Språk er ikke skapt for kommunikasjon
|
|
- Elsa Thea Lindberg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Språk er ikke skapt for kommunikasjon Peter Svenonius 4 Det påstås ofte at språkets funksjon er kommunikasjon, at menneskets biologiske evne til å bruke språk utviklet seg på grunn av behovet for å kommunisere. Det er ikke sikkert at det er slik. Dersom det skulle stemme, ville det bety at det har vært en periode i menneskets evolusjon der konkurrerende arter hadde forskjellige biologisk betingete kommunikasjonssystemer, og at akkurat våre forfedre hadde de genetiske trekkene som ga dem det beste kommunikasjonssystemet av disse gruppene, dvs. at hjernene til våre forfedre var genetisk definert på en slik måte at det ga dem denne fordelen. Til tross for at mange tar denne idéen for gitt, finnes det ingen bevis for at menneskets biologiske evne til å bruke språk utviklet seg på grunn av et behov for bedre kommunikasjon. Selvsagt kan språk brukes til kommunikasjon, men det betyr ikke at det var slik det ble til. Som vi skal se, har språk faktisk en rekke egenskaper som gjør det mindre egnet til å kommunisere med. Det kan tyde på at språk utviklet seg av helt andre grunner, for eksempel for å kunne gjennomføre visse typer av komplekse tankeprosesser. Når mennesker først hadde evnen til komplekse tankeprosesser av dette slaget, kan det hende at språk kom som en slags bieffekt. Det er på bakgrunn av dette jeg mener at språk ikke er skapt for kommunikasjon. Den som først og fremst har reist denne problemstillingen, Mennesker kommuniserer med hverandre på mange måter. Foto: S. Krupp via Wikimedia Commons.
2 Foto: Audriusa via Wikimedia Commons. er Noam Chomsky, tidenes fremste språkforsker. For at vi skal forstå hva dette innebærer, kan vi først definere kommunikasjon og språk. Kommunikasjon er overføring av informasjon Kommunikasjon kan defineres som overføring av informasjon. Med overføring mener man vanligvis her noe som blir aktivt utført. Hvis du for eksempel viser meg et av kortene dine under et slag bridge, da kommuniserer du med meg, mens hvis jeg ser kortet ditt uten at du aktivt viser meg det, har du ikke kommunisert med meg. Med informasjon mener man vanligvis noe som reduserer uvitenhet. Et kort i en kortstokk kan være et av 52 forskjellige kort. Hvis du sier til meg at kortet er spar dame, vet jeg at kortet enten er spar dame eller at du har sagt feil. Da har jeg redusert min uvitenhet. Hvis du viser meg kortet, sitter jeg igjen med enda mindre uvitenhet. Substantivfrase Substantiv Setning Verbfrase Verb Substantivfrase Substantiv Katten spiser fisk Når vi snakker om dyr og planter, kan det være vanskelig å bruke begrepet uvitenhet. En plante som er angrepet, kan for eksempel slippe kemikalier som kommuniserer faren til andre planter slik at de andre plantene kan produsere giftstoffer mot den faren. Da kan informasjon også defineres som noe som tillater fordelaktig endring i adferd hos mottakeren. Dyr kommuniserer på mange forskjellige måter. Mye informasjon utveksles i parringskontekster. Noen fugler har kompliserte parringsdanser. Bier har en dans som gir informasjon om hvor blomster befinner seg. Kommunikasjon kan også skje via luktesans slik som når et dyr produserer duftstoffer som gir signaler om for eksempel mat (maur) eller om fruktbarhet (katter). Og den kan skje via lyd som når visse fuglesanger annonserer eneretten til et territorium, eller som når visse apekatter advarer hverandre om farer. Kommunikasjon har mange viktige funksjoner. Gjennom å kommunisere kan selv asosiale dyr advare hverandre for å unngå unødvendig konflikt og skade og sløsing med energi. De kan også kommunisere om matresursser, T. v.: Språklige strukturer kan beskrives som trær, datastrukturer der informasjonsknuter er forbundet til hverandre med greiner. T. h.: Bier kommuniserer retning i forhold til sola og avstand til blomster ved en spesiell dans. slik som bier gjør, for å redusere tida brukt på leting. Ikke alle sosiale interaksjoner blant dyr er kommunikasjon slik vi har definert det her. Når avkom i mange arter skriker, kan det hende de får oppmerksomhet, men det er ikke alltid at de skriker med hensikt å kommunisere noe. Noen ganger skriker de fordi de er sultne, eller redd, osv. Det kan hende de etter hvert lærer at det å skrike gir oppmerksomhet. Det vil være naturlig å omtale skriking som en slags kommunikasjon først når det skjer som aktiv overføring av informasjon (bl.a. her er jeg' og kanskje 'jeg er sulten'). Sosiale dyr, slik som visse aper, kan bygge opp tillitt og allianser ved å stelle pelsen til hverandre, men dette er ikke hovedsaklig en form for kommunikasjon. Slik pelsstelling kan tolkes, men det å tolke en situasjon slik som det å se et kort i et kortspill er ikke det samme som å bli mottakeren av kommunikasjon. 5
3 Det kan være vanskelig å vite når kommunikasjon har funnet sted. Hvis verten gir gjesten hatten sin med den hensikt å antyde at det er på tide å dra, prøver verten å kommunisere med gjesten. Men man kan gi noen hatten sin uten at det er ment som kommunikasjon av noe som helst. Å gi form til innhold Språk er et system som gir form (en representasjon, for eksempel ei setning) til innhold (betydninger, for eksempel ei mening). Dette skjer via to faktorer. Den første er ord, som er koblinger av begrep med form (normalt lyd). Den andre er grammatikk, som er regler for å kombinere og organisere ord på måter som i seg selv har betydning. Setningen Én minus fem er lik fire består av seks ord organisert i fraser [én minus fem] er subjektet, og [er lik fire] er predikatet (setninger består normalt av subjekt og predikat, både i norsk og kinesisk og alle andre språk). Det er kombinasjonen av ordene og grammatikken som gir setninga sin betydning. Andre rekkefølger av de samme ordene, som Fire minus fem er lik én, har ikke samme betydning. Begrepet kroppspråk brukes ofte uten at det passer med den måten vi nettopp har definert språk. Kroppsspråk kan dreie seg om hvordan man holder skuldrene eller hodet, hvor nært man står hverandre, om man møter blikket og i så fall hvor lenge, ansiktsuttrykk, og mange andre ting. Kroppspråk kan være en form for kommunikasjon, når det er brukt aktivt. Mennesker er flinke til å tolke hverandres kroppssignaler, selv når man ikke overfører informasjon med vilje. Stemmen er lik kroppsspråk på denne måten. Man kan kan velge å kommunisere humøret med stemmen, fordi mennesker er flinke til å tolke humøret fra stemmen. At stemmen kan virke sint eller interessert eller trøtt ligner mer på hvordan man holder skuldrene enn på språksystemet av ord og grammatikk. Ett språk eller mange? 6 Når vi nå har definert kommunikasjon og språk, kan vi komme tilbake til spørsmålet: Er språk skapt for kommunikasjon? Hvis svaret er ja, burde vi forvente at evolusjonen har skapt språk slik at det er effektivt for å kommunisere den type informasjon som vi har hatt behov for å kommunisere i vår utvikling over de siste millioner av år. Japanske makaker steller pelsen til hverandre. Foto: Noneotuho via Wikimedia Commons.
4 Foto: Wikimedia Commons. Hvis et system skal fungere for kommunikasjon for en hel art, burde det fungere uten mange års opplæring. I hvert fall burde de viktigste bestanddelene være allmenne, for eksempel ja og nei, venn og fiende, mat og gift, sikker og farlig, ledig og opptatt, min og jeg-vet-ikke-hvem-sin og du-kan-få-hvisdu-vil. Hvis et system i utgangspunktet er et system for tanker, da er det ikke noe som tilsier at mine ord trenger å ligne på dine. Vi må lære hvilke ord vi kan bruke for å dele tanker, og da må alle ord læres for hvert språk. Det er ingen fordel for kommunikasjon at verden har mange tusen forskjellige språk! Tvetydighet Hvis et system skal fungere for kommunikasjon, bør språklige uttrykk være entydige. Hvert utsagn burde ha en betydning, ikke flere. Det skader ikke så mye om det finnes mer enn en måte å si noe på, men tvetydighet kan føre til alvorlige misforståelser, og et kommunikasjonssystem burde for all del unngå det. Språk som er utviklet for dataprogrammering unngår tvetydighet. Men menneskespråk tillater masse tvetydighet. Til og med ei setning som Du må ikke fortelle det til sjefen kan enten bety at du ikke har en forpliktelse å fortelle, eller at du har en forpliktelse til å ikke fortelle nesten det stikk motsatte! Den som sier det, har klart for seg i tankene sine hvilken av de to betydningene han eller hun mener. Men systemet som gjør språklige tanker om til språklige uttrykk, klarer ikke å fange alle detaljene, og forskjellen mellom de to tolkningene går tapt i oversettelsen. Dette kan skyldes at språk i utgangspunktet ikke er skapt for å kommunisere med, men for å tenke med. Inne i hodet har man et slags bibliotek av informasjon om ord. Genus kan være et organiseringsprinsipp som vi bruker for å holde orden på informasjonen. Dataspråk er utviklet til å unngå tvetydighet. 7
5 Språkets variabler Vi har ofte flere tanker om samme individ, som knyttes sammen. Ei setning som Marit har sagt at hun 1 ) gjerne vil treffe Berit etter at hun 2 ) er ferdig på jobb, for å feire bursdagen hennes 3 ) er entydig for den som har uttalt den, men for andre kan både hun 1 ) og hun 2 ) og hennes 3 ) vise til enten Marit eller en annen person, eller hun 2 ) og henne 3 ) kan henvise til Berit. Vi bruker pronomen mye og lærer å tolke dem utfra kontekst. Bruk av pronomen speiler derfor heller måten vi tenker på, enn en bevisst kommunikasjonsstrategi. Hva bruker vi egentlig språk til? Mye av tida bruker vi språk til småprat der det utveksles veldig lite informasjon og der mye av den informasjonen som faktisk veksles, er av liten betydning. Det er mulig at funksjonen med småprat, er den samme som får sjimpansier til å stelle pelsen til hverandre, dvs. oppbygging av tillit og allianser. Men vi bruker også språk for oss selv, for å planlegge, for å huske, og for å resonnere. Chomsky har stilt spørsmålet om ikke dette kunne være språkets opprinnelige «funksjon», i den forstand at den evolusjonære fordelen med en hjerne som kan gi form til betydninger, er at man kan tenke bedre med den. Når våre forfedre først utviklet denne hjernen, kom kommunikasjon som en slags bonus, en videre utvikling av språket, som først og fremst er et tankesystem. Hvis dette stemmer, burde vi kunne se egenskaper i språk som tilsier på at det hovedsaklig er skapt for individuell, intern bruk for det enkelte menneske, ikke i samspill med andre mennesker. Språk fra et egoistisk perspektiv Hvis språk er organisert etter talerens behov, vil det markere forskjeller der taleren trenger dem men tilhøreren ikke. Ta genus grammatisk kjønn for eksempel. Er det noen kommunikativ funksjon i å ha genussamsvar slik som i norsk et stort skip og en stor båt framfor å ikke ha det slik som i engelsk a big ship og a big boat? Taleren knytter de tre ordene tett sammen, og dette kan gjenspeiles i det eksterne språket (som i norsk) eller ikke (som i engelsk). Effekten for kommunikasjon er mest sannsynlig lik null. Hvorfor har norsk grammatisk kjønn og engelsk ikke? Hvis det var på grunn av kommunikativ funksjon, burde vi kunne skjønne hva det er som er kommunisert i å skille skip fra båt. Men taleren må ha en database av mange tusen substantiver, og disse må organiseres på en eller annen måte, slik at de kan hentes frem. Dette gjelder både engelsk og norsk. Den engelsktalende har en eller annen organisering av substantivene i hodet sitt, akkurat som den norske. På norsk har vi noen tilfeldige -t'er som overlever i uttalen, som i et stort rødt skip (jfr. en stor rød båt). Gjennom disse kan vi se at den norsktalende har en lagringsplass der 'skip' og 'hus' hører til (dvs alle intetkjønnsord), i motsetning til hankjønnsord og hunkjønnsord som ikke kan forekomme med disse -t'ene, f.eks. 'båt' og 'brakke.' Når norsktalende barn lærer disse ordene, lærer de også grammatisk kjønn mer eller mindre 8 T. v.: Visse områder i hjernen spiller nøkkelroller i språk, som Brocas og Wernickes områder vist her. T. h.: Peter Svenonius på feltarbeid på Færøyene. Foto: Maja Sojtaric.
6 samtidig, slik at de også oppretter det samme lagringssystemet som foreldregenerasjonen. Bøyningsmønstre Mange språk har komplekse bøyningssystemer som ikke har noen kommunikativ funksjon. For eksempel hadde norrønt fire kasusformer av substantiver (hestr, hest, hesti, hests, osv), og disse er stort sett beholdt på moderne islandsk, mens norsk har mistet dem. Der islandsk har þessi hestur (nominativ) hlaup og Ólafur keypti þennan hest (akkusativ), har norsk Denne hesten sprang og Olav kjøpte denne hesten, altså denne hesten både som subjekt og objekt. Det blir gjerne hevdet at kasus gjør det mulig for et språk å bruke flere ordrekkefølger, men i praksis er norsk og islandsk veldig like når det gjelder ordrekkefølger: Denne hesten kjøpte Olav kan bety at Olav har kjøpt en hest under omtrent de samme omstendighetene som Þennan hest keypti Ólafur på islandsk. Kasusbøyning gjenspeiler mer sannsynlig forskjeller som er viktige i det interne tankesystemet og har noe å gjøre med forskjellen mellom subjekt og predikat. Konklusjonen De viktigste egenskapene ved språk viser ingen tegn til å være skapt av kommunikasjonsbehov. Samtidig ser vi flere trekk som er ønskelige i kommunikasjonssystemer, men som språk mangler. Vi kan ikke påstå at Chomskys hypotese er bevist, men den er fortsatt troverdig. Språk kan ha utviklet seg som et system for komplekse tanker, som ga våre forfedre store fordeler framfor andre. I neste omgang har språk blitt tatt i bruk i andre sammenhenger, blant annet for kommunikasjon. Forfatteren: Peter Svenonius er professor i engelsk lingvistikk og seniorforsker ved CASTL, the Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics på universitetet i Tromsø. Han har doktorgrad i språkvitenskap fra the University of California at Santa Cruz. Han skriver om mange forskjellige temaer innenfor språkvitenskap, spesielt om syntaks og forholdet mellom form og betydning. E-post: peter.svenonius@uit.no Litteratur: Chomsky, Noam, 2010: Some simple evodevo theses: How true might they be for language?, i R. K. Larson et al. (red.) Approaches to the Evolution of Language. Cambridge University Press. På språk som islandsk og gresk bøyes substantiver i kasus, mens språk som norsk og kinesisk lar være. Forskjellen ser ikke ut til å tilsvare noen forskjell i hva som er kommunisert. 9
Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerFORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.
I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.
VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
Detaljer1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.
CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerChristensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03
1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerINF1820 2013-04-12 INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция
Arne Skjærholt десятая лекция Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya Arne Skjærholt десятая лекция N,Σ,R,S Nå er vi tilbake i de formelle, regelbaserte modellene igjen, og en kontekstfri grammatikk
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
DetaljerKap. 3 Hvordan er Gud?
Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som
DetaljerLewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp
Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.
DetaljerHund som bjeffer. Ugle som uler. Gresshopper. Jonas og Mikael ligger/sitter/står i veikanten, ser rett frem. Unormalt lange haler. De er pungrotter.
THE MERCURY AND THE MAGIC By Rolin Jones Hund som bjeffer. Ugle som uler. Gresshopper. Jonas og Mikael ligger/sitter/står i veikanten, ser rett frem. Unormalt lange haler. De er pungrotter. Jeg har tenkt
DetaljerCLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.
HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerKOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN
KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN Elisabeth Rosvold Daglig leder for Blodbanken i Oslo Hva er kommunikasjon? Definisjon på kommunikasjon: Forbindelse overføring, utvekling av informasjon. Kommunisere være
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 8 I butikken Dette kapittelet handler om å kjøpe mat i butikken. En del vanlig matvarer introduseres. Det å handle mat
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerJERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...
BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry
DetaljerTekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm
Kapittel 4 Spor 14, lærer-cd 1 Kapittel 4, oppgave 1. Strukturøvelse. Presens perfektum. Svar med samme verb i presens perfektum, slik som i eksempelet. Skal du lese avisen nå? Nei, jeg har lest avisen.
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerUke:18 og 19 Navn: Gruppe: G
Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerSANDY Hun stakk på do. Hun vil ikke snakke med meg. RICHARD. SANDY Faen! Jeg mener. Jeg tror ikke det er min skyld. SANDY
RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody
DetaljerÅ få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker
Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse
DetaljerSi aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering
Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering SIFO I hvilken grad og på hvilke måter kan vi si at den moralske bekymringen knyttet
DetaljerTeskjekjerringa er en hjertevenn!
Teskjekjerringa er en hjertevenn! En hjertevarm sommermusikal om mennesker og dyr i Alf Prøysens rike! Om forestillingen: Forestillingen ble spilt i juni -14 av 60 barn i alder 1-5 år, med hovedvekt på
Detaljerlunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.
Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været
DetaljerElevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005
DetaljerDefinisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?
Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerKjære farende venner!
AVD. 153 ALTA Kjære farende venner! Som ny leder for Altaavdelinga, er det både gledelig og spennende å kunne ønske dere hjertelig velkommen til Pinsetreffet 2015 her i Lakselv. Ekstra gledelig er det
DetaljerZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway
ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)
DetaljerHvorfor valgte Gud tunger?
Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt
DetaljerINF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar
Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags
DetaljerVi sitter i samme bil. Kine Grøtt. E: Kine-sg@hotmail.com T: +47 47 36 00 32
Vi sitter i samme bil By Kine Grøtt E: Kine-sg@hotmail.com T: +47 47 36 00 32 SCENE 1 INT. BIL - OM TUR Alle sitter i bilen. Den kjører på en lang vei. KAMERA 2 OG FILMER. Mor snur seg og ser på Caroline
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 12 Bryllup i Furulia Det siste kapittelet i boka er knyttet til hyggelig sosialt samvær mellom de personene
DetaljerA washed up golf pro working at a driving range tries to qualify for the US Open in order to win the heart of his succesful rival's girlfriend.
TIN CUP av Ron Shelton og John Norville Scene for mann og kvinne. Manus finner du her: http://www.dailyscript.com/scripts/tin_cup.pdf A washed up golf pro working at a driving range tries to qualify for
DetaljerMuntlige ferdigheter i klasserommet
Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å
DetaljerEnarmet banditt Nybegynner Scratch Lærerveiledning
Enarmet banditt Nybegynner Scratch Lærerveiledning Introduksjon Dette er et spill med tre figurer som endrer utseende. Din oppgave er å stoppe figurene én etter én, slik at alle tre blir like. Steg 1:
DetaljerTelle i kor steg på 120 frå 120
Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne
DetaljerInghill + Carla = sant
Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg
DetaljerMIN FETTER OLA OG MEG
arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
DetaljerSPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel
SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte
DetaljerARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE
ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys
Detaljermisunnelig diskokuler innimellom
Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte
DetaljerPlan for arbeidsøkten:
Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan
DetaljerÅ klippe seg på Gran Canaria
Å klippe seg på Gran Canaria Jeg skal gå å klippe meg. Dette er jo et helt feil utsagn. Jeg skal jo ikke klippe meg selv foran speilet, men få noen til å klippe meg. Det rette hadde vel vært å si jeg skal
DetaljerNår ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen
I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes
DetaljerBESTEMT ELLER UBESTEMT FORM?
BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? Substantivene kan være i bestemt eller ubestemt form på norsk. Vi har noen absolutte regler for hvilken form vi skal bruke, men tre viktige distinksjoner hjelper oss også når
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerUndersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016
Undersøkelse om inkasso og betaling Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge forbrukernes
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerAVVISNING MISBRUK/MISTILLIT
REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,
DetaljerGrammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger
Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om
DetaljerThe agency for brain development
The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.
DetaljerAPPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk
1 APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk Jeg har latt overskriften på dette appendikset bli sående i sin opprinnelige form, selv om jeg kun har maktet å gi et nokså usystematisk og mangelfullt innblikk
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerGud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!
Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerOPPSETT FASITEN. Feltagenter. Spionmestere
OPPSETT Spillerne deler seg inn i to jevne lag. Man må være minst 4 personer (to lag) for å spille et vanlig spill. Bakerst finner dere regler for spill med bare 2 og 3 spillere. Hvert lag velger sin spionmester.
DetaljerBenedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå
Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer
DetaljerRedd verden. Steg 1: Legg til Ronny og søppelet. Sjekkliste. Introduksjon
Redd verden Nybegynner Scratch Introduksjon Kildesortering er viktig for å begrense hvor mye avfallet vårt påvirker miljøet. I dette spillet skal vi kildesortere og samtidig lære en hel del om meldinger
DetaljerOppgaver til kapittel 4
Oppgaver til kapittel 4 Versjon: 15. mai 2015 Det anbefales at du løser oppgavene med penn på egne ark. > Oppgaver til side 168 Oppgave A. Gi en analyse av disse setningene der du markerer setningsledd
DetaljerTil frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.
Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss
DetaljerMigrene, aggresjon, familiekonflikt
Migrene, aggresjon, familiekonflikt Behandling. 010623 Iransk flyktning. K: De siste 2 ukene har vært sånn at vi har så mye uvenner at vi har kommet dit at vi skal skille oss. T: Oi Så pass K: Jeg vet
DetaljerPresentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?
Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk
DetaljerMiljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold
Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,
DetaljerEKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
DetaljerDe kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.
Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner
DetaljerB. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016
Burrhus Frederic Skinner og begrepet seksualitet et lite kåseri Wenche Fjeld NAFO 2016 B. F. Science and human behavior, (1953), New York: The Free Press Utallige referanser; s. 62, S. 73, positiv forsterker:
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerEn filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake
En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,
DetaljerEn app for fuglekikkere
En app for fuglekikkere Bird Alarm er en mobilapp som er laget for å gjøre det lett å spre informasjon og kunnskap om fugler blant fuglekikkere verden rundt. Bird Alarm gir fuglekikkere muligheten til
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på
DetaljerDEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN
DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla
Detaljer