i J,, d' r+ 4 ., A' r -w. .-.L -, ---LL.L. a- L, -'.'- 1 RIDAKSJOM OG KIPEDISJONI SIAVAMOER MUSEUM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "i J,, d' r+ 4 ., A' r -w. .-.L -, ---LL.L. a- L, -'.'- 1 RIDAKSJOM OG KIPEDISJONI SIAVAMOER MUSEUM"

Transkript

1 w. a L, '.' i J,,, d' r+ 4., A' r..l, LL.L. RIDAKSJOM OG KIPEDISJONI SIAVAMOER MUSEUM

2 Bind 0, hefte 4 Desember 97 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger Trykket med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsrhd t!., INNHOLD Olav Hogstad: Trekk fra flaggspcttcns (Doldrocopos ~ttajor) vinternzring Steinar Stueflotten: Silkehcgrc i Åndalsnes h'i. Norderhaug: Ornitologisk feltarbeid på Svalbard 970 ;. MuntheKaas Lund: Ringnierking av grågjcss i Norge Hj. MuntheKaas Lund: Vannfugltellingene januar 97 H. Holgcrscn: Ringmcrkingsoversikt 970 H. Holgersen: Fra Revtangcn ornitologiske stasjon 970 Sigmund Haldis: Rckordartet lavlandshekking hos gråsisik i NordTrgndelag i 97 Arild Anderscn: Suiiipsanger i \Testfold Naturvernåret 970 Siniistykker Boker og tidsskrifter ~rsteretninger, irsnigtc, regnskaper,+i8 Forsidc: Gragis (Airser arrser). Foto: Gunnar Lid.

3 TREKK FRA FLAGGSPETTENS (DENDROCOPOS MAJOR) VINTERNÆRING Av Olav Hogstad I det nordlige Eurasia er flaggspetten (Dendrocopos nrajor) kjent som en utpreget nzringsspesialist som om vinteren nesten fullstendig synes å ernære seg av vegetabiler, hovedsakelig frg av gran og furu, mens den i sommerhalvåret vesentlig tar insekter (Pynnonen 943, Dement'ev 966, Michelson 93536, Hogstad 970, Haftorn 97). Artens valg av vinternrring varierer imidlertid regionalt. Mengden av vegetabiler i dietten synes 3 avta sterkt mot ser og sgrvest og er liten i MellomEuropa og England (Csiki 905, Baer 909, Madon 930, Witherby et al. 943). Til tross for at skandinavisk litteratur angir at flaggspettens vinternxring så godt som utelukkende består av nålefrg (R~skeland 93, Wingstrand 94, Haftorn 97 ), viser spredte mageanalyser at arten også tar treborende insekter (Collett 9, Durango 944). Tilfeldige observasjoner av flaggspett i lepet av de siste 05 vintrene, spesielt i Trgndelag og pi Østlandet, har vist at arten ofte furasjerer på dde tmr hvor den flekker av bark, sannsynligvis for å finne insekter i og under barken. For b.a. å få et bilde av i hvor stor grad animalsk næring inngår i flaggspettens vinterfgde, ble det i vintrene og 9707 foretatt en undersgkelse over artens næringwkologi. Jeg vil rette en hjertelig takk til preparant Ø. Mobråten, Zoologisk Museum, Oslo, og universitetslektor E. Østbye, Zoologisk Laboratorium, Universitetet i Oslo, som har hjulpet meg med innsamling av mageprgver av flaggspetter. Ilabitat beskrivelse. Observasjonene er foretatt innen skogsområder nær Oslo. Vegetasjonen er kvalitativt et utpreget PiceaPinttssamfunn dominert av gran (Picea abies) med innslag av furu (Pinlts silvestris). De vesentligste innslag av løvtmr er bjgrk (Betttla odorata), osp. 97. Sterna 0:334 33

4 (Poprtlris trentrila) og gråor (Alttus incatta) som forekommer enkeltvis eller i smi og spredte klynger. Konglesettingen på gran var hpsten 970 markert bedre enn aret for. Etter en indeks av kongleproduksjonen fra O (ingen) til,o (utmerket), var produksjonen i 969 O,30,s (dårliggod) mot,o året etter. Metode og ittateriale. Undersøkelsen er foretatt i perioden oktobermars Furasjeringsregistreringene av spcttene ble delt i to hovedkategorier; ) bearbeiding av kongler (vegetabiler) og ) næringssgk i og under bark på trestammer og grener (animalsk næring). Under den siste typen ble videre anmerket treets art og kondisjon (friskt, dgende og dgdt). Registreringen ble notert der spettene fgrst ble sett og bare en registrering pr. tre er anf~rt. Observasjoner av spetter som tydelig var affisert av obscrvat~ren er utelatt. Materialct bygger på ialt 8 observasjoner fra og 37 fra Det ble foretatt mageanalyser av flaggspetter i og 5 fra 9707, alle skutt innen undersøkelsesperioden. Forholdet vegctabilsk/animalsk innhold ble skjgnns Tabell. Antall nxringsobservasjoner av flaggspetter som bearbeidet grankongler og som furasjerte i eller under barken på trestammer og grener (Nlcmber of observatiotts of Grcat spofted ~uoodpecker feeding on sprrice secds atrd foragirtg on trrrtth attd branches of trees.) Mined Kongler Tar Kongler Trær (Month) (Cottes) (Tiees) (Cones) (Trees) Oktober (Octobcr) ~ovember (~ovet;~kr) Desember (Decentber) Januar (Jan tiar~l) 36 I Februar (Febrriary) Mars (March) Total (Total):

5 Tabell. Prosentvis andel av vegetabilsk nxring i flaggspettens vinterdiett, basert på feltobservasjoner (fra tab. ) og mageanalyser (antall prgiver parentes). (Percentage of vegetables ilt tbe zuinter food of Great spotted woodpeckers based on field observatiotzs (frottc bable l) and gizzard ai~alyses (?to. of satrtples in brackets) Fcltobserva Magesjoner analyscr Feltobservasjoncr Mageanalyser Måned (Field (Gizzard (Field (Gizzard (Month) observations) analyses) observations) analyses) Oktober (October) 5 0 (4) 4 O 50 (0) November (Novciraber) () () Desember (Decei;,ber) () 9 l00 () Januar (Janunry) 7 80 () () Februar (Febrziary) () 8 70 () Mars (Marcb) 5 O 60 () 6 messig estimert, mens sammensetningen av animalske komponenter ble angitt numerisk. Resrrltater. Under furasjering på trestammer eller grenpartier n;rr stammen holdt fuglene oftest til i den Øverste halvdel av trærne. Den vokale aktiviteten var tydelig mindre ved denne form for nxrings~k enn når de hakket ut nålefrg fra kongler. Forholdet mellom det månedlige antall observasjoner av flaggspetter som bearbeidet grankongler og antall observasjoner av fugler som sgkte næring i eller under barken på trær, var markert forskjellig i de to,sesongene (tab. ). Registreringsfrekvensen av nålefrøspisende spetter var betraktelig lavere i enn vinteren Den hgyeste observasjonsfrekvensen av nålefrøspisende fugler i (februar) ble året etter nådd allerede i november og var nær hundre prosent i desemberjanuar (fig. l). På ettervinteren syntes imidlertid tendensen til å gå over til andre næringskilder å være den samme i begge sesonger. Dette diettskifte syntes å komme omtrent en måned tidligere i 97 enn

6 OKT NOV DE5 JAN FEB MARS Fig.. Prosentvis registreringsfrckvcns av flaggspettcr som bearbeidet grankongler i (hel strek) og 9707 (stiplet). (Registration freqt~ency in per cent of Great spotted woodpeckcrs feeding 09 sjrzice seeds dlrrirtg the wiirters (solid) 9707 (stippled). i 970. Resultatet av et fåtall mageanalyser av flaggspettcr fra Osloområdet i samme tidsroni viste omtrent det samme som feltobservasjonene (tab. ). Sammensetningen av den animalske nzringen var nar dcn samme begge vintrene. I oktober og november dominerte maur (Formicidae) og bladlus (Alllidne), og utgjorde henholdsvis ca. 70 og 5 prosent av nzringsdyrene (tab. 3). Midtvinters (desemberfebruar) forekom nesten bare treborende billelarver. Under furasjering på trestammer og grener etter animalsk nzring var det en tydelig forskjell mellom de to sesongene (fig. ). I sgkte flaggspettene næring i flere trearter hgst og vår enn midtvinters, mens gran var nesten enerådende som furasjeringstre gjennom hele perioden aret etter. Det var også et markert stgrre naringssgk i d~ende og tilsynelatende friske trar blant furasjcringsobjektene i

7 Tabell 3. Mlnedlig fordeling av flaggspettens animalskc nxring gjennom vinteren. (Motitbly distri6itioti of artimal food of tbc Great spottcd woodjccker dnring tuittter.) Nzringsdyr (Food items) kt.Nov.Des.Ja.Fc.kIar. 0kt.Nov.Des.Ja.Fe.hiiar. l titagirics Homoptera, indet. * * * Aphidae Formicidac, indet. Formicidae, Camponot~ts O 5 Formicidae, Fort~tica Coleoptera, indet. K " * Y # * a 4 Staphylyinidae Aranea 3 l ni tizat tr res Coleoptera, indet. l 8 Buprestidae 5 3 Cerambycidae 36 9 Scolytidae K Diskzrsjoir. Både feltobservasjoner og mageanalyser av spetter i Osloomrldet viser at artens næringssgk om vinteren ikke er si cnsidig rettet mot nålefrg som angitt i nyere skandinavisk littcratur. Dette indikeres også av mageprovcr av tre flaggspetter skutt i siste uke av november ved Oslo, som inneholdt bare insekter, vesentlig barkbiller (Scolytidae) og trcbukker (Ceratnbycidae) (Collett 9). En sannsynlig årsak til at arten hadde et langt stgrre innslag av animalsk næring i kostholdet vinteren cnn året etter kan muligens vzre at frgproduksjonen hos gran var under middels dette fgrste året.

8 I vintre med rik kongleproduksjon hos gran eller furu er tydeligvis nilefrp så godt som eneste nzringsemne. Dette går også klart frem av R~skelands (93) undcrsgkelse av artens næringsbiologi ved Kristiansand i årene Flaggspettene forekom hgst og vinter bare i de år hvor konglesettingen på gran eller furu var god. Av 35 unders~kte spetter i perioden inedio augustmars fant Rpskeland at 6 inneholdt bare nålefr& 5 en blanding av frp og insekter og 4 bare insekter. En omfattende undersgkelse over de finske spettenes biologi i nordre Karelen i årene viste at flaggspettcns nzring i perioden novembcrapril utelukkende besto av nåilefrø (Pynnoncn 943). Og4 i Sovjet angis artens vinternzring så godt soiii utelukkende å bestå av vegetabiler, hovedmkelig nålefrfl (Demcnt'ev 966). I Estland synes derimot flaggspettene også i til Fig.. Mlncdlig proscntvis fordeling av flaggspettcns nsringsok pi trestanimcr og grencr av gran (l), furu (), bjerk (3) og andrc lovtrar (4). Tmrnes kondisjon cr angitt vcd svart = d&, skravert = ddcnde, hvitt = tilsynelatende friske. (Percetrtage distribrrtiorr of foragittg Great spottrrl rvoodjrckers orr trrrttks and hancbes of spnrce (I), pirte (, bircb (J), and other rlecidxorrs trees (4). Th conilition of irees is indicuted by black = (lead, katcbed= decayed, tvbite = alive). "il...,* r OKTOBER NOVEMBER DESEMBER JANUAR FEBRUAR MARS

9 Fig. 3. Antatt regional variasjon i flaggspettens vinternæring i Mellomog NordEuropa basert på informasjoner fra litteraturen (se teksten). Grad av vegetabilsk nxring er angitt med svart, animalsk med hvitt. (Sche~rtafic illristration of the srrpjoscil regional iaariation of tbc tvinter food of the Great spottcd tvoodpecker irr Cetttral and Northcrrr Eirrope (based on liferatirre). Thc degree of vcgetable food is irrdicateil by Ilack, aninral food by white). legg til vegetabiler 3 konsumere endel biller og insektlarver (Michelson ). Som nevnt innledningsvis varierer imidlertid flaggspettens vinternsring regionalt. Mens artens hovednxring i Fennoskandia og Sovjet er nålefro, tar den i England hovedsakelig insekter fra stammen av lpvtrxr (U'itherby et al. 943). Til tross for en polsk feltunderspkelse som viste at nålcfrp inngår som en viktig nxringskilde i vinterhalvåret (Skoczylas 96 ), tyder næringsanalyser av flaggspetter i Tyskland (Rorig 900, Baer 909), Ungarn (Csiki 905) og Frankrike (Madon 930) på at den animalskc andel i kostholdet om vinteren er dominerende.

10 Basert på de tidligere angitte inforniasjoner fra litteraturen, er det skissert et kart som antyder flaggspcttens regionale variasjon m.h.t. dominans av vegetabiler i vinternxringcn (fig. 3). Det ser ut til at flaggspcttens vintcrnxring inncn det nordlige barskogsbelte (taigaen) cr vegetabilsk (vesentlig nålefrp), niens animalsk fpdc utgjgr dcn vesentligste del av dietten utenfor denne regionen. SOIII forklaring på at de mellomeuropeiske flaggspettene om vinteren vesentlig crnxrer scg av insekter, mens de finske er fullstendig avhengig av nålcfrg, antyder Pynnonen (943) at de nordiske vinterdagene er for korte til at arten skai kunne dckkc nxringsbehovet ved sgk etter insekter på frosne trestammer. En mer narliggcndc forklaring antydet av Pynnoncn cr at nxringsvalget hos rasen Dcttdrocojos nz. 7rajor som har sitt utbredclscsomride i NordEuropa, er forskjellig fra den meilomeuropeiske rasen D. trr. pittctorztt)z, og den engelske D. 7. artgliczrs. D. w. nzrtjor, som ofte opptrer som vintergjest pi De Britiske pyer, oppgis imidlertid av Witherby et al. (943) 5 benytte samme fedc som D. nt. rtrtglicns; insekter, edderkoppcr og bxr. En mer omfattende undersgkelse ovcr flaggspettens vinternæring i Skandinavia vil sannsynligvis vise at arten utnytter andre ressurser enn nålcfra i langt stprre grad enn antatt, spesielt i Hr med dårlig konglcproduksjon hos niletrar. SUMMARY Notes on the winter food of the Great spottcd woodpecker, Derrdrocojos ttrajor Observations of Great spottcd woodpeckers during OctoberMarch 9677 in coniferous forest areas near Oslo, Southern Norway, revealcd that in addition to spruce seeds 3 grezt number of individuals searched in or under the bark on trunks and branches of conifers and deciduoiis trces (tab. l), with dead spruce dominating (fig. ). During the wintcr with poor cone crops of spruce, the woodpeckers foraged more on trunks and branches than in the following winter with a rich cone crop (fig. ). Gizzard analyscs of 6 birds shot during the study period gave a corrcsponding result (tab. ). The gizzard animal content during OctoberNovember was dominated by Fort~ticidae and Ajbi'/ae, whilc larvac of treeboring beetlcs dominated during DecemberFebruary (tab. 3). Based upon literature, a regional variation of vegetables as winter food of the Great spotted woodpecker is given (fig. 3).

11 LITTERATUR Baer, W. 909: Untenuchungsergebrisse von Mageninhalten sichsischer IT6gcl. Ortrithol. Morratschrift 34: Collett, R. (v/@. Olsen) 9: Norges Fiigle Il. (Aschehoug) Kristiania, 6 0 s. Csiki, E. 905: Positive Daten uber die Nahrung unsercr Vogel. Aqtrila : Dement'ev, G. P. 966: Common great spotted woodpecker, s I: Dement'ev, G. P. & Gladkov, N. A. (red.) Birds of the Sovict Uniotz I. (Israel Progr. Scient. Transl.) Durango, S. 944: Storre hackspetten, s I: Holmstrom, C. T. (red.) Våra Fåglar i Nordtvi Il. (Natur och Kultur) Stockholm. Haftorn, S. 97: Norges fiigler. (Universitetsforlaget) Oslo, 86 s. Hogstad, : Spettene og vendehalsen, s I: Frislid, R. & ScmbJohansson, A. (red.) Norges dyr Il. (Cappelen) Oslo. Madon, P. 930: Pics, grimpereaux, sittelles, huppes, leur regime. Alaiida : 85, Michelson, J : R~hnide metsamajanderslik tshtsus. Eesti Mets : 38038, 6: 46, 68. Pynnonen, A. 943: Beitrage zur Kenntnis der Biologie finnischer Spechte. IT. Die Nahrung. Ann. Zool. Soc.Bot. Fenn. Vattamo 9 (4): 60. Rong, G. 900: Magenuntersuchung land und forstwirtschaftlich wichtiger Vogel. Arb. biol. Abt. Land nd Forstiuirtschaft Kaiseri. Geszrndhcits l : 8 5. Rpskeland, A. 93: StorfLggspcttens (Dendrocopos major) ernxring og levevis. Naturen 5: 557. Skoczylas, R. 96: Zahlendynamik, Venikalverteilung und Territorialverhalten des Grossen Buntspechtes (Dryobates major L.) in einer Kiefcrnheid. (Zusammenfassung) Ekol. Pol. ser. A. 9: 943. Wingstrand, K. G. 94: Om hackspettarnas biologi. Fairna Flora UPPs. 36: 305. Witherby, H. F., Jourdan, F. C. R., Ticehurst, N. F., Tucker, B. W. 943: The Handbook of British Birds. Il. (Witherby) London, 368 s. Authors address: Zoological Laboratory University of Oslo Blindern, Oslo 3.

12 SILKEHEGRE I ANDALSNES* Av Steinnr Sttrcflotten Den 8. juni 97 ble en silkehegre, Egretta grrrzetta, iakttatt i Åndalsnes. Dette er fgrste gang arten er påvist i Norge. Det var om ettermiddagen mens jeg var på vei oppover en steinfylling som går langs Rauma elv, at jeg ble oppmerksom på den lille, snghvite hegren. Det fgrste jeg la merke til, var den heilt hvite fjardrakta, nakketoppen, det lange, svarte nebbet, og de svarte beina. Fprst etter at fuglen ble skremt opp, ble jeg oppmerksom på de gule fgttene. Ved sanimenligning med flere måker i nxrheten anslo jeg den til å værc på storrelse med en gråmåke. Fuglen furasjerte i noen grunne dammer med brakkvann som er blitt avstengt fra Rauma pga. steinfyllingen. Når den ble skremt opp, ble den straks angrepet og jaget av fiskemåker. På bakken lot de den som regel i fred. Fuglen var ganske sky, selv om den hadde slått seg til like i nærheten av et boligfelt i Hestebakken. Nir den ble skremt opp, flby den enten over elva til en lignende biotop der, eller den tok seg en lang rundtur fgr den kom tilbake. Neste morgen var jeg tidlig oppc og fikk tatt noen bilder av fuglen nied 50 mni tele (tre fargedias er innsendt til redaksjonen). Kl flgy den utover fjorden og forsvant ut av syne ved Torvik. Under observasjonene benyttet jeg en kikkert 7 X 50. De siste dagene hadde det blåst kraftig fra nordnordvest, og det hadde vart kaldt om natta. Den 8. og 9. juni var det derimot stillere. SUMMARY: FIRST RECORD OF LITTLE EGRET IN NORWAY On 8th and 9th Junc 97 a Littlc Egret, Egretta garzetta, was obscrved and photographed at Åndalsnes, Co. Morc & Romsdal, W Norway.

13 ORNITOLOGISK FELTARBEID PÅ SVALBARD 970* Av Magnar Norderharcg lrd)zing. I Norsk Polarinstitutts ekspedisjonsaktivitet sommeren 970 ( 8/6/9) inngikk ornitologiske undersekelser i forskjellige deler av Svalbardområdet. På Spitsbergen ble underrgkelser utfgrt ved Kapp Linne, Bohemanflya, Kongsfjorden, Krossfjorden, samt på gyus nordkyst. Videre ble deler av Prins Karls Forland, Olav V Land og Kvit~ya underakt. Soni assistenter deltok stud. real. Karl Hagelund og stud. real. Jan Michaelsen. Hagelund arbeidet vesentlig med ærfuglundersgkelser ved Kapp Linne. Michaelsen deltok i de gvrige undersgkelser p3 Prins Karls Forland og Spitsbergen, og fulgte dessuten med ek~~cdisjonsfartgyet M/S Polarstar for faunistisk kartleggingsvirksomhet i Svalbards nordlige og nordgstlige farvann. Virksomheten i de sistnevnte deler foregikk delvis med helikopterassistanse. Arbeidet i området Prins Karls ForlandKrossfjordenKongsfjorden foregikk ut fra Forskningsstasjonen på Svalbard i Ny Ålesund, med hjelp av stasjonsbåten Aurora og en lettere plastbåt. Foruten assistentene, ydet konstruktgr Jens Angard og cand. real. Nils Gullestad verdifull praktisk stgtte under feltarbeidet. Hekkebiologiskc sftidicr. Foruten xrfuglunders~kelsenc, ble endel undersgkelser, vesentlig av hekkebiologisk karakter, utfgrt på rpdnebbtcrne, krykkje, teiste, samt praktxrfugl. Rpdnebbternestudiene omfatter parallelle undcrsgkelser av klekkingsforl~~ og kullst~rrclscr på Kapp Linne og i NyÅlesund. Krykkjeundersgkelsene ble i sin helhet utfgrt i Kongsfjorden og omfattet studier av kullstgrrelse, klekkingsforlgp, egg/ungetap, samt mål og vekststudier av unger. I en mindre teistekoloni ble klekkingsforlgpet fulgt. Dessuten fortsatte innsamlingen av endel data om praktzrfuglens hekkebiologi, påbegynt i 969. *) Godkjent for publisering av direktgrcn for Norsk Polarinstitutt.

14 Bonapartesnipe i NyÅlesund, juli 970. På det hoyre bildet sees individet ( tilv.) sammen med en fjxreplytt. Whitertt nrped Sandpiper (Calidris ftrscicollis) at NyÅlesan~l, Jtrly 970. In the right pholograph the hird is seen together ziiith a Pirrple Sandpiper (right). Ringttterkiitg: I lgpet av sesongen ble det totalt ringmerket 956 fugler fordelt på arter: Ad. Ptrll. Total Havhest (Ftrlntarz~s glacialis) m 507 Ærfugl (Sotttaferia nrollissinza) Sandlo (Charadrius hiaticula) Steinvender (Arenaria ittterfires)... Fjxreplytt (Calidris ntaritittra) Myrsnipe (Calidris alpitta)... Sandlgper (Crocethia alba)... Polarsvgmmcsnipe (Phalnroptrs f irlicari~is) 7 7 Krykkje (Rissa fridacfyla) Polarlomvi (U ria lottr via)... 4 m 4 Snospurv (Prcfrofiherta.u nitdis) Sum

15 Det ble dessuten gjort 8 kontroller av krykkje og av polarlomvi, merket på hekkeplassen i foregående sesonger. Ptrglcfjcllirnders~lser. Registreringen av Svalbards sjofuglkolonier fortsatte dette år med nyregistreringer i St. Johnsfjorden og Krossfjorden, samt takseringer av koloniene på Fuglehuken (Prins Karls Forland) og i Kongsfjorden. Takseringene i Kongsfjorden gjaldt sammenlignende studier i kolonier som ble undersgkt i 968. På Prins Karls Forland ble dessuten en del data innsamlet om forekomsten av lomvi (Uria aalge) i Fuglehukfjellet. Forekomsten, ~åvist av svenske ornitologer i 966, ble funnet og en ny lomvigruppe ble påvist i en annen del av kolonien. Forekomstene i Fuglehukfjellet av lomvi er verdens nordligste. De synes å være av en beskjeden stfirrelsesorden, antagelig under 00 par. Storre deler av fjellet er imidlertid ennå mangelfullt undersgkt på grunn av sin utilgjengelighet. Ærfvglrinders~Rrlscr. Ærf~~lundcrs~kelscne, påbegynt ved Kapp Linne i 968, fortsatte. Parallelt ble det denne sesong utfbrt studier av kullstgrrelsc, predasjon og klekkingsforsgk i Kongsfjorden. Ved Kapp Linne ble data innsamlet fra ca. 600 reir og i Kongsfjorden fra vel 800 reir. Ærfugltakseringer utf9t i Kongsfjorden i 968, ble fulgt opp med nye tellinger. Resultatene indikerer en positiv bestandsutvikling. Dette bfir delvis sees i sammenheng med den iverksatte totalfredning av Svalbardxrfuglen i 963. De relativt gunstige hekkcforholdene sommeren 970 kan imidlertid ha influert lokalt og sesongmessig på takscringsresultatet. Bestanden i Kongsfjordområdet utgj~r nå over 3000 hekkende par. Farriristiske undrrsgkelser. Generell faunistisk kartlegging av områder som tidligere er mangelfullt undersgkt, foregikk i Hinl~~enstretets spndre deler, Olav V Land, samt Kvitgya. Forgvrig ble tre nye fuglearter påvist for Svalbard: sivhone (Gallii~rrla chloroptrs), siland (imergus serrator) og Bonapartesnipe (Calidris f ziscicollis).

16 Hoveddelen av zrfuglundcr~kelsenc foregikk i Kongsfjordområdet, der ca par hekker. Den viktigste hekkelokalitet er Eskjxrct (over) der mer enn 700 par hekket i 970. Med en reirtetthet på over ett reir pr. n er dette den mest konsentrerte koloni p3 Svalbard. Brrrdirtg lorality of Eirlrrs irr Kortgsfjorriert. A/>orrf pairs brred in this area. hforr tharr.700 pairs /~rceri on one sirrgle islrt, tvhrrr detrsity is highrr /han orre irrst pcr sq. ~ttetrr. SUMMARY: ACCOUNT OF NORSK POLARINSTITUTT'S ORNITHOLOGICAL FIELD WORK IN SVALBARD 970 The field work in Spitsbergen (mainly Kapp Linne, Kongsfjorden and Krossfjorden), Prins Karls Forland (northern part), Hinlopenstretet (southern part) and Kvitgya is briefly describcd. Studies of thc productivity of the Eider in Svalbard continued at Kapp Linn6 and in Kongsfjordcn (Lovinoyane). Data were collectcd from about 400 ncsts. Data on breeding biology of Arctic Tern (Sterna rt~acrrrra), Kittiwake (Hissa Iridartyla), Black Guillemot (Ceppbirr grylle) and King Eidcr (Somaleria spcctahlis) were furthermore collected. 96 birds of specics were nnged. The main part (736) were adults. A registration of the seabird colonies in Svalbard continued in St. Johnsfjorden, Prins Karls Forland, Kongsfjorden and Hinlopenstretet. Redbreastcd Merganser (Mcrgtrs serrafor), Moorhcn (Gallirrirla chloroprrs) and Whiterumped Sandpiper (Calidris fusrirollis) were recorded for the first time in Svalbard.

17 RINGMERKING AV GRAGJESS I NORGE Av Hj. M~rrttbcKnas Lnrtd Inntil 960 var det ringmerket bare grågjess i Norge. I irene frem til hosten 97 har mine medarbeidere og jeg på tre lokaliteter merket over 000. Merkingene (se Lund 96, 965, 97) er bekostet av Statens viltundersgkelser, som også har gitt tillatelse til fangst i fredningstiden. Hgsten 97 besluttet man å avslutte denne intensive grågåsmerkingen, og det er derfor denne forelgpige oversikt skrives. Når flere gjenfangster er innkommet, vil en fyldigerc redegj~relsc bli utarbeidet. Det ringmerkes også leilighetsvis enkelte grågjess andre steder i Norge, og den slags merkinger forsetter. Farrgstrtletodcrt er beskrevet tidligere (Lund 965 b). Fuglene fanges enkeltvis, arbeidet cr tidkrevende og betinget av sarrskilt gode vzrforhold. Nesten alle gjessene ble fanget i flokker av mytende fugler, hvorav de fleste var eller år gamle og ikke kjgnnsmodne. Fglgendc tabell viscr hvor og i hvilke år gjessene er blitt ringmerket. Når det på Vegafeltet i 969 ble fanget bare 3 fugl, og ved Smgla ingen i 97, var hovedirsaken ugunstig vxr. Mytc~lassctzes beliggenhet fremgår av kartet. Det fins hgyst sannsynlig flere myteplasser langs kysten, men disse er ennå ikke oppdaget. Gjenfunnene av gjess merket i Vega, såvidt langt nord som i Lofoten, tyder på at Vegafeltet også er myteplass for fugl som er vokset opp adskillig lengere mot nord. Også gjess langt s~rfra kan opps~ke myteplasser i nord. Sommeren 969 ble det i Vikna fanget en grågås med ringincrke: Helgoland Denne gåsen, soin var ringmerket 4. mai 967 i Schleswig Holstein, har vel oforlovets seg med en norsk fugl om vinteren og har derpå fulgt denne nordover om våren. Arttallct gjess på myteplassene er oftest vanskelig å bed~mme fra båt; det varierer fra år til annet, men som regel ikke sxrlig meget. 97. Sterna 0:

18 Opplysninger om 00 ringmerkete grågjess. (Ittfornratiort otz.00 rittged Attser aiiser.) Mcrkeår (Ycar ringed) Merkested: kommune, fylke (Ringittg place: dislrict, cotrn!)~) Smda, Vikna, samlet antall (Total) O 47 4 O O 0 5 O Ialt (Total) I I Vega og Vikna ble det sommeren 97 sett henholdsvis ca. 000 og ca. 500 gjess, og ved Smgla så jeg i 969 ca. 00. Fangsten og ringmerkingen skremmer ikke fuglene mere enn at flere gjess er gjenfanget året etter på samme lokalitet. I Vega ble det i bare sett ca. 000 gjess, så her har antallet utvilsomt gket betydelig. Disse ringn~erkingcne av grågjess er en del av det felles forskningsarbeid som utf~res i en rekke land tilknyttet uden internasjonale vannfuglforskningssentral, (The International Wildfowl Rescarch Bureau). Formålet med undersgkelscne er blant annet å samle viten om hvordan vi skal kunne bevare en rimelig bestand av våre forskjellige vannfuglarter.

19 Ringmerkingssteder ' (antall merket : VEGA = (638) VIKNA = A (00) CMBLA= (5)

20 SUMMARY: RINGING OF ANSER ANSER IN NORWAY This is a prcliminary report on ringing of,00 A. anser on three stations in Norway (see map). In 97, the number of moulting geesc was about,000 in Vega, 500 in Vikna, and in 969 about 00 in Smpla. Nearly all the ringed gecse were more than onc year old and wcrc not breeding. The trapping method is described in a previous paper (Lund, 965b). Author's address: Universitetets zoologiske museum, Sarsgt. l, Oslo 5. LITTERATUR Lund, Hj. M.K. 96: Hvor overvintrer grdgjcssene våre? lukt Fiske Frihrf tsliv, p. l I l & 86. Lund, Hj. M.K. 965 a: Fra mptet for sjgfuglforskerc i Nederland, mai 965. lbid. pp Lund, Hj. M.K. 965 b: Marking of 40 Greylags (Anser a. atrser L.) in Norway. Int. Union of Game Biologists, Transact. of the VIth Congress. Thc Nature Concervmcy, London, pp Lund, Hj. M.K. 97: Grågåsmerking i Norge. Ottur, popuizre småskrifter fra Tromsg Museum, nr. 67 (97 nr. ) : 70.

21 VANNFUGLTELLINGENE JANUAR 97 International wildfowl census in Norway January 97 Av Hj. M~tntbcKnas Lt~rtd Tre rapporter om vintertellinger av vannfugl i Norge er tidligere trykket i Stcurtn (Lund 965, 968 og 970). Antallet tellesteder er gkt fra 96970, men dessverre var både Sogn og Fjordane og Troms uten tellere i Det er 3 hlpe at NOFmedlemmer i disse fylker vil sende rapporter kommende vinter. Vinteren 970/7 var uvanlig mild i SorNorge. Dette medforte at mange vannfugl overvintret, men de forekom mer spredt enn i kaldere vintre. Tallene i tabellene er minimumstall, og det er nok for de fleste arter ennå bare en litcn del av våre overvintrende vannfugler som blir registrert. For i f3 bedre oversikt f.cks. vedrprende antall xrfugl og fiskender må vi i likhet med Danmark benytte fly til telling, som tidligere omtalt (Lund 970 s. 39). Av stokkendene blir antagelig en ganske stor prosent av ovcrvintrerne talt opp. Det er januartellingen som i fbrste rekke omtales her; materialet fra de gvrige vintermåneder arkiveres for senere bearbeidelse. Ogr3 denne vinteren var det i Rogaland at det ble talt flest steder og flest fugl (ialt 695); andetellingkomitiens ledere, Thu, Lea og Haugen, og tellerne fortjener en wrlig takk. I antall opptalte fugl fplger deretter AustFinnmark avdeling av NOF med ca fugl. Gjess. Overvintrende små grågåsflokker er ganske vanlig langs visse deler av kysten i %rnorge. De 9 gjcss som oppholdt scg i Gudbrandsdalen fra desember 970 til midt i februar 97 var imidlertid uvanlige gjester. Artsbestcmmelse ble foretatt etter fotografier fra Arne Linlgkken, Otta. Gjessene beitet mest på 5krer og oppholdt seg forpvrig i og ved råker i elva. Tabell viser antallet opptalte gjess. Av denne tabell fremgår at storparten av gjessene overvintret i Rogaland. Det var hgyst sann

22 Tabell l. Opptaltc gjess i tiden 9.9. januar 97. Goose cencus 94 January 97. Fylke Cour~ty WKirLITETILccality Kornune District Sted Plucc GrAgda Anser.\nscc ANTALLlliunler Canadagds Aranfo canadensio IlordTrdndelag _ $$rtrsndelag _ *t X:rr og R.dal Ro~al.rnd Oppland Oslo Telen.drk Lcvdnger Lcvangersundct rland Grandefjara Austrdtt Orkdal Orkdalfjord Skaun Buvika Giske Vigra ajorleirsu. Vdrhaug tidelva Klepp Orrcvann Eigersund rollar.dsvar~n Sel Gudbr.ldgen frognerkil Frognerkil Gvdrv Ulefoss li 3 9 B Ialt synlig tiiange flere enn de her registrerte gjess som overvintret i fylkct. Tellesjef Gunnar Thu (brev av ) skriver: oantagclig har over 000 grågjess overvintret på Jzren...B. Det er niulig at enkelte andre gjcss ogsi overvintret. Syv tundragjcss (Anser albifroi~s) ble sett 5. november 970 på Vigra i More og Romsdal, og to ble sett ved Hornset i Rendal, Hedmark, 6. februar 97. To kvitkinngjess (Brauta lerrcopsis) ble sett 0. oktober 970 i Giske og l I. november 970 i Sande kommune i Mgre og Romsdal. Endcr, silatrer og sotbprrs. I tabell er oppfgrt de vanligste artene; det ble dessuten opptalt en del sjeldnere arter, se tabell 3. Varlcrc. I tabell 4 er oppf~rt vaderne i rekkefglgc ctter nordligste forekomst. Det blc talt langt flere individer enn året f ~ r (Lund 970).

23 Tabell. Telling av ender, svaner og eothdne 9.?o. januar 97. (Wildfoul coun:s in Iioruay January 97)..,.. Pvlke I~ntall I Fuglearter. antall individor opptalt. S~ocies. nunbors counted. telle I steder, tctokkand krikkand I~oppand h~fugl l., liavellel sidorru ~var:and l vin an dl Fisk Isannl KGODD Sot County Mo. of ender sva& svane hdne tiee..... l) Finnnark llordand I.Tr$ndl. S.Tr@ndl. Wre. oe Ronsdal Sernen orda al and l ) Xogaland )V.~gdcr A. Agder l) Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedcark Oslo Akershus 0stfold ii ' Y G t I O U ' 6 3 n v 54 B G ut SS i; G Ial: ) Se tabell 3, flerc arter opptalt.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

Årsrapport Sundåsen 2013

Årsrapport Sundåsen 2013 Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten

Detaljer

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern.

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern. Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu Tilleggsdata Gjersrudtjern Stensrudtjern Maurtu Alle foto Håkan Billing Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing Tillegg til kartlegging i 2011 I 2011 foretok

Detaljer

Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert:

Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert: Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert: 09.11.2017 Totalt/OK 21 51353 29650 65 273 37 497 478 13 273 104 2859 1542 39 Ikke OK, prioritert 15 24 65 Ikke OK,

Detaljer

Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert:

Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert: Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert: 03.04.2017 Totalt/OK 21 33194 19617 58 273 37 307 297 10 273 104 2703 1537 40 Ikke OK, prioritert 18 27 64 Ikke OK, ikke

Detaljer

Fugler på Tjeldstø 2003

Fugler på Tjeldstø 2003 Fugler på Tjeldstø 2003 Av Julian Bell Følgende rapport er stort sett basert på mine egne observasjoner (95 observasjonsdager) samt opplysninger fra nettsiden Fugler i Hordaland (http://cyberbirding.uib.no/nof/)

Detaljer

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Tjeldstø 2004 Følgende rapport er basert stort sett på mine egne observasjoner (123 observasjons dager) samt opplysninger fra nettsiden fugler i Hordaland, Egil Frantzen s liste over Tjeldstø observasjoner

Detaljer

Artsliste for Verdal kommune

Artsliste for Verdal kommune Artsliste for Verdal kommune utgitt av NOF, Verdal Lokallag foreningen for fuglevern september 1999 Tegnforklaring H Påvist hekkende ved funn av reir eller unger h Antatt hekkende p.g.a. hekkeadferd T

Detaljer

Gamle fugleobservasjoner fra Rissa.

Gamle fugleobservasjoner fra Rissa. Gamle fugleobservasjoner fra Rissa. En gjennomgang av samlingene med utstoppede dyr, samt gammel litteratur ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, er de viktigste kildene til opplysningene i dette dokumentet.

Detaljer

Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand

Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand 2010 Løvsanger. Foto Per Morten Groth Feltarbeid ved Ståle Dahlberg og Per Morten Groth

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007.

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007. Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007. Året 2007 har vært meget bra for stasjonen. Vi har hatt en god bemanning, spesielt på høsten, og vi har fått gjort en del ting som har stått på tapetet i en del

Detaljer

Vår ref.: sak/268 Deres ref.: 20 I Dato: 19. august 2012

Vår ref.: sak/268 Deres ref.: 20 I Dato: 19. august 2012 NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Statens vegvesen Region øst leder@nofoa.no Medlemsrelatert: medlem@nofoa.no Økonomisk: kasserer@nofoa.no Vernesaker: naturvernkontakt@nofoa.no

Detaljer

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle

Detaljer

Årsrapport 1999. Ekskursjoner:

Årsrapport 1999. Ekskursjoner: Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 1999 Haslum 20/12-1999 Styret har i 1999 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Geoffrey Acklam Styremedlem Dag

Detaljer

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Hortulan Ill. Trond Haugskott FORSLAG OM VERN AV FLAKSTADMÅSAN I NES OG ULLENSAKER KOMMUNER Høgmyrer (torvmyrer) er en truet naturtype på grunn

Detaljer

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Beholdning og ønskeliste, NHM DNA-bank og spermsamling Sist oppdatert:

Beholdning og ønskeliste, NHM DNA-bank og spermsamling Sist oppdatert: Beholdning og ønskeliste, NHM DNA-bank og spermsamling Sist oppdatert: 14.03.18 Fargekoder Ønsket antall prøver pr. art Art ferdig samplet for aktuelle prøvetype DNA 20 Mangler prøver av arten for aktuelle

Detaljer

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og

Detaljer

Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009

Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Ill. Trond Haugskott Det takserte området sommeren 2009 Trond Aspelund, Rune Christensen, Espen Støtterud-Christensen Tilleggsdata av Svein

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag

Detaljer

Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen

Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen Foto Hans Petter Kristoffersen Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, 2009 2010 Av Hans Petter Kristoffersen Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009 Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009 Av Per Kristian Slagsvold Her følger en liten gjennomgang av fugleåret på Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009. Dette var det 47`ende året med ornitologiske undersøkelser

Detaljer

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 2007 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er derfor

Detaljer

Fugler i Fossum-området 2005

Fugler i Fossum-området 2005 Fugler i Fossum-området 200 Torsten Källqvist 2006 INNHOLD BAKGRUNN... OBSERVASJONER... Storlom... Storskarv... Gråhegre...0 Stokkand...0 Krikkand... Brunnakke... Toppand...2 Bergand...2 Kvinand...2 Svartand...

Detaljer

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg 3-2 TILLEGGSUTREDNING: Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg nr. 3-2 til reguleringsplan for Politiets nasjonale beredskapssenter Utarbeidet av: Norsk Ornitologisk Forening Kartlegging

Detaljer

ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S =

ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S = ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S = streif E = Direkte truet (tall angir Norges andel av europeisk

Detaljer

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 01.01.20015 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er

Detaljer

Vedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at:

Vedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at: Oppdragsgiver: Oppdrag: 532554-01 E18 Retvet - Vinterbro E18 Retvet - Vinterbro Dato: 2.10.2015 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng NOTAT GLENNETJERN INNHOLD Innledning... 1 Metode...

Detaljer

Fuglelivet i Linnesstranda Naturreservat. Rapport 2004 av Jens Erik Nygård

Fuglelivet i Linnesstranda Naturreservat. Rapport 2004 av Jens Erik Nygård Fuglelivet i Linnesstranda Naturreservat. Rapport 4 av Jens Erik Nygård Årets Linnesstranda-rapport er blitt gitt en ny form i forhold til tidligere år. Utgangspunktet for det, er er at alle observasjoner

Detaljer

Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2010.

Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2010. Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2010. NOF- notat 2011-15 Norsk Ornitologisk Forening E- post: nof@birdlife.no Kort rapport til: Direktoratet for naturforvaltning Publikasjonstype:

Detaljer

Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat

Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat 2018-16 NOF BirdLife Norway E-mail: nof@birdlife.no Rapport til: Bodø kommune, Gildeskål kommune Publikasjonstype: Digitalt dokument

Detaljer

Fugler i Asker og Bærum 2003

Fugler i Asker og Bærum 2003 Fugler i Asker og Bærum 2003 Område 1: Fossum-Ila Torsten Källqvist 2003 1 Beskrivelse av området...6 Metodikk... 11 Observasjoner... 11 Storskarv... 11 Gråhegre... 11 Sangsvane... 12 Grågås... 12 Stokkand...

Detaljer

Figur 1. Skisse til observasjonsskjerm

Figur 1. Skisse til observasjonsskjerm Søknad om dispensasjon til etablering av tilrettelagt fugleobservasjonssted med skjerming mot forstyrrelse av fuglelivet i Nesheimvann i Nesheimvann naturreservat og Nedre Skeime slåttemark Bakgrunn for

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

Fugler i Fossum-området, Bærum

Fugler i Fossum-området, Bærum Fugler i Fossum-området, Bærum 00-01 Torsten Källqvist 0 BAKGRUNN 7 OBSERVASJONSOMRÅDET 7 OBSERVASJONER Storlom Smålom Toppdykker Storskarv Gråhegre 13 Stokkand 13 Krikkand 1 Brunnakke 1 Toppand 1 Kvinand

Detaljer

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2011

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2011 Store Færder Ornitologiske Stasjon 2011 Av Per Kristian Slagsvold Blåtykknebb Guiraca caerulea hunn ringmerket på Store Færder 10 juli 2011. Foto: Stig Eide Her følger en generell gjennomgang av fugleåret

Detaljer

F O R V A L T N I N G S P L A N

F O R V A L T N I N G S P L A N Gårdsparken FORVALTNINGSPLAN 2004 Registrerte viltarter i Gårdsparken, Bergen 2001 Sammen med det tilstøtende Rambjøra landskapsvernområde kan Gårdsparken skilte med en av

Detaljer

VÅRTREKKET Av Rob Barrett

VÅRTREKKET Av Rob Barrett VÅRTREKKET 3 Av Rob Barrett Både i og 3 var vårene blant de varmeste som er registrert siden tidlig på 199-tallet. Middeltemperaturen i mars 3 var -,6 C (mot normalt -,7 C) og i april var den 1,9 C (mot

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 6-5 Bestandsovervåking ved Jomfruland og Lista fuglestasjoner i 4 Oddvar Heggøy, Jan Erik Røer, Ola Nordsteien, Aïda López Garzía & Oskar Kenneth Bjørnstad Norsk ornitologisk forening Bestandsovervåking

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl

Detaljer

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Lars Erik Johannessen Foto Svein Dale Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Årsrapport for Gjennestadvannet 2012

Årsrapport for Gjennestadvannet 2012 Årsrapport for Gjennestadvannet 2012 Totalt ble det registrert 144 arter hvor 4 var nye for området, nemlig: ærfugl, svartstork, svarthalespove og lappspove. Artslisten for Gjennestadvannet teller nå 210

Detaljer

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV TYRIFJORDEN OG BERGSJØ VURDERING AV VERNEVERDIER OG AKTUELLE TILTAK av Bjørn Harald Larsen Utgitt av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud SAMMENDRAG Fuglelivet i sør-vestre

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Vårtrekket 2009 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Det jeg husker best fra våren 2009 er de uttallige etterlysningene av snøspurv. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ble spurt

Detaljer

Årsrapport for Gjennestadvannet 2013

Årsrapport for Gjennestadvannet 2013 Årsrapport for Gjennestadvannet 2013 Totalt ble det registrert 151 arter hvor 3 var nye for området, nemlig: storlom, myrsnipe og grønlandsmåke. Artslisten for Gjennestadvannet teller nå 213 arter. Antall

Detaljer

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 (Fylkesmannen har utelate eller omskrive nokre element i rapporten av omsyn til sårbare artar) Stavanger, november 2010 AMBIO Miljørådgivning

Detaljer

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen. Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Hordaland Foreningen for fuglevern

Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Hordaland Foreningen for fuglevern Noregs vassdrags- og energidirektorat Deres ref. Deres kontaktperson Vår ref. Vår kontaktperson Dato 201202844-7 Steinar Pettersen 003/09-2015 Lars Ågren 07.09.2015, avdeling Hordaland Søknad om konsesjon

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 27 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Frådende hav ved Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø Forord Siden

Detaljer

Gjess i Agder: Lista Fuglestasjon

Gjess i Agder: Lista Fuglestasjon Gjess i Agder: Lista Fuglestasjon Grågås på Lista Fyr Foto: Jan Erik Røer Vanlige arter i Agder 1. Sædgås 2. Kortnebbgås 3. Tundragås 4. *Grågås 5. Ringgås 6. *Hvitkinngås 7. *Kanadagås 1. Sædgås (Anser

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 Zoologisk notat 2011-3 Georg Bangjord og Per Gustav Thingstad Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Status fugleobservasjoner Hegstad beitemark, Fiskumvannet, Øvre Eiker 2015

Status fugleobservasjoner Hegstad beitemark, Fiskumvannet, Øvre Eiker 2015 Status fugleobservasjoner Hegstad beitemark, Fiskumvannet, Øvre Eiker Steinar Stueflotten Drammen, 04.12.15 sstuef@broadpark.no Denne rapporten summerer opp status vedrørende fugleobservasjoner gjort i

Detaljer

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Sesongrapport 2010 Nordre Øyeren Fuglestasjon Innholdsfortegnelse Metodikk - revirkartering... 2 Fautøya - oppsummering... 4 Revirplott for Fautøya...

Detaljer

HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND MARTIN PEARSON.

HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND MARTIN PEARSON. HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND 20.04.2017 MARTIN PEARSON. Ungeproduksjon Hitra Frøya 1999-2012 25 20 Antall tvillingkull Totalt antall unger Antall kontrollerte territorier 15 10 5 0 1999 2000 2001 2002

Detaljer

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE våren og sommeren 2009 Ved NOF Nesodden lokallag NOF Nesodden lokallag Innhold Innledning side 3 Oppsummering av naturverdier i området

Detaljer

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 Brunnakker og krikkender. Foto Kristin Vigander. Falsterbo ligger i Skåne helt sørvest i Sverige, med kort avstand over til Danmark. Halvøya virker som en

Detaljer

FUGLEREGISTRERINGER VED SALMIJÄRVI I PASVIK

FUGLEREGISTRERINGER VED SALMIJÄRVI I PASVIK FUGLEREGISTRERINGER VED SALMIJÄRVI I PASVIK RESULTATER FRA 2002 OG 2003 av Morten Günther Haukugle (Surnia ulula) ved Skrøytnes, Sør-Varanger Foto Morten Günther 2002 1. Innledning I desember 2001 søkte

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 217 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag

Detaljer

Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål

Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Vepsevåk over Kolsås, 25. juni 2013. Foto Elsie Berg Utført på oppdrag fra Bjørnholtlia Utvikling

Detaljer

Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune

Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune våren og sommeren 2008 «Nesoddgruppa» Desember 2008 Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO leder@nofoa.no www.nofoa.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Vårtrekket 27 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 937 Tromsø Siden opprettelsen av Tromsø Lokallaget av Norsk Ornitologisk Forening i 197-tallet, har medlemmene blitt oppfordret til å sende

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson 1 HVORDAN DESIMERE HUBRO PÅ EN MEST MULIG EFFEKTIV MÅTE BEGRENSE NÆRINGSTILGANGEN VED: 1. PLANTE TIL KYSTLYNGHEIA MED

Detaljer

FRA REVTANGEN ORNITOLOGISKE STASJON 1971-1972

FRA REVTANGEN ORNITOLOGISKE STASJON 1971-1972 STAVANGER HUSEU~I / ÅRBOK, ÅRG. 83(973), s. 0-6 FRA REVTANGEN ORNITOLOGISKE STASJON 97-97 Av HOLGER HOLGERSEN Revtangen ornitologiske stasjon. Foto: Gunnar Lid, 970. De foregående rapporter fra Revtangen,

Detaljer

NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008

NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008 NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008 Øland er en av Sveriges flotteste og mest besøkte fuglelokaliteter. Strategisk plassert i Østersjøen, mellom Stockholm og Falsterbo, byr øya på mange biotoper

Detaljer

Årgang 14 -Nr ULLERØY ORNITOLOGISKE STASJON

Årgang 14 -Nr ULLERØY ORNITOLOGISKE STASJON Årgang 14 -Nr.4-1984 Organ for Norsk Ornitologisk Forening - Avdeling Vest-Agder --- ULLERØY ORNITOLOGISKE STASJON Rapport om virksomheten 1981 R E. D A K S J O N E. L T Redaksjonen: Bernt K. Knutsen,

Detaljer

Fugleregisteringer i Skogvoll naturreservat En rapport levert av Lofoten Birding på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland

Fugleregisteringer i Skogvoll naturreservat En rapport levert av Lofoten Birding på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland Fugleregisteringer i Skogvoll naturreservat 2016 En rapport levert av Lofoten Birding på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland Informasjon om rapport Utførende institusjon: Lofoten Birding Prosjektansvarlig:

Detaljer

NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009

NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009 NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009 Falsterbo ligger i Skåne helt sørvest i Sverige, med kort avstand over til Danmark. Den virker som en trakt for alle trekkfugler som ønsker å fly over

Detaljer

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Utført av: BIOTOPE arkitektur & natur På oppdrag av FeFo BIOTOPE AS Krokgata 12, 9950 Vardø www.biotope.no

Detaljer

STORE FÆRDER ORNITOLOGISKE STASJON 2013

STORE FÆRDER ORNITOLOGISKE STASJON 2013 STORE FÆRDER ORNITOLOGISKE STASJON 2013 Bjørn Linnehol Blåstjert.30/9 Sesongen 2013 var det 51. året i stasjonens historie. Totalt ble 189 arter registrert i løpet av 2013, herav fire nye arter for stasjonen

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008

Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008 Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008 Morten Halmrast Mjøndalen oktober 2008 Grunnlaget for denne rapporten er blitt til ved hjelp av mange års ringmerkingsaktivitet og registreringer av fuglelivet

Detaljer

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Feb Mar Apr Mai

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Feb Mar Apr Mai Vårtrekket 2011 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Etter en februar som på landsbasis var 1,2 C kaldere enn vanlig, steg temperaturene i mars, april og mai til 2 C over det normale,

Detaljer

Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje

Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma Våren 2013 Flom i Vorma. Skibladnerbrygga. Vorma ved Eidsvoll, 1. juni 2013 Foto: Roger Nesje Utført på oppdrag fra Jernbaneverket Feltarbeid ved Roger Nesje

Detaljer

Foto: Jonas Langbråten. Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014. av Jonas Langbråten, NoF Travel. Jonas Langbråten / NoF Travel

Foto: Jonas Langbråten. Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014. av Jonas Langbråten, NoF Travel. Jonas Langbråten / NoF Travel Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014 av Jonas Langbråten, NoF Travel Jonas Langbråten / NoF Travel NoF Travel-tur til Lista 8. 11. mai 2014 Lista i Farsund, Vest-Agder er definitivt et av Norges aller

Detaljer

FUGLELISTE FOR AUST-AGDER PR. 1. JANUAR 2014

FUGLELISTE FOR AUST-AGDER PR. 1. JANUAR 2014 FUGLELISTE FOR AUST-AGDER PR. 1. JANUAR 2014 Knoppsvane Dvergsvane... G Sangsvane... GH Sædgås Anser fabalis fabalis... R Anser fabalis rossicus... R Kortnebbgås Tundragås Anser albifrons albifrons...

Detaljer

Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg

Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg Vedlegg 10 - Planforslag Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg Naturgrunnlag registreringer og rapporter 1. Kartlegging av naturverdier på Ekeberg, Biofokus 29.10.2008 2. Naturtyperegistreringer fra naturtypebasen,

Detaljer

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte

Detaljer

Årsrapport 2004. Rapport fra ekskursjoner og årsmøte 2004

Årsrapport 2004. Rapport fra ekskursjoner og årsmøte 2004 Norsk Ornitologisk Forening www.naturnett.org/nofab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Haslum 05/01-2005 Årsrapport 2004 Styret 2004-2005: Leder Terje Bøhler Kasserer Dag Erichsrud Styremedlem

Detaljer

Årsrapport 2003. Ekskursjoner og årsmøte

Årsrapport 2003. Ekskursjoner og årsmøte Norsk Ornitologisk Forening www.naturnett.org/nofab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Haslum 30/12-2003 Årsrapport 2003 Styret har i 2003 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Dag Erichsrud

Detaljer

Fuglelivet i Linnesstranda naturreservat. Rapport 2007 av Jens Erik Nygård

Fuglelivet i Linnesstranda naturreservat. Rapport 2007 av Jens Erik Nygård Fuglelivet i Linnesstranda naturreservat. Rapport 2007 av Jens Erik Nygård 2007 ble et bra år, det beste noensinne hva angår antall dager dekket og antall besøk. Det ble sett 145 arter i løpet av 365 besøk

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

NOTAT. 1. Borg 2 - Konsekvensutredning verdisetting. I Konsekvensviften skal naturtypene verdisettes, til «liten, middels, stor» jf.

NOTAT. 1. Borg 2 - Konsekvensutredning verdisetting. I Konsekvensviften skal naturtypene verdisettes, til «liten, middels, stor» jf. NOTT Oppdrag 1110438 Kunde Kystverket Notat nr. 00 Dato 2014/01/14 Til Fra Kopi Rambøll Dato 2014/01/14 Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T +47 2251 8000 www.ramboll.no 1. org 2 - Konsekvensutredning

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Årsrapport Karmøy RG 2006 Arnt Kvinnesland

Årsrapport Karmøy RG 2006 Arnt Kvinnesland Årsrapport Karmøy RG 2006 Arnt Kvinnesland Summary. 9 active members of Karmøy Ringing Group ringed a total of 7540 birds during the year. Our 33rd season resulted in 2316 pulli (31 %) and 5224 adults.

Detaljer

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Vårtrekket 2017 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Etter flere år med temperaturer opp til fem grader høyere enn vanlig, var våren 2017 tilbake til normalen, dvs at temperaturen

Detaljer

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Temperatur C Nedbør mm Vårtrekket 212 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 937 Tromsø Den norske våren (-) 212 var 1,4 C varmere enn vanlig, og den 1. varmeste siden 19. Den var også våt,

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Høg-Jæren Energipark:

Høg-Jæren Energipark: 1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering

Detaljer