LANDBRUKET I ELVERUM. God Sommer! INFORMASJONSBLAD FOR JORD- OG SKOGBRUKERE. Utgitt av Elverum kommune, virksomhet for landbruk og miljø. Nr.

Transkript

1 LANDBRUKET I ELVERUM INFORMASJONSBLAD FOR JORD- OG SKOGBRUKERE. Utgitt av Elverum kommune, virksomhet for landbruk og miljø. Nr I dette nummer kan du blant annet lese om: Sammenslåing av grunneiendommer Grøfting Gårdskart Produksjonstilskudd Regionalt miljøprogram Miljøplan Sjekkliste Husdyrgjødsel Skogfondsordningen Skogsbilveiene Skogstiltak i 2013 (NMSK) Landbruksveger og naturskade Hjorteviltforskriften Elgstammens utvikling Fellingstall for småvilt Statistikk Søknadsfrister God Sommer!

2 KONTORFELLESSKAPET virksomhet for landbruk og miljø, skogsvegkoordinator og KF Elverum Kommuneskoger. Mandag - fredag kl Postadresse: Elverum kommune, Postboks 403, 2418 Elverum Gateadresse: Lærerskolealleen 1, 2408 Elverum Telefon: Telefax: FAGGRUPPE FOR LANDBRUK Stenhammer, Erik landbrukssjef/skogbrukssjef erik.stenhammer@elverum.kommune.no Bergersveen, Dagrun S. jordbrukssjef / dagrun.bergersveen@elverum.kommune.no Nilssen, Karin Elise miljøkoordinator / karin.elise.nilssen@elverum.kommune.no Bekken, Jan rådgiver skogbruk i 50 % stilling / jan.bekken@elverum.kommune.no Fredheim, Borgny saksbehandler borgny.fredheim@elverum.kommune.no TILTAK FOR SKOGSVEIVEDLIKEHOLD Bækkemoen, Per koordinator, deltidsstilling / per.bekkemoen@elverum.kommune.no KF ELVERUM KOMMUNESKOGER Sætereng, Ove skogsjef i 90 % stilling. tlf. dir mobil Kommunehuset Folkvang

3 VETERINÆRVAKTTELEFON VILTFAGLIG UTVALG: Viltfaglig utvalg for perioden Leder: Ove Mellem Mobil: Nestleder: Amund Grindalen Medlem: Børre Rogstadkjærnet Anne-Birthe Aakrann Eek nmkram nidramggad Arnfinn Uthus FALLVILTGRUPPA I ELVERUM: Fornavn Etternavn Mobil TelefonHj Jan Erik Olbergsveen Gunnar Sætersmoen Arne Figved Knut Silihagen Hans Jørgen Sæteråsen ROVDYRJAKTLAGET: Leder: Isak Halvorsen, 2411 Elverum. Mobil: DYREVERNNEMNDA I ELVERUM: Medlemmer Hans Edv. Aamodt Hilde Stenhammer Tone Maria Økseter Gjelder for perioden Varamedlemmer Ola Petter Borg Elisabeth S. Amundsen Rune Rindalsholt OVERSIKT FAGLAG: Elverum Bondelag Kontaktperson: Amund Grindalen Grindalen gård, 2406 Elverum Elverum Bonde og småbrukerlag Kontaktperson: Anders Østlund 2410 Hernes Glommen skog Sør-Østerdal Kontaktpersoner: Per Olav Løken, Heradsbygd Kari Toft, Elverum Anne Marit Bekkoset, Elv. Produsentlaget mjølk Kontaktperson: Alf Kr. Granberg 2410 Hernes Elverum Sau og Geit Kontaktperson: Britt Gran 2411 Elverum

4 Forord Vi har nå vært i nye lokaler i Kommunehuset Folkvang i omtrent ett år. Vi på enhet for «landbruk og miljø» er veldig godt fornøyd med de nye lyse og trivelige lokalene. For dere som besøkende er det også betydelig bedre parkeringsforhold. Det er kanskje uvant å måtte henvende seg til service- og informasjonsskranken før dere kommer til en av oss på landbruk og miljø. Vi er like tilgjengelige som før, men dette gjør tidsbruken mer oversiktlig for oss alle. Som i fjor anbefaler vi at det avtales et møte på forhånd dersom det er saker dere ønsker å ta opp. Telefon og e-post fungerer utmerket som kontaktkanaler. Fra nyttår 2013 har vi igjen jordbrukssjef i 100% stilling da avtalen med Åmot kommune er avsluttet. Dagrun Bergersveen er nå jordbrukssjef på heltid i Elverum. Det er svært positivt for den store jordbruksaktiviteten vi har i kommunen. Vi ønsker å utvikle jordbruket sammen med dere både i antall og verdiskaping. Jordbruksprosjektet avsluttes antakelig dette året. Prosjektet har vært en suksess og har bidratt til økt investeringslyst innen mjølk og grovfôrbasert næring i hele Sør Østerdal. Elverum er en stor jordbrukskommune og det å opprettholde volum og fagmiljø innen alle produksjoner og spesiellt grovfôrbaserte produksjoner er viktig. Gledelig for Elverum er også flere nysatsinger innen plantekultur og på fjørfehus. Så lenge dette er et marked i utvikling bør vi ha som målsetting at det etableres minst 2 nye fjørfehus årlig. Dette er også viktig for å bygge opp under Nortura sine produksjonsanlegg i Våler og Elverum. Skogbruket er svært viktig for Elverum. I 2012 var Elverum den kommunen i landet med høyest avvirkning og størst uttak av verdier fra primærskogbruket. Hele m3 ble solgt til en verdi over 125 mill.kr. For å opprettholde et lønnsomt og langsiktig godt drevet skogbruk må det årlig investeres i ny skog, i stell av ungskog og i veier. Skogfondordningen er her til god hjelp og den brukes aktivt. Fortsett med det! Lykke til med nok et vekstår! Erik Stenhammer landbrukssjef

5 Sammenslåing av grunneiendommer innen landbruket i Elverum kommune. Mange av landbrukseiendommene i Elverum kommune består også av mer enn en-1- grunneiendom. Dette vil i enkelte tilfeller skape problemer, som ved hjemmelsoverganger og skatt. Noen har opp mot 30 eiendommer, som er uplassert i kartet. Disse trenger vi hjelp til å få plassert. Totalt utgjør dette mer enn 600 eiendommer innen Elverum kommune. Rettigheter og heftelser for en eiendom vil ikke forsvinne ved sammenslåing med annen eiendom, men arves av den sammenslåtte enheten. Tjenesten med å foreta sammenslåing av eiendommer er basert på frivillighet, både over for kommunen og Statens Kartverk; Tinglysingen. Krav for hjemmelshaver(e) er hjemlet i Lov om eiendomsregistrering (Matrikkelloven) 18 og Forskrift om eiendomsregistrering (Matrikkelloven) 43. Det er imidlertid noen betingelser som må være oppfylt for at sammenslåing skal kunne skje. Hovedkrav som må være oppfylt er: Samme hjemmelshaver(e). Sammenfallende panteprioritet. Sammenfallende heftelser. Ikke være i strid med Jordloven. Ikke være i strid med gjeldende planbestemmelser. For eiendommer som ligger under jordskifte kan saken avklares ved jordskifteretten. Informasjon om overnevnte forhold kan den enkelte hjemmelshaver skaffe til veie hos Elverum kommune. Denne tjenesten koster inntil kr. 350,-, eller ved henvendelse til Statens Kartverk; Tinglysingen. Selve tinglysingen av sammenslåingen er GRATIS og skal sendes via Elverum kommune. Skjema for begjæring om sammenslåing kan fås ved henvendelse til: Enhet for geodata Lærerskoleallèen 1, Elverum Eller: Elverum kommune Boks Elverum. Eller telefon: Terje Bakken / terje.bakken@elverum.kommune.no Brede Aspen / brede.aspen@elverum.kommune.no

6 Ønsker du e-post fra Landbrukskontoret? I forbindelse med utsendelse av forskjellig informasjon fra landbrukskontoret, hadde det vært ønskelig å ha e-post adressa deres å forholde seg til. Vi på landbrukskontoret ønsker oss en enklere måte å nå dere for å få ut kort, enkel informasjon. Derfor ønsker vi oss e-postadressa deres. Ønsker du å motta e-post fra oss, send oss info om din e-post adresse til: borgny.fredheim@elverum.kommune.no Grøfting - Noen utdrag fra forskrifta som var på høring Forskriften om tilskudd til drenering av jordbruksjord er sendt ut til kommunene på høring. Høringsfrist er 31. mai. Forskriften skal være klar i løpet av juni med mål om at det kan dreneres med tilskudd til høsten. Hva vil tilskuddet omfatte? - Systematisk grøfting, inntil kr 1.000,- pr. dekar - Usystematisk grøfting, kr 10,- pr. meter - Profilering, inntil kr 1.000,- pr. dekar - Omgraving av myr, inntil kr 1.000,- pr. dekar Hvem kan få tilskudd til drenering? - Eier av landbrukseiendom - Leietaker som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket - Tilskudd gis bare til drenering av jordbruksareal som tidligere har vært grøftet Krav til søknad - Søknadsskjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning - kart - grøfteplan - miljøplan trinn 2 eller tilsvarende Annet - Søknadsfristen fastsettes av kommunen - Kommunen avgjør søknaden - Tiltaket kan ikke påbegynnes før søknaden om tilskudd er innvilget Elverum kommune er tildelt kr ,- i tilskuddsmidler til drenering i Bønder oppfordres til å utarbeide Miljøplan trinn 2 og grøfteplan nå for å være forberedt til søknadsrunden. Søknadsfrist vil offentliggjøres via media og kommunens hjemmeside. Følg med!

7 Gårdskart Oppdatering av gårdskart Det skjer stadig endringer på arealene ved at det bygges nye veier og etableres ny bebyggelse. Slike endringer medfører at arealer på dyrka jord, beiter og skog endres. Oppdateringer gjøres kontinuerlig. Når det skjer endringer i kart endres også Landbruksregisteret. Det må alltid være samsvar mellom med arealtall registrert i dette registeret og søknad om tilskudd. Det tas rett som det er nye flybilder, og kvaliteten på disse blir bare bedre og bedre og dette kan føre til markslagsjusteringer. Hvis du lurer på noe om arealene dine er den sikreste måten å finne arealene sine på å gå inn på Har du ikke tilgang til internett kan du ringe kommunen så hjelper vi deg med dette. Endringer som gjøres av kommunen blir oppdatert i gårdskart på nett hos Skog og Landskap to ganger i året. Produksjonstilskudd Det går fort til ny søknadsrunde og vi vil i den forbindelse minne om at: Foretaket må være registrert i Enhetsregisteret innen søknadsfristen. Det kreves også at foretaket er registrert som merverdiavgiftspliktig og kan levere årsoppgave som landbruksforetak, eller har hatt en omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester på til sammen minimum kr ,- i løpet av de siste tolv mnd. før registrerings dato. Miljøplan trinn 1 må være i orden hvis du skal krysse ja for det. Søknadsfristen er 20. august. Minner om at det trekkes kr 1.000,- pr. dag etter at søknaden kommer inn over fristen.

8 Nytt om Regionalt miljøprogram. RMP tilskudd. I år er det flere forandringer ved denne tilskuddsordningen. Søknaden skal leveres elektronisk, inkludert kart. Søknadsfristen er satt til 1. oktober (tidligere har dere søkt om dette tilskuddet 20 august). Etter 1. oktober vil det nå ikke være mulighet til forandringer på søknaden. Fylkesmannen holder på med å utarbeide ny veileder for søking om tilskudd nå. Denne vil bli sendt ut til alle som mottok produksjonstilskudd for Veilederen sendes ut i månedsskiftet juli/august. Sammen med veilederen vil det også bli sendt ut et eget informasjonsblad om hvordan en søker elektronisk. Det innføres fra 2013 nytt elektronisk søknads- og saksbehandlingssystem. Selve søknadsskjemaet ligger på Altinn slik at søker logger seg på med MinID eller BankID (inngang via Det blir ikke sendt ut søknadskjema på papir i år. Hva koster det å ikke ha Miljøplanen i orden? I et tenkt eksempel har vi Jensen som eier en gård i Elverum kommune. Gården består av 400 dekar dyrket mark som brukes til korndyrking og det søkes om produksjonstilskudd på hele arealet. Det blir krysset av for at miljøplanen er i orden. Noe som det på kontroll viser seg at den ikke er. Dette får følgende konsekvenser: Det trekkes kr ,- i grunnbeløp. I tillegg får gardbrukeren avkorting på to ganger grunnbeløpet. For bonden blir dette et trekk på kr ,- I tillegg har vedkommende søkt på RMP ordning ved å ha 150 dekar liggende i stubb i middels erosjonsklasse. Det er krav om miljøplan også i denne ordningen. Ved at miljøplan er mangelfull eller mangler helt, vil tilskuddet på kroner 12750,- bortfalle i sin helhet. Det vil si at tilsammen mister gardbruker Jensen kr ,- En vil få tilskudd inndratt og evt avkortet uansett i hvilken tilskuddssøknad en trekkes ut til kontroll i. Slik at hvis en ikke er trekt ut i kontroll til produksjonstilskudd, men er trekt ut til kontroll av RMP søknad og det viser seg at miljøplan ikke er i orden, så blir det trekk i begge og da motsatt. Sjekkliste for miljøhensyn i jordbruket For å motta fullt produksjonstilskudd må gårdbrukeren ha en miljøplan for virksomheten. Ny sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift for (miljøplan) med tilhørende veiledning er nå tilgjengelig på SLFs nettsider i bokmåls- og nynorskversjon. Sjekklista inngår i foretakets miljøplan trinn 1. Planen skal følges opp fortløpende, mens sjekklista skal fylles ut innen 15. november. Sjekklista for er en videreføring av tidligere sjekkliste. Den vil derfor være gjenkjennelig fra tidligere år. Statens landbruksforvaltning legger opp til at brukere, forvaltning, rådgivingstjeneste m.fl. selv skal laste ned sjekklista fra nettet. OBS! SLF kommer IKKE til å trykke opp og sende ut sjekklista i papirversjon til landbruksforetakene til sommeren.

9 Miljøplan Hensikten med en miljøplan er at den skal bidra til en mer miljøvennlig jordbruksproduksjon i Norge. Arbeidet med miljøplanen skal bidra til en bevisstgjøring på hva du selv foretar deg på gården, noe som også kan danne et utgangspunkt for å planlegge og å gjennomføre miljøtiltak som er positivt for deg og de rundt deg. Miljøplanen deles i to trinn. Trinn 1 er obligatorisk for alle som søker produksjonstilskudd i jordbruket. Trinn 2 gjelder for de søkere som skal gjennomføre miljøtiltak av ulike slag på sin eiendom. Trinn 2 kreves ved søknader om tilskudd til grøfting og tilskudd til Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL). Trinn 1 skal inneholde: o o o o o o o Kart over jordbruksareal som foretaket disponerer. Gjelder også leid areal. Gjødslingsplan Skal omfatte alt jordbruksareal bedriften disponerer, inkludert leid areal. Kart med skifteinndeling skal legges ved hvert år For hvert skifte skal det angis: areal, jordart, jordprøveresultat, fôrgrøde, årets vekst, forventa avling, behov for nitrogen, fosfor og kalium, husdyrgjødselmengde, type og antatt spredetidspunkt/daa. mineralgjødsel mengde og type /daa. Og det skal være utregnet for N, K og P Sprøytejournal. Sprøytejournalen skal inneholde hvilket plantevernmiddel som brukes, mengde/daa, dato. utvikling på planta (BBCH) hvem som sprøyter Utfylt sjekkliste. Sjekklista har tidligere kommet i posten. Det gjør den ikke lengre. Gå inn på og du finner den der, eller kontakt kommunen så kan vi hjelpe deg. Forhold av miljømessig verdi skal være kartfestet. Som for eksempel kulturminner eller areal med risiko for erosjon. Plan med frist for gjennomføring av nødvendige tiltak på eiendommen som for eksempel lekkasje på gjødselkjeller, avrenningsproblematikk ved foringsplasser, dieseltank som det er lenge siden det har vært kontroll på osv. Avfallsplan. Trinn 2 Med bakgrunn i registreringene i Miljøplan trinn 1 skal det nå settes mål for den videre miljøinnsatsen på bruket. Dette kan for eksempel være Hindre gjengroing, Ta hensyn til biologisk mangfold, Bevare særegen bebyggelse, Ta vare på og gjøre gamle gravhauger synlige eller Redusere erosjon og arealavrenning fra åpenåkerarealer. Det er laget en mal til denne delen av Miljøplanen. Malen ligger på kommunens hjemmeside Du kan også ringe landbrukskontoret så kan vi sende deg et eksemplar slik at du kan lage.

10 Miljøplan trinn 2 For (navn på eiendommen) Gnr Bnr Eier I miljøplan trinn 1 behandles miljømessige forhold ved drifta som skal være på plass med utgangspunkt i lover og regler. For å få tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og grøftetilskudd er det i tillegg krav om Miljøplan trinn 2. Miljøplan trinn 2 bygger på miljøplan trinn Målsetting for foretakets miljøinnsats Med bakgrunn i registreringene i miljøplan trinn 1 skal det nå settes mål for den videre miljøinnsatsen på eiendommen. Dette kan for eksempel være «hindre gjengroing», «ta hensyn til biologisk mangfold», «bevare særegen bebyggelse», «ta vare på og gjøre gamle gravhauger synlig», eller redusere erosjon og arealavrenning fra åpenåkerareal. Hovedmål og Delmål Mål for miljøarbeidet på gården Hovedmål Delmål - Kulturminner/kulturmiljøer Biologisk mangfold Erosjon, næringsavrenning og punktutslipp Annet

11 2. Tiltaksplan/planlagte miljøtiltak Oversikt over konkrete miljøtiltak som skal gjennomføres, ut over det som skal gjøres i trinn 1. Dette kan være tiltak det ønskes å søke støtte til gjennom SMIL,regionale miljøtilskudd, eller tilskudd til grøfting. Tiltaksplanen skal være en detaljert plan for tiltaket. Det skal vises hvor tiltakene skal gjennomføres (med henvisning til kartet i miljøplan trinn 1), hva som skal gjøres, hvordan og hvorfor, til hvilken tid, samt dokumentasjon over utført arbeid. Ved egendokumentasjon noteres dato for gjennomføring av tiltaket. For de fleste tiltak i tiltaksplanen trengs en mer detaljert beskrivelse av hvordan tiltaket skal gjennomføres., dvs en plan for restaurering, skjøtsel og vedlikehold, enn det man får plass til i en slik tabell. Reg nr på kartet Navn på stedet/type element Tiltand og aktuelle tiltak (restaurering, skjøtsel, vedlikehold) Planlagt når Tiltak Utført når 3. Utførte miljøtiltak ( de tiltakene som allerede er utført tidligere) Reg nr på kartet Navn på stedet/type element Tiltand og aktuelle tiltak (restaurering, skjøtsel, vedlikehold) Planlagt når Tiltak Utført når Dato/år Underskrift

12 Vesentlige endringer i tilskudd spredning av husdyrgjødsel. Fylkesmannen har vedtatt nytt miljøprogram for perioden Nytt Regionalt miljøprogram er vedtatt 12. april og det medfører noen endringer. Den vesentligste endringen er i tilskudd til spredning av husdyrgjødsel fra og med vekstsesongen Formålet med endringene er enda bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla, mindre forurensning av vann og luft og mindre luktulemper for naboer ved at enda større andel av husdyrgjødsla i Hedmark spres om våren og moldes ned raskt etter spredning. Siden 2005 har en i Hedmark hatt en ordning innen Regionalt miljøprogram med tilskudd til spredning av husdyrgjødsel om våren og i vekstsesongen. Fra 2008 har i tillegg 4 kommuner på Hedmarken vært med i nasjonalt pilotprosjekt med tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Pilotprosjektet er avviklet og det beste fra de to ordningene er nå satt sammen til en felles ordning for hele fylket. De vesentligste endringene i den reviderte ordningen er; 1. Ordningen omfatter både tørrgjødsel og bløtgjødsel. 2. Det enkelte foretak kan enten søke tilskudd til spredning på åpen åker eller tilskudd til spredning i voksende kultur. Voksende kultur er i denne sammenheng eng, frøeng eller høstkorn. 3. Husdyrgjødsel som er spredd ved nedlegging eller bredspredning i åpen åker må moldes ned innen 2 timer. 4. Det kan ikke spres husdyrgjødsel etter 1. august på arealer det innvilges tilskudd for. Dette gjelder både på åpen åker og i voksende kultur. 5. Minst 75 % av husdyrgjødsla foretaket disponerer må være spredd om våren eller i vekstsesongen. 6. Det blir samme tilskuddsats for nedfelling, nedlegging eller bredspredning på overflaten. 7. Det kan søkes om ekstra tilskudd for bruk av tilførselsslanger fra lager til spreder både i åpen åker og i voksende kultur. For at foretaket skal være berettiget tilskudd må all husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel som foretaket disponerer lagres og brukes i hht. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Sprededato, faktisk spredd mengde og spredetidspunkt må kunne dokumenteres. Aktuell dokumentasjon er KSL-notater eller annen form for dagbok. Regionene Nord-Østerdal og Sør-Østerdal Foretak i Nord-Østerdal og Sør-Østerdal har tidligere bare fått tilskudd for spredning av husdyrgjødsel på eng. Nå kan det enkelte foretak selv velge om det søker om tilskudd for spredning i voksende kultur (eng) eller på åpen åker. Formålet med denne endringen er å stimulere til en best mulig utnyttelse av husdyrgjødsla på det enkelte bruk. Spesielt i Rendalen og langs Glomma i Sør-Østerdal er det mange som har mye åpen åker og fortrinnsvis bør bruke husdyrgjødsla der. Nedfelling eller nedmolding av husdyrgjødsla om våren er det som gir best utnyttelse og er best for miljøet. De som søker tilskudd for nedlegging eller bredspredning på åpen åker må molde ned gjødsla innen 2 timer for å være berettiget tilskudd. Det kan ikke spres husdyrgjødsel etter 1. august på arealer det er innvilget tilskudd for. En annen viktig endring i Regionalt miljøprogram Ordning med tilskudd til fangvekster blir avviklet fra og med Det er svært få (kun 2 stk) i Elverum som søkte dette tilskuddet ifjor.

13 Skogfond spørsmål og svar Under er det hentet et utdrag fra SLF sine hjemmesider om skogfond ofte stilte spørsmål. Innsending av krav om refusjon Skogfondsmidler utbetales ved at skogeier henvender seg til kommunen direkte eller via Internett, og dokumenterer de utførte investeringstiltak. Dette må gjøres senest et år fra utgangen av det kalenderår investeringen ble gjennomført. Kommunen er godkjenningsmyndighet for de utførte tiltakene. Gjør det enkelt å forstå og behandle kravet ditt. Før alltid opp om pengene skal utbetales til skogeier eller til den som har utført jobben og om merverdiavgift skal dekkes av skogfond. Kart som viser hvor tiltaket er utført er den beste dokumentasjon, men bestandsnummer eller annen nøyaktig stedsangivelse fungerer også. Hvor stort areal som er markberedt, tilplantet eller avstandsregulert er helt nødvendige opplysninger og må følge vedlagt. Høyde over havet, bonitet og treantall er statistikkopplysninger som også må være med. Gjelder refusjonskravet grøfterensk eller tiltak på en veg skal det gis opplysninger om hvor lang strekning det er gjort tiltak. Dersom du har flere skogfondskonti må det opplyses om hvilken konto det aktuelle kravet gjelder for. Skogfond kan brukes til - Skogkulturtiltak, som planting og ungskogpleie. - Nybygging og ombygging av skogsveger, samt ombygging av velteplasser (vegbygging må godkjennes av kommunen før det kan settes i gang). - Vedlikehold av skogsbilveger og velteplasser (ikke vedlikehold av traktorveger). - Miljøtiltak, som pleie av kantsoner i skog. - Skogbruksplanlegging. - Bioenergianlegg og utstyr for varmeleveranse. - Forsikring av skog. - Kursavgift og kursmateriell for kurs knyttet til skogens drift (ikke kostnader til reise, overnatting og mat). - Oppmerking av eiendomsgrenser - Skadeforebyggende tiltak.

14 Hva betyr skattefordelen? Den delen av tømmerinntekten som avsettes til skogfond blir ikke tatt til inntekt og beskattet. Inntektsføring skjer når pengene tas ut igjen fra fondet. Det er her skattefordel oppstår, fordi en andel av dette uttaket er skattefritt når pengene brukes til formål med skattefordel. Den skattefrie andelen av utbetalt skogfond er 85 %, og alle tiltak som kan dekkes med skogfond gir skattefordel (med unntak av merverdiavgift). Det vil si at når man investerer i skogen med en lapp som har vært innom skogfondskonto, så er det bare 150 kr som blir beskattet. Skogfond med skattefordel kan brukes til vedlikehold av skogsbilveger, men hva med traktorveger? Skogfond kan ikke brukes til vedlikehold av traktorveger, verken med eller uten skattefordel. Det må ses på som en driftskostnad. Men dersom istandsetting av traktorveg resulterer i standardheving, det vil si at vegen blir klassifisert i en bedre veiklasse enn tidligere, da ses dette på som opprusting og det kan dekkes av skogfond med skattefordel. Slik opprustning skal godkjennes av kommunen etter Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Kan alt sommervedlikehold av skogsbilvei dekkes av skogfond? Ved årlig løpende vedlikehold i form av høvling, skraping, slådding, salting og krattfjerning, kan inntil 4 kr/løpemeter vei pr. år dekkes med skogfond. Når vedlikeholdet ikke utføres årlig, eller ved større vedlikeholdsprosjekter som grusing, grøfterensk, grøfteutvidelse, utskifting av stikkrenner, så kan høyere kostnader enn 4 kr/løpemeter dekkes med skogfond. Men da skal melding sendes kommunen og arbeidet forhåndsgodkjennes. I tilfeller der veien er skadet av plutselig hendelse som flom eller ras kan høyere kostnad enn 4 kr/løpemeter dekkes av skogfond uten forhåndsgodkjenning. Kan vintervedlikehold av skogsbilveg dekkes av skogfond? Nei, snøbrøyting, skraping og strøing på vinterstid regnes som driftskostnad og kan ikke dekkes av skogfond. Men tiltak på våren som klart har til hensikt å hindre flomskader på veien kan dekkes av skogfond. Les mer på

15 Tømmerhogst og skogfond i 2012 Målt i tømmeromsetning var Elverum landets suverent største skogkommunen i Over m3 ble registrert omsatt i løpet av året. Dette er et godt hopp fra 2011 da det ble hogget Oppryddingshogst etter stormen Gudrun var nok medvirkende, men det er generelt høy aktivitet. Førstehandsverdien av tømmeret var hele 125,5 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd til veibygging og skogkultur mv. på over 1 mill. kr. Gjennomsnittsprisen på tømmerstokken falt imidlertid fra 381,- til 369 kr/m3. Mye hogst økte skogfondbeholdningen. Ved utgangen av året sto det hele 28,5 mill. kr på skogeiernes skogfondkonti. Året før var det 25,7 mill. kr. 11% av salgsverdien eller 13,5 mill. kr. ble avsatt til skogfond, mens anvist forbruk var 12,1 mill. kr. Skogfondsmidlene har god omløpshastighet og viser at skogeierne er aktive brukere. Høy avvirkning de siste år må etter hvert gjenspeiles i økte investeringer i skogen. Investeringer til veiformål og planting økte betydelig, mens det ble brukt noe mindre på etterarbeid og skogrydding. Tabellen under viser utbetalingene på ulike formål i Anvist skogfond i Elverum 2012: Tiltak Kostnad 1000 kr 2011 Kostnad 1000 kr 2012 % Andel Mengde Enhets kostnad Nyanlegg bilvei Opprusting bilvei Nyanlegg traktorvei Opprusting traktorvei Veivedlikehold SUM skogsveier: % Plantekjøp stk 1,94 Supplering arbeid stk 2,53 Nyplanting arbeid stk 2,26 Såing daa 282 Markberedning daa 274 Sum foryngelsestiltak: % Avstandsregulering daa 320 Kjemisk behandling daa 795 Grøfting (rensk og supplering) m 15 Gjødsling fastmark daa 262 Sum skogkultur etterarbeid: % Skogbruksplaner Skogforsikring Grensemerking Forhandsrydding daa 246 Merverdiavgift med mer Diverse mv Frigitt/tilbakebetalt 70 Sum diverse: % SUM ANVIST SKOGFOND %

16 Skogfond ordningen med skatteregler er utformet for å stimulere til investeringer i langsiktige tiltak i skogen. Med gjeldende regler er det særlig gunstig å bruke skogfond til skogsbilveier og ulike skogkulturtiltak. Det anbefales å tenke gjennom behovet for tiltak i skogen før hogst. Bestem prosenttrekket ved høgst ut fra ditt behov. Hovedregel Alle har ugjorte tiltak de kan finansiere med skogfond i sin skog. Skogsveier Det ble brukt over ,- mer på skogsveier i 2012 enn året før. Det trengs. Uten skikkelige veier stopper skogaktiviteten. Skogsbilveier - HUSK AT FØLGENDE ER SØKNADSPLIKTIG 1. Vedlikehold av skogsbilveier med investeringer på > 4 kr/meter 2. Opprusting og nyanlegg av alle typer landbruksvei - uansett omfang Begge tiltak krever forhandsgodkjenning. Det er utarbeidet egne søknadsskjema som ligger på skjemabenken til Statens landbruksforvaltning. Kommunen har også skjemaene. Huskelapp Det skal søkes før bygging av: vei lengre enn 20 meter snuplasser massetak er søknadspliktig Er du i tvil så ta kontakt med kommunen før start. Foryngelsesplikt etter hogst planlegg dette før det hogges!! Skogen skal forynges etter hogst ved planting, markberedning eller tilrettelegging for naturlig foryngelse. Det er skogeier som har ansvar for at dette blir utført. Alle hogster der det er avvirket gran vil bli kontrollert dersom det ikke er registrert tiltak innen 2 år. Bestem hvordan du skal forynge arealet før hogst. Viktige moment er treslag, bonitet og hogstform. Aktuelle tiltak er grøfterensk, markberedning og planting. Kalkuler kostnadene og sett av på skogfond. Ved flatehogst av gran på god mark er planting den sikreste metoden, gjerne etter markberedning. Gransnutebiller og markberedning Markberedning reduserer fare for at gransnutebillene tar knekken på plantene.

17 Det er laget følgende standard for utplantingstetthet i Hedmark og Oppland: Bonitet plantetall pr. daa Plante Avstand G ca 2 m G ca 2 m G ca 2,2 m G ca 2,5 m G ca 3 m Å få gode og tette nok plantninger betyr mye for skogproduksjonen på lang sikt. Husk at det må regnes inn avgang ved planting. Særlig på gode marker er det viktig å forynge tett. I tabellen er det lagt inn forventet avdøing på ca 15%. Ungskogpleie Aktiviteten var svært lav i Her trengs det et krafttak. Det bør ryddes minimum 7000 daa/år jf. den langsiktige årlig målsetting for Elverum. Grøfter (prioriteres etter ungskogpleie og foryngelse) Grøfteaktiviteten økte betydelig når det gjelder rensk og suppleringsgrøfter. Husk at det ikke er anledning til å bruke skogfond til nygrøfting uten at dette er forhandsgodkjent. Grøfterensk og suppleringsgrøfting kan gjennomføres uten forhandsgodkjenning. Unngå å bruke skogfond til merverdiavgift gjelder kun de som er i mva registrert Merverdiavgift bør ikke dekkes med skogfond - dersom det finnes andre aktuelle gjøremål på eiendommen. Dette fordi: Moms gir ikke skattefordel Moms vil uansett bli tilbakebetalt ved det årlige moms-oppgjøret Slik betales moms uten å bruke skogfond: Betal moms selv og be om at skogfond dekker resten Betal hele fakturaen og be om å få refundert beløp uten moms

18 Tilskudd til skogtiltak i 2013 (NMSK): Inneværende år gis det tilskudd til markberedning og ungskogpleie. På grunn av begrensede midler gis det fortsatt ikke tilskudd til planting eller suppleringsplanting. Følgende skogtiltak får tilskudd 2013: Ungskogpleie 35 % og maksimalt 120 kr/daa Markberedning 25 % og maksimalt 75 kr/daa Manuell 1. gangs tynning inntil kr 300,- pr. daa perioden vinterhalvåret. Kunstig kvisting inntil kr 300,- pr. daa Skogsbilveier inntil 30% av godkjente kostnader etter søknad til Fylkesmannen Tilskudd til skogkultur utbetales fortløpende ved at tiltaket meldes inn gjennom skogfondsordningen. Siste frist for innlevering av er 30. november. Tilskuddet betales automatisk inn på skogfondskontoen når refusjonskrav godkjennes i skogfondsregnskapet. Tilskudd til manuell 1. gangs tynning fortsetter med kr 100,- pr. m 3, inntil kr 300,- pr. daa. Ordningen gjelder vinterhalvåret - fram til 15. mai og etter 15. september. Er du usikker anbefales forhåndsgodkjenning. For kunstig kvisting har vi litt redskap å låne ut. Det eksisterer et eget faktaark for dette tiltaket som skal brukes og kan fås i kommunen. Det gis inntil kr. 300 pr daa i tilskudd. Landbruksvei. Det kan gis til tilskudd til nyanlegg- og opprusting av skogsbilvei. Søknader kan leveres fortløpende med siste frist 1. november. NB! Benytt en svært gunstig skogfondsordning og prioriter tiltak med tilskudd, i tillegg til etablering av ny skog (planting/såing)!! Det anbefales at refusjonskrav for utført arbeid sendes inn fortløpende. Vår oppfordring til alle skogeiere Nøl ikke med å igangsette tiltak Ungskogpleie, planting og markberedning prioriteres Vær rask med å levere refusjonskrav til skogfondsregnskapet Planlegg avsetningene på skogfondkontoen før avvirkning slik at det dekker investeringsbehovet på eiendommen.

19 Vedlikehold av skogsbilveiene Frost og lite snø høsten 2012 førte til at mange stikkrenner ble fulle av is og vi fikk en del skader under vårløsningen. Det ble ikke bedre av at første regnflom kom allerede 22. mai med omfattende skader flere steder. For noen veianlegg kan det være aktuelt å søke om Naturskadeerstatning. Mye tele og fuktig vær har ført til en forholdsvis sein åpning av skogsbilveiene dette året. Sommervedlikeholdet starter nå og høvling/skraping av veiene bør gjøres hvert år for å jamne ut hjulspor, forme veibanen og fjerne gras. Påføring av grus til slitelag og forsterkning av svake partier er viktig, og rydding av kratt må gjøres med noen års mellomrom. Det er viktig at en bruker grus av god kvalitet til slitelag på veiene. Avsetninger med vannbehandlet materiale langs de store vassdragene og fjell er å foretrekke når en skal knuse grus. Morene med mye finstoff og lite stein gir ofte for dårlig resultat. Vi har i flere år nå merket vannets herjinger. Der det skal gjøres et arbeid med stikkrenner bør en nå vurdere om dimensjonen skal økes til minimum 40 cm i diameter, og ofte en god del mer der det er kryssende bekk. Like viktig som at det legges store nok stikkrenner er at en hver høst kontrollerer at stikkrennene er åpne og fri for stubber, stein og hogstavfall. For å gjøre det enklere å tine rennene om våren bør de som er utsatt for frost merkes med stikk. Vi er fortsatt i den heldige situasjonen at en kan benytte skogfond med 85 % skattefordel til disse viktige vedlikeholdstiltakene. Dersom kostnadene overstiger kr 4.- pr meter skal det søkes kommunen om dette på et eget skjema. Det er også viktig å merke seg at en kan bruke skogfond til grusing og forsterkning av veien, mens reparasjoner av skader etter tømmerdrift skal belastes drifta. Til større arbeider som utskifting av bruer og opprusting/forsterkning av veistrekninger kan det søkes om tilskudd. Hele 40 % tilskudd er gitt til slike tiltak. Skogeier er pålagt å reparere skader i terrenget. Det er også klart hvem som har ansvaret for å reparere skadene etter at lassbæreren har kjørt i veibanen. I veiforeningenes vedtekter står det at det er skogeier som har ansvaret for å rydde bort bark og kvist, høvle og evt. påføre grus der det er skader etter tømmerdrift. Ta kontakt med koordinator Per Bækkemoen på tlf , dersom det er ønske om å utføre vedlikehold eller andre spørsmål om veier og vedlikehold.

20 Landbruksveger og naturskade Naturskadeerstatning på landbruksveger: prinsipper, saksgang og skogfond Naturskadeerstatning dekker i prinsippet skader på eiendom som ikke kan forsikres. Melding om skade skjer til lensmann, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver. Melding om skade må sendes innen tre måneder etter skadetidspunkt. Naturskadeerstatning utbetales fra Statens Naturskadefond. Det er styret for Naturskadefondet som fatter vedtak om erstatning for naturskader. Statens Landbruksforvaltning (SLF) er sekretariat for styret. Skade på eiendom som tilhører kommuner, fylkeskommuner eller staten erstattes ikke. Takst på skaden fastsettes ved skjønn, etter reglene for lensmannsskjønn, og skal i prinsippet dekke omkostningene til de nødvendige tiltak slik skjønnsmyndigheten har vurdert det. Skjønnsmyndigheten utarbeider en skjønnsprotokoll der takstsummen som framkommer er bruttobeløpet. Protokollen forkynnes for skadelidte og Naturskadefondet. Det er en måneds klagefrist. Etter klagefristens utløp kan behandlingen av saken starte. Naturskadefondet kan bare dekke en prosentandel av det økonomiske tapet som oppstår. Skader som søkes erstattet har en egenandel på kr ,- som trekkes fra skadetaksten før beregningsgrunnlaget for erstatning fastsettes. Skaden erstattes med 85% av beregningsgrunnlaget. Når styret i Naturskadefondet har fattet vedtak i saken er det et nettobeløp fratrukket egenandelen som presenteres og som kan utbetales. Utbetaling vil normalt skje etter at skaden er utbedret og dette er meldt skjønnsmyndigheten, nødvendige kostnadsbilag er framlagt, arbeidene godkjent og anmodning om utbetaling er sendt Naturskadefondet. Utbedring av naturskade kan starte umiddelbart etter at skjønnsmyndigheten har vurdert skaden. Etter nærmere avtale med skjønnsmyndigheten kan arbeidene i særlige tilfeller starte før det forutsatt at skadeomfanget er godt dokumentert med bilder etc. Erstatningskravet bortfaller dersom vilkårene for utbetaling ikke er oppfylt innen tre år etter at erstatningen ble endelig fastsatt. For 100% skogsbilveger kan egenandelen på kr ,- og 15% av beregningsgrunnlaget dekkes med skogfond med skattefordel. Skogfondsmidler utbetales ikke før naturskadeerstatningen er endelig utbetalt. For kombinerte veger kan skogbrukets relative andel av egenandelen dekkes med skogfond med skattefordel. Egenandel knyttet til naturskadeerstatning på traktorveger kan ikke dekkes med skogfond. Skogfond kan ikke nyttes som mellomfinansiering av kostnader fram til erstatning utbetales. Det er mulighet for å be om forskudd på erstatningsbeløpet etter at skjønnet er avholdt, men før saken er endelig avgjort såframt saken vurderes som kurant. Det vises for øvrig til «Lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven)», «Forskrift om taksering og erstatning av naturskade» og «Forskrift om skogfond o.a.». Mer informasjon finnes her:

21 Endringer i lokal hjorteviltforskrift. Viltfaglig utvalg i Elverum vedtok den å foreslå endringer i den lokale forskriften om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever. Endringene gjelder minstearealet for hjort, elg og rådyr. Forslaget ble sendt ut på høring, og til slutt vedtatt av formannskapet den Endringene i minsteareal er markert med feit type: Hele/Deler av kommunen Alle arealer vest for Glomma. Elg: Minsteareal i daa Hjort: Minsteareal i daa Rådyr: Minsteareal i daa Driftsplanområde Strandbygda øst ,5 km Driftsplanområdene Heradsbygda og Storberget, Nysetermarka og Hvarstadsetra samt enkeltvaldene innen dette området ,5 km Resten av kommunen ,5 km Bever: Minste vannlengde Endringene i minstearealene får konsekvenser for størrelsen på fellingskvoten for valdene i kommunen. For å regne ut hvor mange dyr man kan søke om tillatelse til å felle deles valdets areal på tallet for minsteareal. F.eks vil et vald på daa (15 000daa/3000daa)kunne søke om å felle 5 rådyr. Fellingskvoten kan i perioder der det er mye eller lite hjortevilt avvikes med opptil 50% fra det satte minstearealet. Til eksempel kan fellingskvoten settes til (15 000daa/4500daa) i eksempelvaldet hvis det er få rådyr i området, og kvoten vil da bli på ca. 3 dyr. Kvoten kan likevel ikke settes høyere enn at vi hele tiden høster av overskuddet i bestanden. Dette er ifølge en paragraf i naturmangfoldsloven ( 16, tredje ledd) som sier at høsting bare kan tillates når arten produserer et høstingsverdig overskudd. Det innebærer blant annet at vi ikke kan vedta at vi ikke ønsker en hjorteviltart innenfor kommunens grenser hvis artens leveområde naturlig utvider seg hit. Dette gjelder ikke innførte arter som f.eks dåhjort. For de valdene der minstearealet er blitt endret kan valdene søke om nye kvoter i samsvar med nytt minsteareal fra jaktåret Dette gjelder i første rekke rådyrvaldene ettersom elg- og hjortevald ofte har flerårige bestandsplaner. Opprydding av gamle gjerder. Viltfaglig utvalg i Elverum ønsker at det skal settes igang arbeid med fjerning av gamle gjerder. Gamle nedfalte gjerder og piggtråd er til stor fare for viltet som ferdes i marka. I 2005 ble det satt igang en opprydding i nordre Elverum på initiativ fra Nordre Elverum JFF, og det er ønske om å forsøke å få til noe lignende. Kommunen er avhengig av frivillig innsats fra de forskjellige grunneierne til å utføre arbeidet, men viltfaglig utvalg har avsatt kr ,- fra kommunens viltfond. Midlene er ikke ment å dekke selve jobben med å fjerne gjerdene, men å hente dem fra avtalt plass og kjøre til avfallsmottak. Grunneiere/grunneierforeninger som er interessert kan søke om midler fra viltfondet. Potten på kr ,- er ment fordelt til de forskjellige områdene i kommunen, og utbetales etterskuddsvis ved at regninger blir fremlagt for kommunen.

22 Antall Antall Elgstammens utvikling Elverum. Tabellen til høyre viser en oversikt over antall felte elg i Elverum fra 2001 til Tallene er inkludert alle elgvaldene i kommunen, på øst- og vestsida av Glomma Felt elg I retningslinjene for viltforvaltning i Fel kommunen som ble vedtatt i 2004 stod det 100 at elgbestanden i kommunen ikke skulle 0 overstige en størrelse som tilsier mer enn maksimalt 500 skutte dyr i året. År Retningslinjene er nå under revisjon, og det skal settes nye mål for forvaltningen av hjorteviltet. Disse målene skal i større grad baseres på at kravet om å ha en bærekraftig elgstamme som ikke fører til uakseptable skader og ulemper for jord- og skogbruk, og høy risiko for trafikkskader. Det blir i løpet av våren 2013 utført en ny beitetaksering av Elverum øst for Glomma som skal legges til grunn for de nye forvaltningsmålene. Takseringen utføres av Skogbrukets kursinstitutt som også utførte en beitetaksering i Elverum i Diagrammet under viser den historiske utviklingen av elgstammen i Elverum. Kurven viser antall skutte elg fra (kilde SSB). 700 Felte elg i Elverum. Fellingsstatistikk Kilde: SSB År Skutt elg

23 Fellingstall for småvilt Tabellen viser en oversikt over tildelte og felte rådyr i Elverum kommune i 2012: Vald Tildelt totalt Felt hannkalv Felt hunnkalv Felt hanndyr eldre Felt hunndyr eldre Felt totalt Nordre Elverum jaktvald ,14 Sørskogsbygda jaktvald ,29 Heradsbygda jaktvald Fri kvote Strandbygda vest jaktvald ,33 Strandbygda øst jaktvald Fri kvote Leirets viltstellområde Håberget Collert-skogen Elverum sør-vest Ulvåsen Nysætermarka Skavhaugen Ulvålia Sæterskog / Rankleivteig Storhov sæterskog Flishøgda Fondsskog Storbergskogen Hvarstadsæterskogen Bergesjøen Gråberget Tabellen viser oversikt over tildelte og felte bever i Elverum i 2012: Vald Tildelt totalt Felt hanndyr yngre Felt hunndyr yngre Felt hanndyr eldre Felt hunndyr eldre Felt totalt Fellingsprosent Fellingsprosent Nordre Elverum jaktvald ,29 Sørskogsbygda jaktvald ,92 Heradsbygda jaktvald Fri kvote Strandbygda vest jaktvald Strandbygda øst jaktvald Fri kvote Elverum sør-vest Skavhaugen Ulvålia Flishøgda Fondsskog Håberget Risberg Grasberget

24 Produksjoner i jordbruket pr , 2011 og 2012 for Elverum: Produksjon Antall brukere Antall Antall brukere Antall Antall brukere Antall Hester under 3 år stk stk stk. Hester 3 år og eldre stk stk stk. Mjølkekyr stk stk stk. Ammekyr stk stk stk. Øvrige storfe stk stk stk. Søyer, 1 år og eldre stk stk stk. Værer, 1 år og eldre stk stk stk. Lam under 1 år stk stk stk. Ammegeiter/bukker, ungd stk. 2 9 stk. 2 9 stk. Avlspurker stk stk stk. Avlsråner 2 4 stk. 1 2 stk. 1 2 stk. Ungpurker for avl 5 94 stk stk stk. Smågriser under 2 mnd stk stk stk. Ant. slaktegris på telledato stk stk stk. Verpehøner over 20 uker stk stk stk. Livkyllinger, påsett til v.h stk stk stk. Slaktekyllinger stk stk stk. Kaniner 5 38 stk. 2 7 stk. 1 4 stk. Bikuber i produksjon Fulld. jord til slått og beite daa daa daa Overfl.d. jord til slått/beite daa daa daa Innmarksbeite daa daa daa Andre grovfôrvekster daa daa daa Vårhvete daa daa daa Rug og rughvete 1 85 daa daa 1 69 daa Bygg daa daa daa Havre daa daa daa Oljevekster 2 70 daa 1 25 daa 0 0 Epler 1 5 daa 1 8 daa 1 8 daa Plommer 1 1 daa 1 1 daa 0 0 Moreller og kirsebær 1 1 daa 1 1 daa 1 1 daa Jordbær 2 97 daa 1 1 daa 1 1 daa Andre bærarter daa daa daa Grønnsaker på friland 2 2 daa 1 1 daa 1 1 daa Poteter daa daa daa Grønngjødsling 1 63 daa 1 3 daa 2 51 daa Veksthus og drivb. oppvarma kvm kvm kvm.

25 SØKNADSFRISTER Juli: August: Oktober: November: Desember: 15. Søknad om erstatning og reparasjon etter vinterskade på eng 31. Innmelding til Debio for å være sikret revisjon samme år. 20. Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket. 20. Søknad om tilskudd til økologisk landbruksproduksjon. 20. Søknad om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket. 1. Tilskudd til skogsveger, bygging av nye, ombygging, opprustning 1. Salg av melkekvote 31. Søknad om erstatning for avlingssvikt i plante- og honningproduksjon 1. Søknad om erstatning for sau og storfé drept av rovvilt 1. Søknad om tilskudd til organisert beitebruk 1. Søknad om tilskudd til investeringer og tiltak i beitefelt 1. Frist for innlevering av tilskuddsberettigede bilag for utbetaling av skogfond 1. Kjøp av melkekvote 18. Frist for innlevering av bilag for utbetaling av skogfond 31. Søknad om erstatning for tap av sau og storfé 2014 Januar: Mars: April: Mai: Hele året: 15. Søknad om midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovvilt 20. Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket, herunder tilskudd til husdyr, økologisk husdyrproduksjon, tilskudd til grønt- og potetproduksjon. 20. Søknad om tilskudd til avløsning ved ferie og fritid i Søknad om BU-midler tradisjonelt landbruk 1. Tilskudd til skogsveger, bygging av nye, ombygging og opprustning 1. Tilskudd til organisert beitebruk (sendes Fylkesmannen) 1. SMIL (spesielle miljøtiltak i landbruket) Tidlig pensjon for jordbrukere Tilskudd til avløsning v/sykdom m.v. frist 3 mnd. etter siste sykedag Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, herunder ungskogpleie og tilskudd til manuell førstegangstynning (NMSK) Søknad om BU midler, tilleggsnæring.