Dagens tema. Systemutvikling og omstilling i praksis. Noen eksempler på IKT og omstillingsprosjekter i staten. 3 cases gjennomgås

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dagens tema. Systemutvikling og omstilling i praksis. Noen eksempler på IKT og omstillingsprosjekter i staten. 3 cases gjennomgås"

Transkript

1 Dagens tema Systemutvikling og omstilling i praksis. Noen eksempler på IKT og omstillingsprosjekter i staten Forelesning i FINF 4001, 24. august 2010 Felt for signatur(enhet, navn og tittel) 3 eksempler: Skatt, Samordnet opptak, Lånekassa Teoretiske og faglige perspektiver på informasjonssystemer og systemutvikling Mål, rammer, aktører, omgivelser Perspektiver og tenkemåter Systemutvikling eller organisasjonsutvikling Forholdet mellom IKT-politikk og systemutviklingsfag Litteratur Avison & Fitzgerald, Information Systems, Kap. 1-7 Dahlbom og Mathiassen, kap. 3-6 Jansen & Schartum 2008, kap cases gjennomgås Skatteetaten, Flid-prosjektet Samordnet opptak Lånekassa Forskjeller mht Størrelse utbredelse Profesjonell organisasjon Antall og type brukere Rammer og policy Skatteetaten langsiktige strategier FLID-prosjektet: Folkeregister og ligningskontor Innføring av Data Første gang ligningskontorene fikk effektivt saksbehandlingsverktøy lokalt Fase Periode Hensikt Oppgave LSP: Langsiktig systemplanlegging Kartlegging av behov for økt bruk av edb i hele Skatteetaten, og utarbeiding av en samlet strategi/plan for dette. FLID-prosjektet: Utvikling og utprøving. FLID-prosjektet: Gjennomføring Omstillingsoppfølging Utvikling og utprøving av egnede edb- og organisasjonsløsninger for likningskontor og folkeregisterkontor, samt utarbeiding av en samlet prosjektplan for gjennomføringen Gjennomføring av edb-anskaffelse og innføring og omstilling av alle landets likningskontor og folkeregisterkontor Videre oppfølging i linjeorganisasjonen av den planlagte omstillingen ved kontorene for å sikre at den blir fullført og at gevinstene blir sikret. FLID: Del av et større utviklingsog omstillingsprogram Startet som teknologiutvikling, resulterte i Forenklet ligning og verdiorientert arbeid (regelendringer og org. omstilling) Skifte i fokus (målformulering) fra rasjonalisering/effektivisering til informatisering : Bedre tjenester (økt kompetanse) og økt kvalitet (gevinstrealisering på flere plan) Prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid med arbeidstagerorganisasjonene 20 % av budsjettet til bl.a. kompetanseheving FLID: Del av et større utviklingsog omstillingsprogram I FLID-arbeidet ble det lagt stor vekt på å utvikle en prosjektorganisasjon og prosjektlederkompetanse i etaten I tillegg til innføring av edb, skulle prosjektet omfatte en gjennomgripende fornyelse av forvaltningsområdet (i tråd med fornyelsesprogrammet Den Nye Staten ) Prosjektet resulterte i en omfattende reorganisering av Skatteetaten 1

2 Skatteetaten som godt eksempel Lånekassa retter seg mot kundene Klarer å møte store utfordringer Omfattende regelendringer skal iverksettes og testes hvert år Samtidig utvikles tjenestene i tråd med rådende IKT-politikk IT-arbeidet er solid forankret i SU- og OU-fagene Relativt konservativ strategi, velprøvd teknologi Gjør mye riktig Jf. Statskonsults FASIT -prosjekt, midt på 90-tallet Dog noen anmerkninger fra Riksrevisjonen om saksbehandlingskvaliteten og prioriteringer ganske nylig Har utviklet en svært omfattende IT-organisasjon Kanskje ikke noe som alle etater har mulighet for å kopiere? Blir etaten i for stor grad styrt av teknologers verdensbilde? 1994 Maskinell søknadsbehandling, men papirbasert søknad 2000 Pilotprosjekt for elektronisk søknad ved Høgskolen i Gjøvik Piloten basert på spesialiserte PC-kiosker (pga av sikkerhet) 2004/2005 Første elektroniske løsning, med sikkerhetsløsning basert på Buypass, tippekortet 2008/2009 Sikkerhetsløsning integrert med Altinn/MinSide Verdikjeden i Lånekassen Noen momenter fra Lånekassa Papir eller selvbetjening Søknad Annen datafangst: - læresteder - andre tredjeparter Behandling Vedtak/ gjeldsbrev Valgfri signatur: - elektronisk - papir Utbetaling til bankkonto Endret kundeopplevelse Elektroniske kommunikasjon Kunden opplever bare å forholdes seg til Lånekassa, (før var også både lærestedet og banken en del av runddansen hvert semester) Stor vekt på datafangsten Innhenting av opplysninger fra ulike hold Det ble behov for konkrete lovhjemler for innhentingen Særskilte krav til sikkerhetsløsninger Spesielt det å signere gjeldsbrev, krever både høyt sikkerhetsnivå og en notariusfunksjon (tredjepartsverifisering) Selvbetjeningsløsningen passer for størstedelen av sakene, men en del unntak tas (delvis) manuelt Samordna opptak - fra kaos til automatisert opptak Den norske opptakstradisjonen er basert på desentrale opptak En rent sentralisert opptaksfunksjon ikke politisk mulig eller ønsket Behov for å forene lærestedenes autonomi og en lokal behandling med visse nasjonale målsetninger: Oversikt og styrbarhet Effektivisering, unngå unødig dobbeltarbeid Unngå overbooking, at studentene som har de beste karakterene legger beslag på alle studieplassene helt til kabalen faller på plass, mens andre som også er kvalifiserte venter i uvisshet Samordna opptak - fra kaos til automatisert opptak Tekniske hovedutfordringer Fleksibilitet i saksbehandlertildeling Koding av opptaksregelverk (kompetanseregler, rangeringsregler) delautomatisering ti i av saksbehandling Koding og automatisert beregning og kontroll av elektroniske vitnemål fra videregående skole EFN kapittel 6: Mange interessante refleksjoner, les! Systemutvikling som skapte et eget opptaksfag Systemets ubønnhørlighet mindre rom for skjønn Hvor står vi veien videre Visjonen om papirløst, fullautomatisert og løpende opptak, sikker autentisering 2

3 Samordna opptak: Grunnmodellen omfatter saksbehandlingssystemer ved lærestedene, SO-basen, registreringsbasen med mer Lokalt opptaks System (FS) Lokalt opptaks System (FS) UNINETT Lokalt opptaks System (MSTAS) SO sentraldatabase, Registreringsdatabasen, Nasjonal vitnemålsdatabase Universitetet i Oslo 13 Generelt om informasjonssystemer (IS) IS karakteristika Menneskelig konstruksjon Knyttet til bestemt(e) arbeidsoppgave(r) Eies av en organisasjon i forandring, og ofte mange interessenter t med ulike krav Ulike motivasjoner for utvikling av IKT-baserte IS Rasjonalisering/effektivisering, bedre tjenester, økt kvalitet, omorganisering, strategisk bruk (forme adferd) Automatisering av beslutninger, beslutningstøtte, ledelsesinformasjon, standardisering av saksbehandling Avison & Fitzgerald, IS development Overblikk og temaer (kap. 1-9 ) Kap. 1-3 : Forstå IS, omgivelser og kontekst Introduksjon og kritikk av livsyklusmodellene Kap. 4-9 Temaer i IS utvikling Organisatoriske temaer Modellering Prosess-, data, og objekt-modellering Programvareutvikling Konstruksjon, evolusjonær utvikling, prototyping vevutvikling.. Menneskeperspektiver Brukere og brukerdeltaking, kunnskapsforvaltning mm Ekstern utvikling: kjøp av standardpakker, utskilling, mm 15 Teknikker og verktøy (Kap 10-18) Holistiske analyseteknikker Rike bilder, rot-definisjoner Data (modellerings-) teknikker (Entity-Relationship etc.) Prosess (modellering-) teknikker: Dataflyt, beslutningstabeller, tilstandsdiagrammer Objekt-orienterte modellering /teknikker OOA&D, UML & Use cases Teknikker for å analysere organisatoriske og menneskelige faktorer Kritisk suksess-faktorer, risiko-analyse, SWOT Verktøy Metodologier og rammeverk (kap ) Hva er en metodologi ( metodikk ) En samling av prosedyrer, metoder, teknikker og dokumentasjonsstøtte som skal bistå systemutviklere i å planlegge, gjennomføre, kontrollere og evaluere arbeidet... Den vil omfatte faser og retningslinjer for valg av teknikker og verktøy.. Prosess-orienterte, for eksempel Strukturert analyse (SA) Blandete metoder (eks SSADM, både SA og datamodellering) Metodologier og rammeverk (kap ) Objekt-orienterte metodologier Mathiassen OOA&D RUP (rational unified process) Use cases &UML(U (Unified modelling language) Smidige metoder (agile development) Lite formalisering og dokumentasjon Holde tidsfrister gjennom timeboxing Bruke tid og krefter der det trengs, ikke kvele kreativitet osv. Scrum, RAD, XP, Web-dev. Menneske- og organisasjonsorienterte metodologier Sosio-teknisk tilnærming/ethics, Soft System methodology 3

4 Systemer, perspektiver og tenkemåter Systemer (Dahlbom og Mathiassen, kap. 3-6) Teknologi, data, informasjon og kunnskap Rasjonell versus romantisk tenkemåte Systemutvikling: utforming og realisering (development) Konstruksjon (spesifikasjonsstyrt), evolusjon (skrittvis, prøving og feiling), intervensjon (problem- og konflikt-orientert, provokasjoner og sammenbrudd som fremgangsmåter) Den skandinaviske skole (mer om den på et senere lysark) Systemkvalitet (kap. 7-9) Artefakters kvalitet er ikke uavhengig av kontekst Kultur & estetikk, makt & politikk Ulike grunnleggende tenkemåter Hard systems thinking Utgangspunktet er Descartes mekanistisk systemforståelse Klar, eksakt og sann representasjon av verden Verden er stabil Reduksjonisme, gjentagbarhet/ forkastbarhet Soft systems thinking Utgangspunkt i organisk, dialektisk forståelse av virkeligheten Verden må forstås som helheter kan bare beskrives ved fortolkning Virkeligheten er i stadig forandring uforutsigbar Ulike grunnleggende tenkemåter Hard systems thinking Verden oppfattes som en maskin - f eks. som byråkratier med formell arbeidsdeling og styring Alle egenskaper i systemets øvre/abstrakte lag finnes også som representasjoner i de mer maskinnære detaljene Den logiske, analytisk tenkende maskin (Babbage, Turing, von Newman) Soft systems thinking Organisasjoner koordineres ved uformell, direkte interaksjon mellom medlemmene I systemets høyere (mer abstrakte) lag, vil det kunne fremkomme nye egenskaper som man ikke kan finne igjen i detaljlagene Datamaskinen som medium for menneskelig samhandling Forståelse av organisasjonen: Maskin eller kultur? Byråkratiet Nøyaktig beskrivelse av arbeidsoppgaver Organisasjon som optimal algoritme Stabile omgivelser Rasjonalitet og effektivitet Entydige mål Forutsigbarhet lav usikkerhet Organismen Dynamisk samspill med omgivelsene må ofte respondere på endring Forandring skaper usikkerhet Liten grad av formalisering Samspill mellom relativt selvstendige enheter Tette nettverk uformelle strukturer kan ha mye å si Sosio-teknisk systemutvikling ( den skandiaviske skolen ) Røtter bl.a. fra samarbeid mellom fagbevegelse og informatikere på 1970-tallet Bekymring for at effektiviserende systemer overkjørte arbeiderne Krav til å involvere bedriftens medbestemmelsesapparat i arbeid med systemer for planlegging og gjennomføring av arbeidet inn i arbeidsmiljøloven av 1977 Brukere = ansatte ( bruker = tjenestemottaker vanligere i dag?) Likestiller tekniske og sosiale sider ved systemene Kompromisser mellom interesser i en organisasjon Systemutvikling skal også omfatte organisasjonsutvikling og læring Tradisjonell SU fokuserer problemet men glemmer ofte brukssituasjonene Virkeligheten Problemområdet: Formål/oppgave, eksempel: - Økonomistyring - Studentregistrering Modell av virkeligheten Anvendelsesområdet: Del av brukerorganisasjonen, eks: Økonomiavd., eller selvbetjening Studentenes egen hverdag 4

5 Systemutvikling og livssyklus faser i systemutviklingsarbeidet Forstudie - Foranalyse : Problem og mulighetsanalyse - avdekke problemer mm Systemavgrensning og behovsanalyse Se systemet utenfra og klarlegge behov og rammer : tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske, sikkerhet Systemanalyse -> kravspesifikasjon Systemutforming : (design/konstruere) Systemutvikling og livssyklus faser i systemutviklingsarbeidet Realisering og implementasjon Bruk/Drift Videreutvikling og endring Avvikling Vi sier så langt ingenting om hvordan de ulike faser skal utføres (metoder, verktøy), hvilke rekkefølge, iterasjoner mm Hvorfor ulike metodologier Utviklingsmodeller Målet for et SU-prosjekt vil være svært forskjellig Konstruksjonsprosess, OU-prosess, ledelsesstyrt (politisk) prosess Egenskaper ved det ferdige system er forskjellig Eks. database, vev-tjeneste, transaksonssystem Ulike rammebetingelsene rundt utvikling av systemet Tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske,.. SU-prosjektet organiseres på ulike måter Top-down, Bottom-up Spesialiststyrt vs. brukerstyrt ( og hvem er egentlig bruker?) Også referert til som prosessmodell for programvareutvikling Handler om å styre utviklingsprosessen, sikre at den kommer i mål Mer overordnet styringsperspektiv enn de ulike konkrete metodene for analyse og konstruksjon etc. Fokusere på hva som skal gjøres i de ulike delene / fasene og hvor lenge det skal gjøres Ulike avveininger bak valg av utviklingsmodell Budsjett, tidsplan og avhengighet til andre/eksterne aktiviteter Holde ønsker og ambisjoner i tømme, eller ta inn nye ideer og mulige forbedringer underveis? Hvor mye av omgivelsene er kjente/ukjente? Utviklingsmodeller Enkel livssyklus : Fossefallsmodellen En utviklingsmodell beskriver Hvilke faser utviklingen består av Hvilken rekkefølge fasene skal komme i Etablerer kit kriterieri for overgang fra en fase til neste (dvs. inngangskriterier og avslutningskriterier for de ulike fasene) Kriteriene kan blant annet omfatte produksjon av dokumentasjon, akseptansetesting av kjørbar programvare, formelle beslutninger som skal treffes av styringsgruppe etc. Representerer ulike tilnærminger til systemutvikling Grunnleggende tenkesett (à la Aristoteles vs. Platon eller Descartes vs. Hume etc., eller kanskje TV-serien Hjernevask ) Hvilken vekt som legges på forskjellige hensyn: Måloppnåelse, brukermedvirking/demokrati, tilpasning til organiseringen 5

6 Spiralmodellen Forsøk på å kombinere evolusjonær tankegang og konstruksjonstenkning Fokus på risiko og reduksjon av risiko Utvikling oppdelt i sykler, = iterasjoner i spiralen Målsetning (hva skal oppnås f.eks. funksjonalitet, ytelse, etc.) Alternative måter å realisere løsning for dette (utvikle, kjøpe, etc.) Identifisere begrensningene (kostnad, grensesnitt, etc.) Forholdsvis bundet prosess: Et fossefall som er krøllet sammen? Agil utvikling timeboxing Faser i Systemutviklingsarbeidet (SU) den organisatoriske siden (OU) Problemidentifisering og problemanalyse (diagnose): Fastsette mål for endringsarbeidet Klarlegge endringsbehov Beskrive (utforme) organisatoriske endringer Nye rutiner, prosedyrer, ansvars- og beslutningsstrukturer etc. Beskrive opplæringsbehov Realisere og gjennomføre endringene Opplæring, motivasjon,.. Igangsette ny organisasjonsform Analyse og design henger sammen Faser i SU rettslige aspekter Nye behov og krav vil ofte framkomme under design (og under realisering /implementasjon) Behov for og konsekvenser av organisatorisk endring Læring (i alle faser av arbeidet) er en viktig del av SU-aktivitetene Omgivelsene og rammebetingelsene forandrer seg ofte (praktisk talt alltid) underveis Systemutvikling er ikke kun utvikling av det tekniske system, men like mye endring av ikke-teknologiske organisatoriske forhold 35 Endringer i regelverket kan være en begrunnelse for et SU-prosjekt Pensjonsreformen, Nye barnebidragsregler, individuell plan for hjelpetrengende med sammensatte medisinske og sosiale behov Endringer i regelverket kan være en nødvendig og planlagt del av et SU-forløp (men ikke hovedbegrunnelsen) Lånekasse-prosjektet, delvis også skatteprosjektene Endringer i regelverket kan komme som en (utilsiktet?) konsekvens av SU-prosjektet Brukermedvirkning som (begrenset) rettighet 6

7 Ulike syn og perspektiver på utvikling av informasjonssystemet Konstruksjonsprosess Utvikle et ny teknisk løsning, som et verktøy. (f eks. implementere en endring i regelverket) Teknisk k og organisatorisk i forandringsprosess Studentweb, elektronisk ligning, Lånekassa web-baserte søknadsbehandlersystem Erkjennelsesprosess Analyse av organisasjonen: f eks. SAP-prosjekter, ligningsetatens FLID-prosjekt, innføring av kundestøttesystemer i bedrifter Forskjeller også i ulike tjenestemottakeres forventninger (Studenter i dag ville synes tidlig 90-talls giro-køer var håpløse, pensjonister likte dårlig å ikke få utbetalingsbekreftelse i posten ) Nyttig(?) øvelse Les beskrivelsen av de 3 casene, Schartum og Jansen kap. 5-7 I hvor stor grad referer disse beskrivelsene til gjeldende (eller tidligere) IKT-politikk og forvaltningspolitikk? Beskrivelsen av casene tar i stor grad opp teoretiske og faglige betrakninger om IS og systemutvikling IKT-politikken er i relativt liten grad synliggjort, men man kan nok si den svever over vannene, som en ikke særlig tydelig uttrykt premiss 7

Disposisjon. Rammer og prinsipper ved utvikling av offentlige nettjenester. Aktuell litteratur. Typer virkemidler

Disposisjon. Rammer og prinsipper ved utvikling av offentlige nettjenester. Aktuell litteratur. Typer virkemidler Disposisjon Rammer og prinsipper ved utvikling av offentlige nettjenester Forelesning DRI3010, 29. september 2010 Om grunnleggende om styringsformer, prinsipper og mål for IKT-bruken i forvaltningen Hovedtrekkende

Detaljer

FINF aug Arild Jansen 1

FINF aug Arild Jansen 1 Systemutvikling og omstilling i praksis. Eksempler på IKT- og omstillingsprosjekter i staten Temaer: IS og systemutvikling et overordnet syn Mål, rammer, aktør, omgivelser Perspektiver og tenkemåter Systemutvikling

Detaljer

Systemutvikling og prosjektveiviseren Arild Jansen, FINF

Systemutvikling og prosjektveiviseren Arild Jansen, FINF Systemutvikling og prosjektstyring i staten Realisering av gevinster Temaer: IS og systemutvikling ulike perspektiver og tenkemåter Systemutvikling og organisasjonsutvikling Prosjekt-styring og gevinstrealisering

Detaljer

Systemutvikling og omstilling i praksis. Arild Jansen, AFIN, FINF H 2011

Systemutvikling og omstilling i praksis. Arild Jansen, AFIN, FINF H 2011 Systemutvikling og omstilling i praksis. Eksempler på IKT- og omstillingsprosjekter i staten Temaer: IS og systemutvikling et overordnet syn Perspektiver og tenkemåter Systemutvikling eller organisasjonsutvikling

Detaljer

DRI2001 forelesning

DRI2001 forelesning Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 6.10.04 Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer for SU-arbeidet Ulike SU-metoder Perspektiver i SU-arbeidet SU er

Detaljer

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 12. sept. 06 Forholdet mellom informasjonssystemet og virkeligheten Hva innebærer utvikling av et IS (systemutvikling: SU) Å utvikle et IS det

Detaljer

FINF aug Arild Jansen 1. Temaer: FINF4001 Høst Repetisjon om informasjonssystemer (IS) Litteratur

FINF aug Arild Jansen 1. Temaer: FINF4001 Høst Repetisjon om informasjonssystemer (IS) Litteratur FINF4001 Høst 2007 Systemutvikling: Tilnærmingsmåter & perspektiver Temaer: IS og systemutvikling et overordnet syn Mål, rammer, aktør, omgivelser Perspektiver og tenkemåter Systemutvikling eller organisasjonsutvikling

Detaljer

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 21. sept. 05 Informasjonssystem og datasystem Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer og perspektiver for SU-arbeidet

Detaljer

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO DRI 2001 13.9 : Introduksjon til systemutvikling. Introduksjon til systemutvikling Systemutvikling og nettstedsutvikling Om ulike typer offentlige nettsteder Kvalitetskrav til offentlige nettsteder Litt

Detaljer

FINF 4001 Arild Jansen Hard og myk systemutvikling mm

FINF 4001 Arild Jansen Hard og myk systemutvikling mm Systemer, perspektiver og tenkemåter Computer context, kap. 3-9, 12. Systemtenkning (kap. 3) Teknologi, data, informasjon og kunnskap Rasjonell versus romantisk tenkemåter Systemutvikling (kap. 4-6) :

Detaljer

Omstilling og gevinstrealisering i praksis. Arild Jansen, AFIN, FINF 4001

Omstilling og gevinstrealisering i praksis. Arild Jansen, AFIN, FINF 4001 Tema : E-Forvaltningsreformer i praksis. Hvilke gevinster får vi? Fra visjoner til mål, resultater og effekter hva snakker vi om Hvilke mål skal vi oppnå og hvordan Hvordan skal vi kontrollere at målene

Detaljer

Arild Jansen, AFIN, FINF H 2013

Arild Jansen, AFIN, FINF H 2013 E-Forvaltningsreformer i praksis. Hvilke gevinster får vi Eksempler på IKT- og omstillingsprosjekter i staten Tema : Fra visjoner til mål, resultater og effekter hva snakker vi om Hvilke mål skal vi oppnå

Detaljer

Omstilling og gevinstrealisering i praksis. Arild Jansen, AFIN, FINF 4001

Omstilling og gevinstrealisering i praksis. Arild Jansen, AFIN, FINF 4001 Tema : E-Forvaltningsreformer i praksis. Hvilke gevinster får vi? Fra visjoner til mål, resultater og effekter hva snakker vi om Hvilke mål skal vi oppnå og hvordan Hvordan skal vi kontrollere at målene

Detaljer

Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer FINF

Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer FINF FINF Systemutvikling i uforutsigbare omgivelser - FINF4001 - Forelesning 18. september Temaer: Oppsummering valg Systemutvikling av SUmetoder nettsteder/vevtjenester Hard, myk og dialektiskperspektiver

Detaljer

Temaer: FINF aug Arild Jansen 1. FINF4001 Høst Repetisjon om informasjonssystemer (IS) Litteratur

Temaer: FINF aug Arild Jansen 1. FINF4001 Høst Repetisjon om informasjonssystemer (IS) Litteratur FINF4001 Høst 2006 Systemutvikling-I: Tilnærmingsmåter & perspektiver Temaer: IS og systemutvikling et overordnet syn Mål, rammer, aktør, omgivelser Perspektiver og tenkemåter Systemutvikling eller organisasjonsutvikling

Detaljer

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN FINF4001 Høsten 2008 Masteremne i forvaltningsinformatikk Undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Eforvaltning et overblikk Hvorfor er Forvaltningsinformatikk

Detaljer

Informatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN

Informatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN Informatiske forskningsmetoder II Design som forskningsmetode Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning Det historiske bakteppe Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk

Detaljer

Forelesning Systemutvikling: Rammeverk- strategier metoder og teknikker

Forelesning Systemutvikling: Rammeverk- strategier metoder og teknikker FINF4001 - Forelesning 31.8.2006 Systemutvikling II metoder & teknikker Temaer: SU: Rammeverk og tilnærmingsmåter Overblikk over Avison og Fitzgerald Metoder og teknikker Litt om analysemetoder og teknikker

Detaljer

FINF 4001 28. aug. Arild Jansen 1. Repetisjon om informasjonssystemer (IS)

FINF 4001 28. aug. Arild Jansen 1. Repetisjon om informasjonssystemer (IS) FINF4001 Høst 2008 Systemutvikling: Tilnærmingsmåter & perspektiver Temaer: IS og systemutvikling et overordnet syn Mål, rammer, aktør, omgivelser Perspektiver og tenkemåter Systemutvikling eller organisasjonsutvikling

Detaljer

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN FINF4001 Høsten 2006 Masteremne i forvaltningsinformatikk Om avdelingen og studiet Pensum og undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Ulike perspektiver

Detaljer

Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer

Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer Systemutvikling i uforutsigbare omgivelser - FINF4001 - Forelesning 16. september Temaer: Oppsummering valg av SU-metoder Hard, myk og dialektiske perspektiver på perspektiver på SU-arbeidet Ulike perspektiver

Detaljer

Arild Jansen, AFIN. Fasene i et SU-prosjekt beskrevet i Prosjektveiviseren og elementer fra DWS-metodikk. Ulike former for informatisk forskning -

Arild Jansen, AFIN. Fasene i et SU-prosjekt beskrevet i Prosjektveiviseren og elementer fra DWS-metodikk. Ulike former for informatisk forskning - Informatiske forskningsmetoder Design som forskningsmetode Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning Det historiske bakteppe Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk

Detaljer

Arild Jansen, AFIN, FINF H 2011

Arild Jansen, AFIN, FINF H 2011 E-Forvaltningsreformer i praksis. Hvilke gevinster får vi Eksempler på IKT- og omstillingsprosjekter i staten Litteratur Jansen og Schartum (2008), kap. 5-7. Flak (2012) Gevinst-realisering og offentlige

Detaljer

FINF H september Arild Jansen, AFIN Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer FINF

FINF H september Arild Jansen, AFIN Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer FINF Systemutvikling i uforutsigbare omgivelser - FINF4001 - Forelesning 19. september Temaer: Hard, myk og dialektiske tilnærming i SUarbeidet Ulike perspektiver på kvalitet Organisatorisk kontekst for utvikling

Detaljer

Innhold. Innledning... 15. Del 1 En vei mot målet

Innhold. Innledning... 15. Del 1 En vei mot målet Innledning.............................................. 15 Del 1 En vei mot målet Kapittel 1 Utviklingsarbeidet.............................. 22 1.1 Systemutviklerens arbeid...............................

Detaljer

Temaer: Systemutvikling og prosjektstyring i staten Realisering av gevinster IS og systemutvikling ulike perspektiver og tenkemåter Systemutvikling og organisasjonsutvikling Prosjekt-styring og gevinstrealisering

Detaljer

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen Hensikten med denne delen av kurset Objektorientert systemutvikling Rational Unified Process (RUP) Gurholt og Hasle kap. 6 UML Distilled kap. 2 Å lære modellerings- og designprinsipper og øve opp teknikker

Detaljer

eforvaltning visjoner og realiteter Forelesning 06.11.2006, Arild Jansen, AFIN

eforvaltning visjoner og realiteter Forelesning 06.11.2006, Arild Jansen, AFIN eforvaltning visjoner og [norske] realiteter DRI 2001 forelesning 07.11.2006 eforvaltning: rammeverket og tjenestetrappa Eksempler: AltInn, Samordnet opptak og MinSide Systemutvikling som samspillet mellom

Detaljer

Informatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN

Informatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN Informatiske forskningsmetoder II Design som forskningsmetode Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning Det historiske bakteppe Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk

Detaljer

IN 265 Problemdefinering,modellering og. Introduksjon til kurset IN265. kravspesifikasjon. Systemarbeidsgruppa, IfI. 22. Januar 2002.

IN 265 Problemdefinering,modellering og. Introduksjon til kurset IN265. kravspesifikasjon. Systemarbeidsgruppa, IfI. 22. Januar 2002. IN 265 Problemdefinering,modellering og kravspesifikasjon Introduksjon til kurset IN265 Arild Jansen, Systemarbeidsgruppa, IfI 22. Januar 2002 IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon

Detaljer

Forelesning (11): Eksempler på automatiserte beslutningssystemer i forvaltningen. Eksempel: StudentWeb. Formalisering og datamaskinprogrammer

Forelesning (11): Eksempler på automatiserte beslutningssystemer i forvaltningen. Eksempel: StudentWeb. Formalisering og datamaskinprogrammer Forelesning (11): Eksempler på automatiserte beslutningssystemer i forvaltningen. Beslutningsstøtte og automatiserte beslutninger Konkret gjennomgang av to eksempler : Samordna opptak og Lånekassen Automatisering

Detaljer

DRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder

DRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder Systemutvikling utvikling av offentlig nettsteder DRI2001 forelesning 20.10 Litt om eksperimentell systemutvikling og prototyping Systemutviklingsprosessene og utvikling av [offentlige] nettsteder Fasene

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

Fornyelse i Lånekassen - løsninger og utfordringer

Fornyelse i Lånekassen - løsninger og utfordringer Fornyelse i Lånekassen - løsninger og utfordringer Trondheim, 17. oktober 2007 Visjon LLånekassen skal bli oppfattet som den mest moderne offentlige etaten i Norge! Lånekassens nøkkeltall - 2006 780 000

Detaljer

Arild Jansen, AFIN. Prinsipper for fortolkende felt-studier (i en hermeneutisk tradisjon)

Arild Jansen, AFIN. Prinsipper for fortolkende felt-studier (i en hermeneutisk tradisjon) Informatiske forskningsmetoder Design som forskningsmetode Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning Det historiske bakteppe Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Bokmål Kandidat nummer: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1050 Eksamensdag: 31. Mai, 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:

Detaljer

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet og nettsteder Forelesning

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet og nettsteder Forelesning Systemutvikling utvikling av offentlig nettsteder DRI2001 forelesning 19.10 og pensumseminar 20.10 Fossefallsmetoden med laksetrapper Eksperimentell systemutvikling og prototyping Systemutvikling og offentlige

Detaljer

Strategi og virksomhetsstyring. Jan Ove Akerjordet Thomas Sellevoll Skattedirektoratet/Strategiteamet

Strategi og virksomhetsstyring. Jan Ove Akerjordet Thomas Sellevoll Skattedirektoratet/Strategiteamet Strategi og virksomhetsstyring i Skatteetaten Jan Ove Akerjordet Thomas Sellevoll Skattedirektoratet/Strategiteamet Skatteetatens samfunnsoppdrag Skatteetatens oppdrag er å sikre inntekter for å finansiere

Detaljer

INF1050 dagsorden 18. april 2007

INF1050 dagsorden 18. april 2007 INF1050 dagsorden 18. april 2007 Tema: Systemutviklingsprosessen Hvilke utviklingsmodeller kan vi velge mellom? Hvilke elementer inngår? Hvilke kriterier skal vi benytte for valg av modell? INF1050-systemutviklingsprosessen,

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Systemutvikling og e-læring: Endringer

Systemutvikling og e-læring: Endringer Systemutvikling og e-læring: Endringer Rolf Kenneth Rolfsen, SINTEF LAP-seminar 2005 1 25 minutter Evolusjonær utvikling Verden er i endring Kokeboken og Ansattportalen: To teknologier for læring Suksesskriterier

Detaljer

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar? Temaer: DRI 1001 Forelesninger 4.11.2008 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet

Detaljer

Systemutvikling II Rammeverk- strategier metoder og teknikker

Systemutvikling II Rammeverk- strategier metoder og teknikker FINF4001 - Forelesning 9.9 Systemutvikling II metoder & teknikker Temaer: Rammeverk og tilnærmingsmåter Overblikk over Avison og Fitzgerald Objekt-orientert tilnærming Objekter, klasser, strukturer og

Detaljer

Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere

Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere Forskning for innovasjon innen eforvaltning 4 mai 2007 Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere Innledning bakgrunn for forprosjektet Problemstillingene

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

UKE 9 Prosesser og prosessmodeller inkludert smidige metoder. Gruppetime INF1055

UKE 9 Prosesser og prosessmodeller inkludert smidige metoder. Gruppetime INF1055 UKE 9 Prosesser og prosessmodeller inkludert smidige metoder Gruppetime INF1055 Hva skal vi i dag? Introduksjon til modul B - systemutvikling (kap. 1, 2 og 3) Prosesser og prosessmodeller + smidig utvikling

Detaljer

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX IT I PRAKSIS 1 IT i praksis 20XX 2 IT I PRAKSIS FORORD 3 INNHOLD 4 IT I PRAKSIS Styringsmodell for utviklingsprosjekter (SBN) 5 Fra en idé til gevinstrealisering styringsmodell for utviklingsprosesser

Detaljer

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar? Temaer: DRI 1001 Forelesninger 7.11.2007 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet

Detaljer

prosjektarbeid Forelesning 3 - INF1050 Systemutvikling

prosjektarbeid Forelesning 3 - INF1050 Systemutvikling Systemutviklingssprosesser, prosjektarbeid Forelesning 3 - INF1050 Systemutvikling 28.1.2009 Rune Steinberg International Development Manager ERP INF1050 Systemutvikling Vår 2009 - Copyright Rune Steinberg

Detaljer

Introduksjon til design, bruk, interaksjon. Litt om fagets historie. Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret Design, bruk, interaksjon

Introduksjon til design, bruk, interaksjon. Litt om fagets historie. Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret Design, bruk, interaksjon INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Litt om fagets historie Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret 2010 Design, bruk, interaksjon Dette er en kort og svært personlig fortelling om noe av den

Detaljer

prosjektarbeid Forelesning 3 - INF1050 Systemutvikling Eksempel Evolusjonære modeller Utviklingsprosesser Evolusjonære modeller Foranalyse

prosjektarbeid Forelesning 3 - INF1050 Systemutvikling Eksempel Evolusjonære modeller Utviklingsprosesser Evolusjonære modeller Foranalyse Evolusjonære modeller Foranalyse Systemutviklingssprosesser, prosjektarbeid Forelesning 3 - INF1050 Systemutvikling 28.1.2009 Rune Steinberg International Development Manager ERP Iterasjonsplan Iterasjon

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene Notat Prosjekt: Til: Kopi: Fra: Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Fylkeskommunene Prosjektledere Visma Flyt Skole Vigo IKS v/brynjulf Bøen, daglig leder Dato: 7. desember 2015 Sak: Status

Detaljer

Model Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk

Model Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk Model Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk Ragnhild Kobro Runde (Ifi, UiO) Veileder: Ketil Stølen (Ifi/SINTEF) Stuntlunsj SINTEF Oversikt Bakgrunn/utgangspunkt for presentasjonen MDA stuntlunsj

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014 Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning Langtidsplan2012 2014 Utvikling av området godkjenning av utenlandsk utdanning Langtidsplan 2012 2014 1. Innledning Denne langtidsplanen konkretiserer

Detaljer

Introduktion. INF3221/4221 Problemdefinering, krav og modellering. Christina Mörtberg, Informationssystem gruppen, IFI

Introduktion. INF3221/4221 Problemdefinering, krav og modellering. Christina Mörtberg, Informationssystem gruppen, IFI INF3221/4221 Problemdefinering, krav og modellering Introduktion Christina Mörtberg, Informationssystem gruppen, IFI 1 (original Arild Jansen IN265 om ej annat anges) Kursorganisering: Forelesere: Christina

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Lånekassen. gjør utdanning mulig!

Lånekassen. gjør utdanning mulig! Lånekassen gjør utdanning mulig! Innhold kort om Lånekassen hva har vi fått til hvordan har Lånekassens oppnådd effektiv forvaltning og gode løsninger for kundene Lånekassen gjør utdanning mulig Lånekassen

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Gruppetime DRI3010

Gruppetime DRI3010 Gruppetime 31.08.09 DRI3010 Agenda Introduksjon Første obligatoriske oppgave deles ut Inndeling i grupper Diskusjon av Jansen og Schartum (2008), kap. 1 Annet? 2 Obligatorisk oppgave 1 I E-demokrati a)

Detaljer

Neste generasjon ERP-prosjekter

Neste generasjon ERP-prosjekter Neste generasjon ERP-prosjekter Jan-Olav Arnegård 27. okt 2016 Nøkkeltall 2015 22 Land der vi er direkte representert 36 BearingPoint-kontorer 67 Kontorer der vi er representert via vår globale alliansepartnere

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN FINF 4002 - Oppsummering Om sammenhengen mellom teori - metode - empiri Ulike typer IS-forskning Forprosjektrapporten noe som er uklart? Evaluering hva kan gjøres bedre? Masteroppgaven som forskningsarbeid

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Introduksjon... 13 organisering og ledelse på kunstens scene. Kapittel 2 Teoretisk fundament... 17 RESPLO-modellen

Innhold. Kapittel 1 Introduksjon... 13 organisering og ledelse på kunstens scene. Kapittel 2 Teoretisk fundament... 17 RESPLO-modellen Kapittel 1 Introduksjon... 13 organisering og ledelse på kunstens scene Hvorfor en bok om organisering og ledelse av kunst og kultur?... 14 Presisering og avgrensninger... 15 Bokens oppbygging... 16 Kapittel

Detaljer

PRODUKSJONSANALYSEN OG ORGANISERING AV FORBEDRINGSARBEID I HUNNEBECK - LAGER 10.04.08. Glenn A. Hole

PRODUKSJONSANALYSEN OG ORGANISERING AV FORBEDRINGSARBEID I HUNNEBECK - LAGER 10.04.08. Glenn A. Hole 1 PRODUKSJONSANALYSEN OG ORGANISERING AV FORBEDRINGSARBEID I HUNNEBECK - LAGER 10.04.08 2 INNHOLD Hva er en produksjonsanalyse? Eksempler og erfaringer fra utførte analyser Organisering og forankring av

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Oppsummering DRI 1001

Oppsummering DRI 1001 DRI1001 Digital forvaltning Oppsummering 11.11.2014 Datasystemer og informasjonssystemer IKT i offentlig virksomhet IKT baserte saksbehandling og beslutningsprosesser Digitaliseringsprogrammet Styring

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. mai 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 2 PROSESSMODELLER OG SMIDIG PROGRAMVAREUTVIKLIG

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 2 PROSESSMODELLER OG SMIDIG PROGRAMVAREUTVIKLIG GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 2 PROSESSMODELLER OG SMIDIG PROGRAMVAREUTVIKLIG INF1050 V16 HVA ER EN SYSTEMUTVIKLINGSPROSESS? De aktivitetene som utføres for å utvikle et IT-system Eksempler på aktiviteter:

Detaljer

Training module on. Grant Contract 517846-LLP-1-2011-1-DK-LEONARDO-LMP

Training module on. Grant Contract 517846-LLP-1-2011-1-DK-LEONARDO-LMP Training module on 2Fish project: Inclusion of secondary service professions within fishery to the normal VET system Grant Contract 517846-LLP-1-2011-1-DK-LEONARDO-LMP Kurs tittel: Kurs Type: Kvalifiserings

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON

DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON John Richard Hanssen Trondheim, 14. januar 2014 14.01.2014 Medlem i Atelier Ilsvika og Skapende sirkler. Begge virksomhetene (samvirkene) er tverrfaglige i grenselandet

Detaljer

Oppsummering DRI

Oppsummering DRI DRI1001 Digital forvaltning Oppsummering 14.11.2006 Datasystemer og informasjonssystemer IKT i offentlig virksomhet Saksbehandlersystemer IKT i samarbeid og beslutninger Styring av teknologiutvikling og

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen Felles gevinstmetodikk i SuksIT Kongsbergregionen Alle IKT-prosjekter i Kongsbergregionen skal benytte felles gevinstmetodikk m/ følgende maler: 1. Mal for prosjektvurdering (vurdere om prosjektet skal

Detaljer

Kap. 2 Prosessen. Utviklingsmodeller -2. Utviklingsmodeller. Utviklingsmodeller -4. Utviklingsmodeller - 3. Software Engineering - definisjoner

Kap. 2 Prosessen. Utviklingsmodeller -2. Utviklingsmodeller. Utviklingsmodeller -4. Utviklingsmodeller - 3. Software Engineering - definisjoner Software Engineering - definisjoner Kap. 2 Prosessen Utviklingsprosessen Modeller for utvikling Bauer: Etablering og bruk av gode ingeniørmessige prinsipper for å fremskaffe økonomisk programvare som er

Detaljer

IKT i saksbehandling og beslutninger

IKT i saksbehandling og beslutninger IKT i saksbehandling og beslutninger Forelesning, DRI1001, 26. oktober 2010 Saksbehandlingssystemer i det offentlige Hva er [offentlig] saksbehandling og saksbehandlersystemer Noen krav til saksbehandlersystemer

Detaljer

Kontinuerlig forbedring i den praktiske hverdagen i Skatteetaten. Lucie Aunan, Programleder Kristin Paulgaard, prosessveileder Skatt Nord

Kontinuerlig forbedring i den praktiske hverdagen i Skatteetaten. Lucie Aunan, Programleder Kristin Paulgaard, prosessveileder Skatt Nord Kontinuerlig forbedring i den praktiske hverdagen i Skatteetaten Lucie Aunan, Programleder Kristin Paulgaard, prosessveileder Skatt Nord Vi kommer til å fokusere på Skatteetatens tilnærming til lean Organisering

Detaljer

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Difis veiledningsmateriell Jan Sørgård, seniorrådgiver Difi Difi Visjon: Vi utvikler offentlig sektor Digitalisering Anskaffelser Organisering

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

HVA NÅR N R PROSJEKTER IKKE HANDLER OM KONTROLL OG STYRING?

HVA NÅR N R PROSJEKTER IKKE HANDLER OM KONTROLL OG STYRING? HVA NÅR N R PROSJEKTER IKKE HANDLER OM KONTROLL OG STYRING? QuickTime og en TIFF (ukomprimert)-dekomprimerer kreves for å se dette bildet. TOM KARP DIRECTOR / ASSOCIATE PROFESSOR tom@kaospilot.no THE KAOSPILOTS

Detaljer

Obligatorisk oppgave INF3221/4221

Obligatorisk oppgave INF3221/4221 Obligatorisk oppgave INF3221/4221 Dette er en beskrivelse av den obligatoriske oppgavene for kurset INF3221/4221 Problemdefinering, krav og modellering, våren 2005. Formål Oppgaven går ut på å lage en

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

1. Hvilke type krav angår sikkerhet og pålitelighet?

1. Hvilke type krav angår sikkerhet og pålitelighet? 1. Hvilke type krav angår sikkerhet og pålitelighet? a) Funksjonelle b) Ikke-funksjonelle Svar: b), IS side 88, lærebok s.96 2. Verdien av etnografi er at den hjelper til å oppdage som reflekterer hvordan

Detaljer

You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (http://www.novapdf.com)

You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (http://www.novapdf.com) Prosjekt: Omstilling av Alta kommune for å få til den gode kommune med en bærekraftig økonomisk utvikling Bakgrunn: 1. Kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandling av budsjett 2010, hvor det ble

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Smidig metodikk, erfaringer fra NAV Fagportal

Smidig metodikk, erfaringer fra NAV Fagportal Smidig metodikk, erfaringer fra NAV Fagportal Gry Hilde Nilsen, NAV Morten Tveit, Fornebu Consulting NAV, 08.03.2011 Side 1 Smidig gjennomføring i NAV Fagportal Individer og samspill framfor prosesser

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

Forelesning Systemutvikling: Rammeverk- strategier metoder og teknikker

Forelesning Systemutvikling: Rammeverk- strategier metoder og teknikker FINF4001 - Forelesning 11.9 og 13.9.2007 Systemutvikling II metoder & teknikker Temaer: Rammeverk og tilnærmingsmåter Overblikk over Avison og Fitzgerald Objekt-orientert tilnærming Objekter, klasser,

Detaljer

Tom Røise 2/28/2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 1. mars 2007. Tema : Litteratur : Strukturert analyse. Strukturert analyse

Tom Røise 2/28/2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 1. mars 2007. Tema : Litteratur : Strukturert analyse. Strukturert analyse Forelesning IMT2243 1. mars 2007 Tema : Litteratur : Art.saml. Punkt 9 : Kap. 9. SASD - modellen, E. Andersen Metoden går ut på å anvende et sett teknikker i arbeidet med å lage gode systemmodeller /beskrivelser

Detaljer

Diskusjon av informasjons- og data systemer

Diskusjon av informasjons- og data systemer Diskusjon av informasjons- og data systemer Målet er at studentene skal forstå hvorfor det er viktig å skille mellom hele informasjonssystemet og datasystemet som den automatiserte delen Presiser at et

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Bokmål Kandidat nummer: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i: INF1050 Eksamensdag: 0. mai, 2011 Tid for eksamen: 00:00 00:00 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:

Detaljer

AlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund

AlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund AlgDat 12 Forelesning 2 Forrige forelesning Følg med på hiof.no/algdat, ikke minst beskjedsida! Algdat: Fundamentalt, klassisk, morsomt,...krevende :) Pensum: Forelesningene, oppgavene (pluss deler av

Detaljer