Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 3 2012 Side 339 533 NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv."

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 3 Utgitt 22. mars 2012

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering myndighet 2012 Jan. 27. Lov nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven) Jan. 27. Lov nr. 10 om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) Jan. 27. Lov nr. 11 om endr. i energiloven og i enkelte andre lover Jan. 27. Endr. i vedtak 20. januar 2012 nr. 37 om ikrafttredelse lov 20. januar 2012 nr. 5 om endringer i utlendingsloven m.m. (høring barn mv.) (Nr. 69) Jan. 27. Ikrafttr. lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven) (Nr. 71) Jan. 27. Ikrafttr. lov 27. januar 2012 nr. 10 om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) (Nr. 72) Feb. 3. Deleg. Kongens forskriftskompetanse etter domstolloven 163a og 197a til Justis- og beredskapsdepartementet (Nr. 119) Feb. 3. Deleg. Kongens myndighet etter universitets- og høyskoleloven 7 2 (Nr. 126) Forskrifter 2011 Juni 15. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Staffeldtsgate (Nr. 1531) Jan. 1. Forskrift om nye og endrede oppdelinger i tolltariffen (Nr. 59) Jan. 12. Forskrift om togframføring på ERTMS-strekninger (ERTMS-togframføringsforskriften) (Nr. 63) Jan. 16. Forskrift om regulering fisket etter uer i ICES' statistikkområder XII og XIV og i NAFO-området utenfor noen stats jurisdiksjon, og i Grønlands økonomiske sone i 2012 (Nr. 76) Jan. 19. Forskrift om generelle tillatelser til bruk frekvenser (fribruksforskriften) (Nr. 77) Jan 19. Forskrift om gebyr til Statens jernbanetilsyn for godkjenning og tilsyn med innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker (Nr. 82) Jan. 20. Forskrift om satser for og beregning erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon (Nr. 83) Jan. 20. Forskrift om klagenemnd for fly- og jernbanepassasjerer (transportklagenemndforskriften) (Nr. 84) Jan. 20. Forskrift om faste grenser for påvirkning andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m. (Nr. 85) Jan. 20. Forskrift om kvoter og kvotefaktor i fisket etter lodde i Barentshet i 2012 (Nr. 87) Jan. 27. Forskrift om fastsettelse giftsgrunnlag og giftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2012 (Nr. 73) Jan. 27. Forskrift om gifter til folketrygden for året 2012 for misjonærer mv. som er opptatt i folketrygden i medhold folketrygdloven 2 8 (Nr. 98) Jan. 27. Forskrift om gifter til folketrygden for året 2012 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada (Nr. 99) Jan. 30. Forskrift om regulering og adgang til å delta i fangst sel i Vesterisen og Østisen i 2012 (Nr. 108) Feb. 1. Forskrift om klagenemnd for revisor- og regnskapsførersaker (Nr. 111) Feb. 1. Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Nr. 116) Feb. 1. Forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon (Nr. 117) Feb. 6. Forskrift om fartøykvoter og maksimalkvoter ved fiske etter kolmule i 2012 (Nr. 127) Feb. 8. Forskrift om ikke-næringsmessig transport dyr og transport sirkusdyr (Nr. 129) Endringsforskrifter 2010 Nov. 24. Endr. i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Buskerud (Nr. 1917) Okt. 26. Endr. i forskrift om kontroll maritim tjeneste (Nr. 1527)

3 Des. 7. Endr. i forskrifter om sjømannspensjonering (Nr. 1528) Des. 22. Endr. i forskrift om bruk sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål (Nr. 1529) Jan. 9. Endr. i forskrift om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften) (Nr. 60) Jan. 10. Endr. i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (Nr. 62) Jan. 12. Endr. i forskrift om gebyr for tjenester fra Brønnøysundregistrene (Nr. 64) Jan. 12. Endr. i forskrift om registrering skip i norsk ordinært skipsregister og i forskrift om registrering skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) (Nr. 74) Jan. 16. Endr. i forskrift om opplysningsplikt ved landing og omsetning fisk (Nr. 65) Jan. 16. Endr. i forskrift om måling, regning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering nettjenester (Nr. 75) Jan. 17. Endr. i forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (Nr. 66) Jan. 17. Endr. i forskrift om elektronisk rapportering for fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen (Nr. 67) Jan. 17. Endr. i forskrift om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i Svalbards territorialfarvann (Nr. 68) Jan. 19. Endr. i forskrift om regulering fisket etter brisling i 2012 (Nr. 78) Jan. 19. Endr. i forskrift om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i fiskevernsonen ved Svalbard (Nr. 79) Jan. 19. Endr. i forskrift om elektronisk rapportering for fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den Europeiske Union (EU) i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen (Nr. 80) Jan. 19. Endr. i forskrift om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i Svalbards territorialfarvann (Nr. 81) Jan. 20. Endr. i forskrift om kvotefaktor i fisket etter norsk vårgytende sild i 2012 (Nr. 86) Jan. 23. Endr. i forskrift om satellittbasert overvåkning utenlandske fiskefartøys aktivitet i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone i fiskerisonen ved Jan Mayen (Nr. 88) Jan. 23. Endr. i forskrift om regulering fisket etter brisling i 2012 (Nr. 89) Jan. 24. Endr. i forskrift om målenheter og måling (Nr. 91) Jan. 24. Endr. i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. (Nr. 92) Jan. 24. Endr. i forskrift om forsøk med tilretteleggingstilskudd for rekruttering arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne (Nr. 93) Jan. 25. Endr. i forskrift om gjenvinning og behandling fall (fallsforskriften) (Nr. 94) Jan. 25. Endr. i forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (Nr. 95) Jan. 25. Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk (Nr. 96) Jan. 25. Endr. i forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv. (Nr. 104) Jan. 26. Endr. i forskrift om særgifter (Nr. 97) Jan. 26. Endr. i forskrift om regulering fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i (Nr. 105) Jan. 27. Endr. i forskrift 19. desember 2003 nr om tap retten til å føre motorvogn mv. (tapsforskriften) (Nr. 70) Jan. 27. Endr. i forskrift om rapportering for forsikringsformidlingsforetak (Nr. 100) Jan. 27. Endr. i forskrift om fastsettelse faktor i fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i (Nr. 106) Jan. 27. Endr. i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) (Nr. 107) Jan. 27. Endr. i forskrift om regulering fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i (Nr. 114) Jan. 27. Endr. i forskrift om fastsettelse faktor i fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i (Nr. 115) Jan. 31. Endr. i forskrift om gebyr til Post- og teletilsynet (Nr. 110) Feb. 1. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (Nr. 112) Feb. 1. Endr. i forskrift om regulering fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2012 (Nr. 113) Feb. 3. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) (Nr. 118) Feb. 3. Endr. i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran (Nr. 123)

4 Feb. 3. Endr. i forskrift om fastsettelse faktor i fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i (Nr. 124) Feb. 7. Endr. i forskrift om godskriving høyere utdanning (Nr. 128) Diverse 2012 Jan. Jan. 9. Meddel. om tilføyelse EØS-henvisninger i forskrift om autorisasjon regnskapsførere mv., forskrift om eiendomsmegling og forskrift om revisjon og revisorer (revisorforskriften) (Nr. 61) Opph. instruks om prøvetaking, håndtering, bedømmelse og tiltak med hensyn til overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) for storfe, småfe og hjortedyr (Nr. 90) Jan. 31. Opph. forskrifter II (Nr. 109) Feb. 3. Endring nn på Kunsthøgskolen i Bergen til Kunst- og designhøgskolen i Bergen (Nr. 125) Rettelser Nr. 10/2011 s (i forskrift 9. november 2011 nr om fredning statens kulturhistoriske eiendommer) Oversikt over rettelser omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv omslagsside

5 27. jan. Lov nr NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 22. mars 2012 Nr jan. Lov nr Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) Prop.134 L ( ), Innst.91 L ( ), Lovvedtak 36 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 17. januar Fremmet Arbeidsdepartementet. Kunngjort 27. januar 2012 kl Følgende lov oppheves: Lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister. Endringer i følgende lover: 1 Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister. 2 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Definisjoner I denne lov menes med: a) arbeidstaker: enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste og som ikke går inn under lov om offentlige tjenestetvister. b) arbeidsgiver: enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. c) fagforening: enhver sammenslutning arbeidstakere eller arbeidstakeres foreninger som har til formål å vareta arbeidstakernes interesser overfor deres arbeidsgivere. d) arbeidsgiverforening: enhver sammenslutning arbeidsgivere eller arbeidsgiveres foreninger som har til formål å vareta arbeidsgivernes interesser overfor deres arbeidstakere. e) tarifftale: en tale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. f) streik: hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Som ledd i en streik regnes også når vedkommende bedrift søkes sperret for arbeidskraft. g) lockout: hel eller delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver iverksetter for å tvinge frem en løsning en tvist mellom en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening og en fagforening, uten hensyn til om andre arbeidstakere tas inn istedenfor de utestengte. Som ledd i en lockout regnes også når de utestengte arbeidstakerne søkes hindret i å få annet arbeid. h) plassoppsigelse: oppsigelse arbeidstaler med det formål å iverksette streik eller lockout. i) rettstvist: tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om en tarifftales gyldighet, forståelse eller eksistens eller om kr som bygger på en tarifftale. j) interessetvist: tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om ordningen fremtidige arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som ikke omfattes en tarifftale eller som skal løse en tidligere tarifftale. 2. Opplysningsplikt Fagforening og arbeidsgiverforening eller sammenslutning slike skal når departementet eller riksmekleren krever det, gi opplysninger om foreningens eller sammenslutningens organisasjon, medlemsforhold mv. En sammenslutning foreninger plikter å gi slike opplysninger også om sine underdelinger. Kapittel 2. Tarifftaler 3. Forhandlinger om inngåelse tarifftale Fagforening, arbeidsgiver, arbeidsgiverforening eller sammenslutning slike kan fremsette kr om forhandlinger med sikte på å inngå eller revidere en tarifftale. Dersom motparten ikke møter til forhandlinger eller

6 27. jan. Lov nr forhandlingene ikke fører til inngåelse en ny eller revidert tarifftale, kan streik eller lockout iverksettes når de vilkår som fremgår 18 og 25 er oppfylt. 4. Tarifftalens form og innhold En tarifftale skal opprettes skriftlig og bør inneholde bestemmelser om ikrafttredelsestidspunkt, varighet og oppsigelsesfrist. 5. Tarifftalens varighet og oppsigelse (1) Med mindre annet er fastsatt, gjelder tarifftalen i tre år regnet fra den dag den ble underskrevet. (2) Oppsigelse tarifftale skal gjøres skriftlig og senest tre måneder før talen utløper, med mindre annen oppsigelsesfrist er fastsatt. (3) Blir en tarifftale ikke sagt opp innen fristen, forlenges den med ett år. 6. Tarifftalens ufrikelighet Bestemmelse i arbeidstale som strider mot en tarifftale som begge parter er bundet, er ugyldig. 7. Virkning utmeldelse fagforening eller arbeidsgiverforening Et medlem eller en underdeling en fagforening eller arbeidsgiverforening blir ikke ved utmeldelse eller eksklusjon fri for sine forpliktelser etter de tarifftaler som gjelder for foreningen ved uttredelsen. 8. Fredsplikt (1) Rettstvist må ikke søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp. (2) Interessetvist må ikke søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp før vilkårene i 18 og 25 er oppfylt. Gjelder interessetvisten revisjon tarifftale, må dessuten gyldighetstiden for denne være utløpt. (3) Med mindre annet er talt, skal den tarifftale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, gjelde så lenge streik, lockout eller annen arbeidskamp ikke må iverksettes etter andre ledd. 9. Erstatningsansvar for brudd på tarifftale mv. (1) Har medlemmer en fagforening eller arbeidsgiverforening brutt en tarifftale, er foreningen og vedkommende medlemmer erstatningsansvarlige. Foreningens ansvar inntrer bare når den selv er skyld i bruddet eller i fortsettelsen det tariffstridige forholdet. En arbeidsgiver, arbeidsgiverforening, fagforening eller deres medlemmer er også erstatningsansvarlige for ulovlig streik, lockout eller annen arbeidskamp, jf. 8 andre ledd. Andre punktum i bestemmelsen her gjelder tilsvarende. (2) Erstatningsansvaret etter første ledd første og tredje punktum gjelder tilsvarende for andre arbeidstakere som deltar i den tariffstridige eller ulovlige streiken. 10. Fastsettelse erstatning for brudd på tarifftale mv. Erstatning for brudd på tarifftale eller ulovlig streik eller lockout skal retten fastsettes under hensyn til skadens størrelse, skadevolderens skyld og økonomiske bæreevne, skadelidtes forhold og omstendighetene for øvrig. Ved særlig formildende omstendigheter kan erstatningen falle helt bort. Kapittel 3. Mekling 11. Meklere (1) Kongen oppnevner for tre år gangen en fast mekler for hele riket (riksmekleren) og en eller flere faste meklere for de enkelte meklingskretser (kretsmeklere). Meklingskretsene fastsettes Kongen. (2) Kongen kan etter innstilling fra riksmekleren oppnevne særskilte meklere for begrensede tidsrom eller for enkelte tilfeller, samt fast stedfortreder for riksmekleren. (3) Meklerne må oppfylle vilkårene i 36 første ledd. 12. Meklingsinstitusjonens oppger og organisering (1) Meklerne skal mekle i interessetvister mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening i samsvar med bestemmelsene i dette kapitlet. Meklerne skal forsøke å oppnå enighet mellom partene om et rimelig forlik. (2) Riksmekleren leder meklingsinstitusjonen og er de øvrige meklernes overordnede. (3) Riksmekleren kan overlate meklingen i en sak til en kretsmekler eller en særskilt mekler. Riksmekleren kan selv overta meklingen i saker som hører under kretsmeklerne. 13. Meklerløfte Ingen må gjøre tjeneste som mekler før de har lagt skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter. Forsikringen sendes til departementet. Kongen fastsetter hvordan den skal lyde, jf. domstolloven Inhabilitet (1) Reglene om inhabilitet i domstolloven 106 flg. gjelder tilsvarende for meklerne så langt de passer. (2) Anser riksmekleren seg for inhabil i en tvist, meldes dette snarest mulig til departementet. Er departementet enig i at riksmekleren ikke bør behandle tvisten, overlates behandlingen saken til en annen oppnevnt mekler. (3) Anser en annen mekler seg for inhabil i en tvist, meldes dette snarest mulig til riksmekleren. Riksmekleren kan enten selv overta behandlingen tvisten eller overlate den til en annen oppnevnt mekler.

7 27. jan. Lov nr Plassoppsigelse (1) Plassoppsigelse som ledd i interessetvist skal gis skriftlig. Oppsigelsesfristen er 14 dager hvis ikke annet er fastsatt ved tarifftale eller annen skriftlig tale. (2) Plassoppsigelse for den enkelte arbeidstaker gis arbeidstakeren selv eller dennes fagforening overfor arbeidsgiver, eller den enkelte arbeidsgiver overfor den enkelte arbeidstaker. (3) Der dette følger tarifftale, kan hver partene gi plassoppsigelse for sine medlemmer til den annen part (kollektiv plassoppsigelse). 16. Melding til riksmekleren (1) Når det gis plassoppsigelse i interessetvist, skal det samtidig gis skriftlig melding om dette til riksmekleren. (2) Meldingen skal inneholde: a) kopi plassoppsigelsen, b) redegjørelse for hva tvisten gjelder, c) opplysninger om ved hvilke bedrifter plassoppsigelse foretas og hvor mange arbeidstakere ved hver bedrift plassoppsigelsen omfatter, d) opplysninger om når plassoppsigelsesfristen løper ut, e) opplysninger om hvorvidt forhandlinger mellom partene er åpnet og i tilfelle om de fremdeles pågår eller er brutt. (3) Pågår forhandlinger når melding om plassoppsigelse sendes, skal melding om senere brytelse forhandlingene på samme måte sendes til riksmekleren. (4) Meldingen sendes den fagforening, arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening som har foretatt plassoppsigelsen. Er den aktuelle fagforening, arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening medlem i en organisasjon med innstillingsrett etter 39, sendes meldingen om plassoppsigelse til riksmekleren gjennom denne organisasjonen. (5) Meldinger til riksmekleren etter denne paragraf sendes samtidig i kopi til motparten. 17. Hvem som omfattes streik eller lockout Streik eller lockout iverksettes for samtlige arbeidstakere som omfattes plassoppsigelsen, med mindre partene er enige om noe annet. 18. Tidspunkt for iverksettelse streik eller lockout Streik eller lockout må ikke iverksettes før det er gitt plassoppsigelse og oppsigelsesfristen som følger denne er utløpt, og ikke i noe tilfelle før fire virkedager har gått fra riksmekleren har mottatt melding om at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt eller at plassoppsigelsen er utvidet, jf. 16 og Midlertidig forbud mot arbeidsstans (1) Når riksmekleren har fått melding om eller på annen måte er blitt kjent med at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt, jf. 16, skal riksmekleren midlertidig forby partene å iverksette streik eller lockout som kan medføre skade for allmenne interesser, inntil mekling etter dette kapitlet er sluttet. (2) Blir plassoppsigelsen utvidet, skal riksmekleren på tilsvarende vilkår forby streik eller lockout som følger utvidelsen. (3) Forbudet sendes til den forening som har sendt eller skulle ha sendt meldingen om plassoppsigelsen. Kopi melding om forbud skal sendes til motparten. (4) For å være bindende må forbudet være sendt fra riksmekleren innen utløpet to virkedager etter at riksmekleren mottok melding om at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt eller at plassoppsigelsen er utvidet. (5) Hvis det nedlegges forbud mot streik eller lockout i tvist hvor kommune, fylkeskommune eller sammenslutning slike er part, kan riksmekleren samtidig bestemme at de frister som følger tjenestetvistloven 14 tredje ledd og 17 første og andre ledd skal gjelde for meklingen. (6) Riksmekleren kan overlate til en annen oppnevnt mekler å forby streik eller lockout. 20. Innkalling til mekling (1) Hvis det er nedlagt forbud mot streik eller lockout etter 19, skal riksmekleren eller mekleren som saken er overdratt til, straks iverksette mekling. (2) Hvis forbud mot streik eller lockout ikke er nedlagt, kan riksmekleren eller en kretsmekler eget tiltak eller etter begjæring en part likevel iverksette mekling i en tvist. (3) Hvis riksmekleren eller en kretsmekler mener det er hensiktsmessig, kan det innkalles til mekling etter reglene i dette kapittel selv om det ikke er gitt plassoppsigelse etter 15. (4) Mekleren fastsetter tid og sted for meklingen. Meklingsmøte kan også holdes utenfor meklingskretsen. Partene innkalles på den måte mekleren finner hensiktsmessig. 21. Parter og partsrepresentanter Partene kan møte selv og ved fullmektig. Rådgivere kan også møte. Om partenes plikt til å møte til mekling gjelder reglene i 51 tilsvarende så langt de passer. 22. Innhenting opplysninger (1) Mekleren skal innhente alle opplysninger som er nødvendige for å behandle tvisten. (2) Ved innhenting opplysninger har mekleren myndighet som nevnt i 48 så langt det passer.

8 27. jan. Lov nr Taushetsplikt (1) Meklingsmøtene skal holdes for lukkede dører. (2) Enhver som deltar i meklingen, plikter å bevare taushet om det som er fremkommet hvis ikke mekleren tillater offentliggjøring. (3) Taushetsplikten gjelder ikke ved forklaringer for Arbeidsretten. (4) Mekleren har ikke vitneplikt for Arbeidsretten om forhold fremkommet under meklingen. 24. Møtebok (1) I møteboken føres inn tid og sted for meklingsmøtet og meklerens, partenes og partsrepresentantenes nn. Møteboken skal angi de bevis som er gjennomgått og meklingens gang i korthet. (2) Resultatet meklingen oppsummeres. Har mekleren lagt frem et endelig forslag til løsning tvisten, skal forslaget føres inn i møteboken uhengig utfallet meklingen. Eventuell frist etter 26 første ledd for når et stemningsresultat skal foreligge, skal gjengis. 25. Meklingens slutning (1) Hver partene kan kreve meklingen sluttet når det har gått ti dager etter at forbudet mot streik eller lockout ble nedlagt etter 19 første ledd. Dette gjelder ikke hvis vedkommende part ved frær eller på annen måte ikke har medvirket til meklingen. (2) Meklingen skal sluttes senest fire dager etter at kr om slutning er fremsatt. (3) Kommer forlik i stand, skal tarifftale i overensstemmelse med dette opprettes i samarbeid med mekleren. Tarifftalen undertegnes partene eller deres representanter. 26. Avstemning over meklingsforslag (1) Dersom det skal stemmes over et meklingsforslag, skal mekleren i samråd med partene sette frist for når stemningsresultatet skal foreligge. (2) Avstemningen skal bare gjelde meklingsforslaget som det foreligger fra mekleren. Avstemningen skal være hemmelig og skriftlig med rene ja- eller nei-stemmer. 27. Melding om stemningsresultat (1) Partene skal gi riksmekleren skriftlig melding om hvorvidt meklingsforslaget er vedtatt eller forkastet. (2) Forkastes forslaget, skal meldingen gi opplysninger om antallet stemmer for og imot forslaget og om antallet stemmeberettigede. Dersom stemningsresultatet ikke foreligger innen fristen, anses meklingsforslaget som vedtatt. (3) Ingen deler stemningsresultatet må offentliggjøres før riksmekleren har kunngjort hovedresultatet. 28. Iverksettelse streik eller lockout når meklingsforslaget forkastes Dersom meklingsforslaget forkastes og varsel om plassoppsigelse etter 15 fortsatt gjelder, kan plassoppsigelsen iverksettes med fire dagers varsel mellom partene. Partene kan i tarifftale tale kortere frist. 29. Senere vedtakelse et meklingsforslag Vil noen partene vedta meklerens forslag til løsning tvisten etter at meklingen er sluttet, kan erklæring om dette sendes til vedkommende mekler. Mekleren sender kopi erklæringen til motparten. Godkjenner også denne parten forslaget, innkaller mekleren partene til et møte for opprettelse tarifftale. 30. Gjenopptakelse mekling (1) Partene kan i fellesskap kreve en sluttet mekling gjenopptatt. (2) Riksmekleren og mekleren som har behandlet saken kan når som helst gjenoppta meklingen. (3) Er det gått en måned etter at meklingen ble sluttet uten at tvisten i mellomtiden er løst, skal mekleren som har behandlet saken, gjenoppta kontakt med partene med henblikk på å få sluttet konflikten. Er et meklingsforslag til behandling hos partene, skal mekleren vente til behandlingen er sluttet. (4) Om partenes plikt til å møte til mekling gjelder reglene i 51 tilsvarende. 31. Klage Vedtak etter dette kapitlet truffet riksmekleren eller annen mekler oppnevnt etter loven, kan ikke påklages. 32. Partenes kostnader Partene bærer hver sine kostnader med meklingen, med mindre annet er talt. Kapittel 4. Arbeidsretten 33. Arbeidsrettens sete og domsmyndighet (1) Arbeidsretten har sete i Oslo. (2) Arbeidsretten skal behandle rettstvister som er omhandlet i 1 bokst i og tvister om det foreligger brudd på 8 første ledd. Retten behandler videre tvister om det foreligger brudd på bestemmelsene om interessetvister i 8 andre ledd og tvister som omhandlet i 9 om erstatningsansvar for brudd på tarifftale mv. (3) Arbeidsretten skal likevel ikke behandle tvister som er omhandlet i 9 når saken utelukkende er anlagt mot arbeidstakere som nevnt i 9 andre ledd. Tvister som knytter seg til tarifftaler om europeisk samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsordninger, behandles etter bestemmelsene som er gitt i eller i medhold lov om

9 27. jan. Lov nr allmenngjøring bestemmelser i tarifftale om europeiske samarbeidsutvalg. Arbeidsretten skal heller ikke behandle tvister som knytter seg til tarifftaler inngått etter bestemmelser gitt i eller i medhold SE-loven 3 om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk selskap eller SCE-loven 3 om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk samvirkeforetak. (4) Partene kan vedta privat voldgift om de tvister som er nevnt i 8 første ledd og Kr som bygger på individuelle arbeidstaler (1) I en sak om en tarifftale kan også inndras kr som utspringer en arbeidstale, hvis kret etter arbeidstalen vil få sin umiddelbare gjørelse ved dommen i hovedsaken. (2) Har Arbeidsretten i sin domsslutning fastslått en bestemt forståelse en tarifftale, gjelder denne forståelsen også for enhver arbeidstale som bygger på tarifftalen. 35. Søksmål som gjelder en tarifftale (1) Er en tarifftale sluttet mellom en fagforening, dens underdelinger og medlemmer på den ene side og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening, dens underdelinger og medlemmer på den annen side, er det bare den overordnede fagforening eller arbeidsgiverforening eller den enkeltstående arbeidsgiver som har søksmålsrett. (2) Den overordnede fagforening eller arbeidsgiverforening kan likevel overdra sin søksmålsrett til en underdeling som har undertegnet tarifftalen. Det skal gis skriftlig melding om overdragelsen til Arbeidsretten og tariffmotparten. Overdragelsen kan begrenses til en enkelt tvist eller gis virkning for hele tariffperioden. I sistnevnte tilfelle kan vedkommende underdeling saksøkes direkte og alene den annen søksmålsberettigede part i tarifftalen. (3) Medlem eller underdeling som ikke har søksmålsrett etter første ledd, kan ikke opptre som partshjelper med mindre den som har søksmålsrett gir sitt samtykke. (4) Vil en part nedlegge påstand mot nngitte medlemmer en forening, skal disse stevnes ved siden foreningen. Tilsvarende gjelder om det skal nedlegges påstand mot andre nngitte personer, jf. 9 andre ledd. 36. Kr til Arbeidsrettens dommere (1) Dommere i Arbeidsretten må være norske statsborgere som er vederheftige og som ikke er fradømt stemmerett i offentlige anliggender. De må ikke være medlem styret i en fagforening eller arbeidsgiverforening eller være fast ansatt i en slik forening. (2) Rettens fagdommere skal i tillegg oppfylle de kr som gjelder for høyesterettsdommere. (3) En fagdommer i Arbeidsretten må søke departementet om godkjenning for sidegjøremål i slike tilfeller som fremgår domstolloven 121c. Departementet fører register over fagdommernes sidegjøremål i samsvar med domstolloven 121e. En fagdommer skal melde fra om sidegjøremål snarest mulig, og senest innen en måned etter at dommeren påtok seg sidegjøremålet. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med opplysningene i registeret. Departementet bestemmer hvordan opplysninger skal gjøres tilgjengelige for den som ber om det. 37. Arbeidsrettens organisering. Oppnevning og utnevning dommere mv. (1) De faste dommere i Arbeidsretten er tre fagdommere, hvor en leder og en nestleder, og fire andre dommere. (2) De tre fagdommerne er embetsmenn. De øvrige fire dommerne og minst to varadommere for hver rettens sju dommere oppnevnes Kongen for tre år. De fire dommerne med varadommere oppnevnes etter innstilling, jf. 39. (3) Departementet kan gi permisjoner, frita og oppnevne dommere og varadommere i Arbeidsretten i oppnevningsperioden. Gjelder permisjonen eller fritaket en dommer eller en varadommer som er oppnevnt etter innstilling, jf. 39, skal vedkommende organisasjon gis adgang til å innstille på nytt. 38. Arbeidsrettens sammensetning i den enkelte sak (1) I den enkelte sak settes Arbeidsretten med sju dommere. Som hovedregel tilkalles to faste fagdommere og en varadommer for fagdommerne. Videre tilkalles fire dommere oppnevnt etter innstilling etter 39. Varadommer som er oppnevnt etter innstilling fra en forening hvis innstilling ikke er fulgt ved oppnevningen de faste dommerne, skal i saker som gjelder denne foreningen eller dens medlemmer likevel tilkalles i stedet for den dommer vedkommende er varadommere for. (2) Hvis en dommer under forhandlingene får forfall som må antas å ville vare lenger enn en uke, oppnevnes stedfortreder etter 41. (3) De dommere som har begynt hovedforhandlingen en sak, skal føre saken til ende selv om deres tjenestetid løper ut under behandlingen saken. 39. Innstillingsretten (1) Arbeidsgiverforening som omfatter minst 100 arbeidsgivere som til sammen sysselsetter minst arbeidstakere, samt fagforening som har minst arbeidstakere som medlemmer, kan hver for seg fremsette forslag til to dommere med varadommere. De som foreslås, må ha sagt seg villige til å motta vervet. (2) Blant dem som er foreslått, oppnevnes to dommere med varadommere fra hver side. Er det innkommet konkurrerende forslag fra forskjellige fagforeninger eller arbeidsgiverforeninger, skal de faste dommerne fra hver

10 27. jan. Lov nr side oppnevnes blant dem som er foreslått den fagforening og den arbeidsgiverforening som har flest medlemmer innenfor lovens område. (3) Er ikke innstilling kommet inn til departementet innen en fastsatt frist, skjer oppnevningen uten innstilling. 40. Inhabilitet (1) Reglene om inhabilitet i domstolloven 106 og 107 gjelder tilsvarende for dommere i Arbeidsretten. Når andre særlige omstendigheter foreligger, som er egnet til å svekke tilliten til en dommers habilitet, skal dommeren vike sete. Spørsmål om inhabilitet kan reises dommerne og partene. Domstolloven 113 gjelder tilsvarende så langt den passer. (2) Retten gjør ved kjennelse om noen skal utelukkes som inhabil. Reises spørsmål om å utelukke en innstilt dommer forut for hovedforhandlingen hvor saken skal behandles, treffer rettens tre fagdommere gjørelsen ved kjennelse. (3) Reises spørsmål om å utelukke en Arbeidsrettens fagdommere, skal Arbeidsrettens leder innkalle en varadommer for å delta i gjørelsen spørsmålet. 41. Stedfortreder for en dommer som er inhabil eller har forfall (1) Hvis alle rettens fagdommere er inhabile eller har forfall, oppnevner departementet stedfortreder for rettens leder. (2) Hvis det kan ventes fremsatt en inhabilitetsinnsigelse mot en dommer som er oppnevnt etter innstilling, og rettens leder eller saksforberedende dommer antar innsigelsen kan bli godkjent retten, skal varadommer tilkalles. (3) Hvis en dommer er inhabil eller har forfall, skal det tilkalles en varadommer i den rekkefølge oppnevningen viser. For en dommer som er oppnevnt etter innstilling, skal varadommer fra samme forening likevel tilkalles før andre varadommere. 42. Rettens forhandlingsdyktighet Retten er forhandlings- eller beslutningsdyktig når alle dommere eller varadommere som skal behandle saken er til stede. Ved gjørelsen inhabilitetsspørsmål gjelder Dommerløfte Ingen må gjøre tjeneste som dommer i Arbeidsretten før de har lagt skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter. Forsikringen sendes til departementet. Kongen fastsetter hvordan den skal lyde, jf. domstolloven Partsrepresentanter og prosessfullmektiger (1) En part kan møte selv eller ved prosessfullmektig. (2) En part kan møte med inntil tre personer i tillegg til en eller flere prosessfullmektiger. (3) Utenlandsk advokat kan være prosessfullmektig når retten etter sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig. (4) En prosessfullmakt må være uinnskrenket. (5) For øvrig gjelder bestemmelsene i tvisteloven kapittel 2 om parter, prosessdyktighet og stedfortredere og kapittel 3 om prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere tilsvarende så langt de passer. 45. Forberedelsen saken (1) Saken bringes inn for Arbeidsretten ved skriftlig stevning. Blir stevningen sendt som papirdokument, skal det sendes så mange eksemplarer at dommerne i saken og saksøkte kan få hvert sitt eksemplar. (2) Stevningen skal inneholde: a) nn og adresse på parter og prosessfullmektiger, b) en fremstilling saken og de kr som gjøres gjeldende, c) en påstand som angir det domsresultat saksøker krever, d) den faktiske og rettslige begrunnelse for saksøkerens kr, e) oppge over de bevis som vil bli ført, hvordan de tenkes skaffet til veie, og hva saksøkeren akter å godtgjøre ved dem, f) oppge over de bevis saksøkeren ønsker fremskaffet motparten eller ved rettens hjelp, g) grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, h) saksøkerens syn på den videre behandling saken. (3) Er det mangler ved stevningen, skal saksøkeren snarest mulig gjøres oppmerksom på dem og forklares hvordan de bør rettes. (4) Med stevningen skal sendes protokoll fra de forhandlinger som er ført mellom partene om tvisten, eller bevis for at saksøkeren har forsøkt å gjennomføre slike forhandlinger. Dersom dette vilkåret ikke er oppfylt, skal saksøkeren gjøres oppmerksom på at retten ikke kan ta saken under behandling. (5) Når stevningen er i orden, sendes den uten opphold til saksøkte. Retten skal fastsette en frist, som normalt bør være tre uker, til å inngi skriftlig tilsvar. I tilsvaret skal saksøkte fremsette sine bemerkninger til stevningen, eventuelle innsigelser mot at retten behandler saken, nevne de kr som saksøkte vil reise, gi bevisoppger svarende til dem som er nevnt under andre ledd bokst e og f, samt angi saksøktes syn på den videre behandling saken. Første ledd gjelder tilsvarende.

11 27. jan. Lov nr (6) Saksforberedende dommer fastsetter tid og sted for hovedforhandlingen, som skal holdes snarest mulig, men tidligst 48 timer etter at innkallingen er bekreftet mottatt partene. Hovedforhandlingen skal påbegynnes senest seks måneder etter at vilkårene i femte ledd første punktum er oppfylt, med mindre særlige grunner taler for at det brukes lengre tid til saksforberedelsen. Fristen starter å løpe når stevningen er forkynt for motparten. Hovedforhandlingen kan holdes utenfor rettens faste sete. (7) Er arrest gjort for å sikre et erstatningskr hvis gjørelse hører under Arbeidsretten, må sak om erstatningskret reises innen seks dager. 46. Partshjelp (1) Partshjelp kan tillates for a) den som har reelt behov begrunnet i egen rettsstilling for at den ene parten vinner, og b) arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som har et slikt behov begrunnet i sine medlemmers rettsstilling. (2) Partshjelp må erklæres i prosesskriv senest fire uker før hovedforhandlingen. Erklæringen skal angi det som er grunnlaget for partshjelpen, og meddeles partene med frist for å bestride partshjelpen. Bestrides den, gjøres spørsmålet om retten til partshjelp ved kjennelse. Inntil det er sagt kjennelse som nekter partshjelp, kan den som har erklært partshjelp, utøve prosessuelle rettigheter etter tredje ledd. (3) Partshjelperen trer inn i saken slik den står. Partshjelperen kan foreta prosesshandlinger på vegne parten. Prosesshandlingene må ikke stride mot partens prosesshandlinger. 47. Forening saker til felles behandling Saker som reiser likeartede spørsmål, og som skal behandles med samme sammensetning retten, kan forenes til felles behandling og til felles gjørelse. 48. Saksbehandlingen (1) Retten skal sørge for at saken blir fullt opplyst. (2) Retten skal på ethvert trinn saken vurdere muligheten for å få tvisten løst i minnelighet ved å oppfordre partene til å finne en utenrettslig løsning. Plikten etter første punktum gjelder ikke dersom sakens karakter eller forholdene for øvrig taler mot en slik løsning. (3) Saksforberedelsen og hovedforhandlingen styres en rettens fagdommere. (4) Saken behandles og bevisene føres på den måte som retten finner passende. Hovedforhandlingen skal være muntlig, med mindre begge parter samtykker i skriftlig behandling og retten finner det ubetenkelig. Tvisteloven 9 13 om styringen hovedforhandlingen og 9 14 andre ledd om muntlig hovedforhandling gjelder tilsvarende så langt de passer. (5) Retten kan innhente forklaringer parter, sakkyndige og enhver annen hvis forklaring kan være betydning for saken. Tvisteloven 22 9 om bevisfritak for belastende personopplysninger gjelder tilsvarende så langt den passer. Det kan ikke føres bevis med opplysninger fra meklere om det som har fremkommet under meklingen. (6) Retten kan pålegge enhver å fremlegge dokumenter, forretningsbøker og andre bevis som vedkommende har rådighet over. Retten kan pålegge en part eller et vitne å undersøke registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale eller andre bevis, samt å legge frem en oversikt over dette. (7) Retten kan foreta befaring og bevisundersøkelse enten selv eller ved ett eller flere sine medlemmer eller ved oppnevnte sakkyndige. (8) Arbeidsretten kan kreve bevisopptak ved tingretten. Tvisteloven om bevisopptak, om bevisføringen i saker som behandles skriftlig og bestemmelsene i kapittel 27 om bevisopptak i rettssak gjelder tilsvarende så langt de passer. (9) Tvisteloven 16 4 om utsettelse hovedforhandlingen gjelder tilsvarende så langt den passer. (10) En part som vil ha gyldig frær ved et rettsmøte, kan kreve at møtet omberammes. Det samme gjelder når en partsrepresentant eller prosessfullmektig vil ha gyldig frær og det vil innebære vesentlig ulempe at en annen møter i stedet. Rettens leder eller saksforberedende dommer kan ellers omberamme rettsmøter når det er nødvendig for å sikre forsvarlig behandling eller hvis tungtveiende grunner ellers taler for det. Ved gjørelsen skal det legges vekt på behovet for rask, forsvarlig og kostnadseffektiv behandling. Ved omberammelse skal det så vidt mulig fastsettes ny tid for rettsmøtet. 49. Stansing saken (1) Saksforberedende dommer kan stanse en sak på begjæring fra en part dersom utfallet helt eller delvis henger et rettsforhold som vil bli bindende gjort i en annen sak. Saken kan også stanses dersom tungtveiende grunner ellers taler for det. Det skal legges vekt på behovet for hurtig, forsvarlig og kostnadseffektiv behandling. (2) Avgjørelse om stansing treffes ved kjennelse saksforberedende dommer. Virkningen stansing inntrer når kjennelsen er sagt. Saken bringes i gang igjen når behandlingen kan fortsette. (3) Partene kan tale stansing en sak i minst tre måneder. Avtalen får virkning når retten har mottatt den. Saksforberedende dommer bringer saken i gang igjen på begjæring fra en part. Samme sak kan stanses ved tale mellom partene flere ganger. En sak som er stanset etter tale mellom partene, heves når den har vært stanset i til sammen to år.

12 27. jan. Lov nr (4) Tvisteloven om virkning stansing og om stansing etter loven gjelder tilsvarende så langt de passer. 50. Frær for parter, partsrepresentanter og prosessfullmektiger (1) Hvis en part, partsrepresentant eller prosessfullmektig ikke møter, og det er opplyst eller sannsynlig at vedkommende har gyldig frær, skal saken utsettes. Tvisteloven 13 4 om gyldig frær gjelder tilsvarende så langt den passer. (2) Dersom saksøker ikke møter uten at det er opplyst eller sannsynlig at vedkommende har gyldig frær, skal saken vises. (3) Dersom saksøkte ikke møter uten at det er opplyst eller sannsynlig at vedkommende har gyldig frær, og saksøkeren møter, kan denne kreve saken fremmet. Saken skal i så fall så langt det er mulig behandles som om den frærende part hadde vært til stede. (4) Hvis ingen part møter, og det ikke er opplyst eller sannsynlig at noen dem har gyldig frær, skal saken heves. 51. Møteplikt for vitner, parter og sakkyndige (1) Enhver som bor eller oppholder seg i Norge, plikter etter innkalling fra retten å møte som vitne for Arbeidsretten. Ved innkallingen skal det bestemmes om forklaringen skal gis direkte for Arbeidsretten eller ved fjernhør. Tvisteloven om fjernhør gjelder tilsvarende så langt den passer. (2) Om partenes plikt til å møte personlig etter særlig pålegg gjelder de samme regler som for vitner etter første ledd. (3) Enhver som plikter å vitne i saken, er etter oppnevning retten pliktig til å gjøre tjeneste som sakkyndig. 52. Innkalling vitner, parter og sakkyndige (1) Vitner, sakkyndige og andre skal om mulig innkalles med én ukes varsel. Fristen kan innskrenkes til én dag dersom hensynet til rask behandling saken gjør det påkrevd eller det legges til rette for at vitnet kan høres uten å forsømme viktige gjøremål. Vitner og sakkyndige som befinner seg i nærheten rettsstedet eller et sted hvor fjernhør kan foretas, plikter å møte straks om dette kan skje uten vesentlig ulempe. (2) Parter skal innkalles med minst 48 timers varsel. 53. Godtgjøring for vitner og sakkyndige (1) Vitner som retten har innkalt og oppnevnte sakkyndige har kr på godtgjøring etter reglene i lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse mv. (2) Retten kan bestemme at også vitner som fremstilles partene og sakkyndige som ikke er oppnevnt, skal ha slik godtgjøring. 54. Offentlighet og innsynsrett (1) Rettsmøtene er offentlige hvis ikke retten bestemmer noe annet. Dørene skal lukkes når forhandlingene omfatter forretnings- eller foreningshemmeligheter eller annet som ikke uvedkommende bør få kunnskap om. (2) Enhver som har vært til stede under forhandlinger for lukkede dører, plikter å bevare taushet om det som er fremkommet under forhandlingene, hvis ikke retten tillater offentliggjøring. (3) Bestemmelsene i tvisteloven kapittel 14 om offentlighet og innsynsrett gjelder tilsvarende så langt de passer. 55. Rettsbok (1) I rettsboken føres inn tid og sted for rettsmøtet, nnene på dommere, protokollfører, parter, partsrepresentanter, prosessfullmektiger, vitner og sakkyndige. (2) Rettsboken skal angi de bevis som er gjennomgått og forhandlingenes gang skal gjengis i korthet. Påstander og innsigelser skal føres inn fullstendig eller vedlegges. På samme måte skal alle rettens gjørelser og forlik som sluttes mellom partene, føres inn. 56. Rettens gjørelser (1) Rettens gjørelser treffes med stemmeflertall. (2) Dom skal sies snarest mulig etter at saksbehandlingen er sluttet, og senest fire uker etter slutning hovedforhandling. Når saken er så arbeidskrevende at det ikke er mulig å overholde fristen, kan domssigelsen skje senere. Hvis fristen overskrides, skal årsaken oppgis i dommen. (3) Tvisteloven 19 4 første til tredje ledd om sigelse og 19 5 om underretning om gjørelsen gjelder så langt de passer. (4) Retten kan beslutte å rette en gjørelse som på grunn skrive- eller regnefeil, misforståelser, forglemmelser eller lignende klare feil har fått en utforming som ikke stemte med rettens mening. Slik retting kan retten foreta eget tiltak eller på begjæring en part. Den dommer som ledet forhandlingene, kan foreta rettelsene dersom det ikke er tvil om hvordan de skal utføres. Beslutning om retting skal tilføyes gjørelsen slik at det fremgår hva som er rettet. Partene skal underrettes straks. (5) Saksstyrende kjennelser og andre beslutninger kan retten omgjøre når omgjøringen ikke er uforholdsmessig tyngende for en part som har innrettet seg etter gjørelsen. Tvisteloven fjerde ledd om omgjøring gjelder tilsvarende så langt den passer.

13 27. jan. Lov nr Rettsforlik (1) Det kan inngås rettsforlik under hovedforhandlingen. Rettsforlik føres inn i rettsboken og undertegnes partene og rettens medlemmer. Har forliket ikke bestemmelser om sakskostnader, skal retten på begjæring fra partene gjøre spørsmålet etter skjønn. Tvisteloven tredje ledd om rettens kontroll med forliket gjelder tilsvarende. (2) Et rettsforlik har samme virkning som en rettskraftig dom Arbeidsretten. (3) Spørsmål om et rettsforliks gyldighet kan ankes til Høyesteretts ankeutvalg. Ankefristen er en måned. 58. Anke (1) Kjennelse som viser en sak fra Arbeidsretten, kan ankes til Høyesteretts ankeutvalg. Ankefristen er en måned. (2) Den som ikke er part, kan anke en kjennelse eller beslutning som pålegger vedkommende plikter eller ilegger straff- eller omkostningsansvar. Partene kan anke kjennelser som ilegger dem selv straff- og omkostningsansvar etter 60 og 62. (3) Anken må erklæres straks hvis vedkommende er til stede i retten, og ellers senest tre dager etter at vedkommende har fått meddelelse om gjørelsen. Så fremt noen har opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart, bør vedkommende underrettes om anken. Anken har oppsettende virkning for den som anker. (4) Retten sender uten opphold ankeerklæringen med de nødvendige dokumenter og utskrifter til Høyesteretts ankeutvalg. Retten, den ankende og andre som anken har betydning for, kan gi skriftlig uttalelse om saken. Påberopes kjensgjerninger som ikke tidligere er nevnt, skal uttalelsen alltid sendes gjennom retten. (5) Arbeidsrettens dommer og kjennelser som ikke omfattes første og andre ledd er endelige og kan fullbyrdes etter reglene for høyesterettsdommer. En dom kan likevel ankes til Høyesteretts ankeutvalg til oppheving på det grunnlag at saken ikke hører under Arbeidsrettens domsmyndighet. Fristen for slik anke er en måned. 59. Sakskostnader (1) Som hovedregel tilkjennes ikke sakskostnader for Arbeidsretten. (2) Arbeidsretten kan i særlige tilfeller pålegge en partene eller begge å dekke statens utgifter til en rettssak etter denne lov. (3) Når særlige grunner taler for det, kan retten tilkjenne en part som har vunnet en sak for Arbeidsretten, erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Saken anses også vunnet dersom motpartens sak blir vist eller hevet. (4) Heves saken som forlikt uten at forliket omfatter sakskostnadene, gjøres spørsmålet om sakskostnader etter rettens skjønn, dersom en partene krever det. Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser 60. Fornærmelig oppførsel mv. (1) Den som i et møte for Arbeidsretten fornærmer retten eller noen som møter for den, forstyrrer møtet, krenker rettens verdighet eller ikke lyder påbud fra retten eller fagdommeren som styrer saken, kan utvises og ilegges bøter. Den som skriver noe usømmelig eller fornærmelig i et prosesskriv, kan ilegges bot. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. (2) Bestemmelsene i første ledd gjelder også ved saksbehandling for meklingsinstitusjonen. 61. Brudd på taushetsplikt mv. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt bryter taushetsplikten etter 23 eller 54 andre ledd, straffes med bot etter straffeloven 121. På samme måte straffes den som overtrer 22 andre ledd ved å videreformidle opplysninger som mekleren innhenter under meklingen, 26 andre ledd ved å videreformidle opplysninger om stemningen over meklingsforslaget og 27 tredje ledd ved å videreformidle stemningsresultatet før riksmekleren har kunngjort hovedresultatet. 62. Frær mv. (1) Hvis et vitne eller noen som ellers har fått særlig pålegg om å møte personlig, uteblir uten gyldig frær, ikke i tide melder forfall eller uten tillatelse forlater møtet før det er slutt, kan vedkommende ilegges bot og pålegges helt eller delvis å erstatte de omkostninger som er pådratt. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. (2) Uteblir vedkommende etter ny innkalling eller oppfordring til å møte, kan det enda en gang ilegges bot og omkostningsansvar. (3) Som ugyldig frær regnes også at noen uten gyldig grunn nekter å påta seg oppgen som sakkyndig, at en sakkyndig forsømmer sin plikt, og at noen må vises fordi vedkommende møter beruset. (4) Nekter noen uten gyldig grunn å forklare seg eller legge forsikring, kan vedkommende ved kjennelse under saken ilegges bøter og pålegges helt eller delvis å erstatte de omkostninger som nektelsen har forårsaket. Vedkommende kan ikke ilegges slik straff og slikt omkostningsansvar mer enn to ganger i samme sak. (5) Hvis noen ikke etterkommer pålegg om å fremlegge et dokument eller fremvise, forelegge eller gi adgang til en ting eller å etterse og gjøre utdrag et dokument eller lignende, regnes det som å nekte å forklare seg. 63. Ansvar for anke For åpenbart grunnløs anke kan Høyesteretts ankeutvalg ilegge bøter og omkostningsansvar.

14 27. jan. Lov nr Kapittel 6. Ikraftsetting og endringer i andre lover 64. Ikraftsetting Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister. 65. Endringer i andre lover 1. I lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister gjøres følgende endringer: I følgende bestemmelser skal «riksmeglingsmannen», «Riksmeglingsmannen» og «Riksmeklingsmannen» endres til «riksmekleren» og «riksmeglingsmannens kontor» endres til «riksmeklerens kontor»: 11 andre ledd, 14 første og tredje ledd, 15 første ledd, 17 fjerde ledd, 27 andre ledd, 27a andre ledd og 28 andre og fjerde ledd. I 15 skal betegnelsen «meglingsmann» endres til «mekler». 15 andre ledd første punktum skal lyde: Enhver mekler må fylle vilkårene etter arbeidstvistloven 36 første ledd. 15 tredje ledd skal lyde: Om mekleres inhabilitet ellers og om forfall og meklerløfte gjelder de samme bestemmelser som er fastsatt i arbeidstvistloven 13 og skal lyde: Under meglingen får bestemmelsene i 8 og 9, annet ledd, og bestemmelsene i arbeidstvistloven 20, 21, 22, 23, 24, 31, 60, 61 og 62 tilsvarende anvendelse. 18 andre ledd skal lyde: For stemningen får de regler som er fastsatt i arbeidstvistloven 23 andre ledd, 26 og 27 anvendelse så langt de passer. Nærmere regler om fremgangsmåten ved stemninger kan fastsettes i tale mellom staten og hovedsammenslutningene. 18 tredje ledd oppheves. 19 skal lyde: Er enighet ikke oppnådd, får bestemmelsene i arbeidstvistloven 29 og 30 tilsvarende anvendelse. 23 tredje ledd skal lyde: Arbeidstvistloven 10 og 45 sjuende ledd får tilsvarende anvendelse. 25 første ledd skal lyde: Når Arbeidsretten behandler tvister etter 24, skal den ha følgende sammensetning: 1. Arbeidsrettens tre fagdommere 2. Fire dommere som oppnevnes Kongen. To dommerne med varadommere skal oppnevnes etter innstilling fra det departement som statens lønnssaker hører under, og de to andre dommerne med varadommere skal oppnevnes etter forslag fra de forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger i samsvar med reglene i arbeidstvistloven 39 første ledd andre punktum, andre og tredje ledd. 25 tredje ledd skal lyde: For øvrig kommer bestemmelsene i arbeidstvistloven og til anvendelse så langt de passer. 26 første ledd tredje punktum skal lyde: For øvrig gjelder bestemmelsene om Rikslønnsnemnda i lønnsnemndloven så langt de passer. I 26 a første ledd skal «formannen i Rikslønnsnemnda» endres til «Rikslønnsnemndas leder». I 27 a andre ledd skal «kretsmeklingsmann» endres til «kretsmekler». 2. I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. skal lyde: Oppsigelse ved arbeidskonflikt Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ikke ved oppsigelse etter arbeidstvistloven 15 eller tjenestetvistloven 22.

15 27. jan. Lov nr jan. Lov nr Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) Prop.134 L ( ), Innst.91 L ( ), Lovvedtak 37 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 17. januar Fremmet Arbeidsdepartementet. Kunngjort 27. januar 2012 kl Følgende lov oppheves: Lov 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister. 1. Rikslønnsnemnd Rikslønnsnemnda har sete i Oslo. 2. Saker som behandles Rikslønnsnemnda (1) Blir en interessetvist etter arbeidstvistloven 1 bokst j ikke løst ved mekling, kan partene i fellesskap bringe tvisten inn for Rikslønnsnemnda. (2) En gjørelse fra Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tarifftale. 3. Rikslønnsnemndas sammensetning (1) Rikslønnsnemnda skal ha en leder og åtte andre medlemmer. (2) Rikslønnsnemndas leder og fire medlemmer med personlige varamedlemmer blir oppnevnt Kongen for tre år. Ett medlemmene skal representere arbeidstakerinteresser, og ett arbeidsgiverinteresser. (3) Partene i den enkelte tvist utpeker i tillegg to medlemmer hver. (4) I saker etter tjenestetvistloven 26 og 26 a settes nemnda med en leder og seks andre medlemmer. Partene i den enkelte tvist utpeker ett medlem hver. (5) Hvis en part ikke utpeker sine medlemmer innen den frist lederen har satt, blir medlemmene oppnevnt departementet. (6) Med partenes samtykke kan lederen i Rikslønnsnemnda gjøre at nemnda i en tvist blir satt med tre medlemmer. Partene i tvisten utpeker ett medlem hver. Nemnda ledes lederen eller ett de andre faste medlemmene som ikke representerer partsinteresser. (7) Medlemmer som ikke representerer arbeidstaker- eller arbeidsgiverinteresser, må fylle krene i arbeidstvistloven 36 første ledd og Avstemning (1) Rikslønnsnemndas gjørelser treffes ved stemmeflertall. (2) Nemndas faste medlemmer som ikke representerer partsinteresser, har stemmerett. (3) I tillegg har ett medlemmene som er utpekt fra hver partene i den enkelte tvist, stemmerett. Partene skal oppgi hvem dette er ved utpekingen. Dette medlem kan med samtykke det faste medlem for vedkommende partsinteresse overføre sin stemmerett til dette medlemmet. 5. Saksbehandling Arbeidstvistloven kapittel 4 gjelder tilsvarende så langt det passer. 6. Ikraftsetting Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister. 27. jan. Lov nr Lov om endringer i energiloven og i enkelte andre lover Prop.112 L ( ), Innst.140 L ( ), Lovvedtak 34 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 19. desember 2011 og 9. januar Fremmet Olje- og energidepartementet. Kunngjort 27. januar 2012 kl Endringer i følgende lover: 1 Lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv vannfall m.v. 2 Lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer. 3 Lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk energi m.m. (energiloven). 4 Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). 5 Lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv fast eiendom (konsesjonsloven) mv. I I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk energi m.m. gjøres følgende endringer: 8 2 første ledd annet punktum oppheves.

16 27. jan. Lov nr skal lyde: 9 1. (Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon) Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) består de enheter som eier eller driver anlegg eller annet som har vesentlig betydning for drift eller gjenoppretting eller sikkerhet i produksjon, omforming, overføring, omsetning eller fordeling elektrisk energi eller fjernvarme. Beredskapsmyndigheten kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette hvilke enheter som skal inngå i KBO. Alle enheter i KBO skal sørge for at virksomheten er innrettet på en slik måte og med slike ressurser som er nødvendig for å ivareta ansvar og oppger etter dette kapittelet. Beredskapsmyndigheten skal samordne beredskapsarbeid og utpeke den samlede ledelse i KBO. I ekstraordinære situasjoner som kan skade eller hindre produksjon, omforming, overføring, omsetning eller fordeling elektrisk energi eller fjernvarme, kan KBO pålegges oppger og plikter. Det samme gjelder i ekstraordinære situasjoner hvor skade eller hindring som nevnt i første punktum har oppstått. Beredskapsmyndigheten kan under beredskap og i krig underlegge kraftforsyningen KBO. Kraftforsyningen plikter å følge de pålegg som gis og gjennomføre de tiltak som kreves. 9 2 skal lyde: 9 2. (Beredskapstiltak) Den som helt eller delvis eier eller driver anlegg eller system som er eller kan bli vesentlig betydning for produksjon, omforming, overføring, omsetning eller fordeling elektrisk energi eller fjernvarme, plikter å sørge for effektiv sikring og beredskap og iverksette tiltak for å forebygge, håndtere og begrense virkningene ekstraordinære situasjoner som nevnt i 9 1 fjerde eller femte ledd og for å gjenopprette normal situasjon. Beredskapsmyndigheten kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om beredskapstiltak for å forebygge, håndtere eller begrense virkningene ekstraordinære situasjoner som nevnt i 9 1 fjerde eller femte ledd eller for å gjenopprette normal situasjon. Beredskapstiltak kan pålegges den som eier eller driver anlegg eller systemer som nevnt i første ledd. Beredskapstiltak kan gjelde for eksisterende og planlagte anlegg eller systemer som nevnt i første ledd. Vedtak om beredskapstiltak kan blant annet omfatte kr til organisering, planlegging, forebygging, sikkerhetseller sikringstiltak, utførelse, gjennomføring, gjenopprettingsevne, ledelse eller drift. Beredskapsmyndigheten kan treffe vedtak om at drift i ekstraordinære situasjoner og gjennomføring tiltak etter dette kapittel skal kunne skje fra norsk territorium. Den som pålegges beredskapstiltak plikter å gjennomføre tiltaket for egen regning og risiko. Når det anses nødvendig kan beredskapsmyndigheten uten hensyn til tidligere pålegg treffe vedtak om at nye eller endrede beredskapstiltak skal settes i verk. 9 3 skal lyde: 9 3. (Informasjonssikkerhet) Alle enheter i KBO skal vurdere sikkerheten ved all behandling informasjon om kraftforsyningen. Enhetene skal kartlegge hvilken informasjon som er sensitiv, hvor den befinner seg og hvem som har tilgang til den. Det skal etableres effektiv skjerming og beskyttelse sensitiv informasjon. Enhver plikter å hindre at andre enn rettmessige brukere får adgang eller kjennskap til sensitiv informasjon om kraftforsyningen. Departementet kan gi nærmere forskrifter om informasjonssikkerhet i kraftforsyningen og om taushetsplikten. 9 4 skal lyde: 9 4. (Delegering mv.) Beredskapsmyndigheten kan delegere myndighet til å treffe vedtak i forbindelse med beredskap til KBO eller enheter som inngår i KBO. Forvaltningsloven kapittel II om ugildhet gjelder ikke for saker som behandles KBO. Saker skal uansett forberedes og gjøres etter en forsvarlig, saklig og nøytral saksbehandling. 9 5 skal lyde: 9 5. (Meldeplikt og rett til adgang) Beredskapsmyndigheten kan i forskrift fastsette kr om å melde igangsetting arbeid for å bygge eller endre anlegg eller systemer som nevnt i 9 2 første ledd. Alle som omfattes dette kapittelet, plikter å gi beredskapsmyndigheten adgang til grunn, bygg, anlegg og lignende mot gyldig legitimasjon. Det samme gjelder adgang for politiet og militære myndigheter når dette har sammenheng med forberedelse til og gjennomføring væpnet sikring.

17 27. jan. Lov nr skal lyde: 9 6. (Gebyr til dekning utgifter) Beredskapsmyndigheten kan kreve gebyr fra enheter i KBO til dekning utgiftene ved beredskapsmyndighetens arbeid med kraftforsyningsberedskap. Utgiftene utlignes på eiere og brukere de anlegg dette kapittelet omfatter tredje ledd første punktum skal lyde: Enhver plikter uten hinder taushetsplikt å gi departementet de opplysninger som er nødvendige for utøvelse myndighet etter denne lov. I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv vannfall m.v. gjøres følgende endringer: Lovens tittel skal lyde: «Lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv vannfall mv.» II 36 syvende ledd skal lyde: Gjelder det erverv aksjer eller parter i selskap som innehar eiendomsrett til vannfall en slik størrelse som nevnt i 1 annet ledd, uten at det for disse er fastsatt vederlagsfri overgang til staten, kan det betinges at aksjene eller partene skal tilfalle staten uten vederlag etter utløpet en i konsesjonen fastsatt frist som ikke må overstige 60 år. III I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer gjøres følgende endring: 10 nr. 3 annet ledd annet punktum skal lyde: Søknad om omgjøring tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall skal innvilges så fremt reguleringsanleggets eier oppfyller vilkårene i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv vannfall mv. 2 første ledd. IV I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann gjøres følgende endringer: 12 siste ledd skal lyde: Om beverdammer gjelder reglene i naturmangfoldloven annet ledd tredje punktum skal lyde: Hvis det for et elvekraftverk med midlere årsproduksjon over 40 GWh ikke er gitt konsesjon etter lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv vannfall mv., fastsettes konsesjonsgifter etter reglene i dennes 2 tredje ledd nr første ledd bokst a skal lyde: a) må ha tillatelse etter lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 7 annet ledd eller 10; 20 første ledd bokst c skal lyde: c) må ha dispensasjon fra vernevedtak etter naturmangfoldloven eller utføres som skjøtselstiltak etter naturmangfoldloven; 20 første ledd bokst d skal lyde: d) Er tillatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven; eller 24 annet ledd første punktum skal lyde: Søknaden skal kunngjøres for søkerens regning etter reglene i plan- og bygningsloven første ledd første og annet punktum, annet og tredje ledd, jf annet ledd første punktum skal lyde: Endringer i et manøvreringsreglement som gir adgang til å variere vannstanden eller vannføringen, skal sendes på høring etter forvaltningslovens regler om forskrifter og kunngjøres etter reglene i plan- og bygningsloven første ledd første og annet punktum, annet og tredje ledd, jf V I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv fast eiendom (konsesjonsloven) mv. skal 2 annet ledd nr. 1 lyde: 1. som er konsesjonspliktige eller som krever vedtak etter lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv vannfall mv. kapittel I,

18 7. des. Nr Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. VI 24. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Buskerud Hjemmel: Fastsatt styret ved Høgskolen i Buskerud 24. november 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 9. Kunngjort 31. januar 2012 kl I I forskrift 9. desember 2008 nr om eksamen ved Høgskolen i Buskerud gjøres følgende endring: Ny 27A skal lyde: 27A. Saksgang ved mistanke om fusk Ved mistanke om fusk innkaller studiestedsadministrasjonen til en samtale med studenten. Til stede skal være en person fra studiestedsadministrasjonen og en fra studieseksjonen, samt fagperson dersom dette er nødvendig for sakens opplysning. Studenten kan la seg ledsage en fullmektig. Fra møtet skrives et notat med samtlige tilstedeværendes underskrift, som siden skal følge saken. Studenten bes på møtet levere en skriftlig redegjørelse innen en nærmere angitt frist. Deretter gjør studie- og forskningsseksjonen om mistanken skal legges frem for klagenemnda. Hvis mistanken frafalles orienteres studenten om dette. Dersom det reises sak for klagenemnda skal studenten oversendes alle sakspapirer. Studenten har videre rett til å redegjøre seg skriftlig og muntlig for klagenemnda. Klagenemnda fatter endelig vedtak fra høyskolens side i saken. Studenten kan la seg bistå fullmektig ved ethvert trinn i saksbehandlingen. Dersom høyskolen reiser sak om utestenging har studenten rett til bistand fra advokat på høyskolens regning. Endringen trer i kraft straks. II 26. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om kontroll maritim tjeneste Hjemmel: Fastsatt Sjøfartsdirektoratet 26. oktober 2011 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 16 annet ledd bokst g, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr Kunngjort 27. januar 2012 kl I I forskrift 25. november 1988 nr. 940 om kontroll maritim tjeneste gjøres følgende endringer: 7 slettes. 8 til 13 omnummereres til 7 til 12. Denne forskriften trer i kraft 1. november II Ikrafttredelse 7. des. Nr Forskrift om endring i forskrifter om sjømannspensjonering Hjemmel: Fastsatt styret i Pensjonstrygden for sjømenn 7. desember 2011 med hjemmel i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn 9 nr. 1. Kunngjort 27. januar 2012 kl I I forskrifter 15. november 2000 nr om sjømannspensjonering gjøres følgende endringer: Nytt annet fjerde ledd i 5 1 skal lyde: Andre stillinger som har minst samme tarifferte hyre som elektriker eller radiooperatør skal omfattes gruppe 1 uhengig hvilken type skip eller innretning de tilhører. I tvilstilfeller taler rederiet med arbeidstaker i hvilken gruppe stillingen skal plasseres. Ytelser fra Pensjonstrygden utbetales i samsvar med hvilken stillingsgruppe giften er innbetalt for

19 15. juni Nr bokst d) annet ledd i forskriften oppheves. Endringene trer i kraft 1. januar II 22. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om bruk sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål Hjemmel: Fastsatt Fiskeridirektoratet 22. desember 2011 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning viltlevande marine ressursar (hressurslova) 16, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone 4, forskrift 22. desember 2004 nr om utøvelse fisket i sjøen 98, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk hn 14, forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard 3, forskrift 21. september 1994 nr. 881 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i fiskevernsonen ved Svalbard 6a, lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4, forskrift 28. april 1978 nr. 20 om regulering ved fiske og fangst mv. i Svalbards territorialfarvann og indre farvann 1 og forskrift 21. september 1994 nr. 882 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann 6a. Kunngjort 31. januar 2012 kl I I forskrift 20. desember 2010 nr om bruk sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål gjøres følgende endringer: 3 (endret) skal lyde: Uten hinder påbudet i 2 kan fartøy ved bruk redskap som oppfyller krene til utforming slik disse fremgår forskrift 22. desember 2004 nr om utøvelse fisket i sjøen 11, fiske uten sorteringsrist i tidsrommet fra og med 1. januar til og med 30. april i et område i Norges økonomiske sone grenset rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. N Ø N Ø N Ø N Ø oppheves. Denne forskriften trer i kraft 1. januar II 15. juni Nr Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Staffeldtsgate Hjemmel: Fastsatt styret for Høgskolen i Staffeldtsgate 15. juni 2011 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 3, 3 5, 3 6, 3 9 og Kunngjort 10. februar 2012 kl Virkeområde Forskriften gjelder for alle studier og emner ved Høgskolen i Staffeldtsgate, og den omfatter eksamener, prøver, vurdering praksis og annen vurdering ved Høgskolen når resultatet inngår på vitnemål eller karakterutskrift, eller inngår som beregningsgrunnlag for disse. 2. Definisjoner 1. Loven I denne sammenheng lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. 2. Studieløp/studieprogram Flerårig studium som fører fram til en grad eller yrkesutdanning. 3. Studieplan Plan som gir en nærmere beskrivelse mål, innhold og organisering det enkelte studium ved Høgskolen. 4. Fag-/emnebeskrivelse Oversikt over innhold, omfang, mål, vurderingsformer o.l. et fag/emne som inngår på vitnemål eller karakterutskrift. 5. Emne Minste studiepoenggivende enhet med sluttende vurdering. 6. Emnegruppe Kombinasjon emner fra ett eller flere fag som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. 7. Studiepoeng Omfanget et fag eller emne i Høgskolens studieplaner måles i studiepoeng.

20 15. juni Nr studiepoeng tilsvarer ett fullt studieår for heltidsstudenter. 8. Eksamen eller deleksamen Prøve som inngår i grunnlaget for karakterfastsetting for et emne eller alene gir grunnlag for fastsettelse karakter i emnet. 9. Intern prøving Prøve, innleveringsarbeid, prosjektarbeid eller andre kr som må være godkjent som bestått eksamen før studenten kan gå opp til eksamen i et emne, men der resultatet ikke inngår i grunnlaget for endelig karakter. 10. Student Person som gjennom opptak i henhold til lovens 3 6 og 3 7, er tatt opp til studier ved Høgskolen og har betalt semestergift. 11. Privatist Person som går opp til eksamen etter lovens 3 10 uten å være tatt opp ved studiet. 12. Eksamenskandidat Student eller privatist som går opp til eksamen. 13. Utdanningsplan Avtale mellom den enkelte student og Høgskolen som skal sikre et forpliktende forhold mellom studenten og Høgskolen. Utdanningsplanen viser til de lover og forskrifter som regulerer forholdet mellom student og høgskole, og gir informasjon om det faglige innholdet og oppbyggingen studiet. 15. Gyldig frær Sykdom dokumentert med legeattest eller annen dokumentert tvingende frærsgrunn. 16. Beslutningsmyndighet I saker der beslutningsmyndighet er lagt til Høgskolen, treffes gjørelser rektor eller den han gir fullmakt. Der beslutningsmyndighet er lagt til styret selv, kan myndigheten ikke delegeres til lere nivå. 3. Studietilbud og grader 1. Teologi og ledelse (TL) er et 3-årig studieprogram 180 studiepoengs omfang. Fullført studieprogram med godkjent resultat gir rett til graden bachelor i Teologi og ledelse. 2. Musikk, menighet og ledelse (MML) er et 3-årig studieprogram 180 studiepoengs omfang. Gjennomført studieprogram med godkjent resultat gir rett til graden bachelor i Musikk, menighet og ledelse. Det tilbys et fjerde påbygningsår som er en musikkfaglig påbygning/videreutdanning tilsvarende 60 studiepoeng. Studieprogrammet MML med påbygningsår er godkjent som en utøvende musikkutdanning. 3. Emnegruppen Jødisk-kristne studier er et selvstendig studium som gir 30 studiepoeng. 4. Årsstudium i kristendom er et selvstendig studium som gir 60 studiepoeng. 4. Opptak 1. For opptak og rangering til studiene gjelder generelt de regler som er fastsatt departementet i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning og i endringer denne. 2. For opptak til studieprogrammet Musikk, menighet og ledelse (MML) kreves bestått praktisk og teoretisk opptaksprøve, jf. departementets forskrift 4 9. Studieplanene kan gi utfyllende regler om opptakskr, herunder eventuelle faglige minstekr. 3. Ved opptak skal det tilstrebes tilnærmet balanse mellom kjønnene. Det underrepresenterte kjønn kan gis en kvote på 2/5 plassene; jf. departementets forskrift Styret selv fastsetter antall studieplasser. 5. Søknad om opptak skal sendes Høgskolen i Staffeldtsgate via ordnet Samordnet Opptak innen 15. april hvis ikke annet fastsettes styret. 5. Permisjon 1. Studenter med utdanningsplan som ikke ønsker å benytte sin studierett kommende semester, skal innen fristen for bekreftelse utdanningsplanen gi melding til Høgskolen om fræret. Melding gis på den måten Høgskolen bestemmer. 2. Ved frær inntil to semestre innvilges permisjon uhengig grunn, forutsatt at studenten har gitt melding i rett tid. 3. Ved frær på mer enn to semestre, skal studenten sende skriftlig begrunnet søknad om permisjon. 4. Studenter som får barn under studiene, har rett til permisjon etter lovens 4 5. Varsel om permisjon må gis innen 3 måneder før permisjonen starter. 6. Studierett. Tap studierett 1. Studieretten gjelder det studieprogram eller emne/emnegruppe som studenten er tatt opp til. Studierett innebærer rett til deltakelse i undervisning i samsvar med studieplan/emnebeskrivelse og rett til å gjennomføre eksamen i henhold til den vurderingsform som er fastsatt. Videre gir det rett til utdanningsplan, veiledning, praksisopplæring og bruk andre ressurser ved Høgskolen. 2. Høgskolen kan innføre plassbegrensning ved valgfrie emner, så fremt studentene sikres plass ved alternative emner slik at de kan fullføre studiet på normert tid.

LOV 2012-01-27 nr 09: Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven)

LOV 2012-01-27 nr 09: Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) LOV 2012-01-27 nr 09: Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) DATO: LOV-2012-01-27-9 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 3 IKRAFTTREDELSE: 2012-03-01 ENDRER: LOV-1927-05-05-1

Detaljer

Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven)

Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) Dato LOV-2012-01-27-9 Departement Arbeids- og sosialdepartementet Sist endret Publisert I 2012 hefte 3 Ikrafttredelse 01.03.2012 Endrer LOV-1927-05-05-1 Kunngjort

Detaljer

Lovvedtak 36. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak)

Lovvedtak 36. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Lovvedtak 36 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 91 L (2011 2012), jf. Prop. 134 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. januar 2012 ble det gjort slikt vedtak til lov om arbeidstvister

Detaljer

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer: 38b nytt tredje ledd skal lyde: Organisasjon

Detaljer

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven). Dato LOV 1993 06 04 58 Departement Arbeids og sosialdepartementet Sist endret LOV 2013 06 14 32 fra 01.01.2014 Publisert Avd I 1993 477

Detaljer

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). /d: LOV-2005-06-17-90 :d/ Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Side 1 av 7 udi 3 Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Kapittel 6. Behandlingen i forliksrådet

Detaljer

Innhold. Første del - Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker 19

Innhold. Første del - Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker 19 Innhold Første del - Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker 19 Kapittel 1 Lovens formål og anvendelse 21 1-1. Lovens formål 21 1-2. Folkerettens betydning for anvendelsen

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker)

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 92 Departement

Detaljer

REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN

REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN 1 VOLDGIFTSFULLMAKTEN. 1.1 Når en tvist er henvist til voldgift etter disse regler skal voldgiftsretten (heretter Retten ), i mangel

Detaljer

VEDTEKTER. for Arbeidsgiverforeningen Spekter. Sist endret på generalforsamlingen 2014

VEDTEKTER. for Arbeidsgiverforeningen Spekter. Sist endret på generalforsamlingen 2014 VEDTEKTER for Arbeidsgiverforeningen Spekter Sist endret på generalforsamlingen 2014 INNHOLD Innholdsfortegnelse... 2 FORMÅL... 4 1-1 (Formål)... 4 MEDLEMSKAP... 4 2-1 (Medlemskap)... 4 2-2 (Søknad om

Detaljer

Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold

Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold De viktigste lovparagrafer i forbindelse med ansettelser, oppsigelser og tvistebehandling Fraktefartøyenes Rederiforening 1. Ansettelse Skipsarbeidsloven

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) DATO: LOV-2009-06-19-42 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 990 IKRAFTTREDELSE: Kongen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

INNHOLD. LOV 2004-12-10 nr 76: Lov om arbeidsmarkedstjenester

INNHOLD. LOV 2004-12-10 nr 76: Lov om arbeidsmarkedstjenester LOV 2004-12-10 nr 76: Lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven). DATO: LOV-2004-12-10-76 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2004 hefte 14 IKRAFTTREDELSE: 2005-07-01 SIST-ENDRET:

Detaljer

FOR 2002-11-15 nr 1288: Forskrift om klagenemnd for offentlige

FOR 2002-11-15 nr 1288: Forskrift om klagenemnd for offentlige Side 1 av 5 FOR 2002-11-15 nr 1288: Forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser DATO: FOR-2002-11-15-1288 DEPARTEMENT: FAD (Fornyings- administrasjons, og kirkedepartementet) AVD/DIR: Konkurransepolitisk

Detaljer

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 For saksbehandlingen i formannskapet, bygningsrådet og driftsutvalget gjelder reglene i kommuneloven med følgende utfyllende bestemmelser:

Detaljer

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv.

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. DATO: LOV-2008-12-19-123 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 14 s 1977 IKRAFTTREDELSE: Kongen fastset. ENDRER:

Detaljer

Besl. O. nr. 37. (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37. Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006)

Besl. O. nr. 37. (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37. Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006) Besl. O. nr. 37 (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37 Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006) År 2006 den 5. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. November 2014 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen

Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen Tariffavtaler avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold

Detaljer

FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2)

FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2) FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften) Side 1 av 6 FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2) DATO: DEPARTEMENT: AVD/DIR: PUBLISERT: IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune

Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget 22.09.14 1. Virkeområde Dette reglementet gjelder for de folkevalgte organer som er opplistet i punkt 2 nedenfor.

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

688-Forliksraadet.book Page 5 Monday, June 16, 2008 1:15 PM. Innhold

688-Forliksraadet.book Page 5 Monday, June 16, 2008 1:15 PM. Innhold 688-Forliksraadet.book Page 5 Monday, June 16, 2008 1:15 PM Innhold Del 1 Introduksjon................................................... 11 Kapittel 1 Oversikt...................................................

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring.

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring. LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD Lov om yrkesskadeforsikring. Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjoner. 1. Lovens virkeområde. 2. Definisjoner. Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring.

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 22.09.2009 i Oslo tingrett, 09-085260TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Klage på Likestillings- og diskrimineringsnemndas

Detaljer

Besl. O. nr. 110. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 110. Jf. Innst. O. nr. 102 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 67 (2004-2005)

Besl. O. nr. 110. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 110. Jf. Innst. O. nr. 102 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 67 (2004-2005) Besl. O. nr. 110 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 110 Jf. Innst. O. nr. 102 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 67 (2004-2005) År 2005 den 9. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere mv.) DATO: LOV-2012-06-22-33 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom)

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) DATO: LOV-2011-06-24-18 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale?

Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale? Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale? I spørsmålet om hvilken betydning det har at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale, er det begrenset hvilket

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Personskadeerstatning

Personskadeerstatning Oslo tingrett Personskadeerstatning - allmennprosess - Retningslinjer for behandling av personskadeerstatningssaker. For pasientskadesaker gjelder retningslinjene så langt de passer. Januar 2009 Plikter

Detaljer

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005.

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005. 1 NY TVISTELOV 1. INNLEDNING Den 17. juni 2005 vedtok Stortinget en ny tvistelov, eller som loven heter, lov om mekling og rettergang i sivile saker. Den nye loven vil avløse tvistemålsloven fra 1915.

Detaljer

VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering

VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering Medlemsinformasjon fra Norsk Sjøoffisersforbund 2014 Innhold: Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Hvis Norsk Sjøoffisersforbund streiker Hvis et annet

Detaljer

VI Instruks for justissekretæren

VI Instruks for justissekretæren VI - 129 - 1 AVSNITT EN Oppgaver for domstolens kontor Artikkel 1 2 1. Den offisielle åpningstiden ved domstolens kontor er fra kl 09.00 til 12.00 og fra 14.00 til 16.00 mandag til fredag, bortsett fra

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 SpareBank 1 SR-Bank ASA ( banken ) er opprettet 1. januar 2012 og har sitt forretningskontor- og hovedkontor i Stavanger.

Detaljer

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET Vedtatt av kommunestyret 19. juni 2003, sak 0031/2003. Endringer vedtatt i kommunestyremøtet 28. oktober 2004, sak 0111/04. Endringer vedtatt i kommunestyremøtet 30. august

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt 20.6.2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Hvaler

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig

Detaljer

F O R L I K S R Å D E T

F O R L I K S R Å D E T F O R L I K S R Å D E T Ofte er det ikke nok å bare ha rett Se muligheter 2 3 ikke begrensninger Det finnes alltid muligheter Hva er forliksrådet? Forliksrådet er det laveste ledd i rettssystemet for sivile

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

For å lenke til dette dokumentet bruk: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf- 20021115-1287.html

For å lenke til dette dokumentet bruk: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf- 20021115-1287.html FOR 2002-11-15 nr 1287: Forskrift til helseforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i regionale helseforetaks og helseforetaks styrer. DATO: FOR-2002-11-15-1287 DEPARTEMENT: HOD

Detaljer

INNHOLD: Lov om patenter (patentloven). 1 of 5 14.10.2011 08:40

INNHOLD: Lov om patenter (patentloven). 1 of 5 14.10.2011 08:40 /d: LOV-1967-12-15-9 :d/ Patentloven patl. Lov om patenter (patentl http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al Lov om patenter (patentloven). DATO: LOV-1967-12-15-9 DEPARTEMENT:

Detaljer

Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg

Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg Regler for Advokatforeningens regionale disiplinærutvalgs organisasjon og virksomhet - herunder behandlingsregler for disiplinærsaker og salærsaker.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i HR-2012-01647-U, (sak nr. 2012/1126), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND Vedtatt av kommunestyret 04.04.2013, sak9 Kap. I Sakkyndig nemnd Kap II Forberedelse av takseringen Kap III Gjennomføring av takseringen Kap IV Omtaksering og særskilt

Detaljer

P E R S O N A L R E G L E M E N T Vedtatt av administrasjons- og likestillingsutvalget i sak 2/2005

P E R S O N A L R E G L E M E N T Vedtatt av administrasjons- og likestillingsutvalget i sak 2/2005 P E R S O N A L R E G L E M E N T Vedtatt av administrasjons- og likestillingsutvalget i sak 2/2005 Gjelder fra: 01.01.2006 Ajour : 1 5.02.201 0 1 PERSONALREGLEMENT FOR OPPLAND FYLKESKOMMUNE Vedtatt av

Detaljer

INNHOLD. Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven]. LOV 1993-03-12 nr 32: Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven].

INNHOLD. Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven]. LOV 1993-03-12 nr 32: Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven]. LOV 1993-03-12 nr 32: Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven]. DATO: LOV-1993-03-12-32 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) PUBLISERT: Avd I 1993 Nr. 5 IKRAFTTREDELSE: 1993-09-15 (

Detaljer

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK ARBEIDSTVISTLOVEN OG TJENESTETVISTLOVEN Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister) gjelder for kommunesektoren, Spekterområdet og privat sektor, og Tjenestetvistloven (lov om offentlige

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13)

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13) EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13) KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

BEHANDLINGSREGLER FOR MINDRE TVISTER NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN

BEHANDLINGSREGLER FOR MINDRE TVISTER NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN BEHANDLINGSREGLER FOR MINDRE TVISTER NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN 1 VOLDGIFTSFULLMAKTEN. 1.1 Når en tvist er henvist til voldgift etter disse regler skal voldgiftsretten (heretter Retten ),

Detaljer

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 Dommerfullmektig Camilla Rydgren Meland Saken gjelder: Tvist om gjennomføringsbonus gir grunnlag

Detaljer

Besl. O. nr. 73. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73. Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005)

Besl. O. nr. 73. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73. Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005) Besl. O. nr. 73 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73 Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005) År 2005 den 19. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om varsling,

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013.

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013. EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013. KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Rollag kommune

Detaljer

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon - ordensstraff

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon - ordensstraff Juridisk avdeling 23.01.12 Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon - ordensstraff Opplysningsskjema for stillingsvernssaker etter tjenestemannsloven

Detaljer

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtatt i Kommunestyret 30. januar 2013 sak 10/13, med endringer i kommunestyre 29. april 2013, sak 25/13 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER

Detaljer

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 10. Arbeidstid Kapittel 1. Arbeidstid 1-1.Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Vedtatt av Jevnaker kommunestyre i sak /14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret ei sakkyndig nemnd til å

Detaljer

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon Juridisk avdeling 23.01.12 Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon Opplysningsskjema for stillingsvernssaker etter arbeidsmiljøloven av

Detaljer

INKASSOLOVEN. Lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven). Kapittel I. Område, definisjoner og fravikelighet

INKASSOLOVEN. Lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven). Kapittel I. Område, definisjoner og fravikelighet INKASSOLOVEN 1988 Inkassoloven - inkl. Dato: LOV-1988-05-13-26 Departement: JD (Justisdepartementet) Publisert: ISBN 82-504-1468-3 Ikrafttreden: 1989-10-01 Endret: LOV-1993-06-11-83 fra 1994-01-01 Lov

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter

Eiendomsskattevedtekter Side 1 av 7 Eiendomsskattevedtekter Ibestad kommune Vedtatt 30.05.2013 Side 2 av 7 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-52-2007. Bergen, 2.3.2007 HØ/EW

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-52-2007. Bergen, 2.3.2007 HØ/EW Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-52-2007 Bergen, 2.3.2007 HØ/EW Lov 22. desember 2006 nr. 96 om endring i lov 17. juni

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger kommunestyret én eller flere

Detaljer

This document was reproduced from http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20130308-009.html (accessed 8 July 2013)

This document was reproduced from http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20130308-009.html (accessed 8 July 2013) This document was reproduced from http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20130308-009.html (accessed 8 July 2013) LOV 2005-06-10 nr 51: Lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven). DATO:

Detaljer

LOV 1997-06-13 nr 53: Lov om eierskap i medier (medieeierskapsloven)

LOV 1997-06-13 nr 53: Lov om eierskap i medier (medieeierskapsloven) Page 1 of 5 LOV 1997-06-13 nr 53: Lov om eierskap i medier (medieeierskapsloven) DATO: LOV-1997-06-13-53 DEPARTEMENT: KKD (Kultur- og kirkedepartementet) PUBLISERT: Avd I 1997 Nr. 14 IKRAFTTREDELSE: 1999-01-01

Detaljer

GULATING LAGMANNSRETT

GULATING LAGMANNSRETT GULATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 07.11.2012 i Gulating lagmannsrett, 12-027723ASD-GULA/AVD2 Dommere: Magni Elsheim Rolf Strøm Carl Petter Martinsen Ankende part Sos Rasisme Ankemotpart

Detaljer

REGLEMENT FOR DØNNA KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR DØNNA KOMMUNESTYRE REGLEMENT FOR DØNNA KOMMUNESTYRE REVIDERT JUNI 2012. 1 1 KOMMUNESTYRETS VIRKEOMRÅDE. Kommunestyret er kommunens øverste organ. Kommunestyret vedtar kommuneplan, økonomiplan, sektorplaner og årsbudsjett.

Detaljer

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.:

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.: MOTTATT tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT _:,gl~i~13!#) ~ Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, 14-072088TVA-NHER Tingrettsdommer Morten Berg Klage i sak vedrørende besittelsestakeise

Detaljer

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning... 1

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning... 1 Innhold kapittel 1 kravene til en god prosessordning....... 1 1 Sivilprosessens oppgaver............................... 1 2 Prinsippene for hvordan oppgaven bør løses............... 6 2.1 Prinsippenes

Detaljer

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning... 1. kapittel 2 grunnbegreper, struktur og internasjonale føringer... 34

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning... 1. kapittel 2 grunnbegreper, struktur og internasjonale føringer... 34 530030-Sivilprosess.book Page vii Monday, February 18, 2013 12:20 PM Innhold kapittel 1 kravene til en god prosessordning....... 1 1 Sivilprosessens oppgaver............................... 1 2 Prinsippene

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8A-3 velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Nordre Land kommune på bakgrunn av

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune Side 1 Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune 9506 Side 2 INNHOLDFORTEGNELSE INNHOLDFORTEGNELSE... 2 KAP. I SAKKYNDIG NEMND... 3 KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERING... 4 KAP. III GJENNOMFØRING AV TAKSERING...

Detaljer

Instruks. Styret for Helse Nord RHF

Instruks. Styret for Helse Nord RHF Instruks Styret for Helse Nord RHF Vedtatt i styremøte den 22.01.02 og revidert i styremøte den 01.03.06 Innholdsfortegnelse Innledning 2 1. Møteplan 2 2. Innkalling 2 3. Saksforberedelse m.m. 2 4. Saker

Detaljer

FROSTATING LAGMANNSRETT

FROSTATING LAGMANNSRETT FROSTATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 18.08.2015 i Frostating Iagmannsrett 15-O61394ASK-FROS Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Sverre Erik Jebens Knut Røstum Roger Faanes Sandhaug AS

Detaljer

Besl. O. nr. 103. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103. Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003)

Besl. O. nr. 103. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103. Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003) Besl. O. nr. 103 (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103 Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003) År 2003 den 4. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i HR-2016-00352-U, (sak nr. 2016/232), sivil sak, anke over kjennelse: A

Detaljer

O V E R E N S K O M S T

O V E R E N S K O M S T O V E R E N S K O M S T mellom Landsorganisasjonen i Norge og Musikernes fellesorganisasjon på den ene side og Kulturdepartementet og Rikskonsertene på den annen side om lønns- og arbeidsvilkår for korttidsengasjerte

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Harstad kommune

Detaljer

ANSETTELSESFORHOLD I STATEN

ANSETTELSESFORHOLD I STATEN TJENESTEMANNSLOVUTVALGETs FORSLAG TIL NY LOV OM ANSETTELSESFORHOLD I STATEN Advokat Ingeborg Moen Borgerud imb@adeb.no 98294555 Mandat God arbeidsgiver- og personalpolitikk Regler som understøtter kvalifikasjonsprinsippet

Detaljer

Instruks. Styret for Helse Nord RHF

Instruks. Styret for Helse Nord RHF Instruks Styret for Helse Nord RHF Vedtatt i styremøte den 22. januar 2002. Revidert i styremøte den 1. mars 2006, jf. styresak 13-2006. Revidert i styremøte den 27. september 2012, jf. styresak 100-2012.

Detaljer

Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett

Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett 2.51 Virksomhetsoverdragelse virkeområde Oppgaveteksten er hentet fra Rt. 1997 s. 1954 (Løtendommen). Det avgjørende i oppgaven er hvorvidt

Detaljer

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring Konkursrådet Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger utbetalt til avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i HR-2012-02013-U, (sak nr. 2012/1569), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtatt på generalforsamling 2. mai 1966 med endringer fram til og med generalforsamling 16.04.2015. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Boligbyggelaget

Detaljer