i J,, d' r+ 4 ., A' r -w. .-.L -, ---LL.L. a- L, -'.'- 1 RIDAKSJOM OG KIPEDISJONI SIAVAMOER MUSEUM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "i J,, d' r+ 4 ., A' r -w. .-.L -, ---LL.L. a- L, -'.'- 1 RIDAKSJOM OG KIPEDISJONI SIAVAMOER MUSEUM"

Transkript

1 w. a L, '.' i J,,, d' r+ 4., A' r..l, LL.L. RIDAKSJOM OG KIPEDISJONI SIAVAMOER MUSEUM

2 Bind 0, hefte 4 Desember 97 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger Trykket med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsrhd t!., INNHOLD Olav Hogstad: Trekk fra flaggspcttcns (Doldrocopos ~ttajor) vinternzring Steinar Stueflotten: Silkehcgrc i Åndalsnes h'i. Norderhaug: Ornitologisk feltarbeid på Svalbard 970 ;. MuntheKaas Lund: Ringnierking av grågjcss i Norge Hj. MuntheKaas Lund: Vannfugltellingene januar 97 H. Holgcrscn: Ringmcrkingsoversikt 970 H. Holgersen: Fra Revtangcn ornitologiske stasjon 970 Sigmund Haldis: Rckordartet lavlandshekking hos gråsisik i NordTrgndelag i 97 Arild Anderscn: Suiiipsanger i \Testfold Naturvernåret 970 Siniistykker Boker og tidsskrifter ~rsteretninger, irsnigtc, regnskaper,+i8 Forsidc: Gragis (Airser arrser). Foto: Gunnar Lid.

3 TREKK FRA FLAGGSPETTENS (DENDROCOPOS MAJOR) VINTERNÆRING Av Olav Hogstad I det nordlige Eurasia er flaggspetten (Dendrocopos nrajor) kjent som en utpreget nzringsspesialist som om vinteren nesten fullstendig synes å ernære seg av vegetabiler, hovedsakelig frg av gran og furu, mens den i sommerhalvåret vesentlig tar insekter (Pynnonen 943, Dement'ev 966, Michelson 93536, Hogstad 970, Haftorn 97). Artens valg av vinternrring varierer imidlertid regionalt. Mengden av vegetabiler i dietten synes 3 avta sterkt mot ser og sgrvest og er liten i MellomEuropa og England (Csiki 905, Baer 909, Madon 930, Witherby et al. 943). Til tross for at skandinavisk litteratur angir at flaggspettens vinternxring så godt som utelukkende består av nålefrg (R~skeland 93, Wingstrand 94, Haftorn 97 ), viser spredte mageanalyser at arten også tar treborende insekter (Collett 9, Durango 944). Tilfeldige observasjoner av flaggspett i lepet av de siste 05 vintrene, spesielt i Trgndelag og pi Østlandet, har vist at arten ofte furasjerer på dde tmr hvor den flekker av bark, sannsynligvis for å finne insekter i og under barken. For b.a. å få et bilde av i hvor stor grad animalsk næring inngår i flaggspettens vinterfgde, ble det i vintrene og 9707 foretatt en undersgkelse over artens næringwkologi. Jeg vil rette en hjertelig takk til preparant Ø. Mobråten, Zoologisk Museum, Oslo, og universitetslektor E. Østbye, Zoologisk Laboratorium, Universitetet i Oslo, som har hjulpet meg med innsamling av mageprgver av flaggspetter. Ilabitat beskrivelse. Observasjonene er foretatt innen skogsområder nær Oslo. Vegetasjonen er kvalitativt et utpreget PiceaPinttssamfunn dominert av gran (Picea abies) med innslag av furu (Pinlts silvestris). De vesentligste innslag av løvtmr er bjgrk (Betttla odorata), osp. 97. Sterna 0:334 33

4 (Poprtlris trentrila) og gråor (Alttus incatta) som forekommer enkeltvis eller i smi og spredte klynger. Konglesettingen på gran var hpsten 970 markert bedre enn aret for. Etter en indeks av kongleproduksjonen fra O (ingen) til,o (utmerket), var produksjonen i 969 O,30,s (dårliggod) mot,o året etter. Metode og ittateriale. Undersøkelsen er foretatt i perioden oktobermars Furasjeringsregistreringene av spcttene ble delt i to hovedkategorier; ) bearbeiding av kongler (vegetabiler) og ) næringssgk i og under bark på trestammer og grener (animalsk næring). Under den siste typen ble videre anmerket treets art og kondisjon (friskt, dgende og dgdt). Registreringen ble notert der spettene fgrst ble sett og bare en registrering pr. tre er anf~rt. Observasjoner av spetter som tydelig var affisert av obscrvat~ren er utelatt. Materialct bygger på ialt 8 observasjoner fra og 37 fra Det ble foretatt mageanalyser av flaggspetter i og 5 fra 9707, alle skutt innen undersøkelsesperioden. Forholdet vegctabilsk/animalsk innhold ble skjgnns Tabell. Antall nxringsobservasjoner av flaggspetter som bearbeidet grankongler og som furasjerte i eller under barken på trestammer og grener (Nlcmber of observatiotts of Grcat spofted ~uoodpecker feeding on sprrice secds atrd foragirtg on trrrtth attd branches of trees.) Mined Kongler Tar Kongler Trær (Month) (Cottes) (Tiees) (Cones) (Trees) Oktober (Octobcr) ~ovember (~ovet;~kr) Desember (Decentber) Januar (Jan tiar~l) 36 I Februar (Febrriary) Mars (March) Total (Total):

5 Tabell. Prosentvis andel av vegetabilsk nxring i flaggspettens vinterdiett, basert på feltobservasjoner (fra tab. ) og mageanalyser (antall prgiver parentes). (Percentage of vegetables ilt tbe zuinter food of Great spotted woodpeckers based on field observatiotzs (frottc bable l) and gizzard ai~alyses (?to. of satrtples in brackets) Fcltobserva Magesjoner analyscr Feltobservasjoncr Mageanalyser Måned (Field (Gizzard (Field (Gizzard (Month) observations) analyses) observations) analyses) Oktober (October) 5 0 (4) 4 O 50 (0) November (Novciraber) () () Desember (Decei;,ber) () 9 l00 () Januar (Janunry) 7 80 () () Februar (Febrziary) () 8 70 () Mars (Marcb) 5 O 60 () 6 messig estimert, mens sammensetningen av animalske komponenter ble angitt numerisk. Resrrltater. Under furasjering på trestammer eller grenpartier n;rr stammen holdt fuglene oftest til i den Øverste halvdel av trærne. Den vokale aktiviteten var tydelig mindre ved denne form for nxrings~k enn når de hakket ut nålefrg fra kongler. Forholdet mellom det månedlige antall observasjoner av flaggspetter som bearbeidet grankongler og antall observasjoner av fugler som sgkte næring i eller under barken på trær, var markert forskjellig i de to,sesongene (tab. ). Registreringsfrekvensen av nålefrøspisende spetter var betraktelig lavere i enn vinteren Den hgyeste observasjonsfrekvensen av nålefrøspisende fugler i (februar) ble året etter nådd allerede i november og var nær hundre prosent i desemberjanuar (fig. l). På ettervinteren syntes imidlertid tendensen til å gå over til andre næringskilder å være den samme i begge sesonger. Dette diettskifte syntes å komme omtrent en måned tidligere i 97 enn

6 OKT NOV DE5 JAN FEB MARS Fig.. Prosentvis registreringsfrckvcns av flaggspettcr som bearbeidet grankongler i (hel strek) og 9707 (stiplet). (Registration freqt~ency in per cent of Great spotted woodpeckcrs feeding 09 sjrzice seeds dlrrirtg the wiirters (solid) 9707 (stippled). i 970. Resultatet av et fåtall mageanalyser av flaggspettcr fra Osloområdet i samme tidsroni viste omtrent det samme som feltobservasjonene (tab. ). Sammensetningen av den animalske nzringen var nar dcn samme begge vintrene. I oktober og november dominerte maur (Formicidae) og bladlus (Alllidne), og utgjorde henholdsvis ca. 70 og 5 prosent av nzringsdyrene (tab. 3). Midtvinters (desemberfebruar) forekom nesten bare treborende billelarver. Under furasjering på trestammer og grener etter animalsk nzring var det en tydelig forskjell mellom de to sesongene (fig. ). I sgkte flaggspettene næring i flere trearter hgst og vår enn midtvinters, mens gran var nesten enerådende som furasjeringstre gjennom hele perioden aret etter. Det var også et markert stgrre naringssgk i d~ende og tilsynelatende friske trar blant furasjcringsobjektene i

7 Tabell 3. Mlnedlig fordeling av flaggspettens animalskc nxring gjennom vinteren. (Motitbly distri6itioti of artimal food of tbc Great spottcd woodjccker dnring tuittter.) Nzringsdyr (Food items) kt.Nov.Des.Ja.Fc.kIar. 0kt.Nov.Des.Ja.Fe.hiiar. l titagirics Homoptera, indet. * * * Aphidae Formicidac, indet. Formicidae, Camponot~ts O 5 Formicidae, Fort~tica Coleoptera, indet. K " * Y # * a 4 Staphylyinidae Aranea 3 l ni tizat tr res Coleoptera, indet. l 8 Buprestidae 5 3 Cerambycidae 36 9 Scolytidae K Diskzrsjoir. Både feltobservasjoner og mageanalyser av spetter i Osloomrldet viser at artens næringssgk om vinteren ikke er si cnsidig rettet mot nålefrg som angitt i nyere skandinavisk littcratur. Dette indikeres også av mageprovcr av tre flaggspetter skutt i siste uke av november ved Oslo, som inneholdt bare insekter, vesentlig barkbiller (Scolytidae) og trcbukker (Ceratnbycidae) (Collett 9). En sannsynlig årsak til at arten hadde et langt stgrre innslag av animalsk næring i kostholdet vinteren cnn året etter kan muligens vzre at frgproduksjonen hos gran var under middels dette fgrste året.

8 I vintre med rik kongleproduksjon hos gran eller furu er tydeligvis nilefrp så godt som eneste nzringsemne. Dette går også klart frem av R~skelands (93) undcrsgkelse av artens næringsbiologi ved Kristiansand i årene Flaggspettene forekom hgst og vinter bare i de år hvor konglesettingen på gran eller furu var god. Av 35 unders~kte spetter i perioden inedio augustmars fant Rpskeland at 6 inneholdt bare nålefr& 5 en blanding av frp og insekter og 4 bare insekter. En omfattende undersgkelse over de finske spettenes biologi i nordre Karelen i årene viste at flaggspettcns nzring i perioden novembcrapril utelukkende besto av nåilefrø (Pynnoncn 943). Og4 i Sovjet angis artens vinternzring så godt soiii utelukkende å bestå av vegetabiler, hovedmkelig nålefrfl (Demcnt'ev 966). I Estland synes derimot flaggspettene også i til Fig.. Mlncdlig proscntvis fordeling av flaggspettcns nsringsok pi trestanimcr og grencr av gran (l), furu (), bjerk (3) og andrc lovtrar (4). Tmrnes kondisjon cr angitt vcd svart = d&, skravert = ddcnde, hvitt = tilsynelatende friske. (Percetrtage distribrrtiorr of foragittg Great spottrrl rvoodjrckers orr trrrttks and hancbes of spnrce (I), pirte (, bircb (J), and other rlecidxorrs trees (4). Th conilition of irees is indicuted by black = (lead, katcbed= decayed, tvbite = alive). "il...,* r OKTOBER NOVEMBER DESEMBER JANUAR FEBRUAR MARS

9 Fig. 3. Antatt regional variasjon i flaggspettens vinternæring i Mellomog NordEuropa basert på informasjoner fra litteraturen (se teksten). Grad av vegetabilsk nxring er angitt med svart, animalsk med hvitt. (Sche~rtafic illristration of the srrpjoscil regional iaariation of tbc tvinter food of the Great spottcd tvoodpecker irr Cetttral and Northcrrr Eirrope (based on liferatirre). Thc degree of vcgetable food is irrdicateil by Ilack, aninral food by white). legg til vegetabiler 3 konsumere endel biller og insektlarver (Michelson ). Som nevnt innledningsvis varierer imidlertid flaggspettens vinternsring regionalt. Mens artens hovednxring i Fennoskandia og Sovjet er nålefro, tar den i England hovedsakelig insekter fra stammen av lpvtrxr (U'itherby et al. 943). Til tross for en polsk feltunderspkelse som viste at nålcfrp inngår som en viktig nxringskilde i vinterhalvåret (Skoczylas 96 ), tyder næringsanalyser av flaggspetter i Tyskland (Rorig 900, Baer 909), Ungarn (Csiki 905) og Frankrike (Madon 930) på at den animalskc andel i kostholdet om vinteren er dominerende.

10 Basert på de tidligere angitte inforniasjoner fra litteraturen, er det skissert et kart som antyder flaggspcttens regionale variasjon m.h.t. dominans av vegetabiler i vinternxringcn (fig. 3). Det ser ut til at flaggspcttens vintcrnxring inncn det nordlige barskogsbelte (taigaen) cr vegetabilsk (vesentlig nålefrp), niens animalsk fpdc utgjgr dcn vesentligste del av dietten utenfor denne regionen. SOIII forklaring på at de mellomeuropeiske flaggspettene om vinteren vesentlig crnxrer scg av insekter, mens de finske er fullstendig avhengig av nålcfrg, antyder Pynnonen (943) at de nordiske vinterdagene er for korte til at arten skai kunne dckkc nxringsbehovet ved sgk etter insekter på frosne trestammer. En mer narliggcndc forklaring antydet av Pynnoncn cr at nxringsvalget hos rasen Dcttdrocojos nz. 7rajor som har sitt utbredclscsomride i NordEuropa, er forskjellig fra den meilomeuropeiske rasen D. trr. pittctorztt)z, og den engelske D. 7. artgliczrs. D. w. nzrtjor, som ofte opptrer som vintergjest pi De Britiske pyer, oppgis imidlertid av Witherby et al. (943) 5 benytte samme fedc som D. nt. rtrtglicns; insekter, edderkoppcr og bxr. En mer omfattende undersgkelse ovcr flaggspettens vinternæring i Skandinavia vil sannsynligvis vise at arten utnytter andre ressurser enn nålcfra i langt stprre grad enn antatt, spesielt i Hr med dårlig konglcproduksjon hos niletrar. SUMMARY Notes on the winter food of the Great spottcd woodpecker, Derrdrocojos ttrajor Observations of Great spottcd woodpeckers during OctoberMarch 9677 in coniferous forest areas near Oslo, Southern Norway, revealcd that in addition to spruce seeds 3 grezt number of individuals searched in or under the bark on trunks and branches of conifers and deciduoiis trces (tab. l), with dead spruce dominating (fig. ). During the wintcr with poor cone crops of spruce, the woodpeckers foraged more on trunks and branches than in the following winter with a rich cone crop (fig. ). Gizzard analyscs of 6 birds shot during the study period gave a corrcsponding result (tab. ). The gizzard animal content during OctoberNovember was dominated by Fort~ticidae and Ajbi'/ae, whilc larvac of treeboring beetlcs dominated during DecemberFebruary (tab. 3). Based upon literature, a regional variation of vegetables as winter food of the Great spotted woodpecker is given (fig. 3).

11 LITTERATUR Baer, W. 909: Untenuchungsergebrisse von Mageninhalten sichsischer IT6gcl. Ortrithol. Morratschrift 34: Collett, R. Olsen) 9: Norges Fiigle Il. (Aschehoug) Kristiania, 6 0 s. Csiki, E. 905: Positive Daten uber die Nahrung unsercr Vogel. Aqtrila : Dement'ev, G. P. 966: Common great spotted woodpecker, s I: Dement'ev, G. P. & Gladkov, N. A. (red.) Birds of the Sovict Uniotz I. (Israel Progr. Scient. Transl.) Durango, S. 944: Storre hackspetten, s I: Holmstrom, C. T. (red.) Våra Fåglar i Nordtvi Il. (Natur och Kultur) Stockholm. Haftorn, S. 97: Norges fiigler. (Universitetsforlaget) Oslo, 86 s. Hogstad, : Spettene og vendehalsen, s I: Frislid, R. & ScmbJohansson, A. (red.) Norges dyr Il. (Cappelen) Oslo. Madon, P. 930: Pics, grimpereaux, sittelles, huppes, leur regime. Alaiida : 85, Michelson, J : R~hnide metsamajanderslik tshtsus. Eesti Mets : 38038, 6: 46, 68. Pynnonen, A. 943: Beitrage zur Kenntnis der Biologie finnischer Spechte. IT. Die Nahrung. Ann. Zool. Soc.Bot. Fenn. Vattamo 9 (4): 60. Rong, G. 900: Magenuntersuchung land und forstwirtschaftlich wichtiger Vogel. Arb. biol. Abt. Land nd Forstiuirtschaft Kaiseri. Geszrndhcits l : 8 5. Rpskeland, A. 93: StorfLggspcttens (Dendrocopos major) ernxring og levevis. Naturen 5: 557. Skoczylas, R. 96: Zahlendynamik, Venikalverteilung und Territorialverhalten des Grossen Buntspechtes (Dryobates major L.) in einer Kiefcrnheid. (Zusammenfassung) Ekol. Pol. ser. A. 9: 943. Wingstrand, K. G. 94: Om hackspettarnas biologi. Fairna Flora UPPs. 36: 305. Witherby, H. F., Jourdan, F. C. R., Ticehurst, N. F., Tucker, B. W. 943: The Handbook of British Birds. Il. (Witherby) London, 368 s. Authors address: Zoological Laboratory University of Oslo Blindern, Oslo 3.

12 SILKEHEGRE I ANDALSNES* Av Steinnr Sttrcflotten Den 8. juni 97 ble en silkehegre, Egretta grrrzetta, iakttatt i Åndalsnes. Dette er fgrste gang arten er påvist i Norge. Det var om ettermiddagen mens jeg var på vei oppover en steinfylling som går langs Rauma elv, at jeg ble oppmerksom på den lille, snghvite hegren. Det fgrste jeg la merke til, var den heilt hvite fjardrakta, nakketoppen, det lange, svarte nebbet, og de svarte beina. Fprst etter at fuglen ble skremt opp, ble jeg oppmerksom på de gule fgttene. Ved sanimenligning med flere måker i nxrheten anslo jeg den til å værc på storrelse med en gråmåke. Fuglen furasjerte i noen grunne dammer med brakkvann som er blitt avstengt fra Rauma pga. steinfyllingen. Når den ble skremt opp, ble den straks angrepet og jaget av fiskemåker. På bakken lot de den som regel i fred. Fuglen var ganske sky, selv om den hadde slått seg til like i nærheten av et boligfelt i Hestebakken. Nir den ble skremt opp, flby den enten over elva til en lignende biotop der, eller den tok seg en lang rundtur fgr den kom tilbake. Neste morgen var jeg tidlig oppc og fikk tatt noen bilder av fuglen nied 50 mni tele (tre fargedias er innsendt til redaksjonen). Kl flgy den utover fjorden og forsvant ut av syne ved Torvik. Under observasjonene benyttet jeg en kikkert 7 X 50. De siste dagene hadde det blåst kraftig fra nordnordvest, og det hadde vart kaldt om natta. Den 8. og 9. juni var det derimot stillere. SUMMARY: FIRST RECORD OF LITTLE EGRET IN NORWAY On 8th and 9th Junc 97 a Littlc Egret, Egretta garzetta, was obscrved and photographed at Åndalsnes, Co. Morc & Romsdal, W Norway.

13 ORNITOLOGISK FELTARBEID PÅ SVALBARD 970* Av Magnar Norderharcg lrd)zing. I Norsk Polarinstitutts ekspedisjonsaktivitet sommeren 970 ( 8/6/9) inngikk ornitologiske undersekelser i forskjellige deler av Svalbardområdet. På Spitsbergen ble underrgkelser utfgrt ved Kapp Linne, Bohemanflya, Kongsfjorden, Krossfjorden, samt på gyus nordkyst. Videre ble deler av Prins Karls Forland, Olav V Land og Kvit~ya underakt. Soni assistenter deltok stud. real. Karl Hagelund og stud. real. Jan Michaelsen. Hagelund arbeidet vesentlig med ærfuglundersgkelser ved Kapp Linne. Michaelsen deltok i de gvrige undersgkelser p3 Prins Karls Forland og Spitsbergen, og fulgte dessuten med ek~~cdisjonsfartgyet M/S Polarstar for faunistisk kartleggingsvirksomhet i Svalbards nordlige og nordgstlige farvann. Virksomheten i de sistnevnte deler foregikk delvis med helikopterassistanse. Arbeidet i området Prins Karls ForlandKrossfjordenKongsfjorden foregikk ut fra Forskningsstasjonen på Svalbard i Ny Ålesund, med hjelp av stasjonsbåten Aurora og en lettere plastbåt. Foruten assistentene, ydet konstruktgr Jens Angard og cand. real. Nils Gullestad verdifull praktisk stgtte under feltarbeidet. Hekkebiologiskc sftidicr. Foruten xrfuglunders~kelsenc, ble endel undersgkelser, vesentlig av hekkebiologisk karakter, utfgrt på rpdnebbtcrne, krykkje, teiste, samt praktxrfugl. Rpdnebbternestudiene omfatter parallelle undcrsgkelser av klekkingsforl~~ og kullst~rrclscr på Kapp Linne og i NyÅlesund. Krykkjeundersgkelsene ble i sin helhet utfgrt i Kongsfjorden og omfattet studier av kullstgrrelse, klekkingsforlgp, egg/ungetap, samt mål og vekststudier av unger. I en mindre teistekoloni ble klekkingsforlgpet fulgt. Dessuten fortsatte innsamlingen av endel data om praktzrfuglens hekkebiologi, påbegynt i 969. *) Godkjent for publisering av direktgrcn for Norsk Polarinstitutt.

14 Bonapartesnipe i NyÅlesund, juli 970. På det hoyre bildet sees individet ( tilv.) sammen med en fjxreplytt. Whitertt nrped Sandpiper (Calidris ftrscicollis) at NyÅlesan~l, Jtrly 970. In the right pholograph the hird is seen together ziiith a Pirrple Sandpiper (right). Ringttterkiitg: I lgpet av sesongen ble det totalt ringmerket 956 fugler fordelt på arter: Ad. Ptrll. Total Havhest (Ftrlntarz~s glacialis) m 507 Ærfugl (Sotttaferia nrollissinza) Sandlo (Charadrius hiaticula) Steinvender (Arenaria ittterfires)... Fjxreplytt (Calidris ntaritittra) Myrsnipe (Calidris alpitta)... Sandlgper (Crocethia alba)... Polarsvgmmcsnipe (Phalnroptrs f irlicari~is) 7 7 Krykkje (Rissa fridacfyla) Polarlomvi (U ria lottr via)... 4 m 4 Snospurv (Prcfrofiherta.u nitdis) Sum

15 Det ble dessuten gjort 8 kontroller av krykkje og av polarlomvi, merket på hekkeplassen i foregående sesonger. Ptrglcfjcllirnders~lser. Registreringen av Svalbards sjofuglkolonier fortsatte dette år med nyregistreringer i St. Johnsfjorden og Krossfjorden, samt takseringer av koloniene på Fuglehuken (Prins Karls Forland) og i Kongsfjorden. Takseringene i Kongsfjorden gjaldt sammenlignende studier i kolonier som ble undersgkt i 968. På Prins Karls Forland ble dessuten en del data innsamlet om forekomsten av lomvi (Uria aalge) i Fuglehukfjellet. Forekomsten, ~åvist av svenske ornitologer i 966, ble funnet og en ny lomvigruppe ble påvist i en annen del av kolonien. Forekomstene i Fuglehukfjellet av lomvi er verdens nordligste. De synes å være av en beskjeden stfirrelsesorden, antagelig under 00 par. Storre deler av fjellet er imidlertid ennå mangelfullt undersgkt på grunn av sin utilgjengelighet. Ærfvglrinders~Rrlscr. Ærf~~lundcrs~kelscne, påbegynt ved Kapp Linne i 968, fortsatte. Parallelt ble det denne sesong utfbrt studier av kullstgrrelsc, predasjon og klekkingsforsgk i Kongsfjorden. Ved Kapp Linne ble data innsamlet fra ca. 600 reir og i Kongsfjorden fra vel 800 reir. Ærfugltakseringer utf9t i Kongsfjorden i 968, ble fulgt opp med nye tellinger. Resultatene indikerer en positiv bestandsutvikling. Dette bfir delvis sees i sammenheng med den iverksatte totalfredning av Svalbardxrfuglen i 963. De relativt gunstige hekkcforholdene sommeren 970 kan imidlertid ha influert lokalt og sesongmessig på takscringsresultatet. Bestanden i Kongsfjordområdet utgj~r nå over 3000 hekkende par. Farriristiske undrrsgkelser. Generell faunistisk kartlegging av områder som tidligere er mangelfullt undersgkt, foregikk i Hinl~~enstretets spndre deler, Olav V Land, samt Kvitgya. Forgvrig ble tre nye fuglearter påvist for Svalbard: sivhone (Gallii~rrla chloroptrs), siland (imergus serrator) og Bonapartesnipe (Calidris f ziscicollis).

16 Hoveddelen av zrfuglundcr~kelsenc foregikk i Kongsfjordområdet, der ca par hekker. Den viktigste hekkelokalitet er Eskjxrct (over) der mer enn 700 par hekket i 970. Med en reirtetthet på over ett reir pr. n er dette den mest konsentrerte koloni p3 Svalbard. Brrrdirtg lorality of Eirlrrs irr Kortgsfjorriert. A/>orrf pairs brred in this area. hforr tharr.700 pairs /~rceri on one sirrgle islrt, tvhrrr detrsity is highrr /han orre irrst pcr sq. ~ttetrr. SUMMARY: ACCOUNT OF NORSK POLARINSTITUTT'S ORNITHOLOGICAL FIELD WORK IN SVALBARD 970 The field work in Spitsbergen (mainly Kapp Linne, Kongsfjorden and Krossfjorden), Prins Karls Forland (northern part), Hinlopenstretet (southern part) and Kvitgya is briefly describcd. Studies of thc productivity of the Eider in Svalbard continued at Kapp Linn6 and in Kongsfjordcn (Lovinoyane). Data were collectcd from about 400 ncsts. Data on breeding biology of Arctic Tern (Sterna rt~acrrrra), Kittiwake (Hissa Iridartyla), Black Guillemot (Ceppbirr grylle) and King Eidcr (Somaleria spcctahlis) were furthermore collected. 96 birds of specics were nnged. The main part (736) were adults. A registration of the seabird colonies in Svalbard continued in St. Johnsfjorden, Prins Karls Forland, Kongsfjorden and Hinlopenstretet. Redbreastcd Merganser (Mcrgtrs serrafor), Moorhcn (Gallirrirla chloroprrs) and Whiterumped Sandpiper (Calidris fusrirollis) were recorded for the first time in Svalbard.

17 RINGMERKING AV GRAGJESS I NORGE Av Hj. M~rrttbcKnas Lnrtd Inntil 960 var det ringmerket bare grågjess i Norge. I irene frem til hosten 97 har mine medarbeidere og jeg på tre lokaliteter merket over 000. Merkingene (se Lund 96, 965, 97) er bekostet av Statens viltundersgkelser, som også har gitt tillatelse til fangst i fredningstiden. Hgsten 97 besluttet man å avslutte denne intensive grågåsmerkingen, og det er derfor denne forelgpige oversikt skrives. Når flere gjenfangster er innkommet, vil en fyldigerc redegj~relsc bli utarbeidet. Det ringmerkes også leilighetsvis enkelte grågjess andre steder i Norge, og den slags merkinger forsetter. Farrgstrtletodcrt er beskrevet tidligere (Lund 965 b). Fuglene fanges enkeltvis, arbeidet cr tidkrevende og betinget av sarrskilt gode vzrforhold. Nesten alle gjessene ble fanget i flokker av mytende fugler, hvorav de fleste var eller år gamle og ikke kjgnnsmodne. Fglgendc tabell viscr hvor og i hvilke år gjessene er blitt ringmerket. Når det på Vegafeltet i 969 ble fanget bare 3 fugl, og ved Smgla ingen i 97, var hovedirsaken ugunstig vxr. Mytc~lassctzes beliggenhet fremgår av kartet. Det fins hgyst sannsynlig flere myteplasser langs kysten, men disse er ennå ikke oppdaget. Gjenfunnene av gjess merket i Vega, såvidt langt nord som i Lofoten, tyder på at Vegafeltet også er myteplass for fugl som er vokset opp adskillig lengere mot nord. Også gjess langt s~rfra kan opps~ke myteplasser i nord. Sommeren 969 ble det i Vikna fanget en grågås med ringincrke: Helgoland Denne gåsen, soin var ringmerket 4. mai 967 i Schleswig Holstein, har vel oforlovets seg med en norsk fugl om vinteren og har derpå fulgt denne nordover om våren. Arttallct gjess på myteplassene er oftest vanskelig å bed~mme fra båt; det varierer fra år til annet, men som regel ikke sxrlig meget. 97. Sterna 0:

18 Opplysninger om 00 ringmerkete grågjess. (Ittfornratiort otz.00 rittged Attser aiiser.) Mcrkeår (Ycar ringed) Merkested: kommune, fylke (Ringittg place: dislrict, cotrn!)~) Smda, Vikna, samlet antall (Total) O 47 4 O O 0 5 O Ialt (Total) I I Vega og Vikna ble det sommeren 97 sett henholdsvis ca. 000 og ca. 500 gjess, og ved Smgla så jeg i 969 ca. 00. Fangsten og ringmerkingen skremmer ikke fuglene mere enn at flere gjess er gjenfanget året etter på samme lokalitet. I Vega ble det i bare sett ca. 000 gjess, så her har antallet utvilsomt gket betydelig. Disse ringn~erkingcne av grågjess er en del av det felles forskningsarbeid som utf~res i en rekke land tilknyttet uden internasjonale vannfuglforskningssentral, (The International Wildfowl Rescarch Bureau). Formålet med undersgkelscne er blant annet å samle viten om hvordan vi skal kunne bevare en rimelig bestand av våre forskjellige vannfuglarter.

19 Ringmerkingssteder ' (antall merket : VEGA = (638) VIKNA = A (00) CMBLA= (5)

20 SUMMARY: RINGING OF ANSER ANSER IN NORWAY This is a prcliminary report on ringing of,00 A. anser on three stations in Norway (see map). In 97, the number of moulting geesc was about,000 in Vega, 500 in Vikna, and in 969 about 00 in Smpla. Nearly all the ringed gecse were more than onc year old and wcrc not breeding. The trapping method is described in a previous paper (Lund, 965b). Author's address: Universitetets zoologiske museum, Sarsgt. l, Oslo 5. LITTERATUR Lund, Hj. M.K. 96: Hvor overvintrer grdgjcssene våre? lukt Fiske Frihrf tsliv, p. l I l & 86. Lund, Hj. M.K. 965 a: Fra mptet for sjgfuglforskerc i Nederland, mai 965. lbid. pp Lund, Hj. M.K. 965 b: Marking of 40 Greylags (Anser a. atrser L.) in Norway. Int. Union of Game Biologists, Transact. of the VIth Congress. Thc Nature Concervmcy, London, pp Lund, Hj. M.K. 97: Grågåsmerking i Norge. Ottur, popuizre småskrifter fra Tromsg Museum, nr. 67 (97 nr. ) : 70.

21 VANNFUGLTELLINGENE JANUAR 97 International wildfowl census in Norway January 97 Av Hj. M~tntbcKnas Lt~rtd Tre rapporter om vintertellinger av vannfugl i Norge er tidligere trykket i Stcurtn (Lund 965, 968 og 970). Antallet tellesteder er gkt fra 96970, men dessverre var både Sogn og Fjordane og Troms uten tellere i Det er 3 hlpe at NOFmedlemmer i disse fylker vil sende rapporter kommende vinter. Vinteren 970/7 var uvanlig mild i SorNorge. Dette medforte at mange vannfugl overvintret, men de forekom mer spredt enn i kaldere vintre. Tallene i tabellene er minimumstall, og det er nok for de fleste arter ennå bare en litcn del av våre overvintrende vannfugler som blir registrert. For i f3 bedre oversikt f.cks. vedrprende antall xrfugl og fiskender må vi i likhet med Danmark benytte fly til telling, som tidligere omtalt (Lund 970 s. 39). Av stokkendene blir antagelig en ganske stor prosent av ovcrvintrerne talt opp. Det er januartellingen som i fbrste rekke omtales her; materialet fra de gvrige vintermåneder arkiveres for senere bearbeidelse. Ogr3 denne vinteren var det i Rogaland at det ble talt flest steder og flest fugl (ialt 695); andetellingkomitiens ledere, Thu, Lea og Haugen, og tellerne fortjener en wrlig takk. I antall opptalte fugl fplger deretter AustFinnmark avdeling av NOF med ca fugl. Gjess. Overvintrende små grågåsflokker er ganske vanlig langs visse deler av kysten i %rnorge. De 9 gjcss som oppholdt scg i Gudbrandsdalen fra desember 970 til midt i februar 97 var imidlertid uvanlige gjester. Artsbestcmmelse ble foretatt etter fotografier fra Arne Linlgkken, Otta. Gjessene beitet mest på 5krer og oppholdt seg forpvrig i og ved råker i elva. Tabell viser antallet opptalte gjess. Av denne tabell fremgår at storparten av gjessene overvintret i Rogaland. Det var hgyst sann

22 Tabell l. Opptaltc gjess i tiden 9.9. januar 97. Goose cencus 94 January 97. Fylke Cour~ty WKirLITETILccality Kornune District Sted Plucc GrAgda Anser.\nscc ANTALLlliunler Canadagds Aranfo canadensio IlordTrdndelag _ $$rtrsndelag _ *t X:rr og R.dal Ro~al.rnd Oppland Oslo Telen.drk Lcvdnger Lcvangersundct rland Grandefjara Austrdtt Orkdal Orkdalfjord Skaun Buvika Giske Vigra ajorleirsu. Vdrhaug tidelva Klepp Orrcvann Eigersund rollar.dsvar~n Sel Gudbr.ldgen frognerkil Frognerkil Gvdrv Ulefoss li 3 9 B Ialt synlig tiiange flere enn de her registrerte gjess som overvintret i fylkct. Tellesjef Gunnar Thu (brev av ) skriver: oantagclig har over 000 grågjess overvintret på Jzren...B. Det er niulig at enkelte andre gjcss ogsi overvintret. Syv tundragjcss (Anser albifroi~s) ble sett 5. november 970 på Vigra i More og Romsdal, og to ble sett ved Hornset i Rendal, Hedmark, 6. februar 97. To kvitkinngjess (Brauta lerrcopsis) ble sett 0. oktober 970 i Giske og l I. november 970 i Sande kommune i Mgre og Romsdal. Endcr, silatrer og sotbprrs. I tabell er oppfgrt de vanligste artene; det ble dessuten opptalt en del sjeldnere arter, se tabell 3. Varlcrc. I tabell 4 er oppf~rt vaderne i rekkefglgc ctter nordligste forekomst. Det blc talt langt flere individer enn året f ~ r (Lund 970).

23 Tabell. Telling av ender, svaner og eothdne 9.?o. januar 97. (Wildfoul coun:s in Iioruay January 97)..,.. Pvlke I~ntall I Fuglearter. antall individor opptalt. S~ocies. nunbors counted. telle I steder, tctokkand krikkand I~oppand h~fugl l., liavellel sidorru ~var:and l vin an dl Fisk Isannl KGODD Sot County Mo. of ender sva& svane hdne tiee..... l) Finnnark llordand I.Tr$ndl. Wre. oe Ronsdal Sernen orda al and l ) Xogaland )V.~gdcr A. Agder l) Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedcark Oslo Akershus 0stfold ii ' Y G t I O U ' 6 3 n v 54 B G ut SS i; G Ial: ) Se tabell 3, flerc arter opptalt.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Årsrapport 1999. Ekskursjoner:

Årsrapport 1999. Ekskursjoner: Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 1999 Haslum 20/12-1999 Styret har i 1999 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Geoffrey Acklam Styremedlem Dag

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

F O R V A L T N I N G S P L A N

F O R V A L T N I N G S P L A N Gårdsparken FORVALTNINGSPLAN 2004 Registrerte viltarter i Gårdsparken, Bergen 2001 Sammen med det tilstøtende Rambjøra landskapsvernområde kan Gårdsparken skilte med en av

Detaljer

Figur 1. Skisse til observasjonsskjerm

Figur 1. Skisse til observasjonsskjerm Søknad om dispensasjon til etablering av tilrettelagt fugleobservasjonssted med skjerming mot forstyrrelse av fuglelivet i Nesheimvann i Nesheimvann naturreservat og Nedre Skeime slåttemark Bakgrunn for

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 Zoologisk notat 2011-3 Georg Bangjord og Per Gustav Thingstad Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 6-5 Bestandsovervåking ved Jomfruland og Lista fuglestasjoner i 4 Oddvar Heggøy, Jan Erik Røer, Ola Nordsteien, Aïda López Garzía & Oskar Kenneth Bjørnstad Norsk ornitologisk forening Bestandsovervåking

Detaljer

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV TYRIFJORDEN OG BERGSJØ VURDERING AV VERNEVERDIER OG AKTUELLE TILTAK av Bjørn Harald Larsen Utgitt av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud SAMMENDRAG Fuglelivet i sør-vestre

Detaljer

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 (Fylkesmannen har utelate eller omskrive nokre element i rapporten av omsyn til sårbare artar) Stavanger, november 2010 AMBIO Miljørådgivning

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl

Detaljer

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 Brunnakker og krikkender. Foto Kristin Vigander. Falsterbo ligger i Skåne helt sørvest i Sverige, med kort avstand over til Danmark. Halvøya virker som en

Detaljer

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Sesongrapport 2010 Nordre Øyeren Fuglestasjon Innholdsfortegnelse Metodikk - revirkartering... 2 Fautøya - oppsummering... 4 Revirplott for Fautøya...

Detaljer

NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009

NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009 NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009 Falsterbo ligger i Skåne helt sørvest i Sverige, med kort avstand over til Danmark. Den virker som en trakt for alle trekkfugler som ønsker å fly over

Detaljer

NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008

NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008 NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008 Øland er en av Sveriges flotteste og mest besøkte fuglelokaliteter. Strategisk plassert i Østersjøen, mellom Stockholm og Falsterbo, byr øya på mange biotoper

Detaljer

Foto: Jonas Langbråten. Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014. av Jonas Langbråten, NoF Travel. Jonas Langbråten / NoF Travel

Foto: Jonas Langbråten. Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014. av Jonas Langbråten, NoF Travel. Jonas Langbråten / NoF Travel Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014 av Jonas Langbråten, NoF Travel Jonas Langbråten / NoF Travel NoF Travel-tur til Lista 8. 11. mai 2014 Lista i Farsund, Vest-Agder er definitivt et av Norges aller

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

FRA REVTANGEN ORNITOLOGISKE STASJON 1971-1972

FRA REVTANGEN ORNITOLOGISKE STASJON 1971-1972 STAVANGER HUSEU~I / ÅRBOK, ÅRG. 83(973), s. 0-6 FRA REVTANGEN ORNITOLOGISKE STASJON 97-97 Av HOLGER HOLGERSEN Revtangen ornitologiske stasjon. Foto: Gunnar Lid, 970. De foregående rapporter fra Revtangen,

Detaljer

Årsrapport 2004. Rapport fra ekskursjoner og årsmøte 2004

Årsrapport 2004. Rapport fra ekskursjoner og årsmøte 2004 Norsk Ornitologisk Forening www.naturnett.org/nofab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Haslum 05/01-2005 Årsrapport 2004 Styret 2004-2005: Leder Terje Bøhler Kasserer Dag Erichsrud Styremedlem

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Årsrapport 2003. Ekskursjoner og årsmøte

Årsrapport 2003. Ekskursjoner og årsmøte Norsk Ornitologisk Forening www.naturnett.org/nofab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Haslum 30/12-2003 Årsrapport 2003 Styret har i 2003 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Dag Erichsrud

Detaljer

Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008

Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008 Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008 Morten Halmrast Mjøndalen oktober 2008 Grunnlaget for denne rapporten er blitt til ved hjelp av mange års ringmerkingsaktivitet og registreringer av fuglelivet

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark Rapport nr. 12/97 Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark av Jon Bekken FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Statens hus Postboks 4034 2306 Hamar Telefon 62

Detaljer

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte

Detaljer

Årsrapport Karmøy RG 2006 Arnt Kvinnesland

Årsrapport Karmøy RG 2006 Arnt Kvinnesland Årsrapport Karmøy RG 2006 Arnt Kvinnesland Summary. 9 active members of Karmøy Ringing Group ringed a total of 7540 birds during the year. Our 33rd season resulted in 2316 pulli (31 %) and 5224 adults.

Detaljer

Med NoF Travel til Øland under høsttrekket 2010

Med NoF Travel til Øland under høsttrekket 2010 Med NoF Travel til Øland under høsttrekket 2010 13. 17. oktober 2010 Her fotograferes polarsvømmesnipe, på Ølands sørligste punkt. Øland er en av Sveriges flotteste og mest besøkte fuglelokaliteter med

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

Årsrapport 2008. NOF-AB s aktiviteter i 2008

Årsrapport 2008. NOF-AB s aktiviteter i 2008 Norsk Ornitologisk Forening www.nofoa.no/~lag-ab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 2008 Haslum 31/12-2008 Styret 2008-2009: Leder Kasserer Styremedlem Styremedlem Vararepresentant

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 4-2014 Bestandsvariasjoner for terrestriske fugler i Norge 1996-2013 Norsk ornitologisk forening John Atle Kålås, Magne Husby, Erlend B. Nilsen & Roald Vang Bestandsvariasjoner for terrestriske

Detaljer

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen* Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen

Detaljer

STERNA. Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger INNHOLD

STERNA. Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger INNHOLD STERNA Bind 9, hefte 2 juni 1970 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger Trykker med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000

Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000 Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000 av Torkild Jensen Etter toppåret 1999 var det vel fryktet at 2000 skulle bli en liten nedtur aktivitetsmessig. Det var ikke tilfelle. 179 arter

Detaljer

Rekordår på Revtangen i 2008

Rekordår på Revtangen i 2008 Stavanger Museums. Zool. meddl. / Zool. Contribution no. 29 Rekordår på Revtangen i 2008 Tekst: Alf Tore Mjøs, Olav Runde og Morten Stokke Foto: Alf Tore Mjøs 145 STAVANGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 118 (2008),

Detaljer

Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo

Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus Rapport, april 2008 Sammendrag I Husebyskogen er det registrert 98 fuglearter. Det er registrert

Detaljer

Årsrapport Karmøy RG 2005 Arnt Kvinnesland

Årsrapport Karmøy RG 2005 Arnt Kvinnesland Årsrapport Karmøy RG 2005 Arnt Kvinnesland Summary. 11 active members of Karmøy Ringing Group ringed a total of 11429 birds during the year. Our 32 nd season resulted in 3864 pulli (34 %) and 7565 adults.

Detaljer

Kolahalvøya 16.-19.9.2013 En uforglemmelig reise

Kolahalvøya 16.-19.9.2013 En uforglemmelig reise Kolahalvøya 16.-19.9.2013 En uforglemmelig reise Jeg var så heldig å bli invitert til et kurs i Russland og takket selvsagt ja. Kurset ble holdt på et hotell inne i skogen, omtrent 25 kilometer vest for

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden.

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden. Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Ordinært flerbruk Leveområde Spillplass Reirplass Sårbar for forstyrrelse i hekketida Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 3-2015 Bestandsovervåking ved Jomfrulandog Lista fuglestasjoner i 2013 Margrethe Wold, Oddvar Heggøy, Jan Erik Røer, Ola Nordsteien, Tomas Aarvak & Ingar Jostein Øien Norsk ornitologisk forening

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

FARSUND KOMMUNE Administrasjonen

FARSUND KOMMUNE Administrasjonen FARSUND KOMMUNE Administrasjonen Arkivsaknr: 2012/1807 Arkivkode: 25/1 Dato 14.12.2012 Saksbehandler: Jan Hornung Delegert myndighet fra rådmannen Gnr/bnr 25/1 - oppføring av leskjerm i forbindelse med

Detaljer

ZOOLOGISK SERIE 1975-9

ZOOLOGISK SERIE 1975-9 ZOOLOGISK SERIE 1975-9 K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport 2001. Ser. 1975-9 ORNITOLOGISKE: UNDERSØKELSER I REGULERINGSOMRÅDET FOR DE PLANLAGTE VEFSNA-VERKENE 1974 Arne Moksnes og Geir Erik Vie UndersØkelsen

Detaljer

Havsvale Hydrobates pelagicus

Havsvale Hydrobates pelagicus Havsvale Hydrobates pelagicus European Storm-petrel Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=1656) Ringing sites for birds recovered 1 2-9 10 Hekkeutbredelse Breeding distribution Havsvalen hekker

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet 4. klassetrinn Utarbeidet av Christine Sunding (Oslo og Omland Friluftsråd) Finn A. Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (foto) (Østensjøvannets Venner) Finansiert

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Fugleliste for Aust-Agder 2011

Fugleliste for Aust-Agder 2011 Fugleliste for Aust-Agder 2011 JA HELE KJØSTVEDT Det er gått mer enn 35 år siden den første lokale rapport- og sjeldenhetskomiteen (LSK) i Aust-Agder så dagens lys. I 1975 ble de fylkesvise LSK-komiteene

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN

GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN ~ Stavanger Museum / Årbok, Årg. 88(1978), s. 61-lIbb GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN SlavanlW Museum. Zoologisk avdeling, N-4000 StavalllW De neste norske

Detaljer

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa.

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn,

Detaljer

Hekkefugltakseringer på Bygdøy

Hekkefugltakseringer på Bygdøy Hekkefugltakseringer på Bygdøy Sluttrapport 2007 2008 Av Geir Sverre Andersen Per Gylseth Johnny Roger Pedersen (Rapporten kan lastes ned fra www.nofoa.no/pdf/2008/hekkefugltaksering_bygdoy_07-08.pdf)

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 2-2014 Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2012 Margrethe Wold, Jan Erik Røer, Vidar Kristiansen, Ola Nordsteien, Ingar Jostein Øien & Tomas Aarvak Norsk ornitologisk forening

Detaljer

Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne Myklebust. Kartlegging av hvitryggspett i Trøndelag 1999

Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne Myklebust. Kartlegging av hvitryggspett i Trøndelag 1999 Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne Myklebust Kartlegging av hvitryggspett i Trøndelag 1999 Rapport nr. 3-2001 NOF RAPPORTSERIE RAPPORT NR. 3-2001 Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne

Detaljer

Utkast per november 2014

Utkast per november 2014 Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,

Detaljer

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN STAVA'NGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116 LTT OM RNGTROSTEN Av HOLGER HOLGERSEN Av våre seks hekkende trostearter er ringtrosten, Turdus torquatus, nest etter duetrosten den minst tallrike, selv

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

NOF Bodø lokallag Foreningen for fuglevern. Fugler i Røstlandets våtmarksystem

NOF Bodø lokallag Foreningen for fuglevern. Fugler i Røstlandets våtmarksystem NOF Bodø lokallag Foreningen for fuglevern Fugler i Røstlandets våtmarksystem Steve Baines og Martin Eggen 9.0.2008 Innholdsfortegnelse Forord...2 Om Røstlandet...3 Rødlistearter (2006) i Røstlandets våtmarker...5

Detaljer

Mulige effekter på fuglelivet ved heving av kraftledning over Svelviksundet i Drammensfjorden. Terje Lislevand

Mulige effekter på fuglelivet ved heving av kraftledning over Svelviksundet i Drammensfjorden. Terje Lislevand Mulige effekter på fuglelivet ved heving av kraftledning over Svelviksundet i rammensfjorden Terje Lislevand NOF rapport 4-2006 Norsk Onitologisk Forening e-post: nof@birdlife.no Publikasjon: igitalt dokument

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet

Detaljer

FUGLEFAUNAEN I DRIVAS NEDBØRFELT, OPPLAND, MØRE OG ROMSDAL OG SØR-TRØNDELAG FYLKER

FUGLEFAUNAEN I DRIVAS NEDBØRFELT, OPPLAND, MØRE OG ROMSDAL OG SØR-TRØNDELAG FYLKER K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1981-7 FUGLEFAUNAEN I DRIVAS NEDBØRFELT, OPPLAND, MØRE OG ROMSDAL OG SØR-TRØNDELAG FYLKER Kjetil Bevanger og John Bjarne Jordal Universitetet i Trondheim

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og Ærfugl Somateria mollissima Common Eider 1 2-4 5 _ Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=577) Ringing sites for birds recovered Hekkeutbredelse Breeding distribution Ærfuglen hekker langs hele kysten

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene

Detaljer

FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken ARTSOMTALE

FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken ARTSOMTALE FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken FUGLEÅRET 2004 145 arter er registrert ved Fiskumvannet i 2004. Det er ingen nye arter dette året. Fra loggboka i fugletårnet leser vi: Antallet registreringsdager

Detaljer

2 HIRKJØLEN DYR OG PLANTER

2 HIRKJØLEN DYR OG PLANTER Hirkjølen ligger i Ringebu kommune ved Friisveien mellom Atna i Østerdalen og Ringebu i Gudbrandsdalen. Se nærmere beskrivelse side 52. Kilde Statens Kartverk Forsidefotos: Elg og fjellvåk KS, Soppmygg

Detaljer

FELTARBEID VED FOKSTUMYRA

FELTARBEID VED FOKSTUMYRA FELTARBEID VED FOKSTUMYRA 2006 med hovudvekt på ornitologi og ringmerking Kjell Mork Soot og Karl Johan Grimstad. Januar 2007 Skogsnipe, ungfugl, 31.07.2006 (Foto: Kjell Mork Soot). INNHOLD 1. LITT OM

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009

Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009 Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009 Torstein Myhre NOF rapport 3-2010 Norsk Ornitologisk Forening Rapport nr 3-2010 REGISTRERING AV FUGLELIVET I BLÅFJELLA-SKJÆKERFJELLA/

Detaljer

Det Kgl. norske Videnskabers Selskab, Museet

Det Kgl. norske Videnskabers Selskab, Museet n. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport, Zool. Ser. 1977-8 ORNITOLOGISKE UNDERSØKELSER I EIDSBOTN, LEVANGERSUNDET OG ALFNESFJÆRA, LEVANGER KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG Rapporten er utført etter oppdrag fra MiljØverndepartementet

Detaljer

Arter med den klareste tilbakegangen er brushane, hettemåke, kornkråke, stær, buskskvett, fuglekonge, pilfink, bergirisk og rosenfink.

Arter med den klareste tilbakegangen er brushane, hettemåke, kornkråke, stær, buskskvett, fuglekonge, pilfink, bergirisk og rosenfink. Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista Fuglestasjoner i 2011 NOF-notat 17-2012 Norsk Ornitologisk Forening E-post: nof@birdlife.no Rapport til: Direktoratet for Naturforvaltning Publikasjonstype:

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Rapport om fuglelivet i Raet nasjonalpark, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder

Rapport om fuglelivet i Raet nasjonalpark, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder Rapport om fuglelivet i Raet nasjonalpark, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder -en del av det faunistiske kunnskapsgrunnlaget for Raet nasjonalpark utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Bestandsestimat

Detaljer

RYFYLKE FRILUFTSRÅD I SAMARBEID MED STAVANGER KOMMUNE, PARKVESENET:

RYFYLKE FRILUFTSRÅD I SAMARBEID MED STAVANGER KOMMUNE, PARKVESENET: RYFYLKE FRILUFTSRÅD I SAMARBEID MED STAVANGER KOMMUNE, PARKVESENET: Innledning Dette forslaget til skjøtselsplan er laget på grunnlag av befaring og samtaler med naturforvalter Gunnar Helliesen i parkvesenet.

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Pasvikdalen og Varangerhalvøya Tirsdag 24. søndag 29.juni 2014. av Morten Günther, NoF Travel. Morten Günther / NoF Travel

Pasvikdalen og Varangerhalvøya Tirsdag 24. søndag 29.juni 2014. av Morten Günther, NoF Travel. Morten Günther / NoF Travel Pasvikdalen og Varangerhalvøya Tirsdag 24. søndag 29.juni 2014 av Morten Günther, NoF Travel Morten Günther / NoF Travel Skog og myr, klipper og langgrunne strender. Grenseområdene i Øst-Finnmark har mye

Detaljer

Bli med ut! Fauna i endring. Hva har skjedd med fugler og pattedyr på hundre år? Olav Hogstad

Bli med ut! Fauna i endring. Hva har skjedd med fugler og pattedyr på hundre år? Olav Hogstad 2 Bli med ut! Fauna i endring Hva har skjedd med fugler og pattedyr på hundre år? Olav Hogstad 1 Forfatter og redaktør Olav Hogstad er dr. philos. og professor i zoologi ved Seksjon for naturhistorie,

Detaljer

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 Carl Erik Kilander 21.06.2007 Den 31. mai og 1. juni 2007 gjennomførte undertegnede og Mathias Bjerrang ringavlesninger

Detaljer

Fuglefaunaen i et område er

Fuglefaunaen i et område er Endringer i nordnorsk fuglefauna 1973 2013 Wim Vader Jeg kom til Tromsø og Tromsø Museum i 1973, etter en del besøk før det, og jeg har på hobbybasis i alle årene siden holdt et øye med fuglene i landsdelen.

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag

Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag Foreningen for fuglevern Desember 2002 1. Forord 2. Artskommentarer 3. Utryddet som hekkefugl i Norge 4. Direkte truet 5. Sårbar

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 214. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vest-Agder Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd.

Detaljer

Overvåking av sædgås i Norge i 2005

Overvåking av sædgås i Norge i 2005 Overvåking av sædgås i Norge i 2005 Tomas Aarvak & Ingar Jostein Øien NOF rapport 3-2005 Norsk Ornitologisk Forening E-post: nof@birdlife.no Rapport til Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Årsrapport 2011. NOF-AB s aktiviteter i 2011. I. Nye verneområder etter Markalovens paragraf 11

Årsrapport 2011. NOF-AB s aktiviteter i 2011. I. Nye verneområder etter Markalovens paragraf 11 Norsk Ornitologisk Forening www.nofoa.no/lag-ab Asker og Bærum Lokallag Postboks 58 1301 Sandvika Lommedalen 17/3-2012 Styret 2011: Leder Simon Rye Kasserer/styremedlem Bård Kyrkjedelen Styremedlem Johnny

Detaljer

Norsk Hekkefugltaksering

Norsk Hekkefugltaksering Magne Husby, Steinar Stueflotten & Arild Husby Norsk Hekkefugltaksering Årsrapport for 2001 Rapport nr. 1-2002 NOF RAPPORTSERIE RAPPORT NR. 1-2002 Magne Husby, Steinar Stueflotten & Arild Husby Norsk

Detaljer

Kurs i fugl- og viltkontroll i Avinor. Pål Ranestad og Geir Havenstrøm 19 mai 2009

Kurs i fugl- og viltkontroll i Avinor. Pål Ranestad og Geir Havenstrøm 19 mai 2009 Kurs i fugl- og viltkontroll i Avinor Pål Ranestad og Geir Havenstrøm 19 mai 2009 1 Målsetting Fugl- og viltkontroll (teoretisk del) Få innsikt i Avinors prinsipper for fugl- og viltkontroll Få spesifikk

Detaljer