YRKE OG REPRODUKSJONSUTFALL

Transkript

1 PROSJEKT RAPPORT YRKE OG REPRODUKSJONSUTFALL En populasjonsbasert registerstudie, Norge Ågot Irgens 1, Kirsti Krüger 1, Anne Helene Skorve 1 og Lorentz M. Irgens 2 Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland sykehus 1 og Medisinsk fødselsregister, Universitetet i Bergen Utgave 3 Prosjektet er støttet av Statoil Norge A/S, Fond for Yrkesmedisinsk Forskning ISBN

2 PROSJEKTRAPPORT- YRKE OG REPRODUKSJONSUTFALL Statistiker, cand. scient, Ågot Irgens Yrkeshygieniker, cand. real, Kirsti Krüger sykehus Yrkeshygieniker, siv. ing, Anne Helene Skorve Professor dr. med. Lorentz M. Irgens Yrkesmedisinsk avd Haukeland sykehus Yrkesmedisinsk avd Haukeland Yrkesmedisinsk avd Haukeland sykehus Medisinsk fødselsregister. Universitetet i Bergen 1. INNLEDNING side 4 2. MATERIAL OG METODE side Datagrunnlag side Medisinsk fødselsregister, MFR side Folke- og boligtellinger, FOB side Filgenerering. Praktiske problemer side Eksposisjonsvariabler side Tilordning av yrke side Utvalg av yrker/eksposisjoner side Yrke-eksponeringsmatriser side Løsemidler side Petroleumsprodukter, samt PAH side Metaller side Øvrige kjemikalier/metaller side Elektromagnetiske felt side Utfallsvariabler side Misdannelser totalt side Enkelttilstander side Dødfødsel, død senere side Fødselsvekt side Svangerskapsvarighet side Kjønnsratio side Feilmuligheter side Feilklassifisering side FOB meldegrunnlag (ref sjekkrutiner) side MFR side Feilklassifisering i analysen side Bias, effektfordreining side Seleksjons bias side Informasjons bias side Confounding, effektforveksling side Eksposisjon hos foreldre side Statistisk analyse side Epidemiologisk analyse side Hypotesetesting side Hypotesegenerering side RESULTATER side 25 2

3 3.1. Hypotesetesting side Mor side Eksponering i mors yrke er forandret over tid side Yrkesgrupper med tunge løft og mye stående arbeid side Gartnere, pestisider i mors yrke side Fysioterapeuter side Frisører side Sosial klasse side Far side Misdannelser i spesielle yrker. side Rørleggere i perioder med og uten bruk av bly side Kjønnsratio i yrker med elektromagnetiske felt. side Pestisider i fars yrke side Kjønnsratio hos barn av jagerflyvere side Sosial klasse side Alle "andre assosiasjoner", hypotesegenerering side Mor side Løsemiddeleksponering i mors yrke side Grupper som kan være utsatt for petroleumsrelaterte produkter side Spesifikk metallereksponering i mors yrke side Øvrige kjemikalier/metaller totalt i mors yrke side Elektromagnetiske felt i mors yrke side Enkelte yrker side Far side Løsemiddeleksponering i fars yrke side Yrkesgrupper som kan være utsatt for petroleumsprodukter, samt PAH side Spesifikk metallereksponering i fars yrke. side Øvrige kjemikalier/metaller totalt i fars yrke side Elektromagnetiske felt i fars yrke side Enkelte yrker side DISKUSJON side 93 Referanser side 99 Meldeskjema til fødselsregisteret (vedlegg) side 106 3

4 1. INNLEDNING Utfallet av en graviditet er avhengig av en rekke faktorer. Av betydning er miljømessige forhold både før og etter konsepsjon samt genetiske forhold både ved spontane aborter, perinatal død, medfødte misdannelser, lav fødselsvekt og kort svangerskapsvarighet. De samme faktorene kan også tenkes å ha betydning for kreft og annen sykdom i barneårene og i voksen alder. Et eksempel på miljøeksposisjon etter konsepsjonen kan være bruk av legemiddel under svangerskapet. De senere år er det avdekket at kombinasjoner av genetiske og miljømessige forhold kan føre til meget høy relativ risiko for medfødte misdannelser (Hwang, 1995). Fosteret er spesielt sårbart for eksponering tidlig i svangerskapet når de forskjellige organene dannes. Vi vet imidlertid lite om fosterets toleranse for ulike typer eksposisjon. Det er uavklart hvorvidt langvarig lavgradig eksponering eller en kortvarig høy eksponering er uheldig. Er en spesifikk eksposisjon i en kort, kritisk periode i fosterlivet av betydning for en spesifikk medfødt misdannelse? Kan en forvente ulike svangerskapsutfall fra en og samme eksposisjon? Ennå vet vi lite om dette. Den perinatale helse i Norge er blitt systematisk overvåket etter opprettelsen av Medisinsk fødselsregister i 1967 (Årsmelding MFR,1985). Ekstremitetsmisdannelser etter bruk av legemiddelet thalidomide på sekstitallet ga støtet til at flere land i Europa satte i gang en rutinemessig registrering av forhold rundt svangerskap og fødsel, og etablerte overvåking av medfødte misdannelser. Det ytre miljø overvåkes i Norge sentralt av Statens institutt for folkehelse, Statens forurensningstilsyn og Statens strålevern. Miljøovervåking gjennomføres lokalt av kommunehelsetjenesten, næringsmiddeltilsynet, kommunale tekniske etater og arbeidstilsynet. Overvåkingen utføres med grunnlag i lover med tilhørende forskrifter og retningslinjer. I Norge omfattes kjemiske produkter av regler for merking av innhold. Informasjon skal finnes på emballasjen og på produktdatablad som følger produktene. Regler for dette er gitt i merkeforskriften og arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Informasjon om bl.a carcinogen og teratogen effekt skal gis. Enkelte produktgrupper, f.eks. kosmetikk og kroppspleieprodukter faller inn under næringsmiddelloven og har derfor ikke samme krav om informasjon og produktdatablad. Det finnes også regler for omgang med reproduksjonsskadelige stoffer på arbeidsplassen. Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø (Arbeidstilsynet, 1995) gir retningslinjer både for gravide og ammende arbeidstakere. I tillegg gis retningslinjer til alle arbeidstakere i fertil alder, både kvinner og menn, som er i kontakt med forplantningsskadelige stoffer. Denne forskriften trådte i kraft så sent som i Tidligere eksisterte det kun forskrifter som omhandlet omplassering av gravide som arbeidet med cytostatika, narkosegasser og ioniserende stråling. Flere studier er gjennomført av sammenheng mellom de forskjellige svangerskapsutfall og yrkeseksposisjon. Studiene har til dels gitt sprikende resultater. Dette kan skyldes at studier med gode eksposisjonsdata, ofte har vært så små at de ikke har hatt tilstrekkelig statistisk styrke til å avsløre en økt risiko. Store studier kan ha mislykkes i å avdekke en reell risiko fordi man ikke har oppnådd å skille eksponert og ueksponert gruppe på grunn av omfattende feilklassifisering. Medfødte misdannelser forekommer sjelden. Ved forsøk på å avdekke sammenheng mellom eksposisjon og en konkret misdannelse, kan man gjennomføre en pasient-kontroll studie hvor 4

5 man innhenter opplysninger om eksposisjon i pasientgruppen og en kontrollgruppe. Denne typen studier kan gi betydelige effektfordreininger på grunn av recall-bias eller seleksjonsbias. Et alternativ er kohortstudien. Eksempelvis kan en gruppe arbeidstakere som utsettes for en konkret eksposisjon følges over tid og eksponeringsgraden kartlegges. Barn til disse arbeidstakerene utgjør studiepopulasjonen. Analysen vil fastslå om eksponeringsgraden samvarierer med det aktuelle svangerskapsutfall. Ulempen ved slike studier er at de vil være svært kostbare, de tar lang tid og ofte er materialene små. En slik studie kan også utføres retrospektivt dersom man har gode bedriftsarkiver over ansatte og hvilke stoffer de har vært utsatt for til enhver tid. Alternativt kan en studie utføres ved å koble individene i en kohort med eksposisjonsdata til et eksisterende register der aktuelle utfall er registrert. Et forskningsprogram basert på denne strategi, er nå under planlegging i Norge i regi av Medisinsk fødselsregister og Statens institutt for folkehelse. En meget omfattende eksposisjonskartlegging av gravide som også skal omfatte blodprøver, planlegges gjennomført to ganger i løpet av graviditeten. Yrkesepidemiologiske studier av uønsket svangerskapsutfall kan også i sin helhet baseres på registerdata. Den foreliggende studien bygger på eksposisjonsdata fra Statistisk Sentralbyrå's Folke- og bolig tellinger med opplysninger om bl.a yrker og bransje til alle kvinner og menn. Utfallsdata er hentet fra Medisinsk fødselsregister. I studier der både eksposisjon og utfall hentes fra registre, slik som i denne studien, må resultatene tolkes med forsiktighet. Data er ikke samlet inn for å bekrefte eller forkaste en spesiell hypotese. Variabelspesifisiteten, særlig for yrkeseksposisjon, kan være lav, og feilklassifisering kan forekomme hyppig. Fordelen ved å gjennomføre en registerstudie er at man kan benytte allerede eksisterende data for store befolkningsgrupper. På denne måten kan problemstillinger belyses som det ville være både praktisk og økonomisk umulig å ta opp i studier basert på egen datainnsamling. I studier av svangerskap og yrkeseksposisjon vil individuell yrkeseksposisjon ofte mangle. Erstatningsvariabler som yrke, bransje eller arbeidsplass må benyttes. Slike erststaningsvariabler kan hentes fra eksisterende datakilder om eksposisjon som f.eks nasjonale folke- og boligtellinger eller arbeidstakerregistre. Denne type studier er rimelige, de er store, og til tross for begrenset eksakt eksposisjonsinformasjon, har de et potensiale som bør utnyttes. Formålet med den foreliggende studien var å etterprøve hypoteser om sammenhenger mellom yrke og uønsket reproduksjonsutfall generert i tidligere studier. Videre var formålet å formulere hypoteser og eventuelt avdekke tidligere ikke påviste sammenhenger. 5

6 2. MATERIAL OG METODE 2.1.Datagrunnlag Bruk av fødselsregistre separat eller koblet til andre registre for å få tilleggsinformasjon er benyttet i en rekke studier (Bjerkedal, 1985, McDowall 1985, McDonald 1989, Ericson, 1989,Olshan A.F 1991). Dette datamaterialet var en koblet fil bestående av data fra Medisinsk fødselsregister (MFR) og data fra Folke- og boligtellinger (FOB). I 1993 ga Datatilsynet tillatelse til denne koblingen, og til at datamaterialet kunne benyttes i forskning. Dette forutsatte at koblingen ble foretatt av Statistisk Sentralbyrå (SSB), og at de koblede dataene ble utlevert i anonymisert form. Formålet var å benytte den koblede filen i en rekke forskningsprosjekter, deriblant prosjektet "Yrke og reproduksjonsutfall" Medisinsk fødselsregister (MFR) Fra 1. januar 1967 ble det tatt i bruk et medisinsk meldeskjema for fødsel. Opplysninger fra disse skjemaene er registrert i MFR. I begrunnelsen for opprettelsen av MFR (Mellbye,1967) ble det anført tre hovedformål: 1. å skape grunnlaget for en inngående analyse av årsakene til sykdom og dødsfall blant svangre, til fosterdød, og til sykdom og dødsfall blant spedbarn, 2. å få registrert barn med medfødte misdannelser og barn som kan mistenkes for å lide av slike, slik at disse kan komme under medisinsk behandling og observasjon så tidlig som mulig, og 3. å skape grunnlaget for å oppdage så raskt som overhode mulig om hyppigheten av de enkelte medfødte misdannelser skulle vise en stigende tendens, slik at undersøkelser over den eller de spesifikke årsaker straks kan bli iverksatt. MFR har benyttet det samme meldeskjema frem til i dag (cfr vedlegg 1). Et nytt skjema er nå under utarbeidelse. Alle svangerskap som avsluttes etter 16. uke blir meldt. Skjemaet blir fylt ut av jordmor på fødestedet, eventuelt i samarbeid med lege, og sendt til MFR. Registeret er organisert med barnet som observasjonsenhet, men datafiler med mor som observasjonsenhet oppdateres rutinemessig. Registeret oppdateres også rutinemessig med informasjon om dødsfall for alle registrerte. Opplysninger fra MFR som er benyttet i studien er: kjønn gutt, pike, ukjent fødselsdato tilstand dødfødsel, dødsfall i løpet første leveår bokommune mors bokommune ved fødsel, kommunenummer tidligere fødte/dødfødte antall fødte totalt, derav antall dødfødte svangerskapsvarighet i dager fødselsvekt i gram mors fødselsdato fars fødselsdato misdannelse1 kode ICD 8, MFR versjon misdannelse2 kode ICD 8, MFR versjon misdannelse3 kode ICD 8, MFR versjon 6

7 2.1.2.Folke- og boligtellinger (FOB) Folke- og boligtellinger har i Norge vært gjennomført hvert tiende år siden midten av det forrige århundre. Fremgangsmåten ved innsamlingen av data har variert noe fra telling til telling, også tellingene som er foretatt etter (Vassenden,1987). I 1960 ble et spørreskjema utfylt for hver husstand. Opplysning om alle beboerne skulle rapporteres og tellere fra SSB sto for innsamling av skjemaene tellingen ble utført tilnærmet likt 1960-tellingen, men fordi det sentrale personregisteret nå var kommet i drift, var det mulig å sende ut et delvis utfylt skjema med data man allerede hadde fra andre kilder. Informantene skulle korrigere opplysningene i skjemaet og besvare tilleggsspørsmålene. Også barn utfylte personskjemaet i Ved tellingen i 1980 ble skjemaene sendt ut og levert tilbake via postverket. Flere registre ble tatt i bruk, slik at flere spørsmål kunne sløyfes i skjemaet. Personer under 16 år skulle ikke lenger fylle ut skjemaet. Uoppgittandelen var høyere i 1980 enn ved de to tidligere folketellingene. Årsaken antas å være at SSB i folketellingene før 1980 i større grad reviderte skjemaene enn ved senere folketellinger. Før 1990 fylte følgelig alle personer over 16 år ut spørreskjema med spørsmål om blant annet bolig, familiesituasjon, arbeid, bransje, arbeidstid, utdannelse og inntekt. I 1990 ble slike skjemaer bare utfylt av et utvalg av befolkningen (Skogvoll,1992). I små kommuner utfylte alle voksne spørreskjemaet. De øvrige kommuner ble klassifisert etter størrelse. Avhengig av størrelsen skulle et prosentvis utvalg i kommunen fylle ut skjemaet. I kommuner med innbyggere var utvalget 20 prosent. I kommuner med innbyggere var utvalgsprosenten 14,3. Ti prosent av innbyggerne ble valgt ut til å besvare spørreskjema dersom kommunen hadde innbyggere. For de største kommunene var utvalgsprosenten 8,3. Prosentutvalget var ikke trukket ut tilfeldig, men etter fast -lengde i kommunelistene avhengig kommunestørrelse. Dataopplysninger om innbyggere som ikke var valgt til å besvare spørreskjema, ble hentet fra eksisterende registre. Opplysning om bl.a arbeidstid, yrke og bransje mangler for disse. Denne studien benyttet data fra FOB i 1970, 1980, Følgende opplysninger fra FOB ble inkludert i den koblede filen: utdannelse 1970 arbeidstid 1970 næring 1970 yrke 1970 utdannelse 1980 arbeidstid 1980 næring 1980 yrke 1980 bedriftsnummer 1980 Standard for utdanningsgruppering (4 siffer) 1-4, avhengig av antall timer per år Indeks for standard for næringsgruppering (3 siffer) Yrkesklassifisering Nordisk yrkesklassifiseringsstandard fra 1965 (3siffer) Standard for utdanningsgruppering (4 siffer) 1-4, avhengig av antall timer per år Indeks for standard for næringsgruppering (3 siffer) Yrkesklassifisering Nordisk yrkesklassifiseringsstandard fra 1965 (3siffer) Bedriftskode (7siffer) utdannelse 1990 Standard for utdanningsgruppering (4 siffer) arbeidstid , avhengig av antall timer per år næring 1990 Indeks for standard for næringsgruppering (3 siffer) yrke 1990 Yrkesklassifisering Nordisk yrkesklassifiseringsstandard fra 1965 (3siffer) bedriftsnummer 1990 Bedriftskode (7siffer) med/ikke med fulltalt eller ikke i Filgenerering. Praktiske problemer 7

8 SSB skulle foreta kobling mellom MFR og FOB. Den formelle godkjennelse fra Datatilsynet forelå våren SSB skulle levere den koblede filen til prosjektet i august SSB fikk imidlertid tekniske problemer med koblingen, og MFR mottok flere mislykkete koblinger høsten 1993, hvor blant annet delfilen med informasjon fra FOB i 1990 ikke var tatt med. I midten av desember 1993 mottok prosjektet som en prøve en delfil fra MFR som inneholdt opplysninger om mødre med yrket frisør, og en kontrollgruppe som besto av fire mødre for hver frisør. I februar 1994 mottok prosjektet hele den koblede filen fra MFR. Filen inneholdt alle variabler av interesse for prosjektet. Siden så store filer er svært plasskrevende og tunge å bruke ved statistiske beregninger, ble de variable som var av spesiell interesse, valgt ut og en ny fil ble generert. Denne besto av informasjon fra MFR og informasjon om utdannelse, arbeidstid, næring, yrke og bedriftskode fra folketellingen forut for fødselen. Under bearbeidelse av denne filen ble det klart at alle fødsler i 1988 manglet. SSB ble informert om dette våren I midten av november 1994 mottok prosjektet i tillegg en koblet fil med alle fødsler fra 1988 og først fra dette tidspunkt forelå datamaterialet klart til bearbeidelse. En ytterligere utvidelse av datagrunnlaget kunne vært ønskelig. Det ble foretatt undersøkelser om hvorvidt kobling mellom bedriftskoder og navn på bedrift kunne benyttes. Bedriftsregisteret hevdet at Datatilsynet ikke ville godta en slik kobling, derfor ble disse planene foreløpig skrinlagt Eksposisjonsvariabler Tilordning av yrke Hvilken yrkes- og bransjeinformasjon skulle benyttes i forbindelse med en fødsel? Det forelå ingen opplysninger om yrkesaktivitet mellom to folketellinger. På grunn av manglende fulltelling i 1990 og manglende informasjon om yrkesaktivitet for kvinner som var hjemmearbeidende med små barn i perioder og kvinner og menn under utdannelse, var få personer registrert med samme yrkeskode i flere folketellinger. 0,8% kvinner var registrert med samme yrkeskode gjennom alle de tre folketellingene, 8,3% var registrert med samme yrkeskode i to på hverandre følgende tellinger. Spesielt i den tidlige perioden må det antas at mange kvinner var hjemmeværende med små barn. For menn er disse andelene noe høyere: 2,4% menn er registrert med samme yrkeskode gjennom alle de tre folketellingene, 16,9% er registrert med samme yrkeskode i to på hverandre følgende tellinger. For både kvinner og menn gjelder at selv om yrkeskoden var endret, må ikke nødvendigvis yrkeseksposisjonen være endret. I analysefilen valgte vi å benytte FOB opplysninger fra tellingen som lå forut for fødselen. Eksempelvis fikk fødsler fra 1980 til 1989 informasjon fra 1980 tellingen. Feilklassifisering i disse opplysningene antas å være liten i de første årene etter folketellingen. I årene rett før en ny folketelling vil vi derimot anta at feilklassifiseringen er høyere. I noen yrker er skifte til nytt yrke hyppigere enn i andre. En feilklassifisering av et yrke med høy eksposisjon vil nesten alltid føre til et mer konservativt risikoestimat slik at reell økt risiko kan bli oversett (Kristensen, 1992). For variablene vekt og svangerskapsvarighet ble det sett på forskjell i risikomål for en rekke yrkesgrupper ved å bruke ovennevnte gruppering, og alternativt bruke fødsler bare fra folketellingsåret samt det påfølgende år. I det reduserte datagrunnlaget ble naturlig nok ene videre, men det overveiende inntrykk var at en eventuell økt risiko i hele materialet ga en klar økt risiko også i utvalget, og at i utvalget fjernet seg ytterligere fra 1. 8

9 Ved vårt valg av tildeling av FOB informasjon er barn født før 1970 utelukket fra studien. Særlig i den tidlige perioden var kvinnene ofte hjemmearbeidende, slik at informasjon om yrke og bransje sjeldnere er registrert her enn senere i perioden. På grunn av manglende fulltelling ved 1990 tellingen, er noen barn født etter 1989 utelukket fordi informasjon om foreldres yrke og bransje mangler. Vi har også antatt at opplysninger om yrke forut for fødselen er mer relevant for perioden før og etter konsepsjon enn opplysninger om yrke etter at barnet er født, da mødre spesielt i den tidlige perioden, var gått ut av yrket. Tildeling av FOB informasjon kunne vært gjort ved f.eks å la fødsler fem år før og etter en folketelling bli tildelt FOB informasjonen. Om en slik gruppering ville vært mer ønskelig er tvilsomt. Ved denne tildeling ville all informasjon fra den tidlige perioden bli tatt med, men utvalget som utelukkes på grunn av manglende fulltelling i 1990 ville være barn født etter Utvalg av yrker/eksposisjoner Yrkesgrupper med mulig yrkeseksponering ble klassifisert ut fra yrkeskoder. Der dette ikke var tilstrekkelig, ble bransje- og/eller utdannelseskoder benyttet i tillegg. Eksempelvis var flyvertinner kodet som tilhørende yrkesgruppen pursere og trafikkvertinner (917). Denne gruppen omfatter også reiseledere og togvertinner. Derfor ble flyvertinnegruppen definert ved å benytte næringsgruppering lufttransport (713) som tilleggskriterium. Fysioterapeuter var kodet med yrkeskoden fysioterapeuter eller ergoterapeuter (052), men med en utdannelseskode for fysioterapeut (5761, 6761, 7761) som tilleggskriterium. Enkelte yrkesgrupper kunne spesifiseres ytterligere ved å benytte kun personer med et spesifikt yrke som var bosatt i kommuner hvor ansatte i konkrete bedrifter kunne forventes å bo. Eksempelvis ble metallverksarbeidere i aluminiumsindustri definert som "smelteverks-, metallverks- og støperi-arbeidere (yrkeskode 73) i ikke-jernholdig industri" bosatt enten i kommunene med aluminiumsindustri eller deres nabokommuner. Det var også av interesse å gruppere yrkesgrupper med felles eksposisjon Yrke- eksponeringsmatriser Yrkesgrupper er klassifisert på grunnlag av "Standard for næringsgruppering", 1983-utgaven, "Nordisk yrkesklassifisering" standard fra 1965 og Standard for utdanningsgruppering Disse er benyttet ved FOB-kodingen. Sammensetning av yrkesgrupper med tilnærmet lik eksponering er basert på referanser, kontakt med bransjer, myndigheter og personer med spesiell kompetanse på enkelte områder samt egen erfaring. Disse opplysningene refererer til eksponeringsforhold fra 1980-tallet. Siden bare de tre første sifrene i yrkes- og i næringskoden var tilgjengelige i denne studien (2.5.2.), medførte dette en grov inndeling av eksponeringen. I noen yrkesgrupper på tre siffernivå er eksponeringen vurdert til å være høy, selv om enkelte undergrupper har lav eksponering. I andre tilfeller er det omvendt. Som eksempel kan nevnes 951 Vaskeri- og renseriarbeidere. Vaskeriarbeidere er lite eksponert for løsemidler, mens renseriansatte er betydelig mer løsemiddeleksponert. Hele gruppe 951 vurderer vi samlet til å være mye eksponert for løsemidler Løsemidler 9

10 Løsemidler har vært og er fortsatt mye benyttet i arbeidslivet. Eksponeringen den enkelte arbeidstaker utsettes for, har imidlertid avtatt betydelig i alle bransjer etter tiltak fra arbeidstilsynet og andre instanser i 1980-årene. I denne studien er yrkesgrupper delt i klasser avhengig av eksponering for løsemidler. Inndelingen er blant annet basert på Nordiska expertgruppen för gränsvärdesdokumentation for toluen (1979), xylen (1979), benzen (1981) og white spirit (1986). Andre referanser er nevnt under de respektive yrkesgrupper. Yrkesgrupper sterkt løsemiddeleksponert : lakkerer i bransje 332, 381, 951 malere i bransje 384 og 501 Denne gruppen er liten og ble ikke tatt spesielt med i analysen. Yrkesgrupper betydelig eksponert for løsemidler : 615 Pumpemenn, donkeymenn (mye på kjemikalietankskip, Moen, 1991). 722 Tilskjærere m.fl. (skotøy, samt 723 og 724) 753 Maskin- og motorreparatører (billakkerere) 781 Bygningsmalere, møbellakkerere 782 Bygningstapetserere 783 Industrilakkerere 789 Øvrige innen 78 (skiltmalere) 801 Settere m.fl.(arbejdstilsynet,1993 og Fallentin et al.,1984) 802 Reproduksjonsarbeidere (samme ref.) 803 Trykkere (samme ref.) 809 Øvrige innen 80 (samme ref.) 951 Vaskeri- og renseriarbeidere Yrkesgrupper middels/lite eksponert for løsemidler : 011 Kjemikere 013 Laboranter, laboratorieassistenter 090 Bildende kunstnere (Kristensen, 1992) 601 Styrmenn (mye på kjemikalietankskip, Moen, 1991) 604 Maskinister ellers (fartøy) 612 Matros (mye på kjemikalietankskip, Moen, 1991) 755 Rørleggere m.fl.(kjølemontører mye, Edling & Söderkvist,1982) 773 Finer- og trefiberplatearbeidere 777 Industrisnekkere 831 Destillatør 852 Gummivarearbeidere (Buus,1986) 853 Plastvarearbeidere 871 Maskinister (stasjonære anlegg) 876 Smører Bransjer betydelig eksponert for løsemidler : (Foruten ovenfor nevnte referanser under yrker og løsemidler anvendes også "Kartlegging av utslipp av løsningsmidler fra industrien". (Weholt 1986)). 324 Produksjon. av skotøy 342 Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 352 Produksjon av kjemiskteknisk produkter (maling, lakk) 381 Produksjon. av metallvarer 382 Produksjon. av maskiner 384 Produksjon. av transportmidler 951 Reparasjon av kjøretøyer, husholdningsapparater og varer for personlig bruk 952 Vaskeri- og renserivirksomhet Bransjer middels/lite eksponert for løsemidler: 323 Produksjon. av lær 332 Produksjon. av møbler og innredninger i tre 10

11 351 Produksjon. av kjemiske råvarer 353 Raffinering av jordolje 354 Produksjon. av jordolje og kullprodukter 355 Produksjon. og reparasjon av gummiprodukter 356 Produksjon. av plastvarer 501 Byggevirksomhet (malerne mye) 613 Engroshandel med motorkjøretøyer, brensel og drivstoff 627 Detaljhandel med motorkjøretøyer og bensin Det har ikke vært mulig å gruppere produksjon av styrenplast (GUP). Eksponering for glykoler: Det benyttes en rekke glykoler på norske arbeidsplasser. Produktregisteret har laget en oversikt over hvilke bransjer som benytter de vanligste glykolene. Fire glykoler (etoksietanol, metoksietanol og deres acetater) er reproduksjonsskadelige (Hass et al., 1991). I denne studien har det ikke vært mulig å definere yrkesgrupper som spesielt arbeider med glycoler da disse yrkesgruppene i stor grad også blir eksponert for andre løsemidler Petroleumsprodukter, samt PAH Utvinning av olje og gass : 511 Brønnborere, diamantborere 531 Oljearbeidere Raffineriansatte: 831 Destillatører Yrkesgrupper som kan være benzen-eksponert : Yrkesgruppe 013 laboranter frem til 1980 Bransje 613 og 627 engros og detalj med bensin Yrkesgruppe 737 støyperiarbeider i bransje 371 og 372 Yrkesgruppe 612 matroser Yrkesgrupper som kan være utsatt for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) :(Lundberg et al,1983) : 731 Hytte- og smelteovnsarbeidere 732 Varmere, herdere, glødere m. fl. 737 Støperiarbeider 739 Øvrige yrker innen Verkstedsmekaniker 752 Maskinmontører 753 Maskin- og motorreparatører 933 Feiere Metaller En del metaller blir produsert i Norge. Smelteverksindustriens miljøsekretæriat har utarbeidet en oversikt over smelteverk og deres produksjon i Norge I denne studien er det kun sett på metall som produseres i en viss mengde og/eller som har en mulig teratogen effekt (Hass et al.,1991). Aluminium : 11

12 For å gruppere ansatte i aluminiumsproduksjon, er yrkesgrupper sammenholdt med bostedskommune. Følgende aluminiumsverk er tatt med: Lista, Karmøy, Husnes, Høyanger, Årdal, Sunndalsøra og Mosjøen. Følgende yrker i gruppe 73 Smelteverk-, metallverk og støperiarbeid er valgt 731 Hytte- og smelteovnsarbeidere 732 Varmere, herdere, glødere m. fl. 737 Støperiarbeidere 739 Øvrige yrker innen 73 Følgende yrkesgrupper kan også komme i kontakt med aluminium i arbeidssituasjoner: 756 Sveisere 758 Overflatebehandlere, metalliserere m.fl. Bly: Yrkesgrupper med betydelig blyeksponering (Nordman, 1979): 731 Hytte- og smelteovnsarbeidere 732 Varmere, herdere, glødere m.fl. 737 Støperiarbeider 739 Øvrige yrker innen 73 Yrkesgruppe 73 sammenholdes med bransje 372-Produksjon av ikke-jernholdig metaller. Områdene rundt aluminiumsverkene på Lista, Karmøy, Husnes, Høyanger, Årdal, Sunndalsøra og Mosjøen regnes ikke med. 769 Øvrige yrker innen elektroarbeid (76), kan fange opp akkumulatorarbeider i bransje 383-Produksjon av elektriske apparater og materiell, lokalisert til Horten og Oslo. 783 Industrilakkerer i bransje 384- Produksjon av transportmidler 811 Glasshyttearbeidere m.fl. 813 Ovnspassere i kommunene Jevnaker og Eidsskog. 814 Dekoratører, glasserere 819 Øvrige yrker innen 81 Gruppe 81 Glass-, keramikk- og teglarbeid begrenses til arbeidstakere bosatt i Jevnaker og Eidskog (Hadeland glassverk, Ransfjord glassverk og Magnor glassverk) Operatører i bransje 352-Produksjon av kjemiskteknisk produkter (omfatter malingsproduksjon) i Oslo, Drammen, Sandefjord og Bergen. Yrkesgrupper med moderat eller lav blyeksponering (Nordman, 1979): 753 Maskin- og motorreparatør, bransje Reparasjon av kjøretøyer, husholdningsapparater og varer for personlig bruk. 755 Rørleggere 801 Settere 811 Glasshyttearbeidere m.fl. 812 Formere (keramikkprodukter) 813 Ovnspassere (glass- og keramikkprodukter) 814 Dekoratører, glasserere (glass- og keramikkprod.) 819 Øvrige yrker innen 81 I gruppe 81. Glass-, keramikk-, og teglarbeidere ekskluderes arbeidstakere bosatt i kommunene Jevnaker og Eidskog. 839 Øvrige yrker innen kjemisk prosessarbeid, treforedlings- og papirarbeid (herunder ammunisjonsarbeider), bransje 352-Produksjon av kjemisk-tekniske produkter i Vestre Toten kommune Bransje 383-Produksjon av elektriske apparater og materiell omfatter produksjon av blykappe rundt elektriske kabler. Slik produksjon foregår i Drammen, Langhus (Ski) og Halden Andre grupper som sannsynligvis er eksponert for bly i små mengder (ikke nevnt i referansen ovenfor) : 090 Bildende kunstnere (Kristensen, 1992) 12

13 Krom : Produksjon av krom foregår ved Elkem Rana i yrkesgruppene : 731 Hytte- og smelteovnsarbeidere 732 Varmere, herdere, glødere m. fl. 737 Støperiarbeidere 739 Øvrige yrker innen 73 Arbeidstakere i disse yrkene må derfor være bosatt i Rana eller nabokommunene. Yrkesgruppersom har vært eller blir eksponert for krom: 706 Appretur og bekledning (farging) 756 Sveisere (rustfritt, Langård, 1993) 758 Overflatebehandlere, metalliserere m. fl., (Langård, 1993) 772 Sagbruk og høvleri (trykkimpregnering, Andersson,1984 og Langård,1993) 783 Industrilakkerere (blykromat) i bransje 384 Produksjon av transportmidler 791 Murere 793 Stein-, jord- og sementarbeid 851 Betongvarearbeidere 854 Garvere (Langård, 1993) Sement, uherdet mørtel og betong kan inneholde krom (Direktoratet for Arbeidstilsynet, 1987 og Tandon and Aarts, 1993). Kvikksølv : Yrkesgrupper betydelig eksponert for kvikksølv : Arbeidstakere som har arbeidet på kloralkalifabrikkene i Porsgrunn og Sarpsborg har vært betydelig kvikksølveksponert (Ellingsen et al., 1991). Dette er ansatte som arbeider som operatører og fabrikkarbeidere i bransje 351 Produksjon av kjemiske råvarer. Siden vi ikke kan identifisere dem nærmere, kan vi ikke la dem inngå i denne undersøkelsen. Yrkesgrupper middels/lite eksponert for kvikksølv (Levy et al.,1983): 032 Tannleger 046 Hjelpepersonale i tannpleie Mangan : Produksjon av manganforbindelser foregår ved Elkem Mangan Sauda, Elkem Mangan PEA i Porsgrunn og ved Øye smelteverk i Kvinesdal i yrkesgruppene : 731 Hytte- og smelteovnsarbeidere 732 Varmere, herdere, glødere m.fl. 737 Støperiarbeidere 739 Øvrige yrker innen 73 Gruppen med mangan foreldre ble bestemt på grunnlag av smelteverksarbeidere som var bosatt i Porsgrunn, Sauda, Kvinesdal eller deres nabokommuner. Mangan benyttes som tilsetningsmetall i stål (opptil 1%) og i konstruksjonsaluminium (opptil 1,5%), (Sjögren, Ulfvarson, 1990). Følgende yrkesgrupper kan være eksponert for mangan: 756 Sveisere i bransje 384 Produksjon av transportmidler Mangan anvendes som fargestoff i glass og emaljer (Gemne, 1982) og kan derfor benyttes av følgende yrkesgrupper: 811 Glasshyttearbeidere m.fl. 813 Ovnspassere 13

14 814 Dekoratører, glasserere 819 Øvrige yrker innen 81 Nikkel : Nikkeleksponering forekommer i nikkelgruver (Nikkel og Olivin, Ballangen) og ved nikkelraffinering (Falconbridge, Kristiansand). Titania, Hauge i Dalene produserer nikkel som et biprodukt. Andre utsatte yrkesgrupper er sveisere og mekanikere som arbeider med rustfritt stål. Følgende yrkesgrupper i bransje 290 Bryting og utvinning av malm, bosatt rundt Hauge i Dalene og i Ballangen kan være eksponert for nikkel: 501 Minere (gruvearbeidere), fjellsprengningsarbeidere m.fl. 521 Oppredningsarbeid 599 Øvrige gruve- og sprengningsarbeidere Følgende yrkesgrupper i bransje 372 Produksjon av ikke-jernholdige metaller, bosatt rundt Kristiansand kan være eksponert for nikkel: 731 Hytte- og smelteovnsarbeidere 732 Varmere, herdere, glødere m.fl. 737 Støperiarbeidere 739 Øvrige yrker innen 73 Dessuten kan følgende yrkesgrupper komme i kontakt med nikkel i sitt arbeid (Nordisk ekspertgruppe for grenseverdidokumentasjon, 1981) : 751 Verkstedsmekanikere 752 Maskinmontører m.fl. 753 Maskin- og motorreparatør 756 Sveisere 757 Platearbeidere, stålkonstruksjonsarbeidere 758 Overflatebehandlere, metalliserere m.fl Øvrige kjemikalier/metaller : Det var også av interesse å vurdere grupper av arbeidstakere som hadde antatt større kjemikalie-/metalleksponering enn den øvrige befolkning. I denne gruppen ble følgende yrkesgrupper slått sammen til i alt 4 grupper. I tillegg kom en egen gruppe for sveisere. Smelteverksarbeid 731 Hytte- og smelteovnsarbeidere 732 Varmere, herdere, glødere m.fl. 737 Støperiarbeidere 739 Øvrige yrker innen 73 14

15 Finmekanisk arbeid 741 Finmekanikere 742 Urmakere 744 Tannteknikere 745 Gull- og sølvarbeidere 746 Gravører Jern- og metallvarearbeid 751 Verkstedsmekanikere 752 Maskinmontører m.fl. 753 Maskin- og motorreparatører 754 Tynnplatearbeidere 755 Rørleggere 757 Platearbeidere, stålkonstruksjonsarbeidere 758 Overflatearbeidere, metalliserere m.fl. 759 Øvrige yrker innen 75 Sveising 756 Sveisere Diverse kjemikaliearbeid 013 Laboranter/laboratorieassistenter 706 Appretur- og beredningsarbeidere 855 Fotolaboratorieassistenter Elektromagnetiske felt Radiofrekvente felt (100 khz GHz) Anvendelse i radionavigasjon, telekommunikasjon, plastsveising, limherding i tre- og møbelindustri, medisinsk diatermi i kirurgi og fysioterapi, magnettomografi i røntgenavdelinger, mikrobølgeovner og linjefrekvente felt i datamaskiner (Saxebøl, 1980). Yrkesgrupper sterkt eksponert for radiofrekvesområdet Plastsveisere, limarbeidere i tre- og møbelindustrien og antennemontører i kringkastingssendere er betydelig eksponert for radiofrekvente felt. Disse gruppene kan ikke identifiseres på 3-siffernivå. (Pers. med. Saxebøl 1996). Yrkesgrupper middels eksponert for radiofrekvesområdet Radiografer, fysioterapeuter, røntgenleger, er middels eksponert. Røntgenleger får vi ikke identifisert på 3-siffernivå. Radiografer og fysioterapeuter kan identifiseres ved tilleggskriteriet utdannelseskode. Yrkesgrupper lavt eksponert for radiofrekvesområdet 601 Dekksoffiserer 621 Flygere 622 Flynavigatører 662 Lufttrafikkledere 676 Radiotelegrafister 679 Øvrige yrker inne post- og telekommunikasjon koblet til militæret 764 Telereparatører, -montører m.fl. Eksponeringen i disse yrkene er ikke mye forhøyet i forhold til resten av befolkningen. 15

16 Ekstremt lavfrekvente felt (0-300 Hz) Sterke statiske og lavfrekente felt Elektrolyseverk har sterke statiske og lavfrekvente felt. Smelteverk har sterke lavfrekvente felt (Thommesen, 1992). Sveising både med likestrøm og vekselstrøm (SEIIS Rapport No 2, 1993) gir sterke statiske og lavfrekvente felt. Sveisere og arbeidere ved elektriske smelteovner er eksponert for magnetfelt på 6 µt målt som geometrisk middelverdi over arbeidsdagen (Arbejdstilsynet, 1993). Yrkesgrupper betydelig eksponert for lavfrekvente felt Smelteverk- metallverk- og støperiarbeider 756 Sveisere, brennere 631 Lokførere (frekvens hovedsakelig 16 2/3 Hz) Arbeidstakere som har arbeidet på kloralkalifabrikkene i Porsgrunn og Sarpsborg har vært betydelig eksponert for sterke elektromagnetiske felt. Dette er ansatte som arbeider som operatører og fabrikkarbeidere i bransje 351 Produksjon av kjemiske råvarer. Siden vi ikke kan identifisere dem nærmere, kan vi ikke la dem inngå i denne undersøkelsen. Svake statiske og lavfrekente felt Alle elektriske installasjoner, apparater og maskiner på arbeidsplassen og i hjemmet gir i prinsippet elektromagnetiske felt. Yrkesgrupper som har en noe høyere eksponering for elektromagnetiske felt enn normalbefolkningen, er visse definerte yrkesgrupper ansatt i elektrisitetsselskaper. (Arbejdstilsynet, 1993). Eksponering angitt i geometrisk middelverdi målt over arbeidsdagen er 0,15-0,72 µt. Normalbefolkningen dvs. kontor og normal industrigruppe er eksponert for henholdsvis 0,09 og 0,1µT geometrisk middelverdi. Yrker (som i tillegg kommer inn under bransje 410- produksjon og distribusjon av elektrisitet) 761 Elektrikere 762 Elektromaskinister m.fl. 763 Elektroreparatører, -montører m.fl. 765 Linjemontører 769 Øvrige yrker innen 76 Elektroarbeid Samlegruppe elektriske yrker 761 Elektrikere 762 Elektromaskinister m.fl. 763 Elektroreparatører, viklere m.fl. 764 Telereparatører, -montører m.fl. 765 Linjemontører Klassifisering på grunnlag av svenske målinger Eksponering av svake elektromagnetiske felt skjer i nærheten av elektriske apparater, følgelig blir en rekke arbeidstakere eksponert. Både i Norge, Sverige og Danmark har det vært foretatt målinger av elektromagnetisk felt på ulike arbeidsplasser. På grunnlag av målingene kan yrkesgrupper klassifisert etter grad av eksponering for elektromagnetisk felt. Vi har valgt å benytte en svensk klassifisering (Floderus,1995). Målingene er foretatt på menns arbeidsplasser. Her har vi antatt at denne klassifiseringen også kan brukes for kvinner i samme yrker. Grad av elektromagnetisk felt er klassifisert på grunnlag av beregnet 16

17 middelverdi, medianverdi, maksimumsverdi og andel per dag de ansatte er utsatt for felt høyere enn 0,2###T. På grunn av få målinger, kan klassifisering av yrket være usikker. I tillegg oppstår en mulig feilklassifisering når yrkeskoder for de respektive yrker skal benyttes. Det er viktig å være oppmerksom på at ved bruk av yrkeskodene på tresiffernivå, kan også yrker som ikke er angitt i den svenske klassifiseringen inkluderes, slik at feilklassifiseringen øker. Elektrisitetsnettet i Sverige og Norge er forskjellig, eksponeringsforholdene kan være ulike også av den grunn. De ulike klassifiseringsmetodene gir ikke samsvarende yrker i høy- og laveksponert gruppe. I dag vet vi lite om hvorvidt kumulative- eller toppeksponering er skadelig. Vi har derfor valgt å angi resultatet for en rekke svangerskapsutfall for hver av de fire klassifiseringsmetodene Klassifiseringsmetoder: Dagsmiddelverdi for målinger innen et yrke er klassifisert som, høy (geometrisk middelverdi 0,22-1,12 µt) eller lav (geometrisk middelverdi 0,05-0,14 µt) Medianverdi for målinger innen et yrke er klassifisert som høy (geometrisk middelverdi 0,15-0,24 µt) eller lav (geometrisk middelverdi 0,03-0,07 µt) Maksimumsverdi for målinger innen et yrke er klassifisert som høy (geometrisk middelverdi 10,2-58,1 µt) eller lav (geometrisk middelverdi 1,0-2,7 µt) Andel per dag utsatt for mer enn 0,2µT innen et yrke er klassifisert som høy (geometrisk middelverdi, fraksjon 26%-43%) eller lav (geometrisk middelverdi, fraksjon 2%-8%). Dette gir følgende klassifisering av yrker: Høy middelverdi 002 over- og avdelingsingeniør og produksjonsingeniør 003 ingeniører ellers, konstruktører, teknikere, konstruksjonstegnere 301 grossister 302 detaljister 441 skogsarbeidere 652 jernbanekonduktør 653 telegrafister 654 stasjonsbetjenter 671 poståpnere, postassistenter 761 elektrikere 872 kran- heisfører verkstedsmekaniker, maskinmontør, maskin og motorreparatør, tynnplatearbeider, rørlegger, sveiser, brenner, platearbeider, stålkonstruksjonsarbeider Lav middelverdi 041 sykepleier 043 pleiere i psykisk helsevern 045 hjelpepersonale i helsevesenet 062 universitetslærer, høyskolelærer 063 lektor, adjunkter 211 sekretærer, stenografer 212 maskinskrivere 330 innkjøpsfunksjonærer 331 salgsfunksjonærer 793 sten, jord, sementarbeider 874 anleggsmaskinkjører 882 lagerarbeidere 903 polititjenestemann 17

18 Høy medianverdi 003 over-, avdelingsingeniør, drifts og produksjonsingeniør 296 speditør, skipsmekler 297 eiendomsbestyrer, lagersjef 301 grossist 302 detaljist 652 jernbanekonduktør 653 telegrafist 654 stasjonsbetjent 671 poståpner, postassistent 741 finmekaniker 756 sveiser, brenner 872 kran- og heisfører Lav medianverdi 041 sykepleier 043 pleier i psykisk helsevesen 045 hjelpepersonale i helsevesenet 401 gårdbruker, småbruker, husdyroppdretter 441 skogsarbeider 764 telereparatør, montør 774 bygningsarbeider 793 sten-, jord- og sementarbeider 874 anleggsmaskinfører Høy maksimumsverdi 751 verkstedsmekaniker 752 maskinmontør 753 maskin- og motorreparatør 754 tynnplatearbeider 755 rørlegger 756 sveiser, brenner 757 platearbeider, stålkonstruksjonsarbeider 761 elektriker Lav maksimumsverdi 041 sykepleier 043 pleier i psykisk helsevern 045 hjelpepersonale i helsevesenet 111 bedriftsleder 119 øvrige innen bedriftsledelse 211 sekretærer, stenografer 212 maskinskrivere 313 reklamefolk 874 anleggsmaskinkjører Høy andel av dagen mer enn 0,2µT 003 ingeniører, teknikere, konstruktører 301 grossist 302 detaljist 441 skogsarbeider 652 jernbanekonduktør 653 telegrafist 654 stasjonsbetjent 756,757 sveiser, brenner, platearbeider, stålkonstruksjonsarbeider 761 elektriker Lav andel av dagen mer enn 0,2µT 18

19 041 sykepleier 043 pleier i psykisk helsevern 045 hjelpepersonale i helsevesen 211 sekretærer, stenografer 212 maskinskrivere 401 gårdbruker, småbruker, husdyroppdretter 774 bygningsarbeider 781 bygningsmaler, møbellakkerer 793 sten-, jord-, sementarbeider 874 anleggsmaskinkjører 875 truckfører 2.4. Utfallsvariabler Utfallsvariablene hentet fra Medisinsk fødselsregister er: kjønn død dødfødsel, før eller i løpet av fødsel (perinatal død) tidligere fødte/dødfødte to første siffer=paritet, neste siffer antall dødfødsler svangerskapsvarighet kort <260dager, normal>=261 dager fødselsvekt lav <= 2500gram, normal> 2500 gram misdannelse1 ICD8 (4 siffer) misdannelse2 ICD8 (4 siffer) misdannelse3 ICD8 (4 siffer) Misdannelser totalt, alvorlige misdannelser. Misdannelser totalt omfatter følgende tilstander og koder og er kalt misdannelser (tot) i resultattabellene. Alvorlige misdannelser er kalt misdannelser i tabellene: Misdannelse Beskrivelse Kode Alvorlige medfødte misdannelse anencefali spina bifida hydrocephalus encephalocele mikrocefali annen misdannelse i hjernen anoftalmi mikroftalmi hjertefeil karmisdannelser lungemisdannelser øsofagus atresi abdominal cyste peritoneal cyste tynntarm-, analatresi nyremisdannelser ekstremitetsmisdannelser skjelettmisdannelser omfalocele diafragma hernie gastroschise og kodene

20 Misdannelse Beskrivelse Kode Anencephali Total eller partiell manglende hjerne og 7409 tilhørende del av hodeskallen Encephalocele Hjernebrokk 7430 Spina bifida Manglende dekning av ryggmargen på grunn av manglende lukning av ryggraden Nevralrørsdefekter Anencephali encephalocele spina bifida Down syndrom 7593 Gastroschise Defekt i bukveggen som ikke omfatter 7567 navlen Ekstremitetsmisdannelser Omfalocele Utposning av bukhuleinnhold gjennom 5514 navlen ikke dekket med hud men av bukhinnen Diafragmahernie brokk i mellomgulvet Hypospadi munning av urinrøret på undersiden av 7522 penis Leppe gane spalte Isolert ganespalte 7490 Hydrocephalus utvidelse av hjernens væskefylte hulrom med eller uten stort hode 7429 Økt risiko for sjeldne medfødte misdannelser kan vanskelig påvises i små grupper. I den delen av studien som omfatter hypotesegenerering har vi derfor hovedsakelig sett på misdannelser som er relativt hyppige. Følgende misdannelser ble undersøkt: alvorlige medfødte misdannelser, misdannelser totalt, Down syndrom, nevralrørsdefekter. Foe enkelte eksposisjoner har vi også sett på enkeltmisdannelser som: hypospadi, hydrocephalus, syndactyli, polydactyli, klumpfot, leppe-ganespalte, hydrocephalus, hofteleddsluksasjon, reduksjonsdeformiteter, retentio testis, uretraatresi, rektalatresi Enkelttilstander. For alle barn som er meldt MFR, antas at opplysninger om mors alder, fødselsvekt og kjønn er valide (Årsmelding, Medisinsk fødselsregister 1985). Problemer med korrekt registrering av paritet og svangerskapsvarighet kan forekomme. Større problemer knytter seg imidlertid til dekningsgraden for melding av medfødte misdannelser (Lie,1994) Død, dødfødsel, død senere I MFR skal registrere alle avsluttede graviditeter etter 16. uke. Tidlige aborter vil følgelig ikke registreres. I analysen har dødfødsel, død i forbindelse med fødsel og død i løpet av første leveuke vært benyttet, uansett svangerskapsvarighet og fødselsvekt. Senere død har ikke vært analysert Fødselsvekt Lav: lik eller lavere enn 2500 gram. Normal: tyngre enn 2500 gram. 20