ELDRE MED AKUTT SYKDOM ELLER SKADE I SOMATISKE AKUTTMOTTAK.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ELDRE MED AKUTT SYKDOM ELLER SKADE I SOMATISKE AKUTTMOTTAK."

Transkript

1 ELDRE MED AKUTT SYKDOM ELLER SKADE I SOMATISKE AKUTTMOTTAK. Landskonferansen NSF`s faggruppe Geriatri og Demens Oslo Guro Brustad, spesialsykepleier i akuttmottak og masterstudent HSN

2 AKUTTMEDISIN + GERIATRI = SANT Økende levealder og stadige medisinske fremskritt gir behov for, og krav om, akutte helsetjenester i større grad enn tidligere.

3 FOR MANGE ELDRE ER 113 EN «TRYGGHETSALARM» SOM GARANTERER FOR LIV, HELSE OG TRYGGHET DØGNET RUNDT.

4 FAKTA OM ELDRE I AKUTTMOTTAK: Ankommer oftere i ambulanse Er ofte kritisk syke Beslaglegger mer ressurser Vanskeligere å diagnostisere Venter lengst i mottak Har større risiko for uønskede hendelser Har komplekse helsetilstander og behov som akuttmottakene ikke responderer godt nok overfor Aminzadeh & Dalziel(2002)

5 ELDRE I AKUTTMOTTAK: Hjertesykdom. Pusteproblemer. Infeksjoner. Cerebral hendelse. Akutt funksjonssvikt. Uforklarlige fall. Skader etter fall. (Brudd, hodeskader) Smerter etter fall Hoftebrudd, hoftebrudd, hoftebrudd Akutt forvirring. Medikament-interaksjoner og bivirkninger.

6 ELDRE I AKUTTMOTTAK, FORTS: Magesmerter. Alvorlig underernæring! Alkohol- og pillemisbruk. (Påfølgende fall og skade..) Omsorgssvikt og vold. Angst og depresjoner. Suicid-tanker og forsøk. Manglende sosial støtte: Har ikke familie. Har familie langt unna. Pleier selv syk ektefelle Ikke tilknyttet kommune-helsetjenesten: Har ikke trygghetsalarm. Har ikke hjemmesykepleie. Vil ikke ha hjemmesykepleie. Har ikke fastlege. Oppsøker ikke fastlege

7 ELDRE MED AKUTT SYKDOM, ELLER SKADE, ER EN KOMPLEKS UTFORDRING:

8 HELSETILSYNET ER BEKYMRET: Særlig bekymret for multisyke eldre. For lange ventetider, manglende rutiner, manglende systemer og manglende kompetanse utgjør en risiko.. Skrøpelige eldre er en faglig og organisatorisk utfordring for akuttmottakene. (Helsetilsynet, 2008)

9 AKUTTMOTTAKETS STØRSTE RISIKOPASIENT? «Akuttmottaks-kultur». «De gamle passer ikke her» Manglende geriatrisk kompetanse. Dårlig tilpassede omgivelser. Alderistiske holdninger? Tilpassing. Er akuttmedisin blitt dysfunksjonell?

10 RISIKO I TRIAGE- PROSESSEN: «Triage» = Sortering: RØD - Livstruende ORANGE - Potensielt livstruende GUL - Haster ikke, kan vente GRØNN - Haster ikke, må vente BLÅ - ikke vårt problem Under-triagering av eldre? «Ikke syk, bare gammel»

11 UTFORDRINGER I DEN KLINISKE VURDERINGEN AV DE ELDSTE: «You must clearly explain your problem» Uspesifikke symptomer. Atypiske symptomer. I mindre grad påvirkede vitale parametere. Delirium. Demens. Underkommunisert smerte. Sansesvikt. Komorbiditet og polyfarmasi. Manglende pårørende. Manglende opplysninger.

12 RISIKO GRUNNET «FRAILTY» - SKRØPELIGHET: Ikke alle eldre er skrøpelige. Er man skrøpelig haster det mer, ikke mindre! Identifisering av eldre som trenger en geriatrisk oppfølging og helhetlig tilnærming i forbindelse med en akutt hendelse. ISAR: «Identification of Seniors At Risk»: 1. Vanligvis behov for regelmessig hjelp? 2. Behov for mer hjelp siste 24 timer? 3. Vært innlagt på sykehus siste 6 måneder? 4. Synsproblemer som ikke er korrigerbare? 5: Problemer med hukommelsen? 6. Tar seks ulike medikamenter daglig eller fler? Over 65 år + Akutt hendelse + 2 eller fler «ja» i ISAR = Risikopasient. ISAR er oversatt til norsk!

13 DET GERIATRISKE TRAUME

14 RISIKO I DET GERIATRISKE TRAUME; LAVENERGI TRAUME Oftest fall fra lav (egen) høyde. Under-triagering. Tenk skade-mekanikk! Blodfortynnende medisiner? + Hodetraume? OBS! «Fatal injury caused by low-energy trauma - a 10-year rural cohort»,(bakke, Dehli, Wisborg, 2014): Over 40% av traume-relaterte dødsfall er lavenergi traume, median alder 82 år. Fall fra lav høyde (99%) Leder til bruddskader (87%, over 70% er hoftebrudd) og hodeskader (13%). Nesten 60 % skader seg på sykehjem, 40 % hjemme. 90% har på forhånd medisinske tilstander, i hovedsak: Kardiovaskulære sykdommer, Demens, Lungesykdom, Tidligere slag/tia, Diabetes Dødelighet: Over 50 %, 90 % dør innen tre måneder.

15 RISIKO I DET GERIATRISKE TRAUME; HØYENERGI-TRAUME: Fall (flere meter), kollisjon med annet kjøretøy, fotgjenger påkjørt av bil, brann, vold. Under-triagering.(Bonne, 2013) Flere eldre lever et aktivt liv. Flere eldre kjører bil. Begynnende demenssykdom? Påvirket av medikamenter? Eldre er mer risikoutsatt både som fotgjenger og syklist. Vi kan trolig forvente en økning der eldre oftere er innblandet i trafikkulykker, både som offer og skyldig. I motsetning til den unge ellers friske traume-pasienten, kompliseres det geriatriske traume av mange kroniske sykdommer, mange medisiner, særlig blodfortynnende medikamenter, underernæring, osv.

16 HVA ER AKUTTMOTTAKENE GODE PÅ: Å redde liv. Fastlagte behandlingsforløp. Rutiner for «STROKE» (Rød) og «FAST-TRACK-FCF» (Orange) Systematisk og effektiv tilnærming etter ABCDE-modell. (Airways, Breathing, Circulation, Disability, Expose/environment) Rask utredning og livreddende behandling. (Ubegrenset) Tilgang på avansert utstyr, laboratorietjenester, avansert røntgen-diagnostikk og alle lege-spesialiteter. Døgnet rundt. Akuttmedisinsk beredskap: Alltid beredt for «Worst Case Scenario». Innebærer gode sjekke-rutiner for utstyr, på forhånd definert ansvar, regelmessig øvelse og jevnlig sertifisering.

17 Å HÅNDTERE AKUTTE HENDELSER: Avklar arbeidsoppgaver, ansvar og behandlingsnivå på forhånd. Tenk alltid: Hva er det verste som kan skje nå? Forbered deg mentalt på det som kan skje. Øv deg på det som kan skje. Sørg for at utstyr og varslingssystemer alltid er operative og at du kan bruke det. Jobb systematisk. Bruk sjekklister. Akuttmedisinsk arbeid er team-work. Be om hjelp i tide. Anerkjenn andre kollegaers jobb og ansvar. Bearbeid og evaluer krevende hendelser. Forbered deg på neste hendelse.

18

19 PREHOSPITAL TJENESTE: Eldre er storforbrukere av prehospitale tjenester. Ambulansepersonell er delegert stort ansvar og har gode rutiner som også kommer de eldste pasientene til gode: Livreddende behandling. Direktekontakt med eksempelvis nevrolog (FAST-symptomer) og hjertespesialist (EKG-vurdering og behandling av akutt hjertesykdom). Væskebehandling, O2-behandling, smertelindring, stabilisering av brudd, systematisk topp-til-tå-undersøkelse. Anerkjenn det arbeidet som gjøres overfor denne pasientgruppen i ambulansetjenesten.

20 HJERTESUKK FRA EN GERIATRISK SYKEPLEIER I AKUTTMOTTAK: JA, akuttmottakene jobber med geriatri! Gjenkjenn «frailty» og identifiser risikopasienter tidlig i forbindelse med en akutt hendelse. Gjenkjenn akutt funksjonssvikt. Identifiser og forebygg delirium aktivt. Reager når eldre faller. Ethvert fall er en høyrisiko situasjon. Tenk skade-mekanikk. Reager på manglende sosial støtte. Reager på omsorgssvikt og tegn på vold. Reager på underernæring. Reager på svært lange medisin-lister! Bidra til rask diagnostikk og behandling. Bidra til å innhente opplysninger som kan lede til riktig behandlingsnivå. Når nok er nok: Bidra til en verdig død.

21 KILDER: Aminzadeh, F., & Dalziel, W. B. (2002). Older adults in the emergency department: a systematic review of patterns of use, adverse outcomes, and effectiveness of interventions. Ann Emerg Med, 39(3), Bakke, H. K., Dehli, T., & Wisborg, T. (2014). Fatal injury caused by low-energy trauma - a 10-year rural cohort. Acta Anaesthesiol Scand, 58(6), Becerra, M., Hurst, S. A., Junod Perron, N., Cochet, S., & Elger, B. S. (2011). 'Do Not Attempt Resuscitation' and 'Cardiopulmonary Resuscitation' in an Inpatient Setting: Factors Influencing Physicians' Decisions in Switzerland. Gerontology, 57(5), Bonne, S., & Schuerer, D. J. (2013). Trauma in the older adult: epidemiology and evolving geriatric trauma principles. Clin Geriatr Med, 29(1), Cherniack, E. P. (2002). Increasing use of DNR orders in the elderly worldwide: whose choice is it? J Med Ethics, 28(5), Clevenger, C. K., Chu, T. A., Yang, Z., & Hepburn, K. W. (2012). Clinical care of persons with dementia in the emergency department: a review of the literature and agenda for research. J Am Geriatr Soc, 60(9), Ellis, G., Marshall, T., & Ritchie, C. (2014). Comprehensive geriatric assessment in the emergency department. Clin Interv Aging, 9, Helsetilsynet. (2008). "Mens vi venter..." - forsvarlig pasientbehandling i akuttmottakene? Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2007 med forsvarlighet og kvalitet i akuttmottak i somatisk spesialisthelsetjeneste. Rapport fra helsetilsynet 2/2008. Helsetilsynet. (2010). Identifisering av risikoområder innen spesialisthelsetjenestetilbudet til eldre - oppsummeringsrapport. Internserien 15/2010. Kellett, J. (2009). What is wrong with acute hospital care? Eur J Intern Med, 20(5), Raue, P. J., Ghesquiere, A. R., & Bruce, M. L. (2014). Suicide risk in primary care: identification and management in older adults. Curr Psychiatry Rep, 16(9), 466. Rutschmann, O. T., Chevalley, T., Zumwald, C., Luthy, C., Vermeulen, B., & Sarasin, F. P. (2005). Pitfalls in the emergency department triage of frail elderly patients without specific complaints. Swiss Med Wkly, 135(9-10), Salvi, F., Morichi, V., Grilli, A., Giorgi, R., De Tommaso, G., & Dessi-Fulgheri, P. (2007). The elderly in the emergency department: a critical review of problems and solutions. Intern Emerg Med, 2(4), Salvi, F., Morichi, V., Grilli, A., Lancioni, L., Spazzafumo, L., Polonara, S.,... Lattanzio, F. (2012). Screening for frailty in elderly emergency department patients by using the Identification of Seniors At Risk (ISAR). Journal of Nutrition, Health & Aging, 16(4), Samaras, N., Chevalley, T., Samaras, D., & Gold, G. (2010). Older Patients in the Emergency Department: A Review. Annals of Emergency Medicine, 56(3), Sammy, I., Lecky, F., Sutton, A., Leaviss, J., & O Cathain, A. (2016). Factors affecting mortality in older trauma patients A systematic review and meta-analysis. Injury. doi: Skar, P., Bruce, A., & Sheets, D. (2014). The organizational culture of emergency departments and the effect on care of older adults: A modified scoping study. International Emergency Nursing (0).doi:

22 Takk for oppmerksomheten!

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Eldre og skrøpelige pasienter pre-hospitalt og i akuttmottak

Eldre og skrøpelige pasienter pre-hospitalt og i akuttmottak NHS konferanse 25.11.14 Eldre og skrøpelige pasienter pre-hospitalt og i akuttmottak Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer;

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Primær- vs sekundærinnleggelser - dør traumepasientene på vei til endelig behandling? Thomas Kristiansen Forskningsstipendiat

Primær- vs sekundærinnleggelser - dør traumepasientene på vei til endelig behandling? Thomas Kristiansen Forskningsstipendiat Primær- vs sekundærinnleggelser - dør traumepasientene på vei til endelig behandling? Thomas Kristiansen Forskningsstipendiat Primær- vs sekundærinnleggelser - dør traumepasientene på vei til endelig behandling?

Detaljer

Bred geriatrisk utredning og behandling

Bred geriatrisk utredning og behandling Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital 1 Comprehensive geriatric assessment (CGA) LZ Rubenstein in Geriatric

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? "Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,

Detaljer

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike modeller. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus CGA Plan Hva er CGA? Fellestrekk for alle modeller Ulike modeller: 1. Hjemme/førstelinje

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Briskebykonferansen 26.10.18 Disposisjon Generelt om helsetilstand

Detaljer

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't

Detaljer

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Bevegelsesdivisjonen -bevegelse er helse Hva jeg skal snakke om Hva er det en

Detaljer

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Viktig for fagutvikling Definere beste praksis (standardiserte behandlingsforløp)

Detaljer

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må

Detaljer

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet prehospitale tjenestene Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Befolkningsøkning Økt levealder Levealderen er ventet å øke fra dagens 80 år til rundt 87 år i 2060 for menn, og for kvinner fra 84 til 89 år. Frem

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Ambulansejournalen livsviktig!

Ambulansejournalen livsviktig! Ambulansejournalen livsviktig! Kjetil G. Ringdal Stiftelsen Norsk Luftambulanse Akuttmedisin 2010, Lillestrøm Traumesystem Traumeregistrering Prehospitale data Traumesystem Rett pasient levert til rett

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse

Psykiatrisk Ambulanse Psykiatrisk Ambulanse Etablert 9.mai 2005 Tid-Omsorg-Helse Utarbeidet av Jarle Vikebø Ambulanseinspektør Folketall ca.400 000 (22 kommuner) 2 Målsetting Sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport

Detaljer

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,

Detaljer

LEGEVAKTSLEGEN I PREHOSPITAL AKUTTMEDISIN!? EMIL IVERSEN

LEGEVAKTSLEGEN I PREHOSPITAL AKUTTMEDISIN!? EMIL IVERSEN LEGEVAKTSLEGEN I PREHOSPITAL AKUTTMEDISIN!? EMIL IVERSEN HVORDAN HAVNET JEG HER? Asker og Bærum LV AMK Oslo (uten rotor på hodet) =sentrale strøk GJENOPPLIVING AV LEGEVAKTSLEGEN I PREHOSPITAL AKUTTMEDISIN

Detaljer

Noen konklusjoner og anbefalinger NSHs konferanse om helsetjenester til eldre, Terese Folgerø, Eldreoverlege Dr. med Tromsø kommune,

Noen konklusjoner og anbefalinger NSHs konferanse om helsetjenester til eldre, Terese Folgerø, Eldreoverlege Dr. med Tromsø kommune, Noen konklusjoner og anbefalinger NSHs konferanse om helsetjenester til eldre, 26.09.2011 Terese Folgerø, Eldreoverlege Dr. med Tromsø kommune, medlem av Statens Seniorråd. MANDAT Gruppen skal utrede og

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar

Detaljer

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map

Detaljer

Hva er utfordringsbildet og hvordan kan vi få til samhandling i praksis?

Hva er utfordringsbildet og hvordan kan vi få til samhandling i praksis? Hva er utfordringsbildet og hvordan kan vi få til samhandling i praksis? Bjørn Jamtli Helsedirektoratet avdeling legevakt og akuttmedisin Bjorn.Jamtli@helsedir.no Befolkningsøkning Økt levealder Aldersgruppen

Detaljer

Kvalitet og nærhet - lokalsykehusenes rolle

Kvalitet og nærhet - lokalsykehusenes rolle Roar Eilertsen Kvalitet og nærhet - lokalsykehusenes rolle Case: Akuttkirurgien på Tynset Sjukehus 1 Forord Innhold 2 Sammendrag 5. 3 Innledning 4 Tynset sjukehus 5 Lokalsykehusenes plass i helsetjenesten

Detaljer

smertekartlegging blant

smertekartlegging blant Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger Johannes Kolnes Prosjektleder Prosjekt Mottaksklinikken Bakgrunn Dagens sykehusfunksjon fra et fugleperspektiv Elektiv strøm 1/3

Detaljer

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» «En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» Gro Berntsen, MD, Dr.med Møter mellom kulturer - regional helsefaglig utdanningskonferanse i nord 24.april

Detaljer

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning - pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning NSF Landskonferanse, Bergen 2015 Signe Tretteteig sykepleier og phd-student Inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske aspekter (Balla et al.,

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Hvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter?

Hvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter? Hvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter? Ingvild Saltvedt Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU 1

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt

Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt Oslo kommune Helseetaten Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt Avdelingsdirektør Jan Magne Linnsund Allmennlegevakten i Oslo Helseetaten, Oslo kommune 1 Rusmiddelforgiftninger

Detaljer

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo Andre nettverkssamling norskhelsenett Helhetlig pasientforløp i hjemmet - HPH Molde Trondheim

Detaljer

Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up

Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up Odd Martin Vallersnes Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Screening for ernæringssvikt

Screening for ernæringssvikt Screening for ernæringssvikt Randi J Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog, phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Senter for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus FoU-Avdelingen,

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Utrygg tilrettelegging rundt legemiddelbehandlingen i sykehjem. Erfaringer fra tilsyn i tre sykehjem i Troms

Utrygg tilrettelegging rundt legemiddelbehandlingen i sykehjem. Erfaringer fra tilsyn i tre sykehjem i Troms Utrygg tilrettelegging rundt legemiddelbehandlingen i sykehjem. Erfaringer fra tilsyn i tre sykehjem i Troms Lena Nordås, seniorrådgiver Klaus Melf, assisterende fylkeslege Fylkesmannen/Helsetilsynet i

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Prehospital ultralyd. Ambulanseforum 2012

Prehospital ultralyd. Ambulanseforum 2012 Prehospital ultralyd Ambulanseforum 2012 Overlege Bård Rannestad Akuttmedisinsk klinikk Universitetssykehuset I Nord Norge Tromsø Agenda Nytt utstyr entusiasme og skepsis Diagnostiske muligheter? Behandlingmuligheter?

Detaljer

Opp å gå etter brudd POP 14 2011

Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Behandlingslinje for eldre med hoftebrudd hjem til hjem. Prosjekt optimale pasientforløp 2011, gruppe nr 14. Sluttrapport. Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder

Detaljer

Kvalitet og sikkerhet knyttet til overføring av eldre pasienter (2011-2015)

Kvalitet og sikkerhet knyttet til overføring av eldre pasienter (2011-2015) Kvalitet og sikkerhet knyttet til overføring av eldre pasienter (2011-2015) «Møteplassen» - En tverrprofesjonell arena for kvalitet og sikkerhet i av eldre Regional konferanse om eldremedisin, Stavanger

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

år alvorlig syke og skadde ikke innretter seg etter år sykehusstruktur hvilke systemer må vi da etablere

år alvorlig syke og skadde ikke innretter seg etter år sykehusstruktur hvilke systemer må vi da etablere år alvorlig syke og skadde ikke innretter seg etter år sykehusstruktur hvilke systemer må vi da etablere Agenda Reise noen problemstillinger Fokusere på et eksempel Trekke veldig få konklusjoner Medical

Detaljer

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Samhandlingsreformen Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Styrker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er forberedt

Detaljer

SENTER FOR ELDREMEDISIN

SENTER FOR ELDREMEDISIN SENTER FOR ELDREMEDISIN OPPTAKSOMRÅDE 20 kommuner på Øvre - og Nedre Romerike og Follo 3 bydeler i Oslo Befolkningsgrunnlag 515 000 Befolkningsvekst per år ca. 8000 Kilde: Årlig melding 2017 NØKKELTALL

Detaljer

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE Anette Hylen Ranhoff, anette.ranhoff@uib.no Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Folkehelseinstituttet The Holy Grail of Geriatric

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

DELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus

DELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus DELIRIUM-DAGEN 28.09.16- en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus Vegard Vevatne, Camilla Hem, Srdan Alaburic, Anne Kristine Gulsvik, Mette Martinsen, Cecilie Hartberg, Anette Hylen Ranhoff.

Detaljer

Trine L. Flottorp Avansert geriatrisk sykepleier Sandefjord kommune

Trine L. Flottorp Avansert geriatrisk sykepleier Sandefjord kommune Trine L. Flottorp Avansert geriatrisk sykepleier Sandefjord kommune Rehabilitering i hjemmet Hjemmetjenesten Hjemmerehabiliterings team i Sandefjord kommune-best hjemme Teamene består av fysioterapeut,

Detaljer

«Prosjekt Hoftepost»

«Prosjekt Hoftepost» «Prosjekt Hoftepost» Inspirasjon og Idé- grunnlaget Trine Sjøberg og Katja Lund. Bakgrunn for og intensjonen med.. Veien frem mot åpningen av hofteposten. Mottak av pasienter ved hofteposten Bakgrunn for

Detaljer

Geriatri. Jurek 2016

Geriatri. Jurek 2016 Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter

Detaljer

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,

Detaljer

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste 1 Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste Utfordringer sett fra spesialisthelsetjenestens perspektiv Regional ReHabiliteringskonferanse

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? 1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where

Detaljer

Legemiddelsamstemming: Er det forskjeller mellom hva som identifiseres av farmasøyt og av sykepleier - en randomisert kontrollert studie

Legemiddelsamstemming: Er det forskjeller mellom hva som identifiseres av farmasøyt og av sykepleier - en randomisert kontrollert studie Legemiddelsamstemming: Er det forskjeller mellom hva som identifiseres av farmasøyt og av sykepleier - en randomisert kontrollert studie Beate H. Garcia Førsteamanuensis? Institutt for farmasi UiT Norges

Detaljer

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus Lysbildene

Detaljer

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse

Detaljer

Verdiskapende digtialt støttede samhandlingstjenester Hva er det?

Verdiskapende digtialt støttede samhandlingstjenester Hva er det? Verdiskapende digtialt støttede samhandlingstjenester Hva er det? Gro Berntsen, lege og Professor Nasjonalt senter for e-helseforskning Workshop Følgeforskning på helseplattformen, Oslo 12 nov 2018 2012-2018:

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Definisjon Et stort problem? Årsaker til

Detaljer

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Utarbeidet av sekretariatet september 2018 Presentasjonen inneholder Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker Kort om

Detaljer

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august 2017 Morten Mowe Hva er et godt pasientforløp, for gamle, kronisk syke pasienter? Har sykehuslegen noen rolle? Geriatri er krevende

Detaljer

DE ANDRES PASIENTER. Hvorfor formelle og uformelle hindre for samarbeid er farlig

DE ANDRES PASIENTER. Hvorfor formelle og uformelle hindre for samarbeid er farlig DE ANDRES PASIENTER Hvorfor formelle og uformelle hindre for samarbeid er farlig Axel Vetlesen Allmennlege, Asker og Bærum legevakt Overlege, ambulanseavdelingen Oslo universitetssykehus KJEDEN SOM REDDER

Detaljer

Ved akutt sykdom, er vi forberedt?

Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Trygve Johannes Lereim Sævareid, PhD-stipendiat Senter for medisinsk etikk 28.04.16 «Akutt sykdom hos eldre», NSF FGD Disposisjon Forberedende samtaler/advance care planning

Detaljer

Kvalitet og samhandling

Kvalitet og samhandling Kvalitet og samhandling Nasjonal konferanse for AMK og legevaktsentraler 2018 Steinar Olsen, Avdeling Legevakt og Akuttmedisin «Trygge sykehus og bedre helsetjenester der folk bor» Helseminister Bent Høye

Detaljer

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte

Detaljer

Innføring av METTS triage- system i ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag. Skandinavisk Akuttmedisin 2011 Siv Moen Overlege, Akuttmedisinsk fagavdeling

Innføring av METTS triage- system i ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag. Skandinavisk Akuttmedisin 2011 Siv Moen Overlege, Akuttmedisinsk fagavdeling Innføring av METTS triage- system i ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag Skandinavisk Akuttmedisin 2011 Siv Moen Overlege, Akuttmedisinsk fagavdeling TRIAGE Riktig behandling til riktig pasient til riktig

Detaljer