Veileder for kommunal ajourføring av: FKB-Vegnett 4.03 FKB-TraktorvegSti 4.5 FKB-Veg 4.5

Transkript

1 Versjon Veileder for kommunal ajourføring av: FKB-Vegnett 4.03 FKB-TraktorvegSti 4.5 FKB-Veg 4.5 Innholdsfortegnelse Revisjonslogg Tre FKB-datasett for samferdsel felles kapittel : Innledning : Tre FKB-datasett for samferdsel : Fotogrammetrisk (Periodisk) ajourhold <> Kommunal (Kontinuerlig) ajourhold : Ansvarsdeling mellom Statens Vegvesen og kommunene : FDV og original-/kopidataansvar Senterlinjegeometri i Samferdsel : FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti : To FKB-datasett for senterlinjegeometri : Landbruksveg og Vegkategori S : Fotogrammetrisk ajourhold <> Kommunalt ajourhold FKB-Vegnett : Viktigst ved kommunalt ajourhold av FKB-Vegnett : Viktige Objekttyper og egenskaper : VegSenterlinje / Kjørebane : GangSykkelVegSenterlinje / SykkelvegSenterlinje : Vegsperring - FKB-Vegnett & FKB-TraktorvegSti : Restriksjoner i FKB-Vegnett : Merking med endringsflagg i FKB-Vegnett : Endring av egenskaper : Sletting av geometri / Ny geometri : Adressering og FKB-Vegnett : Adressetyper og samsvar med FKB-Vegnett : Retningslinjer for om veg/sideveg trenger GATENR - adresseavvik og søkeradius FKB-TraktorvegSti : Viktigst ved kommunalt ajourhold av FKB-TraktorvegSti : Viktige objekter og egenskaper : FKB-TraktorvegSti - Vegtype Traktorveg : FKB-TraktorvegSti - Typeveg Sti : Andre egenskaper som opptrer i FKB-TraktorvegSti Topografi i Samferdsel: FKB-Veg Et strippet FKB-datasett som viser arealet på veiene : Konsistens : Konsistens mellom FKB-Veg, FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti : Topografisk konsistens : Fotogrammetrisk ajourhold <> Kontinuerlig Kommunalt ajourhold : Viktigst ved kommunalt ajourhold av FKB-Veg

2 3.4.1: Fullstendighet og konsistens : Tilpasse ambisjonsnivå : Objekttyper i FKB-Veg : Metadata i FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti, FKB-Veg : Kvalitet : Datafangstdato : Eksempler på bruk av metadata Vedlegg 1 : Tips for lesing av Produktspesifikasjoner Vedlegg 2: FKB-Vegnett versjon 4.03 Endringer siden versjon Vedlegg 3: Overgang fra SOSI 4.03 til 4.5 også for FKB-Vegnett Vedlegg 4: NVDB: FKB-Vegnett<>Vbase<>Elveg Revisjonslogg Versjon Endring Utført av Tidligere generell veileder kun for ajourføring av FKB- Svein Reid v/kartverket Vegnett utgår, erstattes av ny 2-delt veileder som også omfatter FKB-Veg og FKB-TraktorvegSti Første versjon for FKB-Vegnett4.02, FKB-Veg4.5 og Svein Reid v/kartverket FKB-TraktorvegSti Forenkling/Forkorting av innhold og språk Svein Reid v/kartverket Tydeliggjøre begrepsbruk for Adressering, forenkle Svein Reid v/kartverket spåkbruk for adressering: endringer i kap 2.8, og Retningslinjer avvikskontroll-søkeradius 250meter Tydeliggjøring og forenkling av innhold Svein Reid v/kartverket Endra innhold i kapittel for Adressering i FKB-Vegnett Svein Reid v/kartverket FKB-Vegnett versjon 4.03 innført, versjon 4.02 utgår. - Se vedlegg 2 om endringer fra 4.02>4.03 Svein Reid v/kartverket 2

3 1. Tre FKB-datasett for samferdsel felles kapittel 1.1: Innledning Fra og med 2014 og innføringen av SOSI4.5Vegnett er det tre FKB-datasett direkte relatert til samferdsel i kommunene, hvor kommunal ajourhold av datasettene er nødvendig for å opprettholde nødvendig fullstendighet. Disse er FKB-Veg 4.5, FKB-Vegnett 4.03 og det nye FKB-TraktovervegSti 4.5. FKB-Veg tar sikte på å være et Topografisk datasettet for samferdsel (Topografi = beskrivelse av terrengforhold, som høyde, vegetasjon, hav, innsjøer, elver, bebyggelse, veier med mer), mens FKB- Vegnett og FKB-TraktovervegSti inneholder Senterlinjegeometri for samferdsels-traseer, hvor det å skape fungerende nettverksgeometri er det viktigste. Arealdekke Topografi Samferdsel Senterlinjegeometri FKB-Veg FKB-Vegnett FKB-TraktorVegSti Følgende veileder er da en overbygning til Produktspesifikasjonene som finnes for disse tre FKBdatasettene, hvor gjeldende SOSI-versjon for FKB-Vegnett pr 1.mars 2016 er endret fra 4.02 til 4.03 (Overgang til SOSI 4.5 i løpet av 2016). Se vedlegg 2 for endringer fra 4.02>4.03 for FKB-Vegnett. Veilederen bygger da på disse spesifikasjonene, i deres gjeldende versjoner, og har også punkthenvisninger til disse. Alle FKB-produktspesifikasjoner finnes her: Denne kokeboka (veilederen) ligger på veiledningssidene for Vegtema, på: Tilsvarende veiledningssider for alle datasett relevant for kommunalt ajourhold, for eksempel FKB-AR5, har sin inngangsside her : Som overbygning har denne Vegtema-veilederen to konkrete formål : 1. Vise hvordan de tre samferdselsdatasettene er relatert til hverandre 2. Kommunalt kontinuerlig ajourhold av samferdselsdatasettene, hva er viktigste ajourholdsoppgaver for kommunen. I stedet for en veileder pr datasett, er dette da en samlet veileder for tre datasett. Årsaken til dette valget er at god og riktig ajourhold også avhenger av å vite hva relasjonen mellom disse tre datasettene er. De tre datasettene utgjør altså et hele, hvor alle er relevante for kommunalt ajourhold. I tillegg kan hver og en av de ha avhengigheter til andre datasett, for eksempel Matrikkelen. Disse avhengighetene beskrives også her. For et godt kommunalt av FKB-Vegnett bør/må altså ajourholdansvarlig vite hva grensegang til FKB-TraktorvegSti er, selv om utført ajourholdsoppgave der og da kun er ajourhold av FKB-Vegnett. Uten å vite om grensegang og avhengigheter vil ajourføringsjobben som gjøres inneholde unødvendig mye feil, som forårsaker unødvendig ekstraarbeid hos kommunen eller andre. Dette har en kostnad. 3

4 Samtidig har denne veilederen som formål å forenkle. Det legges hovedvekt på det som er nødvendig ved kommunal ajourføring, som er et mye mindre univers enn alle mulige objekttyper og egenskaper som er mulig å registrere i de tre datasettene, som beskrives til sine fulle i produktspesifikasjonene. Viktigst ved kommunalt ajourhold finnes for hvert datasett i veilederen. Disse kapitellpunktene er sentrale, og prioritering av kommunale ajourholdsoppgaver bør ses i forhold til føringene her. Kapittel 1 er felles for alle tre datasett. Kap 1.2 forklarer kort formålet med de tre datasettene, og utyper hva som menes med deres inndeling i datasett Topografi eller Senterlinjegeometri. Kap 1.3 ser generelt på forholdet mellom kontinuerlig kommunalt ajourhold og periodisk fotogrammetrisk ajourhold, Kap 1.4 spesifiserer ansvarsfordelingen mellom Statens Vegvesen og Kommunene for samferdselsdataene. Kap 1.5 spesifiserer ansvaret som ligger til å være orginal- eller kopidataansvarlig for datasettene. Kapittel 2 er for FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti, og spesifikt kommunalt ajourhold av disse to Senterlinjegeometri-datasettene for Samferdsel omhandler begge datasett omhandler kun FKB-Vegnett, hvor 2.4 er Viktigst ved kommunalt ajourhold omhandler kun FKB-TraktorvegSti, hvor 2.8 er Viktigst ved kommunalt ajourhold Kapittel 3 er for FKB-Veg, og spesifikt kommunalt ajourhold av dette eneste Topografi-datasett for Samferdsel. 3.5 er Viktigst ved kommunalt ajourhold Kapittel 4 er igjen et felles kapittel for alle tre datasett og berører spesifikt bruk av Metadata, altså hvordan et vegobjekt er blitt målt inn, en datostempling for målingen. Det gis eksempler med utgangpunkt i registreringsvarianter vanlig ved kommunalt ajourhold. Andre hjelpemidler for kommunalt ajourhold, og anbefalinger på bruk I tillegg til produktspesifikasjonene og denne veilederen finnes også andre hjelpemidler i kommunalt ajourhold. Disse er : 1. skritt-for-skritt sjekklister for viktige samferdselsrelaterte hendelser 2. Instruksjonvideoer eksempler på riktig løsning av viktige ajourholdsoppgaver Også disse hjelpemidlene ligger på Målet med hjelpemidler er at det skal høre det kommunale ajourholdet lettere. Flere midler å orientere seg etter kan samtidig være forvirrende. Nedenfor følger mer om sjekklister for viktige samferdselsrelaterte hendelser, og Instruksjonvideoer. Innledningskapitlet avslutter med en anbefaling på samlet bruk av det totale veiledningsmateriell for FKB-Vegtema Sjekklister for viktige samferdselsrelaterte hendelser På nettsiden for nedlastning av denne veilederen er det også lagt en del skritt-for-skritt sjekklister for viktige samferdselsrelaterte hendelser. De er hendelses-basert (for eksempel at en ny veg bygges), men viser da vei til hvilke datasett hendelsen skal registreres i, og hvordan. Kommunene oppfordres til å bruke disse da formålet er å dekke viktige hendelser relevant for alle kommuner, samt relevant for kommunalt ajourhold. Sjekklistene er nettopp sjekklister, og ikke utførlige. Ajourholdsansvarlige ved kommunene kan bruke disse som rettesnor for ajourhold, hvor man «ved behov» klikker seg direkte inn til relevante sider i riktig 4

5 informasjonsmateriell. Til dette formålet brukes det i sjekklistene dokument- og sidespesifikke Hyperlinker, som bringe leser til så relevant sted som mulig i eksisterende informasjonsmateriell, og ikke kun innholdsfortegnelsen. Riktig informasjonsmateriell vil typisk være denne veilederen eller produktspesifikasjonene, men kan også være til nettsider utenfor kartverkets domene. Sjekklistene egner seg derfor kun for nettbasert bruk. Viktige Samferdselsrelaterte hendelser som bør meldes inn ved kontinuerlig ajourhold. Skritt-for-skritt: hvilke datasett berøres, når og hvordan? FKB-Veg FKB- Vegnett FKB- TraktorvegSti Trase Personbilkjørbar vegtrase X X Ikke-personbilkjørbar vegtrase X X Gangsykkelveg X X Sperring Vegsperring Personbilkjørbar vegtrase Ikke-Personbilkjørbar vegtrase X X X X Instruksjonvideoer Videoene er datasett-spesifikke, og viser eksempler på løsning av spesifikke viktige ajourholdsoppgaver, i et GIS-verktøy. Videoene er i tillegg inndelt etter GRUNNLEGGENDE ajourhold (enklest og viktigst tilnærming), og VIDEREGÅENDE ajourhold. NB! Utarbeidelse av videoene startet opp sommer Det vil komme flere videoer etter hvert. Anbefaling på samlet bruk av det totale veiledningsmateriell for FKB-Vegtema Det anbefales at kommunalt ajourholdsansvarlig først orienterer seg om innholdet i denne veilederen. De gir totaliteten, mens sjekklister og instruksjonsvideoer er begrenset i omfang, men mer tilpasset de forskjellige spesifikke ajourholdsoppgaver. Produktspesifikasjonen er større i omgang, men er mer altomfattende enn det som er påkrevd for kommunalt ajourhold. Med veileder i bunn har kartverket som mål at flest mulig ajourholdansvarlige ved kommunene skal finne nytte av å bruke sjekklister og instruksjonsvideoer til hjelp i sitt ajourhold. Sjekklistene inneholder nettopp Hyperlinker til alt annet materiell (veileder, prodspeker, annet), som aktiviseres av ajourholder ved behov. Det er samtidig ikke gitt at veileder best leses fra A til Å. Det kan oppleves som unødvendig tungt. Noe av materialet kan anses å være mest relevant for oppslag/detaljer som best fordøyes i bruk av sjekklistene, når man skal utføre en spesifikk ajourholdsoppgave. Alle punkter som inneholder oppramsing av egenskaper (og som også linkes fra en sjekkliste) er i veileder merket slik: Oppslag/Detaljer Det er ikke EN gitt måte å bruke det samlede veiledningsmateriellet. Det er avhengig av preferanse, men også den enkelte kommunes ambisjonsnivå. Kommuner med høyt ambisjonsnivå vil ha en mer aktiv bruk av produktspesifikasjonene. Meld gjerne fra til FKB-ansvarlig hos Kartverket i ditt fylke om ønsker/behov, ris og ros. 5

6 1.2: Tre FKB-datasett for samferdsel Før 2014 og innføringen av FKB- Samferdsel TraktovervegSti var det kun to FKBdatasett direkte Arealdekke Topografi Senterlinjegeometri relatert til samferdsel. Disse er FKB-Veg og FKB-Vegnett. Hva som har skilt de to FKB-Veg FKB-Vegnett FKB-TraktorVegSti datasettene går på deres formål, som har sin speiling i hvilken type geometri som lagres, og nødvendig egenskaper. FKB-Vegnett innholder senterlinjegeometri for personbilkjørbare veger samt gangsykkelveger, og har som hovedformål å fungere som nettverksgeometri i ruteberegnings-systemer. For å få fungerende nettverksgeometri er sammenknytningen av senterlinjegeometrien svært viktig, i tillegg til egenskaper som beskriver nødvendige restriksjoner i nettverket, så som vegsperringer eller enveiskjøringer. I FKB- Vegnett ligger ingen geometri som beskriver vegens utstrekning (så som vegbredde), da det er overflødig informasjon for et nettverksgeometri, som kun krever sammenheng mellom linjer. FKB-Veg er primært et topografisk datasett for samferdsel, som inneholder omfang og avgrensning av alle samferdselsrelaterte objekter og arealer. Eksempler er utstrekning og avgrensing av veger (Vegflate og Vegkant), fortauskanter, eller avgrensning av parkeringsplasser og veggrøfter. I tillegg til disse omfang og avgrensning -objekter har FKB-Veg inneholdt senterlinjegeometri for traktorveger og større stier. Fra og med SOSI4.5Vegnett rendyrkes det topografiske omfang og avgrensning -formålet med FKB- Veg. Den eksisterende senterlinjegeometrien for traktorveger og større stier er blitt flyttet ut og inngår i det nye datasettet FKB-TraktovervegSti, som er innført fra og med 2014 Kapittel 2 omhandler spesifikt FKB-Vegnett og FKB-TraktovervegSti, og kommunalt ajourhold av disse. Kapittel 3 omhandler spesifikt FKB-Veg. FKB-Vegnett FKB-TraktorvegSti TraktorVeg-flate FKB-Veg. 6

7 7 TraktorVeg-flate

8 1.3: Fotogrammetrisk (Periodisk) ajourhold <> Kommunal (Kontinuerlig) ajourhold Ajourhold av samferdselsdatasettene skjer i en av to prosesser, som er periodisk ajourhold ELLER kontinuerlig ajourhold. Periodisk ajourhold er ensbetydende med fotogrammetrisk ajourhold, som for kommunene primært gjøres i forbindelse med FKBkartleggingsprosjekter, av eksterne kartleggingsfirmaer. Kontinuerlig ajourhold omfatter alt kontinuerlig arbeid som gjøres for å holde samferdselsdatasettene à jour, da enten mellom at periodisk ajourhold gjøres, eller i tillegg til periodisk ajourhold. All Kommunal ajourhold havner inn det som kalles Kontinuerlig ajourhold. For geometri og egenskaper i de tre samferdelsdatasettene (FKB-Veg, FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti) som synes på flybildet er fotogrammetrisk ajourhold et effektivt virkemiddel for å få et oppdatert og homogent kartbilde. Det er derfor viktig at kommunene ved jevne mellomrom prioriterer FKBkartleggingsprosjekter, slik at endringer i samferdselsnettverket i kommunene fanges opp. Det er også viktig at ajourholdet enten gjøres for alle tre FKB-datasett, eller for ingen av dem. Noe annet skaper inkonsistens mellom datasettene. Det finnes derimot geometri og egenskaper viktig for et samferdselsnettverk som ikke synes på flybilde. For eksempel vegsperringer, innkjøringsforbud, enveiskjøringer og vegkategori lar seg ikke se på et flyfoto. Disse er helt sentrale i FKB-Vegnett, som brukes til ruteberegning for personbilkjøretøy, da blant av nødetaten. Også for FKB-TraktorvegSti er det egenskaper man ønsker å ha med som ikke kan ses på et flybilde. Hvorvidt en veg er en registrert landbruksveg eller ikke kan ikke ses på et flybilde, men er informasjon man ønsker å ha med både i FKB-TraktorvegSti.og FKB-Vegnett. Kommunal ajourhold er derfor helt nødvendig for viktige deler av samferdselsnettverket. Viktig er også at dette kontinuerlige ajourholdet skal bidra til å holde de viktigste kartdataene i alle tre samferdselsdatasett à jour i perioden mellom fotogrammetrisk ajourhold. Kommunen trenger derfor ha et bevisst forhold til hva fotogrammetrisk ajourhold tilfører samferdselsdatasettene, og hva som er nødvendig av kommunalt ajourhold for å holde ved like/komplettere. Fotogrammetrisk ajourhold kontra Kommunal ajourhold diskuteres spesifikt for de enkelte datasettene i kapitler 2 og 3. Generelt fokuserer denne veilederen på det nødvendige kommunale ajourholdet, med fokus på det ambisjonsnivå kommunene MÅ HA for å overholde sine FDV-forpliktelser. Det er derfor de viktigste kommunale ajourholdsoppgavene for de tre samferdselsdatasettene det fokuseres på, samt det nødvendige samspillet mellom datasettene. For kommunene med et høyere ambisjonsnivå vil videre fordypning i de enkelte produktspesifikasjonene være nødvendig. 8

9 1.4: Ansvarsdeling mellom Statens Vegvesen og kommunene Kommunene har ingen (eller i alle fall svært lite) ansvar for bygging eller vedlikehold av Europa-, Riks- og fylkesveger (ERF-veger). Dette ansvaret ligger primært til staten, eller fylkeskommunen. Denne ansvarsdelingen har sin speiling i et delt ajourholdsansvar for de tre samferdselsdatasettene, mellom Statens Vegvesen og kommunene. For de tre samferdselsdatasettene er det Statens Vegvesen som har det generelle ajourholdsansvaret for Europa-, Riks- og fylkesveger (ERF-veger), og da altså geometri og egenskaper tilknyttet disse. Kommunene har generelt ajourholdsansvar for alle Kommunale veger, Private veger og Skogsveger (KPS-veger). Figur nedenfor skisserer denne ansvarsdelingen. Statens Vegvesens ansvar Kommunens ansvar Topografi Samferdsel Senterlinjegeometri Vegkategori FKB-Veg FKB-Vegnett FKB-TraktorvegSti Skogsveg (Landb) Privat- Kommunal- Fylkes- Riks- Europa- G V B r u k s kl a ss e A d r e s s e r i n g Unntak fra regel om generelle ansvarsfordeling basert på Vegkategori: Adressering o Kommunen har ansvar for adressering på alle Vegkategorier, altså både KPS- og ERFveger Gangsykkelveger langs Fylkesveg o Kommunene har ansvar for Gangsykkelveger langs Fylkesveger som før forvaltningsreformen (i 2010) også var Fylkesveg. Statens Vegvesen har ansvaret langs fylkesvegene som i forvaltningsreformen ble nedklassifisert fra Riksveg til Fylkesveg. - Bruksklasse utgår fra og med FKB-Vegnett

10 1.5: FDV og original-/kopidataansvar Ajourholdet som gjøres i kommunene er forankret i kommunenes FDV-avtaler for kartdata (Forvaltning, drift og vedlikehold). FDV-avtalene definerer også hvor orginaldata-ansvaret for det enkelte datasett ligger, som kan variere fra kommune til kommune, samt mellom datasett. Hvem leverer hvor FKB-Vegnett, NVDB Originaldatabasen for nettverksgeometri for veger og gangsykkelveger i Norge er ikke FKB-Vegnett, men Nasjonal Veg Data Bank. FKB-Vegnett er da et eksportprodukt fra NVDB, for å kunne se hva som ligger i NVDB på et gitt tidspunkt (for et begrenset utvalg av geometri og egenskaper), og et middel kommunen bruker for å kunne melde inn nødvendige endringer til NVDB. Når en kommunen mottar ny base for FKB- Vegnett fra Kartverket er det derfor svært viktig at de sletter den gamle, og at alle nye endringer registreres i den nye. Alle kommunene har derimot oppdateringsansvar til NVDB, og utøver da dette ansvaret ved å føre endringer inn i «nyeste» FKB-Vegnett base, som så leveres til FKB-ansvarlig ved Kartverket, for videre innlegging i NVDB. Kommunen bør da levere hele basen, hvor alle endringer må være endringsflagget. Endringsflagging i FKB-Vegnett omhandles i sin helhet i kap 2.6 Statens Vegvesen bruker ikke selv FKB-Vegnett, men oppdaterer direkte i originaldatabasen NVDB for sitt ansvarsområde, og gjør gjennom dette sitt kontinuerlige ajourhold. Kommunene kan foreløpig ikke laste ned egen FKBVegnett-base fra NorgeDigitalt, slik det er mulig med NVDB-produktene Vbase og Elveg, samt de fleste andre FKB-datasett. Mangler kommunen FKBVegnettbase, eller ønsker ny, kan denne fås ved å kontakte FKB-ansvarlig ved Kartverket. Hvem leverer hvor FKB-Veg Originaldatabasen for FKB-Veg ligger enten hos kommunene eller hos Kartverket, avhengig av hvem av de to som er originaldatavert for FKB-Veg. Kommunene oppdaterer selv sin FKB-Veg base hvis de er originaldatavert, og sender kopi av basen til Kartverket ved forvaltningsrunde. Hvis kommunen ikke er originaldatavert skal de sende nødvendige endringer til Kartverket ved forvaltningsrunde (oppsamlede endringer fra kommunens kontinuerlige ajourhold), som oppdaterer FKB-Veg og sender tilbake en kopi til kommunen. Statens Vegvesen leverer nødvendige endringer for sitt ansvarsområde på FKB-Veg til Kartverket. Hvem leverer hvor FKB-TraktorvegSti Europa-, Riks- og fylkesveger inngår ikke i FKB-TraktorvegSti, og inngår dermed ikke i Statens Vegvesen sitt ansvarsområde. Originaldatabasen for FKB-TraktorvegSti ligger hos Kartverket, som har opprettet et landsarkiv til datasettet. Kommunen sender nødvendige endringer til kartverket ved forvaltningsrunde (oppsamlede endringer fra kommunens kontinuerlige ajourhold), som oppdaterer landsarkivet og sender tilbake en kopi til kommunen. 10

11 FKB-Vegnett + FKB-TraktorvegSti 2. Senterlinjegeometri i Samferdsel : FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti 2.1: To FKB-datasett for senterlinjegeometri FKB-Vegnett (NVDB) inneholder alt vegnett som er kjørbart med personbil, med tilhørende vegsperringer og andre restriksjoner, samt gang- og sykkelveger, FKB-TraktorvegSti spesifiserer det øvrige vegnett. Dette er vegnett som er egnet for ferdsel med traktor (Typeveg Traktorveg) med ev. tilhørende vegsperringer, samt annet vegnett som er egnet for umotorisert ferdsel (Typeveg Sti, Gangveg, Fortau, Gangfelt og Trapp). Ingen traseer skal ligge i begge datasett, en og samme trasé skal alltid ligge enter-eller, aldri både-og. Samferdsel Senterlinjegeometri FKB-Vegnett FKB-TraktorvegSti vegnett som er kjørbart med personbil, Gang- og Sykkelveger. tilhør. restriksjoner: Vegsperringer m.fl. NasjonalVegDataBank NVDB. vegnett som IKKE omfattes av FKB- Vegnett. - Traktorveg (med ev. Vegsperringer), sti, Gangveg. (Opsjonelt: Fortau, Gangfelt, Trapp) Det er også et mål på sikt at de to datasettene samlet skal kunne brukes til ruteberegning, som krever at traségeometriene henges på hverandre. Å få hengt sammen traségeometri som ligger i forskjellige baser er da mer utfordrende enn om geometriene var samlet i en og samme base. Grunnen til delingen er at FKB-Vegnett er et rent eksportprodukt fra Nasjonal Veg Data Bank, NVDB, som til en hver tid er originaldatabasen for nettverksgeometri for personbilkjørbare veger og gangsykkelveger i Norge. NVDB eies og driftes av Statens Vegvesen. Det er da NVDB som er målet for enhver oppdatering/ajourføring, hvor FKB-Vegnett primært er et av flere mulige middel for å melde inn endringer til NVDB (programmet NVDB123 er et annet middel). Innholdet i NVDB definerer derfor innholdet i FKB-Vegnett, som for veger altså kun omfatter de som er 11

12 personbilkjørbare. Som beskrevet i kapittel 1.4 har da Statens Vegvesen det generelle ansvaret for innmelding av ERF-veger i NVDB, mens ansvar for KPS-veger tilligger kommunene og Kartverket. Månedlig eksporteres nettverksgeometrien i NVDB ut som produktet ELVEG, som er gratis tilgjengelig og nedlastbar for alle, og til fri benyttelse (se vedlegg 4). Brorparten av alle ruteberegninger og tilgjengelighetsanalyser som gjøres i Norge er da basert på dette datagrunnlaget, og det å holde NVDB oppdatert er derfor viktig for Norge som samfunn. Nødetaten er en av de viktigste norske brukerne, hvor nødvendigheten av en oppdatert NVDB bokstavelig talt blir helt kritisk. Andre brukere er kommersielle GPS-leverandører, Gule sider, 1881, m.m. Innholdet i FKB-TraktorvegSti ligger ikke i NVDB, og databasen driftes som landsdekkende datasett av Kartverket. Senterlinjene for Traktorveg og stier som tidligere lå i FKB-Veg inngår i datasettet, i tillegg inngår senterlinje Gangveg, som genereres på grunnlag av Gangveg-kant i FKB-Veg. Oppbygging av nettverk er ikke et fokus i FKB-Veg, og har heller ikke vært det. Med nytt forvaltningsopplegg for disse dataene i FKB-TraktorvegSti er målet å i større grad forfølge samme nettverks -logikk som ligger til grunn for FKB-Vegnett og NVDB. I FKB-Vegnett har man forvaltningsopplegg for å håndtere hvor det finnes personbilkjørbare Landbruksveger som er Skogsveg, samt koblings-id mot Landbruksregister. Dette innføres også for ikke-personbilkjørbare Landbruksveger i FKB-TraktorvegSti. (Se kapittel 2.2 om Vegkategori S og Landbruksveg). Vegsperringer innføres på traktorveger. Dette er data som ikke har vært registrert i tidligere FKBversjoner. Fokus på å lage sammenhengende nettverk, både til geometrier i FKB-Vegnett og innad i FKB- TraktorvegSti Det er et mål at vegnettet i FKB-TraktorvegSti i størst mulig grad konnekteres til vegnettet i NVDB (FKB- Vegnett). Dette betyr at traktorveger/stier hektes inn på veger/gangsykkelveger i FKB-Vegnett, som ikke skal splittes ved sammenkobling. Det må så gjøres en sammenknytning av vegnettet og FKB- TraktorvegSti før dette kan betraktes som ett nettverk og benyttes i nettverksanalyser. Hovedregel ved denne konnekteringen er at geometrien i FKB-TraktorvegSti flyttes/strekkes, mens geometri i FKB-Vegnett (NVDB) beholdes uendret. Manglende konnektering for et veikryss er illustrert i Figuren A og B nedenfor. Figur B viser samme veikryss etter at konnektering er utført. Geometrien er her klargjort for sammenknytning til ruteberegnings-formål. Figur - Eksempel på konnektering av senterlinjegeometri FKB-Vegnett (VegSenterlinje), FKB-TraktorvegSti (Traktorveg og sti) FKB-Veg (Veg-flate). Figur A viser traktorveg og sti slik de tidligere er registrert med utgangspunkt i vegkant (FKB-Veg). Figur B viser ønsket registrering der traktorveg og sti (Typeveg Traktorveg og Sti i FKB- TraktorvegSti) er konnektert til senterlinje for vegen. (VegSenterlinje i FKB-Vegnett).. 12

13 FKB-TraktorvegSti er ikke nå et datasett som kan benyttes direkte i nettverksberegninger. Det skal likevel i størst mulig grad etableres nodepunkt/knutepunkt mellom veglenker der lenkene henger sammen i terrenget. Senterlinjeobjekter i dette datasettet skal ikke ligge nærmere hverandre enn 2m uten at de henger sammen. Der det er dårlig grad av sammenheng i nettverket vil forbedring av dette være et mål for fotogrammetrisk ajourhold. 2.2: Landbruksveg og Vegkategori S Vegkategori skal angis i alle tre samferdselsdatasett (for FKB-Veg overføres denne alltid fra FKB- Vegnett, aldri motsatt), og gyldige koder er som vist i kap 1.4: E,R,F,K,P,S. Verdien S står da for Skogsveg, og omfatter i realiteten landbruksveger som brukes til skogbruksformål, og skal være registrert i landbruksforvaltningens vegregister (ØKS). Vegkategori S finnes i både i FKB-Vegnett (NVDB) og i FKB-TraktorvegSti, og det er hvorvidt vegen er personbilkjørbar eller ikke som definerer om vegen skal ligge i FKB-Vegnett eller i FKB-TraktorvegSti. I tillegg skal alle personbilkjørbare vegtraseer ha tilhørende Veg-flate i FKB-Veg, og de IKKEpersonbilkjørbare vegene skal ha en tilhørende Traktorveg-flate i FKB-Veg. Figur nedenfor viser denne inndeling og avhengighetene mellom datasettene Personbilkjørbar Skogsveg IKKE-Personbilkjørbar Skogsveg Vegkategori S i FKB-Vegnett Vegkategori S på Veg-flate i FKB-Veg Vegkategori S i FKB-TraktorvegSti Traktorveg-flate i FKB-Veg I tillegg til at kommunen setter Vegkategorien til S skal også vegens unike koblings-id til ØKS angis, som verdi i egenskapen Vegnummer. Denne nummereringen er intern for hver kommune, og tildeles av kommunens landbruks-/skogbrukskontor. Landbruksforvaltningen på fylkes- og nasjonalt nivå er sentrale i ønsket om god oversikt over alle landbruksveger som er Skogveg). Dette har vært og vil fortsatt være et viktig formål ved den kommunale ajourføring av NVDB (gjennom FKB-Vegnett). Ved opprettelsen av FKB-TraktorvegSti gis samme mulighet for å ajourholde/forvalte denne informasjon også for de ikke-personbilkjørbare traktorvegene. Ved kommunalt ajourhold og endring av Vegkategori til noe annet enn S er det et krav at endringen er sjekket opp mot kommunens landbruks-/skogbrukskontor. Vegnummer : Kolbings-id til ØKS tildelt av kommunens Landbruks-/skogbrukskontor (merk: egenskapen Vegnummer brukes til ulikt formål avhengig av Vegkategori). - Innmeldt Skogsveg UTEN gyldig ØKS-identifikator legges inn i FKB-Vegnett/FKB-Veg/FKB- TraktovegSti som Privat veg.! For Landbruksveger av type Skogsveg (Vegkategori S) er det viktig at det i kommunen er/etableres rutiner for kommunikasjon mellom FKB-ansvarlig og landbrukspart 13

14 2.3: Fotogrammetrisk ajourhold <> Kommunalt ajourhold I FKB kartleggingsprosjekter (Geovekst) gjøres det fotogrammetrisk (periodisk) ajourhold av FKBdatasett, som kan bestilles også for FKB-Vegnett (fra 2011), FKB-TraktorvegSti (fra 2014) og FKB-Veg. Ajourføring/nykartlegging bør da bestilles enten for alle disse tre datasettene eller for ingen av de, da det ellers vil føre til inkonsistens mellom datasettene. Eksempler på dette er veger som feilaktig ligger både i FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti (enten-eller prinsippet gjelder), eller manglende Flate-objekt i FKB-Veg der veg-/gangsykkelveg-/traktorvegsenterlinje konstrueres i de andre datasettene. FKB-kartleggingsprosjekter er også en god måte å gjenopprette konsistens mellom de tre datasettene, der man mistenker at dette ikke er bevart i det eksisterende ajourholdet (for eksempel at kommunen har lagt inn en ny VegSenterlinje FKB-Vegnett, men utelatt å legge inn Veg-flaten i FKB-Veg). Valget mellom ajourføring eller nykartlegging må ikke være likt for de tre FKB-datasettene. For FKB- Vegnett og FKB-TraktorvegSti er det bare ajourhold som kan velges, uavhengig av hva som velges for FKB-Veg. Geometrien skiftes ut der den er for dårlig, ellers beholdes det. Kommunene bør ha et bevisst forhold til når og hvor de har fotogrammetrisk ajourhold. Bevissthet på dette er arbeidsbesparende, da det er unødvendig å melde inn ny/endret traségeometri gjennom kontinuerlig ajourhold hvis samme endring vil komme i et periodisk ajourhold innenfor rimelig tid. Samtidig er det viktig for kommunene å være bevisst hva som ikke ajourholdes ved fotogrammetrisk ajourhold. Alle objekter og egenskaper i FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti kan defineres til en av tre hovedgrupperinger, som er : Trasé-geometri, Restriksjoner og Administrative egenskaper. Denne tredelingen brukes nedenfor for å definere hva fotogrammetrisk ajourhold omfatter (Ajourholdes, - konkret hva man kan se på et flybilde med digitalt stereoinstrument), for å igjen være tydelig på hva det ikke omfatter (Ingen ajourhold). Inndelingen brukes derfor videre i neste kap 2.4 og 2.8 for å belyse hva som er det viktigste ved kommunal ajourføring. Spesifikke forhold rundt periodisk fotogrammetrisk ajourhold av FKB-Vegnett OG FKB- TraktorvegSti : o Trasé-geometri - Ajourholdes FKB-Vegnett + FKB-TraktorvegSti Alle traseer ajourholdes. Hvilken type trasé registreres også, (bilveg, Gangsykkelveg, Traktorveg, Sti osv). Metadata: Målemetode, Nøyaktighet, Synbarhet, H-Målemetode, H-Nøyaktighet og Datafangstdato for konstruksjon av traségeometrien registreres, samt traséens beliggenhet i forhold til jordoverflaten (MEDIUM) Avvikskriterier for traseer i FKB-Vegnett ved fotogrammetrisk ajourhold: o Innenfor tettsted, alle Vegkategorier nøyaktighet ±2m i forhold til reell senterlinje, i grunnriss og høyde o Utenfor tettsted, Vegkategorier E,R,F,K nøyaktighet ±2m i forhold til reell senterlinje, i grunnriss og høyde o Utenfor tettsted, Vegkategorier: P,S nøyaktighet ±5m i forhold til reell senterlinje, i grunnriss og høyde o Restriksjoner : Ingen ajourhold. FKB-Vegnett + FKB-TraktorvegSti Det opprettes ingen nye Vegsperringer, samtidig slettes ingen FKB-Vegnett Ingen enveiskjøringer opprettes, og ingen slettes Ingen fartsgrenser endres. Nye personbilkjørbare vegtraseer gis 50 km/t som default fartsbegrensning 14

15 Svingrestriksjoner, Innkjøringsforbud, Høydebegrensninger : ingen opprettes og ingen slettes - Alle restriksjoner som ligger til geometri som erstattes overføres til den nye geometrien o Administrative egenskaper: Ingen ajourhold FKB-Vegnett + FKB-TraktorvegSti På helt ny geometri settes kun standard-verdier for alle egenskaper, likt for all helt ny geometri. For eksempel settes Vegkategori i FKB-Vegnett til privat (P). Alle egenskaper som ligger på uendret geometri blir liggende FKB-Vegnett Gatenr (Adressekode) og Gatenavn (Adressenavn) vil ikke være angitt. - Alle egenskaper som ligger til geometri som erstattes overføres til den nye geometrien 15

16 FKB-Vegnett Kapittel 2 omhandler FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti, hvor foregående delkapitler 2.1, 2.2 og 2.3 ser disse to datasettene i sammenheng. Delkapittel 2.1 ser på formålet med de to datasettene, med grensegang og avhengigheter mellom de. Delkapittel 2.2 går gjennom det felles forvaltningsopplegget på Landbruksveg til skogbruksformål, altså Vegkategori S. Delkapittel 2.3 ser samlet på hva fotogrammetrisk ajourhold kan tilfører datasettene, kontra hva som kun kan tilføres ved Kommunalt ajourhold. Kommende delkapitler i kapittel 2 bygger videre på dette, men er spesifikk til det enten FKB-Vegnett eller FKB-TraktorvegSti De følgende Delkapitler omhandler mer spesifkt FKB-Vegnett, med utgpunkt i det viktigste ved kommunalt ajourhold. Samme tilnærming gis så for FKB-TraktorvegSti, i delkapittel 2.9 og : FKB-Vegnett + FKB-TraktorvegSti : FKB-Vegnett : FKB-TraktorvegSti 2.4: Viktigst ved kommunalt ajourhold av FKB-Vegnett Trasé-geometri : Ajourholdes fotogrammetrisk Kommunalt ajourhold skal bidra til at trasé-geometrien på KPS-nettet (Kommunale-, private- Skogsbilveger) holdes à jour i perioden mellom fotogrammetrisk ajourhold, som er særlig viktig for FKB-Vegnett (NVDB). Fullstendighet i NVDB er samfunnsviktig, da dataene blant annet brukes til ruteberegning for kjøretøy i vegnettverket, hvor nødetaten er en av de viktigste brukere. FKB-Vegnett skal pr def skal ha fullstendighet for alle personbilkjørbare veger, hvor geometrien ligger som et sammenhengende nettverk som reflekterer det reelle vegnettverket. Traseer skal være fjernet der de ikke lenger eksisterer. Som grunnleggende prinsipp skal ingen traseer ligge dobbelt i FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti, det er alltid enten/eller som gjelder, aldri både/og. Vegtraseer egnet for personbiler skal ligge i FKB-Vegnett. Vegtraseer uegnet for personbiler skal da ligge i FKB-TraktorvegSti Objekttypen VegSenterlinje er viktigste trasegeometri ved kommunalt ajourhold. Etter denne er objekttype GangSykkelVegSenterlinje viktigst. Gangfelt/busslommer bør for ikke gi hull i et geometri-løp for en Gangsykkelveg, samt at geometrien ved Gangsykkelvegens slutt knyttes til geometri som representer vegtrasé. For kommunalt ajourhold av traségeometri er kravet om nøyaktighet ±2m i forhold til reell senterlinje, som i praksis vil si at senterlinjegeometri innenfor vegkant er godt nok. Restriksjoner : Ajourholdes ikke fotogrammetrisk Ingen restriksjoner ajourholdes ved fotogrammetrisk (periodisk) ajourhold. Grunnen til dette er at de enten er vanskelig å se «godt nok» på et flybilde, slik som en vegsperring, eller at de er tilnærmet umulig å se, slik som enveiskjøringer, fartsgrenser, innkjøringsforbud, svingrestriksjoner, høydebegrensninger. 16

17 Kommunalt ajourhold av restriksjoner på KPS-vegene i FKB-Vegnett (NVDB) er derfor helt nødvendig. Fysiske Vegsperringer er sannsynligvis viktigste restriksjon ved kommunalt ajourhold, samt angivelse av enveiskjøringer. I en nødssituasjon trenger en ambulanse å vite om de eksisterende fysiske vegsperringene, mens en noe feil registrert fartsbegrensning på veg-geometrien vil være mindre viktig. Kommunen må også passe på å fjerne Vegsperringer som ikke lenger eksisterer. Kommunene bør ellers prioritere restriksjoner i FKB-Vegnett ut fra viktighet for framkommelighet. Juridisk vil skiltede restriksjoner også alltid overprøve registrerte restriksjoner i FKB-datasettene, noe som også gjelder manglende restriksjoner i FKB-Vegnett/FKB-TraktorvegSti. Administrative egenskaper : Ajourholdes ikke fotogrammetrisk Administrative egenskaper som Vegkategori/Vegnummer/Gatenr/Gatenavn kan ikke sees på et flybilde. Registrering av disse er derfor en viktig del av det nødvendige kommunale ajourholdet, da de ikke ellers vil bli registrert. Vegkategori angir eierskap til en trasé. Kommunen har ansvar for riktig Vegkategori på KPS-nettet, og riktig ØKS-id på S-nettet (Landbruksveger som er Skogsveg). Identifisering av S-nettet, og angivelse av ØKS-id må involvere landbruk-/skogbrukskontor i kommunen. Husk at identifisering av disse også er viktig i FKB-TraktorvegSti, da på Typeveg Traktorveg. Riktig ØKSid skrives til egenskapen Vegnummer. Se kap 1.4 Ansvarsdeling mellom Statens Vegvesen og kommunene på kontinuerlig ajourhold av FKBdatasettene for samferdsel og kap 2.2 Om Vegkategori S og Landbruksveg. Det skal alltid være FKB-Vegnett som er primærkilden for Vegkategori og Vegnummer, ikke FKB-Veg. Egenskapene skal likevel tilfalle FKB-Veg ved tilhørende Veg-flate, men er ikke nødvendig å registrere på Traktorveg-flate eller Gangsykkelveg-flate. For egenskapene Gatenr og Gatenavn (heter Adressekode og Adressenavn i Matrikkelen) har kommunen ansvar for hele FKB-Vegnett, altså E,R,F,K,P,S-nettet. Egenskapene er også lovlige i FKB- TraktorvegSti, men i motsetning til FKB-Vegnett er de aldri påkrevd. Det er krav om at alle Vegadresserte adressepunkter i Matrikkelen skal ha en veg i FKB-Vegnett som bærer samme Gatenr (Adressekode) og Gatenavn (Adressenavn) Punkt 2.7 Adressering og FKB-Vegnett diskuterer i sin helhet kommunenes adresseringsansvar for Gatenr/Gatenavn (Adressekode/Adressenavn) i FKB-Vegnett (NVDB). Det ses da nærmere på problematikk i forhold til bruk av områdeadresser, samt på nødetatens retningslinjer i forhold til samsvar Matrikkel<>FKB-Vegnett i søkeradius 250 meter (NÅR skal/bør/trenger ikke sideveg/veg ha Gatenr). I de verktøyspesifikk veilederne for ajourføring av FKB-Vegnett som finnes for GIS/LINE, ISY WinMap og FYSAK er det beskrevet de verktøy som finnes i respektiv programvarene for å påvise avvik på Adressekode mellom Matrikkel og FKB-Vegnett. 17

18 2.5: Viktige Objekttyper og egenskaper I tekstboks til høyre gis en oversikt over alle gyldige objekttyper i FKB-Vegnett 4.03, med punkthenvisning til produktspesifikasjonen. I produktspesifikasjonen gis da oversikt over alle lovlige egenskaper tilknyttet den enkelte objekttype, samt eksempler på bruk. Av disse objekttypene er det særlig tre man kan si er de mest sentrale i den kommunale ajourføringen: VegSenterlinje, GangSykkelVegSenterlinje og Vegsperring. I de følgende tre delpunktene gis en oversikt over egenskaper for disse tre objekttypene, slik de framkommer i sine respektive objekter i en standard eksport av FKB-Vegnett 4.03 fra NVDB, som kommunene da mottar fra Kartverket som sitt FKB-Vegnett-grunnlag. FKB-Vegnett VegSenterlinje / Kjørebane GangSykkelVegSenterlinje / SykkelvegSenterlinje FKB-Vegnett & FKB-TraktorvegSti Vegsperring Produktspesifikasjonen for FKB-Vegnett4.03 spesifiserer forekomst og bruk av disse objektene, og hva som er Påkrevde, Betinget påkrevd og Opsjonelle egenskaper, samt blant annet kodelister. Vedlegg 1 gir noen tips til tolkning av produktspesifikasjoner. Ved gjennomgang av objektene beskrevet i og utover vil egenskaper beskrives første gang de opptrer (speiler samme informasjon som finnes i prodspekene). Kategori Merking Eksempel Objekttyper i SOSI-format Bilferjestrekning Ferjeka Fortau FrittståendeTra GangSykkelVegSenterlinje Høydebegrensning Innkjøringsforbud Kjørebane Kjørefelt Planovergang Svingekonnekteringslenke Svingerestriksjon SykkelvegSenterlinje VegSenterlinje Vegsperring VegUnderBane - de vi kan se bort fra Grå skrift..vfradato - opsjonelle Svart skrift -Opsjonell FARTSGRENSEVERDI - Opsjonell - betinget Svart skrift - Betinget..VKJORFLT (feltoversikt) - Betinget - de som er påkrevd Svart skrift - Påkrevd..DATAFANGSTDATO - Påkrevd En Opsjonell egenskap for objekttypen VegSenterlinje er Fartsgrenseverdi, som hvis ikke utfylt settes på grunnlag av Vegkategori, som er Påkrevd. Mange kommuner har til nå valgt å anse dette som godt nok, noe Kartverket også har godtatt. En Betinget påkrevd egenskap er Medium, som bare må oppgis hvis objektet ligger på noe annet enn terrenget/bakkenivå. Alle endringer i FKB-Vegnett må i tilegg endringsflagges, altså Påkrevd. Endringsflagging i FKB- Vegnett omhandles i sin helhet i kap

19 2.5.1 : VegSenterlinje / Kjørebane Oppslag/Detaljer Objekttypen VegSenterlinje benyttes der vegen består av bare 1 kjørebane. Dersom vegen består av flere fysisk atskilte kjørebaner benyttes objekttype Kjørebane Bildeeksempler på bruk av VegSenterlinje finnes til slutt i dette delpunkt Skjermdump til venstre viser egenskaper og verdier til en gitt VegSenterlinje i SOSI koder. En muntlig tolkning av dette følger til slutt i dette delpunktet Avhengigheter mot andre FKB-datasett: Ved registrering av en VegSenterlinje skal det også registreres objekttype Veg med flategeometri i FKB-Veg Nedenfor følger en utlisting av egenskapene, med SOSInavnet først, og egenskapsnavn i parentes...kvalitet (kvalitet) MÅLEMETODE - Påkrevd NØYAKTIGHET - Påkrevd SYNBARHET - Betinget H-MÅLEMETODE - Betinget H-NØYAKTIGHET - Betinget Kvalitet med dets fem underegenskaper utgjør sammen med datafangstdato metadataegenskapene i FKB-Vegnett Metadata diskuteres i sin helhet i kapittel 4, med forenklede tabeller, tips, og eksempler i føring av kvalitet og datafangstdato..datafangstdato (datafangstdato) - Påkrevd Kvalitet med dets fem underegenskaper utgjør sammen med datafangstdato metadataegenskapene i FKB-Vegnett Metadata diskuteres i sin helhet i punkt 4, med forenklede tabeller, tips, og eksempler i føring av kvalitet og datafangstdato..vlenkeid (veglenkeidentifikasjon) VLENKEID er en unik id som identifiserer veglenkeobjektene i NVDB. For restriksjoner angir den hvilken veglenke restriksjonen gjelder Kommunen trenger ikke* legge inn/endre VLENKEID, gjøres ved innlegging i NVDB. * Unntak for objekttypene Svingerestriksjon og Innkjøringsforbud..GATENR (gatenummer) - Betinget Kommunens tildelte gatenummer for veglenken Gatenummer må tilsvare oppgitt gatenavn..gatenr tilsvarer Adressekode i matrikkelklient Adressekode må være lagt inn matrikkelen FØR..Gatenr kan legges inn i NVDB Se eget kap 2.7 : Adressering og FKB-Vegnett - Retningslinjer for hvorvidt veg/sideveg trenger..gatenr - Områdeadressering 19

20 ..GATENAVN (gatenavn) Opsjonell Kommunens tildelte gatenavn for veglenken Gatenavnet må tilsvare oppgitt gatenummer..gatenavn tilsvarer Adressenavn i matrikkelklient Ved distribusjon av Elveg fra NVDB gjøres i forkant en vask av gatenavn i NVDB mot Adressenavn i Matrikkel. Endring av Adressenavn hvor Adressekoden er uforandret trenger derfor ikke endringsflagges i FKB-Vegnett...VNR (vegident) Dette er en vegident sammensatt av tre ledd Første ledd er VEGKATEGORI (vegkategori). - Påkrevd Lovlige verdier er E,R,F,K,P,S, som svarer til Europa, Riks, Fylkes, Kommunal, Privat, Skogsbil. Eierskap til veglegemet er førende prinsipp. (NB! kun bilkjørbare landbruksveger skal ha Vegkategori S-Skogsbil). Se kap 1.4 og kap om landbruksveger Andre ledd er VEGSTATUS (vegstatus). - Påkrevd Ofte brukte verdier er V (eksisterende Veg) eller G (GangSykkelVeg) Tredje ledd er VEGNUMMER (vegnummer) - Betinget For kommunale og private veger ligger gatenummeret også i tredje ledd, dersom vegen har gatenavn og gatenr. Kommunen trenger selv ikke legge på denne, da det gjøres ved innlegging i NVDB. Eks:..vnr K V 1012 For Europa, Riks, Fylkes og Skogsveg skal nummer i tredje ledd være lik den vegen bærer. Eks:..vnr R V 52,..vnr E V 18,..S V 2. Spesielt for Skogsveg: Påkrevd Kommunen, ved Landbrukskontor/Skogbrukskontor, skal tildele/ha oversikt over ØKS-identen som brukes i tredje ledd av..vnr. Veger uten denne identen legges inn i NVDB som privat veg. (Se kap 2.2 om landbruksveger) Private veger uten gatenr og gatenavn vil få tildelt et løpende nr når dataene legges inn i NVDB. Kommunen trenger ikke legge på dette selv...vpa (vegparsell) - Betinget Beskrivelse av parsell av en vegrute. Egenskapen skal kompaktifiseres slik:..vpa <HOVEDPARSELL> <METER-FRA> <METER-TIL> For kommunale og private veger trenger ikke kommunen legge inn/endre..vpa Spesielt for Skogsveg: Påkrevd Kommunen må legge inn/endre på..vpa på skogsveger..vpa og VEGNUMMER må overensstemme med opplysninger i Landbruk/Skogbruk sin egenskapsbase...vkjorflt (feltoversikt) - Betinget Angir om vegen kan kjøres i begge retninger, eller for eksempel om den er enveiskjørt Kommer som standard med verdien 1#2, kjørbar i begge retninger. Verdi 1 angir kun lov å kjøre i koordinatretningen, verdi 2 motsatt av koordinatretning Objekttype Kjørebane vil alltid være enveiskjørt, skal alltid ha verdi 1 eller 2. Kommunen trenger ikke oppgi kjørefelt dersom det ikke er avvik fra standarden 1#2..VFRADATO (veglenkedatofra) gyldighetsdato for vegreferanse (startdato) Kommunen trenger ikke legge inn/endre..vfradato, gjøres ved innlegging i NVDB 20

21 ..FARTSGRENSE (Fartsgrense) FARTSGRENSEVERDI - Opsjonell FARTSGRENSEVERDI angir høyeste tillatte hastighet på en vegstrekning Tillate fartsgrenseverdier er 20, 30, 40, 50, 60, 70, 80, 90, 100, 110 Hvis FARTSGRENSEVERDI ikke er angitt ved innmelding av nye veger blir den satt til 50, for både kommunal veg, privat veg, og skogsveg (KPS-nettet)...FUNKSJONELLVEGKLASSE (funksjonellvegklasse) - Nytt i 4.03 VEGKLASSE - Opsjonell Kodeliste: 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 Hvis VEGKLASSE ikke er angitt ved innmelding av nye veger (KPS-nettet) blir den automatisk tildelt etter Vegkategori : Kommunal=6, Privat=7, Skogsbil=8 Kode Definisjon/Forklaring 0 De viktigste vegene i et vegnettverk, f.eks. motorveger. 1 De nest viktigste vegene i et vegnettverk, f.eks. større riksveger. 2 De tredje viktigste vegene i et vegnettverk, f.eks. mindre riksveger. 3 De fjerde viktigste vegene i et vegnettverk, f.eks. større fylkesveger. 4 De femte viktigste vegene i et vegnettverk, f.eks. mindre fylkesveger. 5 De sjette viktigste vegene i et vegnettverk, f.eks. de minste fylkesvegene og viktige kommunale veger. 6 De sjuende viktigste vegene i et vegnettverk, f.eks. kommunale veger. 7 De åttende viktigste vegene i et vegnettverk, f.eks. private veger. 8 De niende viktigste vegene i et vegnettverk, f.eks. skogsveger. 9 De minst viktige vegene i et vegnettverk, f.eks. veger det ikke er anbefalt å kjøre på, men mulig å kjøre på. Muntlig tolkning av.kurve 1826 : Denne delen av den kommunale vegen som bærer gatenavnet Klokkergata, gatenr 3830, lar seg kjøre i begge retninger og har en fartsbegrensning på 30 km/t. Senterlinjen for denne vegen er konstruert i stereoinstrument, med 2 m nøyaktiget. Fotograferingstidspunktet for datagrunnlaget var 1.Juli, Objekttype Kjørebane Registrering av 4-felts veg som 2 kjørebaner. Objekttype VegSenterlinje. 21

22 : Andre egenskaper for Vegsenterlinje og andre personbilkjørbare veglenker Oppslag/Detaljer Egenskapene beskrevet ovenfor i kap er standard egenskaper som ligger til en VegSenterlinje/Kjørebane ved eksport av FKB-Vegnett4.03 fra NVDB. Alle egenskaper har en utfylt verdi. For Vegsenterlinje samt alle andre personbilkjørbare varianter finnes det også egenskaper som kun har utfylt verdi under gitte forhold, eller kun trenger å gis en verdi under visse forhold. Nedenfor følger en beskrivelse av fire av de mest relevante, MEDIUM, LBVKLASSE og LINEÆRREFERANSE...MEDIUM (medium) - Betinget Angir objektets plassering i forhold til jordoverflaten Medium trenger bare oppgis hvis objektet ligger på noe annet enn terrenget/bakkenivå, altså T Godkjente typer medium: Alltid i vann V I bygning/bygningsmessig anlegg B I luft L På isbre I På sjøbunnen S På terrenget/på bakkenivå T - default På vannoverflaten O Tidvis under vann D Under isbre J Under sjøbunnen W Under terrenget U..LBVKLASSE (landbruksvegklasse) - Opsjonell Klassifikasjon for landbruksveger for bil og traktor Skal bare benyttes for landbruksveger, dvs. veger med vegkategori S i NVDB. Definisjonen følger Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse (Landbruksdepartementet 2002). Tabell over gyldige koder (def Heltall 1): Helårs bilveg 1 Hovedveg/grendeveg 2 Helårs landbruksveg 3 Sommerbilveg, tømmerbil med henger 4 Sommerbilveg, tømmerbil uten henger 5 Vinterbilveg 6 Tung traktorveg 7 Lett Traktorveg 8 LINEÆRREFERANSE (lineærreferanse) - Opsjonell LineærReferanse er et gruppeelement som kan benyttes på den enkelte veglenke-objekttypen til å angi hvilken del av veglenka egenskapen gjelder. Den brukes kun i forhold til egenskapen..fartsgrense 22

23 Ved bruk av lineærreferanser (for eksempel 0m-92m, og 92m-138m), kan en veglenke ha ulike angivelser av fartsgrense eller bruksklasse, UTEN av veglenka splittes til to veglenker. Dersom lineærreferanse ikke er angitt gjelder egenskapen hele veglenka. Kommunene vil i praksis sjelden ha behov for å oppdatere eller innføre lineærreferanser, og kommunene anbefales å ikke selv innføre linærreferanser. (se i produktspesifikasjon for FKB-Vegnett)..TRAFIKKREGULERINGER (trafikkreguleringer) - Betinget - Nytt i 4.03 Kodenavn Definisjon/Forklaring Forbudt for gående og syklende Forbudt for motortrafikk Gjennomkjøring forbudt Motortrafikk kun tillatt for kjøring til eiendommer Motortrafikk kun tillatt for varetransport Motortrafikk kun tillatt for varetransport og kjøring til eiendommer Forbudt for gående og syklende Forbudt for motortrafikk Gjennomkjøring forbudt Forbudt for motortrafikk, med unntak av kjøring til eiendommer Forbudt for motortrafikk, med unntak av varetransport Forbudt for motortrafikk, med unntak av varetransport og kjøring til eiendommer 23

24 2.5.2: GangSykkelVegSenterlinje / SykkelvegSenterlinje Oppslag/Detaljer GangSykkelVegSenterlinje = Linje midt mellom gangsykkelvegkanter. Nytt i 4.03: SykkelvegSenterlinje = Veg som er bestemt for syklende. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Normalt skiltet med skilt 520. Avhengigheter mot andre FKB-datasett: Ved registrering av en GangSykkelVegSenterlinje skal det også registreres objekttype GangSykkelVeg med flategeometri i FKB-Veg I skjermdump til venstre vises egenskaper og verdier til en gitt GangSykkelVegSenterlinje i SOSI koder. En muntlig tolkning av dette følger på neste side. Objekttypene GangSykkelVegSenterlinje og SykkelvegSenterlinje har generelt ingen egenskaper som ikke finnes i objekttype VegSenterlinje. Disse er allerede beskrevet i kap Unntaket er egenskapen..gågate, som er ny valgfri egenskap i GangSykkelVegSenterlinje fra om med FKB-Vegnett versjon Andre spesifikke forhold rundt Gang og sykkelveg Fortauer skal IKKE registreres som Gang og sykkelveg Fortauer skal generelt ikke registreres i FKB-Vegnett. Objekttypen Fortau finnes derimot, men skal KUN brukes til kortere sammenbinding av Gang- og sykkelvegnettet der dette benytter fortau. Definisjonen av kort sammenbinding er Busslommer/Gangfelt/o.l. Samme hensyn gjelder for eventuell bruk av objekttypen FrittståendeTrapp. -Se også neste side og bildeeksempel/figurtekst om registrering av Gangsykkelveger. Gang og sykkelveg langs Fylkesveg Til forskjell fra Fylkesveger, som er helt og holdent Vegvesenets ansvar, er det et delt ansvar mellom Vegvesenet og kommunene på Gangsykkelveger langs Fylkesveg. Vegvesenet har ansvar for Gangsykkelveger langs Fylkesveger som tidligere var Riksveg (omklassifisert i forvaltningsreformen), mens kommunen har ansvar for andre Fylkesveger, samt KPS-nettet. Gang og sykkelveg som bilkjørbar adkomstveg Endring fra Gang- og sykkelveger som også brukes som tilkjøring til boliger registreres i FKB-Vegnett 4.03 som.objtype GangSykkelVegSenterlinje med..trafikkreguleringer = «Motortrafikk kun tillatt for kjøring til eiendommer». Dette er en endring fra tidligere versjoner, hvor tilsvarende skulle registreres som.objtype VegSenterlinje med..vegstatus = Gang og sykkelveg. Gågate Nytt i 4.03 Hvis Gågate skal egenskapen ER_GÅGATE angis som JA. I tillegg finnes egenskaper for angivelse av klokkeslett for tillatt varetransport, samt om Kjøring til eiendom er tillatt. Disse egenskapene er valgfrie. For detaljer/kodelister se Produktspesifikasjon for FKB-Vegnett 4.03, kap Gågate 24

25 Muntlig tolkning av.kurve : Denne delen av gangsykkelveg er kommunal og følger den kommunale vegen som har gatenr (gatenavn NABBETORPVEIEN). Senterlinjen for denne gangsykkelvegen er digitalisert med digitalt stereoinstrument med 50 cm nøyaktighet i grunnriss, og 60cm nøyaktighet for høyde. Senterlinjen er digitalisert fra et datagrunnlag med datafangstdato 28.okt.2009, som sannsynligvis er flyfotograferingsdato Figur: Eksempel på registrering av GangSykkelVegSenterlinje. Generelt prinsipp om sammenhengende nettverk for traseer er viktig, da et hovedformål med FKB- Vegnett/FKB-Traktorvegsti er ruteberegning for forskjellig type ferdsel. I Figuren ovenfor ses dette ved at GangSykkelVegSenterlinje (Rødt) er strukket over gangfelt, selv om det strengt talt er TypeVeg Gangfelt. Kartverket godtar at det løses slik. Hvis TypeVeg Gangfelt brukes i situasjon som ovenfor skal det også registreres i FKB-Vegnett, da den er en kortere sammenbinding av Gang- og Sykkelveg (som ligger i FKB-Vegnett). Samme sammenbinding-prinsipp gjør at Gangsykkelveg-geomtri ved gangsykkelvegens slutt ofte henges på veglenke for bilveg, eller eventuelle andre traseer. Dette gir et datagrunnlag der en sykkelruteberegner vil kunne bruke sykkelgeometri der det finnes, og bilveg-geometri der ingen egne sykkeltraseer finnes (sykles da reelt i vegbanen). 25

26 2.5.3 : Vegsperring - FKB-Vegnett & FKB-TraktorvegSti Oppslag/Detaljer Fysisk sperring av vegen - registreres som PUNKT-geometri Vegsperringer i FKB-TraktorvegSti registreres på samme måte som i FKB-Vegnett. Eneste forskjell er at egenskapen Vlenkeid (NVDB-intern) sløyfes. Skjermdump til venstre viser egenskaper og verdier til et gitt Vegsperringsobjekt i SOSI-koder. Muntlig tolkning nederst Avhengigheter mot andre FKB-datasett: Vegsperringen bør også registreres I FKB-Veg, altså både/og. Primærkilden for ajourføring av Vegsperringer må derimot alltid være FKB-Vegnett/FKB- TraktorvegSti, da korrekt registrering er kritisk for tilgjengelighet. Objekttypen Vegsperring har kun en egenskap (Vegsperringtype) som ikke allerede er definert i VegSenterlinje. Se punkt for detaljer på om disse fellesegenskapene..vegsperringtype (vegsperringtype) - Påkrevd Lovlige koder i NVDB: Betongkjegle Bilsperre Bussluse Låst bom New Jersey Rørgelender Steinblokk Trafikkavviser Ukjent* * Fra 2013 kan ikke Vegsperringtype Ukjent legges til/endres til i NVDB. Allerede eksisterende vegsperringer av type Ukjent i NVDB vil inntil videre bli liggende, og da lovlig kunne forekomme i FKBVegnett-filen kommunene får fra Kartverket Figur 9: Ved kommunalt ajourhold bør Vegsperringspunktet plasseres der Vegsperringen reelt ligger, og ikke i veikryss Andre spesifikke forhold rundt Vegsperringer Vegsperringer og andre punkt -restriksjoner ligger alltid til en veglenke. Egenskapene Vegkategori, Vegstatus og Vegnummer skal derfor være likt med det veglenken bærer. Underegenskapene til KVALITET samt DATAFANGSTDATO kan være likt som veglenken, men må ikke. muntlig tolkning av.punkt 8124, Vegsperring: På skogsbilvegen (bilkjørbar veg som mottar landbruksstøtte) som bærer landbruksveg-id 640 er det her satt opp en vegsperring av type låst bom. KVALITET og DATAFANGSTDATO på registreringen er satt til det samme som veg-geometrien den ligger på, som angir at den er digitalisert fra Ortofoto, med 100 nøyaktighet i grunnriss. Flyfotograferingsdato for 26 ortofotobildet er 27.juni, 2010.

27 Figur : Forskjellige type vegsperringer : Restriksjoner i FKB-Vegnett Alle restriksjonene som finnes som egenskaper på veglenke-objekter er beskrevet i kap Disse er: Fartsgrense Vkjortfelt (Feltoversikt) Bruksklasse Landbruksvegklasse Av restriksjoner som er egne objekter er Vegsperring den viktigste, og er beskrevet ovenfor i Av øvrige objekt-restriksjoner er Innkjøringsforbud, Svingrestriksjon og Høydebegresning de viktigste. For bruk av disse henvises det til produktspesifikasjonen. Innkjøringsforbud kap i prodspek o Angir innkjøringsforbud knyttet til veglenke. Punktet ligger langs veglenka og har referanse til lenka (VLENKEID). Svingrestriksjon kap i prodspek o Angir forbud mot å svinge mellom 2 veglenker. Høydebegrensning kap i prodspek o Restriksjon på høyde på kjøretøy på veglenke. o Høydebegrensninger over 4.5 meter skiltes ikke, og er derfor ikke med. 27

28 2.6: Merking med endringsflagg i FKB-Vegnett Siden original for FKB-Vegnett er NVDB (NorskVegDataBank), må alle endringer kommunen gjør i FKB- Vegnett merkes med endringsflagg for at endringene kan spores og legges inn i NVDB. Det er KUN det som er sporet med..endret_type som utgjør endringsmanuset som fylkeskartkontoret kontrollerer og sender videre for innlegging i NVDB Følgende endringskoder skal benyttes: > Endre egenskaper: ENDRET_TYPE E > Slette objekter: ENDRET_TYPE S > Nye objekter: ENDRET_TYPE N 2.6.1: Endring av egenskaper Det er kun ved endring av egenskaper Endret_type E skal brukes, altså ikke ved endring/flytting av geometri. Ved all geometriendring skal Endret_type S og/eller Endret_type N brukes, som også skal brukes hvis et objekt har både egenskapsendring og geometriendring..endringsflagg...endret_type E : Sletting av geometri / Ny geometri Sletting av objekter gjøres ikke ved å slette objektet fra databasen, men ved å legge til egenskapene:..endringsflagg...endret_type S. Objekter som skal slettes vil bli fjernet fra NVDB basen, men de må ligge i kommunens kopifil med riktig endringsflagg inntil endringen er utført i NVDB. Det er ingen mulighet for å oppdage objekter som fysisk er slettet fra kopifilen. De vil da igjen dukke opp når kommunen får nytt uttrekk av FKB-Vegnett fra NVDB. Nye objekter som legges til i FKB-Vegnett skal foruten de obligatoriske egenskapene for objekttypen ha egenskapene:..endringsflagg...endret_type N. Det er tre situasjoner hvor Endret_type S og Endret_type N kan opptre : Endret_type S enkeltstående - Et objekt eksisterer ikke lenger, den skal slettes fra NVDB Endret_type N enkeltstående - Et objekt som ikke tidligere ligger inn i NVDB skal legges inn Endret_type S + Endret_type N sammen - Et objekt som allerede ligger i NVDB ligger med for dårlig geometri. Det er ønskelig å skifte den ut med korrekt geometri. Objekt som skal erstattes merkes med endret_type S, objekt som erstatter merkes med endret_type N Kriteriet for utskiftning av dårlig geometri Det generelle kriteriet for å skifte ut senterlinje-geometri i Vegnett er at det skal være et avvik på mer enn 2m mellom reell senterlinje på vegbanen og Vegnettsgeometrien, eller at eksisterende geometri mangler høyde. Er eksisterende Vegnettsgeometri bedre enn dette vurderes det til å være godt nok, i alle fall på nåværende tidspunkt. 28

29 2.7: Adressering og FKB-Vegnett Vegadresser = Gateadresser Det er krav om at alle Vegadresser i Matrikkelen skal ha en veg i FKB-Vegnett som bærer samme Gatenr og Gatenavn (heter Adressekode og Adressenavn i Matrikkelen) For disse egenskapene har kommunen ansvar for hele vegnettet, altså E,R,F,K,P,S-nettet. Samsvar mellom FKB-Vegnett og Matrikkel på dette er derfor en viktig del av kommunens arbeid. Adressekoden må samtidig være lagt inn matrikkelen FØR det kan legges inn (som Gatenr) i NVDB, da Gatenavn i NVDB i sin helhet er en ren kopi av Adressenavn i matrikkelen, hvor Gatenr/Adressekode er koblingsnøkkel. Det gjøres jevnlig vask av Gatenavn i NVDB mot Adressenavn i Matrikkel. Endring av Adressenavn hvor Gatenr/Adressekoden er uforandret trenger derfor ikke endringsflagges i FKB-Vegnett. Samsvaret mellom Gatenr/Adressekode i FKB-Vegnett og Matrikkel er altså en viktig del av kommunens arbeid. Samtidig er det noe det er mulig å sette opp automatiske avvikskontroller på. I GIS/LINE og ISY WinMap og FYSAK er det derfor tilrettelagt funksjonalitet for dette. Se del 2 (verktøyspesifikk del) i respektiv programvare for mer om dette. Det er derimot et unntak fra kravet om samsvar definert øverst her. I kap diskuteres dette, samtidig som det gis en kort oversikt over de ulike adressetypene. I kap gis så en oversikt over retningslinjer for ønsket samsvar innenfor en søkeradius på 250 meter, som nødetaten har vært med på å utarbeide : Adressetyper og samsvar med FKB-Vegnett Det er et unntak fra regelen om at alle Vegadresserte adressepunkter i Matrikkelen skal ha en veg i FKB- Vegnett som bærer samme Gatenr/Adressekode. Det er for områdeadresserte Vegadresser, der dette ikke alltid er mulig. Det er likevel et ønske om å begrense manglende kobling Matrikkel<>FKB-Vegnett til det høyst nødvendige, ved at siste mulige adkomstveg til områdeadressene tildeles samme Adressekode/Adressenavn, selv om dette kan være flere kilometer unna. Denne adkomstvegen kan godt kun være en parkeringsplass eller brygge, representert med en kort veglenke-geometri, som tildeles samme Adressekode/Adressenavn som områdeadressene. Stier som utgår fra veg/parkeringsplass skal generelt ikke legges inn som geometri i FKB-Vegnett, selv om de benyttes til adresseringsprosessen i Matrikkelen. Adkomstpunkt/-veg som på denne måte tildeles et Adressekode/Adressenavn må derimot være det naturlige tilgangspunktet for områdeadressene det er kobling til, da hovedpoenget med vegadressering ER bedre framkommelighet. For områdeadresserte adresser uten et naturlig tilgangspunkt må det nesten tillates at adressekoden ikke vil gjenfinnes som gatenummer i FKB-Vegnett. Forhold mellom FKB-Vegnett og Vegadresser med reell veg-tilgang - Adressert etter kant- eller avstandsprinsipp Vegadresser uten reell veg-tilgang - Områdeadressert Matrikkeladresser 29

30 Vegadresser med reell veg-tilgang Adressert etter kant- eller avstandsprinsipp Disse SKAL ha en veg i FKB-Vegnett som bærer samme Gatenr/Adressekode Vegadresser uten reell veg-tilgang Områdeadressert 1. Hytter/Hus uten veg-tilgang, samme adressekode, ET naturlig bilkjørbar tilgangspunkt : - Kan ha en veg i FKB-Vegnett som bærer samme Gatenr/Adressekode. Det oppfordres til at tilgangspunktet gis samme Gatenummer/Adressekode som er tildelt adressepunktene. Eksempel: En samling hytter uten direkte vegtilgang områdeadresseres i Matrikkelen, og gis Adressenavn Langt fra vei-kollen. Naturlig bilkjørbar tilgangspunkt til hyttene finnes, men ligger flere kilometer unna. Det er en parkeringsplass, og ligger i FKB-Vegnett. I FKB-Vegnett legges da på Gatenavn= Langt fra vei-kollen og Gatenr/Adressekode på veglenken som munner ut i parkeringsplassen, som godt kan være kun en kort veglenke. 2. Hytter/Hus uten veg-tilgang, samme adressekode, MANGE/INGEN naturlige bilkjørbare tilgangspunkter -De som IKKE kan ha en veg i FKB-Vegnett som bærer samme Gatenr/Adressekode. Underliggende logikk for alternativene 1 & 2 ovenfor er om og hvordan adresseringen kan bidra til å tydeliggjøre raskeste/beste rute (tenk nødetat), også til veg-utilgjengelige hytter. Kommunene (ved Matrikkelansvarlige) oppfordres derfor til å adressere slik at man får flest mulig type 1-situasjoner, ved at vegløse hus/hytter med samme tilgangspunkt gis unik Gatenr/Adressekode i Matrikkelen. Adresseres veg-utilgjengelige hytter/hus med forskjellig tilgangspunkt til samme adressekode/adressenavn, mistes muligheten til en type 1-løsning. Matrikkeladresser har ikke Gatenr/Adressekode, og har da pr def heller ikke en veg i FKB-Vegnett med Gatenr/Adressekode 2.7.2: Retningslinjer for om veg/sideveg trenger GATENR - adresseavvik og søkeradius Retningslinjer for ønsket samsvar på Gatenr/Adressekode mellom Vegadresserte Vegadresser i Matrikkel og FKB-Vegnett innenfor en søkeradius på 250 meter, som nødetaten har vært med på å utarbeide : 1. Sideveg med adressepunkt, hvor adressepunkt ligger > 250 m fra veglenke som bærer samme Gatenr/Adressekode o Løsning : Sidevegen SKAL også bære Gatenr/Adressekode 2. Sideveg med FLERE adressepunkt, hvor adressepunkt ligger < 250 m fra veglenke som bærer samme Gatenr/Adressekode o Løsning : Sidevegen BØR også bære Gatenr/Adressekode 3. Mindre sideveger trenger ikke ha Gatenr/Adressekode, men de kan det hvis kommunene vil. (Men unødvendig på sideveger UTEN Adressepunkt) 4. Veg/Sideveg med adressepunkt med UNIK Gatenr/Adressekode (Finnes ikke andre steder) o Løsning : Vegen skal være med i FKB-Vegnett UANSETT lengde (også < 50 meter), samt SKAL bære Gatenr/Adressekode OBS! Det er mulig å kjøre avvikskontroll med søkeradius 250 meter (valgfri meter) i både GIS/LINE, ISY WinMap og FYSAK. Se verktøyspesifikk del 2 for dette. Man må derimot være klar over at de automatiske kontrollene vil gi en del avvik som ikke er reelle avvik. Retningslinjene spesifisert ovenfor skiller da på hva som er reelle og ikke-reelle avvik, som resultatene fra avvikskontrollen bør ses opp mot. 30

31 FKB-TraktorvegSti Kapittel 2 omhandler FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti, hvor delkapitler 2.1, 2.2 og 2.3 ser disse to datasettene i sammenheng. Delkapittel 2.1 ser på formålet med de to datasettene, med grensegang og avhengigheter mellom de. Delkapittel 2.2 går gjennom det felles forvaltningsopplegget på Landbruksveg til skogbruksformål, altså Vegkategori S. Delkapittel 2.3 ser samlet på hva fotogrammetrisk ajourhold kan tilfører datasettene, kontra hva som kun kan tilføres ved Kommunalt ajourhold. Delkapitlene bygger videre på dette, men er spesifikk til enten FKB-Vegnett eller FKB- TraktorvegSti De foregående delkapitlene omhandler da spesifikt FKB-Vegnett I de følgende delkapitlene 2.8 og 2.9 gis samme tilnærming for FKB-TraktorvegSti, med utgpunkt i det viktigste ved kommunalt ajourhold : FKB-Vegnett + FKB-TraktorvegSti : FKB-Vegnett : FKB-TraktorvegSti 2.8: Viktigst ved kommunalt ajourhold av FKB-TraktorvegSti Trasé-geometri : Ajourholdes fotogrammetrisk Kommunalt ajourhold skal bidra til at trasé-geometrien i FKB-TraktorvegSti holdes à jour i perioden mellom fotogrammetrisk ajourhold. Viktigste varianter av TypeVeg ved kommunalt ajourhold : Traktorveg, Sti og Gangveg Opsjonelt for registrering : Fortau, Gangfelt og Trapp. NB! Tilsvarende kommunalt ajourhold for FKB-Vegnett (NVDB) er viktigst, da dataene brukes som grunnlag for ruteberegning for kjøretøy. Dataene i FKB-TraktorvegSti inngår ikke i ruteberegnerne. Aller viktigst for å overholde FDV-forpliktelsene er at vegtrase ligger i korrekt base, og at de ikke ligger dobbelt i FKB-TraktorvegSti og FKB-Vegnett. Det er alltid enten/eller som gjelder, aldri både/og. Vegtraseer uegnet for personbiler skal ligge i FKB-TraktorvegSti, med Typeveg Traktorveg. Vegtraseer egnet for personbiler skal ligge i FKB-Vegnett. Grensegang mellom FKB-TraktorvegSti og FKB-Vegnett for andre type traseer : Sti, Fortau og Gangveg skal generelt* ligge i FKB-TraktorvegSti, med Typeveg ved samme navn Gang og sykkelveg skal ligge i FKB-Vegnett. *unntak : Det er ikke ønskelig at Gangfelt/busslommer skal gi hull i et geometri-løp for en Gang og sykkelveg (i FKB-Vegnett). Ved kortere sammenbinding av Gang og sykkelveger kan Fortau og Gangveg registreres som Gangsykkelveg i FKB-Vegnett. Som generell regel skal ellers Sti, Fortau og Gangveg legges inn i FKB-TraktorvegSti. 31

32 Utover en mer fullstendig kartlegging av Traktorveg, Sti og Gangveg (opsjonelt for Fortau, Gangfelt og Trapp), er et mål for FKB-TraktorvegSti en bedre konnektivitet mellom traseer, da både innad i FKB- TraktorvegSti og til FKB-Vegnett (se pkt 2.1). Slik konnektering (sammenknytning av traseer) vil kunne være et formål ved FKB-kartleggingsprosjekter (Fotogrammetrisk ajourhold) for FKB-TraktorvegSti, eller bruk av automatiske rutiner for sammenkobling. Det forventes ikke at kommunen skal prioritere sammenknytnings-arbeid i FKB-TraktorvegSti (inngår ikke i minimumskrav for ajourhold). I tilfellet kommunal innlegging/endring av trasegeometri bør likevel geometriene også sammenknyttes. Kommunalt ajourhold/registrering av de opsjonelle egenskaper Fortau, Gangfelt og Trapp avhenger mest av amibisjonsnivå hos kommunene, samt kommunens egne behov. Det er ikke påkrevd under FDVforpliktelsene For kommunalt ajourhold av traségeometri er kravet om nøyaktighet ±2m i forhold til reell senterlinje, som i praksis vil si at senterlinjegeometri innenfor veg-/trasekant er godt nok. Restriksjoner : Ajourholdes ikke fotogrammetrisk Vegsperringer er eneste restriksjon som registreres i FKB-TraktorvegSti (på Typeveg Traktorveg og Gangveg). Kommunene bør først og fremst prioritere ajourhold av Vegsperringer i FKB-Vegnett, grunnet FKB- Vegnett (NVDB) sin samfunnsviktighet. Det forventes ikke at kommunen skal prioritere innlegging av Vegsperringer i FKB-TraktorvegSti Administrative egenskaper : Ajourholdes delvis fotogrammetrisk Administrative egenskaper som Vegkategori og Rutemerking (av sti) kan ikke sees på et flybilde, mens sti-egenskapen Belysning ikke fullgodt kan registreres. Registrering av disse er derfor en viktig del av det kommunale ajourholdet, da de ikke ellers vil bli registrert. I FKB-TraktorvegSti skal alle traktorveger registreres, mens Vegkategori trenger kun registreres for S- nettet (Vegkategori S : Landbruksveger som er Skogsveg). Riktig ØKS-id skal da også registreres, i egenskapen Vegnummer. Et hovedfokus for det kommunale ajourholdet av særlig FKB-TraktorvegSti er nettopp dette, da datasettet i utgangspunktet helt mangler dette. Arbeidet må involvere landbruks-/skogbrukskontor i kommunen. Se kap 2.2 Om Vegkategori S og Landbruksveg. På Typeveg Sti er egenskapene Rutemerking og Belysning viktig ved kommunalt ajourhold. Egenskapene Gatenr og Gatenavn (heter Adressekode og Adressenavn i Matrikkelen) er lovlige i FKB-TraktorvegSti. I motsetning til FKB-Vegnett er de aldri påkrevd, som reflekterer at det er for FKB- Vegnett (ikke TraktorvegSti) det er påkrevd samsvar med Matrikkelen på Gatenr/Adressekode. 32

33 2.9: Viktige objekter og egenskaper FKB-TraktorvegSti : kap i prodspek o Viktigste varianter av TypeVeg ved kommunalt ajourhold : Traktorveg, Sti og Gangveg. o Opsjonelt for registrering er også : Fortau, Gangfelt og Trapp. Et grunnleggende prinsipp for både disse og andre Typeveg i FKB-TraktorvegSti, samt Vegsperring er at de aldri skal ligge både/og i forhold til FKB-Vegnett. Enten/eller prinsippet gjelder. I dette punktet ses nærmere på Typeveg Traktorveg og sti. I tillegg nevnes her Vegsperring, som registreres helt likt som i FKB-Vegnett, og er derfor omtalt allerede i kapittel 2.5. FKB-Vegnett & FKB-TraktorvegSti Vegsperring FKB-TraktorvegSti Veglenke med TypeVeg Traktorveg Veglenke med TypeVeg Sti Produktspesifikasjonen for FKB-TraktorvegSti4.5 spesifiserer forekomst og bruk av disse objektene, og hva som er Påkrevde, Betinget påkrevd og Opsjonelle egenskaper, samt blant annet kodelister. I vedlegg 1 gis noen tips til lesing av produktspesifikasjoner. Nesten alle egenskaper som ligger til Typeveg Traktorveg og Typeveg Sti finnes også i FKB-Vegnett, og er allerede beskrevet i kapittel 2.5. Egenskaper beskrevet i kapittel 2.5 for FKB-Vegnett, og hvorvidt de opptrer likt, ulikt, eller ikke i det hele tatt i FKB-TraktorvegSti : KVALITET, DATAFANGSTDATO, MEDIUM, LBVKLASSE opptrer helt likt VNR (består av VEGKATEGORI, VEGSTATUS, VEGNUMMER) og VPA har færre lovlige verdier, og kan kun finnes på «Traktorveg» Egenskapsrestriksjoner som FARTSGRENSEVERDI, VKJORFLT (enveiskjøring) opptrer ikke i FKB-TraktorvegSti. Eneste punktrestriksjon i FKB-Vegnett som også kan opptre i FKB-TraktorvegSti er Vegsperring ADRESSEKODE er Betinget påkrevd i FKB-Vegnett, men Opsjonell i FKB-TraktorvegSti De NVDB-spesifikke egenskapene VLENKEID OG VFRADATO opptrer ikke i FKB-TraktorvegSti. Endringsflagging er ikke nødvendig i FKB-TraktorvegSti, slik det er i FKB-Vegnett. Det finnes også egenskaper i FKB-TraktorvegSti som ikke finnes i FKB-Vegnett. Disse nevnes spesifikt under de neste delkapitlene. 33

34 2.9.1: FKB-TraktorvegSti - Vegtype Traktorveg Oppslag/Detaljer Veglenke med TypeVeg Traktorveg : Veg som hele året (eller deler av året) ikke egner seg for vanlig bilkjøring, men som er farbar med traktor. Traktorveger skal være så brede at traktorer kan benytte disse, minimum 2.5 meter. Traktorveger inngår i det permanente vegnettet og medfører varige terrenginngrep i form av en sammenhengende vegkropp. I skjermdump til venstre vises egenskapene til en Traktorveg i SOSI koder. Delpunktet avsluttes med en muntlig tolkning. Avhengigheter mot andre FKB-datasett: For FKB-Veg skal Objekttype TraktorVeg med flategeometri registreres for veglenker som klassifiseres som Typeveg Traktorveg Alle egenskaper i eksemplet for Typeveg TraktorVeg er allerede definert i Punkt 2.6. gir da en oversikt over likheter/ulikheter for disse. VNR og VPA som også finnes i FKB-Vegnett har færre lovlige verdier i FKB-TraktorvegSti, og arter seg slik:..vnr (vegident) Betinget. - Betingelsen er at Vegkategori er S -Skogsveg Dette er en vegident sammensatt av tre ledd Første ledd er VEGKATEGORI (vegkategori). Spesielt for Skogsveg : Vegkategori S, som svarer til Skogsveg. Påkrevd - Se kap 2.2 om landbruksveg og Vegkategori S Andre ledd er VEGSTATUS (vegstatus). default er eneste lovlig verdi V (eksisterende Veg) Tredje ledd er VEGNUMMER (vegnummer) Spesielt for Skogsveg: Påkrevd Kommunen, ved Landbrukskontor/Skogbrukskontor, skal tildele/ha oversikt over ØKS-identen som brukes i tredje ledd av..vnr. Veger uten denne identen kan ikke legges inn med vegkategori S - Skogsveg. (Se kap om landbruksveger)..vpa (vegparsell) Betinget Beskrivelse av parsell av en vegrute. Egenskapen skal kompaktifiseres slik:..vpa <HOVEDPARSELL> <METER-FRA> <METER-TIL> Spesielt for Skogsveg: Påkrevd Kommunen må legge inn/endre på..vpa på skogsveger..vpa og VEGNUMMER må overensstemme med opplysninger i Landbruk/Skogbruk sin egenskapsbase. Egenskapene Konnekteringslenke og Rutemerking (kap 2.6.3) KAN også opptre på Traktorveg. De er viktige og spesifikke for FKB-TraktorvegSti. muntlig versjon av.kurve 88: Veglenke med Typeveg Traktorveg 34 Denne delen av en Traktorveg (ikke personbilkjørbar) er landbruksveg, og bærer ØKS-id 122. Senterlinjen for vegen er digitalisert med digitalt stereoinstrument med 32 cm nøyaktighet i grunnriss og høyde. Senterlinjen er digitalisert fra et datagrunnlag med datafangstdato 22.mai.2010, som sannsynligvis er flyfotograferingsdato

35 35

36 2.9.2: FKB-TraktorvegSti - Typeveg Sti Ingen avhengigheter mot andre FKB-datasett:. Veglenke ned TypeVeg Sti Tydelig tråkk i terrenget som er markert gjennom års bruk eller tilrettelagt for ferdsel til fots Sti benyttes primært i utmark, men kan også registreres i urbane strøk for stier/tråkk i terrenget der det ikke er noen opparbeidet veg med klar avgrensning. Stier skal være del av et sammenhengende transportnettverk for gående. Kortere frittliggende stier som ikke inngår i et transportnettverk er derfor ikke nødvendig å registrere. Alle egenskaper i eksemplet for Typeveg Sti er allerede er definert i VegSenterlinje. Egenskapene Konnekteringslenke, Belysning og Rutemerking (kap 2.6.3) KAN også opptre på Sti. De og er viktige og er spesifikke for FKB-TraktorvegSti. muntlig versjon av.kurve 19: Veglenke med Typeveg Sti Sti. Senterlinjen for stien er digitalisert med digitalt stereoinstrument med 32 cm nøyaktighet i grunnriss, 38 cm i høyde. Senterlinjen er digitalisert fra et datagrunnlag med datafangstdato 22.mai.2010, som sannsynligvis er flyfotograferingsdato VegSenterlinje og GangSykkelVeg- Senterlinje (FKB- Vegnett) og Typeveg Sti i et tettbygd område Eksempelfigur fra produktspesifikasjonen for FKB-TraktorvegSti, kap

37 2.9.3: Andre egenskaper som opptrer i FKB-TraktorvegSti Det finnes også egenskaper som kun har utfylt verdi under gitte forhold. Noen av disse opptrer kun i FKB- TraktorvegSti. Det henvises spesifikt til produktspesifikasjon for FKB-TraktorvegSti for beskrivelse og bruk av disse egenskapene, samt illustrasjoner, og de nevnes kun kort her:...rutemerking - Opsjonell Se Prodspek, Kap : Forteller om det er merking langs en sti, løype, veg, sykkelvei mv -- Tilleggsopplysninger FKB --- Det bør være samsvar mellom veglenker angitt som merket i FKB-TraktorvegSti og rutene som inngår i Nasjonal database for tur- og friluftsruter. Egenskapens default-verdi er NEI (dvs. at egenskapen bare er nødvendig å angi dersom veglenka er merket som rute). Betingelse: Egenskapen skal angis for veglenker som er merket som friluftsrute. SOSI-navn syntaksdefinisjon Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode.DEF..RUTEMERKING Merket, uspesifisert JA Permanent merket PM Sesongmerket/kvistet SM Ikke merket NEI..BELYSNING Betinget Se Prodspek, Kap : om det er permanent belysning langs sti eller løype -- Tilleggsopplysninger FKB --- Data som tidligere var registrert som objekttype Lysløype skal i FKB-TraktorvegSti angis som veglenker med belysning. Egenskapens default-verdi er 3 ikke belysning (dvs. at egenskapen bare er nødvendig å angi dersom det er belysning) Betingelse: Egenskapen skal angis for veglenker som har belysning SOSI-navn syntaksdefinisjon.def..belysning Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode Belysning 1 Delvis belysning 2 Ikke belysning 3..KONNEKTERINGSLENKE Betinget egenskapen konnekteringslenke brukes for å knytte sammen veglenker innad FKB-TraktorvegSti, eller til veglenker FKB-TraktorvegSti og FKB-Vegnett. Se Prodspek Kap ,:..angir at en lenke kun eksisterer for å knytte sammen andre lenker. Et kunstig objekt hvor senterlinjen representerer en konstruert linje som skjøter sammen lenker der det er hull i geometrien. 37

38 VegSenterlinje GangSykkelVegSenterlinje Eksempel fra produktspesifikasjonen for FKB-TraktorvegSti, kap Figur: Eksempel på registrering av VegSenterlinje og GangSykkelVegSenterlinje (FKB-Vegnett4.03) og Typeveg Gangveg (FKB-TraktorvegSti) i byområde 38

39 FKB-Veg 3. Topografi i Samferdsel: FKB-Veg Samferdsel Topografi FKB-Veg NVDB 3.1 Et strippet FKB-datasett som viser arealet på veiene Tidligere lå det senterlinjegeometri i FKB-Veg, både i form av linjer midt i de bilkjørbare veiene, i gang -og sykkelveier og for å vise utrekningen av stier og traktorveier i terrenget. I ny FKB-versjon er alle disse objekttypene tatt ut fra FKB-Veg og vedlikeholdes i FKB-TraktorvegSti og FKB-Vegnett (NVDB). Formålet til FKB-Veg er derfor rendyrket til å vise den arealmessige utstrekningen (topografi) av veier. Dette gjelder både veier med asfalt, grus og jord som det går an å kjøre på med traktor, bil eller sykkel. GangSykkelvegkant GangSykkelVegSenterlinje (FKB-Vegnett) GangSykkelvegkant Vegdekkekant VegSenterlinje (FKB-Vegnett) Vegrekkverk VegSenterlinje (FKB-Vegnett) Fortauskant FortauskantYtre Gang- og sykkelveg Asfaltveg Asfaltveg Fortau SkjæringKant (Høydekurve) VeggrøftÅpen Vegdekkekant VegSenterlinje (FKB-Vegnett) Vegdekkekant Vegdekkekant VegSenterlinje (FKB-Vegnett) Fortauskant FortauskantYtre 39 Asfaltveg Trafikkdele r Asfaltveg Fortau Figur : Eksempler på registrering av veg Påkrevde objekttyper for FKB-Veg i et FKB-kartleggingsprosjekt Påkrevd FKB-Vegnett

40 3.2: Konsistens 3.2.1: Konsistens mellom FKB-Veg, FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti I kapittel 1 og 2 er konsistens mellom FKB-Veg, FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti framhevd, og er et viktig prinsipp for alle tre datasett.. Et av avhengighetene mellom datasettene er da at alle flateobjekter i FKB-Veg skal ha en tilhørende senterlinjegeometri i FKB-Vegnett eller FKB-TraktorvegSti. Alle personblikjørbare traseer i FKB-Vegnett skal ha en Veg-flate i FKB-Veg, og alle Gangsykkelvegtraseer i FKB-Vegnett skal ha en Gangsykkelveg-flate i FKB-Veg (unntak for gangfelt og andre krysninger hvor det er Veg-flate). Disse flateobjektene i FKB-Veg skal også ha utfylt Vegkategori, Vegstatus og Vegnummer, som overføres fra FKB-Vegnett. Også Traktorveger i FKB-TraktorvegSti skal ha tilhørende Traktorveg-flate i FKB-Veg. Vegkategori, Vegstatus og Vegnummer er derimot ikke nødvendig å føre på Traktorveg-flater. FKB-Vegnett er i tillegg førende på om det skal være trasé. Ved en reel endring på samferdsel i kommunen betyr dette at FKB-Vegnett er den viktigste basen å ajourholde. Dernest bør de andre basene ajourholdes. FKB-Vegnett GangSykkel- VegSenterlinje VegSenterlinje FKB-Veg GangSykkel- Veg-flate Veg-flate 40 Figur : Senterlinjegeometri bindes sammen. Som vist i illustrasjon vil GangSykkel VegSenterlinje da OGSÅ kunne ligge på Veg-flate i FKB-Veg, som er et topografisk datasett.

41 3.2.2: Topografisk konsistens Mens FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti sammen utgjør all Senterlinjegeometri i FKB, er FKB-Veg kun et av flere FKB-datasett som sammen skal beskriver det totale Topografiske bildet. Topografi FKB-Veg FKB-Bygning FKB- BygnAnlegg FKB-Vann FKB-AR5 FKB... Som viktig prinsipp for all ajourhold av FKB-Veg er derfor også topografisk konsistens. Figur nedenfor viser et utsnitt hvor tre forskjellige topografiske FKB-datasettene vises sammen. Disse er FKB-Bygning, FKB-Veg og FKB-Vann. De utgjør sammen et topografisk bilde av området, og en reel endring vil ofte ikke bare vil berøre et av datasettene, men flere. Et eksempel er en «tenkt» endring av en vegbane, hvor en bygning også må rives for å gjøre plass. Flere baser må ajourholdes, men hvis kun FKB-Veg ajourholdes mens FKB-Bygning glemmes, vil kartet vise en bygningsflate som ligger igjen i den nye vegbanen. Dette hensynet inngår i prinsippet om å opprettholde Topografisk konsistens. Vel og merke er figur nedenfor også begrenset til kun tre topografisk datasett, hvor blant annet FKB-AR5 ikke inngår. Et annet eksempel vil kunne være at et nytt boligfelt bygges på tidligere dyrka mark, hvor Bygningsflater med «Ferdig Attest» blir lagt inn i FKB-Bygning, mens det glemmes å ajourholde FKB- AR5. Arealtypen bygningene faller på vil i FKB-AR5 fortsatt feilaktig være «Dyrka mark». For å opprettholde topografisk konsistens mellom de fotogrammetrisk kartleggingen er samtidig ikke alle objekttyper like viktige. Terskelen for «godt nok» kommunalt ajourhold vil bli for høyt, mens fullstendig kartlegging gjøres kun ved fotogrammetrisk ajourføring. For FKB-Veg er først og fremst flate-objekttypene viktigst ved kommunalt ajourhold. Samtidig er det en klar fordel at de objekttypene kommunen velger å ajourføre kommunalt, ajourføres fullstendig innad i kommunen, eller i alle fall fullstendig innenfor områder med samme FKBdetaljeringsgrad. FKB-Bygning -Byning FKB-Veg -Veg-flate -AnnetVegarealavgresning -Gangsykkelveg-flate FKB-Vann - Bekk 41 FKB-Vegnett -VegSenterlinje

42 Ambisjonsnivå for kommunalt ajourhold av FKB-Veg : To alternative innfallsvinkler skisseres nedenfor. Valget mellom de er et spørsmål om ambisjonsnivå for kommunen, samt føringer fra fylkeskartkontor Objekttypen Veg-Flate benyttes (Prodspek FKB-Veg: ): Veg (flate) kan avgrenses av Vegdekkekant, Trafikkøykant, Fortauskant, VegkantAvkjørsel, VegkantAnnetVegareal eller VegkantFiktiv. Vegflatene skal deles der VNR-koding endres, eller oftere. 1- Enklest innfallsvinkel - KUN Vegdekkekant avgrenser Vegflaten, og brukes OGSÅ der det reelt sett er andre vegavgrensnings-objekttyper (for eksempel VegkantAvkjørsel). I tillegg brukes VegkantFiktiv for å skille vegflater ved endring av VNR. VegkantFiktiv v Veg -flate Vegdekkekant 2- Viderekommen innfallsvinkel - Fullstendig registrering VegkantFiktiv v Veg -flate Vegkantavkjørsel el VeggrøftÅpen Vegdekkekant AnnetVegarealAvgrensning 42

43 3.3: Fotogrammetrisk ajourhold <> Kontinuerlig Kommunalt ajourhold I kartleggingsprosjekter gjennom Geovekst gjøres det fotogrammetrisk (periodisk) ajourhold av FKBdatasett. Ajourføring/nykartlegging må enten gjøres for alle tre FKB-datasett for samferdsel (FKB-Veg, FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti), eller for ingen av de. Noe annet skaper inkonsistens mellom samferdsels datasettene. I tillegg bør ajourføring/nykartlegging også bestilles for alle viktige topografiske FKB-datasett, for å opprette/gjenopprette topografisk konsistens mellom disse. I kap 2.2 beskrives viktige begrensningene i hva fotogrammetrisk ajourhold FKB-Vegnett og FKB- TraktorvegSti omfatter. All Trasé-geometri ajourholdes, mens det ikke gjøres ajourhold av Restriksjoner og Adressering. I FKB-Veg og andre topografiske datasett er det ikke samme problematikk, da topografi pr definisjon er en beskrivelse av terrenget, som sammenfaller med hva man ser på et flybilde. Kommunalt ajourhold av FKB-Veg omfatter da i større grad vedlikehold/oppdatering av basen mellom fotogrammetrisk ajourhold, i tillegg til kommunal kontroll og korrigering av resultat fra dette fotogrammetriske ajourholdet. Unntaket fra det rent topografi-beskrivende i FKB-Veg er egenskapene Vegkategori, Vegstatus og Vegnummer, som skal være med på alle flate-objekter i FKB-Veg (se kap 1.4). Tilhørende senterlinjegeometri i FKB-Vegnett bærer derimot også disse egenskapene, og er da primærkilden for de. Egenskapene skal tilfalle FKB-Veg ved tilhørende Veg-flate eller Gangsykkelvegflate. Spesifikke forhold rundt periodisk ajourhold av FKB-Veg: I FKB-kartleggingsprosjekter er det et generelt valg mellom nykonstruksjon eller ajourføring av de ulike FKB-datasettene. Hva man velger avhenger av alder på eksisterende data, økonomien til partene som er med på finansiere og om det har kommet endringer i standarden som gjør det (sterkt) nødvendig å nykonstruere objektene i FKB-Veg. En nykonstruksjon av FKB-Veg sikrer en lik kvalitet på alle objektene, men medfører også at alle eksisterende objekter blir byttet ut. I en ajourføring vil bare endringer som ikke har blitt lagt inn siden forrige kartleggingsprosjekt bli lagt inn. Det kan være til stor (økonomisk) fordel siden det kan gjøre prosjektene langt billigere, men kan også straffe seg hvis det kontinuerlige ajourholder ikke har vært godt nok og dette ikke er belyst i tilbudsdokumentene. 43

44 3.4: Viktigst ved kommunalt ajourhold av FKB-Veg Følgende punkter er kommunens ajourføringsansvar i FKB-Veg: Vedlikeholde og oppdatere basen der det er påvist endringer eller feil ved enten å oppdatere en kommunal originalbase eller å sende manus til Kartverket. Endringer og feil kan både være av fysisk karakter og i form av egenskapskoding som feil Vegkategori, vegstatus og vegnummer. Fysiske endringer skal oppdateres i henhold til de beskrivelsene som står om de ulike objekttypene i produktspesifikasjonen : Fullstendighet og konsistens I den kommunale ajourføringen av FKB-Veg er det viktigste hensynet fullstendighet. Dataene brukes som grunnlag i planlegging og byggesaker, til hjelp ved oppmålingsforretninger og for prosjektering i nye byggeprosjekter. For å unngå at disse arbeidene blir utført på feil grunnlag er det viktig at datasettet er i samsvar med dagens situasjon i terrenget. Som en regel er underfullstendighet bedre enn overfullstendighet. For å sørge for en god fullstendig FKB-Veg er det viktig at kommunen fanger opp endringer i veinettet. Mesteparten av disse endringene skjer etter at det har vært saker som har blitt sendt inn til kommunene. Derfor er det viktig å ha oversikt over endringer i plankartene. Noen av disse endringene kan også med fordel overføres direkte som kartdata i FKB-Veg, men det er viktig at dette ikke skjer før veien er bygget og at man er sikker på at endringene i terrenget faktisk blir slik som de er beskrevet i plankartene. Det siste kan dermed også brukes som en kontroll på at utbyggeren følger vedtatt regulering. Med andre ord er kvaliteten på fullstendighet i FKB-Veg en viktig faktor for et godt forhold mellom kommunen og private som ønsker å bruke og å bygge ut veier i kommunen : Tilpasse ambisjonsnivå For å holde datasettet à jour kreves det både faglige kunnskaper og god kjennskap til aktivitetene som pågår i kommunen. Det er ikke alle endringer som er like lette å legge inn, og det er ikke alle endringer som det er nødvendig (å prioritere) å legge inn. For å kunne tilpasse nivået slik at ajourholdet foregår relativt likt over tid er det viktig at de lokale Geovekst-partene i hver enkelt kommune(-samarbeid) blir enige om hvor mye man kan forvente av den eller de som skal sørge for å holde datasettet à jour. FDV-avtalen som alle Geovekst-kommunene har inngått regulerer hvilke som har oppdateringsansvar for FKB-Veg. Har kommunen dette ansvaret medfører det høyere krav fra dens side til å holde datasettet à jour. Vi kan derfor dele inn ajourholdet i to ambisjonsnivåer; et for de kommunene som har oppdateringsansvar, og et for de som ikke har det: 5. De med oppdateringsansvar må o Legge inn nye veier og slette/redigere fortløpende som nye endringer meldes inn eller oppdages. o Sørge for at nye objekter som legges inn har riktig og god koding i tillegg til at eksisterende objekter ikke blir forringet unødvendig. o Påse at andre FKB-datasett også blir oppdatert hvis nødvendig ved endringer i FKB-Veg. 6. De som ikke har oppdateringsansvar må o Melde inn endringer eller feil i datasettet til Kartverket. o Ha oversikt over aktiviteten i kommunen og melde inn behov for periodisk ajourhold. Hvilket ambisjonsnivå kommunen skal legge seg på blir evaluert hvert år på Norge digitalt-årsmøtene 44

45 3.5: Objekttyper i FKB-Veg I tekstboksen til høyre gis en oversikt over alle gyldige objekttyper i FKB-Veg, med punkthenvisning til produktspesifikasjonen. Produktspesifikasjonen beskriver også alle lovlige egenskaper tilknyttet den enkelte objekttype, samt eksempler på bruk. Ved kommunalt ajourhold er det derfor også nødvendig med bruk og forståelse av produktspesifikasjonen. I vedlegg 1 gis noen tips til lesing av produktspesifikasjoner. Den arealmessige utstrekningen på en vei er viktig for å vise hvor den fysisk går i terrenget. De tilhørende objekttypene har ulik betydning med det formål at man lett kan skille på detaljene som finnes i og langs en vei. I det kommunale ajourholdet er det viktig å ta hensyn til dette for å unngå et misforhold mellom konstruerte objekter fra kartleggingsprosjekter og innlagte objekter fra kommunen eller andre parter. Det er også viktig at kodingen er god for å kunne skille på hvordan og hvorfra objektene har blitt lagt inn. I de tilfellene hvor det er ufullstendige data fra eksempelvis en utbygger bør man forenkle kartet ved å slette eller splitte objekter som er overfullstendig og sørge for at gjenværende objekter blir tilpasset til de nye objektene. Av kartografiske hensyn bør riktig topologi på flater prioriteres høyest. Derfor er god flatedanning av Veg og Gang- sykkelveg viktig.. 45 Figur : Eksempel på registrering av utvalgte objekttyper for FKB-Veg Bygningsflater fra FKB-Bygning vist med grå flater

46 4: Metadata i FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti, FKB-Veg Angivelse av målemetode er obligatorisk for alle objekter i FKB. Også obligatorisk er angivelser av nøyaktighet på målingen. Det kreves også en datostempling på datagrunnlaget det måles fra. For eksempel er dette flydato (fotograferingsdato) hvis målemetoden er 45-Digitalisert fra Ortofoto. Disse angivelsene av hva og hvordan noe er målt/digitalisert kalles for metadata. Metadataegenskapene består KVALITET (med 5 viktigste underegenskaper) og DATAFANGSTDATO. På innsendt ny geometri gjør kartkontoret kontroll av disse, og vurderer hvorvidt angitte verdier virker riktig. Ny geometri med feil utfylt KVALITET og DAFAFANGSTDATO kan for eksempel ikke legges inn i NVDB 4.1: Kvalitet..KVALITET (kvalitet) - Påkrevd MÅLEMETODE - Påkrevd NØYAKTIGHET - Påkrevd SYNBARHET - Betinget H-MÅLEMETODE - Betinget H-NØYAKTIGHET - Betinget Kvalitet sier noe om hvordan dataene er konstruert (Målemetode og Synbarhet) og hvor nøyaktig dataene er (Nøyaktighet). Målemetode og Nøyaktighet (Grunnriss) på innmeldt ny geometri sjekkes alltid. Oversikt over alle måletmetoder finnes i produktspesifikasjon for FKB-Generell del, og finnes her: Målemetode 82 (Direkte lagt inn på skjerm) blir IKKE lagt inn i NVDB Syntaks for..kvalitet SOSI-navn syntaksdefinisjon Egenskapsnavn.DEF..KVALITET kvalitet...målemetode H2 målemetode Påkrevd...NØYAKTIGHET H6 nøyaktighet Påkrevd...SYNBARHET H2 synbarhet Betinget...H-MÅLEMETODE H2 målemetodehøyde Betinget...H-NØYAKTIGHET H5 nøyaktighethøyde Betinget...MAX-AVVIK H6 maksimaltavvik Noen vanlige målemetoder i kommunal ajourføring 46 Målemetode Målemetode - generell forklaring i SOSI 18 Tatt fra plan 20 Stereoinstrument 24 Digitalt Stereoinstrument 45 Digitalisert fra Ortfoto 56 Dig. På skjerm fra scannet samkopi 60 Genererte data (interpolasjon) 96 GPS Fasemåling RTK...SYNBARHET (synbarhet) Kode Kodenavn 0 Fullt ut synlig/gjenfinnbar i terrenget. Default 1 Dårlig gjenfinnbar i terreng 2 Middels synlig i flybilde/modell 3 Dårlig/ikke synlig i flybilde/modell