Samfunnssikkerhet REDNINGSINNSATS TIL SJØS - side 8. Styrkt beredskap. Odd Skarbomyr,DSB

Transkript

1 Samfunnssikkerhet REDNINGSINNSATS TIL SJØS - side 8 Styrkt beredskap Odd Skarbomyr,DSB 1

2 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. DSB ble opprettet 1. september Direktoratet er underlagt Justis- og politidepartementet. Besøksadresse: Rambergveien 9 Tønsberg Tlf.: Faks: postmottak@dsb.no Samfunnssikkerhet Ansvarlig redaktør: Eva Honningsvåg eva.honningsvag@dsb.no Redaktør: Arvid Christensen arvid.christensen@dsb.no Arrangementer Oktober Brannsikring av kirkebygg. Seminar i regi av DSB, Riksantikvaren, Kirkelig arbeidsgiverog interesseorganisasjon. 7. Hamar, 8. Oslo, 12. Tønsberg, 13. Kristiansand, 20. Bodø, 21. Tromsø, 22. Trondheim, 27. Molde, 28. Bergen, 29. Stavanger. Regionkonferanser i regi av NOU Klimatilpassing: 1. Alta, 2. Lillesand, 15. Bodø, 16. Drammen, 27. Stavanger HMS-etatenes tilsynsseminar, Hurdal Den nasjonale sikkerhetskonferansen 2009, Color Fantasy (NELFO) Norklima forskerkonferanse (Forskningsrådet), Bergen Nasjonal beredskapskonferanse for helsesektoren, Oslo. Innhold 3 Leder 4 Europeisk markedskontrollprosjekt 6 Skogbrannsesongen Redningsinnsats til sjøs 10 Nordisk redningstjenestesamarbeid 12 Kvinner i Sivilforsvaret Fra Høyanger 14 Beredskapsforum i Midt-Norge 16 Beredskapskultur i støpeskjeen? 18 Befolkningsvarsling kronikk Haavard Stensvand 20 I fokus: Finn Mørch Andersen 22 Kort og godt, Nytt fra Norden, Nytt fra biblioteket 24 Min sikkerhetshverdag November Brannvesenseminar 2009 om konsekvenser av endringer i regelverket (DSB): 3. Tromsø, 4. Oslo, 10. Stavanger, 11. Bergen, 19. Trondheim. Opplag: Design: Leo Burnett Xpress Trykk: Merkur-Trykk ISSN Trykt utgave ISSN Elektronisk utgave 30. Nettkonferansen 2009, Gardermoen (EBL Kompetanse). Desember Sikkerhetskonferansen 2009, Sandefjord (Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon) Aksjon boligbrann med Røykvarslerens dag 1. desember. 2

3 Et mer operativt direktorat Mål og strategier for DSB i perioden ble, etter en bred prosess i direktoratet, fastsatt i vår. Hovedmålene fra forrige strategiperiode ligger fast, men er nå ytterligere konkretisert. I hovedstrategi nr. 3 heter det at DSB skal styrke den nasjonale kriseberedskapen og håndteringsevnen. Hovedprinsippet om at den myndighet som har ansvaret for en samfunnssektor i det daglige, også har ansvar for beredskapsarbeid og krisehåndtering på området, ligger fast, men DSB har som ambisjon i sterkere grad å tilby støtte til de ansvarlige myndigheter, når hendelser inntreffer. Dette oppfatter jeg også er en forventning fra Justisdepartementet, som har uttrykt at de ønsker varsel fra DSB på et tidligst mulig tidspunkt når det oppstår situasjoner med stort skadepotensial, eller hvor situasjonens art for øvrig gjør det naturlig å informere departementet DSB har gjennom de senere år gradvis fått en mer operativ rolle, og har ved flere anledninger også gitt støtte til myndigheter på beredskapsområdet, nå sist gjennom støtte til Helsedirektoratet i forbindelse med utarbeidelse av pandemiberedskapsplaner. Min ambisjon er en ytterligere tydeliggjøring av DSB som en støtteressurs for andre myndigheter. DSB sitter på mye kompetanse som det er riktig og viktig å dele med andre, også når uønskede hendelser inntreffer. DSB har ikke ambisjon om å ta over ansvar fra noen eller å overstyre ansvarlige myndigheter. DSB leder ikke krisehåndteringen ved større hendelser eller kriser, med mindre krisen rammer DSBs organisasjon og medarbeidere direkte. DSB blir likevel svært ofte involvert i større hendelser, bl.a. gjennom rapporteringskanalen fra fylkesmennene. Siden det normale er at det er andre som leder håndteringen av større hendelser, blir DSBs rolle å ta kontakt med, og tilby støtte til, den myndighet som håndterer krisen med kapasiteter fra DSBs organisasjon. Videre vil DSB ta initiativ til kontakt og koordinering mellom berørte myndigheter, dersom en hendelse berører flere myndigheter. Vi skal fortsatt også holde Justisdepartementet løpende oppdatert om hendelsesutviklingen med rapporter og vurderinger. Alt dette oppfatter jeg å være i tråd med kgl.res. fra 2005 om direktoratets koordineringsansvar i samfunnssikkerhetsarbeidet. Kriser er ofte av en slik art at de krever rask handling basert på korrekt informasjon om hva som har skjedd. For å hjelpe ansvarlige myndigheter til å få slik informasjon vil DSB forsterke sin beredskapsvaktordning, slik at vi raskt er i stand til å følge situasjoner som måtte oppstå. Jon Arvid Lea Direktør Samfunnssikkerhet i ny drakt Det er snart fem år siden Samfunnssikkerhet ble etablert med målsetting om å skape kjennskap og legitimitet til DSBs rolle i samfunnet. Dette ligger fast også når Samfunnssikkerhet gjennom denne utgaven delvis fremstår i ny drakt. DSB har inngått avtale med ny samarbeidspartner, Leo Burnett Express. I den forbindelse var det naturlig å foreta en oppfrisking av Samfunnssikkerhet, men ingen total omlegging. Hovedelementene er beholdt. Leserne skal kjenne seg igjen, men vi håper at ny grafisk utforming skal bidra til økt lesbarhet og interesse for magasinet. Innholdet skal fortsatt være relatert til direktoratets virkeområder og profilering av direktoratet, men vi ønsker også eksterne debattinnlegg/ artikler velkommen. Samfunnssikkerhet trykkes i ca eksemplarer og har næringsliv, samarbeidspartnere, offentlig forvaltning og politiske myndigheter, sentralt og lokalt, samt mediene som hovedmålgrupper. Privatpersoner kan også gratis abonnere på magasinet. Arvid Christensen redaktør 3

4 PRODUKTKONTROLL Europeisk samling Markedskontroll er myndighetenes viktigste virkemiddel for å kontrollere at produkter på markedet er sikre og lovlige. For å øke sikkerheten og styrke forbrukernes tillit til markedet kommer det nå EU-regler som skal bidra til mer enhetlig kontroll på tvers av landegrensene. Colourbox 4

5 Produsenter og importører har ansvar for å følge regelverket og sørge for at alle produkter som selges, er sikre å bruke. Myndighetenes oppgave er å kontrollere at de gjør jobben sin, og kan kreve at produkter som er farlige eller på andre måter ikke tilfredsstiller kravene, fjernes fra markedet. Myndighetene kan kreve at produkter som er farlige, fjernes fra markedet Så langt har det i stor grad vært opp til det enkelte land å organisere arbeidet og bestemme hvor store ressurser som settes av til markedskontroll. Dermed har variasjonene fra land til land blitt ganske store. Dette er uheldig av flere grunner, fra vårt ståsted først og fremst fordi det kan gå ut over forbrukernes sikkerhet, sier avdelingsleder Gunnar Wold i DSB. Varepakke EU-kommisjonen har nylig utarbeidet nye forordninger, den såkalte varepakken. Den innebærer et nytt regelverk for omsetning av produkter på det indre markedet. Regelverket vil på sikt bli innarbeidet i norske lover og forskrifter. Det vil få stor betydning blant annet for hvordan norske myndigheter organiserer og prioriterer arbeidet med markedskontroll. Det nye regelverket inneholder felles, generelle rammekrav og kriterier for hvordan landene skal planlegge, gjennomføre og rapportere markedskontroll. Mer enhetlig praksis, metodikk og kontrollomfang vil komme både forbrukerne og næringslivet til gode. Med lik myndighetspraksis i alle land unngås slik forskjellsbehandling En viktig målsetting med de nye reglene er å sikre bedre flyt av varer og like vilkår for produsenter. Det er urimelig om omsetningen av et produkt stoppes i ett land på grunn av dårlig sikkerhet eller manglende dokumentasjon, mens det selges i andre land. Med lik myndighetspraksis i alle land unngås slik forskjellsbehandling. Dessuten øker sikkerheten for forbrukerne ved systemer og samarbeid som sørger for at en vare som blir fjernet fra markedet i ett land, også blir fjernet fra resten av det indre markedet, sier Gunnar Wold. Produsenter og importører har ansvar for at alle produkter, ikke minst utstyr og leker for små barn, som selges, er sikre å bruke. Likt regelverk DSB og andre norske tilsynsmyndigheter har drevet med markedskontroll i en årrekke, og samarbeider med andre aktører i en rekke fora, både nasjonalt og internasjonalt. Dermed kan mye av det som er etablert av samarbeid og strategier, videreføres, men i mer formaliserte former. Slik sett representerer ikke de nye reglene noe vesentlig tidsskille. Det nye er først og fremst at krav og forventninger til myndighetene blir tydelig definert, blant annet ved krav om at det settes av tilstrekkelig med ressurser. Regelverket blir likt i alle EU/EFTA-land, og arbeidet skal koordineres både nasjonalt og på tvers av landegrensene. Det er Nærings- og handelsdepartementet som har ansvar for at EU-kommisjonens forordninger implementeres i det norske lovverket, men en rekke departementer og etater blir berørt. Myndighetene vil aldri ha mulighet til å kontrollere alle produkter Myndighetene vil aldri ha mulighet til å kontrollere alle produkter, og det er heller ikke meningen. Med bedre koordinering og klarere strategier for hele EØS-området vil imidlertid færre ulovlige produkter omsettes og forbrukernes sikkerhet styrkes, mener Gunnar Wold. tore.kamfjord@dsb.no Colourbox Produsenter og importører har ansvar for å følge regelverket og sørge for at alle produkter er sikre å bruke. Håndbok DSBs Gunnar Wold har ledet arbeidet med å g jennomgå erfaringer og praksis fra markedskontroll fra ulike land. Konklusjonene er å finne i boken Best practice techniques in market surveillance. Boken er et dokument både på overordnet styringsnivå og for utøvende markedskontroll. Først og fremst skal dette være et verktøy for myndigheter som driver markedskontroll, men boken kan også bidra til økt forståelse og åpenhet hos berørte parter. Boken er et bidrag i arbeidet med styrket fokus på og samarbeid om markedskontroll i Europa. Bakgrunn For å forhindre at det omsettes farlige produkter i EØS-landene, utveksler myndighetene informasjon om produkter som kan utgjøre en alvorlig risiko for forbrukerne. Dersom det oppdages at slike produkter omsettes, skal det umiddelbart sendes melding til de andre EØS-landene, som kan advare sine innbyggere og iverksette andre nødvendige tiltak. Meldingene kan danne grunnlag for at myndighetene krever produktet trukket fra markedet eller iverksetter kontrolltiltak. I Norge publiseres meldinger om farlige produkter på og Myndighetenes system for utveksling av slik informasjon kalles RAPEX (Rapid alert system for non-food products). DSB er nasjonalt kontaktpunkt for Rapex og bindeledd mellom EU-kommisjonen og alle norske myndigheter med ansvar for produktsikkerhet. I år regner DSB å motta om lag meldinger om farlige produkter g jennom Rapex-nettverket. 5

6 Skogbrannsesongen 2009: Styrket beredskap og håndteringsevne Skogbrannhelikopteret har i 2009 vært i lufta i om lag 80 timer ved 15 branner. Skogbrannen i Marnardal i Vest-Agder 2. og 3. juni var den største, og kostet brannvesenet og staten ved Sivilforsvaret og skogbrannhelikopteret over en million kroner. Kristian Bording, DSB. 6

7 Videre ledet fjorårets erfaringer til at brannsjefen i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS, med støtte fra brannsjefen i Hallingdal brann- og redningstjeneste IKS, satte sammen et nytt tre dagers kurs i skogbrannvern som et tilbud til andre brannvesen. Det er holdt tre slike kurs med rundt 80 deltagere, hovedsakelig fra brannvesen i Foreløpig oppsummering tyder på at lederstøtteordningen har fungert godt gjennom sesongen 2009, og flere brannsjefer har meldt til DSB at lederstøtteordningen har vært viktig ved skogbranninnsatser, sier avdelingsleder Hans Kristian Madsen. Få brannvesen har erfaring i å håndtere store, omfattende og langvarige skogbranninnsatser. For å styrke håndteringen av skogbranner, og samtidig sikre effektiv utnyttelse av skogbrannhelikopterberedskapen, innførte DSB i juli 2008 et strakstiltak med obligatorisk lederstøtte til brannvesenet i området som rammes av skogbrann. Lederstøtteordningen fikk stor oppmerksomhet, og den ble godt mottatt av brannvesenet. DSB besluttet at ordningen skulle videreføres. I mai i år inngikk DSB avtale med Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS, Drammensregionenes brannvesen IKS og Skien brannvesen om særskilt lederstøtte ved skogbranner, sier Madsen. Ordningen bygget på fjorårets ekstraordinære tiltak, og brannvesenet, 110-sentralene og Sivilforsvaret ble informert om ny instruks og prosedyre for bistand fra skogbrannhelikopter og automatisk lederstøtte ved skogbranner. Madsen er glad for de positive tilbakemeldingene og erfaringene ved nyordningen. Lederstøtteordningen har fungert godt gjennom sesongen 2009 I januar i år iverksatte DSB en særskilt tilsynsaksjon der 100 brannvesen ble plukket ut for et dokumenttilsyn utelukkende rettet mot brannvesenenes evne til å gjennomføre forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot skogbrann. 24 brannvesen har fått tilbakemelding uten avvik og anmerkninger, 21 har fått anmerkninger, mens 55 brannvesen har fått avvik og anmerkninger for mangler ved skogbrannberedskapen. Samlet ble det gitt 104 avvik. De omfatter manglende kartlegging og dokumentasjon av skogbrannrisiko, manglende beredskapsplan for skogbrann, og manglende rutiner for iverksetting av midlertidige tiltak ved høy skogbrannrisiko. Kun to brannvesen fikk avvik for manglende etablering av skogbrannreservestyrke. Utover høsten og vinteren følges tilsynsaksjon opp videre. De brannvesenene som har fått avvik, skal rapportere tilbake i desember om hvordan de har rettet opp de påviste manglene (avvik), eller hvilke planer de har for å gjøre dette. Det er også gjennomført flere tiltak som styrker bevisstheten, beredskapen og kompetansen på skogbrannområdet i løpet av Regionale samlinger sist vinter i samarbeid mellom fylkesmannen, brannvesenet og Sivilforsvaret skapte økt oppmerksomhet rundt forberedelsene til skogbrannsesongen. Det er g jennomført en rekke tiltak som har styrket beredskapen! Sør-Norge. Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne er gode, og DSB ønsker å bidra til at dette opplæringstiltaket gjentas i I løpet av høsten vil DSB oppsummere erfaringene fra årets skogbrannsesong, og fra de ulike kompetansehevende tiltakene som er gjennomført. Erfaringene vil bli tatt med videre i utviklingen av en skogbrannberedskap som gjør brannvesenet bedre i stand til å håndtere slike hendelser i fremtiden. I sum er det gjennomført en rekke tiltak som har styrket beredskapen mot skogbrann i brannvesenet, sier Hans Kristian Madsen. arvid.christensen@dsb.no Fakta Det er i år inngått en fireårig rammeavtale med Helitrans AS om beredskap med skogbrannhelikopter. Det inngås særskilt kontrakt for hvert år. Avtalen bygger på at et helikopter med stor løftekapasitet skal være i fast beredskap i perioden 15. april til 15. august, men med mulighet for å leie inn ytterligere helikoptre dersom behovet er til stede. Den nye rammeavtalen gir mulighet for å kunne sette inn flere helikopter i skogbrannbekjempelse og øke beredskapen dersom risikoen for skogbrann øker. Koordineringen av skogbrannhelikopterinnsatser utføres av Hovedredningssentralen for Sør-Norge (HRS-S). Koordineringsordningen er utviklet g jennom mangeårig samarbeid mellom DSB og HRS-S. 7

8 REDNINGSINNSATS TIL SJØS Styrkt beredskap Utvidinga av RITS-ordninga (Redningsinnsats til sjøs) frå 2010 med brannstellet i Tromsø, Ålesund og Sør-Rogaland styrkjer beredskapen for å kunne yte bistand ved brannar og andre alvorlege hendingar til sjøs. Frå før inngår brannstellet i Larvik, Oslo, Bergen og Salten i ordninga. På alle desse stadene har dei spesialtrena einingar på seks personar som kan rykkje ut ved ein nødsituasjon til sjøs. 8 Odd Skarbomyr,DSB

9 Normalt bør det ikkje vere meir enn to timars responstid til dei mest trafikkerte delane av norsk økonomisk sone. Gjennom vedtaket i Justisdepartementet om å utvide ordninga kjem dimensjoneringa av RITS nært eit nivå i tråd med den faglege anbefalinga frå DSB. Beredskapen i Nord-Noreg blir styrkt ved at Tromsø kjem med, seier seniorrådgivar Jan Helge Kaiser i DSB. Beredskapen i Nord-Noreg blir styrkt ved at Tromsø kjem med Salten interkommunale brannstell, tidlegare Bodø, har til no vore det nordlegaste brannstellet med særskild avtale for RITS-beredskap. Med dei store avstandane, den betydelege skipstrafikken utanfor kysten og aktiviteten til havs elles vil Tromsø styrkje beredskapen betydeleg, meiner Kaiser. Eksport av kompetanse Mange europeiske land ser på den norske RITSberedskapen som ei effektiv og kvalitetsmessig god løysing. Odd Skarbomyr,DSB Reiarlaga ser behovet og nytten av øvingar. Det er difor eit godt samarbeid med reiarlaga som opererer passasjertrafikk frå norske hamner. Det er jamlege øvingar der beredskapen gjennom blir sett på prøve. Derfor blir det også eksportert norsk kompetanse på dette området. Norske RITS-mannskap er etterspurde som instruktørar i andre land og frå reiarlag. Gjennom NORDRED (Nordisk redningstenestesamarbeid) skal ein også sjå nærmare på korleis samarbeidet til sjøs kan styrkjast og utviklast. Førebels er det berre Sverige som har ei tilsvarande beredskapsordning som Noreg. Norske RITS-mannskap er etterspurde som instruktørar i andre land Grunnberedskapen skal sikrast av besetninga på skipet gjennom trening og tekniske tiltak i tråd med det internasjonale regelverket. All assistanse frå RITS skal sjåast på som støtte til kapteinen. RITS-mannskapa er alle utdanna som røykdykkarar og skal fokusere på søk og redning, ikkje brannsløkking, seier Kaiser. Sidan etableringa i 1995 har det vore behov for RITS berre to gonger. Det at det er lenge mellom kvar gong RITS er i aksjon, er ikkje noko argument for å ikkje halde oppe ein høg beredskap. Den store aktiviteten i den norske økonomiske sona med mellom anna meir cruisetrafikk, meir risikotransport med olje og kjemikalium og større og raskare skip er ei stor utfordring. Cruiseskip ei utfordring Ikkje minst representerer dei store cruiseskipa med mange tusen passasjerar ei stor utfordring. Skjer det ei alvorleg hending med eitt av dei, blir ikkje berre sjølve redningsaksjonen om bord sett på prøve, men også den landbaserte beredskapen og infrastrukturen. Den er ikkje endra og styrkt i takt med sjøberedskapen. Skjer det for eksempel ei ulykke i ein trong liten fjord, er det ikkje sikkert at den landlege infrastrukturen utan vidare har kapasitet og er trena til å handtere ein slik situasjon, meiner Kaiser. NASJONAL PLAN FOR SAMTRENING RITS må også sjåast i samanheng med andre redningsaktørar til sjøs. Det vil no bli oppretta ei arbeidsgruppe som skal utarbeide ein nasjonal plan for samtrening med Kystvakta, Redningsselskapet, Hovudredningssentralen, 330- skadronane og ikkje minst reiarlaga. Vi har gjennom ei årrekkje hatt eit godt samarbeid med reiarlag som opererer passasjertrafikk frå norske hamner. Det er jamlege øvingar der beredskapen gjennom ulike scenario blir sett på prøve. Reiarlaga ser behovet og nytten av slike øvingar og stiller alltid velvillig opp, seier Kaiser. Kva med cruiseskip med utanlandske eigarar som kjem til norske hamner og fjordar? Av naturlege grunnar har vi ikkje det same tette samarbeidet med desse. Det lokale brannstellet skal likevel behandle desse på linje med andre objekt i eigen kommune av fast eller mellombels karakter. Det kan vere alt frå synfaring (brannsyn) til enklare øvingar. arvid.christensen@dsb.no Bakgrunn RITS er eit samleomgrep for sjøbasert og landbasert bistand ved brannar og andre ulykker til sjøs. Brannstellet i Larvik deltok i redningsaksjonen ved Scandinavian Star-ulykka i Med bakgrunn i denne tragiske hendinga blei det sett i verk eit arbeid for å styre redningsberedskapen til sjøs. I 1993 fekk alle kommunar bistandsplikt ved alvorlege hendingar til sjøs. Frå 1995 blei det bygd opp og etablert ei særskild beredskapsordning med redningsinnsats basert på brannstellet i Oslo, Larvik, Kristiansand, Bergen og Bodø. Kristiansand gjekk ut av ordninga i

10 NORDISK REDNINGStjenesteSAMARBEID Modell for EU NORDRED-avtalen (Nordisk redningstjenestesamarbeid) om gjensidig assistanse ved uventede hendelser og kriser har i år virket i 20 år. Erfaringene viser at det regionale samarbeidet over grensene blir stadig viktigere. Det eksisterer en rekke lokale og regionale avtaler om assistanse, for eksempel ved skogbranner. EU ser nå på den nordiske modellen for å få til samarbeid over landegrensene andre steder. Et tilnærmet felles språk og uhindret grensepassering for redningspersonell og -utstyr i en krisesituasjon er noe av styrken ved samarbeidet. Foruten det daglige regionale og lokale samarbeidet er det også et omfattende samarbeid på nasjonalt nivå gjennom dialog, erfaringsutveksling med mer, sier avdelingsdirektør Trygve Bruun i avdeling for Brann, redning og sivilforsvar i DSB. Et godt rammeverk i grunnen gjør at samarbeidet fungerer og gir resultater, legger han til. Regionale avtaler Innenfor rammeavtalen er det for eksempel, fra Halden i syd til Narvik i nord, inngått 14 regionale samarbeidsavtaler mellom myndigheter og etater på norsk og svensk side av grensen. Fra begynnelsen av var NORDRED et rent blålyssamarbeid, men det har endret seg i takt med utviklingen og behovene. Samfunnssikkerhetsbegrepet har endret seg betydelig i løpet av årene og det har fått en mye bredere betydning. Etableringen av DSB i 2003 ga en bedre samordning av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Norge. Sverige har tatt tilsvarende grep gjennom sammenslåingen av Räddningsverket og Krisberedskapsmyndigheten til Myndighet for Samhällsskydd (MSB) i UTVIKLING AV SAMARBEIDET Det nordiske ministermøtet i Stockholm før sommeren vedtok en slutterklæring om utvikling av redningstjenestesamarbeidet. En visjon kan være at samarbeidet omfatter et bredere samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv, heter det blant annet. 10

11 Odd Skarbomyr, DSB Brannvesenene på begge sider av Svinesund, her representert ved brannsjef Jens Lindstrøm i Halden (t.v) og tidligere brannsjef Bernt Eriksson i Strömstad, har i mange år hjulpet hverandre ved store branner og andre hendelser. Fakta NORDRED-avtalen handler om samarbeid over landegrensene ved ulykker og ved fare for ulykker, for å forhindre eller begrense skader på mennesker, eiendom og miljø. Norsk ledelse Erklæringen er på mange måter en videreføring av prosesser som allerede er i gang, men det er en utfordring hvordan dette kan gjennomføres og konkretiseres. Mange brikker må på plass. Så langt foreligger det ikke noe konkret, sier Ørjan Karlsson, leder av DSBs enhet for internasjonalt arbeid. Norge, ved Justis- og politidepartementet, har for de nærmeste tre årene overtatt ledervervet for NORDRED-samarbeidet. DSB og Hovedredningssentralen vil være viktige støttespillere. Samarbeidet fungerer og gir resultater Foruten en generell styrking av samarbeidet med revisjon av samarbeidsavtalen vil forholdet til EU og oppfølging av slutterklæringen fra det nordiske ministermøtet være en av oppgavene som venter, sier Karlsson. SAMARBEID UNDER KRISE Øvelse SweNorEx09, som DSB og MSB arrangerte tidligere i år i grensetraktene ved Kongsvinger (Morokulien), er et eksempel på utvidet samarbeid mellom landene. Øvelsen fokuserte på samarbeid under en krise. I tillegg til Norge og Sverige deltok også eksperter fra EU og FN. Scenarioet tok utgangspunkt i et jordskjelv i et fiktivt område utenfor EU, hvor det rammede landets nasjonale myndigheter anmodet om støtte fra både EU og FN. Hensikten var blant annet å trene på samarbeidet med FN og EU. Katastroferelaterte bistandsoperasjoner og forsterking av nettverket mellom eksperter i felt og for å oppnå en mer effektiv bistand inngikk også i øvelsen. arvid.christensen@dsb.no Avtalen regulerer en rekke forhold i forbindelse med bistand over landegrensene, for eksempel ledelsesansvar, eliminering av eksport- og importhindre og tillatelse til bruk av redningsmateriell. Landene er forpliktet til å informere om lovgivning og organisering av redningstjenesten i de enkelte land medvirke til utvikling av samarbeidet holde direkte innbyrdes kontakt om den praktiske tilpasningen av avtalen holde møter når det anses nødvendig Andre ulykker som det også er naturlig å samarbeide om, omfattes også av avtalen. Les mer om NORDRED på 11

12 KVINNER I SIVILFORSVARET Meir futt i gjengen I Høyanger utgjer kvinnene ein tredjedel av Sivilforsvarets fredsinnsatsgruppe (FIG) den høgaste kvinnedelen i Sogn og Fjordane. Den negative haldninga mange hadde då innkallinga dumpa ned i postkassa, er borte og erstatta av trivsel og stå-på-innstilling. 12

13 Kvinnene har sett eit positivt preg på Sivilforsvarets fredsinnsatsgruppe i Høyanger. Frå venstre: Randi Sviggum Håre (lærar i ungdomsskolen), Kathrine Grønlien Hauge (lærar i barneskolen), Bodil Sæther (førskolelærar), Ann- Iren Gisholt (blekkslagar) og Anne Cathrine Eide (student). Til å begynne med trudde vi at innkallinga var ein spøk, at nokon ville ha det moro med oss, særleg då det i innkallingsbrevet blei truga med fengselsstraff dersom vi ikkje møtte opp, legg dei til. Randi Håre kunne likevel ikkje styre nysgjerrigheita, og logga seg inn på no. Der las ho om dei gode erfaringane andre kvinner hadde med å tenestegjere i Sivilforsvaret. Det høyrdest spennande ut, og eg blei interessert. Eg var sjølvsagt framleis spent, men møtte opp med ei mykje meir positiv innstilling enn eg opphavleg hadde. Etterpå har det gått veldig fint, seier ho og trekkjer fram grunnopplæringa ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter i Rogaland. Opplæringa var kjempebra med god kameratskap, godt miljø og god forpleiing. Erfaringane og kunnskapane dei får gjennom Sivilforsvarstenesta, kjem også til nytte i arbeidslivet. Ikkje minst innanfor skoleverket der fleire av dei jobbar. Bodil Sæther blei for eksempel vald til verneombod på arbeidsplassen sin, i ein førskole, takka vere opplæringa i Sivilforsvaret. Dei peiker også på at dei fleste arbeidsgivarar, offentlege som private, er positive til å gi fri med full lønn. Dei ser på opplæringa i Sivilforsvaret som kompetanseheving som også kjem bedriftene til gode ikkje minst i HMS-arbeidet. arvid.christensen@dsb.no Vi stiller opp når det er behov for vår assistanse, sjølv om det er på julaftan Arvid Christensen, DSB Det skjedde noko då vi fekk med kvinnene. Vi har fått eit skikkeleg lyft. Kvinnene er utruleg positive, og det har blitt meir futt i gjengen, seier FIG-leiar Terje Molvig. Han har vore FIG-leiar i Høyanger sidan 2005, men har 20 år bak seg i Sivilforsvaret. I denne perioden har FIG-en i Høyanger berre bestått av menn, til kvinnene kom for fullt for halvtanna år sidan. Samfunnsplikt Vi stiller opp når det er behov for vår assistanse, sjølv på julaftan. Det er ei samfunnsplikt å stille opp når andre er i nød og treng hjelpa vår. Julematen må heller vike, seier Randi Sviggum Håre og Kathrine Grønlien Hauge. Til å begynne med trudde vi at innkallinga var ein spøk Fleire av kvinnene blei nærmast sende direkte frå grunnkurs til Ålesund for å hjelpe til under skredulykka i Fjelltunveien i fjor vår eit oppdrag som dei tok på seg utan å nøle, og som dei løyste tilfredsstillande, ifølgje Terje Molvig. Sissel Hatlem var ikkje med i Ålesund. Så langt har ho berre vore med på øvingar, ikkje nokon reelle situasjonar. Det har samanheng med permisjonen ho har hatt etter at Lovinda, no drygt eit halvt år gammal, kom til verda. Så snart Lovinda tillèt det og er mindre avhengig av meg, vil eg tilbake til Sivilforsvaret. Det er viktig å halde kunnskapane ved like. Eg merkar allereie at det er behov for repetisjon, seier ho. For å halde kontakten med kollegaene og miljøet dukkar ho gjerne opp saman med Lovinda når det er øvingar eller andre samlingar. God opplæring At ein del av oppgåvene tradisjonelt kan oppfattast som typiske gutegreier, har ikkje noko å seie for jobben kvinnene gjer. Vi har fått så god opplæring og føler oss trygge på oppgåvene vi får. Vi er eit team som hjelper og lærer av kvarandre. Mennene er berre positive. Somme gonger har vi kjensla av at vi kan meir enn dei, seier Anne Cathrine Eide. Arvid Christensen, DSB Sissel Hatlem vil tilbake til Sivilforsvaret så snart Lovinda tillèt det og er mindre avhengig av mamma. 13

14 Ønsker å være motivasjonsfaktor Forum for samfunnssikkerhet og beredskap i Trøndelag (FFSBT) er unikt for de to fylkene i Midt-Norge. En av de viktigste oppgavene er å være en motivasjonsfaktor, spre informasjon og bidra til at alle deler samfunnet har høyt fokus på beredskap. Samfunnssikkerhet og beredskap i vid forstand må alltid stå på dagsorden, og ikke bare ved akutte kriser, sier fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar, som også er leder av FFSBT. Han understreker at FFSBT ikke drives i konkurranse med fylkesberedskapsrådene og ikke kommer i konflikt med rollen hans rolle som fylkesberedskapssjef. Tvert om. Forumet er en god støtte og et supplement, sier han. Erfaringsutveksling FFSBT ble etablert i Idéen kom i sin tid fra Trondheim kommune med bakgrunn i fraværet av en arena som hadde andre deltagere enn fylkesberedskapsrådet. Hensikten var å etablere et forum og nettverk for utveksling av erfaringer og for å øke kompetansen på et bredt nivå. Forumet drives på frivillig og ikke-kommersiell basis og har i dag om lag 70 registrerte medlemmer fra private og offentlige bedrifter og institusjoner. FFSBT er ikke organisert med eget styre, men har en programkomite som årlig arrangerer fire møter om aktuelle beredskapsspørsmål. Møtene er åpne for alle, uavhengig av medlemskap. Generelt er det stor interesse og oppslutning om møtene, men det varierer selvsagt noe. Det er imidlertid en utfordring å finne riktig tema til riktig tidspunkt. Det enkleste er å ta opp et tema etter en aktuell hendelse. Det vanskeligste er å finne emner som fenger, uten at det har skjedd noe spesielt innenfor dette området, sier Skar. Forumet har medlemmer fra hele Trøndelag, men flest fra Sør-Trøndelag. Møtene holdes som regel i Trondheim. Skar innrømmer at det derfor er en utfordring å samle deltagelse fra nord. Ikke fordi interessen er lavere, men ofte på grunn av store avstander og logistikk. 14 Virksomheten er med på å skape et viktig samfunnsengasjement Psykolog Marte Øien fra Coperiosenteret AS er medlem av programkomiteen for FFSBT. Hun mener at virksomheten er med på å skape et viktig samfunnsengasjement, også blant folk som i utgangspunktet ikke er så interessert. Vi får spredt budskapet på en enkel måte, sier hun. Dette skaper engasjement og et mer helhetlig fokus på samfunnssikkerhet. Medlemmene forsøker å videreformidle debattene og kunnskapene tilbake på egne arbeidsplasser. I tillegg har forumet en egen hjemmeside hvor omtaler av virksomheten med referatene fra møtene legges ut. Tverrfaglighet viktig Vi møter beredskapen på en annen måte. Tverrfaglighet er viktig. I mitt arbeid, blant annet mot næringslivet, er hovedfokus hvordan mennesker takler kriser og andre stressituasjoner. Da er det viktig å få innspill og inntrykk også fra andre fagmiljø. Gjennom FFSBT er jeg som psykolog med på å spre kunnskap om vanlige stressfaktorer i krisesituasjoner samtidig som jeg får større forståelse for den operative virksomheten, sier hun. Henning L. Irvung, regionleder for NAF (Norges Automobilforbund) region nord er også medlem av progamkomiteen i FFSBT. Han vektlegget at forumet setter beredskap i vid forstand på dagsorden, ikke bare i forbindelse med kriser og ulykker. Beredskapsarbeidet må holdes varmt og hele tiden oppdateres. Mye har skjedd de senere årene. Tiden der folk som jobber med beredskap, ble stuet bort i en krok og bare hentet fram hver gang det oppsto en krise, er heldigvis forbi, sier han. Unikt forum Irvung mener forumet er unikt også i nasjonal sammenheng. FFSBT formidler erfaringer og gode eksempler på praktisk håndtering av aktuelle hendelser. Det kan ikke erstattes av håndbøker og manualer. Det finnes mye god litteratur om store hendelser fra lang tid tilbake, men nærhet til noe som nylig har skjedd, er minst like viktig. Om de er gode eller dårlige, erfaringene fra en krisesituasjon er lærerike og kan bidra til at neste hendelse håndteres på en bedre måte, mener han. I løpet av forumets femårige virksomhet har det vært fokusert på en lang rekke varierte temaer, for eksempel tsunamien i Asia, krisekommunikasjon, naturkatastrofer, trusler mot Trøndelag, finanskrisen og alvorlige hendelser i skolen. I septembermøtet for kort tid siden sto skredet i Kattmarka utenfor Namsos tidligere i år på dagsordenen. Dette er et aktuelt tema for hele Trøndelag. Her i Trøndelag er kvikkleire en av de store utfordringene. Mange steder er det fare for skred, sier Dag Otto Skar. Det må stilles strenge krav til kommuner og utbyggere om grundige undersøkelser og analyser før utbygging igangsettes. Det er ikke tilstrekkelig å bare undersøke det avgrensede området som skal utbygges, men også de tilstøtende områder. Et skred kan få konsekvenser og påvirke forholdene også utenfor selve utbyggingsområdet, sier Skar. arvid.christensen@dsb.no Beredskapsarbeidet må hele tiden holdes varmt og oppdateres, mener fra v. Henning L. Irvung, Marte Øien og Dag Otto Skar.

15 Fakta I statuttene for Forum for samfunnssikkerhet og beredskap i Trøndelag (FFSBT) heter det blant annet: Rådet skal bidra til at lokalsamfunnene i Midt-Norge blir tryggere ved å redusere risikoforholdene mest mulig. Forumet skal representere et samlingssted og motivasjonsfaktor for private, offentlige og frivillige organisasjoner som også har fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. Forumet skal aktivt bidra til å aktualisere saker ved å synligg jøre viktige problemstillinger, og aktivt bidra med å finne formålstjenelige løsninger. Forumets medlemmer skal i fellesskap bidra til å tilg jengeligg jøre kunnskap og erfaring og bidra til at erfarings- eller læringspunkter videreføres. Arvid Christensen, DSB 15

16 For egen regning Beredskapskultur i støpeskjeen Hvor godt beredt er din kommune dersom en uforutsett hendelse inntreffer? Svaret varierer, avhengig av hvor du bor. Med ny lov om kommunal beredskapsplikt vil regjeringen gi det lokale beredskapsarbeidet et løft tilpasset den lokale virkelighet. Skal vi lykkes med å utvikle en bedre beredskapskultur, må det større grad av samordning til. 16 Colourbox

17 Vi lever i en tid der vårt moderne, høyteknologiske og globaliserte samfunn utfordrer oss. Vi er sårbare uavhengig av om det skyldes en varslet pandemi eller en skyteepisode i det vi trodde var et trygt nabolag. Uforutsette hendelser har endret seg både i innhold og omfang. Av Per Olaf Torkildsen, leder av planavsnittet, Oslo politidistrikt og Anne Johanne Enger, informasjonssjef Bærum kommune. Felles for det vi kaller kriser, er at de defineres av subjektive, og ikke objektive, kriterier, av de som er berørt. Mediehåndtering og publikumsinformasjon preger forståelsen av hvordan oppståtte hendelser eller kriser håndteres. I en krisesituasjon vil derfor evnen til å kommunisere bli satt under ekstra sterkt press. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har siden direktoratet ble etablert i 2003, gjennomført årlige kommuneundersøkelser om status for beredskapsarbeidet i landets kommuner. Undersøkelsen for 2008 viser en klar forbedring i antall kommuner som gjennomfører risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og at det er et betydelig antall kommuner (53 %) som årlig oppdaterer sine kriseplaner. Å håndtere kritiske situasjoner er selvsagt ikke nytt for norske lokalsamfunn. Kommunene har hatt og skal fortsatt ha ansvar for å ta vare på innbyggernes liv og helse innenfor sitt geografiske område. Det er samtidig et paradoks at det frem til i dag ikke har vært hjemlet i lov, som et pålegg, til kommunene om å etablere en generell kommunal beredskap. Resultatet er store variasjoner fra kommune til kommune. I april la regjeringen frem Stortingsproposisjon om innføring av kommunal beredskapsplikt. Lokale fareforhold skal kartlegges, det skal utarbeides beredskapsplaner med mulige scenarioer og konkrete tiltak for hvordan løse ulike kriser best mulig. Mange kommuner tar seg råd til å la være å prioritere tid og ressurser på mulige hendelser Logisk sett bør alle virksomheter planlegge for å være forberedt på å takle en hvilken som helst krise. Å planlegge for hendelser som i sin natur er uforutsigbare, er selvsagt svært krevende. I det daglige viser undersøkelsen at mange kommuner tar seg råd til å la være å prioritere tid og ressurser på mulige hendelser som kan ramme lokalsamfunnet. Dette har nå heldigvis blitt en kommunal plikt. Spørsmålet om det bør pålegges en generell plikt til å drive beredskapsplanlegging, har vært et gjennomgangstema siden omleggingen av den sivile beredskapen tok til på begynnelsen av 1990-tallet. Spørsmålet vi stiller, er hva dette kan og bør bety for å utvikle en styrket beredskapskultur. Det er foreløpig ikke særlig vanlig å snakke om beredskapskultur som en del av en organisasjonskultur. DSBs kommuneundersøkelse fra 2008 avdekker et forbedringspotensial for den kommunale beredskapen. Både kommunene og Fylkesmannen har derfor en oppgave foran seg. Formålet med en styrket beredskapskultur og innsats er rett og slett å gi befolkningen best mulig vern mot konsekvensene av kriser og katastrofer. Skal vi lykkes med det, må vi bort fra et tankesett hvor man kun setter egen virksomhet i sentrum for analyser, planlegging og håndtering. Regjeringen presiserer i St.meld. 22 om Samfunnssikkerhet ( ) at ansvar, nærhet og likhetsprinsippene skal videreføres som bærende for samfunnets samlede beredskap. De tre prinsippene om ansvar, nærhet og likhet er nå modne for å suppleres med et fjerde prinsipp; prinsippet om samordning. Mange bruker begrepene kriseeier i forbindelse med en større, uønsket hendelse. Det kan lett bli for snevert. Riktignok vil det være noen som har et større eller ledende ansvar i forbindelse med en akutt situasjon, men i hovedsak løses enhver krise av fellesskapet. Vi har helt siden 1961/62 (St. meld. 86) hatt en forventing om samvirke innenfor krisehåndtering. Samordning gir oss utfordringer i beredskapsarbeidet I starten var dette begrepet mest benyttet i redningstjeneste, men er i de senere årene også blitt benyttet i andre former for krisehåndtering. Samvirke har en operativ klang og vil som regel forstås som at man skal samvirke om håndteringen av hendelsen. Samordning gir oss utfordringer før en krise, altså i beredskapsarbeidet. Både som et forebyggende tiltak og for å legge kriseplaner med tilhørende tiltaktskort og andre prosedyrer. Spørsmålet er om vi er beredt til å slippe hverandre til eller om ønsket om mer samordning vil skape uklare ansvarsforhold. Gevinsten ved å samordne beredskapen mellom Fylkesmann, politi, brannvesen, helsevesen, frivillige og kommune er at lokalsamfunnet blir bedre i stand til å planlegge for å håndtere uforutsette hendelser. Colourbox Formålet med en styrket beredskapskultur og innsats er rett og slett å gi befolkningen best mulig vern mot konsekvensene av kriser og katastrofer. For å lykkes må beredskapskulturen i langt større grad bli en del av kommunenes organisasjonskultur. Kultur finnes i enkeltmenneskenes hoder enten vi kaller det normer, verdier, antagelser eller oppfatninger. En god beredskapskultur kjennetegnes av eierskap og forankring i ledelsen, trygghet til å slippe andre inn, god intern og ekstern kommunikasjon, erfaringsutveksling og ikke minst toleranse for meningsforskjeller. Skal Fylkesmannens tilsyn ha forankring og eierskap i kommunene, må han mer på banen enn i dag når han nå skal føre tilsyn med all sivil beredskapsplanlegging i fylket. Er Fylkesmannen klar for det? På hvilken måte ser Fylkesmannen for seg å fylle sin utvidede rolle? Det ser vi frem til å få svar på. Lykkes vi i å utvikle en samordnet beredskapskultur, vil kulturen også preges av medarbeidere som trives og på den måten derfor gjør en bedre jobb. Evnen til å nå definerte beredskapsmål er avhengig av en god beredskapskultur. Det vil Skal Fylkesmannens tilsyn ha forankring og eierskap i kommunene, må han mer på banen enn i dag bare være vinnere av en økt samordning. Om vi erkjenner at vi faglig sett er smartere sammen enn hver for oss, spiller vi hverandre gode. 17

18 kronikk Av Haavard Stensvand, fylkesberedskapssjef i Sogn og Fjordane. Nye måtar for befolkningsvarsling Korleis skal publikum varslast om farar og ulykkeshendingar på ein mest mogleg rask og sikker måte? Dette er ein av tinga det skal sjåast nærmare på i det treårige internasjonale prosjektet Clim-ATIC, som vi frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane deltek i. Systemet vil òg kunne nyttast til å formidle informasjon som ikkje er direkte relatert til faresituasjonar Prosjektet er delfinansiert gjennom EU sitt Northern Periphery Programme (NPP), og har òg med deltakarar frå Sverige, Finland, Skottland og Grønland. I tillegg til Fylkesmannen, er òg Flora kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune med i prosjektet. talemeldingar til både fast- og mobiltelefonar, ved hjelp av teknologi for lokasjonsbasert befolkningsvarsling. Eit slikt varslingssystem vil sikre at varselet ikkje berre fangar opp personar med registrert adresse i området, men at det òg når fram til andre som er der meir tilfeldig. Colourbox 18 Ei effektiv befolkningsvarsling vil vere eit viktig verktøy for å hindre at liv, helse og materielle verdiar går tapt. Hovudføremålet med prosjektet er å vise korleis lokale og regionale styresmakter kan gjennomføre analysar av klimasårbarheit og utvikle strategiar for klimatilpassing. Prosjektet tek spesielt fatt i felta beredskap, energi, transport og reiseliv. Ulike demonstrasjonsprosjekt skal vise korleis lokal klimatilpassing kan gå føre seg i praksis. Effektiv befolkningsvarsling Det er god grunn til å tru at framtidsklimaet vil gi auka fare for uønskte naturhendingar, som til dømes skred og flaum. Ei effektiv befolkningsvarsling vil difor vere eit viktig verktøy for å hindre at liv, helse og materielle verdiar går tapt når slike situasjonar oppstår. Dette set store krav Eit viktig moment ved varslinga er å sikre at den når fram til flest mogleg, og syte for at også dei aller mest sårbare vert nådd til varslingssystemet, då ein må vere trygg på at varselet innan svært kort tid når fram til alle som oppheld seg i det aktuelle området. Som ein del av demonstrasjonsprosjektet er det tenkt gjennomført ei fullskala varslingsøving i byrjinga av Det kan vere aktuelt å varsle alle som bur eller oppheld seg i ein av kommunane i fylket. Varselet skal sendast som tekst- og Telefonbasert varsling Det har i dei seinare år vore gjennomført, og er under planlegging, fleire øvingar der telefonbasert befolkningsvarsling er eit av øvingsmomenta. Under desse øvingane har varslinga likevel berre vore ein avgrensa del av den totale øvinga. I vårt prosjekt er befolkningsvarslinga i seg sjølv det heilt sentrale øvingsmomentet. Det vil difor vere svært viktig å gjennomføre ei god evaluering. Evalueringa må kunne seie om varselet faktisk nådde fram til, og vart forstått av målgruppene. Evalueringsarbeidet kan vidare vere med på å identifisere eventuelle tekniske forbetringspotensiale og viktige andre oppfølgingspunkt. Høgskulen i Sogn og Fjordane har sagt ja til å hjelpe til med å gjennomføre ei grundig evaluering av varslingsøvinga. Eit poeng for prosjektet er å sjå om det kan etablerast varslingssystem med ei multirisiko - tilnærming, slik at fleire ulike etatar/styresmakter samarbeider om etableringa av eitt felles system til å sende varsel om ulike typar risiko og hendingar. Systemet vil òg kunne nyttast til å formidle informasjon som ikkje er direkte relatert til faresituasjonar. Det kan til dømes vere informasjon til trafikantane ved kolonnekøyring i høgfjellet, eller stenging av kommunal drikkevassforsyninga når det mistanke om forureining. Dersom varslingssystemet får eit breitt bruksområde, vil brukskostnadane bli redusert. Samstundes vil operatørane av systemet få verdifull trening i rask og effektiv utsending av varsel.

19 Scanpix Sosiale medier Eit viktig moment ved varslinga er å sikre at den når fram til flest mogleg, og syte for at også dei aller mest sårbare vert nådd. Svært mange eldre brukar enno ikkje mobiltelefon, og svaksynte vil ha problem med å lese tekstmeldingar. I øvinga vil det difor vere viktig å sjå på behovet for supplerande varsling gjennom andre varslingskanalar, som til dømes lokalradio. Ei effektiv befolkningsvarsling vil difor vere eit viktig verktøy for å hindre at liv, helse og materielle verdiar går tap Det vil og vere interessant å sjå på om sosiale medier, som til dømes Facebook, bloggar og Twitter, kan nyttast som kanalar for formidling av varsel og supplerande informasjon. Eit moment i prosjektet er å vurdere kva etat som skal gjere jobben med å sende ut varselet. Både alarmsentralen (110), politiet (112) og helseføretaket (113) er med i referansegruppa for prosjektet. Det vil vere naturleg at ein av desse sentralane får oppgåva med den praktiske varslinga, på vegne av seg sjølv eller andre. I referansegruppa sit òg representantar for ei rekkje andre offentlege og private aktørar som til dømes DSB, NVE, Statens Vegvesen, Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Aurland kommune. Vi trur at prosjektet vårt bør ha interesse for det nasjonale arbeidet med vurdering av befolkningsvarsling. Prosjektet vart omtalt i innstillinga frå Forsvarskomiteen i saka Samfunnssikkerhet samvirke og samordning. Komitéfleirtalet uttalte mellom anna at effektiv varsling av befolkningen ved bruk av moderne teknologi er et livreddende og skadebegrensende virkemiddel som også Norge må ta i bruk. Sidan prosjektet inngår i eit større, internasjonalt prosjekt, vil det òg vere viktig å bidra til internasjonal erfaringsutveksling og spreiing av kunnskapar ved prosjektslutt. Det har i dei seinare år vore gjennomført, og er under planlegging, fleire øvingar med telefonbasert befolkningsvarsling. Fakta Informasjonsstraumen mellom myndigheiter, medium og befolkninga har ei sentral betyding i krisesituasjonar. DSB har fått i oppdrag av Justisdepartementet å utarbeide eit heilskapleg konsept for kommunikasjon med befolkninga før, under og etter kriser. Det inneberer både ei vurdering av ulike alternativ for eit landsdekkande system for befolkningsvarsling, samt system og organisering som skal sikre heilskapleg kommunikasjon mellom myndigheiter og befolkninga. Det overordna målet er å kunne handtere ekstraordinære situasjonar på ein måte som reduserer tap av liv, helse, miljø og materielle verdiar. 19

20 I fokus: Finn Mørch Andersen På tide å lande En interdepartemental arbeidsgruppe foreslår 112 som felles nødnummer til brann, helse og politi, og det bør etableres syv eller åtte sentraler for å ta imot nødmeldingene. Forslaget er nå ute på høring. Finn Mørch Andersen i Justis- og politidepartementet (JD) ledet arbeidsgruppen på åtte personer Brukernes behov har hele tiden stått i fokus fra Helse- og omsorgsdepartementet, Fornyingsog administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og JD. Brukernes behov har hele tiden stått i fokus i arbeidet med felles nødnummer. Den som har behov for bistand i en nødssituasjon, skal raskt og effektivt få hjelp. Løsningene vi foreslår, skal være bra for brukerne, kort og godt, sier Mørch Andersen. Våre nordiske naboer har hatt 112 som felles nødnummer i mange år, og arbeidsgruppens enstemmige forslag går altså ut på at vi innfører dette også i Norge. Vi skal huske at historien om nødnummer, hvis vi kan kalle den det, startet allerede i Da ble Nødhjelpsutvalget oppnevnt for å utrede felles nødhjelpstjeneste i Norge, og både på 70-, 80- og 90-tallet ble ulike utredninger og modeller presentert. Nå er det på tide å lande! Det er spesielt gledelig å kunne fremme en felles innstilling som hele arbeidsgruppen stiller seg 100 prosent bak, sier Mørch Andersen. Samarbeidet og klimaet i gruppen har vært veldig godt, selv om arbeidet har vært hektisk i perioder. For å ha et godt grunnlag til å trekke konklusjoner har arbeidsgruppen jobbet systematisk med innsamling av data. Det vi har gjort, er å kartlegge dagens situasjon i Norge og i de andre nordiske landene samt å samtale med andre fagmiljøer, eksempelvis innen forskning. Vi har dessuten avholdt to åpne dialogkonferanser, hver med flere enn 100 deltakere. Konferansene var en god arena for innspill og for informasjonsdeling, mener Mørch Andersen, som har bred erfaring fra rednings- og beredskapsarbeid. Allerede som 28 åring ble Finn Mørch Andersen brannsjef i Larvik, hans hjemby siden Deretter ble det pendling til Tønsberg og DSB (DBE før 2003) i 22 år, før han i 2008 begynte i Rednings- og beredskapsavdelingen i Justis- og politidepartementet. Det var kjempeinteressant å jobbe i direktoratet, og mange av mine DSB-oppgaver har gitt nyttig kunnskap og erfaring i forbindelse med mitt nåværende arbeid med felles nødnummer og nytt nødnett et digitalt radiosambandsnett for politi, brann og helse. Styrking av det brannforebyggende arbeidet var i fokus da jeg begynte i DBE. Arbeidet innebar blant annet heving av den lave statusen som forebygging faktisk hadde i brannvesenet på den tiden, forteller Mørch Andersen. Fra starten av 90-tallet innførte direktoratet nye forskriftskrav, og det ble jobbet mye med å heve kompetansen. I dag arbeider 500 årsverk på landsbasis med brannforebygging. Det er jeg godt fornøyd med! I høyblokka i regjeringskvartalet skal Mørch Andersen nå jobbe videre med nye og pågående prosjekter, blant annet nytt nødnett. Han innrømmer at det til tider var svært hektisk i arbeidet med å lede arbeidet med felles nødnummer, men den sindige og opprinnelige østfoldingen lar seg ikke stresse selv med ukependling til hovedstaden. Gledelig å kunne fremme en felles innstilling som hele arbeidsgruppen stiller seg 100 prosent bak Avkobling er viktig i enhver arbeidssituasjon, spesielt når det er travelt. Jeg kobler av med turer i marka og i fjellet, gjerne med kona, og med fisketurer sammen med flere kameratgjenger. I tillegg er det viktig for meg å ha andre oppgaver enn jobb å sysle med. Fra slutten av 70-tallet har Mørch Andersen vært engasjert i bankvesenet, og sitter i dag som leder av generalforsamlingen i Sparebankstiftelsen DnB NOR. Arbeid med den lokale kyststien og annet dugnadsarbeid bidrar til at batteriene lades for nye arbeidsoppgaver i Justis- og politidepartementet. Avkobling er viktig i enhver arbeidssituasjon, spesielt når det er travelt 28. oktober er høringsfrist for rapporten Forslag til fremtidig organisering av nød-meldetjenesten. Videre politisk skjebne er uviss, men prosjektlederen har tro på at arbeidsgruppens forslag vil bli positivt mottatt både hos beslutningstakere og, ikke minst, hos brukerne. Løsningen med felles nødnummer kommer også i Norge, spørsmålet er når, konkluderer Finn Mørch Andersen. eva.ulland@dsb.no 20