ÅRSPLAN TOKSEBAKKEN BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN TOKSEBAKKEN BARNEHAGE

2 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehagelovens paragraf 1 formålet) 2

3 Innhaldsfortegnelse Innleiing... 4 Satsningsområde... 6 Danning og vennskap... 6 Prosjekt... 7 Synet vårt på barn... 8 Barn sin medverknad... 9 Omsorg, leik og læring Omsorg Leik Læring Kva er eit rikt språkmiljø? Kva er kreativitet? Barnehagen som skuleførebuing Fagområda Pedagogisk dokumentasjon Vurdering Samarbeid Foreldresamarbeid Råd og utval Andre samarbeidspartnare Overgang barnehage - skule

4 Innleiing Toksebakken barnehage opna 4. mai 2012 og erstatta Kåja barnehage. Barnehagen er bygd for 55 plassar, og er no godkjent for 36 plassar og har bemanning til det. Namnet på barnehagen er geografisk forankra, da hoppbakken som låg her tidlegare hadde same namn. Planlegging, bygging og flytting inn i ny barnehage var ein god prosess der barna var særs delaktige. Deira innspel har vore viktige heile vegen, og tomta og byggeplassen var jamnleg besøkt undervegs. Handverkarane lot barna ta del, til dømes ved å svare på det barna lurte på eller ved å la barna få ta del i arbeidet. Når bygget stod ferdig, pakka barna leiker ned og frakta dei med syklar opp i den nye barnehagen. 4

5 Ny formålsparagraf for barnehagen er vedteke, og tredde i kraft 1. august For fyrste gong skal barnehage og skule byggje sine verksemder på felles verdiar som understrekar heilskap og samanheng i barn og unge si læring og utvikling. Samstundes synleggjer formålsparagrafen verksemda sin eigenart og kva som skil barnehage og skule. Omsorg, leik, læring og danning er fire likestilte omgrep frå formålsparagrafen. Årsplan handlar mykje om kva desse omgrepa tyder i praksis. Rammeplan for barnehagar sett krav om at alle barnehagar skal utarbeide årsplan, og rammeplanen seier noko om kva barnehagen sin årsplan skal innehalde. Årsplanen skal vere eit arbeidsreiskap for barnehagen sitt personale slik at verksemda kan styres i ein bevisst og uttalt retning. Planen er utgangspunktet for foreldrane sin moglegheit til å påverke innhaldet i barnehagen. Vidare er årsplanen eit grunnlag for kommunen sitt årlege tilsyn med barnehagen. I årsplanen kan eigar, politikarar, kommune, barnehagen sine samarbeidspartnarar og andre finne informasjon om barnehagen sitt pedagogiske arbeid. Stortingsmelding nr 41, Kvalitet i barnehagen, gir sentrale føringar for barnehagar. Tre område/mål vert i denne melding trekt fram: - sikre likeverdig og høg kvalitet i alle barnehagar - styrke barnehagen som læringsarena - alle barn skal få delta aktivt i et inkluderande fellesskap Personalet som arbeider i barnehage har taushetsplikt i følge 20 i barnehagelova. Barnehagen vert frå 1. august 2013 saman med Sødorp skole til ei verksemd: Sødorp oppvekst med felles leiar. 5

6 Satsningsområde Dei kommunale barnehagane i Nord-Fron har ein felles kompetansehevingsplan som er bygd på sentrale føringar for barnehagane. Utdanningsdirektoratet sin kompetansestrategi Vennskap og deltakelse-kompetanse for barnehageansatte 2012 er ei vidareføring av sentrale kvalitetsutviklingsarbeid i barnehagesektoren. Tema er: Vennskap og tilhørighet å tilrettelegge for vennskap og fellesskap, å anerkjenne forskjellighet og å tilrettelegge for inkludering. Læring og danning å tilrettelegge for barns utforsking av verden, opplevelse av mestring og lyst til å lære. Barn som ikke passivt mottar kunnskap, men som aktivt bruker den, deltar, medvirker og påvirker. Gjennom danning er barna med på å omsette holdninger til handlinger. Måten barn lærer å se hverandre på er en forutsetning for danning. Gjennom danning utvikles evnen til etisk refleksjon og tenkning. Når voksne går inn for å utvikle et inkluderende miljø, preges barnas danningsprosess av inkluderende holdninger. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å være prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap.(fra Rammeplanen, kapittel 1.3 Danning gjennom omsorg, lek og læring) Medvirkning og deltakelse å styrke barns involvering og medvirkning i barnehagen og på den måten å legge grunnlaget for deltakelse og demokrati, både her og nå og i framtiden. Frå Utdanningsdirektoratet sine nettsider. I 2013 skal Kunnskapsdepartementet leggje fram ein ny heilskapleg kompetansestrategi for alle tilsette i barnehagane. Fram til det skjer nyttar vi kompetansestrategien frå Nord-Fron sine satsningsområde vert difor: Leiken sin betyding Læringsprosessar i barnehagen Relasjonar og samspel Danning og vennskap Vi har vald å arbeide grundig med omgrepa danning og vennskap. Danning er ein livslang prosess. I denne samanhengen er det den fagleg tydinga av omgrepet vi har i fokus, ikkje kvardagstydinga. Danning handlar om omsorg, sosialisering, læring, og oppdragelse, men er meir enn dette. Det handlar om å bli kjent med seg sjølv. Kvar og ein skal vite at ho/han har noko å bidra med i samfunnet. Det handlar om å lære seg å reflektere over eigne holdningar og handlingar, og å ta val som er gode både for seg sjølv og fellesskapet. Danningsomgrepet handlar altså både om individet, og individet i fellesskapet. I fellesskapet tek barna ansvar, ikkje fordi dei er pålagd det, 6

7 men på eige initiativ og med grunnlag i si eiga vurdering av situasjonen. Barna tek eit demokratisk ansvar på vegne av fellesskapet, og det vert med ein heilt anna lojalitet enn når barna vert pålagd, av til dømes vaksne, å gjere det «rette». Døme frå praksis: Jente, 6 år, ser at ein gut, 3 år, står og ser oppover i skibakken. Jente 6 år seier: «Eg ser at han vil opp. Han klarar det ikkje veit du. Eg kan hjelpe han eg!». Ho rekker han skistavane sine så han kan ta tak nedst på dei, og byrjar å trekke han med seg opp til toppen. Stig Brostrøm seier det slik: Danning er å være myndig og modig, ha evne til kritikk og delta aktivt i demokratiet, øve innflytelse, kunne argumentere og lytte. Barnehagen vert i denne forståing ein demokratisk møteplass for barn, der dei deltek og gjer sine erfaringar. Danning vert det motsette av tilpassing, som går ut på å lære seg reglane utan at dei diskuterast eller endrast. Dermed fører det å arbeide med danning med seg å gje rom for at barna yter motstand og vert møtt med motstand. Døme frå praksis: Barna er i garderoba og skal kle på seg for å gå ut. To jenter (5 år) har vore lenge i garderoba, men har ikkje kledt på seg. Ein vaksen seier: No må de ikkje somle meir, nå må de kle på dykk!» Den eine jenta seier: «Somle? Du meinar leike?» Det å ha venner er viktig for alle. Å leike med vener er det som skaper trivsel og meining for barn, og ein viktig kvalitet ved barndommen. Vennskap kjem til uttrykk på mange ulike vis, og det å vurdere vennskap opp mot kvarandre er ikkje opp til oss vaksne. Det er berre barna som veit kva for opplevingar dei ulike vennskapsrelasjonane dei går inn i gjev dei. Barn dannar vennskap på ulike måtar. Vennskapsrelasjonar som kjem til uttrykk gjennom klatring i tre eller rullande på gym-matter er ikkje meir-, eller mindre-, verd enn vennskap ein ser i rolleleik. Vi veit at for at menneskje skal byrje og definere seg som vener, treng dei mange fellesopplevingar/møter som gir meining. I barnehagen er det dei vaksne si oppgåve å legge til rette for vennskap. Både ved at eksisterande vennskap får rom til å utvikle seg, og at nye vennskap vert etablert. Vennskap kan og skal ikkje påtvingast nokon, men dei vaksne skal legge til rette forholda slik at alle barn kan bygge opp og erfare felles vere-i-saman-opplevingar. Vennskap kan oppstå i alle ulike situasjonar. Det er viktig at dei vaksne i barnehagen ser dette, og legg til rette slik at vennskap som er i ferd med å bli etablert får «næring». Dette kan vi gjere ved å skape rom rundt desse barna ved til dømes å la dei få sitte saman under måltidet og kle på seg saman i garderoba. Prosjekt Vi opplev det som godt å ha ei felles referanseramme i barnehagen. Eit felles tema eller prosjekt er noko både barn og vaksne vert opptekne av. Arbeidet med eit felles 7

8 prosjekt gjer det lettare for barna å finne på noko å leike i lag. Leik er viktig i høve til vennskap og danning. Prosjektarbeid er ei arbeidsform vi bruker i det pedagogiske arbeidet. Vi bestemmer hovudtema for prosjektet, og i arbeidet vidare legg vi vekt på kva barna er opptekne av og interesserer seg for. Prosjektarbeid handlar om å undersøke, undre og finne ut av ting. I same prosjekt, er det plass til fleire tankar og teoriar. Vår oppgåve som vaksne, er heile tida å følgje barna si tenking, gje dei moglegheiter til kommunikasjon med kvarandre, og materialar til å prøve ut ideane sine. Den vaksne si rolle kan beskrivast som å røre det til. Vi må lytte til barna sine idear og strategiar, og utfordre dei gjennom oppgåver, opplevingar, møte med nye materiale. Det handlar om å utfordre barna sine tankar så vel som eigne tankar. Dokumentasjonsarbeidet er en viktig del av dei vaksne si rolle. Personalet i barnehagen må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser. Ved å ta utgangspunkt i barnas interesser kan personalet sammen med barn undersøke, stille spørsmål og sammen finne svar som barn kan være tilfredse med. (Rammeplan side 27) Hausten 2013 får Vinstra bystatus og Toksebakken barnehage ønskjer at barna skal verte synlege i denne prosessen. Felles tema med dei andre kommunale bhg frå august 2013: Peer Gynt 2014: 2015: Prosjektarbeid vert planlagd meir konkret i planar gjennom året. Synet vårt på barn Heilt grunnleggjande i synet vårt på barn er at vi anerkjenner barn som subjekt. Dette er i tråd med styringsdokumenta for barnehage og med gjeldande menneskjerett. Å bli møtt som subjekt er ein rett barna har frå dei vert fødd. I dette legg vi at barn er likeverdige og fullverdige menneske, og at dei har intensjonar og kjensler som vi som vaksne freistar å forstå. Subjekt blir det motsette av objekt som skal formast og påverkast. I kraft av at dei er menneskje, har barna rett til å møtast med respekt. Respekt vert derfor eit viktig ord å gje betyding i praksis. Det handlar til dømes om å respektere at vi er ulike. Vi syner respekt gjennom at vi lytter til alle, og alle si meining teller. For barna er det viktig å få attendemeldingar på det dei gjer. Gjennom det byggjer dei opp sitt sjølvbilete. Attendemeldingane må vere konkrete. Det er skilnad på å seie «så dyktig du er» og «så fint at du lot han få sitte på med deg på sykkelen, eg såg at han vart glad». 8

9 Berit Bae: Å møte barn som subjekt er vitalt for å legge grunnlag for medmenneskelighet og konstruktive relasjoner både i barnehage og andre steder...de (barna) er ikke bare objekter som blir styrt og stimulert av de voksne rundt dem, men snarere tvert imot uttrykksfulle individer som står i et aktivt samspill med omgivelsene ut fra egne kommunikasjonsmessige forutsetninger.. Barn må altså møtes som medmennesker, og ikke ut fra et mangelperspektiv som fokuserer på hva de en gang skal bli. I vår praksis vert det derfor viktig å nærme seg barna sine perspektiv så godt som mogleg. Barn sin medverknad Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3) Dette inneber ein rett for barnet og ei plikt for oss som jobbar i barnehagen. Barna skal ha rett til å medverke, men den vaksne er framleis ansvarleg. For barna handlar medverknad om å delta utan å ha det heile ansvaret. Nokre gonger har barn verken lyst eller evne til å bestemme sjølv, og derfor er det viktig å vere klar over at medverknad er ikkje det same som å bestemme. Vi må passe oss for å gi dei val dei ikkje ønskjer å ta, eller har oversikt over konsekvensane av. Medverknad er å virke på og i lag med andre. Retten til medverknad må ein sjå i lys av eit demokratisk tenkesett, der verdien er å verte sett og høyrd, og at avgjerder tas i fellesskap. Det er skilnad på medverknad som er basert på individuelt grunnlag og medverknad som er basert på samhandling. Det er skilnad på sjølvbestemming/medbestemming og medverknad. Medverknad krev fellesskap. Barna skal sjå og oppleve at deira bidrag betyr ein skilnad. Nuria Moe på kursdag for barnehagetilsette : Barns medvirkning er når barnet sitt eget bidrag byr på en endring for hele gruppa. Å gi barna moglegheit til å vere med å prege sin eige kvardag i barnehagen krev vaksne som lyttar og observerer, og at vi bruker det vi ser til å endre planane våre i tråd med barna sine bidrag og det barna gir uttrykk for. Døme frå praksis: Ei gruppe treåringar er på tur. Den vaksne har tenkt at fagområde kropp, rørsle og helse skal stå i fokus, for det er aking som er planlagt. Ungane fattar derimot interesse for ein låve, og ungane og den vaksne går for å sjå på låven. I låven er det jordbruksreidskap. Dette får eit av barna til å tenkje på ein traktor han har sett på ein tur nokre dagar før. Han forklarar for 9

10 gruppa kvar traktoren er, og dei går dit. Fokus vart derfor flytta til fagområda natur, miljø og teknikk og tal, rom og form. Barn som erfarer medverknad utviklar evna til å undre seg. Når barn får lov å medverke gjev det dei tru på at deira bidrag er viktig. Omsorg, leik og læring Omsorg, leik og læring er kjerneomgrep i den norske barnehagetradisjonen. Denne heilskaplege tilnærminga haustar internasjonal anerkjenning mellom anna av OECD. Vi meiner at ei heilskapleg tilnærming er eit fundament for barnehagen, men at det er viktig å ha ei klar forståing av dei ulike omgrepa, for å sikre at heilskapen blir ivareteke. Omsorg «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Barnehageloven 1) Omsorg har tradisjonelt hatt ei sentral rolle i norske barnehagar. I dag blir omgrepet omsorg i liten grad handsama i offentlige styringsdokument. Det kan handle om at omsorg i barnehagen blir tatt for gitt. Vi meiner det er viktig å ha fokus mot dette omgrepet, fordi det er nært knytt til, og ei forutsetning for å nå måla som formålsparagrafen sett. Fordi det blir tatt for gitt at barnehagekvardagen er prega av omsorg, er det viktig å studere praksisane i Toksebakken for å sikre at det faktisk er slik. Omsorg i barnehagen skal vera etisk, og ha fagleg forankring: Profesjonell omsorg kan ideelt sett kjenneteiknast ved merksemd, ansvar, kompetanse og at yrkesutøvaren er mottakeleg. (Dahlberg og Moss) Ofte vert omsorg omtala som noko vaksne utøvar i forhold til barna. Denne forståinga er alt for snever i ein barnehage, der barna har krav på å bli møtt som subjekt. Det er viktig at vi rettar fokus mot barna sine omsorgshandlingar; barn kan både gi og ta i mot omsorg. Omsorg er personalet sitt absolutte ansvar, men dette må ikkje stengje for at vi ser kor aktive bidragsytarar barna er i høve til omsorg. Omsorg er nært knytt til danningsbegrepet. Omsorg kan handle om både omsorg for seg sjølv og andre, slik danning handlar om både individa og fellesskapet. Viss stemninga i barnehagen er prega av omsorg, vil det skape gode vilkår for leik og læring, som igjen er viktig for danning. Ofte vert omsorg nemnt i samband med bleieskift, måltid, påkledning og liknande. Dette er i barnehagesamanheng ikkje omsorg i seg sjølv, men kan bli det i møta mellom menneskja som er involvert. 10

11 Leik Å få delta i leik og ha venner er for dei aller fleste barn grunnlaget for at dei trives og opplev det å vere i barnehagen som meiningsfullt. Det er viktig at leik ikkje blir forveksla med alle aktivitetar barn tek del i. Leik er eit komplekst fenomen, og barn leiker på eit utall måtar. Dei veit sjølv når dei leiker. Vaksne kan aldri eige definisjonen på leik. Fordi leik er den samværsforma som har størst betyding i barna sine liv, må personalet i Toksebakken sørge for ei organisering som sikrar barna mykje tid til leik. Dette er ein viktig del av å anerkjenne at barndommen har eigenverdi, slik formålsparagrafen krev. Forsking gjort i barnehagar viser at det er i leik barnehagebarn opplev størst grad av medverknad (Samuelsson &Carlson 2009, Bae 2011). For sterk inngripen av vaksne i leik, kan føre til at ungane sin hovudarena for medverknad svekkast. Eg likar ikkje at de forstyrrar oss. Vi får ikkje leikt Jente 5 år, til ein vaksen i Kåja. Til tross for at vi veit at leik er av særs stor betyding, og oftast fremmar trivsel for barn, må dei vaksne og ha blikka opne for at all leik ikkje er god for alle barn. Leiken må ikkje idylliserast. Dei vaksne må sjå både einskildindivida, dei ulike gruppene barna danner når dei leiker og barnegruppa som heile. Leik som er til hinder for måla i formålsparagrafen, krev vaksne sin inngripen. Vi meiner at barn lærer veldig mykje i leik, men leiken må ikkje ukritisk gjerast til eit reiskap for læring. Personalet må derimot leggje til rette for at alle barn får moglegheit til å ta del i leikfellesskapet. Læring I barnehagen skal læring i høve til måla i formålsparagrafen sikrast. Rammeplanen har dessutan sju fagområde som personalet skal sørge for at blir ivareteke. Når personalet planlegg arbeidet, må begge delar inngå. I Toksebakken meiner vi at læring alltid skjer i ein samanheng (kontekst). Denne samanhengen er av både historisk, kulturell og sosial art. Drivkrafta for læring er barna si nysgjerrigheit og opplevingane vi skapar i lag. Nettopp det at barn tenkjer ulikt om det same kan vere drivkraft for læring. Kvart barn er unikt, og kva eit barn kan kjem an på kva for samanheng det er i og kven det er saman med. Personalet må ha forståing for konteksten sin betyding for læringa for barnegruppa og einskildbarnet. Nokre delar av konteksten har ein som personale moglegheit til å gjere noko med, andre faktorar kan ikkje endrast. Vi meiner at det uansett er slik at når barna si nysgjerrigheit får rom og tid, kjem mange spennande spørsmål, tankar og teoriar fram. Kunnskap og læring er noko vi skapar i lag; barn og vaksne i relasjon til det som er rundt (miljø, materialar). Vi trur at personalet kan lære like mykje av barna som barna kan av personalet. Vi ønskjer at barna gjennom læringsprosessane i Toksebakken skal få tiltru til seg sjølve som produsentar av kunnskap. 11

12 Døme frå praksis: Det er vinter og kaldt ute, snøen ligg rett utanfor glaset til barnehagen. Nokre gutar er nysgjerrige på snøen, dei let opp glaset og tek ein snøklump i handa. Den vaksne sett seg ned saman med gutane og undrar seg over at det blir vatn i handa til den eine guten. Ein anna gut ser at vatnet byrjar å renne, mens ein annan kommenterer at det er fordi handa er varm. Vi blir verande her ei stund og pratar om kva som skjer med is/snø når den kjem inn i varmen. Den guten som tok inn snøklumpen tek den med seg vidare inn i barnehagen for å sjå kor lenge den er i handa» Kva er eit rikt språkmiljø? Eit rikt språkmiljø er viktig fordi barna treng språket her og no i lag med andre barn. Felles språk er viktig for deltaking i sosiale fellesskap, etablering av vennskap og læring. Vi er opptekne av å skape eit godt språkmiljø for alle barn og rettar dermed fokus mot kva slags aktivitetar vi tilbyr og kva for rolle dei vaksne må ha. Utforske språket gjennom leik på eigne premissar Tid og rom til gode samtalar Rom for leik Felles opplevingar og deling av opplevingar Mangfald av ulike språk og dialektar Rom for mange ulike språklege uttrykk (verbalspråk, kroppsspråk, teiknspråk, skriftspråk osb) Lytte Variasjon i bøker, forteljing, høgtlesing, songar, rim og regler Kommunikasjon som samhandling Kva er kreativitet? Å vere kreativ tyder å vere skapande og idérik. Det handlar mellom anna om å oppdage nye samanhengar, skape, eksperimenter og prøve ut, sjå moglegheiter som ikkje andre ser, lage nye kombinasjonar av kjende ting eller idear. Kjenneteikna på kreativitet handlar mykje om prosessen fram mot ulike produkt. Ofte vert det sagt at personar som er produktive er kreative. Slik vi ser det, er det ikkje det same. Det er stor forskjell på å lage noko og å vere kreativ. Vi tenkjer at vi må gje barna høve til å verte kjende med ulike materialar, materiell og teknikkar slik at dei kan nytte dei i ein kreativ prosess. Vi kjem til å bruke relativ lang tid slik at barna vert godt kjende med eigenskapar og bruksmoglegheiter til dømes ull, leire osb. Når barna så lagar noko i vår barnehage så er ikkje uttrykket, form, materialar, samansetningsmåtar, storleik eller farge bestemt av dei vaksne på førehand. Vi legg vekt på at barna skal ha materiell tilgjengeleg enten det er i høve til forming eller kreativ leik. Barnehagen som skuleførebuing I kapitelet om læring, går det fram korleis vi i Toksebakken arbeider med og for læring i barnehagen. Læring, slik det blir definert i det kapitelet, er måten vi arbeider med skuleførebuing på. I tillegg, er viktige møte mellom barn, foreldre, fadderar og 12

13 tilsette i barnehagen og skulen planlagt (sjå kapitelet om overgang barnehage- skule). Sitata som følgjer er i tråd med det vi legg i omgrepet skuleførebuing. Å skape gode og sammenhengende lærinsløp er ikke ensbetydende med at barnehagen skal preges av skoleforberedende innhold i betydning av økt fokus på kunnskaps- og ferdighetsmål. (Veilederen Frå eldst til yngst Side 13) Skoleforberedende er ikke noe ekstra du gjør, men en naturlig konsekvens av det arbeidet som gjøres kontinuerlig. ( Einar Jahr på Barnehagekonferansen ) Formålsparagrafane for barnehage og skule har store likhetstrekk. Da ny rammeplan for barnehagar vart utarbeidd, var det eit mål at han skulle sjåast i samanheng med læreplanverket for skulen. Dei sju fagområda i rammeplanen, er dei same fagområda som barna vil møte i skulen, da i form av fag. I barnehagen skal ungane få erfaring med fagområda, i skulen er det knytt kompetansekrav til kvart fag. I barnehagen skal med andre ord ungane få allsidige erfaringar, som vil liggje i botnen når dei seinare skal tileigne seg fagstoff i skulen. I samband med dette, er det viktig å vite at arbeid med eit fagområde i barnehagen, kan ha stor innverknad på eit anna fagområde/ seinare fag i skulen. Eit døme på det, er at å jobbe med musikk (fagområde kunst, kultur og kreativitet) er viktig i høve til lese- og skriveopplæring. Gjennom heile barnehageløpet til barna blir det jobba tverrfagleg, og læring skjer både gjennom planlagde aktivitetar, kvardagssituasjonar og leik. Vi er opptekne av at barna skal oppleve at dei driv med noko som gjev meining og som dei har glede av. Det og samlast rundt eit felles tema/innhald stimulerer barna si nysgjerrigheit, dei utfordrast, og i lag utviklar dei kunnskap og forståing. Vi meiner det er viktig å ha fokus mot kva ungane sjølv opplever som samanheng. Det er derfor essensielt for oss å få tak i ungane sine tankar kring dette, for å skape stadig betre rammer kring overgangen.. Det å vere eldst i barnehagen er spesielt og dei skal kjenne på at dei som gruppe står på terskelen til noko nytt. Det er viktig å arbeide med det sosiale i gruppa slik at alle kjenner seg viktig i gruppa, og at dei kan omgås kvarandre på ein god måte. 13

14 Barnehagen skal gje alle barn eit godt grunnlag for vidare utvikling. Det viktigaste barna har med seg frå barnehagen: Erfaringar med å tilhøyre eit forpliktande fellesskap Tru på eigen kompetanse Lærelyst Fagområda For kvart fagområde er det formulert mål som retter seg mot barnas opplevingar og læring. Rammeplanen presiserer også personalet sitt ansvar. Prosessmåla i rammeplanen seier kva barna skal oppleve og erfare, men har ikkje mål for kva barna skal kunne/meistre når dei sluttar i barnehagen. I vår barnehage dreg vi inn fagområda i prosjekta vi driv med og i kvardagsaktivitetane. Vår måte å jobbe på gjer at vi brukar barna sine interesser som motivasjon for å jobbe med faglege tema. Miljøet i barnehagen inspirerar barna til arbeid med dei ulike fagområda. Eit fagområde opptrer sjeldan aleine. Tverrfaglegheit kjenneteiknar arbeidet i barnehagen. Fagområda i barnehagen samsvarar sterkt med faga i skulen. Skilnaden er at barnehagen skal sørge for at barna får erfaring med fagområda, medan det i skulen er bestemt kva slags kompetanse elevane skal ha i dei ulike faga. Fagområda er tilstades i kvardagsaktivitetar, og i planlagde opplegg og prosjekt. Døme: Frukosten er avslutta i barnehagen. To barn og ein av dei vaksne oppdaga at dei hadde like sokkar. Dei fann ut at dei ville undersøkje kva for farge alle hadde på sokkane sine. Fleire barn vart med og dei tok med seg ark der dei laga ein sirkel med kvar farge og sette strekar bak etter kor mange som hadde den farga. Dei fann mellom anna ut at det var flest som hadde grå og svarte sokkar, og det var ingen som hadde grøn eller oransje. Det var nesten like mange som hadde rosa som blå. 14

15 Dei sju fagområda er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, rørsle og helse Kunst, kultur og kreativitet 15

16 Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Etikk, religion og filosofi Tal, rom og form 16

17 Pedagogisk dokumentasjon Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. (Rammeplanen side 49) Pedagogisk dokumentasjon handlar om å sjå og begripe kva som går føre seg i det pedagogiske arbeidet. Evnen til å lytte er eit nøkkelord! Å lytte for å oppdage og forstå. I dokumentasjon vert prosessar gjort synleg slik at dei kan forstås på fleire måtar. Dokumentasjonar skal ikkje vise bare kva barn gjer, men korleis. I vårt dokumentasjonsarbeid har vi like mykje fokus på dei vaksne. Vi knyttar dokumentasjonsarbeidet vårt til: Læringsprosessar Leik Danningsprosessar Vennskap Barn sin medverknad Vaksenrolla Like viktig som å forstå kva som skjer mellom barna er å forstå korleis vi som vaksne skapar forutsetningar for til dømes leik, danning og læring. Når personalet reflekterer rundt dokumentasjonar sett vi fokus på vår eigen praksis med eit kritisk blikk, og opnar for fleire måtar å forstå på. Målet er å utvikle ei ny forståing av pedagogisk arbeid og barnehagen som organisasjon. På denne måten kan vi både utfordre og understreke kunnskap. Refleksjon er prega av openheit, og ein dialog som er utviklande og demokratisk. Vi er ikkje på jakt etter rett måte eller rett svar. Vi er ute etter å sjå fleire perspektiv og innfallsvinklar. Samstundes er det å komme nærmare barna sitt perspektiv i høve til ulike tema særs viktig. Det er viktig at dokumentasjonar vert gjort til gjenstand for refleksjon, ikkje minst i lag med barna. Det er først når dokumentasjonen brukast til noko at den har verdi. Refleksjon kan føre til at ein skaper nye idear, ser nye perspektiv eller interesser. Dokumentasjon er i hovudsak knytt til kvardagsaktivitetar i barnehagen. Det er fordi det som skjer i dagleg leik og samspel har særs stor verdi. Dette ønskjer vi å lyfte fram. Vi ser at vi har særlege utfordringar i høve til barns medverknad i barnehagen. Ved å dokumentere og reflektere kan vi sjå ting vi ikkje har oppdaga, og til dømes andre måtar å organisere dagen på. Dokumentasjonar som vi i personalgruppa reflekterer over kan gje anna resultat enn bilete på veggane. Det at det ikkje heng like mykje bilete på veggane tydar ikkje at vi ikkje dokumenterer eller at det ikkje går føre seg mykje spennande, men vi brukar dokumentasjonane på ein anna måte. Når vi 17

18 heng opp bilete på veggen er det viktig for oss at barna tek del i dette. Barna har rett til å bestemme om og kva for bilete av dei som skal opp på veggen. Vurdering Vurderingsarbeidet er knytt til dei satsningsområda vi har og dei prosjekta som går føre seg til ei kvar tid. I vurderingsarbeidet er det viktig at alle kjem til, både barna, foreldra og tilsette. Rammeplan vektlegg at erfaringar og synspunkt frå barna er viktig å få fram. «Kvaliteten i det daglege samspelet mellom menneska i barnehagen er ein av dei viktigaste føresetnadene for utviklinga og læringa til barna. Trivselen og utviklinga til barnegruppa og det enkelte barn skal derfor observerast og vurderast heile tida.» (Rammeplan side 56) Barna sine synspunkt kjem til uttrykk gjennom ord og handlingar både i strukturerte situasjonar der vi legg til rette for å få tak i korleis dei opplev barnehagekvardagen sin, og gjennom samtaler og det vi observerer. Døme: Eit barn synes det er frykteleg dumt at vi har ein fint snekkerrom i barnehagen som sjeldan er i bruk. Den vaksne som tek del i denne samtala tek det med seg til dei andre tilsette, og det vert lagt til rette for at snekkerrommet brukast oftare. I vurderingsarbeidet er pedagogisk dokumentasjon eit godt verkty. Vi syner til punktet om det tidlegare i planen også. Gjennom kontinuerleg refleksjon over praksis i høve til formålsparagrafen, ser om vi er på veg til å oppfylle det lovverket krev av oss. Det er særskilt viktig å reflektere over praksis då vi veit at kvaliteten på samspel i stor grad avgjer korleis barn opplev sin kvardag i barnehagen. Vi ser personalet sin praksis i samband med samspel både mellom barn-barn, barn-vaksen og vaksen-vaksen. Vurderingsarbeidet går føre seg kontinuerleg, og i periodeplanane for to og to månader vert det gjort vurdering både av felles prosjektarbeid og arbeid i aldersgruppene. For å vurdere arbeidet, nytter personalet pedagogisk dokumentasjon både i gruppe-,leiar- og personalmøter. Foreldra sine synspunkt er viktig. Vi legg til rette for at foreldra skal ha høve til påverknad både gjennom samarbeidsorgana og direkte med barnehagen (då gjerne i høve til eige barn). Samarbeid Foreldresamarbeid Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skapet et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. (Barnehageloven 2) 18

19 Foreldra er dei viktigaste personane vi samarbeider med. I lag med foreldra kan vi leggje til rette for at barna får eit best mogleg opphald i barnehagen. Vi ønskjer gjennom daglige samtaler med foreldre å gje eit lite innblikk i korleis barnet sin dag har vore. Vi gjev tilbod om foreldresamtaler etter følgjande plan: - nye barn; oppstartsamtale i løpet av sommaren, altså i forkant av oppstart, i november og i mars - gamle barn; samtale i november samt rundt påske - barn som skal over i skolen; samtale i november og fyrst i mars samt overgangssamtale i slutten av mai (sjå overgang skole) Vi har elles samtaler når foreldra eller barnehagen ønskjer det. Vi ønskjer tett dialog med foreldre, og er tilgjengelig på telefon om det er travelt i hente/bringesituasjon. Det er det pedagogiske personalet som har ansvaret for foreldresamarbeid og oppfølging av det enkelte barn. I september vert det arrangert foreldremøte. Men allereie på våren har vi møte med dei nye foreldra. Råd og utval Foreldreråd; foreldregruppa har eit eige felles organ, der foreldra kan ta opp og drøfte felles saker. Foreldrerådet er alle foreldra som har barn i barnehagen, og det er foreldra som organiserer dette arbeidet. Foreldrerådsutval(FAU); Foreldra vel fire representantar for foreldra, to frå kvar base. Ein frå kvar base er representant i samarbeidsutvalet. Aktuelle oppgåver kan vere å arrangere juletrefest og 17.mai-tog. Samarbeidsutval(SU); Samarbeidsutvalet er sett saman av ei foreldrerepresentant frå kvar base, ein personalrepresentant frå kvar base, og ein representant for eigar (politisk representant). Styrar er sekretær for utvalet. Samarbeidsutvalet handsamar sakar som budsjett, endringar, årsplan osb.i følgje merknader til lov om barnehagar skal samarbeidsutvalet ivareta samarbeid mellom barnehage og heimen. Samarbeidsutvalet skal vere rådgivande, kontaktskapande og samordnande organ for alle partar som på ulike måtar har eit ansvar for barnehagen sitt innhald og drift. Samarbeidsutvalet skal drøfte barnehagens ideelle grunnlag, ha seg førelagt saker som er av viktigheit ( til dømes budsjett, driftsendringar) og fastsetje ein årsplan. Andre samarbeidspartnare For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. (Rammeplan side 53) 19

20 Barnehagen samarbeider med PPR, fysioterapeutar, helsesøster, skulen, bibliotek og barnevern. I kommunen er det etablert eit BUT-team (barne-og ungdomsteam) som møtes to gonger i ½ året. Barnehagen kan her ta opp aktuelle problemstillingar og drøfte barn etter avtale med foreldra. I teamet deltek fagpersonar frå helsestasjon, PPR, psykisk helse og barnevernet. Teamet sikrar på en god måte tverrfaglegheit og heilheitleg tenking. Samarbeid vi etablerer i høve til enkelt barn, er alltid i samarbeid med foreldra og med foreldra sitt samtykke, forutan følgande:. Personalet i barnehagen har opplysningsplikt i følge barnehagelova Opplysningsplikt til sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten bistand i klientsaker. De skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra kommunens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten opplysninger om slike forhold. Av eget tiltak kan opplysninger bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt. Opplysninger skal normalt gis av styrer 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer. Overgang barnehage - skule Å gje barna ein god overgang frå barnehage til skule tyder at dei, gjennom det siste året i barnehagen, gradvis vert fortrulege med at dei snart skal slutte i barnehagen - og begynne på skulen. Både barnehage og skule er institusjonar for omsorg, oppdragelse, leik og læring. 20

21 Barna vil møte både likskapar og skilnader, og det er viktig at skule og barnehage gjev kvarandre gjensidig informasjon slik at barna kan møte ulikheitene med nysgjerrighet, trygghet og tillit til egine forutsetninger. Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. (Rammeplan side 53) Når elevane startar i 1. klasse, vil dei alltid ha ein fadder som har særskilt ansvar for å hjelpe og trygge dei. Dette er elevar frå 6. klasse. På denne måten kan fadderane ha ansvar for sine fadderbarn i dei to fyrste skuleåra. Det er viktig at dette kjem på plass allereie i overgangsfasen mellom barnehage og skule. Difor vert det arrangert fleire tiltak der faddere og fadderunger kan verte kjend med kvarandre i god tid før skulestart. Fadderane får ei viktig rolle på innskrivingsdagen. (Da er dei 5. klassingar.) 21

22 Tiltak/aktivitet Tid Ansvar Januar Kl klasse besøker barnehagane. Kontaktlærar følgjer elevane til barnehagen. Tilsette i barnehagen tek i mot 5. klassingar og har eit program. Barnehagen ordnar lunsj til alle. Innskrivingsdag 5-åringar i barnehagen kjem på besøk til 1. klasse, i FYSAK Samarbeidsmøte med relevante tema for ped.leiare og klasselærare Januar kl Mars gruppa deles i to på desse to dagane slik at 9 deltek den eine dagen og 9 den andre. Frå kl , opplegg i lag med 1. klasse frå kl Rektor, tilsette i 5. kl. og neste års 1.kl.lærar Foreldra følgjer barna sine. Tilsette i barnehagen følgjer barna og deltek i lag med dei. Tilsette i 1. klasse har eit program i tida åringar kjem på besøk. 5. klasse-elevane er faddarar. April Tilsette i barnehagen følgjer barna. 5.klasse-elevane førebur natursti. 5.kl. står på postane 5-åringane går rundt i grupper. Heil dag på skule/sfo Mai Invitasjon kjem frå skulen. Foreldra Møte med tilsette i barnehagen, foreldre og lærarar som skal ha 1. kl. Overføring av aktuell info. Eventuelle andre avtaler ved behov. 1.klasse besøker barnehagen Mai Rundt veke 20, Begge dagar kl Ved behov Oktober Kl følgjer ungane. Ped.leiar førebur samtala og kallar inn foreldra og kontaktlærar. Styrar og rektor Kontaktlærar følgjer elevane til barnehagen. 5-åringane stiller spørsmål om skule til 6-åringane + leik og mat felles. Behandla av samarbeidsutvalet