UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM. Kompleksitetens økonomi Dimensjoner, effekter og finansiering
|
|
- Linda Sivertsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 10 Kompleksitetens økonomi Dimensjoner, effekter og finansiering Trond Bjørnenak Norges Handelshøyskole/Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) Kari Nyland SINTEF Unimed NIS Helsetjenesteforskning
2 Kompleksitetens økonomi Dimensjoner, effekter og finansiering Trond Bjørnenak Norges Handelshøyskole/Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) Kari Nyland SINTEF Unimed NIS Helsetjenesteforskning Dato:
3 Sammendrag Rapporten retter søkelyset mot forskjeller i kompleksitet som forklaring på forskjeller i kostnadsnivå mellom sykehus. Det eksisterer ulike dimensjoner av kompleksitet. Vi har her konsentrert oss om dybdekompleksitet som vi her knytter til forskjeller i ressursbehov knyttet til ulike pasienter, og breddekompleksitet som omfatter kompleksitet i selve sammensetningen av tjenestetilbudet ved sykehuset. Antakelsen er at kompleksitet i seg selv virker kostnadsdrivende, slik at forskjeller i kompleksitet kan være en av flere faktorer som bidrar til forskjeller i kostnadsnivå mellom ulike institusjoner. Konklusjonen på våre studier er at det er klare indikasjoner på både dybde- og breddekompleksitetsforskjeller i norske somatiske sykehus. Det beste skillet synes å være regionsykehus på den ene siden og sykehus med reduserte funksjoner på den andre siden. For å få en bedre indikasjon på hvor forskjellene ligger bør man imidlertid gjøre flere og dypere studier av disse forholdene. Bredde- og dybdekompleksitet bør finansieres ulikt. Breddekompleksitet er knyttet til sykehusets funksjoner, og er på kort sikt uavhengig av antall behandlinger. Denne kompleksiteten bør derfor finansieres ved hjelp av faste tilskudd. Dybdekompleksitet er imidlertid knyttet til den enkelte pasient og bør derfor inkluderes i et variabelt ledd i finansieringen. Dagens finansiering tar i stor grad hensyn til begge dimensjonene av kompleksitet gjennom fastsettelsen av rammetilskudd, regionsykehustilskudd og bruken av DRG-spesifikke priser i ISF. Hovedproblemet med dagens løsning er at man ikke finansierer eksplisitt forskjeller i dybde-kompleksitet innenfor DRGene på marginproduksjonen. Man bør også vurdere om dagens funksjonstilskudd i tilstrekkelig grad finansierer breddekomplesitetsforskjeller. 3
4 1. Kompleksitet som kostnadsdriver SAMDATA-rapportene indikerer hvert år store forskjeller i kostnader pr korrigert opphold for ulike grupper av sykehus, og mellom sykehus innen hver gruppe. For grupper av sykehus er dette vist i tabellen under. Antall opphold er beregnet etter DRG-vekting, dvs. antall korrigerte opphold, mens kostnadsindeksen er beregnet som relativt avvik fra et vektet gjennomsnitt av alle sykehus (regionsykehusene har for eksempel 6% høyere kostnader enn gjennomsnittet). Sykehus gruppe Gjennomsnittlig Kostnad pr Kostnadsindeks DRG-indeks antall opphold opphold Regionsykehus ,06 1,31 Sentralsykehus (SSH) ,98 1,08 Fylkessykehus (FSH) ,00 1,09 med SSH-funksjoner Lokalsykehus (LSH) ,96 1,04 FSH med reduserte LSH-tilbud ,88 1,19 Tabell 1 Sammenligning kostnader for sykehusgrupper (kilde SAMDATA 98). DRG-indeksen i tabell 1 er den som benyttes i SAMDATA og avviker fra den som beregnes av NPR. Merk at i sammenstillingen i tabell 1 er poliklinikk og funksjonstilskudd trukket ut med respektive bevilgninger. Selv om disse uttrekkene er problematiske (f.eks. at poliklinikken kan være underfinansiert) er det i det minste et uttrykk for forskjeller i gjennomsnittskostnader for innlagte pasienter i To klare trekk fremkommer av denne oversikten. For det første er regionsykehusene betraktelig dyrere enn gjennomsnittet, og for det andre er de enkleste sykehusene betraktelig billigere enn gjennomsnittet. Det er derfor nærliggende å tro at det er forskjeller i kompleksiteten som er forklaringen til forskjellene i gjennomsnittskostnadene. 4
5 Kompleksitet som kostnadsdriver er viet betydelig interesse i økonomisk styring litteraturen de siste årene 1. Hovedideen i den moderne litteraturen er at kompleksitet eksisterer i ulike former (f.eks. produktspekter kostnader), og at kompleksitet forklarer forskjeller i kostnadsnivå mellom ulike virksomheter. Formålet med dette notatet er følgende: definere kompleksitetsdimensjoner ved somatiske sykehus diskutere effekten av kompleksitet på sykehusenes kostnadsnivå diskutere hvordan forskjeller i kompleksitet kan trekkes inn i finansieringssystemet De neste avsnittene er strukturert i henhold til de nevnte formål. Først diskuteres kompleksitetens dimensjoner og effekter, deretter hvordan disse kan håndteres i et finansieringssystem. 1 Se f.eks. Bjørnenak, T. & Pettersen, I.J Cost Drivers and Funding Systems in Hospitals a Norwegian Experiance, Working paper no. 63/99, Bergen: Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning. 5
6 2. Kompleksitetens dimensjoner og effekter Kompleksitet kan defineres i flere dimensjoner. Den mest nærliggende dimensjonen er kompleksitet knyttet til pasientsammensetningen. En av hovedkritikkene mot det såkalte kurdøgn systemet var at det ikke tok tilstrekkelig hensyn til forskjeller i ressursbehov knyttet til ulike pasienter. Forskjeller mellom pasienter kan betegnes som forskjeller i dybdekompleksitet. I tillegg til pasientforskjeller vil det kunne være forskjeller i tilbudet av tjenester, f.eks. spesialistfunksjoner, mellom sykehusene. Tilbudet inkluderer også forskjeller i beredskapsfunksjon. Forskjeller i tjenestetilbudet kan betegnes som forskjeller i breddekompleksitet. Dette kan sammenlignes med det som man i tilvirkende virksomhet kaller produktspekter-kompleksitet. Bredde- og dybde-kompleksitet er illustrert i figur 1. BREDDE kompleksitet Beredskap Sykehusnivå Antall pasientgrupper Antall innleggelser DYBDE kompleksitet Del-tjenester Antall liggedøgn Figur 1 Kostnadshierarki for somatiske sykehus Dybdekompleksitet er knyttet til hvor krevende en innleggelse er. Forskjeller i liggetid, pleiebehov og medisinering er derfor eksempler på dybde-kompleksitetsforskjeller. Kompleksitet som er drevet av størrelsen på behandlingstilbudet, beredskap etc., uavhengig av 6
7 antall innleggelser, betegnes som breddekompleksitet, og ligger på et høyere nivå i det såkalte kostnadshierarkiet 2. I det følgende utdypes disse begrepene. 2.1 Utdypende om dybde kompleksitet Målingen av produksjon ved somatiske sykehus er normalt basert på DRG-systemet. Vektene for den enkelte DRG er basert på kostnadskalkyler som hensyntar ressursforbruket i flere dimensjoner, f.eks. gjennomsnittlig liggetid, gjennomsnittlig medisinering og gjennomsnittlig røntgenbruk. DRG-systemet er derfor i seg selv utviklet for å ta hensyn til forskjeller i dybdekompleksitet. Delvektene i DRG-systemet er imidlertid basert på standard gjennomsnittsverdier for ressursforbruket. Et av hovedproblemene med DRG-vektingen er derfor eventuelle systematiske avvik fra disse standardene. Typiske avvik i dybde-dimensjonen innen en DRG kan være: Systematiske avvik i liggetid. Liggetiden trenger imidlertid ikke utelukkende å være forårsaket av forskjeller i dybdekompleksitet (f.eks. kan mangel på sykehjemsplasser være årsaken). Pasienten krever mer pleie pr liggedøgn. Pasient krever dyrere medisinering eller materiell. Et eksempel er forskjeller i kostnader for implantater ved f.eks. hofteoperasjoner (DRG 209). Ulike komplikasjoner kan øke ressursbruken. Dette er delvis tatt hensyn til i DRG systemet. En del av de problemene som er diskutert i tilknytning til DRG systemer, kan relateres til dybdekompleksitet, f.eks. pasient skufling (skyver de mest krevende til et høyere 2 Se Bjørnenak, T. Aktivitetsbasert kalkulasjon. Teknikk, retorikk, diffusjon og innovasjon. Bergen: Fagbokforlaget, 1994, for en utdypning av begrepet kostnadshierarki. 7
8 behandlingsnivå, f.eks. fra lokalsykehus til regionsykehus) eller pasient skumming (velger ut de enkleste pasientene innen en DRG). 2.2 Utdypende om breddekompleksitet Breddekompleksitet kan være relatert til følgende forhold: Antall spesialistfunksjoner Antall pasientgrupper Antall ulike kategorier av personell (f.eks. ulike speialsykepleiere) Antall ulike aktiviteter den enkelte er involvert i (f.eks. hvor mange ulike aktiviteter en lege utøver i løpet av dagen) Grad og dimensjoner av beredskapsfunksjoner Breddekompleksitet kan defineres som kostnadsdrivende forhold knyttet til behandlingstilbudet i vid forstand. Bak begrepet breddekompleksitet ligger en antakelse om at selve sammensetningen av de tjenester eller spesialiteter et sykehus tilbyr, påvirker kostnadsnivået. Økt bredde i tjenestetilbudet forutsettes å virke kostnadsdrivende. Rasjonalet bak denne forutsetningen er i hovedsak knyttet til følgende faktorer: Balansering/koordinering, og Logistikk som igjen påvirker Kapasitetsutnyttelsen og ressursbruken En utvidelse av tjenestetilbudet (økt breddekompleksitet) fører til at koordinering av bemanning og andre innsatsfaktorer, som f eks operasjonssaler og medisinsk utstyr, blir mer 8
9 krevende. På mikronivå kan vi tenke oss at en lege som både skal utføre tjenester på sengepost og poliklinikk i tillegg til forskning og undervisning, blir mindre produktiv fordi innsatsen må balanseres mellom de ulike tjenestene. Dette kan selvsagt (men ikke nødvendigvis) mer enn kompenseres av økt kvalitet ved det legen gjør. Bredden i tjenestetilbudet antas også å drive antall transaksjoner som driver logistikkkostnadene. Eksempel på dette kan være kostnader forbundet med strømmen av pasienter, forbruksvarer og bemanning rundt om i sykehuset. Spesielt kan kombinasjonen av flaskehalser og høy breddekompleksitet medføre lav produktivitet. Mangel på en kritisk faktor (f.eks. operasjonssykepleiere) vil da ofte ha stor effekt på kapasitetsutnyttelsen ved f.eks. spesialistfunksjoner. Kombinasjonen av høy vekst i produksjonen, mangel på kritisk personell og høy breddekompleksitet kan føre til at kostnaden pr pasient blir svært høy. På grunn av disse faktorene vil en økning i breddekompleksiteten kunne føre til en reduksjon av kapasitetsutnyttelsen. Særlig tydelig blir dette når høy grad av spesialisering medfører at ulike grupper av personellet ikke lenger kan erstatte hverandre. Det er ikke nødvendigvis slik at breddekompleksitet alltid fører til økte kostnader totalt sett. Utvidelse av tjenestespekteret kan selvsagt også gi samdriftsfordeler, slik at gjennomsnittskostnaden for tjenestene faller. I et slikt tilfelle er det riktig å si at samdriftsfordelene er større enn kompleksitetskostnadene. I en privat bedrift vil man veie disse forholdene mot hverandre. Forskjellen til et sykehus er imidlertid at breddekomplekistet ofte ikke kan påvirkes av sykehuset selv, men er bestemt av den funksjon som er tillagt sykehuset. 9
10 2.3 Indikatorer på dybde og bredde i somatiske sykehus Analyser av dataene for de somatiske sykehusene gir klare indikasjoner på forskjeller i både dybde og bredde kompleksitet. For å utforske dette mer inngående ble en serie intervjuer foretatt ved Aker sykehus for å generere hypoteser om hvorfor dette sykehuset hadde lavere produktivitet enn gjennomsnittet 3. Basert på intervjuene ble følgende utgangshypoteser utviklet: Ressurskrav knyttet til en pasientsammensetning måles ved sykehusets gjennomsnittlige DRG vekt, den såkalte DRG-indeksen. Sykehus med høy DRG-indeks har også gjennomgående mer ressurskrevende pasienter innenfor hver DRG. De største sykehusene har i gjennomsnitt den mest ressurskrevende pasientsammensetningen. Enkelte små og høyt spesialiserte sykehusene har også høy DRG-indeks, men disse sykehusene har en langt lavere breddekompleksitet noe som trolig gir dem et lavere kostnadsnivå. Sykehus med mange langliggere har høyere kostnader. Mange langliggere indikerer eldre pasienter, rehabiliteringspasienter eller mangel på sykehjemsplasser. Dette vil derfor være en kombinasjon av dybdekompleksitet og andre forhold. Alle disse forholdene påvirker gjennomstrømningen negativt. Universitetsfunksjoner driver mer kostander enn det som tildeles ved funksjonstilskuddet. For å utforske disse hypotesene ble data for samtlige somatiske sykehus studert. Først ble sammenhengen mellom størrelse, pasientsammensetning og kostnadsindeks studert. Resultatet av dette er vist i tabell 2. Her er DRG-indeksen benyttet som grunnlag for gruppering i den ene dimensjonen og størrelse på sykehuset i den andre dimensjonen. For hver av de 9 gruppene er det telt opp hvor mange sykehus som har over gjennomsnittlig kostnadsindeks 3 Se Bjørnenak, T. og Møgster, L.Å. hvorfor er produktiviteten ved Aker sykehus lav eller er den det? Arbeidsnotat 12/2000 Program for helseøkonomi i Bergen. 10
11 (+ er) og under gjennomsnittlig kostnadsindeks (- er). Med utgangshypotese at det ikke eksisterer forskjeller kan derfor en enkel tegntest benyttes for hver av gruppene. Resultatene vist i tabell 2 støtter utgangshypotesene, men gir ikke noe klart bilde av hva som skyldes henhodsvis bredde- og dybdekomplesitet. DRG indeks Størrelse (antall opphold) Lav < 1,06 Medium Høy > 1,12 SUM [1,06, 1,12] Store > : 1 - : 0 + : 1 - : 1 + : 6 (**) - : 0 + : 8 (**) - : 1 Medium [5 000, ] + : 4 - : 4 + : 7 - : 8 + : 2 - : 0 + : 13 - : 12 Små < : 5 - : 4 + : 2 - : 4 + : 0 - : 4 (*) + : 7 - : 12 SUM + : 10 - : 8 + : 10 - : 13 + : 8 - : 4 + : 28 - : 25 Tabell 2 Størrelse, DRG-indeks og kostnadsindeks. Gjennomsnittlig kostnadsindeks for alle sykehus er 0,97. Observasjoner over gjennomsnittet er gitt +, de under eller lik er gitt -. (*): signifikant på 0,10 nivå (**): signifikant på 0.05 nivå. De største sykehusene har systematisk lengre liggetider enn gjennomsnittet. Liggetid er en signifikant forklaringsvariabel for kostnadsforskjeller. Liggetid kan også være en indikator på dybdekompleksitet. Regionsykehusene er også hyppig representert i gruppen av sykehus med høy andel langliggerdager. Denne gruppen (som også inkluderer andre sykehus) har gjennomgående over gjennomsnittlig kostnadsnivå. Også andelen langliggere er en dybdeindikator. Å finne operasjonaliserbare indikatorer for breddekompleksitet er ikke enkelt. Vi ønsker oss et kvantifiserbart mål som uttrykker kompleksiteten i sammensetningen av tjenestetilbudet og grad av spesialisering. Antall spesialiteter som tilbys, kan være et alternativ. Siden våre tilgjengelige data for sykehusene er begrenset til pasientdata, benytter vi antall DRGer i bruk som en indikator på det antall tjenester sykehuset tilbyr. Dette er trolig ingen 11
12 god indikator fordi DRG-grupperingen hovedsakelig baseres på diagnoser, som ikke sier mye om hvilket tilbud pasienten har fått. Likevel sier DRG-sammensetningen noe om hvilke pasientgrupper sykehuset behandler som igjen kan benyttes som indikator for hvilke tjenester sykehuset tilbyr. For å ta ut de mest åpenbare feilkildene, fjernes alle pasientopphold som ender med at pasienten sendes videre til et annet sykehus samt DRGer der sykehuset kun har 1 eller 2 opphold. Disse DRGene representerer ikke et tilbud ved sykehuset. Figuren nedenfor viser sammenhengen mellom kostnadsnivå (her operasjonalisert ved hjelp av kostnadsindeks for 1998) og antall DRGer i bruk (1997) for 54 DRG-sykehus. Figuren viser at det er en viss positiv sammenheng mellom kostnadsnivå og vårt mål på breddekompleksitet i vårt materiale. En enkel Pearson korrelasjon indikerer også denne sammenhengen. ( Koeffisient på 0,376 som er statistisk signifikant på 1 prosents nivå. Koeffisienten stiger til 0,459 hvis Kirkenes sykehus som er en klar outlier, utelates fra analysen.) 1,2 1,1 1,0,9 KI ND 98,8, DRGer i bruk 1997 Figur 2 DRGer i bruk og kostnadsindeks ved 54 somatiske sykehus. 12
13 Konklusjonen på våre studier er at det er klare indikasjoner på både dybde- og breddekompleksitetsforskjeller i norske somatiske sykehus. Det beste skillet synes å være regionsykehus på den ene siden og sykehus med reduserte funksjoner på den andre siden. For å få en bedre indikasjon på hvor forskjellene ligger bør man imidlertid gjøre flere og dypere studier av disse forholdene. 3. Finansiering av kompleksitetsforskjeller Forskjeller i kompleksitet tas i stor utstrekning hensyn til ved finansieringen av sykehusene også i dag. Breddekompleksitet hensyntas både gjennom fastsettelsen av rammebevilgning fra fylkene og gjennom regionsykehustilskuddet. Hadde man ikke gjort det, ville de største sykehusene hatt svært store underskudd, og de minste hatt store overskudd. Dybdekompleksitet finansieres delvis gjennom bruken av DRG-spesifikke priser innenfor ISF. Forskjeller i kompleksitet innenfor de enkelte DRGene tas imidlertid ikke hensyn til. Forskjeller i DRG-spesifikk kompleksitet medfører derfor at kostnadsdekningen for den marginale produksjonen kan variere mellom DRGer og mellom sykehus. Prinsipielt bør bredde- og dybdekompleksitet finansieres ulikt: Breddekompleksitet er knyttet til sykehusets funksjoner, og er relativt uavhengig (pr definisjon) av antall behandlinger (på kort sikt). Det er derfor rimelig at forskjeller i breddekompleksitet finansieres ved bruk av faste funksjonstilskudd (som i dag gjennom regionsykehustilskuddet). Veksten i ressursbruken på regionsykehusene har i stor utstrekning vært knyttet til nye funksjoner. Det er viktig at denne kostnadsveksten ikke finansieres ved et variabelt ledd (DRG-prisen), da dette også vil medføre en økt inntekt for sykehus med mindre breddekompleksitet. 13
14 Dybde-kompleksitet er imidlertid knyttet til den enkelte pasient, og bør inkluderes i et variabelt ledd, dvs. legges opp på en slik måte at man også tar hensyn til forskjellene dersom aktiviteten øker. Man kan tenke seg minst tre modeller for en slik finansiering: En egen DRG-prisliste for enkelte DRG er der man har systematiske forskjeller i dybdekompleksitet. En fullstendig regionsykehus prisliste vil trolig ikke være nødvendig eller formålstjenlig. Selv en differensiering i prislisten for DRG er vil imidlertid dramatisk øke kompleksiteten i systemet. Liggetidsforskjeller forklarer store deler av kostnadsforskjellene. En nøytral finansiering av langliggere vil derfor jevne ut deler av forskjellene. Med nøytral menes det her at man ikke overfinansierer liggetid, og dermed gir incentiver til å øke liggetidene. Dagens system underfinansierer imidlertid liggetid, noe som kan være like skjevt. En enkel, og relativt nøytral, løsning er at man bygger inn dybdekompleksitetsforskjellene i regionsykehustilskuddet. Dette innebærer da en indeksregulering av basistilskuddet (element i regionsykehustilskuddet) som hensyntar endringer i aktivitetsnivå. Hovedproblemet med dagens løsning er at man ikke finansierer eksplisitt forskjeller i dybdekompleksitet innenfor DRGene på marginproduksjonen. Man bør også vurdere om dagens funksjonstilskudd i tilstrekkelig grad finansierer breddekompleksitetsforskjeller, f.eks. om ressursforbruket knyttet til universitetsfunksjoner er underfinansiert. 4. Avslutning Vi har i denne rapporten rettet søkelyset mot forskjeller i kompleksitet som forklaring på forskjeller i kostnadsnivå mellom sykehus. Vi har klare indikasjoner på at slike forskjeller eksisterer. Selv om disse forskjellene delvis oppveies av f.eks. stordriftsfordeler på teknisk drift eller andre funksjoner, står man likevel igjen med betydelige kostnadsforskjeller. Disse forskjellene må tas hensyn til i finansieringssystemet, dersom man fortsatt ønsker en kostnadsorientering i prissettingen, slik det er lagt opp til i DRG-systemet. 14
15 15
Er stort alltid billigst og best? Når r forsvinner stordriftsfordelene?
Er stort alltid billigst og best? Når r forsvinner stordriftsfordelene? NSHs Årskonferanse 8.september 2005 Inger Johanne Pettersen Handelshøgskolen i Bodø/ Sintef Helse Smådriftsfordeler?? Stordriftsfordeler???
Detaljeropphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?
Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP
DetaljerInternasjonal litteratur med relevans for vurdering av sammenslåing UNN - Finnmarkssykehuset. Terje P. Hagen
Internasjonal litteratur med relevans for vurdering av sammenslåing UNN - Finnmarkssykehuset Terje P. Hagen To problemstillinger 1. Hvordan påvirker sykehussammenslåinger kostnadseffektiviteten? kvalitet?
DetaljerHvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D.
Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP Ulf Ljungblad M.D.Ph.D. Without cost per patient (CPP) there had been no DRG:s. It is no use using DRG without CPP. DRG-systemet kommer fra USA
DetaljerInnføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver
Innføring av DRG og ISF Magne Johnsen Rådgiver Disposisjon: Innledning om DRG og ISF Et historisk tilbakeblikk: Hovedtrekkene i DRG systemet: Kostnadsvekter: Aggregering: Fremtidige finansieringssystemer:
DetaljerEndring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005. SINTEF Helse. Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun
SINTEF A1369 RAPPORT Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005 Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun SINTEF Helse Januar 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...3
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 9 Dekomponering av budsjett og regneskap for utvalgte sykehus 1998-1999
DetaljerHvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient
Hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient Ulf Ljungblad adm.dir og dr.med. Sykehuset Østfold HF 21.oktober 2004 Without cost per patient (CPP) there had been no DRG:s. It is no use
DetaljerDRG-relaterte aktivitetsdata i virksomhetsstyring og - utvikling. Dag Refvem Analyseseksjonen Fagavdelingen UUS
DRG-relaterte aktivitetsdata i virksomhetsstyring og - utvikling Dag Refvem Analyseseksjonen Fagavdelingen UUS Virksomhetsstyring Etablere standarder og mål / budsjett, måle og håndtere avvik og måloppnåelse
DetaljerForvaltningsrevisjon
2 Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon er systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger 3 Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn
DetaljerFinansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen
Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo Disposisjon Klassifikasjon av finansieringsmodeller
DetaljerDRG-forum 2006. Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF
DRG-forum 2006 Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak Sykehuset i Vestfold HF Torgeir Grøtting 08.03.06 Kort om Sykehuset i Vestfold HF Sykehusene i Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik slått
DetaljerFlere behandlede pasienter i somatiske sykehus
Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.
DetaljerUttalelse fra kommuneoverlegefellesskapet i Indre Østfold vedrørende ressursgjennomgang ved Helsehuset
Uttalelse fra kommuneoverlegefellesskapet i Indre Østfold vedrørende ressursgjennomgang ved Helsehuset Konklusjon: Den foreløpige rapporten gir ikke grunnlag for å vurdere dagens situasjon ved Helsehuset
DetaljerMulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?
Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning
DetaljerGjenbruk av pasienter i norske sykehus?
Gjenbruk av pasienter i norske sykehus? Hvordan få til en bedre fordeling av pasientene mellom 1. og 2 linjetjenesten? Dag Bratlid Det medisinske fakultet, NTNU og St. Olavs Hospital HF Trondheim NSH s
DetaljerStyresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012
Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og
DetaljerFinansieringsordninger for telemedisin. Konferanse om telemedisin Tromsø Geir Brandborg
Finansieringsordninger for telemedisin Konferanse om telemedisin Tromsø 2.11.2010 Geir Brandborg Finansiering av telemedisin Finansieringskilder i spesialisthelsetjenesten: Rammebevilgning Innsatsstyrt
DetaljerStyresak 43/2011: Sammenlikningsrapport 2010 (RHF)
Styresak 43/2011: Sammenlikningsrapport 2010 (RHF) Møtedato: 22.06.11 Møtested: Mo i Rana I denne saken presenteres en sammenligning av kostnadene knyttet til den DRG-relaterte virksomheten ved lokalsykehusene
DetaljerUniversitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner
Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader
DetaljerBakgrunn. Journalrevisjon. Journalrevisjon av tilfeldig utvalgte pasientjournaler. Resultatene framgår i Dokument nr. 3:2 ( ).
2 1 Bakgrunn Innsatsstyrt finansiering (ISF): ca 20 mrd kroner i 2005 ISF er et helsepolitisk virkemiddel et viktig mål var å øke behandlingsaktiviteten et viktig mål er å stimulere til effektiv ressursutnyttelse
DetaljerNotat nr analysegruppen HMN
Vedlegg 72/10 Orienteringssaker Notat nr 2-2010 analysegruppen HMN Hva er SAMDATA? En kort beskrivelse av SAMDATA-prosjektene Dato: 23.august 2010 Forfatter: Kjell Solstad 1. Innledning Dette notatet gir
DetaljerPasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014
Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:
DetaljerGår produktiviteten ned?
Helse- og omsorgstjenester Somatiske sykehus Anne Mundal Sykehuslegene: Går produktiviteten ned? Antall korrigerte sykehusopphold per legeårsverk er redusert med om lag 6 prosent i perioden 992 til 998.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 6 Utviklingen i sykehusenes undervisningsoppgaver Tor Iversen Senter
DetaljerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering
Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Dato: 30.10.2008 Saksnr: 08/10116 Notat Fra: Avd. pasientklassifisering, økonomi og analyse Saksbehandler: Lars Rønningen Ansvarlig: Leena Kiviluoto Finansieringsmodeller
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 2 Utviklingen i utgifter og øremerkede tilskudd Fylkeskommunene
DetaljerForslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.
Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer
DetaljerVår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser
Saksbehandler: Jann-Georg Falch/Tove Skjelvik, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 41-2006 NY
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 7 Forholdet mellom budsjett og regnskap -perioden 1997 til 2000
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning
DetaljerHarinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?
NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer
DetaljerProduktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste
Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste SAMDATA Spesialisthelsetjeneste Rapport IS-2848 Innhold Forord 2 Sammendrag 3 1. 4 1.1 Nasjonal utvikling 4 1.2 Regional utvikling 6 1.3 Kostnad
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor
Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre
DetaljerFinansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering
Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)
DetaljerHøy vekst i utgifter til helseinstitusjoner
Elisabeth Nørgaard Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Om lag halvparten av de offentlige utgiftene til helseformål går til spesialisthelsetjenestene. Dette betyr at i 2000 ble det brukt over 42
DetaljerRegional inntektsmodell somatikk, revisjon
Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med
DetaljerFølgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005
Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk
DetaljerHelseøkonomi (finansieringsmodeller) Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo
Helseøkonomi (finansieringsmodeller) Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo Disposisjon Klassifikasjon av finansieringsmodeller (hvordan får sykehusene og kommunene
Detaljer12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne
12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),
DetaljerHvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering?
Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Øystein Krüger Diakonhjemmet Sykehus Rapport fra Riksrevisjonen 2004-2005: Årsaker og konsekvenser av lav kodekvalitet i helseforetakene
DetaljerInnovasjon hva er kriteriene?
Innovasjon hva er kriteriene? Gunnar Sivertsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2014 «Utvikle og lage en vektet indeks av
DetaljerKommunale akutte døgnenheter, legeberedskap og avstander*
Kommunale akutte døgnenheter, legeberedskap og avstander* Jayson Swanson, Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo e-mail: t.p.hagen@medisin.uio.no
DetaljerHva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Hvem skal vi tro på? Lokale tilbud er stor suksess Frode
DetaljerSeminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi. Tor Iversen
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen Finansieringssystemet for sykehus skal ivareta mange oppgaver: Tilføre sykehusene inntekter
DetaljerUtviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus
Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske
DetaljerHva er kodekvaliteten i helseforetakene?
Hva er kodekvaliteten i helseforetakene? 1 VET IKKE 2 Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn for Riksrevisjonens interesse for koding Hva var kodekvaliteten i 2003? Hvorfor vi gjennomfører en ny journalrevisjon
DetaljerHvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger?
Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Heidi Torvik SINTEF 1 Tema/plan 1. Om SAMDATA 2. Hvordan beregne totale driftskostnader i SAMDATA? Herunder fordeling av felleskostnader 3. Driftskostnader
DetaljerDødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*
og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no
DetaljerPasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet
Pasientdata og koder Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Hvem samler inn pasientdata? Norsk pasientregister (NPR) opprettet 1997 Pasientdata for Somatisk virksomhet (innlagte og poliklinikk,
DetaljerSAMDATA Somatikk 2004
SAMDATA Somatikk 2004 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2004 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 1/05 ISBN 82-446-1002-6
DetaljerPsykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering. NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto
Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto Innhold først og fremst grunnlaget for mulige endringer i ssystemet Noen betraktninger
DetaljerNasjonalt topplederprogram
Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012
DetaljerVirksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916
Stjørdal 7.2.25 Bakgrunnsnotat om utvikling av sykehusstruktur Dette notatet er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag til strategisamlingen som styret for Helse Midt-Norge RHF skal ha 15. februar 25. Notatet
DetaljerProdusentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:
Produsentene Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:
DetaljerNye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser
Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser Vidar Halsteinli, SINTEF 30. oktober 2003 1 Disposisjon: Hvilke finansieringsformer har vi og hvordan virker de i prinsippet? St
DetaljerFinansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering
Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Jan Erik Askildsen Institutt for økonomi og Program for
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 4 Forholdet mellom utvikling i enhetspris og kostnadsnivå, 1995-1998
DetaljerHvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen?
Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen? Oddvar Kaarbøe UiB og Heb HEALTH ECONOMICS BERGEN Disposisjon Dagens finansieringsordninger Finansieringsordninger i spesialisthelsetjenesten Innsatsstyrt
DetaljerKommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?
Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Introduksjon
DetaljerSAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008
SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport
DetaljerStyresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010
Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012
DetaljerSENGEKAPASITET OG KAPASITETSUTNYTTELSE VED SOMATISKE SYKEHUS I NORGE. Er det sammenheng mellom sengekapasitet og korridorpasienter?
SENGEKAPASITET OG KAPASITETSUTNYTTELSE VED SOMATISKE SYKEHUS I NORGE Er det sammenheng mellom sengekapasitet og korridorpasienter? Juni 2001 IK-2742 1 Oppsummering Bakgrunn og innledning De senere årene
DetaljerProsjekt Lokalsykehusstrategi i Helse Nord
Prosjekt Lokalsykehusstrategi i Helse Nord Presentasjon av en rapport fra Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering (SKDE) 2008 Møte i prosjektgruppa pp 8. januar 2009 Hva og hvem er SKDE Eid av Helse
DetaljerResultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold
Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...
DetaljerSAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014
SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,
DetaljerBehovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene
Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene Terje P. Hagen Utvalgsleder Professor, Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo Sykehusreformen av 2002 Staten etablerer en spesialisthelsetjeneste
DetaljerVedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder
Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Helse Sør-Øst RHF nedsatte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus universitetssykehus HF, universitetssykehus
DetaljerSAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.)
SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/09 ISBN
DetaljerSAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004
SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 Beate M. Huseby (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 25 90 Telefax 932 70 800 Forord Formålet med SAMDATA er å presentere bearbeidede og sammenlignbare
DetaljerPasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene
Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte
DetaljerFinansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?
Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen
DetaljerKostnader i spesialisthelsetjenesten
Kostnader i spesialisthelsetjenesten SAMDATA Spesialisthelsetjeneste Rapport IS-2847 Innhold Forord 2 Sammendrag 4 Innledning 5 1. Kostnadsutvikling 2008-2018 6 2. Kostnadsutvikling i somatisk sektor versus
DetaljerAnalyser og trender. Toppleiarforum i Helse Fonna 30. januar 2014. Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1
Analyser og trender Toppleiarforum i Helse Fonna 30. januar 2014 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Agenda 1) Utskrivningsklare pasienter - erfaringer fra første året 2) Medfinansiering av sykehustjenester
DetaljerPrivate spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling
Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling Birgitte Kalseth Private aktørers rolle i spesialisthelsetjenesten Er en del av det offentlige tjenestetilbudet Lang tradisjon med ideelle organisasjoner
DetaljerUtviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy
Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Nasjonalt topplederprogram Gunn Hege Valøy Bodø, april 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerOverføring mellom sykehus i Norge
Overføring mellom sykehus i Norge Rapport fra Analyseenheten, SKDE Helse Nord Om lag 5 % av alle døgnopphold ved norske somatiske sykehus er resultat av overføring av pasienter mellom sykehus for samme
DetaljerISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv
ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og
DetaljerSAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008
SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport
DetaljerStyresak 37/2011 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord i 2010
Direktøren Styresak 37/2011 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord i 2010 Saksbehandler: Jørn Stemland Saksnr.: 2010/1269 Dato: 11.05.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt
DetaljerForsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling
TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen
DetaljerEr det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene
1 Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene Adm. Direktør Bjørn Engum Helse Nordmøre og Romsdal HF 2 Min presentasjon Et historisk og personlig - tilbakeblikk på koding og kodepraksis
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg.
Arkivsak. Nr.: 2013/988-16 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014 Økonomi Bistand og omsorg - orienteringssak Rådmannens forslag til vedtak Saken
Detaljer1 Sentrale resultat i årets rapport
1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord
DetaljerPleie og omsorg ressursbruk og kvalitet
Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger
DetaljerBør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital
Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall
DetaljerForskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.
Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 1 Innledning... 13 1.1 Den komplekse helsetjenesten... 13 1.2 Det samfunnsøkonomiske perspektivet... 16 1.3 Det bedriftsøkonomiske perspektivet... 17 1.4 Oppsummering... 19 2 Fra forvaltningsorgan
DetaljerSamhandlingsreformen virkemiddel og erfaringer etter et år
Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etniskbakgrunn, kjønnogøkonomi økonomi. Samhandlingsreformen virkemiddel og
DetaljerOm nasjonal KPP-modell - kan sykehusene allerede nå ta i bruk modellen?
Om nasjonal KPP-modell - kan sykehusene allerede nå ta i bruk modellen? DRG-konferansen 9. mars 2010 18.03.2010 DRG-konferanse 2010 1 Hva er KPP? 18.03.2010 DRG-konferanse 2010 2 Kostnader per pasient
DetaljerAndel dagkirurgi et mål på kvalitet?
Andel dagkirurgi et mål på kvalitet? Trude Fagerli Deloitte AS. Oslo, 8. mars 2012 NEI, men - 1-2011 Deloitte AS Store avvik mellom institusjoner kan gi en indikasjon på at man bør se nærmere på årsak
DetaljerLederkonferanse Habilitering
Lederkonferanse Habilitering Samorganisering barn voksen Habiliteringstjenesten i Oppland Bakgrunnsteppe Sykehuset Innlandet nedslagsfelt ca 370 000 innbyggere To Habiliteringstjenester en i Hedmark og
DetaljerKommunal helse og omsorg - helsetjenestens grunnmur
Kommunal helse og omsorg - helsetjenestens grunnmur Halvdan Skard, KS 13.11.2008 Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer og
DetaljerFinansiering av spesialisthelsetjenesten
Finansiering av spesialisthelsetjenesten Tone Hobæk konst. avdelingsdirektør Spesialisthelsetjenesteavdelingen/HOD 18. mars 2019 Jeg skal snakke om Oppdragsdokumentet Regjeringserklæringen Budsjett og
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerKostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager
Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Oslo og Akershus 22.1.2013 Trond
DetaljerMarkedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå?
Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo 1) Obamas utfordring Ca 50 millioner
DetaljerFUNKSJONSFORDELINGSPROSJEKTET BESKRIVELSE AV NÅ-SITUASJONEN VEDLEGG
FUNKSJONSFORDELINGSPROSJEKTET BESKRIVELSE AV NÅ-SITUASJONEN VEDLEGG 24. JANUAR 2003 EGIL KJERSTAD FRODE KRISTIANSEN 1 FORORD I dette notatet presenteres et utvalg nøkkeltall for helseforetakene i Helseregion
DetaljerGenerelle resultat fra 2002 (data fra 2001 n= 22 enheter i parentes).
Årsrapport fra Norsk Intensivregister (NIR) 2002 Hans Flaatten Registeransvarlig NIR Haukeland Universitetssykehus 5021 Bergen Innen fristen for innlevering (+ 2 månder) har det kommet aktivitetsrapport
Detaljer