Kommuneplan for Horten kommune og kommunedelplan for Horten sentrum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplan for Horten kommune og kommunedelplan for Horten sentrum 2014 2026"

Transkript

1 Kommuneplan for Horten kommune og kommunedelplan for Horten sentrum Forslag til planprogram Kommuneplan Side 1

2 Forord Horten kommune legger med dette forslag til planprogram for rullering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, samt kommunedelplan for Horten sentrum. For å sikre en god og rasjonell planlegging, er det utarbeidet et felles planprogram for disse tre planene. Ved behandlingen av kommunal planstrategi vedtok kommunestyret at disse planene skulle rulleres. Kommunestyret vedtok i 13.mai år at dette skulle skje i en felles planprosess. Administrasjonen har nå utarbeidet et forslag til planprogram. Forslaget skal behandles i kommunestyret 24. juni og deretter legges ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 15. september Horten kommune 10.juni 2013 Ragnar Sundklakk Administrasjonssjef Figur 1: Campus Vestfold ved Høgskolen i Vestfold og Buskerud er viktig for utviklingen i Horten og i regionen Kommuneplan Side 2

3 Innhold Forord Innledning Hva er en kommuneplan? Planprogrammet for kommuneplanen Kommunal planstrategi Kommuneplanen Nasjonale og regionale føringer Nasjonale forventninger Fylkeskommunale planer Forholdet til kommunens øvrige styringsdokumenter Viktige tema i dette planarbeidet Utfordringer for Horten kommune Viktige tema i samfunnsdelen Kommuneplanans arealdel noen sentrale problemstillinger Horten sentrum - sentrale problemstillinger Forhold til annet pågående planarbeid Drømmen om Horten Strategisk næringsplan Utbygging av Vestfoldbanen Utarbeiding av handlingsprogram Analyser og utredninger Aktuelle analyser / utredninger: Medvirkning prosess Organisering av planarbeidet Framdriftsplan Vedlegg: Vedlegg 1: Konsekvensutredninger til arealdelen Vedlegg 2: Utklipp fra kommunal planstrategi Faktagrunnlag Horten kommune Kommuneplan Side 3

4 1. Innledning Kommuneplanen er Horten kommunes overordnede styringsdokument for en ønsket samfunnsutvikling i Horten, og et redskap for hvordan kommunen skal møte nye og endrede utfordringer i et langsiktig perspektiv. Planen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon ble Kommunal planstrategi behandlet og vedtatt i kommunestyret. Her ble det fattet vedtak om revisjon av kommuneplanen i gjeldende kommunestyreperiode. I vedtaket for kommunal planstrategi legges det opp til en revisjon av kommuneplanen, både samfunns- og arealdel. I tillegg skal Kommunedelplan for Horten sentrum rulleres. Dette innebærer en lettere revisjon av kommuneplanens arealdel og de områdene i samfunnsdelen av kommuneplanen som er knyttet nært til arealdelen. Videre forutsettes det en større og mer omfattende revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Første fase i arbeidet med kommuneplanen er å legge fram et planprogram for kommuneplanen, som skal legges ut til offentlig ettersyn, før det behandles og vedtas av kommunestyret. Planprogram for kommuneplanen er lovregulert gjennom plan- og bygningsloven (Pbl). Et planprogram er først og fremst en beskrivelse av hvilke prosesser kommunen legger opp til, og temaer som kommunen har planer om å løfte inn i arbeidet i selve kommuneplanen. Planprogrammets omfang og innretning må sees i sammenheng med tidligere vedtatt Kommunal planstrategi for Horten Forslaget til planprogram sendes på høring til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og andre lokale aktører, og legges ut til offentlig ettersyn. Dette er beskrevet i Plan- og bygningsloven slik: For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker (Pbl ). Etter en gjennomgang av innkomne uttalelser, vil kommunestyret fastsette endelig planprogram. Ved fastsetting av endelig planprogram vil det bli redegjort for vurdering av innkomne uttalelser. Det vil bli satt føringer for planarbeidet, herunder krav til utredning av innspill til arealdelen som skal inngå i det videre planarbeidet. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram. Ettersom det nå startes opp et arbeid med rullering av arealdelen og kommunedelplan for Horten sentrum samtidig, utarbeides det et felles planprogram for disse planarbeidene. Figur 2: Skisse av planprosesser ved denne rullering Kommuneplan Side 4

5 1.1 Hva er en kommuneplan? En kommuneplan er kommunens overordnede plan, og er definert og beskrevet i Plan- og bygningsloven med virkning fra 1. juli 2009 (Kapittel 11, Kommuneplan). Hensikten med planen er at den skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Det heter av loven at kommuneplanen «bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen». Det heter videre at den «skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn». Av loven heter det at alle kommuner skal ha en kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med en handlingsdel, og en arealdel. Innholdet i samfunnsdelen( 11-2 til 11.4) og arealdelen ( 11-6 til 11-11) er definert slik i loven: Kommuneplanens samfunnsdel ( ) Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. 1.2 Planprogrammet for kommuneplanen Det er innført lovbestemt krav til utarbeiding av planprogram for kommuneplanrevisjonen. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning, samt behovet for utredinger, herav spesielt i forhold til forskrift om konsekvensutredninger. I plan- og bygningsloven er planprogrammet forklart slik: 4-1. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til Kommuneplan Side 5

6 planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. ( ) Planprogrammet skal legge til rette for en god kommuneplanprosess, og skape mest mulig forutsigbarhet i planprosessen med hensyn til hvordan selve planarbeidet skal gjennomføres. Sentrale problemstillinger er; «hva som er formålet med planarbeidet?», og «når og hvordan kan man nå fram med sine synspunkter, i form av høringer og andre mer deltakende medvirkningsformer?». Kommunens plan- og styringssystem Kommuneplanen er en svært viktig del av kommunens plansystem. Det kommunale plansystemet er bygget opp på følgende måte: Figur 3: Det kommunale plansystemet Den kommunale planstrategien ble vedtatt I I denne runde skal kommuneplanans samfunnsdel, kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Horten sentrum rulleres. Reguleringsplaner er en mer detaljert planlegging. Det kan være en områderegulering for større områder hvor det er behov for se større områder i sammenheng eller det kan være detaljregulering. Detaljrerguleringer fremmes som regel av private tiltakshavere knyttet opp mot konkrete utbyggingsprosjekter. Kommuneplan Side 6

7 2. Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi skal legges til grunn for planarbeidet i kommunestyreperioden. Horten kommunes planstrategi ble vedtatt av kommunestyret 25.juni Der er kommuneplanen omtalt på følgende måte: 2.2 Kommuneplanen Kommuneplanen består av samfunnsdelen og kommuneplanens arealdel. De kan vedtas hver for seg eller samlet. Kommuneplanens samfunnsdel for Horten kommune ble vedtatt i 2004, mens arealdelen ble vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal trekke opp de langsiktige målene for utviklingen i kommunen. Det gjelder både kommunen som samfunn og det gjelder kommunen som tjenesteprodusent. I samfunnsdelen for Horten kommune er hovedvekten lagt på kommunen som samfunn. Det er vedtatt en visjon og fem hovedmål. Selv om det har vært rimelig stor enighet om visjon og mål, er det behov for å se på samfunnsdelen på nytt. Det har skjedd betydelige samfunnsendringer siden Ikke minst så er det nå grunn til å forvente større vekst og større innvandring. Det bør derfor settes i gang et arbeid med en full gjennomgang av samfunnsdelen. Arbeid med en ny visjon for Horten kommune blir viktig i arbeidet med samfunnsdelen. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel er nettopp vedtatt og det er ikke store behov for endringer på kort sikt. Det ligger inne planlagte boligområder som vil kunne gi ca nye boliger. Det er sannsynligvis tilstrekkelig for kommuneplanperioden på 12 år. I regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) er det lagt opp til at noen spørsmål skal avklares gjennom kommuneplanbehandlingen. Når RPBA er vedtatt må dette implementeres i kommuneplanen. Det vil bl.a. være utbyggingsmønster med innarbeiding av langsiktige utbyggingsgrenser. Det er også ønskelig å se på dekningern av næringsområder. I tillegg vil det være behov for å vurdere arealutviklingen i lys av endringer i samfunnsdelen. Det vil derfor være aktuelt å behandle arealdelen på nytt, men legge hovedvekten på samfunnsdelen. Kommunedelplaner for områder I Horten kommune er det vedtatt kommunedelplaner for Horten sentrum, Karljohansvern og Nykirke. Planene for sentrum og Karljohansvern ble vedtatt i juni 2007, mens planen for Nykirke ble vedtatt i desember Det har tidligere kommet ønsker om å utarbeide kommunedelplaner for Skoppum og Åsgårdstrand. Siden 2007 har det skjedd mye i Horten sentrum. Det har ført til endringer i trafikkmønster og utbyggingsstruktur. I tillegg har det vært vesentlige endringer i handelsstrukturen. Videre pågår det utredninger og en diskusjon om de sjønære arealene i Horten sentrum. Det bør derfor settes i gang et arbeid med rullering av kommunedelplanen for Horten sentrum. Kommuneplan Side 7

8 3. Nasjonale og regionale føringer 3.1 Nasjonale forventninger Etter ny plan- og bygningslov fra 2008 skal Miljøverndepartementet hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Med utgangspunkt i at de nasjonale forventningene skal bidra til en planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling, fokuserer de nasjonale forventningene som nå legges fram på følgende tema: - Klima og energi - By- og tettstedsutvikling - Samferdsel og infrastruktur - Verdiskapning og næringsutvikling - Natur, kulturmiljø og landskap - Helse, livskvalitet oppvekstmiljø Oppsummert kan man si at departementet i større grad vektlegger et helhetlig samfunnsperspektiv i kommuneplanleggingen enn tidligere nasjonale signaler. Folkehelseperspektivet, boligsosiale spørsmål og liknende forutsettes å få en større betydning i kommuneplanarbeidet og i annet overordnet planarbeid i kommunen. Dette er tydeliggjort i plan og bygningslovens 3.1 første ledd bokstav f, hvor det står at planer etter denne lov skal: fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet 3.2 Fylkeskommunale planer Regional planstrategi for Vestfold Vestfold fylkesting har vedtatt Veivalg for Vestfold Regional planstrategi Planstrategien skal være et grunnlag for videre regional planlegging. Planstrategien beskriver viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer i Vestfold. I planstrategien er det lagt opp til fem nye regionale planer: 1) Regional plan for et helhetlig opplæringsløp 2) Regional plan for verdiskaping og innovasjon 3) Regional plan for Vestfoldbanen 4) Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark 5) Regional plan for klima og energi Regional plan for handel og sentrumsutvikling Regional plan for handel og sentrumsutvikling ble vedtatt av fylkestinget i 2009 og legger viktige føringer for utvikling av handelsområder og senterstruktur i Vestfold. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) ble vedtatt i fylkestinget 24.april i år. Planen legger viktige føringer for arealutviklingen i Vestfold. Der legges det opp til markagrenser rundt byer og større tettsteder. I tillegg gis det føringer for boligtetthet og byutvikling. Implementering og tilpasning til RPBA blir en viktig del av kommuneplanens arealdel. Kommuneplan Side 8

9 3.3 Forholdet til kommunens øvrige styringsdokumenter Tidligere kommuneplaner i Horten kommune har i stor grad fokusert på sammenhengene og de store linjene i forhold til arealplanlegging, fysisk utvikling og lokalsamfunnsutvikling, og har vært noe løsrevet fra kommunens øvrige styringssystem. Gjennom ny plan- og bygningslov av 2008 fokuseres det i større grad på at kommuneplanen skal være et overordnet styringsverktøy som skal gi langsiktige rammer og føringer for kommunens virksomhet. I loven heter det blant annet: Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer ( 11-3). De forsterkede signalene som man ser i ny plan- og bygningslov, samsvarer godt med kommunens plan- og styringssystem. Kommuneplanen skal virke som kommunens øverste styringsdokument, som legger langsiktige rammer og føringer for kommunens handlingsprogram og andre styringsdokumenter, samt arealplanleggingen. Kommuneplanen vil således gi direkte føringer for handlingsprogram, virksomhetsplaner og tjenesteproduksjon. Slik vil kommunen rolle som tjenesteleverandør bli knyttet opp mot kommuneplanen. Figur 4: Integrert kommuneplanlegging Kommuneplan Side 9

10 4. Viktige tema i dette planarbeidet 4.1 Utfordringer for Horten kommune Horten kommune står foran en rekke utfordringer når det gjelder den fratidige utvikling. I den kommunale planstrategi var det en faktadel viser utviklingen i Horten sammenlignet med andre kommuner. Den årlige KOSTRA-rapporten går mer detaljert inn på en rekke felter. Disse rapportene sammen med en del generelle utviklingstrekk viser at Horten kommune har mange muligheter, men også en rekke store utfordringer. Noen av disse utfordringene vil naturlig også bli viktige fokusområder i planarbeidet. Som vedlegg til dette planprogrammet er noe statistikk og andre fakta om kommunen. Det er hentet fra faktadelen i planstrategien. Generelle temaer (Ref Planstrategi) o o o o o o o o o o Befolkningsutvikling Folkehelse og levekår Kommunal økonomi Byer og tettsteder Barn og unge Klima og miljø Arbeidsplasser og næringsliv Høyskolen i Vestfold Samhandlingsreformen Samfunnssikkerhet Innen de ulike programområdene? o Integrering og innvandring o Barn, unge voksne, eldre o Arbeidsplasser o Utdanning o Helse og velferd o Kultur o Frivillig sektor o Spesielle behov? o Arenaer for dialog i Horten? o Hva er utfordringene? o Hva skal til for å lykkes med økende andel av innbyggere med utenlandsk opprinnelse? 1. og 2. generasjon? Kommuneplan Side 10

11 4.2 Viktige tema i samfunnsdelen Kommuneplanens samfunnsdel skal være kommunen overordnede og langsiktige plan. En overordnet visjon for utviklingen i kommunen og overordnede mål for utviklingen er derfor helt sentralt. I 2004 ble det vedtatt en visjon og fem hovedmål. For hvert hovedmål ble det utarbeidet noen delmål. En viktig del av dette planarbeidet vil derfor være evaluering av planen fra 2004 og få en gjennomgang av måloppnåelse. Figur 5: Fra kommuneplanens samfunnsdel Viktige fokusområder i samfunnsdelen: Definere langsiktige utfordringer, mål og strategier som grunnlag for sektorenes planer, medvirkning og lovpålagte kommunale tjenester Handlingsprogram o Handlingsdelen skal integreres i budsjett og økonomiplan Kommuneplan Side 11

12 Befolkningsvekst- og endring i befolkningssammensetningen. Vurdering av konsekvenser. o Eldrebølgen o Samhandlingsreformen Boligpolitikk o Attraktive boliger som bidrar til tilflytting o Boligpolitikk som ivaretar grupper med alminnelig inntekter, førstegangsetablerere /ungdomsboliger o Boligforhold. Avveininger i forhold til oppvekst, livskvalitet og miljø. o Boligsosiale utfordringer Barn og unge o Utdanning, gjennomført skolegang o Barnehage og skole, fritid, kultur og idrett. Levekår o Kartlegging av kommunens utfordringer i forbindelse med levekår, demografisk utvikling og annen relevant statistikk o Status for ulike geografiske områder i kommunen o Etablere et godt grunnlag med årlig oppdatering som kan være et viktig beslutningsgrunnlag i ulike planprosesser framover o Sosial tilhørighet og tilgjengelighet Næringsutvikling o Sysselsetting- og arbeidsdeltakelse o Kunnskapsbasert næring o Maritime næringer o Arbeidsplasser for ikke faglærte o Egendekning av arbeidsplasser i kommunen Folkehelse o Status i befolkningen. o Utfordringer i forhold til å fremme god helse og utjevne sosiale helseforskjeller o Ivareta helsehensyn i planarbeidet Kommunal økonomi o Effektivisere og samtidig opprettholde et godt tjenestetilbud for innbyggerne innen oppvekst, kultur, helse og velferd og andre tjenesteområder Overordnede rammer for arealutvikling Klima, miljø og energi o Ytre forhold som kan påvirke folks helse Samfunnssikkerhet og beredskap Kommuneplan Side 12

13 4.3 Kommuneplanans arealdel noen sentrale problemstillinger Det ble gjennomført en omfattende gjennomgang av arealplanen i forbindelse med siste rullering. Planen ble tilpasset den nye plandelen i plan og bygningsloven fra I tillegg ble det gjort et omfattende arbeid med retting av små feil i grensene mellom ulike planformål. Det ble også innført byggesirkler for godkjente boliger eller fritidsboliger i LNF-område. Det er behov for å gjennomgå dette og rette opp enkelte mindre feil som ble gjort i denne prosessen. I tillegg er det ønskelig å gjennomgå bestemmelser og retningslinjer på nytt med sikte på en forenkling. Regional plan for bærekraftig arealbruk (RPBA) har viktige innspill til kommuneplanarbeidet. Det er vedtatt langsiktige grenser rundt byer og tettsteder og klarert framtidige utbyggingsområder. Dette må innarbeides i plankartet. I tillegg er det en rekke retningslinjer som må tilpasses og innarbeides i utfyllende bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanen. Boligutvikling I den siste arealplanen er det lagt til rette for ca 1800 boliger. Deler av dette vil være utbygd når den nye planen blir vedtatt. Det er ønskelig å gjennomgå befolkningsprognoser og behovet for nye boliger på nytt. Med utgangspunkt i en slik gjennomgang bør det legges ut nye boligområder. Utgangspunktet er fortsatt at det skal være dekning for antatt boligbehov i 12 år fram i tid. Overordnet arealstrategi Horten kommune har i mange år holdt fast på en arealstrategi som har vært betegnet Spredt konsentrasjon. Det innebærer at utviklingen skal konsentreres til eksisterende tettstedet. Spredt bebyggelse vil ikke være tillatt. Nye boliger skal bygges i tilknytning til eksisterende tettsteder. By og sentrumsutvikling By og sentrumsutvikling er et viktig tema i arealdelen. Sentralt her er fortetting og utvikling av nye boområder sentralt. I Horten sentrum er Indre havneby og området sør for gjestehavna eksempler på dette. I tillegg er lokalisering av ulike arbeidsplasser og andre virksomheter, samt lokalisering av handel svært viktig. Samordnet areal- og transportplanlegging Det er en utfordring å lokalisere riktige virksomheter på riktig sted. I utgangspunktet har kommunen lagt vekt på ABC-prinsippet. Det innebærer at arbeidsplasser med mange ansatte (kontorarbeidsplasser, offentlig virksomhet) bør lokaliseres sentralt i byene, mens virksomheter med få ansatte som generer mye transport (lager, logistikk) bør lokaliseres langs hovedveier. I tillegg kommer spørsmålet om lokalisering av handel. Detaljhandel bør i størst mulig grad lokaliseres til sentrumsområdene. Regional plan for handel og sentrumsutvikling gir et godt grunnlag for dette. Kommuneplan Side 13

14 4.4 Horten sentrum - sentrale problemstillinger Kommunedelplan for Horten sentrum ble vedtatt i Planen er fortsatt aktuell og den gir et godt grunnlag for den videre utvikling i Horten sentrum. Deler av planarbeidet er fulgt opp og en del tiltak er gjennomført. Det er likevel en utfordring med gjennomføring og realisering. Evaluering av planen fra 2007 er viktig del av planarbeidet. Det bør også utarbeides et handlingsprogram for å gjennomføre de tiltakene fra sentrumsplanen 2007 som fortsatt er aktuelle. I tillegg er det aktuelt å se på enkelte nye problemstillinger. Horten sentrum har fortsatt mange utfordringer. Selv om kommunen ønsker et levende og aktivt sentrum, er byen i dag preget av lite aktivitet og et folketomt sentrum. Satsing på kvalitet, attraktive uteplasser og lokaliseringer som genererer aktivitet blir viktig. I tillegg er det aktuelt å vurdere den framtidige utviklingen av havneområdet mellom Strandparken og Kystverket. Noen sentrale tema: Hvordan skape mer liv og aktivitet i sentrum? o Attraktiv sentrumsutvikling o Møteplasser, ute oppholdsområder, lek o Lokaliseringer som genererer aktivitet o Grønnstruktur o Handel i Horten sentrum Videre byutvikling o Utvikling av havneområdet fra Strandparken til Kystverket o Ny videregående skole o Utbygging av idrettsanlegg I sentrum o Fortetting med kvalitet o Bærekraftig byutvikling o Parkeringsnormer Mobilitet o Trafikkløsninger o Tilrettelegging for gang og sykkel o Kollektivtrafikk bussruter Kommuneplan Side 14

15 5. Forhold til annet pågående planarbeid Samtidig med dette planarbeidet vil det foregå andre planarbeider og prosesser som er viktige for kommuneplanen. Det blir da viktig sikre et godt samspill mellom disse prosessene 5.1 Drømmen om Horten Kommunestyret behandler 24.juni en sak om Drømmen om Horten. Det blir foreslått et prosjekt som skal gå ut dette året. Deretter legges det opp til en etablering av et selskap i samarbeid mellom kommunen og næringslivet. Deler av dette prosjektarbeidet vil berøre arbeidet med kommuneplan. For delprosjektet Merkevaren Horten er det foreslått et mandat med utvikling av en visjon og en merkevarestrategi for markedsføringen av Horten i det nye selskapet. Det er naturlig at dette arbeidet også brukes som innspill til kommuneplanprosessen. 5.2 Strategisk næringsplan Arbeidet med strategisk næringsplan vil sannsynligvis starte opp til høsten. Det er lagt opp til en enklere prosess enn kommunedelplaner. Medvirkningsprosessene vil i hovedsak være innrettet mot næringslivet. Strategisk næringsplan vil sannsynligvis være ferdig før kommuneplanen. Også for denne planen er naturlig at resultatene trekkes inn i kommuneplanen. 5.3 Utbygging av Vestfoldbanen Det er sannsynlig at et planarbeid for å velge alternativ for strekningen mellom Nykirke og Barkåker starter opp med det første. Jernbaneverket kan ikke starte dette planarbeidet før stortinget har vedtatt nasjonal transportplan. Det skjer sannsynligvis 18.juni. Første fase i den videre planlegging av jernbanen gjennom Horten blir sannsynligvis en overordnet plan for å velge hovedalternativ og stasjonslokalisering. Mest sannsynlig blir dette en kommunedelplan, som kan være statlig eller kommunal. Etter at hovedalternativ blir valgt må det lages en detaljregulering av den aktuelle trase. I nasjonal transportplan er det sagt at Vestfoldbanen skal være ferdig utbygd med dobbeltspor til Tønsberg innen Det betyr at det er et stramt tidsskjema. Første planprosess med valg av alternativ bør kunne gjennomføres i løpet av to år. Valg av jernbanealternativ er ikke tema i denne kommuneplanprosessen. Det bør skje i de egne planprosessene knyttet til valg av jernbanealternativ. Det er imidlertid aktuelt å legge jernbaneløsningen inn i kommuneplanen når valg av alternativ er bestemt. Kommuneplan Side 15

16 5 Utarbeiding av handlingsprogram Ved endringen i plan og bygningsloven i 2007 ble koblingen mellom kommuneplan, handlingsdel, budsjett og økonomiplan styrket. Det er nå et krav at kommuneplanen skal ha en handlingsdel. Denne handlingsdelen skal rulleres årlig i forbindelse med budsjettarbeidet. For den årlige rullering av handlingsdel gjelder de samme frister som ved behandlingen av budsjettet. Utarbeiding av handlingsdelen blir derfor en viktig for realisering av de foreslåtte mål og strategier. Dette handlingsprogrammet innarbeides i budsjett og økonomiplan og rulleres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen. Figur 6: Forhold mellom kommuneplan og årsbudjett og økonomiplan Kommuneplan Side 16

17 6 Analyser og utredninger Det er behov for en del analyser og utredninger for å kunne ha et godt beslutningsgrunnlag. I tillegg er planarbeidet omfattet av plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredninger. Dette gjelder i særlig grad planer som har arealmessige konsekvenser. Det viktigste her vil være kommuneplanens arealdel. Metoden for verdi og konsekvensutredning av nye utbyggingsområder er beskrevet I vedlegg Aktuelle analyser / utredninger: Samfunnsdelen: Evaluering av kommuneplanens samfunnsdel fra 2004 Folkehelse og levekår i ulike deler av kommunen? Etablere et system som kan følges over tid Demografisk utvikling. Konsekvenser for kommunen. Samhandlingsreformen - Konsekvenser og strategier Arbeidsplasser og næringsliv (samspill med Strategisk næringsplan) o Behov for arbeidskraft o Kompetansebehov o Type arbeidsplasser ift befolknings- og kompetansegrunnlaget Sentrumsplanen: Utarbeide en grønnstrukturplan Mulighetsstudier havneområdene i sentrum Arealdelen: Konsekvensutredning arealdel (se vedlegg 1) Kommuneplan Side 17

18 7 Medvirkning prosess Medvirkningsprosessene til kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og kommunedelplanen for Horten sentrum består av åpne møter, seminarer, gruppearbeider, innspill til planarbeidet og de formelle prosessene rundt offentlig ettersyn. Noen tema vil være relativt generelle, mens prosessene i den siste del av planperioden vil bli spisset mot sentrumsplan og arealdel. Høring og offentlig ettersyn Det er to offisielle høringer i planprosessen. Det første er offentlig ettersyn av planprogrammet. Der er fristen satt til 15.september. Folkemøter Det arrangeres folkemøter i forbindelse med at planen sendes ut på høring. Kontakt med regionale myndigheter Det avholdes møte med regionale myndigheter i forbindelse med at planprogrammet sendes på høring og når en skisse til plan er klar Seminarer / temamøter Kommunen har tidligere hatt god erfaring med å arranger ulike temamøter eller faglig seminarer som innspill til planarbeidet. Slike møter eller seminarer kan være et møtepunkt for planleggere, politikere, byutviklere og publikum. Dette kan gi gode innspill i planprosessen. Ressursgrupper / Gjestebud Andre kommuner har hatt gode erfaringer med å håndplukke et utvalg av ressurspersoner blant innbyggerne. De kan ha som oppgave å komme med råd på utvalgte problemstillinger. Innspill til nye utbyggingsområder I arealdelen Det settes en frist for at grunneiere eller andre kan komme med forslag til nye utbyggingsområder. I tillegg skal det utarbeides et skjema for å få inn ulik informasjon knyttet til forslagene. Frist for innsending av forslag til utbyggingsområder settes til 1. mars Organisering av planarbeidet Formannskapet er politisk planutvalg for kommuneplanarbeidet. Rådmannens kommunalsjefgruppe er styringsgruppe for arbeidet. Det er foreslått tre administrative prosjektgrupper. De er sammensatt med ulike fagpersoner fra administrasjonen. Det skal oppnevnes en prosjektleder for hver plan. Oversikten over medlemmer er foreløpig og sammensetningen vil bli vurdert videre. Det er en del overlapp mellom gruppene. Det kan være aktuelt med enkelte fellesmøter med alle gruppene. Det er foreslått to referansegrupper, en for samfunnsdelen og en felles referansegruppe for arealdel og sentrumsplan. Også her er det aktuelt med suppleringer etter hvert. Prosjektgruppene vil ha jevnlige møter gjennom hele planprosessen, mens referansegruppa vil ha to til tre møter totalt. De tre prosjektlederne vil fungere som et arbeidsutvalg planarbeidene. I tillegg kan det være aktuelt å ha tematiske arbeidsgrupper. Kommuneplan Side 18

19 Politisk planutvalg Formannskapet Prosjektleder samfunnsdel Kommunalsjef kultur og samfunn Kommunalsjef helse og omsorg Folkehelsekoordinator Kommuneoverlegen Kommunalsjef skole og oppvekst Næringsrådgiver Kommuneplanlegger NaV-leder Leder Frivillighetssentralen Kommunalsjef administrasjon Økonomisjef Styringsgruppe Rådmannens kommunalsjefgruppe Prosjektgrupper Prosjektleder arealdel Kommunalsjef kultur og samfunn Enhetsleder PUT Barnerepresentant Fagsjef landbruk Kommunalsjef skole og oppvekst Leder kommunalteknisk pl. avd. Næringsrådgiver Park- og idrettsjef Miljøvernsjef Miljørettet helsevern Prosjektleder sentrumsplan Kommunalsjef kultur og samfunn Kommunalsjef tekniske tjenester Kommuneplanlegger Enhetsleder PUT Barnerepresentant Næringsrådgiver Leder kommunalteknisk pl. avd. Kunst og kultur Park- og idrettsjef Miljøvernsjef Miljørettet helsevern Referansegrupper Samfunnsdelen Horten næringsforening Idrettsrådet Representant for funksjonshemmede Barne og ungdomsrådet Kirkevergen Arealdelen og Sentrumsplanen Vestviken kollektivtrafikk Handelstandsforeningen, USBL - Horten boligbyggelag Skagerak nett Borre bondelag Borre grunneierlag Representant for funksjonshemmede Barne og ungdomsrådet Horten og Omegn Turistforening Naturvernforbundet i Horten Kommuneplan Side 19

20 BEARBEIDING/ VEDTAK OFF. ETTERSYN UTARBEIDINGS-FASEN OPPSTARTFASEN Forslag til planprogram 10. Framdriftsplan AKTIVITET Politisk behand. Reg. mynd. Inn- bygg. Akt.periode /frist Vedtak av kommunal planstrategi X X juni 2012 Etablere styringsgruppe og prosjektgrupper vår 2013 Utarbeide planprogram vår 2013 Legge ut planprogram til off.ettersyn X juni 2013 Off.ettersyn planprogram X X X Juni 2013 Drøftingsmøte med regionale myndigheter X august 2013 Vedtak av planprogram i kommunestyret X desember 2013 Seminarer, arbeidsgrupper. Prosess (X) X vinter 2014 Åpne møter (X) X vinter 2014 Analyser vinter 2014 Konkretisere målsetting/avklare med styringsgruppe og regionale mynd. X X vår 2014 Planprosess samfunnsdel (X) X vinter/vår 2014 Planprosess arealdel (X) X vår / host 2014 Planprosess sentrumsplan (X) X vår / host 2014 Vedtak av planforslag for å legge ut til offentlig ettersyn og kunngjøring X desember 2014 Offentlig ettersyn X X feb/mars 2015 Møter m/regionale myndigheter X februar 2015 Åpne informasjonsmøter X X februar 2015 Vurdere uttalelser, bearbeide plan april 2015 Eventuell mekling i innsigelse (X) april 2015 Kommuneplanvedtak i kommunestyret X Ma/junii 2015 Kunngjøre vedtak, informasjonstiltak X Juni 2015 Kommuneplan Side 20

21 Vedlegg: Vedlegg 1: Konsekvensutredninger til arealdelen Landskap kulturlandskap Horten kommune har gjennomført en kartlegging av landskapsområder i kommunen. Dette er gjennomført etter en metode utviklet av Norsk Institutt for Jord og Skogforskning (NIJOS). Kommunen er inndelt i 18 landskapsområder og ulike kvaliteter er vurdert for hvert område. Det er bl.a. en kartlegging av opplevelsesverdi. Alle data er tilgjengelige i kommenens arealisbase som finnes i vår kartløsning på internett. Det er også gjennomført en nasjonal kartlegging av Verdifulle kulturlandskap. Områder med store nasjonale verdier eller store regionale verdier er registrert i arealisbasen. Det vil bli utarbeidet eget temakart for landskap og kulturlandskap. Konsekvenser for landskap og kulturlandskap er også en viktig del av verdi- og konsekvensvurderingen. Landbruk (jord og skogbruk) Horten er en viktig landbrukskommune. Landbruksverdier er godt kartlagt og dokumentert. Alle data bygger på kartlegging utført av NIJOS. De faglige vurderingene er utført i samarbeid mellom Fylkesmannens landbruksavdeling og kommunens fagsjef landbruk. I arealisbasen finnes bl.a. vurderinger av landbruksverdi for hele kommunen i tillegg til oversikt over dyrkingsklasser for korn, gras, poteter og grønsaker. Digitalt markslagskart og det avledete bonitetskartet er også viktig grunnlag. Eksisterende data suppleres med registrering og prioritering av kjerneområde for landbruk. Det vil bli utarbeidet eget temakart for landbruk. Konsekvenser for landbruk er også en viktig del av verdi- og konsekvensvurderingen. Friluftsliv og rekreasjon. Friluftsliv og rekreasjon er viktige tema i en kommune som Horten. I arealisbasen finnes et godt faglig grunnlag. Det finnes bl.a. en oversikt over områder med størst verdi for friluftslivet. Bl.a. finnes merkede stier, skiløyper, turmål og båndlagte friområder i basen. Det er ikke behov for nye registreringen. Det skal utarbeides et eget temakart om friluftsliv og rekreasjon. Friluftsliv og rekreasjon er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen. Naturverdier og biologisk mangfold Horten kommune har et meget godt grunnlag for å vurdere naturverdier og biologisk mangfold. Kommunen har vegetasjonskart for alle områder som ikke er bebygd eller oppdyrket. I tillegg finnes nøkkelområder for biologisk mangfold og naturtypekart. I arealisprosjektet er det utarbeidet et oversiktskart med en naturverdivurdering for hele kommunen. I tillegg finnes viltkart og gode databaser med karplanter, fugl og insektbiotoper. Utover dette vil vi legge inn de foreslåtte eller vedtatt vernaforslagene fra verneplan for Oslofjorden og oppfølgingen med sjøfuglområder. Det skal utarbeides et eget temakart om naturverdi og biologisk mangfold. Naturverdi og biologisk mangfold er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen. Kommuneplan Side 21

22 Kulturminner og kulturmiljø Kjente automatisk fredete kulturminner (ØK forminne) og områder som er formelt fredet finnes i arealisbasen. Også kulturmiljø som er sikret gjennom reguleringsplan som spesialområde bevaring finnes i basen. Det samme gjelder områder som er kartlagt og planlagt regulert. SEFRAK-bygninger er også tilgjengelige. Når det gjelder nyere kulturminner i utmark er det noen registreringer fra før. Det er nylig gjennomført en ny kartlegging av nyere tids kulturminner i utmark. Disse dataene vil bli lagt inn i basene og kunne brukes i dette arbeidet. Det skal utarbeides et eget temakart om kulturminner. Kartet vil bli utarbeidet i nært samarbeid med Vestfold fylkeskommune. Kulturminner er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen Lekeområder for barn og unge Lekeområder for barn og unge er delvis kartlagt i forbindelse med flere barnetråkkundersøkelser. Disse vil bli supplert der det er behov for det. I tillegg vil kommunens oversikt over lekeplasser og grønne områder i byggesonen bli brukt. Det skal utarbeides et eget temakart om barn og unge. Barn og unge er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen. Støy og forurensning Det finnes ennå ikke forurensningsdata i kommunens arealisbase. Kommunen har likevel en del data. Det finnes bl.a. gode data for forurenset grunn. Dette vil bli lagt inn som flater i et temakart. Støysoner langs de viktigste veiene er lagt inn. I tillegg skal også jernbanestøy og andre støykilder tas med. Andre forurensningstema vil bli vurdert ut fra faglig skjønn. Det skal utarbeides et eget temakart om støy og forurensning. Støy og forurensning er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen. Samfunnsikkerhet Kommunes er overordnet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for hele kommunen vil bli brukt som et viktig grunnlag for arbeidet med arealplanen. Det skal utarbeides et eget temakart om samfunnssikkerhet. Samfunnssikkerhet er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen. Trafikkforhold Trafikk er også et viktig utredningstema. Dette gjelder veitrafikk på hovedveiene i kommunen. Videre skal det foretas en utredning om tiltak for å styrke kollektivtrafikken. Tilrettelegging for sykkel skal også tas med. Infrastruktur og kommunale tjenester Infrastruktur er en viktig forutsetning for utbygging av nye områder. I denne sammenheng tenkes det Kommuneplan Side 22

23 særlig på vei, vann og kloakk. I tillegg er noen kommunale tjenester viktig. Dette gjelder bl.a. barnehager og skoler. For kommunens økonomi er dette viktig. Byggeområder som krever utbygging av ny infrastruktur vil belaste kommunens økonomi. Infrastruktur og kommunale tjenester er et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen for nye utbyggingsområder. Temakart Som grunnlag for planarbeidet skal det utarbeides temakart. Dette er en viktig del av beslutningsgrunnlaget for planlegging av utviklingen i kommunen. Kartene utarbeides med utgangspunkt i tidligere registreringer. Grunnlaget er tilgjengelig i kommunens arealisbase. Dette omfatter kommunens egne registreringer og ulike fagdata fra statlige og regionale etater. Følgende temakart skal utarbeides: Temakart landbruk Landskap og kulturlandskap Landbruk Friluftsliv og rekreasjon. Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner Lekeområder for barn og unge Støy og forurensning Samfunnssikkerhet Kommuneplan Side 23

24 Egne konsekvensutredninger for spesielle områder Det er noen tema som er så vidt omfattende at det er nødvendig med mer detaljerte konsekvensutredninger. Verdi- og konsekvensutredning For nye utbyggingsområder skal det lages det en verdi- og konsekvensvurdering etter modell av vedlegget til kommuneplanens arealdel For hvert av områdene i arealplanen hvor det er foreslått endring i arealbruken, skal det gjennomføres en forenklet verdivurdering. Med utgangspunkt i verdivurderingen og en vurdering av konfliktene knyttet til endring av arealbruken skal konsekvensene vurderes. Vurderingen av verdi og konsekvenser skal basert kjente registreringer i kommunens arealisbase, faglig skjønn, befaringer i områdene og andre kjente opplysninger. I denne forenklede verdi- og konsekvensvurderingen skal følgende tema vurderes: Miljø og naturressurser: Naturverdier, biologisk mangfold Jord- og skogbruksressurser Landskap Kulturminner, Kulturmiljø Klima og energi Forurensning, støy Andre miljøkonsekvenser Samfunn: Friluftsliv og rekreasjon Barn og unge Samfunnssikkerhet Tettstedsutvikling Transportbehov Næringsliv og sysselsetting Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud Annet Disse temaene skal vurderes med en kortfattet beskrivelse og en sammenfatning etter en firedelt skala. For hvert enkelt område skal det vurderes hvor verdifullt området er for hvert tema. Deretter skal konsekvensene ved den foreslåtte arealbruk vurdert. Følgende skala benyttes ved vurderingen av områdene. Verdivurdering: Verdien vises med 1 til 4 stjerner. * = Liten verdi ** = Middels verdi *** = Stor verdi **** = Svært stor verdi Konsekvensvurdering: Konfliktgraden vurderes fra -4 til +4: -1 = Små negative konsekvenser -2 = Middels negative konsekvenser -3 = Store negative konsekvenser -4 = Svært store negative konsekvenser 0 = Ingen konsekvenser +1 = Små positive konsekvenser +2 = Middels positive konsekvenser +3 = Store positive konsekvenser +4 = Svært store positive konsekvenser I de tilfeller hvor det ikke er mulig å vurdere verdier eller konsekvenser skal det heller ikke føres opp noen vurdering Kommuneplan Side 24

25 Vedlegg 2: Utklipp fra kommunal planstrategi Faktagrunnlag Horten kommune I denne gjennomgangen er hovedvekten lagt på de områder der Horten skiller seg fra andre sammenlignbare kommuner. Arealer Dagens arealbruk i Horten kommune Horten er en liten kommune arealmessig med bare 70 kvadratkilometer areal. Rundt halvparten av arealet er skog og i underkant av en tredjepart er dyrket mark Horten er en viktig landbrukskommune med matjord av høy kvalitet som gir grunnlag for kornproduksjon Ferskvann 4 % Bebygde områder 15 % Skog 49 % Jordbruksområder 31 % Landskap og naturressurser Horten kommune har verdifulle naturressurser, et verdifullt natur- og kulturlandskap, viktige friluftsområder og et rikt biologisk mangfold. Biologisk mangfold Landbruk Befolkning Horten kommune har pr innbyggere. Befolkningsveksten er på ca 1 % pr år, og i 2040 er det anslått at kommunen vil ha rundt innbyggere. Horten er blant landets tettest befolkede kommuner med 375 innbyggere pr kvadratkilometer. Befolkningen blir eldre. Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder. Kommuneplan Side 25

26 Utviklingsalternativet for fremskrivningen (MMMH), er det som er benyttet i Kommuneplanen. Det er grunn til å legge merke til den forholdsvis store økningen i antall eldre over 67 år som fremskrivningen viser. Statistisk Sentralbyrå (SSB) regner med at andelen innbyggere over 67 år, på landsbasis vil mer enn fordobles frem mot år Byer og bosteder ALDER År ÅR ÅR ÅR ÅR ÅR TOTALT Horten kommune består av: byene: o Horten med ca innbyggere o Åsgårdstrand ca innbyggere Tettstedene: o Skoppum med ca innbyggere o Borre med ca innbyggere o Nykirke med ca innbyggere I tillegg kommer noen mindre steder og litt spredt bebyggelse. Kommunen har ca boliger. Av dette er ca 50 % eneboliger, ca 13 % tomannsboliger, ca 12 % rekkehus og ca 25 % leiligheter i leilighetsbygg. I snitt bor det ca 2,16 personer pr bolig. Eiendomsmeglere mener at det er mangel på attraktive boliger (både nye boliger og på bruktmarkedet) for mer kjøpesterke grupper Infrastruktur og kommunikasjon Horten har jernbane gjennom kommunen, men ikke stasjon i sentrum. Vestfoldbanen skal bygges ut med dobbeltspor og høyere hastighet. Ny stasjon og trase er ikke fastlagt. Med fergeforbindelsen til Moss og E6 er Horten et knutepunkt for kommunikasjon i Oslofjordregionen og mot kontinentet. Samferdselsdepartementet utreder en fergefri fjordkryssing. E-18 er gjennom kommunen er utbygd med god firefelts veg til Oslo. Ny rv 19 gir god forbindelse mellom ferge og E-18 Forskning, utvikling og innovasjon Forskning, utvikling og innovasjon er viktig i Horten. Høgskolen i Vestfold er et regionalt senter for forskning og utdanning. Som vertskommune for høgskolen har Horten kommune et særlig ansvar for å legge til rette for utviklingen ved høgskolen. Horten kommune har et næringsliv med høy kompetanse og betydelig forsknings og utviklings (FOU) aktivitet. Kommuneplan Side 26

27 Forskning i er konsentrert om teknisk-naturvitenskapelige fagområder i næringsklyngene Microog nanoteknologi og bedriftsmiljøer der bl.a. Kongsberggruppen og FFI Horten er viktige. Forskning i universitets- og høgskolesektoren omfatter også samfunnsvitenskapelig fagområder ved Høgskolen i Vestfold. Høgskolen har utviklet seg sterkt de siste tiårene. Studenttallet har økt, og Høgskolen har videreutviklet flere studier, ett til Dr grads nivå. Høgskolen søker nå om etablering av et masterstudium innen innovasjon og ledelse. Vestfold hadde den sterkeste veksten i FoU-utgifter fra 1999 til 2009 blant Oslofjordfylkene. Klima, miljø og energibruk Horten kommune ligger nest lavest i Vestfold når det gjelder klimagassutslipp pr innbygger. Klimagassene omfatter karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O), der utslipp av CO2 bidrar mest til drivhuseffekten. I Horten kommune kommer 68 % av klimagassutslippene fra trafikk, 14 % kommer fra stasjonær forbrenning og 7 % fra landbruk. Horten kommune har redusert energibruken i kommunens bygninger. Klimagassutslipp fra husholdninger er også betydelig redusert Fordeling av klimautslipp fra Horten kommune 2009 Mobile kilder totalt: 77% Veitrafikkens andel er ca 68 % Derav mindre kjøretøy med 49 % Derav tyngre kjøretøy 19% Stasjonær forbrenning, dvs. fyringsolje, parafin gass : 14 % Landbrukets andel : 7% Horten kommune Kommunen har utfordringer med miljøgifter i bunnsedimenter i Indre havn. Kommunen har miljøutfordringer knyttet til overgjødsling i Borrevannet og deler av Oslofjorden (særlig Indre havn bassenget). Kommunen har 18 områder som er vernet etter naturmangfoldsloven. I tillegg kommer en rekke områder med rikt biologisk mangfold og mange registrerte rødlistearter. Kultur og fritid Aktivt arbeid i til sammen 250 ulike lag og organisasjoner Kommunen har mange gode idrettsanlegg med gode forhold for mange aktiviteter. Det finnes til sammen fem kunstgressbaner for fotball. Kommunen har to kulturhus med Bakkenteigen og Storgt. 37. Kommuneplan Side 27

28 Det er utbygd kyststi og gode muligheter for et aktivt friluftsliv. Når det er snø, blir ca 80 km med skiløyper preparert på frivillig basis. Kommunens nettoutgifter til kulturformål er relativt lave. Aktiviteten i bibliotekene er høy. Folkehelse og levekår Andel uføretrygdede under 45 år høyere enn i landet for øvrig. Andelen som fullfører videregående skole i Horten er lavere enn i landet som helhet. Horten har høyere andel av psykisk sykdom målt ut fra sykehusinnleggelser og medisinforbruk Horten har høyere dødelighet av kreft, mens dødeligheten av hjerte- og karsykdommer er noe lavere enn landsgjennomsnittet Røyking ved første svangerskapskontroll Horten ser ut til å ha en lavere andel røykere målt ut fra andelen gravide som røyker og forekomsten av KOLS i befolkningen. Horten har en arbeidsledighet som er større enn landsgjennomsnittet og gjennomsnitt Vestfold Horten har høyere andel sosialhjelpmottakere enn gjennomsnitt i Vestfold og landet som helhet. Kommunen bruker forholdsvis lite til forebyggende tiltak. Oppvekst og utdanning Horten ligger lavt i grunnskolepoeng, både sammenliknet med snitt i Vestfold og landsgjennomsnitt. (Spesielt i 10. klasse) Kommunen bruker mindre til grunnskoleopplæring i form av lavere lærertetthet enn sammenliknbare kommuner. Lav pc-tetthet i skolen Økning i antall elever med behov for spesialundervisning. Antall barn med tjenester fra barnevernet er økende. Trivsel på skolen, 10. trinn 2011 Relativt bra bemanning og kompetanse i barnehagene. Horten kommune har en lavere dekningsgrad for 1-5 år enn K-13 og Vestfold. Flere foreldre i Horten enn gjennomsnittet av kommunene, må finne annen løsning for sine barn enn barnehage. Helse og velferd Et relativt stabilt antall brukere av pleie og omsorgstjenester de senere år. Høye samlede netto driftsutgifter pr innbygger til plo-tjenester uavhengig av alder Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger over 67 år nær gjennomsnitt Vestfold Markant økning de senere år på andelen av personer over 90 år i befolkningen Et høyt antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i forhold til årsverk i alt Lav dekning av fastleger Relativt høy dekning av lege og fysioterapi i sykehjem. Relativt lav dekning på antall personer i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i % av befolkningen over 80 år Kommuneplan Side 28

29 Prognoser for befolkningsutvikling viser at kommunen vil få store utfordringer i løpet av noen år ift å opprettholde nivået og kapasitet på tjenester Lave enhetskostnader for sykehjemplasser høye netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger år Verdiskapning og arbeidsliv Stor grad av kompetansebaserte bedrifter med vekt på høyteknolologi, som konkurrerer i et globalt marked. Det forventes økt etterspørsel etter høykompetent arbeidskraft både innen offentlig og privat sektor. 26% av arbeidstakerne har høyere utdanning. Det er høyest andel i Vestfold. 40 prosent av arbeidsstyrken jobber utenfor kommunegrensen. Landssnittet er 36. Kommunen har lav skatteinngang, 82,6% av landsgjennomsnitt. Dersom skatteinngang hadde vært som landsgjennomsnittet, ville netto inntekt økt med 34,5 mill kr, (korrigert for inntektsutjamningen) Horten har noe høyere ledighet enn gjennomsnittet i Vestfold. 20% av de ledige i Horten har innvandrerbakgrunn fra land utenfor OECD. Det er stor etterspørsel etter fagarbeidere i teknologibedriftene. (Bl.a. elektrikere og mekanikere) Samfunnssikkerhet og kriminalitetsforebygging ROS-analyser viser ingen signifikante farer ved samfunnssikkerheten Kriminalitetsstatistikk for Horten viser relativt stabile tall for de senere år, med en liten nedgang for grove tyverier. KOMMUNEBAROMETERET Kommunebarometeret er en sammenstilling av statistikk, analyser og vurderinger i regi av Kommunal Rapport. Karakterer og plassering er vist i tabellen under. 1 er dårligst og 6 er best. Tallene fra 2011 står i parentes. Sektor Karakter Plassering Grunnskole 2,0 (1,2) 345 (412) Pleie og omsorg 3,3 (2,9) 226 (286) Barnevern 5,1 (4,8) 83 (112) Barnehage 4,3 (3,1) 94 (235) Helse 1,4 (2,2) 384 (328) Sosialhjelp 1,5 (2,0) 389 (355) Kultur 2,5 (2,7) 249 (254) Nærmiljø og klima 3,3 (2,8) 264 (310) Vann og avløp 6,0 (6,0) 8 (14) Økonomi 2,5 (1,8) 301 (356) Enhetskostnader 6,0 (4,6) 12 (164) Total plassering 258 (375) Kommuneplan Side 29

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 14.5.14 Helge Etnestad Presentasjon Mandat Utfordringer Bærekraftig lokalsamfunn i Horten Gruppedialog/ idédugnad Veien videre ny samling høsten -14

Detaljer

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 30.04.2013/MSL Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: 13.05.2013 Tid: 18.30 Eventuelle forfall meldes til Mimi K. Slevigen innen onsdag 8. mai kl. 1300

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30 EIDSBERG KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEINNKALLING 02.05.2013/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.05.2013 Tid: 15.30 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen onsdag 08.05.13 kl 13.00 tlf.

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Horten kommune Vår ref. 10/6602 09/5285-31 / FE-142, REGP- 99002 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Kommuneplanens arealdel 2011-2022 Vedtak av planprogram Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.03.2010

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn Saksframlegg Arkivnr. 141 Saksnr. 2013/2281-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Hubertina Doeven Kommuneplanens Samfunns- og arealdel 2013-2030 -

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!

Detaljer

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel Revidering vedtatt i Planstrategi 2017-2020 Planene inngår i plan- og styringssystemet beskriver hvordan vi samordner planer beskriver

Detaljer

Soria Moria-erklæringen

Soria Moria-erklæringen Tryggere lokalsamfunn bedre planlegging, færre farer 1 Soria Moria-erklæringen Kap. 16 Kriminalpolitikk Forebygging: endre plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende

Detaljer

Kommuneplan for Modum

Kommuneplan for Modum Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for

Detaljer

Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse

Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse Vår ref. 17/22914 17/2043-1 / Saksbehandler: Tore Rolf Lund Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse Administrasjonens forslag 1. Formannskapet i Horten kommune vil i hovedsak støtte forslaget

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014 Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging Tromsø 3.september 2014 Jeg vil si noe om: Plan- og bygningsloven og kommuneplanlegging Formål med planlegging etter loven hensyn Planhierarkiet

Detaljer

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 26. mai 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Kommunen

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret 1 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3237 Arkiv: 140 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Planprogram

Detaljer

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram Kommuneplanensamfunnsdel 201 8-2030 Forslag til planprogram Undertek st Innhold 1. Innledning............ 3 1.1 Hvorfor kommuneplan - samfunnsdel......... 3 1.2 Hva er kommuneplan - samfunnsdel.........

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune PSN 20. august 2015 Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 Bakgrunn Plan- og bygningslov 2008: Planstrategien: - et verktøy for ønsket samfunnsutvikling - et verktøy

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Kommuneplan for Færder kommune

Kommuneplan for Færder kommune Kommuneplan for Færder kommune Planprogram - Kommuneplanens samfunnsdel - Utfyllende bestemmelser og retningslinjer til arealdelene - Arealplankartet for Tjøme vedtatt 03.09.2015 videreføres - Arealplankartet

Detaljer

Vedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven

Vedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/17 Eldrerådet 25.04.2017 24/17 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 25.04.2017 28/17 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Anbefalinger og innspill til diskusjon Dialogsamling 1. Bodø 13.12.2011 Fokus Rullerende kommuneplanlegging Den kommunale planstrategien som del av

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden

PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden Alstahaug kommune PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2012-2022 Vedtatt planutvalget: INNHOLD INNLEDNING...1 FØRINGER I VEDTATT PLANSTRATEGI...1 AREALDELEN...2 PLANPROSESS OG ARBEIDSMÅTE...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02600 140 &30 Morten Eken KOMMUNEPLAN 2009-2020 - OPPSTART AV PLANARBEID RÅDMANNENS FORSLAG: Det igangsettes et arbeide med rullering av kommuneplan

Detaljer

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Høringsutkast Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene 2017 2026 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor.

Detaljer

Fylkeskommunens planprosesser. FT 29. oktober 2015

Fylkeskommunens planprosesser. FT 29. oktober 2015 Fylkeskommunens planprosesser FT 29. oktober 2015 Hva skal jeg snakke om? Lovgrunnlaget (plan- og bygningsloven) Hva er styrkene med en regional plan? Regional planstrategi hva er det? Litt om våre regionale

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2025 Planprogram Høringsforslag INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Mål med planarbeidet:... 4 1.2 Rammer for planarbeidet:... 4 1.3 Hensikten med planprogrammet:... 4 2. Planprosessen

Detaljer

Forslag til PLANPROGRAM. Forslag til revisjon av kommuneplan for Ringerike kommune til perioden Utarbeidet av Ringerike kommune

Forslag til PLANPROGRAM. Forslag til revisjon av kommuneplan for Ringerike kommune til perioden Utarbeidet av Ringerike kommune Forslag til PLANPROGRAM Forslag til revisjon av kommuneplan for Ringerike kommune til perioden 2013-2025 19.09.2012 Utarbeidet av Ringerike kommune Forslag til PLANPROGRAM Forslag til revisjon av kommuneplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 12/4035-20 Arkiv: 140 REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN - OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN FOR RINGERIKE TIL PERIODEN 2013-2025 Forslag til vedtak:

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune Forslag til planprogram for utarbeidelse og revidering av kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune 2017-2029 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Planprogram s. 4 3. Kommuneplan s. 5 3.1

Detaljer

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet Planprogram Kommuneplanens arealdel 2017-2029 Froland kommune Teknisk virksomhet Innhold 1. Planprogram for oppfølging av kommunens samfunnsdel 3 2. Bakgrunn for revidering av kommuneplanens arealdel 3

Detaljer

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune Kommunedelplan for friluftsliv 2016-2028 Forslag til planprogram 17.04.2015 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 4 3.1 Innhold i kommunedelplanen...

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE Befolkningsutvikling - Identitet og stolthet Osen Vi tar vare på hverandre 1. gangs behandlet i Formannskapet 24. mars 2014 sak 4/14 Høring og offentlig ettersyn

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015

Kommunal planstrategi 2012-2015 2012-2015 Vedtatt i kommunestyret 25.06.2012 Innhold 1. Formålet med planstrategien... 3 2. Utviklingstrekk og utfordringer... 4 2.1 Faktagrunnlag Horten kommune... 4 2.2 Viktige utviklingstrekk... 9 2.3

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet

Detaljer

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i

Detaljer

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 Sign: Dato: Utvalg: PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2017-2020 Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN Felles utredning om lokalisering, utstrekning og funksjonsfordeling for nye næringsområder i området Nydal, Olrud, Trehørningen.

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING Arkivsaksnr.: 13/516-3 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, 2013-2024 - HØRING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens

Detaljer

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 16/01380-119 Saksbehandler Inger Narvestad Anda Saksgang Møtedato Hovedutvalg for plan, miljø og utvikling 06.06.2018 PLAN 2017001 KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY 2017-2030 - AREALDELEN,

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune 2018 2030 Forslag til offentlig ettersyn Bystyresak 66/17. Frist for innspill: 22. august 2017. 1 Innhold Bakgrunn... 3 1. Rammer for

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke

Detaljer

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Kommuneplanprosessen Fra kommuneplan til arealplan Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Tema for dagen Hva er en kommmuneplan? Avmystifisere og gi grunnleggende kunnskap om verktøyet og prosess Hvilken kunnskap

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Barn og unge i kommunal planlegging

Barn og unge i kommunal planlegging Barn og unge i kommunal planlegging Planprogram med vekt på barn og unges interesser Eksempel fra Av Tore Rolf Lund, Barn og unge i kommunal planlegging Barn og unge i planprogrammet kommuneplanens arealdel

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen Plansystemet etter plan- og bygningsloven Magnus Thomassen Plan- og bygningsloven legger til rette for godt begrunnede og demokratiske beslutninger Lovens formål 1-1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

RPBA Hovedstrategien i planforslaget

RPBA Hovedstrategien i planforslaget RPBA Hovedstrategien i planforslaget Politiskstyringsgruppemøte 12.04.2018 Linda Lomeland RPBA regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir retning og rammer for utbyggingsmønsteret i Vestfold 1. Forutsigbarhet

Detaljer

Det gode liv på dei grøne øyane

Det gode liv på dei grøne øyane Det gode liv på dei grøne øyane Hvordan skal vi sammen skape framtidens Rennesøy? Bli med! Si din mening. for Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Prosess Foto: Siv Hansen Rennesøy kommune

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig

Detaljer

KOMMUNEPLANEN DET VIKTIGE STYRINGSVERKTØYET

KOMMUNEPLANEN DET VIKTIGE STYRINGSVERKTØYET KOMMUNEPLANEN DET VIKTIGE STYRINGSVERKTØYET STUDIERING FOR SEKS KVELDER I REGI AV LOKALLAGENE I SENTERPARTIET 1. KURSKVELD INNFØRING I KOMMUNEPLANEN: 1. Dagens kommuneplan bakgrunn, hva 2. Inndeling av

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0095/0002 Saksmappe: 2014/2434-38 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 03.11.2016 Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune 2016-2028 Utvalg Møtedato

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Konsekvensutredninger overordnede planer

Konsekvensutredninger overordnede planer Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel, Harstad kommune, arbeidsutkast

Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel, Harstad kommune, arbeidsutkast 1 1 Bakgrunn for planarbeidet Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i 2009, med visjoner fram mot 2025. Kommunestyret i Harstad har i kommunal planstrategi 2016-2019 vedtatt at kommuneplanens samfunnsdel skal

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019-2031 Planprogram Høringsforslag INNHOLD 1. Innledning... 4 1.1 Mål med planarbeidet:... 5 1.2 Rammer for planarbeidet:... 5 1.3 Hensikten med planprogrammet:... 6 2. Planprosessen

Detaljer

PLANPROGRAM FOR REVISJON AV

PLANPROGRAM FOR REVISJON AV PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OG FOR UTREDNING AV KOMMUNEDELPLAN FRESK OG ATTRAKTIV KOMMUNE FOLKEHELSEPLAN Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Arkivsaksnr. : 12/3115-1 Arkivkode:

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Arealutvalget

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Arealutvalget Saksframlegg Saksnr Utvalg Møtedato Arealutvalget 22.01.2019 Saksbehandler: Jon Erik Vollan Arkivsak: 2018/8293 Dato: 15.01.2019 KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR INDRE FOSEN KOMMUNE ID. 50542018002. HØRING

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

al and R on åk Foto: H 1

al and R on åk Foto: H 1 Foto: Håkon Randal 1 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Klima- og energiplanlegging... 1 1.3 Planprogram... 2 2. FORMÅL... 4 3. PLANPROSESS... 5 3.1 Opplegg for medvirkning...

Detaljer

Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven.

Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven. Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven. Hovedmålsetninger i gjeldene plan

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2019-2023 Forslag vedtatt av planutvalget 19.01.18, sak 01/2018 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planen...

Detaljer

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger til planleggingen Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger Utarbeides av regjeringen hvert fjerde år, jf pbl. 6-1 Legges til grunn for

Detaljer

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17. Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /18

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /18 VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/02322 Arkivkode Saksbehandler Eirik Aarrestad Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 06.02.2018 12/18 SAKSPROTOKOLL Forslag til ny kommuneplan for Vennesla

Detaljer

Planstrategi og planprogram for kommuneplanens arealdel

Planstrategi og planprogram for kommuneplanens arealdel Vår ref. 16/21080 15/4435-5 / FE - 000 Saksbehandler: Buen, Katja Utvalg Dato Saksnummer Kommunestyret 20.06.2016 127/16 Formannskapet 13.06.2016 108/16 Hovedutvalg for bygg, regulering og næring 07.06.2016

Detaljer