YRKE OG REPRODUKSJONSUTFALL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "YRKE OG REPRODUKSJONSUTFALL"

Transkript

1 PROSJEKT RAPPORT YRKE OG REPRODUKSJONSUTFALL En populasjonsbasert registerstudie, Norge Ågot Irgens 1, Kirsti Krüger 1, Anne Helene Skorve 1 og Lorentz M. Irgens 2 Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland sykehus 1 og Medisinsk fødselsregister, Universitetet i Bergen Utgave 3 Prosjektet er støttet av Statoil Norge A/S, Fond for Yrkesmedisinsk Forskning ISBN

2 PROSJEKTRAPPORT- YRKE OG REPRODUKSJONSUTFALL Statistiker, cand. scient, Ågot Irgens Yrkeshygieniker, cand. real, Kirsti Krüger sykehus Yrkeshygieniker, siv. ing, Anne Helene Skorve Professor dr. med. Lorentz M. Irgens Yrkesmedisinsk avd Haukeland sykehus Yrkesmedisinsk avd Haukeland Yrkesmedisinsk avd Haukeland sykehus Medisinsk fødselsregister. Universitetet i Bergen 1. INNLEDNING side 4 2. MATERIAL OG METODE side Datagrunnlag side Medisinsk fødselsregister, MFR side Folke- og boligtellinger, FOB side Filgenerering. Praktiske problemer side Eksposisjonsvariabler side Tilordning av yrke side Utvalg av yrker/eksposisjoner side Yrke-eksponeringsmatriser side Løsemidler side Petroleumsprodukter, samt PAH side Metaller side Øvrige kjemikalier/metaller side Elektromagnetiske felt side Utfallsvariabler side Misdannelser totalt side Enkelttilstander side Dødfødsel, død senere side Fødselsvekt side Svangerskapsvarighet side Kjønnsratio side Feilmuligheter side Feilklassifisering side FOB meldegrunnlag (ref sjekkrutiner) side MFR side Feilklassifisering i analysen side Bias, effektfordreining side Seleksjons bias side Informasjons bias side Confounding, effektforveksling side Eksposisjon hos foreldre side Statistisk analyse side Epidemiologisk analyse side Hypotesetesting side Hypotesegenerering side RESULTATER side 25 2

3 3.1. Hypotesetesting side Mor side Eksponering i mors yrke er forandret over tid side Yrkesgrupper med tunge løft og mye stående arbeid side Gartnere, pestisider i mors yrke side Fysioterapeuter side Frisører side Sosial klasse side Far side Misdannelser i spesielle yrker. side Rørleggere i perioder med og uten bruk av bly side Kjønnsratio i yrker med elektromagnetiske felt. side Pestisider i fars yrke side Kjønnsratio hos barn av jagerflyvere side Sosial klasse side Alle "andre assosiasjoner", hypotesegenerering side Mor side Løsemiddeleksponering i mors yrke side Grupper som kan være utsatt for petroleumsrelaterte produkter side Spesifikk metallereksponering i mors yrke side Øvrige kjemikalier/metaller totalt i mors yrke side Elektromagnetiske felt i mors yrke side Enkelte yrker side Far side Løsemiddeleksponering i fars yrke side Yrkesgrupper som kan være utsatt for petroleumsprodukter, samt PAH side Spesifikk metallereksponering i fars yrke. side Øvrige kjemikalier/metaller totalt i fars yrke side Elektromagnetiske felt i fars yrke side Enkelte yrker side DISKUSJON side 93 Referanser side 99 Meldeskjema til fødselsregisteret (vedlegg) side 106 3

4 1. INNLEDNING Utfallet av en graviditet er avhengig av en rekke faktorer. Av betydning er miljømessige forhold både før og etter konsepsjon samt genetiske forhold både ved spontane aborter, perinatal død, medfødte misdannelser, lav fødselsvekt og kort svangerskapsvarighet. De samme faktorene kan også tenkes å ha betydning for kreft og annen sykdom i barneårene og i voksen alder. Et eksempel på miljøeksposisjon etter konsepsjonen kan være bruk av legemiddel under svangerskapet. De senere år er det avdekket at kombinasjoner av genetiske og miljømessige forhold kan føre til meget høy relativ risiko for medfødte misdannelser (Hwang, 1995). Fosteret er spesielt sårbart for eksponering tidlig i svangerskapet når de forskjellige organene dannes. Vi vet imidlertid lite om fosterets toleranse for ulike typer eksposisjon. Det er uavklart hvorvidt langvarig lavgradig eksponering eller en kortvarig høy eksponering er uheldig. Er en spesifikk eksposisjon i en kort, kritisk periode i fosterlivet av betydning for en spesifikk medfødt misdannelse? Kan en forvente ulike svangerskapsutfall fra en og samme eksposisjon? Ennå vet vi lite om dette. Den perinatale helse i Norge er blitt systematisk overvåket etter opprettelsen av Medisinsk fødselsregister i 1967 (Årsmelding MFR,1985). Ekstremitetsmisdannelser etter bruk av legemiddelet thalidomide på sekstitallet ga støtet til at flere land i Europa satte i gang en rutinemessig registrering av forhold rundt svangerskap og fødsel, og etablerte overvåking av medfødte misdannelser. Det ytre miljø overvåkes i Norge sentralt av Statens institutt for folkehelse, Statens forurensningstilsyn og Statens strålevern. Miljøovervåking gjennomføres lokalt av kommunehelsetjenesten, næringsmiddeltilsynet, kommunale tekniske etater og arbeidstilsynet. Overvåkingen utføres med grunnlag i lover med tilhørende forskrifter og retningslinjer. I Norge omfattes kjemiske produkter av regler for merking av innhold. Informasjon skal finnes på emballasjen og på produktdatablad som følger produktene. Regler for dette er gitt i merkeforskriften og arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Informasjon om bl.a carcinogen og teratogen effekt skal gis. Enkelte produktgrupper, f.eks. kosmetikk og kroppspleieprodukter faller inn under næringsmiddelloven og har derfor ikke samme krav om informasjon og produktdatablad. Det finnes også regler for omgang med reproduksjonsskadelige stoffer på arbeidsplassen. Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø (Arbeidstilsynet, 1995) gir retningslinjer både for gravide og ammende arbeidstakere. I tillegg gis retningslinjer til alle arbeidstakere i fertil alder, både kvinner og menn, som er i kontakt med forplantningsskadelige stoffer. Denne forskriften trådte i kraft så sent som i Tidligere eksisterte det kun forskrifter som omhandlet omplassering av gravide som arbeidet med cytostatika, narkosegasser og ioniserende stråling. Flere studier er gjennomført av sammenheng mellom de forskjellige svangerskapsutfall og yrkeseksposisjon. Studiene har til dels gitt sprikende resultater. Dette kan skyldes at studier med gode eksposisjonsdata, ofte har vært så små at de ikke har hatt tilstrekkelig statistisk styrke til å avsløre en økt risiko. Store studier kan ha mislykkes i å avdekke en reell risiko fordi man ikke har oppnådd å skille eksponert og ueksponert gruppe på grunn av omfattende feilklassifisering. Medfødte misdannelser forekommer sjelden. Ved forsøk på å avdekke sammenheng mellom eksposisjon og en konkret misdannelse, kan man gjennomføre en pasient-kontroll studie hvor 4

5 man innhenter opplysninger om eksposisjon i pasientgruppen og en kontrollgruppe. Denne typen studier kan gi betydelige effektfordreininger på grunn av recall-bias eller seleksjonsbias. Et alternativ er kohortstudien. Eksempelvis kan en gruppe arbeidstakere som utsettes for en konkret eksposisjon følges over tid og eksponeringsgraden kartlegges. Barn til disse arbeidstakerene utgjør studiepopulasjonen. Analysen vil fastslå om eksponeringsgraden samvarierer med det aktuelle svangerskapsutfall. Ulempen ved slike studier er at de vil være svært kostbare, de tar lang tid og ofte er materialene små. En slik studie kan også utføres retrospektivt dersom man har gode bedriftsarkiver over ansatte og hvilke stoffer de har vært utsatt for til enhver tid. Alternativt kan en studie utføres ved å koble individene i en kohort med eksposisjonsdata til et eksisterende register der aktuelle utfall er registrert. Et forskningsprogram basert på denne strategi, er nå under planlegging i Norge i regi av Medisinsk fødselsregister og Statens institutt for folkehelse. En meget omfattende eksposisjonskartlegging av gravide som også skal omfatte blodprøver, planlegges gjennomført to ganger i løpet av graviditeten. Yrkesepidemiologiske studier av uønsket svangerskapsutfall kan også i sin helhet baseres på registerdata. Den foreliggende studien bygger på eksposisjonsdata fra Statistisk Sentralbyrå's Folke- og bolig tellinger med opplysninger om bl.a yrker og bransje til alle kvinner og menn. Utfallsdata er hentet fra Medisinsk fødselsregister. I studier der både eksposisjon og utfall hentes fra registre, slik som i denne studien, må resultatene tolkes med forsiktighet. Data er ikke samlet inn for å bekrefte eller forkaste en spesiell hypotese. Variabelspesifisiteten, særlig for yrkeseksposisjon, kan være lav, og feilklassifisering kan forekomme hyppig. Fordelen ved å gjennomføre en registerstudie er at man kan benytte allerede eksisterende data for store befolkningsgrupper. På denne måten kan problemstillinger belyses som det ville være både praktisk og økonomisk umulig å ta opp i studier basert på egen datainnsamling. I studier av svangerskap og yrkeseksposisjon vil individuell yrkeseksposisjon ofte mangle. Erstatningsvariabler som yrke, bransje eller arbeidsplass må benyttes. Slike erststaningsvariabler kan hentes fra eksisterende datakilder om eksposisjon som f.eks nasjonale folke- og boligtellinger eller arbeidstakerregistre. Denne type studier er rimelige, de er store, og til tross for begrenset eksakt eksposisjonsinformasjon, har de et potensiale som bør utnyttes. Formålet med den foreliggende studien var å etterprøve hypoteser om sammenhenger mellom yrke og uønsket reproduksjonsutfall generert i tidligere studier. Videre var formålet å formulere hypoteser og eventuelt avdekke tidligere ikke påviste sammenhenger. 5

6 2. MATERIAL OG METODE 2.1.Datagrunnlag Bruk av fødselsregistre separat eller koblet til andre registre for å få tilleggsinformasjon er benyttet i en rekke studier (Bjerkedal, 1985, McDowall 1985, McDonald 1989, Ericson, 1989,Olshan A.F 1991). Dette datamaterialet var en koblet fil bestående av data fra Medisinsk fødselsregister (MFR) og data fra Folke- og boligtellinger (FOB). I 1993 ga Datatilsynet tillatelse til denne koblingen, og til at datamaterialet kunne benyttes i forskning. Dette forutsatte at koblingen ble foretatt av Statistisk Sentralbyrå (SSB), og at de koblede dataene ble utlevert i anonymisert form. Formålet var å benytte den koblede filen i en rekke forskningsprosjekter, deriblant prosjektet "Yrke og reproduksjonsutfall" Medisinsk fødselsregister (MFR) Fra 1. januar 1967 ble det tatt i bruk et medisinsk meldeskjema for fødsel. Opplysninger fra disse skjemaene er registrert i MFR. I begrunnelsen for opprettelsen av MFR (Mellbye,1967) ble det anført tre hovedformål: 1. å skape grunnlaget for en inngående analyse av årsakene til sykdom og dødsfall blant svangre, til fosterdød, og til sykdom og dødsfall blant spedbarn, 2. å få registrert barn med medfødte misdannelser og barn som kan mistenkes for å lide av slike, slik at disse kan komme under medisinsk behandling og observasjon så tidlig som mulig, og 3. å skape grunnlaget for å oppdage så raskt som overhode mulig om hyppigheten av de enkelte medfødte misdannelser skulle vise en stigende tendens, slik at undersøkelser over den eller de spesifikke årsaker straks kan bli iverksatt. MFR har benyttet det samme meldeskjema frem til i dag (cfr vedlegg 1). Et nytt skjema er nå under utarbeidelse. Alle svangerskap som avsluttes etter 16. uke blir meldt. Skjemaet blir fylt ut av jordmor på fødestedet, eventuelt i samarbeid med lege, og sendt til MFR. Registeret er organisert med barnet som observasjonsenhet, men datafiler med mor som observasjonsenhet oppdateres rutinemessig. Registeret oppdateres også rutinemessig med informasjon om dødsfall for alle registrerte. Opplysninger fra MFR som er benyttet i studien er: kjønn gutt, pike, ukjent fødselsdato tilstand dødfødsel, dødsfall i løpet første leveår bokommune mors bokommune ved fødsel, kommunenummer tidligere fødte/dødfødte antall fødte totalt, derav antall dødfødte svangerskapsvarighet i dager fødselsvekt i gram mors fødselsdato fars fødselsdato misdannelse1 kode ICD 8, MFR versjon misdannelse2 kode ICD 8, MFR versjon misdannelse3 kode ICD 8, MFR versjon 6

7 2.1.2.Folke- og boligtellinger (FOB) Folke- og boligtellinger har i Norge vært gjennomført hvert tiende år siden midten av det forrige århundre. Fremgangsmåten ved innsamlingen av data har variert noe fra telling til telling, også tellingene som er foretatt etter (Vassenden,1987). I 1960 ble et spørreskjema utfylt for hver husstand. Opplysning om alle beboerne skulle rapporteres og tellere fra SSB sto for innsamling av skjemaene tellingen ble utført tilnærmet likt 1960-tellingen, men fordi det sentrale personregisteret nå var kommet i drift, var det mulig å sende ut et delvis utfylt skjema med data man allerede hadde fra andre kilder. Informantene skulle korrigere opplysningene i skjemaet og besvare tilleggsspørsmålene. Også barn utfylte personskjemaet i Ved tellingen i 1980 ble skjemaene sendt ut og levert tilbake via postverket. Flere registre ble tatt i bruk, slik at flere spørsmål kunne sløyfes i skjemaet. Personer under 16 år skulle ikke lenger fylle ut skjemaet. Uoppgittandelen var høyere i 1980 enn ved de to tidligere folketellingene. Årsaken antas å være at SSB i folketellingene før 1980 i større grad reviderte skjemaene enn ved senere folketellinger. Før 1990 fylte følgelig alle personer over 16 år ut spørreskjema med spørsmål om blant annet bolig, familiesituasjon, arbeid, bransje, arbeidstid, utdannelse og inntekt. I 1990 ble slike skjemaer bare utfylt av et utvalg av befolkningen (Skogvoll,1992). I små kommuner utfylte alle voksne spørreskjemaet. De øvrige kommuner ble klassifisert etter størrelse. Avhengig av størrelsen skulle et prosentvis utvalg i kommunen fylle ut skjemaet. I kommuner med innbyggere var utvalget 20 prosent. I kommuner med innbyggere var utvalgsprosenten 14,3. Ti prosent av innbyggerne ble valgt ut til å besvare spørreskjema dersom kommunen hadde innbyggere. For de største kommunene var utvalgsprosenten 8,3. Prosentutvalget var ikke trukket ut tilfeldig, men etter fast -lengde i kommunelistene avhengig kommunestørrelse. Dataopplysninger om innbyggere som ikke var valgt til å besvare spørreskjema, ble hentet fra eksisterende registre. Opplysning om bl.a arbeidstid, yrke og bransje mangler for disse. Denne studien benyttet data fra FOB i 1970, 1980, Følgende opplysninger fra FOB ble inkludert i den koblede filen: utdannelse 1970 arbeidstid 1970 næring 1970 yrke 1970 utdannelse 1980 arbeidstid 1980 næring 1980 yrke 1980 bedriftsnummer 1980 Standard for utdanningsgruppering (4 siffer) 1-4, avhengig av antall timer per år Indeks for standard for næringsgruppering (3 siffer) Yrkesklassifisering Nordisk yrkesklassifiseringsstandard fra 1965 (3siffer) Standard for utdanningsgruppering (4 siffer) 1-4, avhengig av antall timer per år Indeks for standard for næringsgruppering (3 siffer) Yrkesklassifisering Nordisk yrkesklassifiseringsstandard fra 1965 (3siffer) Bedriftskode (7siffer) utdannelse 1990 Standard for utdanningsgruppering (4 siffer) arbeidstid , avhengig av antall timer per år næring 1990 Indeks for standard for næringsgruppering (3 siffer) yrke 1990 Yrkesklassifisering Nordisk yrkesklassifiseringsstandard fra 1965 (3siffer) bedriftsnummer 1990 Bedriftskode (7siffer) med/ikke med fulltalt eller ikke i Filgenerering. Praktiske problemer 7

8 SSB skulle foreta kobling mellom MFR og FOB. Den formelle godkjennelse fra Datatilsynet forelå våren SSB skulle levere den koblede filen til prosjektet i august SSB fikk imidlertid tekniske problemer med koblingen, og MFR mottok flere mislykkete koblinger høsten 1993, hvor blant annet delfilen med informasjon fra FOB i 1990 ikke var tatt med. I midten av desember 1993 mottok prosjektet som en prøve en delfil fra MFR som inneholdt opplysninger om mødre med yrket frisør, og en kontrollgruppe som besto av fire mødre for hver frisør. I februar 1994 mottok prosjektet hele den koblede filen fra MFR. Filen inneholdt alle variabler av interesse for prosjektet. Siden så store filer er svært plasskrevende og tunge å bruke ved statistiske beregninger, ble de variable som var av spesiell interesse, valgt ut og en ny fil ble generert. Denne besto av informasjon fra MFR og informasjon om utdannelse, arbeidstid, næring, yrke og bedriftskode fra folketellingen forut for fødselen. Under bearbeidelse av denne filen ble det klart at alle fødsler i 1988 manglet. SSB ble informert om dette våren I midten av november 1994 mottok prosjektet i tillegg en koblet fil med alle fødsler fra 1988 og først fra dette tidspunkt forelå datamaterialet klart til bearbeidelse. En ytterligere utvidelse av datagrunnlaget kunne vært ønskelig. Det ble foretatt undersøkelser om hvorvidt kobling mellom bedriftskoder og navn på bedrift kunne benyttes. Bedriftsregisteret hevdet at Datatilsynet ikke ville godta en slik kobling, derfor ble disse planene foreløpig skrinlagt Eksposisjonsvariabler Tilordning av yrke Hvilken yrkes- og bransjeinformasjon skulle benyttes i forbindelse med en fødsel? Det forelå ingen opplysninger om yrkesaktivitet mellom to folketellinger. På grunn av manglende fulltelling i 1990 og manglende informasjon om yrkesaktivitet for kvinner som var hjemmearbeidende med små barn i perioder og kvinner og menn under utdannelse, var få personer registrert med samme yrkeskode i flere folketellinger. 0,8% kvinner var registrert med samme yrkeskode gjennom alle de tre folketellingene, 8,3% var registrert med samme yrkeskode i to på hverandre følgende tellinger. Spesielt i den tidlige perioden må det antas at mange kvinner var hjemmeværende med små barn. For menn er disse andelene noe høyere: 2,4% menn er registrert med samme yrkeskode gjennom alle de tre folketellingene, 16,9% er registrert med samme yrkeskode i to på hverandre følgende tellinger. For både kvinner og menn gjelder at selv om yrkeskoden var endret, må ikke nødvendigvis yrkeseksposisjonen være endret. I analysefilen valgte vi å benytte FOB opplysninger fra tellingen som lå forut for fødselen. Eksempelvis fikk fødsler fra 1980 til 1989 informasjon fra 1980 tellingen. Feilklassifisering i disse opplysningene antas å være liten i de første årene etter folketellingen. I årene rett før en ny folketelling vil vi derimot anta at feilklassifiseringen er høyere. I noen yrker er skifte til nytt yrke hyppigere enn i andre. En feilklassifisering av et yrke med høy eksposisjon vil nesten alltid føre til et mer konservativt risikoestimat slik at reell økt risiko kan bli oversett (Kristensen, 1992). For variablene vekt og svangerskapsvarighet ble det sett på forskjell i risikomål for en rekke yrkesgrupper ved å bruke ovennevnte gruppering, og alternativt bruke fødsler bare fra folketellingsåret samt det påfølgende år. I det reduserte datagrunnlaget ble naturlig nok ene videre, men det overveiende inntrykk var at en eventuell økt risiko i hele materialet ga en klar økt risiko også i utvalget, og at i utvalget fjernet seg ytterligere fra 1. 8

9 Ved vårt valg av tildeling av FOB informasjon er barn født før 1970 utelukket fra studien. Særlig i den tidlige perioden var kvinnene ofte hjemmearbeidende, slik at informasjon om yrke og bransje sjeldnere er registrert her enn senere i perioden. På grunn av manglende fulltelling ved 1990 tellingen, er noen barn født etter 1989 utelukket fordi informasjon om foreldres yrke og bransje mangler. Vi har også antatt at opplysninger om yrke forut for fødselen er mer relevant for perioden før og etter konsepsjon enn opplysninger om yrke etter at barnet er født, da mødre spesielt i den tidlige perioden, var gått ut av yrket. Tildeling av FOB informasjon kunne vært gjort ved f.eks å la fødsler fem år før og etter en folketelling bli tildelt FOB informasjonen. Om en slik gruppering ville vært mer ønskelig er tvilsomt. Ved denne tildeling ville all informasjon fra den tidlige perioden bli tatt med, men utvalget som utelukkes på grunn av manglende fulltelling i 1990 ville være barn født etter Utvalg av yrker/eksposisjoner Yrkesgrupper med mulig yrkeseksponering ble klassifisert ut fra yrkeskoder. Der dette ikke var tilstrekkelig, ble bransje- og/eller utdannelseskoder benyttet i tillegg. Eksempelvis var flyvertinner kodet som tilhørende yrkesgruppen pursere og trafikkvertinner (917). Denne gruppen omfatter også reiseledere og togvertinner. Derfor ble flyvertinnegruppen definert ved å benytte næringsgruppering lufttransport (713) som tilleggskriterium. Fysioterapeuter var kodet med yrkeskoden fysioterapeuter eller ergoterapeuter (052), men med en utdannelseskode for fysioterapeut (5761, 6761, 7761) som tilleggskriterium. Enkelte yrkesgrupper kunne spesifiseres ytterligere ved å benytte kun personer med et spesifikt yrke som var bosatt i kommuner hvor ansatte i konkrete bedrifter kunne forventes å bo. Eksempelvis ble metallverksarbeidere i aluminiumsindustri definert som "smelteverks-, metallverks- og støperi-arbeidere (yrkeskode 73) i ikke-jernholdig industri" bosatt enten i kommunene med aluminiumsindustri eller deres nabokommuner. Det var også av interesse å gruppere yrkesgrupper med felles eksposisjon Yrke- eksponeringsmatriser Yrkesgrupper er klassifisert på grunnlag av "Standard for næringsgruppering", 1983-utgaven, "Nordisk yrkesklassifisering" standard fra 1965 og Standard for utdanningsgruppering Disse er benyttet ved FOB-kodingen. Sammensetning av yrkesgrupper med tilnærmet lik eksponering er basert på referanser, kontakt med bransjer, myndigheter og personer med spesiell kompetanse på enkelte områder samt egen erfaring. Disse opplysningene refererer til eksponeringsforhold fra 1980-tallet. Siden bare de tre første sifrene i yrkes- og i næringskoden var tilgjengelige i denne studien (2.5.2.), medførte dette en grov inndeling av eksponeringen. I noen yrkesgrupper på tre siffernivå er eksponeringen vurdert til å være høy, selv om enkelte undergrupper har lav eksponering. I andre tilfeller er det omvendt. Som eksempel kan nevnes 951 Vaskeri- og renseriarbeidere. Vaskeriarbeidere er lite eksponert for løsemidler, mens renseriansatte er betydelig mer løsemiddeleksponert. Hele gruppe 951 vurderer vi samlet til å være mye eksponert for løsemidler Løsemidler 9

10 Løsemidler har vært og er fortsatt mye benyttet i arbeidslivet. Eksponeringen den enkelte arbeidstaker utsettes for, har imidlertid avtatt betydelig i alle bransjer etter tiltak fra arbeidstilsynet og andre instanser i 1980-årene. I denne studien er yrkesgrupper delt i klasser avhengig av eksponering for løsemidler. Inndelingen er blant annet basert på Nordiska expertgruppen för gränsvärdesdokumentation for toluen (1979), xylen (1979), benzen (1981) og white spirit (1986). Andre referanser er nevnt under de respektive yrkesgrupper. Yrkesgrupper sterkt løsemiddeleksponert : lakkerer i bransje 332, 381, 951 malere i bransje 384 og 501 Denne gruppen er liten og ble ikke tatt spesielt med i analysen. Yrkesgrupper betydelig eksponert for løsemidler : 615 Pumpemenn, donkeymenn (mye på kjemikalietankskip, Moen, 1991). 722 Tilskjærere m.fl. (skotøy, samt 723 og 724) 753 Maskin- og motorreparatører (billakkerere) 781 Bygningsmalere, møbellakkerere 782 Bygningstapetserere 783 Industrilakkerere 789 Øvrige innen 78 (skiltmalere) 801 Settere m.fl.(arbejdstilsynet,1993 og Fallentin et al.,1984) 802 Reproduksjonsarbeidere (samme ref.) 803 Trykkere (samme ref.) 809 Øvrige innen 80 (samme ref.) 951 Vaskeri- og renseriarbeidere Yrkesgrupper middels/lite eksponert for løsemidler : 011 Kjemikere 013 Laboranter, laboratorieassistenter 090 Bildende kunstnere (Kristensen, 1992) 601 Styrmenn (mye på kjemikalietankskip, Moen, 1991) 604 Maskinister ellers (fartøy) 612 Matros (mye på kjemikalietankskip, Moen, 1991) 755 Rørleggere m.fl.(kjølemontører mye, Edling & Söderkvist,1982) 773 Finer- og trefiberplatearbeidere 777 Industrisnekkere 831 Destillatør 852 Gummivarearbeidere (Buus,1986) 853 Plastvarearbeidere 871 Maskinister (stasjonære anlegg) 876 Smører Bransjer betydelig eksponert for løsemidler : (Foruten ovenfor nevnte referanser under yrker og løsemidler anvendes også "Kartlegging av utslipp av løsningsmidler fra industrien". (Weholt 1986)). 324 Produksjon. av skotøy 342 Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 352 Produksjon av kjemiskteknisk produkter (maling, lakk) 381 Produksjon. av metallvarer 382 Produksjon. av maskiner 384 Produksjon. av transportmidler 951 Reparasjon av kjøretøyer, husholdningsapparater og varer for personlig bruk 952 Vaskeri- og renserivirksomhet Bransjer middels/lite eksponert for løsemidler: 323 Produksjon. av lær 332 Produksjon. av møbler og innredninger i tre 10

11 351 Produksjon. av kjemiske råvarer 353 Raffinering av jordolje 354 Produksjon. av jordolje og kullprodukter 355 Produksjon. og reparasjon av gummiprodukter 356 Produksjon. av plastvarer 501 Byggevirksomhet (malerne mye) 613 Engroshandel med motorkjøretøyer, brensel og drivstoff 627 Detaljhandel med motorkjøretøyer og bensin Det har ikke vært mulig å gruppere produksjon av styrenplast (GUP). Eksponering for glykoler: Det benyttes en rekke glykoler på norske arbeidsplasser. Produktregisteret har laget en oversikt over hvilke bransjer som benytter de vanligste glykolene. Fire glykoler (etoksietanol, metoksietanol og deres acetater) er reproduksjonsskadelige (Hass et al., 1991). I denne studien har det ikke vært mulig å definere yrkesgrupper som spesielt arbeider med glycoler da disse yrkesgruppene i stor grad også blir eksponert for andre løsemidler Petroleumsprodukter, samt PAH Utvinning av olje og gass : 511 Brønnborere, diamantborere 531 Oljearbeidere Raffineriansatte: 831 Destillatører Yrkesgrupper som kan være benzen-eksponert : Yrkesgruppe 013 laboranter frem til 1980 Bransje 613 og 627 engros og detalj med bensin Yrkesgruppe 737 støyperiarbeider i bransje 371 og 372 Yrkesgruppe 612 matroser Yrkesgrupper som kan være utsatt for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) :(Lundberg et al,1983) : 731 Hytte- og smelteovnsarbeidere 732 Varmere, herdere, glødere m. fl. 737 Støperiarbeider 739 Øvrige yrker innen Verkstedsmekaniker 752 Maskinmontører 753 Maskin- og motorreparatører 933 Feiere Metaller En del metaller blir produsert i Norge. Smelteverksindustriens miljøsekretæriat har utarbeidet en oversikt over smelteverk og deres produksjon i Norge I denne studien er det kun sett på metall som produseres i en viss mengde og/eller som har en mulig teratogen effekt (Hass et al.,1991). Aluminium : 11

12 For å gruppere ansatte i aluminiumsproduksjon, er yrkesgrupper sammenholdt med bostedskommune. Følgende aluminiumsverk er tatt med: Lista, Karmøy, Husnes, Høyanger, Årdal, Sunndalsøra og Mosjøen. Følgende yrker i gruppe 73 Smelteverk-, metallverk og støperiarbeid er valgt 731 Hytte- og smelteovnsarbeidere 732 Varmere, herdere, glødere m. fl. 737 Støperiarbeidere 739 Øvrige yrker innen 73 Følgende yrkesgrupper kan også komme i kontakt med aluminium i arbeidssituasjoner: 756 Sveisere 758 Overflatebehandlere, metalliserere m.fl. Bly: Yrkesgrupper med betydelig blyeksponering (Nordman, 1979): 731 Hytte- og smelteovnsarbeidere 732 Varmere, herdere, glødere m.fl. 737 Støperiarbeider 739 Øvrige yrker innen 73 Yrkesgruppe 73 sammenholdes med bransje 372-Produksjon av ikke-jernholdig metaller. Områdene rundt aluminiumsverkene på Lista, Karmøy, Husnes, Høyanger, Årdal, Sunndalsøra og Mosjøen regnes ikke med. 769 Øvrige yrker innen elektroarbeid (76), kan fange opp akkumulatorarbeider i bransje 383-Produksjon av elektriske apparater og materiell, lokalisert til Horten og Oslo. 783 Industrilakkerer i bransje 384- Produksjon av transportmidler 811 Glasshyttearbeidere m.fl. 813 Ovnspassere i kommunene Jevnaker og Eidsskog. 814 Dekoratører, glasserere 819 Øvrige yrker innen 81 Gruppe 81 Glass-, keramikk- og teglarbeid begrenses til arbeidstakere bosatt i Jevnaker og Eidskog (Hadeland glassverk, Ransfjord glassverk og Magnor glassverk) Operatører i bransje 352-Produksjon av kjemiskteknisk produkter (omfatter malingsproduksjon) i Oslo, Drammen, Sandefjord og Bergen. Yrkesgrupper med moderat eller lav blyeksponering (Nordman, 1979): 753 Maskin- og motorreparatør, bransje Reparasjon av kjøretøyer, husholdningsapparater og varer for personlig bruk. 755 Rørleggere 801 Settere 811 Glasshyttearbeidere m.fl. 812 Formere (keramikkprodukter) 813 Ovnspassere (glass- og keramikkprodukter) 814 Dekoratører, glasserere (glass- og keramikkprod.) 819 Øvrige yrker innen 81 I gruppe 81. Glass-, keramikk-, og teglarbeidere ekskluderes arbeidstakere bosatt i kommunene Jevnaker og Eidskog. 839 Øvrige yrker innen kjemisk prosessarbeid, treforedlings- og papirarbeid (herunder ammunisjonsarbeider), bransje 352-Produksjon av kjemisk-tekniske produkter i Vestre Toten kommune Bransje 383-Produksjon av elektriske apparater og materiell omfatter produksjon av blykappe rundt elektriske kabler. Slik produksjon foregår i Drammen, Langhus (Ski) og Halden Andre grupper som sannsynligvis er eksponert for bly i små mengder (ikke nevnt i referansen ovenfor) : 090 Bildende kunstnere (Kristensen, 1992) 12

13 Krom : Produksjon av krom foregår ved Elkem Rana i yrkesgruppene : 731 Hytte- og smelteovnsarbeidere 732 Varmere, herdere, glødere m. fl. 737 Støperiarbeidere 739 Øvrige yrker innen 73 Arbeidstakere i disse yrkene må derfor være bosatt i Rana eller nabokommunene. Yrkesgruppersom har vært eller blir eksponert for krom: 706 Appretur og bekledning (farging) 756 Sveisere (rustfritt, Langård, 1993) 758 Overflatebehandlere, metalliserere m. fl., (Langård, 1993) 772 Sagbruk og høvleri (trykkimpregnering, Andersson,1984 og Langård,1993) 783 Industrilakkerere (blykromat) i bransje 384 Produksjon av transportmidler 791 Murere 793 Stein-, jord- og sementarbeid 851 Betongvarearbeidere 854 Garvere (Langård, 1993) Sement, uherdet mørtel og betong kan inneholde krom (Direktoratet for Arbeidstilsynet, 1987 og Tandon and Aarts, 1993). Kvikksølv : Yrkesgrupper betydelig eksponert for kvikksølv : Arbeidstakere som har arbeidet på kloralkalifabrikkene i Porsgrunn og Sarpsborg har vært betydelig kvikksølveksponert (Ellingsen et al., 1991). Dette er ansatte som arbeider som operatører og fabrikkarbeidere i bransje 351 Produksjon av kjemiske råvarer. Siden vi ikke kan identifisere dem nærmere, kan vi ikke la dem inngå i denne undersøkelsen. Yrkesgrupper middels/lite eksponert for kvikksølv (Levy et al.,1983): 032 Tannleger 046 Hjelpepersonale i tannpleie Mangan : Produksjon av manganforbindelser foregår ved Elkem Mangan Sauda, Elkem Mangan PEA i Porsgrunn og ved Øye smelteverk i Kvinesdal i yrkesgruppene : 731 Hytte- og smelteovnsarbeidere 732 Varmere, herdere, glødere m.fl. 737 Støperiarbeidere 739 Øvrige yrker innen 73 Gruppen med mangan foreldre ble bestemt på grunnlag av smelteverksarbeidere som var bosatt i Porsgrunn, Sauda, Kvinesdal eller deres nabokommuner. Mangan benyttes som tilsetningsmetall i stål (opptil 1%) og i konstruksjonsaluminium (opptil 1,5%), (Sjögren, Ulfvarson, 1990). Følgende yrkesgrupper kan være eksponert for mangan: 756 Sveisere i bransje 384 Produksjon av transportmidler Mangan anvendes som fargestoff i glass og emaljer (Gemne, 1982) og kan derfor benyttes av følgende yrkesgrupper: 811 Glasshyttearbeidere m.fl. 813 Ovnspassere 13

14 814 Dekoratører, glasserere 819 Øvrige yrker innen 81 Nikkel : Nikkeleksponering forekommer i nikkelgruver (Nikkel og Olivin, Ballangen) og ved nikkelraffinering (Falconbridge, Kristiansand). Titania, Hauge i Dalene produserer nikkel som et biprodukt. Andre utsatte yrkesgrupper er sveisere og mekanikere som arbeider med rustfritt stål. Følgende yrkesgrupper i bransje 290 Bryting og utvinning av malm, bosatt rundt Hauge i Dalene og i Ballangen kan være eksponert for nikkel: 501 Minere (gruvearbeidere), fjellsprengningsarbeidere m.fl. 521 Oppredningsarbeid 599 Øvrige gruve- og sprengningsarbeidere Følgende yrkesgrupper i bransje 372 Produksjon av ikke-jernholdige metaller, bosatt rundt Kristiansand kan være eksponert for nikkel: 731 Hytte- og smelteovnsarbeidere 732 Varmere, herdere, glødere m.fl. 737 Støperiarbeidere 739 Øvrige yrker innen 73 Dessuten kan følgende yrkesgrupper komme i kontakt med nikkel i sitt arbeid (Nordisk ekspertgruppe for grenseverdidokumentasjon, 1981) : 751 Verkstedsmekanikere 752 Maskinmontører m.fl. 753 Maskin- og motorreparatør 756 Sveisere 757 Platearbeidere, stålkonstruksjonsarbeidere 758 Overflatebehandlere, metalliserere m.fl Øvrige kjemikalier/metaller : Det var også av interesse å vurdere grupper av arbeidstakere som hadde antatt større kjemikalie-/metalleksponering enn den øvrige befolkning. I denne gruppen ble følgende yrkesgrupper slått sammen til i alt 4 grupper. I tillegg kom en egen gruppe for sveisere. Smelteverksarbeid 731 Hytte- og smelteovnsarbeidere 732 Varmere, herdere, glødere m.fl. 737 Støperiarbeidere 739 Øvrige yrker innen 73 14

15 Finmekanisk arbeid 741 Finmekanikere 742 Urmakere 744 Tannteknikere 745 Gull- og sølvarbeidere 746 Gravører Jern- og metallvarearbeid 751 Verkstedsmekanikere 752 Maskinmontører m.fl. 753 Maskin- og motorreparatører 754 Tynnplatearbeidere 755 Rørleggere 757 Platearbeidere, stålkonstruksjonsarbeidere 758 Overflatearbeidere, metalliserere m.fl. 759 Øvrige yrker innen 75 Sveising 756 Sveisere Diverse kjemikaliearbeid 013 Laboranter/laboratorieassistenter 706 Appretur- og beredningsarbeidere 855 Fotolaboratorieassistenter Elektromagnetiske felt Radiofrekvente felt (100 khz GHz) Anvendelse i radionavigasjon, telekommunikasjon, plastsveising, limherding i tre- og møbelindustri, medisinsk diatermi i kirurgi og fysioterapi, magnettomografi i røntgenavdelinger, mikrobølgeovner og linjefrekvente felt i datamaskiner (Saxebøl, 1980). Yrkesgrupper sterkt eksponert for radiofrekvesområdet Plastsveisere, limarbeidere i tre- og møbelindustrien og antennemontører i kringkastingssendere er betydelig eksponert for radiofrekvente felt. Disse gruppene kan ikke identifiseres på 3-siffernivå. (Pers. med. Saxebøl 1996). Yrkesgrupper middels eksponert for radiofrekvesområdet Radiografer, fysioterapeuter, røntgenleger, er middels eksponert. Røntgenleger får vi ikke identifisert på 3-siffernivå. Radiografer og fysioterapeuter kan identifiseres ved tilleggskriteriet utdannelseskode. Yrkesgrupper lavt eksponert for radiofrekvesområdet 601 Dekksoffiserer 621 Flygere 622 Flynavigatører 662 Lufttrafikkledere 676 Radiotelegrafister 679 Øvrige yrker inne post- og telekommunikasjon koblet til militæret 764 Telereparatører, -montører m.fl. Eksponeringen i disse yrkene er ikke mye forhøyet i forhold til resten av befolkningen. 15

16 Ekstremt lavfrekvente felt (0-300 Hz) Sterke statiske og lavfrekente felt Elektrolyseverk har sterke statiske og lavfrekvente felt. Smelteverk har sterke lavfrekvente felt (Thommesen, 1992). Sveising både med likestrøm og vekselstrøm (SEIIS Rapport No 2, 1993) gir sterke statiske og lavfrekvente felt. Sveisere og arbeidere ved elektriske smelteovner er eksponert for magnetfelt på 6 µt målt som geometrisk middelverdi over arbeidsdagen (Arbejdstilsynet, 1993). Yrkesgrupper betydelig eksponert for lavfrekvente felt Smelteverk- metallverk- og støperiarbeider 756 Sveisere, brennere 631 Lokførere (frekvens hovedsakelig 16 2/3 Hz) Arbeidstakere som har arbeidet på kloralkalifabrikkene i Porsgrunn og Sarpsborg har vært betydelig eksponert for sterke elektromagnetiske felt. Dette er ansatte som arbeider som operatører og fabrikkarbeidere i bransje 351 Produksjon av kjemiske råvarer. Siden vi ikke kan identifisere dem nærmere, kan vi ikke la dem inngå i denne undersøkelsen. Svake statiske og lavfrekente felt Alle elektriske installasjoner, apparater og maskiner på arbeidsplassen og i hjemmet gir i prinsippet elektromagnetiske felt. Yrkesgrupper som har en noe høyere eksponering for elektromagnetiske felt enn normalbefolkningen, er visse definerte yrkesgrupper ansatt i elektrisitetsselskaper. (Arbejdstilsynet, 1993). Eksponering angitt i geometrisk middelverdi målt over arbeidsdagen er 0,15-0,72 µt. Normalbefolkningen dvs. kontor og normal industrigruppe er eksponert for henholdsvis 0,09 og 0,1µT geometrisk middelverdi. Yrker (som i tillegg kommer inn under bransje 410- produksjon og distribusjon av elektrisitet) 761 Elektrikere 762 Elektromaskinister m.fl. 763 Elektroreparatører, -montører m.fl. 765 Linjemontører 769 Øvrige yrker innen 76 Elektroarbeid Samlegruppe elektriske yrker 761 Elektrikere 762 Elektromaskinister m.fl. 763 Elektroreparatører, viklere m.fl. 764 Telereparatører, -montører m.fl. 765 Linjemontører Klassifisering på grunnlag av svenske målinger Eksponering av svake elektromagnetiske felt skjer i nærheten av elektriske apparater, følgelig blir en rekke arbeidstakere eksponert. Både i Norge, Sverige og Danmark har det vært foretatt målinger av elektromagnetisk felt på ulike arbeidsplasser. På grunnlag av målingene kan yrkesgrupper klassifisert etter grad av eksponering for elektromagnetisk felt. Vi har valgt å benytte en svensk klassifisering (Floderus,1995). Målingene er foretatt på menns arbeidsplasser. Her har vi antatt at denne klassifiseringen også kan brukes for kvinner i samme yrker. Grad av elektromagnetisk felt er klassifisert på grunnlag av beregnet 16

17 middelverdi, medianverdi, maksimumsverdi og andel per dag de ansatte er utsatt for felt høyere enn 0,2###T. På grunn av få målinger, kan klassifisering av yrket være usikker. I tillegg oppstår en mulig feilklassifisering når yrkeskoder for de respektive yrker skal benyttes. Det er viktig å være oppmerksom på at ved bruk av yrkeskodene på tresiffernivå, kan også yrker som ikke er angitt i den svenske klassifiseringen inkluderes, slik at feilklassifiseringen øker. Elektrisitetsnettet i Sverige og Norge er forskjellig, eksponeringsforholdene kan være ulike også av den grunn. De ulike klassifiseringsmetodene gir ikke samsvarende yrker i høy- og laveksponert gruppe. I dag vet vi lite om hvorvidt kumulative- eller toppeksponering er skadelig. Vi har derfor valgt å angi resultatet for en rekke svangerskapsutfall for hver av de fire klassifiseringsmetodene Klassifiseringsmetoder: Dagsmiddelverdi for målinger innen et yrke er klassifisert som, høy (geometrisk middelverdi 0,22-1,12 µt) eller lav (geometrisk middelverdi 0,05-0,14 µt) Medianverdi for målinger innen et yrke er klassifisert som høy (geometrisk middelverdi 0,15-0,24 µt) eller lav (geometrisk middelverdi 0,03-0,07 µt) Maksimumsverdi for målinger innen et yrke er klassifisert som høy (geometrisk middelverdi 10,2-58,1 µt) eller lav (geometrisk middelverdi 1,0-2,7 µt) Andel per dag utsatt for mer enn 0,2µT innen et yrke er klassifisert som høy (geometrisk middelverdi, fraksjon 26%-43%) eller lav (geometrisk middelverdi, fraksjon 2%-8%). Dette gir følgende klassifisering av yrker: Høy middelverdi 002 over- og avdelingsingeniør og produksjonsingeniør 003 ingeniører ellers, konstruktører, teknikere, konstruksjonstegnere 301 grossister 302 detaljister 441 skogsarbeidere 652 jernbanekonduktør 653 telegrafister 654 stasjonsbetjenter 671 poståpnere, postassistenter 761 elektrikere 872 kran- heisfører verkstedsmekaniker, maskinmontør, maskin og motorreparatør, tynnplatearbeider, rørlegger, sveiser, brenner, platearbeider, stålkonstruksjonsarbeider Lav middelverdi 041 sykepleier 043 pleiere i psykisk helsevern 045 hjelpepersonale i helsevesenet 062 universitetslærer, høyskolelærer 063 lektor, adjunkter 211 sekretærer, stenografer 212 maskinskrivere 330 innkjøpsfunksjonærer 331 salgsfunksjonærer 793 sten, jord, sementarbeider 874 anleggsmaskinkjører 882 lagerarbeidere 903 polititjenestemann 17

18 Høy medianverdi 003 over-, avdelingsingeniør, drifts og produksjonsingeniør 296 speditør, skipsmekler 297 eiendomsbestyrer, lagersjef 301 grossist 302 detaljist 652 jernbanekonduktør 653 telegrafist 654 stasjonsbetjent 671 poståpner, postassistent 741 finmekaniker 756 sveiser, brenner 872 kran- og heisfører Lav medianverdi 041 sykepleier 043 pleier i psykisk helsevesen 045 hjelpepersonale i helsevesenet 401 gårdbruker, småbruker, husdyroppdretter 441 skogsarbeider 764 telereparatør, montør 774 bygningsarbeider 793 sten-, jord- og sementarbeider 874 anleggsmaskinfører Høy maksimumsverdi 751 verkstedsmekaniker 752 maskinmontør 753 maskin- og motorreparatør 754 tynnplatearbeider 755 rørlegger 756 sveiser, brenner 757 platearbeider, stålkonstruksjonsarbeider 761 elektriker Lav maksimumsverdi 041 sykepleier 043 pleier i psykisk helsevern 045 hjelpepersonale i helsevesenet 111 bedriftsleder 119 øvrige innen bedriftsledelse 211 sekretærer, stenografer 212 maskinskrivere 313 reklamefolk 874 anleggsmaskinkjører Høy andel av dagen mer enn 0,2µT 003 ingeniører, teknikere, konstruktører 301 grossist 302 detaljist 441 skogsarbeider 652 jernbanekonduktør 653 telegrafist 654 stasjonsbetjent 756,757 sveiser, brenner, platearbeider, stålkonstruksjonsarbeider 761 elektriker Lav andel av dagen mer enn 0,2µT 18

19 041 sykepleier 043 pleier i psykisk helsevern 045 hjelpepersonale i helsevesen 211 sekretærer, stenografer 212 maskinskrivere 401 gårdbruker, småbruker, husdyroppdretter 774 bygningsarbeider 781 bygningsmaler, møbellakkerer 793 sten-, jord-, sementarbeider 874 anleggsmaskinkjører 875 truckfører 2.4. Utfallsvariabler Utfallsvariablene hentet fra Medisinsk fødselsregister er: kjønn død dødfødsel, før eller i løpet av fødsel (perinatal død) tidligere fødte/dødfødte to første siffer=paritet, neste siffer antall dødfødsler svangerskapsvarighet kort <260dager, normal>=261 dager fødselsvekt lav <= 2500gram, normal> 2500 gram misdannelse1 ICD8 (4 siffer) misdannelse2 ICD8 (4 siffer) misdannelse3 ICD8 (4 siffer) Misdannelser totalt, alvorlige misdannelser. Misdannelser totalt omfatter følgende tilstander og koder og er kalt misdannelser (tot) i resultattabellene. Alvorlige misdannelser er kalt misdannelser i tabellene: Misdannelse Beskrivelse Kode Alvorlige medfødte misdannelse anencefali spina bifida hydrocephalus encephalocele mikrocefali annen misdannelse i hjernen anoftalmi mikroftalmi hjertefeil karmisdannelser lungemisdannelser øsofagus atresi abdominal cyste peritoneal cyste tynntarm-, analatresi nyremisdannelser ekstremitetsmisdannelser skjelettmisdannelser omfalocele diafragma hernie gastroschise og kodene

20 Misdannelse Beskrivelse Kode Anencephali Total eller partiell manglende hjerne og 7409 tilhørende del av hodeskallen Encephalocele Hjernebrokk 7430 Spina bifida Manglende dekning av ryggmargen på grunn av manglende lukning av ryggraden Nevralrørsdefekter Anencephali encephalocele spina bifida Down syndrom 7593 Gastroschise Defekt i bukveggen som ikke omfatter 7567 navlen Ekstremitetsmisdannelser Omfalocele Utposning av bukhuleinnhold gjennom 5514 navlen ikke dekket med hud men av bukhinnen Diafragmahernie brokk i mellomgulvet Hypospadi munning av urinrøret på undersiden av 7522 penis Leppe gane spalte Isolert ganespalte 7490 Hydrocephalus utvidelse av hjernens væskefylte hulrom med eller uten stort hode 7429 Økt risiko for sjeldne medfødte misdannelser kan vanskelig påvises i små grupper. I den delen av studien som omfatter hypotesegenerering har vi derfor hovedsakelig sett på misdannelser som er relativt hyppige. Følgende misdannelser ble undersøkt: alvorlige medfødte misdannelser, misdannelser totalt, Down syndrom, nevralrørsdefekter. Foe enkelte eksposisjoner har vi også sett på enkeltmisdannelser som: hypospadi, hydrocephalus, syndactyli, polydactyli, klumpfot, leppe-ganespalte, hydrocephalus, hofteleddsluksasjon, reduksjonsdeformiteter, retentio testis, uretraatresi, rektalatresi Enkelttilstander. For alle barn som er meldt MFR, antas at opplysninger om mors alder, fødselsvekt og kjønn er valide (Årsmelding, Medisinsk fødselsregister 1985). Problemer med korrekt registrering av paritet og svangerskapsvarighet kan forekomme. Større problemer knytter seg imidlertid til dekningsgraden for melding av medfødte misdannelser (Lie,1994) Død, dødfødsel, død senere I MFR skal registrere alle avsluttede graviditeter etter 16. uke. Tidlige aborter vil følgelig ikke registreres. I analysen har dødfødsel, død i forbindelse med fødsel og død i løpet av første leveuke vært benyttet, uansett svangerskapsvarighet og fødselsvekt. Senere død har ikke vært analysert Fødselsvekt Lav: lik eller lavere enn 2500 gram. Normal: tyngre enn 2500 gram. 20

Gravide og arbeid. Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø. Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø

Gravide og arbeid. Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø. Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø Gravide og arbeid Arbeidsmiljø og forplantningsskader Frokostseminar ved Arbeidsmedisinsk Avdeling, St. Olavs Hospital 3. mars 2011. Tom Holthe Lege i spesialisering Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs

Detaljer

Kafedialog 1: Sosiale ulikheter i helse. Kommuneplan som vertøy. Asle Moltumyr Helsedirektoratet Molde 18.-19. 19. sept 2008

Kafedialog 1: Sosiale ulikheter i helse. Kommuneplan som vertøy. Asle Moltumyr Helsedirektoratet Molde 18.-19. 19. sept 2008 Kafedialog 1: Sosiale ulikheter i helse. Kommuneplan som vertøy Asle Moltumyr Helsedirektoratet Molde 18.-19. 19. sept 2008 Bakgrunn St. meld. nr. 16 (2002-2003) 2003) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldingen)

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien OLF, Forus 4. November 2011 Steinar Aasnæss St. meld 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og

Detaljer

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Oppfølging av gravide etter H1N1 pandemien 2009 Lill Trogstad, Avdeling for vaksine, FHI 13.juni 2013 Tilbakeblikk 2009 Myndighetene har av beredskapshensyn tatt

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

«Siste nytt fra Arbeidstilsynet» Arbeidstilsynet. Elizabeth Ravn

«Siste nytt fra Arbeidstilsynet» Arbeidstilsynet. Elizabeth Ravn 1 «Siste nytt fra» Elizabeth Ravn Hovedtrekkene Hvilke prioriteringer har for 2016 på «kjemi området» Endringer i regelverket som har betydning for «kjemi området» EMF Radon EUs grenseverdiarbeid nye og

Detaljer

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hva er prosessindustri? 2 Hva lager prosessindustrien? 3 ineralgjødsel Såpe Papir

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500

Detaljer

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Prester og fysioterapeuter lever lengst

Prester og fysioterapeuter lever lengst Prester og fysioterapeuter lever lengst Menn i akademiske yrker og høyere funksjonærstillinger lever betydelig lengre enn fiskere og ufaglærte arbeidere. For enkeltyrker kan forskjellen i gjennomsnittlig

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag EPIDEMIOLOGI Hva er det? Medisin for ikke-medisinere onsdag 25. september 2002 Tom Ivar Lund Nilsen Institutt for samfunnsmedisinske fag TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 1 Medisinsk forskning

Detaljer

Mot en nye folke og boligtelling

Mot en nye folke og boligtelling 1 Mot en nye folke og boligtelling Prinsipper og metoder Seminar Olavsgaard 6. mars 2009 Harald Utne Seksjon for befolkningsstatstikk Statistisk sentralbyrå 1 Rammebetingelser for FoB2011 Tellingen skal

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt

Detaljer

Røykeloven, mors røyking og fødselsutfall. May 13, 2013

Røykeloven, mors røyking og fødselsutfall. May 13, 2013 Røykeloven, mors røyking og fødselsutfall Prashant Bharadwaj Julian Johnsen Katrine Løken UC San Diego Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen May 13, 2013 Introduksjon Den negative sammenhengen

Detaljer

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi... Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Tabell 24. Beholdning ledige stillinger fordelt på yrker. Årsgjennomsnitt

Tabell 24. Beholdning ledige stillinger fordelt på yrker. Årsgjennomsnitt Tabell 24. Beholdning ledige stillinger fordelt på yrker. Årsgjennomsnitt Yrker 1964 1965 01 Handels- og kontorfunksjonærer 299 321 02 Befal til sjøs 282 386 03 Tekniske og andre funksjonærer 45 55 12

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3, Avdeling for helseregistre

Detaljer

Personentydig NPR og forskning

Personentydig NPR og forskning Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Kobling MFR-NPR for kvalitetssikring. Foreløpige resultater: problemer og muligheter

Kobling MFR-NPR for kvalitetssikring. Foreløpige resultater: problemer og muligheter Kobling MFR-NPR for kvalitetssikring Foreløpige resultater: problemer og muligheter MFRs målsettinger, forskriftsbasert: P1-3.1.Samle inn og registrere data for å overvåke og studere årsaksforhold ved

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 4. kvartal og året Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHO/Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. 82/39 6. desember 1982. side 1 1

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. 82/39 6. desember 1982. side 1 1 Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA 82/39 6. desember 1982 ARBEIDSTAKERSTATISTIKK Rapport om resultater av års 1981 INNHOLD 410 GjennomfOring......... 1.1. Bakgrunn 1.2. Utgangspunkt.... 1.3. Datamaterialet

Detaljer

Forskning fra registre hvorfor er det viktig?

Forskning fra registre hvorfor er det viktig? Kvalitetsregisterkonferansen 2012 Bergen 19 20. april Forskning fra registre hvorfor er det viktig? Stein Emil Vollset Folkehelseinstituttet Universitetet i Bergen vollset registerforskning kvalitetsregisterkonferansen

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Behandling og koding av nyfødte. Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus

Behandling og koding av nyfødte. Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Behandling og koding av nyfødte Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Nyfødte, nasjonalt perspekgv 60 867 barn født i 2012 59 818 svangerskap

Detaljer

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012. Dødsårsaksregisteret 2013 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Rapport 2005. om nemndbehandlede svangerskapsavbrudd

Rapport 2005. om nemndbehandlede svangerskapsavbrudd Rapport 2005 om nemndbehandlede svangerskapsavbrudd Eirin Mo, Ingvei Seliussen, Lorentz M. Irgens og Kristin Gåsemyr Nasjonalt folkehelseinstitutt Medisinsk fødselsregister Bergen, desember 2006. INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Primærkoding nytte utover finansiering

Primærkoding nytte utover finansiering Primærkoding nytte utover finansiering Ole-Fredrik Melleby olem@kith.no siv.ing., MD 24/9-08, HelsIT Disposisjon Prosessen rundt ( gangen i ) medisinsk koding Viktige typer medisinske spørsmål. Epidemiologi,

Detaljer

8. Datagrunnlaget. Kåre Vassenden

8. Datagrunnlaget. Kåre Vassenden Kåre Vassenden 8. Produksjon av en omfattende og pålitelig innvandrerstatistikk i et land forutsetter at det finnes relevante data, at statistikkbyrået har tilgang til disse dataene, og at de kan bearbeides

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes. NOIS Rapportering [Oppdatert 28.02.2013 av Daniel Gjestvang] Formålet med NOIS er å forebygge infeksjoner gjennom en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Undersøkelse av dekningsgraden til Produktregisteret.

Undersøkelse av dekningsgraden til Produktregisteret. Production Partner Undersøkelse av dekningsgraden til Produktregisteret. TA 2543/2009 Utabeidet av BIS Production Partner AS, Consultancy Forord Alle kjemiske produkter som produseres eller importeres

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for

Sykefraværsstatistikk for Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2008 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkeds statistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Sykefravær og graviditet

Sykefravær og graviditet Sykefravær og graviditet Hva kan oppnås med tilrettelegging av arbeidet? NFAM/NAMF Vårkonferansen 2011, Solstrand Petter Kristensen 1 Disposisjon Regler for tilrettelegging Graviditet og sykefravær Virker

Detaljer

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen Helsekontroller som metode Tor Erik Danielsen Viktig? Helsekontroller: plasseres høyt blant lederes prioriteringer plasseres høyest blant oppgaver BHT bistår med plasseres høyest blant oppgaver som ønskes

Detaljer

Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter

Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter Hva gjør vi ved en hendelse? Skaffer sikkerhetsdatablad for utslippet Vurderer fare for eksponering Beskytter opprydningsmannskap

Detaljer

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2013 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET

STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Det er viktig at kvinnens stoffskifte ligger normalt gjennom graviditeten. De første månedene

Detaljer

Hvor god er statistikken?

Hvor god er statistikken? Hvor god er statistikken? Alle tall har en usikkerhet. De fleste tallene fra Statistisk sentralbyrå er ikke feilfrie, men de er nyttige. Det kan faktisk være umulig å finne den absolutte sannheten. For

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Yrkesarbeid i graviditeten Tilrettelegging/svangerskapspenger

Yrkesarbeid i graviditeten Tilrettelegging/svangerskapspenger Yrkesarbeid i graviditeten Tilrettelegging/svangerskapspenger Rikshospitalet, 16.10.2009 Ebba Wergeland Arbeidstilsynet Gravides fraværsbehov Ca. 60 000 fødsler i Norge per år Ca. 75% av mødrene er yrkesaktive

Detaljer

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Postadresse Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Kirurgisk klinikk

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Det er gjennomført en rekke undersøkelser med deltakere i alderen 18 til 70 år, som beviste effektiviteten av dette produktet.

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Norsk Biotekforum. Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle.

Norsk Biotekforum. Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle. Norsk Biotekforum 12. juni 2008 Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle. Trond Haider Sr. statistiker Tidlig fase i klinisk forskning: Fase 0 First

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår referanse 13/260-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar

Detaljer

Frafallsundersøkelse

Frafallsundersøkelse Frafallsundersøkelse StudData panel 2 Av Siri Storøy SPS arbeidsnotat nr. 3-2010 1 Forord Dette notatet er utarbeidet for forskere som jobber med datamaterialet fra StudData undersøkelsen. Temaet er frafallet

Detaljer

Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR)

Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR) Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR) Kvalitetsregisterkonferansen 19. april 2012 Inger Cappelen Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Detaljer

KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN

KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN Konvensjon nr. 183 - konvensjon om revisjon av konvensjonen om mødrevern (revidert), 1952 Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse,

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap

Detaljer

En spørreundersøkelse om helse og fruktbarhet blant tidligere (1950-2002) militært ansatte i Sjøforsvaret

En spørreundersøkelse om helse og fruktbarhet blant tidligere (1950-2002) militært ansatte i Sjøforsvaret En spørreundersøkelse om helse og fruktbarhet blant tidligere (1950-2002) militært ansatte i Sjøforsvaret En delrapport i prosjektet HMS SJØ Fase II Fregatten Nordstjernen Forfattere: Valborg Baste, Trond

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

R E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G

R E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G R E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G Kjønn som va riabel i all medisinsk fo rs k n i n g B a kgru n n Det er i økende grad blitt klart

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling Oslo universitetssykehus Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling I det følgende finnes infoskriv og samtykke som vil anvendes for ECRI og behandling av opplysninger deltakere: Teksten som

Detaljer

Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer

Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Hjemmeside: www.muskelregisteret.no E-post: muskelregistert@unn.no Postadresse: Nevromuskulært kompetansesenter Postboks 33 9038 Universitetssykehuset

Detaljer

Eksponering for kreftfremkallende faktorer i norsk offshore petroleumsvirksomhet 1970-2005

Eksponering for kreftfremkallende faktorer i norsk offshore petroleumsvirksomhet 1970-2005 Eksponering for kreftfremkallende faktorer i norsk offshore petroleumsvirksomhet 1970-2005 Kjersti Steinsvåg, Magne Bråtveit, Bente Moen Seksjon for arbeidsmedisin, UiB Seksjon for arbeidsmedisin Universitetet

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Nye stoffer foreslått tatt inn på Obs-listen. Vedlegg 2

Nye stoffer foreslått tatt inn på Obs-listen. Vedlegg 2 Nye stoffer foreslått tatt inn på Obs-listen Vedlegg 2 1-METOKSYPROPAN-2-OL CAS-nr 107-98-2 / EC-nr 203-539-1 / Indeks-nr 603-064-00-3 Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter. Produksjon av maling

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer