det fokusert på minima på 200 Ft og skyhøydekurven ble langtidskorrigert mot observasjoner fra Røssvoll for Vindmålingene er imidlertid bare røft sammenlignet med målinger fra Molab (Mo i Rana) for en 5 års periode, og det ble ikke utført spesifisert analyse for kritisk sidevind eller turbulens på plassen. 2.1 Kriteria for værmessig tilgjengelighet I denne oppdaterte rapporten blir det fokusert på minima som er aktuelle ved satellittbasert navigasjon. Disse er av Avinor oppgitt til 200 Ft ved landing fra vest på bane 08 og 678 Ft ved landing fra øst på bane 26. Ved vindkomponent langs banen under 10 knop kan valgfri bane benyttes. I tillegg skal det beregnes forekomst av problematisk sidevind og problematisk turbulens ved landing. Sidevindkriteriet er av Avinor oppgitt som følgende: Når sidevindskomponenten overstiger 14 knop i vinterhalvåret, definert som perioden november til mars, ansees banen som værmessig utilgjengelig. Det samme gjelder når sidevindskomponenten overstiger 20 knop i 4

6 de øvrige kalendermåneder. Turbulensindikasjonen er ikke spesifisert av Avinor. Vi har her gjort følgende antagelse: Dersom 10 minutters middelvindhastighet overstiger 10 knop, og max vindkast innenfor midlingsperioden registreres 10 knop høyere enn middelvinden, antas turbulensen problematisk og situasjonen karakteriseres som værmessig utilgjengelig. Det er mulig at kriteriet er noe strengt, og landing vil kunne forekomme i en del slike tilfelle. Men som vi vil vise, er dette kriteriet, i likhet med sidevindskriteriet, sjelden oppfylt på Steinbekkhaugen. Et strengt kriterium kan derfor benyttes på stedet. Vindforhold for måleperioden vil bli normalårskorrigert mot mesoskalamodellert vind for perioden Data er modellert ved WRF (se Appendiks A) med oppløsning på 1 time og nærmeste 4 km x 4 km terrengrute ved Steinbekkhaugen er blitt benyttet. Beregninger av sikt- og skyhøydeforholdene ved Røssvoll vil bli gjort for oppdatering av referanseperiode fra til

7 3 Datagrunnlag og resultater 3.1 Data fra Steinbekkhaugen Beskrivelse av måleopplegg Målingene på Steinbekkhaugen er gjort av Meteorologisk Institutt på oppdrag fra Polarsirkelen Lufthavnutvikling. Hensikten har vært å kartlegge værforhold som har relevans for flygning og regularitet på stedet under utredning av nytt flyplassalternativ for Rana. Målingene er utført på et åpent område helt sør på det planlagte flyplassområdet. Lokaliteten ligger nær hovedinnflygningstraséen til Røssvoll, bare 4 km fra den gamle flyplassen. Observasjonsrekken fra Røssvoll gjør det enkelt å beregne omtrentlige sikt- og skyhøydeforhold for Steinbekkhaugen. Men for å oppnå mest mulige nøyaktige og detaljerte forhold ble måleprogrammet på Steinbekkhaugen iverksatt. Høsten 2007 ble de første drøftingene mellom Polarsirkelen Lufthavnutvikling og Meteorologisk Institutt startet, og befaring gjennomført. Våren 2008 ble det plassert ut en del meteorologisk utstyr på Steinbekkhaugen. Relevant utstyr for denne rapporten er skyhøydelaser (CBME80A), en Vaisala forward scattering siktmåler (FD12), en Gill windobserver vindmåler og en PT100 temperatursensor. Fra ble målingene og innsamlingssystemet vurdert til å ha tilstrekkelig kvalitet til bruk i videre planleggingsarbeid. Målekampanjen ble avsluttet sommeren Det har i måleperioden vært god kontakt mellom Polarsirkelen Lufthavnutvikling ved Henrik Johansen og Meteorologisk Institutt. I denne rapporten benyttes data fra ett helt observasjonsår, hvilket er gunstig for beregning av langtidsstatistikk. Skyhøydemåleren er en laser som sender opp kontinuerlige signaler. Når strålen treffer en vanndråpe, sendes det signaler tilbake. Skyer består av luft med høyt innhold av små vanndråper, og et tydelig signal sendes tilbake når strålen treffer skybasis. Skybasis blir identifisert hvert minutt. Dersom strålen ikke identifiserer noe skyelement, skriver det innebygde programmet ut en fast verdi. Denne verdien vil da bli registrert enten fordi det er klar sikt langs laserstrålen, eller fordi det er tåkedråper rett over instrumentet som ikke gir grunnlag for skyhøydeidentifikasjon. I sistnevnte tilfelle vil instrumentet gi vertikalsikt i skyen. Dersom instrumentet ved feil ikke sender signal, eller strålen ikke trenger gjennom instrumentets glassplate på grunn av snø, is, sot eller andre hindringer, gir programmet beskjed om at ingen måling er mulig, og en mangelverdi skrives ut. Det vil alltid knyttes en viss usikkerhet til skyhøydebestemmelsen fordi skybasis ikke er en skarp grenseflate, men en gradvis overgang fra dråpefri luft til skyluft. Identifikasjon av skybasis skjer da ved at mottatt informasjon går gjennom et dataprogram. Deretter gis skybasis ut med oppløsning på 10 meter (30.48 FT). Når skybasis nærmer seg bakken vil det bli vanskelig å definere skybasis og instrumentet gir i stedet vertikal sikt med samme oppløsning. Skyene kan i en del tilfelle bestå av flere lag, da vil instrumentet alltid gi høyden til det laveste laget den registrerer. Siktmåleren er en Vaisala forward scatter måler. Det sendes ut et optisk signal som spres tilbake fra tåkedråper i lufta. Tiden fra sending til mottak avgjør sikten. Også her vil dataprogrammer beregne aktuell måleverdi ut fra en rekke enkeltmålinger. Siktmåleren gir ellers samme informasjon som skyhøydemåleren dersom glasset er ugjennomtrengelig på 6

8 grunn av snø, is, sot etc. Siktmåleren gir data for MOR (Meteorological Optical Range). Dette er den avstand der lysintensiteten er redusert til 5% av den utsendte, dvs. at 95 % av lyset er absorbert eller spredt bort i lufta. Både sikt og skyhøyde krever kalibrering av signalet for korrekt omsetting av elektrisk verdi til meterverdi. Kalibrering ble utført av Meteorologisk Institutt ved utsetting i april Jevnlig ettersyn ble utført av personell fra Røssvoll. Instrumentene er for øvrig i stor grad holdt is- og snøfri gjennom ventilasjon og oppvarming av glassene. Vindmålingene ble utført med ved ultrasonisk instrument i 10 m høyde, der lydimpuls fra sender til mottakter endrer tidsbruk med vindhastighet. Det er avsøkt med frekvens 1 Hz. Hvert minutt er middelvind og høyeste gust (3 sec) registrert Tidligere bearbeidete data Alle data er overført til Meteorologisk Institutt. Før bearbeiding er alle data gått gjennom en kvalitetssjekk, og det ble ikke funnet mistenkelige verdier. Det har vært sporadisk brudd på kommunikasjonslinjen, hvilket førte til at dataregulariteten var 95.5 % for sky- og siktmålingene og 98.5 % for vind- og temperaturmålingene, se [1] for sesongvis datafangst. I [1] er det beregnet forekomst av lav sikt og lavt skydekke, gitt ved Tabell 1: Tabell 1 Frekvens av horisontal sikt, MOR < 300m, vertikal sikt, Vz < 200FT, eller skyhøyde, HL < 200FT på Steinbekkhaugen i kampanjeperioden Fra [1]. Her har ikke observasjonssystemet gitt samtidige verdier av lavt skydekke og lav vertikal sikt. Derimot forekommer det lav horisontal sikt (MOR) også i noen av tilfellene med lav Vz eller lav HL. Disse er derfor ikke tatt med ved opptelling av VZ eller HL slik at de tre midtkolonnene i tabellen kan summeres for å gi samlet sum av ugunstige sikt- og skyforhold. Tabellen viser lave forekomster av problematiske forhold. 7

9 Tabell 2 Sektorielle vindhastigheter for måleåret i knop over visse grenser, gitt som 10 min middelvind (FF10min) og forekomst av timer med maksimum 3 sekunders vindkast over gitte grenser i knop. Fra [1]. Tabell 2 viser en enkel vindstatistikk for overskridelse av gitte grenser. Her ser vi at 10 minutters middelvind over 15 knop bare forekom i 0.3 % av tida, hvilket indikerer at problematisk sidevind er et svært lite problem. Videre at det i 95 % av tida var vindhastigheten under 10 knop, hvilket tyder på at gunstigste bane i stor grad kan benyttes ved lav sikt Værmessig tilgjengelighet begrenset av sikt- skyforhold. Beregning med nye kriteria Det skal beregnes værmessig tilgjengelighet ved satelittnavigasjon. I følge Avinor er det tilstrekkelige siktforhold for slik navigasjon når horisontal meteorologisk sikt, MOR > 300 m og skybasis/vertikalsikt ligger over angitte minima. Dersom skybasis/vertikalsikt er over 678 FT er siste punkt alltid tilfredsstilt. Dersom skybasis/vertikalsikt er under 200 FT kan det ikke landes. For skybasis/vertikalsikt mellom 200 og 678 FT kan det landes fra vest på bane 08 dersom det er motvind (vind fra øst) eller medvindskomponenten (vind fra vest) er 10 knop eller lavere. For måleåret er det telt opp følgende tall: For skybasis/vertikalsikt < 200 FT og/eller MOR < 300 m er tallet 0.6 %. For 200 FT til 678 FT og vindkomponent langs rullebanen fra vest > 10 knop er tallet 0.4 %. 3.2 Data fra Røssvoll lufthavn langtidskorrigering av skyhøyde På Røssvoll observeres laveste skyhøyde i inntil 3 signifikante skylag. Dette er lagret som metarstatistikk, der også vertikalsikt og meteorologisk visuell sikt, MOR er gitt. Se Appendiks A i [1] for nærmere forklaring. Skyhøydekurvene for Røssvoll er da plottet fra tilsvarende data som gitt i Tabell 1. 8

10 På Røssvoll er observasjoner hver time i den tida det er observert benyttet. Denne er litt døgnskjev, siden det er få observasjoner om natta. Men da stasjonen kun benyttes som referanseverdi har dette ingen betydning. Data fra Røssvoll er benyttet for å justere for avvik i kort måleperiode. I [1] ble referanseperioden benyttet. Siden vi nå benytter som referanseperiode for vind fra modelldata, vil vi sammenligne sikt- og skyforholdene på Røssvoll i disse to periodene. Dette er vist i Figur 2. Det viser seg ar forholdene i de to periodene er meget like. Det betyr at det ikke er trend i materialet og at analysene ikke er avhengig av hvilken referanseperiode som benyttes. Det vil si at Figur 3.1 og korreksjonstabellen (Tabell 3.2) gitt i [1] er har gyldighet også for denne rapporten Skybasis over Røssvoll (Fot) % 1.0 % 2.0 % 3.0 % 4.0 % 5.0 % 6.0 % % av tiden Skyhøydekurve for Røssvoll Skyhøydekurve for Røssvoll Figur 2. Skyhøydekurver for Røssvoll for 2 referanseperioder Fra [1] har vi langtidskorrigert frekvens til 1.1 % for MOR < 300 m og/eller skyhøyde/vertikalsikt <200 FT. For 200 FT til 678 FT og vindkomponent langs rullebanen fra vest > 10 knop har vi ingen direkte langtidskorrigering. Men fra de syntetiske data finner vi at vindkomponent fra vest uansett sikt var 1.5 % i måleåret og 1.9 % i langtidsperioden. Dersom vi antar at skyhøydens form ikke endrer seg, kan vi anta at skyhøyde/vertikalsikt fordeler seg likt over og under 10 knop fra vest i kort og lang periode. Dette vil bety at andelen ugunstig vær i denne skyhøydekategori økes fra 0.4 % i måleåret til 0.5 % i langtidsperioden. 9

11 3.3 Bruk av WRF hindcast data For å kunne bruke modellerte vinddata i komplekst terreng trenger vi å nedskalere data til en tilstrekkelig god oppløsning. The Weather Research and Forecasting (WRF) modell er egnet for dette formålet. WRF er et state -of -the -art mesoskala numerisk værvarselssystem som brukes primært for operasjonell værvarsling og hindcast analyser. En nærmere beskrivelse av modellen finnes i vedlegg A. WRF modellen løser koblede ligninger for alle viktige fysiske prosesser i atmosfæren basert på initialbetingelser og rand - grenseverdier avledet fra globale analysedata. Selv om WRF er en avansert modell er modellen basert på en rekke forutsetninger og forenklinger som beskriver de fysiske og dynamiske prosesser i atmosfæren og hvordan atmosfæren er påvirkes av forholdene på jordoverflaten. Dette fører til usikkerhet i de endelige modellresultatene. I denne rapporten brukes modellberegninger av vindhastighet og vindretning. De simulerte data er gitt som tidsserier for hver time for perioden på en 4 km x 4 km horisontal grid skala. Det er tatt ut data fra nærmeste punkt til Steinbekkhaugen som har tilnærmet samme modellhøyde som terrenghøyden for det aktuelle stedet. Siden vi har målinger på stedet benyttes modelldata kun som referansedata. Det vil si at vi benytter samtidige data for modell og målested for observasjonsåret for å lage et syntetisk datasett gyldig for en 15 års periode ( ).Til dette formålet benyttes en metode som kalles kvantil regresjon [2]. I metoden grupperes samtidige observasjoner i m x n kvantiler med samtidige data på målestasjon og referansedatasett, der m og n er inndeling av retning og hastighet. Det beregnes en matrise med overføringskoeffisienter Denne metoden skiller seg fra ordinær lineær regresjon ved at støy midles ut før overføringskoeffisienter beregnes. Slik støy kan være forsinkelse av værsystemer eller andre forhold som varierer. Retning og hastighet for den lange datarekken fra modelldatasettet blir så transformert til å bli gyldige for målestasjonen ved hjelp av transformasjonskoeffisientene. Dette syntetiske datasettet kan da benyttes til sidevindsanalyser og turbulensestimater. 10

12 3.4 Langtidskorrigert vindstatistikk KVT/KH/2015/R084 Tabell 3 Forekomst av sidevind som overstiger sidevindskriteriene og turbulens som overstiger turbulenskriteriene (se kapittel 2.1) for syntetiske data gyldige for for Steinbekkhaugen Sidevind eller Sektor Sidevind Turbulens turbulens % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % ALLE_synt % % % ALLE_2008/09_målt % % % I Tabell 3 ser vi at problematisk sidevind og/eller problematisk turbulens på rullebanen forekom i ca 0.1 % i tida mens forekomsten i beregningsåret 2008/09 ble målt til 0.05%. Årsaken til de lave tallene er den lave vindhastigheten på stedet, samt at rullebanen i stor grad er lagt langs dominerende vindretning. Det er heller ingen terrengformer som gir problematisk turbulens utenom enkelte sjeldne værfenomener. Av de minutters tilfellene med turbulenssignal i målingene, var det bare 1 tilfelle med skyhøyde/vertikalsikt <1000 Ft (525 Ft), mens problematisk sidevind ikke ble observert i beregningsåret. Dette indikerer at det er liten sjanse for samtidighet av lav sikt/lavt skydekke og problematiske vindforhold. Vi antar derfor at samlet tall for værmessig tilgjengelighet kan fåes ved å legge sammen tallene for de to værtypene. Tallet blir da meget svakt konservativt, men overstiger neppe 0.1 %. 11

13 3.5 Værmessig tilgjengelighet Værmessig tilgjengelighet beregnes nå som 100% - sum av ugunstige værforhold. Dette er da gjort i Tabell 4. Her ser vi at det er de lave minima på 200 Ft som gir størst begrensning, men at også minima på 678 Ft ved landing på bane 26 gir tydelige bidrag. Det er derimot svært liten begrensning på grunn av ugunstig sidevind eller turbulens på banen. Tabell 4 Beregnet værmessig tilgjengelighet på Steinbekkhaugen ved satellittnavigasjon. Periode MOR<300 m og VZ/HL<200 Ft U medvind (260 ) > 10 kts og 200FT <VZ/HL <678FT Problematisk sidevind eller turbulens på banen Samlet værmessig tilgjengelig het Mai 2008 April % 0.4 % 0.0 % 99.0 % % 0.5 % 0.1 % 98.3 % Denne tabellen inneholder ikke ugunstig turbulens i inn- eller utflygningsbaner. Slike forhold vil forekomme fra tid til annen ved sterk høydevind, men det er ikke spesielle terrengformasjoner som gir grunnlag for å anta at det er spesielle problemer. 12

14 4 Referanseliste [1] Harstveit, K., Steinbekkhaugen Værmålinger., met.no reporte no 10/2009 climate. Meteorologisk Institutt, Oslo, Oppdragsrapport for Polarsirkelen lufthavnsutvikling. [2] Liléo S., E. Berge, O. Undheim, R. Klinkert och R. E. Bredesen, Long-term correction of wind measurements. State-of-the-art, guidelines and future work., Elforsk report 13:18,

15 Appendix A WRF simulations The Weather Research and Forecast (WRF) model is a state-of-the-art meso-scale numerical weather prediction system, aimed at both operational forecasting and atmospheric research needs. A description of the modelling system can be found at the home page The model version used in this work is v3.2.1 described in Skamarock et al Details about the modelling structure, numerical routines and physical packages available can be found in for example Klemp et al. (2000) 2 and Michalakes et al. (2001) 3. The development of the WRF-model is supported by a strong scientific and administrative community in U.S.A. The number of users is large and it is growing rapidly. In addition the code is accessible for the public. The most important input data are geographical data and meteorological data. The geographical data is from National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). The data includes topography, surface data, albedo and vegetation. These parameters have large influence for the wind speed in the layers close to the ground. Global meteorological data with 1 degree resolution, available from the National Centres for Environmental Protection (NCEP) with 6 hours interval, is used as boundary data for the model. The data originates from the Final Global Data Assimilation System (FNL). FNL is an operational assimilation model that incorporates all available observation data globally, and uses this data to create a global analysis dataset, or a snapshot of the atmosphere, four times every day. The assimilation model incorporates data from several thousand ground based observation stations, vertical profiles from radiosondes, aircrafts, and satellites. See for further description of the data. The global data analysis is based on observational data for the time-frames 00, 06, 12 and 18 UTC. Surface roughness and landuse have been updated from Landmäteriets GSD database in Sweden and from the N50 series from Kartverket in Norway. The model setup used for this analysis is shown in Figure A-1. The model has been set up with 4 km x 4 km horizontal resolution. The model is run with 32 layers in the vertical with four layers in the lower 200 m. We have used the Thompson microphysics scheme and the YSU scheme for boundary layer mixing. The simulation outputs hourly data starting from and updated to current date on a monthly basis. Figure A-1: Model set up for the WRF reference simulations of Scandinavia. 1 Skamarock WC, Klemp JB, Dudhia J, Gill DO, Barker DM, Duda MG, Huang X-Y, Wang W. and Powers JG, 2008: A Description of the Advanced Research WRF Version 3, NCAR Technical Note NCAR/TN-475+STR, Boulder, June Klemp JB., Skamarock WC. and Dudhia J., 2000: Conservative split-explicit time integration methods for the compressible non-hydrostatic equations ( 3 Michalakes J., Chen S., Dudhia J., Hart L., Klemp J., Middlecoff J., and Skamarock W., 2001: Development of a Next Generation Regional Weather Research and Forecast Model. Developments in Teracomputing: Proceedings of the Ninth ECMWF Workshop on the Use of High Performance Computing in Meteorology. Eds. Walter Zwieflhofer and Norbert Kreitz. World Scientific, Singapore. 14

Steinbekkhaugen Værmålinger

Steinbekkhaugen Værmålinger no. 1/29 Climate Steinbekkhaugen Værmålinger Knut Harstveit report Title Steinbekkhaugen Værmålinger Section Klima Author(s) Knut Harstveit Date 24.9.29 Report no. No. 1/9 Classification Free Restricted

Detaljer

GRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010

GRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010 GRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010 IVAR A. SEIERSTAD SAMMENDRAG Siden mars 2009 har det blitt foretatt skyhøyde- og siktmålinger på Grøtneset som ligger ca 15 km fra Hammerfest. Hensikten er å kartlegge

Detaljer

MET report. Analyse av værmessig tilgjengelighet på Gimsøy - revidert rapport

MET report. Analyse av værmessig tilgjengelighet på Gimsøy - revidert rapport MET report no. 27/2014 Climate Analyse av værmessig tilgjengelighet på Gimsøy - revidert rapport Jostein Mamen og Knut Harstveit Fjellet Hoven på Gimsøy. Foto: Jostein Mamen, MET MET report Title Date

Detaljer

Hammerfest lufthavn, Grøtnes

Hammerfest lufthavn, Grøtnes Hammerfest lufthavn, Grøtnes Klima-analyse og værmessig tilgjengelighet Report number: KVT/KH/2012/R089 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 4 1 INNLEDNING... 7 2 KORT

Detaljer

Vestre korridor Foreløpig klimalaster for 420kV Tjørhom-Ertsmyra

Vestre korridor Foreløpig klimalaster for 420kV Tjørhom-Ertsmyra MET report no. 31/2013 Climate Vestre korridor Foreløpig klimalaster for 0kV Tjørhom-Ertsmyra Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra Hesten

Detaljer

Meteorologisk vurdering av mulige baser for luftambulanse sør for Hardangervidda

Meteorologisk vurdering av mulige baser for luftambulanse sør for Hardangervidda MET report no. 16/2016 ISSN 2387-4201 Climate Meteorologisk vurdering av mulige baser for luftambulanse sør for Hardangervidda Harold Mc Innes 1, Emilie Iversen 2, Knut Harstveit 2, Jostein Mamen 1, Tor

Detaljer

Vindkart for Nordland. Rapportnummer: KVT/EB/2007/023

Vindkart for Nordland. Rapportnummer: KVT/EB/2007/023 Vindkart for Nordland Rapportnummer: KVT/EB/27/23 Innhold 1 INNLEDNING...3 2 BESKRIVELSE AV MODELLER OG INNGANGSDATA...4 2.1 WRF 4 2.2 MIKROSKALAMODELLEN WASP 6 2.3 RIX-VERDIER 6 3 KLIMATOLOGISK JUSTERING

Detaljer

Værmessig tilgjengelighet og vindforhold for den planlagte Polarsirkelen lufthavn. 27. april 2010

Værmessig tilgjengelighet og vindforhold for den planlagte Polarsirkelen lufthavn. 27. april 2010 Værmessig tilgjengelighet og vindforhold for den planlagte Polarsirkelen lufthavn Astrid Holstad Ivar Lie 27. april 2010 1 Innhold 1 Oppsummering 3 2 Innledning 4 3 Observasjonsgrunnlag 4 4 Tilgjengelighetsberegninger

Detaljer

HISTORIKK. Meteorologisk institutt met.no

HISTORIKK. Meteorologisk institutt met.no HISTORIKK SINTEF (Karl Eidsvik, Torjørn Utnes) utførte simuleringer av strøm med CFD-modell for Værnes, Værøy o.s.v.. I disse ble vind og skiktning spesifisert på rendene av modellen Etter 1995 kom det

Detaljer

Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute

Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute Anne Marie Munk Jørgensen (ammj@dmi.dk), Ove Kjær, Knud E. Christensen & Morten L. Mortensen Danish Meteorological

Detaljer

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129

Detaljer

Tema 3: Tekniske problemstillinger omkring vindkraft. Tove Risberg Kjeller Vindteknikk AS

Tema 3: Tekniske problemstillinger omkring vindkraft. Tove Risberg Kjeller Vindteknikk AS Tema 3: Tekniske problemstillinger omkring vindkraft Tove Risberg Kjeller Vindteknikk AS Agenda Metoder for vindressurskartlegging Verifikasjon av metodene Nytteverdi av vind- og isingskart Eksempler for

Detaljer

Vindkraft - Produksjon i 2015. David E. Weir 10

Vindkraft - Produksjon i 2015. David E. Weir 10 Vindkraft - Produksjon i 2015 David E. Weir 10 2016 R A P P O R T Rapport nr 10-2016 Vindkraft - Produksjon i 2015 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat Anders Jensen Aass

Detaljer

Dæmi um aðferðir og greiningu veðurgagna er lúta að færslu/nýbyggingu flugvalla í Noregi Haustþing Veðurfræðifélagsins og ISAVIA 9.

Dæmi um aðferðir og greiningu veðurgagna er lúta að færslu/nýbyggingu flugvalla í Noregi Haustþing Veðurfræðifélagsins og ISAVIA 9. Dæmi um aðferðir og greiningu veðurgagna er lúta að færslu/nýbyggingu flugvalla í Noregi Haustþing Veðurfræðifélagsins og ISAVIA 9. nóvember 2017 Hálfdán Ágústsson, Kjeller Vindteknikk Knut Harstveit,

Detaljer

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune MET report no. 01/2017 ISSN 2387-4201 Climate Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune Harold Mc Innes, Jostein Mamen, Knut Helge Midtbø Title: Meteorologisk vurdering av planlagt

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Ekstremverdianalyse av islaster for 420 kv kraftledning Ålfoten Moskog over Myklebustfjellet og Viksdalsvatn - Høyanger

Ekstremverdianalyse av islaster for 420 kv kraftledning Ålfoten Moskog over Myklebustfjellet og Viksdalsvatn - Høyanger MET report no. 19/2014 ISSN 2387-4201 Climate Ekstremverdianalyse av islaster for 420 kv kraftledning Ålfoten Moskog over Myklebustfjellet og Viksdalsvatn - Høyanger Harold Mc Innes Bjørn Egil Nygaard

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko)

Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko) Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko) Erik Hamremoen Manager Flight Safety - Statoil Aktivitetsomfang innen olje- og gass sektoren Globalt

Detaljer

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: VEDLEGG 15 Kunde: Asplan Viak Att: Even Lind Østervågskaia 1a 4004 Stavanger Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr.

Detaljer

Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt

Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Undersøker sammenheng mellom vær og skredhendelser Situasjonen i dagens og fremtidens klima Studerer hele landet

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Luftsonekart for Drammen kommune

Luftsonekart for Drammen kommune Drammen kommune Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport 2014-03-14 Oppdragsnr.: 5137102 Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport Revisjon: J02 Oppdragsnr.: 5137102 Innhold 1 Innledning

Detaljer

Litt mer om Arduino. Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011

Litt mer om Arduino. Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011 Litt mer om Arduino Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011 ARDUINO Input (Data) Prosessering Output Arduino Man kan bruke de 3 elementene i varierende grad, og også kutte noen helt ut. Det finnes

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal MET report no. 07/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk

Detaljer

Offentlig journal. Værstasjon - Tanabru 2010/432-6 1434/2010 16.08.2010 11.08.2010

Offentlig journal. Værstasjon - Tanabru 2010/432-6 1434/2010 16.08.2010 11.08.2010 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.08-20.08 2010, Dokumenttype:,, Status: J,A ttalelse vedrørende søknad om oppføring av automatisk værstasjon ved Tanabru under gnr.13/1, Tana kommune. Kopi

Detaljer

Vindkraft - produksjon i 2012

Vindkraft - produksjon i 2012 Vindkraft - produksjon i 2012 13 2013 R A P P O R T Rapport nr 13/2013 Vindkraft - produksjon i 2012 Utgitt av: Redaktør: Forfatter: Norges vassdrags- og energidirektorat Karen Nybakke David E. Weir Forsidefoto:

Detaljer

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen METreport No. 22/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen Harold Mc Innes, Helga Therese Tilley Tajet METreport Title Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn

Detaljer

Periodisk Flygetrening 2016

Periodisk Flygetrening 2016 Periodisk Flygetrening 2016 Teoretisk del Navn: BLOKKBOKSTAVER Følgende oppgaver skal være løst før den praktiske delen av KlubbPFT gjennomføres. 1 Du har landet etter en flytur, og i det du skal svinge

Detaljer

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.

Detaljer

Periodisk Flygetrening 2017

Periodisk Flygetrening 2017 Periodisk Flygetrening 2017 Teoretisk del Navn: BLOKKBOKSTAVER Følgende oppgaver skal være løst før den praktiske delen av KlubbPFT gjennomføres. 1 Du har landet etter en flytur, og i det du skal svinge

Detaljer

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse MET report no. 01/2015 ISSN 2387-4201 Klima Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse Harold Mc Innes Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk) Abstract

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Periodisk Flygetrening 2015

Periodisk Flygetrening 2015 Periodisk Flygetrening 2015 Teoretisk del Navn: BLOKKBOKSTAVER Følgende oppgaver skal være løst før den praktiske delen av KlubbPFT gjennomføres. 1 Du har landet etter en flytur, og i det du skal svinge

Detaljer

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt john.smits@met.no Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Installasjon og Oppsett av Weather Display Denne artikkelen er ment å være en hjelp til å laste ned, installere og sette opp Weather Display.

Installasjon og Oppsett av Weather Display Denne artikkelen er ment å være en hjelp til å laste ned, installere og sette opp Weather Display. Installasjon og Oppsett av Weather Display Denne artikkelen er ment å være en hjelp til å laste ned, installere og sette opp Weather Display. 1. Laste ned programmet Gå til http://www.weather-display.com/files.php

Detaljer

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes NILU: OR 35/2004 NILU: OR 35/2004 REFERANSE: O-103125 DATO: MARS 2004 ISBN: 82-425-1578-6 Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes 1 Innhold

Detaljer

Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser

Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser Til: Hans Petter Duun, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-04-03 Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser 1 INNLEDNING Notatet beskriver en kvalitativ vurdering

Detaljer

VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ

VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ Beregnet til Gunvald Johansen Bygg AS Dokumenttype Vindanalyse Dato Juni 2016 VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ VINDSIMULERINGER BODØ Revisjon 001 Dato 2016/06/23 Utført av Ingvild Fladvad Størdal Kontrollert

Detaljer

Spredningsberegninger for PAH

Spredningsberegninger for PAH Customer: Date: Saint-Gobain Lillesand 14.12.2015 Reference: Author: DOC-P189-A-1 Dr.ing Knut Wiik, kw@purenviro.com Title: Spredningsberegninger for PAH keywords: Spredningsberegninger, Benzo(a)pyren

Detaljer

Vurdering av sannsynlige vind og islaster i forbindelse med havari samt oppdaterte klimalaster for delstrekning på 420 kv Kvilldal - Rjukan

Vurdering av sannsynlige vind og islaster i forbindelse med havari samt oppdaterte klimalaster for delstrekning på 420 kv Kvilldal - Rjukan MET report no. 13/2014 Climate Vurdering av sannsynlige vind og islaster i forbindelse med havari samt oppdaterte klimalaster for delstrekning på 420 kv Kvilldal - Rjukan Harold Mc Innes Bjørn Egil K.

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH

Detaljer

MA2501 Numerical methods

MA2501 Numerical methods MA250 Numerical methods Solutions to problem set Problem a) The function f (x) = x 3 3x + satisfies the following relations f (0) = > 0, f () = < 0 and there must consequently be at least one zero for

Detaljer

Måling av klimaparametre for bruer. NGF Årsmøte 20. september 2017 Øyvind Byrkjedal

Måling av klimaparametre for bruer. NGF Årsmøte 20. september 2017 Øyvind Byrkjedal Måling av klimaparametre for bruer NGF Årsmøte 20. september 2017 Øyvind Byrkjedal Bakgrunn Statens Vegvesen planlegger fergefri E39. Flere utfordrende fjordkryssinger. Fugro Norge og Kjeller Vindteknikk

Detaljer

Potensiale for vindkraft i Norge. Vindklima

Potensiale for vindkraft i Norge. Vindklima Potensiale for vindkraft i Norge. Vindklima Av Knut Harstveit Vindklima med fokus på vindkraftanvendelse 2. VINDATA 3. REPRESENTATIVITET/TERRENGMESSIG INNFLYTELSE 4. Vindprofiler Topografiske effekter

Detaljer

Vinterindeks i Drammen

Vinterindeks i Drammen Vinterindeks i Drammen Knut A. Iden og Hans Olav Hygen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Drammensområdet

Detaljer

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter:

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: dag.syversen@unit4.com Denne e-guiden beskriver hvordan du registrerer en reiseregning med ulike typer utlegg. 1. Introduksjon 2. Åpne vinduet

Detaljer

Spredningsberegninger Rodeløkka varmesentral

Spredningsberegninger Rodeløkka varmesentral Click here to enter text. Status: Endelig utgave Dato: 26.05.2014 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Dag Borgnes Rapport Oppdragsgiver: Dato: 26.05.2014 Prosjektnavn: Click here to enter text. Dok. ID: 31920-00003-0.1

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Generalization of age-structured models in theory and practice

Generalization of age-structured models in theory and practice Generalization of age-structured models in theory and practice Stein Ivar Steinshamn, stein.steinshamn@snf.no 25.10.11 www.snf.no Outline How age-structured models can be generalized. What this generalization

Detaljer

Algoritmer - definisjon

Algoritmer - definisjon Algoritmeanalyse Algoritmer - definisjon En algoritme er en beskrivelse av hvordan man løser et veldefinert problem med en presist formulert sekvens av et endelig antall enkle, utvetydige og tidsbegrensede

Detaljer

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015. 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo

Detaljer

Satellite Data for Marine Climate Monitoring Purposes

Satellite Data for Marine Climate Monitoring Purposes Satellite Data for Marine Climate Monitoring Purposes Jörg Trentmann 1, Karsten Fennig 1, Uwe Pfeifroth 1, Richard W. Müller 1 presented by Gudrun Rosenhagen 2 German Meteorological Service (DWD) 1 Satellite

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved

Detaljer

McCready og Speed to fly. Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi?

McCready og Speed to fly. Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi? McCready og Speed to fly Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi? Målet med leksjonen er å gi en grunnleggende forståelse for MacCready sin teori, og hvordan man kan bruke prinsippenen i denne for

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS Postponed exam: ECON420 Mathematics 2: Calculus and linear algebra Date of exam: Tuesday, June 8, 203 Time for exam: 09:00 a.m. 2:00 noon The problem set covers

Detaljer

STØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager

STØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager Trygge Barnehager AS. Haakon Tveters Vei vei 8 Oslo. Støy og luftkvalitet. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS STØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager AS. HØNEFOSS, 31.7.2013 Siv.ing

Detaljer

Nordholmen, Kristiansund kommune Vindforhold

Nordholmen, Kristiansund kommune Vindforhold Postadresse Besøksadresse Telefon Notat nummer: Notattittel: Boks 122, 2027 Kjeller Gunnar Randers vei 12 480 50 480 Nordholmen, Kristiansund kommune Vindforhold Kunde: Faveo Prosjektledelse AS Kundens

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde.

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde. Norsk institutt for luftforskning NOTAT Utarbeidet av Dag Tønnesen, Norsk institutt for luftforskning (NILU) Sammenfatning Selv om dette er et område med en forventet svært god luftkvalitet, er belastning

Detaljer

Kan vi måle stillhet?

Kan vi måle stillhet? Kan vi måle stillhet? Beregning av støysoner og kartlegging av stille områder Forsker Idar Ludvig Nilsen Granøien, SINTEF Dette tenkte jeg å snakke om: Litt om lyd som fysisk fenomen Lydutbredelse og noe

Detaljer

Klimatesting av massivtreelementer

Klimatesting av massivtreelementer Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009

Detaljer

RF Power Capacitors Class kV Discs with Moisture Protection

RF Power Capacitors Class kV Discs with Moisture Protection RF Power Capacitors Class 0-20kV Discs with Moisture Protection T H E C E R A M I C E X P E R T S RF Power Capacitors Class 0-20kV Discs with Moisture Protection The CeramTec Group is a world leader in

Detaljer

En TAF skal være så kort som mulig og med så få endringsgrupper som mulig.

En TAF skal være så kort som mulig og med så få endringsgrupper som mulig. Amendingsregler for TAF iht «Meteorologiske koder for flyværtjenesten», versjon 1.2, datert 16.03.2010 og Annex 3, 18th ed July 2013 (Text in English follows on page 4) Innledning: En TAF består av grupper

Detaljer

ESTABLISHING A EUROPEAN HIGH POWER CHARGING NETWORK JAN HAUGEN IHLE, REGIONSDIREKTØR NORTHERN EUROPE, IONITY. IONITY Präsentation October 2018

ESTABLISHING A EUROPEAN HIGH POWER CHARGING NETWORK JAN HAUGEN IHLE, REGIONSDIREKTØR NORTHERN EUROPE, IONITY. IONITY Präsentation October 2018 BIDRAR NETTSELSKAPENE TIL REGJERINGENS MÅL OM KUN SALG AV UTSLIPPSFRIE BILER I 2025? ESTABLISHING A EUROPEAN HIGH POWER CHARGING NETWORK JAN HAUGEN IHLE, REGIONSDIREKTØR NORTHERN EUROPE, IONITY IONITY

Detaljer

Stick & Rudder skills

Stick & Rudder skills Stick & Rudder skills Sidevind og Landing Det er ikke alltid at vinden blåser i baneretningen. Alle piloter må lære seg å håndtere sidevind i forbindelse med landinger. Landinger i sidevind er litt vanskeligere

Detaljer

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest

Detaljer

Dok.dato: 26.03.2010. Dok.dato: 31.03.2010. Dok.dato: 23.03.2010

Dok.dato: 26.03.2010. Dok.dato: 31.03.2010. Dok.dato: 23.03.2010 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 05.04-09.04 2010, Dokumenttype:,, Status: J,A 20.04.2010 nvitasjon til halvårlig samarbeidsmøte mellom Avinor og Meteorologisk institutt nvitasjon til møte

Detaljer

Little England Design A/S Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo

Little England Design A/S Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo Vår egen toilettserie gir mange kombinasjonsmuligheter med 3 grunn-modeller som

Detaljer

Vinterindeks i Nittedal

Vinterindeks i Nittedal Vinterindeks i Nittedal Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Nittedal frembrakt og analysert

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

PSi Apollo. Technical Presentation

PSi Apollo. Technical Presentation PSi Apollo Spreader Control & Mapping System Technical Presentation Part 1 System Architecture PSi Apollo System Architecture PSi Customer label On/Off switch Integral SD card reader/writer MENU key Typical

Detaljer

Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging

Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging NILU: OR 58/2007 NILU: OR 58/2007 REFERANSE: O-107093 DATO: MARS 2008 ISBN: 978-82-425-1944-3 (trykt) 978-82-425-1945-0 (elektronisk) Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging Leiv Håvard

Detaljer

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Tittel: Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Prosjekt: 12/146 Forfattere: Jon Aars

Detaljer

Level Set methods. Sandra Allaart-Bruin. Level Set methods p.1/24

Level Set methods. Sandra Allaart-Bruin. Level Set methods p.1/24 Level Set methods Sandra Allaart-Bruin sbruin@win.tue.nl Level Set methods p.1/24 Overview Introduction Level Set methods p.2/24 Overview Introduction Boundary Value Formulation Level Set methods p.2/24

Detaljer

(12) Translation of european patent specification

(12) Translation of european patent specification (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2229212 B1 (19) NO NORWAY (51) Int Cl. A61N 1/36 (2006.01) H01L 27/144 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published

Detaljer

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar.

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar. Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 4. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Denne artikkelserien handler om statistisk behandling av kalibreringsresultatene. Dennne artikkelen tar

Detaljer

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Argo data in the Norwegian Sea Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Institute of Marine Research, Norway Euro-Argo User Workshop, Paris June 21 Outline Institute Marine Research s monitoring

Detaljer

Forecast Methodology September LightCounting Market Research Notes

Forecast Methodology September LightCounting Market Research Notes Forecast Methodology September 2015 LightCounting Market Research Notes Vladimir Market Kozlov Forecast Methodology, September, September, 2015 2015 1 Summary In summary, the key assump=on of our forecast

Detaljer

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch METinfo Nr. 21/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 11.06.2015 Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch Birgitte Rugaard Furevik og Karen Helén Doublet Bakgrunn Farledsvarslene på BarentsWatch-portalen

Detaljer

Sted: Glasgow. Ett turbinalternativ er vurdert: 23 x Vestas V112, 3,3 MW med 94 m navhøyde (maksimal rotorspisshøyde = 150 m)

Sted: Glasgow. Ett turbinalternativ er vurdert: 23 x Vestas V112, 3,3 MW med 94 m navhøyde (maksimal rotorspisshøyde = 150 m) NOTAT Til: Alan Derrick Gudmund Sydness Sted: Glasgow Sted: Oslo Fra: Alan Duckworth Sted: Kings Langley (Beaufort Court) Dato: 2. august 2014 Ref.: 02945-000353 Tema: Kortfattet evaluering av energiutbyttet

Detaljer

Modellbasert analyse av islaster Skibotn Reisadalen. Vurdering av galoppering Skibotn Reisadalen, Kvænangen Alta og Alta- Skaidi

Modellbasert analyse av islaster Skibotn Reisadalen. Vurdering av galoppering Skibotn Reisadalen, Kvænangen Alta og Alta- Skaidi MET report no. 28/2014 ISSN 23874201 Climate Modellbasert analyse av islaster Skibotn Reisadalen. Vurdering av galoppering Skibotn Reisadalen, Kvænangen Alta og Alta Skaidi Harold Mc Innes Bjørn Egil Nygaard

Detaljer

Dok.dato: 22.04.2009. Klassering: 045.3

Dok.dato: 22.04.2009. Klassering: 045.3 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 02.06-05.06 2009, Dokumenttype:,, Status: J,A 09.06.2009 Decision regarding your proposal No.2009/S 15-021410, in respons to nvitation to tender, for one

Detaljer

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation Exercise 1: DC Operation When you have completed this exercise, you will be able to measure dc operating voltages and currents by using a typical transistor phase splitter circuit. You will verify your

Detaljer

MET report. 420 kv Sima-Samnanger Foreløpig analyse av værforhold og islaster i forbindelse med brudd på toppline og havarerte toppspir

MET report. 420 kv Sima-Samnanger Foreløpig analyse av værforhold og islaster i forbindelse med brudd på toppline og havarerte toppspir MET report no. 7/2014 Climate 420 kv Sima-Samnanger Foreløpig analyse av værforhold og islaster i forbindelse med brudd på toppline og havarerte toppspir Karianne Ødemark Helga Therese Tilley Tajet Bjørn

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Tilgang til kollektivtransport og bruk: oppfatning kontra virkelighet

Tilgang til kollektivtransport og bruk: oppfatning kontra virkelighet Tilgang til kollektivtransport og bruk: oppfatning kontra virkelighet Nord-Jæren (Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola) Oslo og omegn (Ski, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo,

Detaljer

Offentlig journal. Vedr oppsigelse av tilsynsavtale på Nordøyan, Buholmråsa, Halten, Sklinna og Svinøy. Tilsynsavtale 005/05 til undertegning

Offentlig journal. Vedr oppsigelse av tilsynsavtale på Nordøyan, Buholmråsa, Halten, Sklinna og Svinøy. Tilsynsavtale 005/05 til undertegning Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 21.09-25.09 2009, Dokumenttype:,, Status: J,A 07.10.2009 Vedr oppsigelse av tilsynsavtale på Nordøyan, Buholmråsa, Halten, Sklinna og Svinøy Tilsynsavtale

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer