Kommuneplan for Horten kommune og kommunedelplan for Horten sentrum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplan for Horten kommune og kommunedelplan for Horten sentrum 2014 2026"

Transkript

1 Kommuneplan for Horten kommune og kommunedelplan for Horten sentrum Forslag til planprogram Kommuneplan Side 1

2 Forord Horten kommune legger med dette forslag til planprogram for rullering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, samt kommunedelplan for Horten sentrum. For å sikre en god og rasjonell planlegging, er det utarbeidet et felles planprogram for disse tre planene. Ved behandlingen av kommunal planstrategi vedtok kommunestyret at disse planene skulle rulleres. Kommunestyret vedtok i 13.mai år at dette skulle skje i en felles planprosess. Administrasjonen har nå utarbeidet et forslag til planprogram. Forslaget skal behandles i kommunestyret 24. juni og deretter legges ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 15. september Horten kommune 10.juni 2013 Ragnar Sundklakk Administrasjonssjef Figur 1: Campus Vestfold ved Høgskolen i Vestfold og Buskerud er viktig for utviklingen i Horten og i regionen Kommuneplan Side 2

3 Innhold Forord Innledning Hva er en kommuneplan? Planprogrammet for kommuneplanen Kommunal planstrategi Kommuneplanen Nasjonale og regionale føringer Nasjonale forventninger Fylkeskommunale planer Forholdet til kommunens øvrige styringsdokumenter Viktige tema i dette planarbeidet Utfordringer for Horten kommune Viktige tema i samfunnsdelen Kommuneplanans arealdel noen sentrale problemstillinger Horten sentrum - sentrale problemstillinger Forhold til annet pågående planarbeid Drømmen om Horten Strategisk næringsplan Utbygging av Vestfoldbanen Utarbeiding av handlingsprogram Analyser og utredninger Aktuelle analyser / utredninger: Medvirkning prosess Organisering av planarbeidet Framdriftsplan Vedlegg: Vedlegg 1: Konsekvensutredninger til arealdelen Vedlegg 2: Utklipp fra kommunal planstrategi Faktagrunnlag Horten kommune Kommuneplan Side 3

4 1. Innledning Kommuneplanen er Horten kommunes overordnede styringsdokument for en ønsket samfunnsutvikling i Horten, og et redskap for hvordan kommunen skal møte nye og endrede utfordringer i et langsiktig perspektiv. Planen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon ble Kommunal planstrategi behandlet og vedtatt i kommunestyret. Her ble det fattet vedtak om revisjon av kommuneplanen i gjeldende kommunestyreperiode. I vedtaket for kommunal planstrategi legges det opp til en revisjon av kommuneplanen, både samfunns- og arealdel. I tillegg skal Kommunedelplan for Horten sentrum rulleres. Dette innebærer en lettere revisjon av kommuneplanens arealdel og de områdene i samfunnsdelen av kommuneplanen som er knyttet nært til arealdelen. Videre forutsettes det en større og mer omfattende revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Første fase i arbeidet med kommuneplanen er å legge fram et planprogram for kommuneplanen, som skal legges ut til offentlig ettersyn, før det behandles og vedtas av kommunestyret. Planprogram for kommuneplanen er lovregulert gjennom plan- og bygningsloven (Pbl). Et planprogram er først og fremst en beskrivelse av hvilke prosesser kommunen legger opp til, og temaer som kommunen har planer om å løfte inn i arbeidet i selve kommuneplanen. Planprogrammets omfang og innretning må sees i sammenheng med tidligere vedtatt Kommunal planstrategi for Horten Forslaget til planprogram sendes på høring til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og andre lokale aktører, og legges ut til offentlig ettersyn. Dette er beskrevet i Plan- og bygningsloven slik: For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker (Pbl ). Etter en gjennomgang av innkomne uttalelser, vil kommunestyret fastsette endelig planprogram. Ved fastsetting av endelig planprogram vil det bli redegjort for vurdering av innkomne uttalelser. Det vil bli satt føringer for planarbeidet, herunder krav til utredning av innspill til arealdelen som skal inngå i det videre planarbeidet. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram. Ettersom det nå startes opp et arbeid med rullering av arealdelen og kommunedelplan for Horten sentrum samtidig, utarbeides det et felles planprogram for disse planarbeidene. Figur 2: Skisse av planprosesser ved denne rullering Kommuneplan Side 4

5 1.1 Hva er en kommuneplan? En kommuneplan er kommunens overordnede plan, og er definert og beskrevet i Plan- og bygningsloven med virkning fra 1. juli 2009 (Kapittel 11, Kommuneplan). Hensikten med planen er at den skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Det heter av loven at kommuneplanen «bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen». Det heter videre at den «skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn». Av loven heter det at alle kommuner skal ha en kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med en handlingsdel, og en arealdel. Innholdet i samfunnsdelen( 11-2 til 11.4) og arealdelen ( 11-6 til 11-11) er definert slik i loven: Kommuneplanens samfunnsdel ( ) Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. 1.2 Planprogrammet for kommuneplanen Det er innført lovbestemt krav til utarbeiding av planprogram for kommuneplanrevisjonen. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning, samt behovet for utredinger, herav spesielt i forhold til forskrift om konsekvensutredninger. I plan- og bygningsloven er planprogrammet forklart slik: 4-1. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til Kommuneplan Side 5

6 planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. ( ) Planprogrammet skal legge til rette for en god kommuneplanprosess, og skape mest mulig forutsigbarhet i planprosessen med hensyn til hvordan selve planarbeidet skal gjennomføres. Sentrale problemstillinger er; «hva som er formålet med planarbeidet?», og «når og hvordan kan man nå fram med sine synspunkter, i form av høringer og andre mer deltakende medvirkningsformer?». Kommunens plan- og styringssystem Kommuneplanen er en svært viktig del av kommunens plansystem. Det kommunale plansystemet er bygget opp på følgende måte: Figur 3: Det kommunale plansystemet Den kommunale planstrategien ble vedtatt I I denne runde skal kommuneplanans samfunnsdel, kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Horten sentrum rulleres. Reguleringsplaner er en mer detaljert planlegging. Det kan være en områderegulering for større områder hvor det er behov for se større områder i sammenheng eller det kan være detaljregulering. Detaljrerguleringer fremmes som regel av private tiltakshavere knyttet opp mot konkrete utbyggingsprosjekter. Kommuneplan Side 6

7 2. Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi skal legges til grunn for planarbeidet i kommunestyreperioden. Horten kommunes planstrategi ble vedtatt av kommunestyret 25.juni Der er kommuneplanen omtalt på følgende måte: 2.2 Kommuneplanen Kommuneplanen består av samfunnsdelen og kommuneplanens arealdel. De kan vedtas hver for seg eller samlet. Kommuneplanens samfunnsdel for Horten kommune ble vedtatt i 2004, mens arealdelen ble vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal trekke opp de langsiktige målene for utviklingen i kommunen. Det gjelder både kommunen som samfunn og det gjelder kommunen som tjenesteprodusent. I samfunnsdelen for Horten kommune er hovedvekten lagt på kommunen som samfunn. Det er vedtatt en visjon og fem hovedmål. Selv om det har vært rimelig stor enighet om visjon og mål, er det behov for å se på samfunnsdelen på nytt. Det har skjedd betydelige samfunnsendringer siden Ikke minst så er det nå grunn til å forvente større vekst og større innvandring. Det bør derfor settes i gang et arbeid med en full gjennomgang av samfunnsdelen. Arbeid med en ny visjon for Horten kommune blir viktig i arbeidet med samfunnsdelen. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel er nettopp vedtatt og det er ikke store behov for endringer på kort sikt. Det ligger inne planlagte boligområder som vil kunne gi ca nye boliger. Det er sannsynligvis tilstrekkelig for kommuneplanperioden på 12 år. I regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) er det lagt opp til at noen spørsmål skal avklares gjennom kommuneplanbehandlingen. Når RPBA er vedtatt må dette implementeres i kommuneplanen. Det vil bl.a. være utbyggingsmønster med innarbeiding av langsiktige utbyggingsgrenser. Det er også ønskelig å se på dekningern av næringsområder. I tillegg vil det være behov for å vurdere arealutviklingen i lys av endringer i samfunnsdelen. Det vil derfor være aktuelt å behandle arealdelen på nytt, men legge hovedvekten på samfunnsdelen. Kommunedelplaner for områder I Horten kommune er det vedtatt kommunedelplaner for Horten sentrum, Karljohansvern og Nykirke. Planene for sentrum og Karljohansvern ble vedtatt i juni 2007, mens planen for Nykirke ble vedtatt i desember Det har tidligere kommet ønsker om å utarbeide kommunedelplaner for Skoppum og Åsgårdstrand. Siden 2007 har det skjedd mye i Horten sentrum. Det har ført til endringer i trafikkmønster og utbyggingsstruktur. I tillegg har det vært vesentlige endringer i handelsstrukturen. Videre pågår det utredninger og en diskusjon om de sjønære arealene i Horten sentrum. Det bør derfor settes i gang et arbeid med rullering av kommunedelplanen for Horten sentrum. Kommuneplan Side 7

8 3. Nasjonale og regionale føringer 3.1 Nasjonale forventninger Etter ny plan- og bygningslov fra 2008 skal Miljøverndepartementet hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Med utgangspunkt i at de nasjonale forventningene skal bidra til en planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling, fokuserer de nasjonale forventningene som nå legges fram på følgende tema: - Klima og energi - By- og tettstedsutvikling - Samferdsel og infrastruktur - Verdiskapning og næringsutvikling - Natur, kulturmiljø og landskap - Helse, livskvalitet oppvekstmiljø Oppsummert kan man si at departementet i større grad vektlegger et helhetlig samfunnsperspektiv i kommuneplanleggingen enn tidligere nasjonale signaler. Folkehelseperspektivet, boligsosiale spørsmål og liknende forutsettes å få en større betydning i kommuneplanarbeidet og i annet overordnet planarbeid i kommunen. Dette er tydeliggjort i plan og bygningslovens 3.1 første ledd bokstav f, hvor det står at planer etter denne lov skal: fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet 3.2 Fylkeskommunale planer Regional planstrategi for Vestfold Vestfold fylkesting har vedtatt Veivalg for Vestfold Regional planstrategi Planstrategien skal være et grunnlag for videre regional planlegging. Planstrategien beskriver viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer i Vestfold. I planstrategien er det lagt opp til fem nye regionale planer: 1) Regional plan for et helhetlig opplæringsløp 2) Regional plan for verdiskaping og innovasjon 3) Regional plan for Vestfoldbanen 4) Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark 5) Regional plan for klima og energi Regional plan for handel og sentrumsutvikling Regional plan for handel og sentrumsutvikling ble vedtatt av fylkestinget i 2009 og legger viktige føringer for utvikling av handelsområder og senterstruktur i Vestfold. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) ble vedtatt i fylkestinget 24.april i år. Planen legger viktige føringer for arealutviklingen i Vestfold. Der legges det opp til markagrenser rundt byer og større tettsteder. I tillegg gis det føringer for boligtetthet og byutvikling. Implementering og tilpasning til RPBA blir en viktig del av kommuneplanens arealdel. Kommuneplan Side 8

9 3.3 Forholdet til kommunens øvrige styringsdokumenter Tidligere kommuneplaner i Horten kommune har i stor grad fokusert på sammenhengene og de store linjene i forhold til arealplanlegging, fysisk utvikling og lokalsamfunnsutvikling, og har vært noe løsrevet fra kommunens øvrige styringssystem. Gjennom ny plan- og bygningslov av 2008 fokuseres det i større grad på at kommuneplanen skal være et overordnet styringsverktøy som skal gi langsiktige rammer og føringer for kommunens virksomhet. I loven heter det blant annet: Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer ( 11-3). De forsterkede signalene som man ser i ny plan- og bygningslov, samsvarer godt med kommunens plan- og styringssystem. Kommuneplanen skal virke som kommunens øverste styringsdokument, som legger langsiktige rammer og føringer for kommunens handlingsprogram og andre styringsdokumenter, samt arealplanleggingen. Kommuneplanen vil således gi direkte føringer for handlingsprogram, virksomhetsplaner og tjenesteproduksjon. Slik vil kommunen rolle som tjenesteleverandør bli knyttet opp mot kommuneplanen. Figur 4: Integrert kommuneplanlegging Kommuneplan Side 9

10 4. Viktige tema i dette planarbeidet 4.1 Utfordringer for Horten kommune Horten kommune står foran en rekke utfordringer når det gjelder den fratidige utvikling. I den kommunale planstrategi var det en faktadel viser utviklingen i Horten sammenlignet med andre kommuner. Den årlige KOSTRA-rapporten går mer detaljert inn på en rekke felter. Disse rapportene sammen med en del generelle utviklingstrekk viser at Horten kommune har mange muligheter, men også en rekke store utfordringer. Noen av disse utfordringene vil naturlig også bli viktige fokusområder i planarbeidet. Som vedlegg til dette planprogrammet er noe statistikk og andre fakta om kommunen. Det er hentet fra faktadelen i planstrategien. Generelle temaer (Ref Planstrategi) o o o o o o o o o o Befolkningsutvikling Folkehelse og levekår Kommunal økonomi Byer og tettsteder Barn og unge Klima og miljø Arbeidsplasser og næringsliv Høyskolen i Vestfold Samhandlingsreformen Samfunnssikkerhet Innen de ulike programområdene? o Integrering og innvandring o Barn, unge voksne, eldre o Arbeidsplasser o Utdanning o Helse og velferd o Kultur o Frivillig sektor o Spesielle behov? o Arenaer for dialog i Horten? o Hva er utfordringene? o Hva skal til for å lykkes med økende andel av innbyggere med utenlandsk opprinnelse? 1. og 2. generasjon? Kommuneplan Side 10

11 4.2 Viktige tema i samfunnsdelen Kommuneplanens samfunnsdel skal være kommunen overordnede og langsiktige plan. En overordnet visjon for utviklingen i kommunen og overordnede mål for utviklingen er derfor helt sentralt. I 2004 ble det vedtatt en visjon og fem hovedmål. For hvert hovedmål ble det utarbeidet noen delmål. En viktig del av dette planarbeidet vil derfor være evaluering av planen fra 2004 og få en gjennomgang av måloppnåelse. Figur 5: Fra kommuneplanens samfunnsdel Viktige fokusområder i samfunnsdelen: Definere langsiktige utfordringer, mål og strategier som grunnlag for sektorenes planer, medvirkning og lovpålagte kommunale tjenester Handlingsprogram o Handlingsdelen skal integreres i budsjett og økonomiplan Kommuneplan Side 11

12 Befolkningsvekst- og endring i befolkningssammensetningen. Vurdering av konsekvenser. o Eldrebølgen o Samhandlingsreformen Boligpolitikk o Attraktive boliger som bidrar til tilflytting o Boligpolitikk som ivaretar grupper med alminnelig inntekter, førstegangsetablerere /ungdomsboliger o Boligforhold. Avveininger i forhold til oppvekst, livskvalitet og miljø. o Boligsosiale utfordringer Barn og unge o Utdanning, gjennomført skolegang o Barnehage og skole, fritid, kultur og idrett. Levekår o Kartlegging av kommunens utfordringer i forbindelse med levekår, demografisk utvikling og annen relevant statistikk o Status for ulike geografiske områder i kommunen o Etablere et godt grunnlag med årlig oppdatering som kan være et viktig beslutningsgrunnlag i ulike planprosesser framover o Sosial tilhørighet og tilgjengelighet Næringsutvikling o Sysselsetting- og arbeidsdeltakelse o Kunnskapsbasert næring o Maritime næringer o Arbeidsplasser for ikke faglærte o Egendekning av arbeidsplasser i kommunen Folkehelse o Status i befolkningen. o Utfordringer i forhold til å fremme god helse og utjevne sosiale helseforskjeller o Ivareta helsehensyn i planarbeidet Kommunal økonomi o Effektivisere og samtidig opprettholde et godt tjenestetilbud for innbyggerne innen oppvekst, kultur, helse og velferd og andre tjenesteområder Overordnede rammer for arealutvikling Klima, miljø og energi o Ytre forhold som kan påvirke folks helse Samfunnssikkerhet og beredskap Kommuneplan Side 12

13 4.3 Kommuneplanans arealdel noen sentrale problemstillinger Det ble gjennomført en omfattende gjennomgang av arealplanen i forbindelse med siste rullering. Planen ble tilpasset den nye plandelen i plan og bygningsloven fra I tillegg ble det gjort et omfattende arbeid med retting av små feil i grensene mellom ulike planformål. Det ble også innført byggesirkler for godkjente boliger eller fritidsboliger i LNF-område. Det er behov for å gjennomgå dette og rette opp enkelte mindre feil som ble gjort i denne prosessen. I tillegg er det ønskelig å gjennomgå bestemmelser og retningslinjer på nytt med sikte på en forenkling. Regional plan for bærekraftig arealbruk (RPBA) har viktige innspill til kommuneplanarbeidet. Det er vedtatt langsiktige grenser rundt byer og tettsteder og klarert framtidige utbyggingsområder. Dette må innarbeides i plankartet. I tillegg er det en rekke retningslinjer som må tilpasses og innarbeides i utfyllende bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanen. Boligutvikling I den siste arealplanen er det lagt til rette for ca 1800 boliger. Deler av dette vil være utbygd når den nye planen blir vedtatt. Det er ønskelig å gjennomgå befolkningsprognoser og behovet for nye boliger på nytt. Med utgangspunkt i en slik gjennomgang bør det legges ut nye boligområder. Utgangspunktet er fortsatt at det skal være dekning for antatt boligbehov i 12 år fram i tid. Overordnet arealstrategi Horten kommune har i mange år holdt fast på en arealstrategi som har vært betegnet Spredt konsentrasjon. Det innebærer at utviklingen skal konsentreres til eksisterende tettstedet. Spredt bebyggelse vil ikke være tillatt. Nye boliger skal bygges i tilknytning til eksisterende tettsteder. By og sentrumsutvikling By og sentrumsutvikling er et viktig tema i arealdelen. Sentralt her er fortetting og utvikling av nye boområder sentralt. I Horten sentrum er Indre havneby og området sør for gjestehavna eksempler på dette. I tillegg er lokalisering av ulike arbeidsplasser og andre virksomheter, samt lokalisering av handel svært viktig. Samordnet areal- og transportplanlegging Det er en utfordring å lokalisere riktige virksomheter på riktig sted. I utgangspunktet har kommunen lagt vekt på ABC-prinsippet. Det innebærer at arbeidsplasser med mange ansatte (kontorarbeidsplasser, offentlig virksomhet) bør lokaliseres sentralt i byene, mens virksomheter med få ansatte som generer mye transport (lager, logistikk) bør lokaliseres langs hovedveier. I tillegg kommer spørsmålet om lokalisering av handel. Detaljhandel bør i størst mulig grad lokaliseres til sentrumsområdene. Regional plan for handel og sentrumsutvikling gir et godt grunnlag for dette. Kommuneplan Side 13

14 4.4 Horten sentrum - sentrale problemstillinger Kommunedelplan for Horten sentrum ble vedtatt i Planen er fortsatt aktuell og den gir et godt grunnlag for den videre utvikling i Horten sentrum. Deler av planarbeidet er fulgt opp og en del tiltak er gjennomført. Det er likevel en utfordring med gjennomføring og realisering. Evaluering av planen fra 2007 er viktig del av planarbeidet. Det bør også utarbeides et handlingsprogram for å gjennomføre de tiltakene fra sentrumsplanen 2007 som fortsatt er aktuelle. I tillegg er det aktuelt å se på enkelte nye problemstillinger. Horten sentrum har fortsatt mange utfordringer. Selv om kommunen ønsker et levende og aktivt sentrum, er byen i dag preget av lite aktivitet og et folketomt sentrum. Satsing på kvalitet, attraktive uteplasser og lokaliseringer som genererer aktivitet blir viktig. I tillegg er det aktuelt å vurdere den framtidige utviklingen av havneområdet mellom Strandparken og Kystverket. Noen sentrale tema: Hvordan skape mer liv og aktivitet i sentrum? o Attraktiv sentrumsutvikling o Møteplasser, ute oppholdsområder, lek o Lokaliseringer som genererer aktivitet o Grønnstruktur o Handel i Horten sentrum Videre byutvikling o Utvikling av havneområdet fra Strandparken til Kystverket o Ny videregående skole o Utbygging av idrettsanlegg I sentrum o Fortetting med kvalitet o Bærekraftig byutvikling o Parkeringsnormer Mobilitet o Trafikkløsninger o Tilrettelegging for gang og sykkel o Kollektivtrafikk bussruter Kommuneplan Side 14

15 5. Forhold til annet pågående planarbeid Samtidig med dette planarbeidet vil det foregå andre planarbeider og prosesser som er viktige for kommuneplanen. Det blir da viktig sikre et godt samspill mellom disse prosessene 5.1 Drømmen om Horten Kommunestyret behandler 24.juni en sak om Drømmen om Horten. Det blir foreslått et prosjekt som skal gå ut dette året. Deretter legges det opp til en etablering av et selskap i samarbeid mellom kommunen og næringslivet. Deler av dette prosjektarbeidet vil berøre arbeidet med kommuneplan. For delprosjektet Merkevaren Horten er det foreslått et mandat med utvikling av en visjon og en merkevarestrategi for markedsføringen av Horten i det nye selskapet. Det er naturlig at dette arbeidet også brukes som innspill til kommuneplanprosessen. 5.2 Strategisk næringsplan Arbeidet med strategisk næringsplan vil sannsynligvis starte opp til høsten. Det er lagt opp til en enklere prosess enn kommunedelplaner. Medvirkningsprosessene vil i hovedsak være innrettet mot næringslivet. Strategisk næringsplan vil sannsynligvis være ferdig før kommuneplanen. Også for denne planen er naturlig at resultatene trekkes inn i kommuneplanen. 5.3 Utbygging av Vestfoldbanen Det er sannsynlig at et planarbeid for å velge alternativ for strekningen mellom Nykirke og Barkåker starter opp med det første. Jernbaneverket kan ikke starte dette planarbeidet før stortinget har vedtatt nasjonal transportplan. Det skjer sannsynligvis 18.juni. Første fase i den videre planlegging av jernbanen gjennom Horten blir sannsynligvis en overordnet plan for å velge hovedalternativ og stasjonslokalisering. Mest sannsynlig blir dette en kommunedelplan, som kan være statlig eller kommunal. Etter at hovedalternativ blir valgt må det lages en detaljregulering av den aktuelle trase. I nasjonal transportplan er det sagt at Vestfoldbanen skal være ferdig utbygd med dobbeltspor til Tønsberg innen Det betyr at det er et stramt tidsskjema. Første planprosess med valg av alternativ bør kunne gjennomføres i løpet av to år. Valg av jernbanealternativ er ikke tema i denne kommuneplanprosessen. Det bør skje i de egne planprosessene knyttet til valg av jernbanealternativ. Det er imidlertid aktuelt å legge jernbaneløsningen inn i kommuneplanen når valg av alternativ er bestemt. Kommuneplan Side 15

16 5 Utarbeiding av handlingsprogram Ved endringen i plan og bygningsloven i 2007 ble koblingen mellom kommuneplan, handlingsdel, budsjett og økonomiplan styrket. Det er nå et krav at kommuneplanen skal ha en handlingsdel. Denne handlingsdelen skal rulleres årlig i forbindelse med budsjettarbeidet. For den årlige rullering av handlingsdel gjelder de samme frister som ved behandlingen av budsjettet. Utarbeiding av handlingsdelen blir derfor en viktig for realisering av de foreslåtte mål og strategier. Dette handlingsprogrammet innarbeides i budsjett og økonomiplan og rulleres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen. Figur 6: Forhold mellom kommuneplan og årsbudjett og økonomiplan Kommuneplan Side 16

17 6 Analyser og utredninger Det er behov for en del analyser og utredninger for å kunne ha et godt beslutningsgrunnlag. I tillegg er planarbeidet omfattet av plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredninger. Dette gjelder i særlig grad planer som har arealmessige konsekvenser. Det viktigste her vil være kommuneplanens arealdel. Metoden for verdi og konsekvensutredning av nye utbyggingsområder er beskrevet I vedlegg Aktuelle analyser / utredninger: Samfunnsdelen: Evaluering av kommuneplanens samfunnsdel fra 2004 Folkehelse og levekår i ulike deler av kommunen? Etablere et system som kan følges over tid Demografisk utvikling. Konsekvenser for kommunen. Samhandlingsreformen - Konsekvenser og strategier Arbeidsplasser og næringsliv (samspill med Strategisk næringsplan) o Behov for arbeidskraft o Kompetansebehov o Type arbeidsplasser ift befolknings- og kompetansegrunnlaget Sentrumsplanen: Utarbeide en grønnstrukturplan Mulighetsstudier havneområdene i sentrum Arealdelen: Konsekvensutredning arealdel (se vedlegg 1) Kommuneplan Side 17

18 7 Medvirkning prosess Medvirkningsprosessene til kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og kommunedelplanen for Horten sentrum består av åpne møter, seminarer, gruppearbeider, innspill til planarbeidet og de formelle prosessene rundt offentlig ettersyn. Noen tema vil være relativt generelle, mens prosessene i den siste del av planperioden vil bli spisset mot sentrumsplan og arealdel. Høring og offentlig ettersyn Det er to offisielle høringer i planprosessen. Det første er offentlig ettersyn av planprogrammet. Der er fristen satt til 15.september. Folkemøter Det arrangeres folkemøter i forbindelse med at planen sendes ut på høring. Kontakt med regionale myndigheter Det avholdes møte med regionale myndigheter i forbindelse med at planprogrammet sendes på høring og når en skisse til plan er klar Seminarer / temamøter Kommunen har tidligere hatt god erfaring med å arranger ulike temamøter eller faglig seminarer som innspill til planarbeidet. Slike møter eller seminarer kan være et møtepunkt for planleggere, politikere, byutviklere og publikum. Dette kan gi gode innspill i planprosessen. Ressursgrupper / Gjestebud Andre kommuner har hatt gode erfaringer med å håndplukke et utvalg av ressurspersoner blant innbyggerne. De kan ha som oppgave å komme med råd på utvalgte problemstillinger. Innspill til nye utbyggingsområder I arealdelen Det settes en frist for at grunneiere eller andre kan komme med forslag til nye utbyggingsområder. I tillegg skal det utarbeides et skjema for å få inn ulik informasjon knyttet til forslagene. Frist for innsending av forslag til utbyggingsområder settes til 1. mars Organisering av planarbeidet Formannskapet er politisk planutvalg for kommuneplanarbeidet. Rådmannens kommunalsjefgruppe er styringsgruppe for arbeidet. Det er foreslått tre administrative prosjektgrupper. De er sammensatt med ulike fagpersoner fra administrasjonen. Det skal oppnevnes en prosjektleder for hver plan. Oversikten over medlemmer er foreløpig og sammensetningen vil bli vurdert videre. Det er en del overlapp mellom gruppene. Det kan være aktuelt med enkelte fellesmøter med alle gruppene. Det er foreslått to referansegrupper, en for samfunnsdelen og en felles referansegruppe for arealdel og sentrumsplan. Også her er det aktuelt med suppleringer etter hvert. Prosjektgruppene vil ha jevnlige møter gjennom hele planprosessen, mens referansegruppa vil ha to til tre møter totalt. De tre prosjektlederne vil fungere som et arbeidsutvalg planarbeidene. I tillegg kan det være aktuelt å ha tematiske arbeidsgrupper. Kommuneplan Side 18

19 Politisk planutvalg Formannskapet Prosjektleder samfunnsdel Kommunalsjef kultur og samfunn Kommunalsjef helse og omsorg Folkehelsekoordinator Kommuneoverlegen Kommunalsjef skole og oppvekst Næringsrådgiver Kommuneplanlegger NaV-leder Leder Frivillighetssentralen Kommunalsjef administrasjon Økonomisjef Styringsgruppe Rådmannens kommunalsjefgruppe Prosjektgrupper Prosjektleder arealdel Kommunalsjef kultur og samfunn Enhetsleder PUT Barnerepresentant Fagsjef landbruk Kommunalsjef skole og oppvekst Leder kommunalteknisk pl. avd. Næringsrådgiver Park- og idrettsjef Miljøvernsjef Miljørettet helsevern Prosjektleder sentrumsplan Kommunalsjef kultur og samfunn Kommunalsjef tekniske tjenester Kommuneplanlegger Enhetsleder PUT Barnerepresentant Næringsrådgiver Leder kommunalteknisk pl. avd. Kunst og kultur Park- og idrettsjef Miljøvernsjef Miljørettet helsevern Referansegrupper Samfunnsdelen Horten næringsforening Idrettsrådet Representant for funksjonshemmede Barne og ungdomsrådet Kirkevergen Arealdelen og Sentrumsplanen Vestviken kollektivtrafikk Handelstandsforeningen, USBL - Horten boligbyggelag Skagerak nett Borre bondelag Borre grunneierlag Representant for funksjonshemmede Barne og ungdomsrådet Horten og Omegn Turistforening Naturvernforbundet i Horten Kommuneplan Side 19

20 BEARBEIDING/ VEDTAK OFF. ETTERSYN UTARBEIDINGS-FASEN OPPSTARTFASEN Forslag til planprogram 10. Framdriftsplan AKTIVITET Politisk behand. Reg. mynd. Inn- bygg. Akt.periode /frist Vedtak av kommunal planstrategi X X juni 2012 Etablere styringsgruppe og prosjektgrupper vår 2013 Utarbeide planprogram vår 2013 Legge ut planprogram til off.ettersyn X juni 2013 Off.ettersyn planprogram X X X Juni 2013 Drøftingsmøte med regionale myndigheter X august 2013 Vedtak av planprogram i kommunestyret X desember 2013 Seminarer, arbeidsgrupper. Prosess (X) X vinter 2014 Åpne møter (X) X vinter 2014 Analyser vinter 2014 Konkretisere målsetting/avklare med styringsgruppe og regionale mynd. X X vår 2014 Planprosess samfunnsdel (X) X vinter/vår 2014 Planprosess arealdel (X) X vår / host 2014 Planprosess sentrumsplan (X) X vår / host 2014 Vedtak av planforslag for å legge ut til offentlig ettersyn og kunngjøring X desember 2014 Offentlig ettersyn X X feb/mars 2015 Møter m/regionale myndigheter X februar 2015 Åpne informasjonsmøter X X februar 2015 Vurdere uttalelser, bearbeide plan april 2015 Eventuell mekling i innsigelse (X) april 2015 Kommuneplanvedtak i kommunestyret X Ma/junii 2015 Kunngjøre vedtak, informasjonstiltak X Juni 2015 Kommuneplan Side 20

21 Vedlegg: Vedlegg 1: Konsekvensutredninger til arealdelen Landskap kulturlandskap Horten kommune har gjennomført en kartlegging av landskapsområder i kommunen. Dette er gjennomført etter en metode utviklet av Norsk Institutt for Jord og Skogforskning (NIJOS). Kommunen er inndelt i 18 landskapsområder og ulike kvaliteter er vurdert for hvert område. Det er bl.a. en kartlegging av opplevelsesverdi. Alle data er tilgjengelige i kommenens arealisbase som finnes i vår kartløsning på internett. Det er også gjennomført en nasjonal kartlegging av Verdifulle kulturlandskap. Områder med store nasjonale verdier eller store regionale verdier er registrert i arealisbasen. Det vil bli utarbeidet eget temakart for landskap og kulturlandskap. Konsekvenser for landskap og kulturlandskap er også en viktig del av verdi- og konsekvensvurderingen. Landbruk (jord og skogbruk) Horten er en viktig landbrukskommune. Landbruksverdier er godt kartlagt og dokumentert. Alle data bygger på kartlegging utført av NIJOS. De faglige vurderingene er utført i samarbeid mellom Fylkesmannens landbruksavdeling og kommunens fagsjef landbruk. I arealisbasen finnes bl.a. vurderinger av landbruksverdi for hele kommunen i tillegg til oversikt over dyrkingsklasser for korn, gras, poteter og grønsaker. Digitalt markslagskart og det avledete bonitetskartet er også viktig grunnlag. Eksisterende data suppleres med registrering og prioritering av kjerneområde for landbruk. Det vil bli utarbeidet eget temakart for landbruk. Konsekvenser for landbruk er også en viktig del av verdi- og konsekvensvurderingen. Friluftsliv og rekreasjon. Friluftsliv og rekreasjon er viktige tema i en kommune som Horten. I arealisbasen finnes et godt faglig grunnlag. Det finnes bl.a. en oversikt over områder med størst verdi for friluftslivet. Bl.a. finnes merkede stier, skiløyper, turmål og båndlagte friområder i basen. Det er ikke behov for nye registreringen. Det skal utarbeides et eget temakart om friluftsliv og rekreasjon. Friluftsliv og rekreasjon er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen. Naturverdier og biologisk mangfold Horten kommune har et meget godt grunnlag for å vurdere naturverdier og biologisk mangfold. Kommunen har vegetasjonskart for alle områder som ikke er bebygd eller oppdyrket. I tillegg finnes nøkkelområder for biologisk mangfold og naturtypekart. I arealisprosjektet er det utarbeidet et oversiktskart med en naturverdivurdering for hele kommunen. I tillegg finnes viltkart og gode databaser med karplanter, fugl og insektbiotoper. Utover dette vil vi legge inn de foreslåtte eller vedtatt vernaforslagene fra verneplan for Oslofjorden og oppfølgingen med sjøfuglområder. Det skal utarbeides et eget temakart om naturverdi og biologisk mangfold. Naturverdi og biologisk mangfold er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen. Kommuneplan Side 21

22 Kulturminner og kulturmiljø Kjente automatisk fredete kulturminner (ØK forminne) og områder som er formelt fredet finnes i arealisbasen. Også kulturmiljø som er sikret gjennom reguleringsplan som spesialområde bevaring finnes i basen. Det samme gjelder områder som er kartlagt og planlagt regulert. SEFRAK-bygninger er også tilgjengelige. Når det gjelder nyere kulturminner i utmark er det noen registreringer fra før. Det er nylig gjennomført en ny kartlegging av nyere tids kulturminner i utmark. Disse dataene vil bli lagt inn i basene og kunne brukes i dette arbeidet. Det skal utarbeides et eget temakart om kulturminner. Kartet vil bli utarbeidet i nært samarbeid med Vestfold fylkeskommune. Kulturminner er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen Lekeområder for barn og unge Lekeområder for barn og unge er delvis kartlagt i forbindelse med flere barnetråkkundersøkelser. Disse vil bli supplert der det er behov for det. I tillegg vil kommunens oversikt over lekeplasser og grønne områder i byggesonen bli brukt. Det skal utarbeides et eget temakart om barn og unge. Barn og unge er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen. Støy og forurensning Det finnes ennå ikke forurensningsdata i kommunens arealisbase. Kommunen har likevel en del data. Det finnes bl.a. gode data for forurenset grunn. Dette vil bli lagt inn som flater i et temakart. Støysoner langs de viktigste veiene er lagt inn. I tillegg skal også jernbanestøy og andre støykilder tas med. Andre forurensningstema vil bli vurdert ut fra faglig skjønn. Det skal utarbeides et eget temakart om støy og forurensning. Støy og forurensning er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen. Samfunnsikkerhet Kommunes er overordnet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for hele kommunen vil bli brukt som et viktig grunnlag for arbeidet med arealplanen. Det skal utarbeides et eget temakart om samfunnssikkerhet. Samfunnssikkerhet er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen. Trafikkforhold Trafikk er også et viktig utredningstema. Dette gjelder veitrafikk på hovedveiene i kommunen. Videre skal det foretas en utredning om tiltak for å styrke kollektivtrafikken. Tilrettelegging for sykkel skal også tas med. Infrastruktur og kommunale tjenester Infrastruktur er en viktig forutsetning for utbygging av nye områder. I denne sammenheng tenkes det Kommuneplan Side 22

23 særlig på vei, vann og kloakk. I tillegg er noen kommunale tjenester viktig. Dette gjelder bl.a. barnehager og skoler. For kommunens økonomi er dette viktig. Byggeområder som krever utbygging av ny infrastruktur vil belaste kommunens økonomi. Infrastruktur og kommunale tjenester er et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen for nye utbyggingsområder. Temakart Som grunnlag for planarbeidet skal det utarbeides temakart. Dette er en viktig del av beslutningsgrunnlaget for planlegging av utviklingen i kommunen. Kartene utarbeides med utgangspunkt i tidligere registreringer. Grunnlaget er tilgjengelig i kommunens arealisbase. Dette omfatter kommunens egne registreringer og ulike fagdata fra statlige og regionale etater. Følgende temakart skal utarbeides: Temakart landbruk Landskap og kulturlandskap Landbruk Friluftsliv og rekreasjon. Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner Lekeområder for barn og unge Støy og forurensning Samfunnssikkerhet Kommuneplan Side 23

24 Egne konsekvensutredninger for spesielle områder Det er noen tema som er så vidt omfattende at det er nødvendig med mer detaljerte konsekvensutredninger. Verdi- og konsekvensutredning For nye utbyggingsområder skal det lages det en verdi- og konsekvensvurdering etter modell av vedlegget til kommuneplanens arealdel For hvert av områdene i arealplanen hvor det er foreslått endring i arealbruken, skal det gjennomføres en forenklet verdivurdering. Med utgangspunkt i verdivurderingen og en vurdering av konfliktene knyttet til endring av arealbruken skal konsekvensene vurderes. Vurderingen av verdi og konsekvenser skal basert kjente registreringer i kommunens arealisbase, faglig skjønn, befaringer i områdene og andre kjente opplysninger. I denne forenklede verdi- og konsekvensvurderingen skal følgende tema vurderes: Miljø og naturressurser: Naturverdier, biologisk mangfold Jord- og skogbruksressurser Landskap Kulturminner, Kulturmiljø Klima og energi Forurensning, støy Andre miljøkonsekvenser Samfunn: Friluftsliv og rekreasjon Barn og unge Samfunnssikkerhet Tettstedsutvikling Transportbehov Næringsliv og sysselsetting Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud Annet Disse temaene skal vurderes med en kortfattet beskrivelse og en sammenfatning etter en firedelt skala. For hvert enkelt område skal det vurderes hvor verdifullt området er for hvert tema. Deretter skal konsekvensene ved den foreslåtte arealbruk vurdert. Følgende skala benyttes ved vurderingen av områdene. Verdivurdering: Verdien vises med 1 til 4 stjerner. * = Liten verdi ** = Middels verdi *** = Stor verdi **** = Svært stor verdi Konsekvensvurdering: Konfliktgraden vurderes fra -4 til +4: -1 = Små negative konsekvenser -2 = Middels negative konsekvenser -3 = Store negative konsekvenser -4 = Svært store negative konsekvenser 0 = Ingen konsekvenser +1 = Små positive konsekvenser +2 = Middels positive konsekvenser +3 = Store positive konsekvenser +4 = Svært store positive konsekvenser I de tilfeller hvor det ikke er mulig å vurdere verdier eller konsekvenser skal det heller ikke føres opp noen vurdering Kommuneplan Side 24

25 Vedlegg 2: Utklipp fra kommunal planstrategi Faktagrunnlag Horten kommune I denne gjennomgangen er hovedvekten lagt på de områder der Horten skiller seg fra andre sammenlignbare kommuner. Arealer Dagens arealbruk i Horten kommune Horten er en liten kommune arealmessig med bare 70 kvadratkilometer areal. Rundt halvparten av arealet er skog og i underkant av en tredjepart er dyrket mark Horten er en viktig landbrukskommune med matjord av høy kvalitet som gir grunnlag for kornproduksjon Ferskvann 4 % Bebygde områder 15 % Skog 49 % Jordbruksområder 31 % Landskap og naturressurser Horten kommune har verdifulle naturressurser, et verdifullt natur- og kulturlandskap, viktige friluftsområder og et rikt biologisk mangfold. Biologisk mangfold Landbruk Befolkning Horten kommune har pr innbyggere. Befolkningsveksten er på ca 1 % pr år, og i 2040 er det anslått at kommunen vil ha rundt innbyggere. Horten er blant landets tettest befolkede kommuner med 375 innbyggere pr kvadratkilometer. Befolkningen blir eldre. Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder. Kommuneplan Side 25

26 Utviklingsalternativet for fremskrivningen (MMMH), er det som er benyttet i Kommuneplanen. Det er grunn til å legge merke til den forholdsvis store økningen i antall eldre over 67 år som fremskrivningen viser. Statistisk Sentralbyrå (SSB) regner med at andelen innbyggere over 67 år, på landsbasis vil mer enn fordobles frem mot år Byer og bosteder ALDER År ÅR ÅR ÅR ÅR ÅR TOTALT Horten kommune består av: byene: o Horten med ca innbyggere o Åsgårdstrand ca innbyggere Tettstedene: o Skoppum med ca innbyggere o Borre med ca innbyggere o Nykirke med ca innbyggere I tillegg kommer noen mindre steder og litt spredt bebyggelse. Kommunen har ca boliger. Av dette er ca 50 % eneboliger, ca 13 % tomannsboliger, ca 12 % rekkehus og ca 25 % leiligheter i leilighetsbygg. I snitt bor det ca 2,16 personer pr bolig. Eiendomsmeglere mener at det er mangel på attraktive boliger (både nye boliger og på bruktmarkedet) for mer kjøpesterke grupper Infrastruktur og kommunikasjon Horten har jernbane gjennom kommunen, men ikke stasjon i sentrum. Vestfoldbanen skal bygges ut med dobbeltspor og høyere hastighet. Ny stasjon og trase er ikke fastlagt. Med fergeforbindelsen til Moss og E6 er Horten et knutepunkt for kommunikasjon i Oslofjordregionen og mot kontinentet. Samferdselsdepartementet utreder en fergefri fjordkryssing. E-18 er gjennom kommunen er utbygd med god firefelts veg til Oslo. Ny rv 19 gir god forbindelse mellom ferge og E-18 Forskning, utvikling og innovasjon Forskning, utvikling og innovasjon er viktig i Horten. Høgskolen i Vestfold er et regionalt senter for forskning og utdanning. Som vertskommune for høgskolen har Horten kommune et særlig ansvar for å legge til rette for utviklingen ved høgskolen. Horten kommune har et næringsliv med høy kompetanse og betydelig forsknings og utviklings (FOU) aktivitet. Kommuneplan Side 26

27 Forskning i er konsentrert om teknisk-naturvitenskapelige fagområder i næringsklyngene Microog nanoteknologi og bedriftsmiljøer der bl.a. Kongsberggruppen og FFI Horten er viktige. Forskning i universitets- og høgskolesektoren omfatter også samfunnsvitenskapelig fagområder ved Høgskolen i Vestfold. Høgskolen har utviklet seg sterkt de siste tiårene. Studenttallet har økt, og Høgskolen har videreutviklet flere studier, ett til Dr grads nivå. Høgskolen søker nå om etablering av et masterstudium innen innovasjon og ledelse. Vestfold hadde den sterkeste veksten i FoU-utgifter fra 1999 til 2009 blant Oslofjordfylkene. Klima, miljø og energibruk Horten kommune ligger nest lavest i Vestfold når det gjelder klimagassutslipp pr innbygger. Klimagassene omfatter karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O), der utslipp av CO2 bidrar mest til drivhuseffekten. I Horten kommune kommer 68 % av klimagassutslippene fra trafikk, 14 % kommer fra stasjonær forbrenning og 7 % fra landbruk. Horten kommune har redusert energibruken i kommunens bygninger. Klimagassutslipp fra husholdninger er også betydelig redusert Fordeling av klimautslipp fra Horten kommune 2009 Mobile kilder totalt: 77% Veitrafikkens andel er ca 68 % Derav mindre kjøretøy med 49 % Derav tyngre kjøretøy 19% Stasjonær forbrenning, dvs. fyringsolje, parafin gass : 14 % Landbrukets andel : 7% Horten kommune Kommunen har utfordringer med miljøgifter i bunnsedimenter i Indre havn. Kommunen har miljøutfordringer knyttet til overgjødsling i Borrevannet og deler av Oslofjorden (særlig Indre havn bassenget). Kommunen har 18 områder som er vernet etter naturmangfoldsloven. I tillegg kommer en rekke områder med rikt biologisk mangfold og mange registrerte rødlistearter. Kultur og fritid Aktivt arbeid i til sammen 250 ulike lag og organisasjoner Kommunen har mange gode idrettsanlegg med gode forhold for mange aktiviteter. Det finnes til sammen fem kunstgressbaner for fotball. Kommunen har to kulturhus med Bakkenteigen og Storgt. 37. Kommuneplan Side 27

28 Det er utbygd kyststi og gode muligheter for et aktivt friluftsliv. Når det er snø, blir ca 80 km med skiløyper preparert på frivillig basis. Kommunens nettoutgifter til kulturformål er relativt lave. Aktiviteten i bibliotekene er høy. Folkehelse og levekår Andel uføretrygdede under 45 år høyere enn i landet for øvrig. Andelen som fullfører videregående skole i Horten er lavere enn i landet som helhet. Horten har høyere andel av psykisk sykdom målt ut fra sykehusinnleggelser og medisinforbruk Horten har høyere dødelighet av kreft, mens dødeligheten av hjerte- og karsykdommer er noe lavere enn landsgjennomsnittet Røyking ved første svangerskapskontroll Horten ser ut til å ha en lavere andel røykere målt ut fra andelen gravide som røyker og forekomsten av KOLS i befolkningen. Horten har en arbeidsledighet som er større enn landsgjennomsnittet og gjennomsnitt Vestfold Horten har høyere andel sosialhjelpmottakere enn gjennomsnitt i Vestfold og landet som helhet. Kommunen bruker forholdsvis lite til forebyggende tiltak. Oppvekst og utdanning Horten ligger lavt i grunnskolepoeng, både sammenliknet med snitt i Vestfold og landsgjennomsnitt. (Spesielt i 10. klasse) Kommunen bruker mindre til grunnskoleopplæring i form av lavere lærertetthet enn sammenliknbare kommuner. Lav pc-tetthet i skolen Økning i antall elever med behov for spesialundervisning. Antall barn med tjenester fra barnevernet er økende. Trivsel på skolen, 10. trinn 2011 Relativt bra bemanning og kompetanse i barnehagene. Horten kommune har en lavere dekningsgrad for 1-5 år enn K-13 og Vestfold. Flere foreldre i Horten enn gjennomsnittet av kommunene, må finne annen løsning for sine barn enn barnehage. Helse og velferd Et relativt stabilt antall brukere av pleie og omsorgstjenester de senere år. Høye samlede netto driftsutgifter pr innbygger til plo-tjenester uavhengig av alder Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger over 67 år nær gjennomsnitt Vestfold Markant økning de senere år på andelen av personer over 90 år i befolkningen Et høyt antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i forhold til årsverk i alt Lav dekning av fastleger Relativt høy dekning av lege og fysioterapi i sykehjem. Relativt lav dekning på antall personer i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i % av befolkningen over 80 år Kommuneplan Side 28

29 Prognoser for befolkningsutvikling viser at kommunen vil få store utfordringer i løpet av noen år ift å opprettholde nivået og kapasitet på tjenester Lave enhetskostnader for sykehjemplasser høye netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger år Verdiskapning og arbeidsliv Stor grad av kompetansebaserte bedrifter med vekt på høyteknolologi, som konkurrerer i et globalt marked. Det forventes økt etterspørsel etter høykompetent arbeidskraft både innen offentlig og privat sektor. 26% av arbeidstakerne har høyere utdanning. Det er høyest andel i Vestfold. 40 prosent av arbeidsstyrken jobber utenfor kommunegrensen. Landssnittet er 36. Kommunen har lav skatteinngang, 82,6% av landsgjennomsnitt. Dersom skatteinngang hadde vært som landsgjennomsnittet, ville netto inntekt økt med 34,5 mill kr, (korrigert for inntektsutjamningen) Horten har noe høyere ledighet enn gjennomsnittet i Vestfold. 20% av de ledige i Horten har innvandrerbakgrunn fra land utenfor OECD. Det er stor etterspørsel etter fagarbeidere i teknologibedriftene. (Bl.a. elektrikere og mekanikere) Samfunnssikkerhet og kriminalitetsforebygging ROS-analyser viser ingen signifikante farer ved samfunnssikkerheten Kriminalitetsstatistikk for Horten viser relativt stabile tall for de senere år, med en liten nedgang for grove tyverier. KOMMUNEBAROMETERET Kommunebarometeret er en sammenstilling av statistikk, analyser og vurderinger i regi av Kommunal Rapport. Karakterer og plassering er vist i tabellen under. 1 er dårligst og 6 er best. Tallene fra 2011 står i parentes. Sektor Karakter Plassering Grunnskole 2,0 (1,2) 345 (412) Pleie og omsorg 3,3 (2,9) 226 (286) Barnevern 5,1 (4,8) 83 (112) Barnehage 4,3 (3,1) 94 (235) Helse 1,4 (2,2) 384 (328) Sosialhjelp 1,5 (2,0) 389 (355) Kultur 2,5 (2,7) 249 (254) Nærmiljø og klima 3,3 (2,8) 264 (310) Vann og avløp 6,0 (6,0) 8 (14) Økonomi 2,5 (1,8) 301 (356) Enhetskostnader 6,0 (4,6) 12 (164) Total plassering 258 (375) Kommuneplan Side 29

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Barn og unge i kommunal planlegging

Barn og unge i kommunal planlegging Barn og unge i kommunal planlegging Planprogram med vekt på barn og unges interesser Eksempel fra Av Tore Rolf Lund, Barn og unge i kommunal planlegging Barn og unge i planprogrammet kommuneplanens arealdel

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015

Kommunal planstrategi 2012-2015 2012-2015 Vedtatt i kommunestyret 25.06.2012 Innhold 1. Formålet med planstrategien... 3 2. Utviklingstrekk og utfordringer... 4 2.1 Faktagrunnlag Horten kommune... 4 2.2 Viktige utviklingstrekk... 9 2.3

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Høyringsmøte planprogram for regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Rune Kippersund, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe,

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret sak 21/13 den 23. mai 2013 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Planprogram kommuneplan for Rennebu kommune Rennebu kommune v/ rådmann Revisjon

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram.

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram. OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Jan Kåre Husa Referanse JAHU/2012/1311-12/140 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014 Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 Rådmannens forslag 3.mai 2012 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 2 Innhold BAKGRUNN... 3 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER... 3 FAKTAGRUNNLAG

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kulturminneprosjektet 2011-2013 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Røyken kommune Katrineåsveien 20 3440 Røyken Tlf 31 29 60 00 postmottak@royken.kommune.no www.royken.kommune.no

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Fylkesrådmannen Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref.: 201204016-5 Lillehammer, 17. august 2012 Deres ref.: 12/600-24 Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Vi viser til oversendelse

Detaljer

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2015/133-23 Arkiv: 141 Saksbehandler: Åsmund Austarheim Dato: 19.06.2015 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 1. gangs behandling

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

Samarbeid mellom kommunene og regionale myndigheter hva kan vi bistå med?

Samarbeid mellom kommunene og regionale myndigheter hva kan vi bistå med? Samarbeid mellom kommunene og regionale myndigheter hva kan vi bistå med? Tom Egerhei ass. fylkesmann «Vi er ikke festbremser av natur» Litt om roller Kommunen er planmyndigheten Kommunen har et skjønnsrom

Detaljer

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden

Detaljer

Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram

Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram Arkivsak-dok.: 09/284-33 Planprogram fastsatt av kommunestyret 29.03.2007, sak 7/07 Forslag til endret program behandlet av formannskapet 26.11.2009, sak

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 20.08.2012 Innhold: 1. Formålet 2. Det kommunale plansystem 3. Fordeling av myndighet i plansaker 4. Utviklingstrekk og utfordringer 5. Planstrategiens

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther FYLKESMANNEN I OSL Samordningsst Ski kommune Postboks 3010 1402 Ski Avod, 18 JAN Deres ref.: Deres dato: 09/619-7 15961-30.10.2009 09 Vår ref: 2009/22909 FM-K Saksbehandler: Asmund Sæther o: 13.1.2010

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI

KOMMUNAL PLANSTRATEGI Arkivsak-dok. 12/00488-10 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Kommunestyret Møtedato KOMMUNAL PLANSTRATEGI Rådmannens innstilling Kommunal Planstrategi for Drangedal 2012 2016 vedtas og legges

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Utviklingsavdeling Planprogrammet skal være et praktisk hjelpemiddel for utarbeidelse av planen og saksbehandling innenfor

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak INNLEDNING NVE har fastsatt retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, retningslinjer

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09.

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09. Horten kommune Vår ref. 13/37970 13/4230-2 / FA-U00 Saksbehandler: Karl Jørgen Tofte Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer