Desentralisering og lokaldemokrati: Vest-Afrika
|
|
- Hjørdis Mikkelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Desentralisering og lokaldemokrati: Vest-Afrika SGO2400 h2007 Øivind Hetland Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO 1
2 Globalisering og lokalisering Glokalisering: globalisering og lokalisering av politikk fører til uthuling av nasjonalstaten: Globalisering statens regulerende kapasitet redusert gjennom overføring av makt til overnasjonale organer Lokalisering statens makt overføres til regionalt og lokalt nivå Multi-scale governance Økt fokus på demokratisering av staten og dens rolle i utvikling i Afrika Det lokales betydning sentralt i nye utviklingsteorier og strategier 2
3 Lokalisering av politikk Institusjonelle reformer omstrukturering av nasjonalstaten etableringen av nye lokale styresett gjennom bla desentralisering Utviklingsdiskurser desentralisering bygger på antakelser om positiv kobling til demokrati og utvikling (90-tallet ) Politisk mobilisering rundt lokale, nasjonale og globale saker motstand ofte lokalt utspring Her: fokus på desentralisering og lokaldemokrati med eksempler fra Vest-Afrika 3
4 Ideologiske og politiske endringer Moderniseringsteori (60-tallet): den intervenerende staten Staten tjener fellesskapets beste skal styre økonomisk utvikling Markedet ikke i stand til dette Nyliberalisme (80-tallet): mer marked og mindre stat Staten er ineffektiv (byråkrati; monopol) Strukturtilpasning: markedsledet utvikling; minimalisering av staten; privatisering 4
5 Ideologiske og politiske endringer Institusjonalisme (90-tallet): hva slags stat? Fra less government på 80-t til good governance på 90-t (sunn offentlig sektor, juridisk rammeverk for utvikling, mekanismer for gjennomsiktighet/ansvarlighet) Deltakende mekanismer utover representativt demokrati gjennom NGOer og sivilsamfunnet i desentraliserte systemer Se Verdensbankens World Development Report 1997: Bringing the state closer to people Er teknokratisk og ignorer de politiske prosessene som er involvert i ulike former for styresett 5
6 Hva slags demokrati Minimalistisk definisjon: avholdelse av regelmessige og rettferdige valg formelle regler, prosedyrer og institusjoner i sentrum Substantiell definisjon: Democratisation is the introduction and extension of citizenship rights and the creation of a democratic state. Another way to think of this is a rights-based or substantive democratisation, in contrast to formal democratisation. The litmus-test for democracy is not whether rights exist on paper but, rather whether they have real meaning for people. (Grugel, J , s. 5) demokrati må reproduseres over tid og være en mekanisme for å regulere maktrelasjoner og sikre deltakelse og påvirkning 6
7 Desentralisering og lokaldemokrati Interessen for desentralisering og lokaldemokrati et resultat av konvergens mellom: Neoliberalisme (Verdensbanken): good governance sivilsamfunnet skal øve organisert press på staten gjennom deltakelse Poststrukturalisme: meningsfylt demokrati søkes i lokalsamfunn og motstand nedenfra gjennom mobilisering av marginaliserte grupper (sosiale bevegelser viktig politisk agent) Omtales som radikal polysentrisme: Et løst sammenknyttet sett av ideer om at sivilsamfunnets, markedsaktørers og lokale myndigheters handlinger inngår i en gjensidig forsterkende prosess for å bedre folks kår (Harriss, Stokke og Törnquist 2004) 7
8 Demokratisk desentralisering (DD) There is a growing consensus that democratic governance creates the conditions for sustainable development and poverty reduction. Local governments can play a major role in this effort by ensuring more effective and accountable local infrastructure and service delivery for the poor and by improving the dialogue between the state, citizens and their communities, and the private sector (besøkt 5. desember 2006) 8
9 Demokratisk desentralisering Demokratisk desentralisering: desentralisering og demokrati en forutsetning for utvikling og fattigdomsreduksjon Sentralt i regimers retorikk rundt desentralisering i Afrika fra 1990-tallet Grunnleggende antakelser: Staten er en uegnet institusjon for å fordele ressurser og skape utvikling jfr kritikk av staten i Afrika Desentralisering vil bringe beslutninger nærmere folk bedre kunnskaper om lokale behov 9
10 Demokratisk desentralisering DD antas å ha positive effekter på tre områder: Politisk spre makt i samfunnet og dermed øke folks innflytelse Styringsmessig øke politisk deltakelse og ansvarliggjøre politiske myndigheter Økonomisk økt ressursmobilisering og gi bedre og flere tjenester Demokratisk desentralisering og utvikling: Desentralisering økt politisk representasjon krav om tjenester og press på folkevalgte redistribusjon av ressurser utvikling Sentral plass i utviklingsdiskurser Imidlertid få studier om lokalisering av politikk og konsekvenser for utvikling og demokratisering 10
11 Desentralisering som institusjonell reform 80 % av utviklingsland involvert i en eller annen form for desentralisering Overføringer av planlegging, beslutningsmyndighet og administrative oppgaver fra sentralstaten til enheter på subnasjonalt nivå: Dekonsentrasjon: til statlige institusjoners lokale enheter Devolusjon (demokratisk desentralisering): til myndigheter på lokalt nivå som er a) helt eller delvis uavhengige av sentrale myndigheter og b) demokratiske valgte (som kommuner i Norge) Innebærer opprettelsen av lokaldemokratiske institusjoner ofte i form av kommuner i Vest-Afrika 11
12 Demokratisering i Afrika En rekke demokratiske transisjoner fra slutten av tallet (Huntingtons 3. bølge) Kobling intern og ekstern påvirkning i Afrika Økonomisk krise fra 1970-tallet gjorde et vanskelig å opprettholde sentraliserte styringsstrukturere Krav om reformer fra internasjonale institusjoner Demokratiske overganger og fremveksten av demokratiske protestbevegelser på 1990-tallet bla pga negative konsekvenser av Structural Adjustment Programs Frankofone Afrika: Mitterands tale ved konferanse i la Baule i 91 Ulike mekanismer i ulike land Samtidig en økt interesse for desentralisering i Afrika 12
13 Desentralisering i Vest-Afrika Senegal: gradvis styrking av lokale myndigheter siden 1960-tallet Ghana: District Assembly med ansvar for utvikling innført i 1988/89 Mali: desentraliserte institusjoner på kommune-, distrikts- og regionsnivå; innført i hele landet samtidig i 1999 Burkina Faso: desentraliserte institusjoner på provins- og kommunenivå; lokalvalg til landkommuner i
14 Fører desentralisering til demokrati? Beetham to grunnleggende demokratiske prinsipper må være oppfylt Folkelig kontroll politisk deltakelse gjennom valg og andre formelle kanaler, men også gjennomsiktighet i beslutninger Likhet i forhold til beslutninger som fattes delta på lik linje og samme mulighetene til å fremme sine behov Institusjoner er demokratiske såfremt de fremmer disse demokratiske prinsippene Hvis folks valg ikke reflekteres i myndigheters planer vil de demokratiske prinsippene ikke være realisert Etablering av demokratiske institusjoner betyr ikke spredning av demokratisk praksis 14
15 Fører desentralisering til demokrati? Demokratisering alltid vil være en uferdig prosess Faktorer som undergraver eller styrker demokratiske prinsipper og institusjoner Statens rolle kommuner alltid del av en større institusjonell kontekst Lokalpolitikk mange institusjoner med krav på legitimitet og myndighet lokalt Eksempler fra Vest-Afrika 15
16 Desentralisering og lokalpolitikk i Mali Desentraliseringsreformen er et ambisiøst administrativt og institusjonelt politisk prosjekt som søker å utvide den demokratiske prosessen til de mest fjerntliggende stedene i landet og danne et rammeverk for lokale initiativ, selve motoren i den nye tilnærmingen til utvikling Alpha O. Konaré, president
17 Desentralisering og lokalpolitikk i Mali Opprettelsen av 682 nye kommuner i 1999 Devolusjon har ført til endringer lokalt: Partipolitisk system lokalt direktevalg til kommunestyret Devolusjon av begrensete funksjoner til kommunen: utarbeidelse av budsjetter og utviklingsplaner Mangel på devolusjon av sentrale funksjoner (primærhelsetjeneste; grunnskole) og få økonomiske overføringer truer lokaldemokratiet 17
18 Desentralisering og lokalpolitikk i Mali Mali: desentralisering maktkamp lokalt for politisk kontroll over kommunene elitekontroll i mange tilfeller Gossi kommunen blir arena for lokale konflikter: lokale ledere for to nomadefraksjoner i konflikt over skogressurser, men begge blir valgt inn i kommunestyret for samme politiske parti Tori og elitekontroll: landsbysjef er sønn av tidligere kantonsjef ser desentralisering som mulighet til å gjenopprette familiens tidligere dominans: er både borgermester, kontrollerer tilgang på naturressurser og er leder av alle lokale organisasjoner Tenenkou: reformen har skapte nye konfliktlinjer på lokalt nivå aktører gitt muligheter til å få posisjoner og tilgang til ressurser tidligere reservert for statsansatte (kommunegrenser definert slik at visse grupper kommer i majoritet) 18
19 Devolusjon og resentralisering i Ghana Etablering av folkevalgte District Assemblies i 1988/89 Høyeste politiske og administrative myndighet lokalt Devolusjon av en rekke ansvarsområder (86 i tallet), blant annet for planlegging, utvikling og budsjetter (= DD i teorien) Lokale myndigheter lite spillerom Sentrale aktører i DA utpekt av presidenten opprettholder statlig kontroll Folkelig deltakelse i planlegging av utviklingstiltak, men samordnes av sentralstaten ikke lokalt tilpasset Klientelisme: landsbyer med representanter i DA større tilgang på midler Manglende folkelig kontroll over folkevalgte Det institusjonelle rammeverket fører til økt statlig kontroll Politiske allianser sentrale lokale myndigheter: klientelisme 19
20 Devolusjon: skatteinnkreving Devolusjon av skatteinnkreving sentralt i DD: skal styrke lokaldemokratiske institusjoner Senegal: nivået sank til 0-5% av forventede inntekter Politikere frykter å ikke bli gjenvalgt krever ikke inn skatter Folk ser ikke fordelene frykter korrupsjon Kommunene ingen penger til investeringer Finansiering fra bistandsaktører og klientelistiske netteverk Ingen ansvarliggjøring av folkevalgte og lite gjennomsiktighet Folkevalgte ansvarlige overfor sine nasjonale politiske partier og ikke lokalbefolkningen 20
21 Devolusjon: skogforvaltning Deler av ansvaret for skogforvaltning overført til kommuner i Senegal kan nekte kommersiell utnyttelse Lokale folkevalgte nekter ikke: ansvarlige overfor politisk partier nasjonalt avhangig av ressurser Staten kontrollerer sentrale funksjoner: fastsetter kvoter og fordeler lisenser Ingen demokratisk desentralisering: makt til folkevalgte begrenset og funksjoner overført til institusjoner ansvarlig oppover Lokaldemokratiske institusjoner undergraves kan ikke fatte demokratiske beslutninger resentralisering Skogforvaltning i Niger overført til landsbynivå lokal utvikling (økte inntekter) og mindre urbanisering 21
22 Utvikling og fattigdomsreduksjon Ghana: økt deltakelse, men liten effekt for folk flest politiske tiltak reflekterer sentrale myndigheters krav om å mobilisere inntekter og oppfylle sentralt bestemte politiske prioriteringer enn de behov befolkningen har Mali: virkning av ekstern støtte? Bistandsprosjekter har bidratt midlertidig til demokratisk desentralisering, men vanskelig å opprettholde på sikt Nasjonalt investeringsfond for kommuner (ANICT) bidrar til småskala investeringer liten effekt på utvikling Lokal elitekontroll framfor DD mange steder Tchad: lokal utvikling i fravær av staten 22
23 Oppsummering Sentrale myndigheter begrenser folkevalgtes handlingsrom undergraver deres mulighet til å fatte demokratiske beslutninger Lokalpolitikk og elitekontroll: ingen folkelig kontroll og eksklusjon Vanskelig å fremme lokaldemokrati og utvikling gjennom desentralisering (i Vest-Afrika) Analyse av lokale politiske prosesser er sentralt - lokaldemokrati må forstås i relasjonelle og kontekstuelle termer: forholdet til staten og aktørers strategier ift demokratiske institusjoner 23
Globalisering og governance. Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo
Globalisering og governance Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo fra government til governance Statens rolle endres som en konsekvens av globalisering Overgangen
DetaljerGlobalisering og demokratisering
Globalisering og demokratisering Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Koblingen mellom globalisering og demokratisering Begrepsavklaring Hva er demokratisering?
DetaljerDesentralisering og deltakelse. SGO2400 h2004 Øivind Hetland Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO oivind.hetland@sgeo.uio.
Desentralisering og deltakelse SGO2400 h2004 Øivind Hetland Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO oivind.hetland@sgeo.uio.no 1 Whether or not influenced by its academic advocates, those who
DetaljerGlobalisering og lokaldemokrati. SGO2400 h2004 Øivind Hetland Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
Globalisering og lokaldemokrati SGO2400 h2004 Øivind Hetland Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi oivind.hetland@sgeo.uio.no 1 Lokalpolitikk Contemporary discourses about the politics of developing
DetaljerGlobalisering og demokratisering
Globalisering og demokratisering Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Perspektiv 1 Globalisering fører til demokratisering Perspektiv 2 Globalisering fører til demokratisk
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet
DetaljerCase: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og
DetaljerCase 1 Makt og demokrati i Norge
Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er
DetaljerGlobalisering. Kristian Stokke.
Globalisering Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Antagelser om globalisering Globalisering virker økonomisk homogeniserende/regionaliserende Globalisering underminerer/underminerer ikke nasjonalstaten
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerDemokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14
Demokratimodeller i teori og praksis Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Begrepsavklaring Agenda Demokratimodeller og kritikk Demokratiets utfordringer Kommunikasjonsmønstre og demokratimodeller
DetaljerEuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som
DetaljerPolitisk islam. SGO /10-04 Elin Selboe
Politisk islam SGO2400 26/10-04 Elin Selboe Politisk islam Stereotyper og essensialisme vs. mangfold og dynamikk. Globalisering og politisk islam Politisk islam og sivilsamfunnet, samt spørsmålet om demokrati.
DetaljerLokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15
Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge
DetaljerErfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. April 2013
Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden April 2013 Problemstillinger Hva slags ordninger har vært prøvd ut, og hva har vært bakgrunnen og hensikten med dem? Hvordan har de ulike ordningene fungert
DetaljerHva er et godt lokaldemokrati og hvordan står det til i dag?
Hva er et godt lokaldemokrati og hvordan står det til i dag? Hvordan kan vi arbeide for å sikre et representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse? Hvilke eksempler har vi på gode lokaldemokratiske
DetaljerÅ avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017
Å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030 Polyteknisk forening, 8 november 2017 FNs mål om å avskaffe fattigdom Goal 1. End poverty in all its forms everywhere 1.1 By 2030, eradicate extreme poverty for
DetaljerGlobalisering og governance
Globalisering og governance Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no What is governance? Governance as hierarchy (statism) Governance as market Governance as network Governance as community (sivilsamfunn)
DetaljerGruppe 4: Demokratisk arena
Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre
DetaljerPartiassistanse. Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg. 24. februar 2009. International Institute for Democracy and Electoral Assistance
Udenrigsudvalget B 38 - Bilag 6 Offentligt Partiassistanse Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg 24. februar 2009 Vidar Helgesen Secretary-General International Institute for Democracy and Electoral
DetaljerGlobalisering og politikk
Globalisering og politikk Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Rom 309 e-post: marianne.millstein@sgeo.uio.no Hva er globalisering Hvordan forstå globalisering
DetaljerARBEID MED INTENSJONSAVTALE
ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et
DetaljerForum Sør. Årsmøte 2007. Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet. 20 februar 2007. Lars T. Søftestad, Supras Consult. www.supras.
Forum Sør Årsmøte 2007 Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet Lars T. Søftestad, www.supras.biz INNHOLD Aktører Hva er en aktør? Kategorier av aktører Relasjoner Hva er relasjoner? Kategorier
DetaljerLOF arkitekter, eidsberg.kommune.no. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU,
Den Hvordan regionale kan Viken samfunnsutviklerrollen gjøre en forskjell? LOF arkitekter, eidsberg.kommune.no Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU, 28.2.2019 Hvorfor regionreform? Skal si noe om: Reformens
DetaljerSamskapt kraft i lokalt folkehelsearbeid 14. April 2016 Dina von Heimburg, nestleder i Sunne kommuner
Samskapt kraft i lokalt folkehelsearbeid 14. April 2016 Dina von Heimburg, nestleder i Sunne kommuner Arbeidet med folkehelse i kommunene er ikke tilstrekkelig kunnskapsbasert faksimile, www.t-a.no, Publisert:
DetaljerOrganisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter
Svelvik, Berger gård, 18. desember 2015 Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter Signy Irene Vabo Hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerBevegelser i vindkraftpolitikken og fremtidige utfordringer
NVE Vindkraftseminar Drammen, 4. juni 2019 Bevegelser i vindkraftpolitikken og fremtidige utfordringer Et perspektiv fra WINDPLAN: Challenges and opportunities for public participation in wind power planning
DetaljerKommunereformer: Er stort godt, men smått betre? Innlegg på folkemøte i Sør-Aurdal om kommunereformen Måndag 30.11.2015 Audun Offerdal
Kommunereformer: Er stort godt, men smått betre? Innlegg på folkemøte i Sør-Aurdal om kommunereformen Måndag 30.11.2015 Audun Offerdal Tal kommunar over tid År Antall 1837/38 392 1879 522 1909 630 1919
DetaljerKortreist kvalitet - muligheter og utfordringer for ledelse. Nettverkssamling Oslo Lars Wang, insam as
Kortreist kvalitet - muligheter og utfordringer for ledelse Nettverkssamling Oslo 22.01.19 Lars Wang, insam as Dagsorden i Davos i dag Det har aldri vært et mer presserende behov for samarbeid om å løse
DetaljerMulti-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem
Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging Innledning Østlandssamarbeidet 13.09.2013 Dr.Scient Ulla Higdem Har kranglet om veien mellom Oslo og Bergen i 58 år: «Jernbanekomedie»
DetaljerInterkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom?
Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom? Strategiske regioner i spenningsfeltet mellom demokratisk styring og effektivitet Forskningsprosjekt samarbeid mellom Nordlandsforskning
DetaljerKommunene sett fra innbygggernes ståsted:
UNIVERSITETET I OSLO Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: Grasrotoppfatninger om lokal politikk og lokale tjenester Innlegg ved NFR / KS konferansen Institutt for statsvitenskap Lokaldemokrati i Norge:
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerE-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31
E-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31 Disposisjon Fokus påp å forklare teoretiske perspektiver og konsepter Mindre fokus påp empiriske detaljer
DetaljerForord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets
DetaljerBundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?
Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,
DetaljerSamhandle med lokalsamfunnet
Samhandle med lokalsamfunnet Folkevalgt lederskap av lokalsamfunnet Stille seg i spissen for den lokale utviklingen Men involvere innbyggerne Være åpen for nye løsninger i politikk, organisering og praksis
DetaljerPOLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016
POLITISK PLATTFORM 2016 2018 Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 INNHOLD 1. OVERORDNET POLITISK MÅLSETNING...3 2. INNLEDNING...3 3. TEMATISKE MÅLSETNINGER...4 3.1. UTLÅN... 4 3.1.1. ANSVARLIG UTLÅN...
DetaljerNærdemokratiske organer gode redskap i nye kommuner?
Nærdemokratiske organer gode redskap i nye kommuner? Flekkefjord 29.02.16 Prosessveileder Dag Petter Sødal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Etablering av nye kommuner hva skjer med lokaldemokratiet?
DetaljerErfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. April 2013
Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden April 2013 Problemstillinger Hva slags ordninger har vært prøvd ut, og hva har vært bakgrunnen og hensikten med dem? Hvordan har de ulike ordningene fungert
DetaljerSkånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.
Skånland kommune Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Kommunereformen i Skånland Skånland som storebror eller storesøster Intensjonsavtalen Befolkning ETS Befolkningsmessig tyngdepunkt
DetaljerBarn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen
Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen Innholdet i presentasjonen Begrunnelser og bestemmelser i lov og forskrift Medvirkningsmodeller Litt teori Medvirkning
Detaljer4 Kommunikasjonsbransjens etikk og samfunnsansvar. Dagens plan. Hva er etikk?
4 Kommunikasjonsbransjens etikk og samfunnsansvar MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 31. oktober, 2008 Øyvind Ihlen Dagens plan hva er etikk? etikktyper pliktetikk konsekvensetikk diskursetikk
Detaljer1. Medier, makt og demokrati
1. Medier, makt og demokrati MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 17. januar 2005 Tanja Storsul Mediestruktur-bolken 17.1 Medier, makt og demokrati Litteratur: Skogerbø + Curran (4,5 og 8) 24.1 Mediepolitikk
DetaljerRadikalisering og forebygging -Utfordringer og dilemma
Beredskapsrådets konferanse 5. januar 2018 Radikalisering og forebygging -Utfordringer og dilemma Sissel H. Jore Senterleder og førsteamanuensis Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet (SEROS) Universitetet
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN
Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:
DetaljerDen norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?
Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401
DetaljerSett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008
Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerSårbare stater - hva er det og hvorfor bør vi bry oss? Morten Bøås
Sårbare stater - hva er det og hvorfor bør vi bry oss? Morten Bøås Hva er en sårbar stat? Vi kan følge Max Weber og etterfølgere og da blir en sårbar stat definert utfra hva den ikke er eller ikke har
DetaljerInnhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37
1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver
DetaljerLokaldemokrati ideal og realitetar
Lokaldemokrati ideal og realitetar Innlegg for Bergen Bystyre. 11.11.2011. Audun Offerdal Audun Offerdal 11.11.2011 1 Demokrati Mennesket kan forme samfunnet Fellesskap Alle kompetente Politikk som konfliktløysar
DetaljerNordmøre i verden Ulf Sverdrup
Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget
DetaljerHva er viktig for meg?
Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them
DetaljerVedtekter for Publish What You Pay Norway
Vedtektene er vedtatt den 17.10.2011. Vedtektsoppdatering 13.02.2015. 1 Navn og organisasjon 1) Publish What You Pay Norge 1 er en ideell forening, registrert i Brønnøysundregisteret og med sekretariat
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31
Innhold Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd... 13 Innledning... 13 Den demokratiske styringskjeden og det norske demokratiet... 15 Den demokratiske styringskjeden som delegeringskjede...
DetaljerM A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015
M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning Novemberkonferansen 2015 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning, stiller spørsmål, observerer
DetaljerNoen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal
1 Noen kommentarer til Europa i endring Kristen Ringdal 2 Internasjonale spørreundersøkelser European Social Survey (ESS), ca 30 land, 2002- European/World Values Survey (EVS/WVS), 80+ land, 1981- International
DetaljerJanuar 2016. Handlingsprogram og strategisk program
Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:
DetaljerRural development in Scandinavia
1 Rural development in Scandinavia Innhold Forskningsstrategi og metoder Felles Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerProgram for. Sortland Venstre
Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar
DetaljerLikestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning
Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale
DetaljerInnovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet
Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon
DetaljerBarns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming. Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015
Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015 Planlegging for barnevennlig byutvikling Barnevennlig byutvikling som rettighetsbasert
DetaljerNORHED. Internt informasjonsmøte 14. desember 2012
1 NORHED The Norwegian Programme for Capacity-Building in Higher Education and Research for Development Internt informasjonsmøte 14. desember 2012 Norhed-teamet i sentraladministrasjonen Resultat av såkorntildeling
DetaljerKommunedelsutvalg; hva er det?
Kommunedelsutvalg; hva er det? Oppsummering og diskusjonsunderlag for for Kommunereformprosessen i kommunene Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten 1 Hva er et kommunedelsutvalg? Kommunedelsutvalg er beskrevet
DetaljerVirkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt
Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen RENERGI seminar om virkemiddel: Norge som lavutslippssamfunn i 2050: Teknologisk og økonomisk
DetaljerNærdemokratiske ordninger. Marte Winsvold, NIBR Distriktssenteret 23. oktober 2014
Nærdemokratiske ordninger Marte Winsvold, NIBR Distriktssenteret 23. oktober 2014 Dette skal jeg snakke om: Nærdemokratiske ordninger i nordiske land Begrunnelser for å opprette nærdemokratiske organ Betydningen
DetaljerUtfordringer, muligheter og dilemmaer i folkehelsearbeidet. Hege Hofstad, NIBR/NMBU 11. mars 2014
Utfordringer, muligheter og dilemmaer i folkehelsearbeidet Hege Hofstad, NIBR/NMBU 11. mars 2014 Fokus Hvordan kan folkehelse som samfunnsutfordring karakteriseres? Hvilke utfordringer og muligheter finnes?
DetaljerInnovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i
muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent
DetaljerHva gir et godt nærdemokrati? Marte Winsvold 12. mai 2017
1 Hva gir et godt nærdemokrati? Marte Winsvold 12. mai 2017 Hva er et godt nærdemokrati? Et demokrati der det er gode relasjoner 1. Innad i kommunestyret 2. Mellom politikere og administrasjon 3. Mellom
DetaljerNærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune
Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar
DetaljerKommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler
Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerOslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.
Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å
DetaljerKS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå
KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå Reelt sett er EU et fjerde forvaltningsnivå (Norge), men ikke som et nivå i vårt tradisjonelle stats- og styringsverk. Tilhører ikke vårt konstitusjonelle
DetaljerLokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
1 Lokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 2 DISPOSISJON KORT OM PROSJEKTETS HOVEDMÅL TRILLEMARKA-CASET Case-studiens
DetaljerHva kjennetegner en god søknad?
Hva kjennetegner en god søknad? Begynn i tide Internt støtteapparat? Les guiden(e) Bruk riktig søknadsskjema Svar på spørsmålene i søknadsskjemaet Skriv enkelt og fengende Send inn én søknad Spør om dere
DetaljerUtviklingsfondet sår håp
Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for
DetaljerDigitalisering og brukerfokus
Digitalisering og brukerfokus Digitaliseringskonferansen 2012 Terje Kili Fagdirektør Forbrukerrådets visjon: Vi gir forbrukeren makt og mulighet til å gjøre gode valg Forbrukerrettigheter: Retten til informasjon
DetaljerHvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid
Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen Professor i sosialt arbeid Disposisjon Noen rammer for det tverrprofesjonelle samarbeidet Noen begreper
DetaljerEn alternativ visjon for offentlig sektor. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten
En alternativ visjon for offentlig sektor Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Status og metoder Nyliberalismen dominerer politikken Markedskreftene er på offensiven Alternativer ikke luftig ønsketenkning
DetaljerMØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG. Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal
1 MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal Medlemmer som kalles inn til møtet: Valgte representanter til fylkesmøtet.
DetaljerStrategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018
Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...
Detaljer8 Det politiske systemet i Norge
8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske
DetaljerHva taler for og imot at vi vil se større endringer i norsk kommune- og forvaltningsstruktur i tiårene som kommer?
Partnerforum/KMD 19.3.2015 Hva taler for og imot at vi vil se større endringer i norsk kommune- og forvaltningsstruktur i tiårene som kommer? Jostein Askim, Institutt for statsvitenskap, UiO Kommune- og
DetaljerForelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum)
Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum) Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: Blant annet M&T, kap 12 (ikke pensum) Dato: 27. april 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO)
DetaljerHei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær
Fra: Nord-Trøndelag KrF Sendt: 5. februar 2016 10:47 Til: Postmottak Nord-Trøndelag Fylkeskommune Emne: Re: Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan høring Vedlegg: Høring Trøndelagsutredningen
DetaljerOrganisering for samfunnssikkerhet sentraliseringens dilemmaer
Organisering for samfunnssikkerhet sentraliseringens dilemmaer Lise H. Rykkja Samfunnssikkerhetskonferansen 2014 "Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder" Universitetet i Stavanger, 9. januar 2014 Post
DetaljerSammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk
1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016
DetaljerDen faglige og politiske situasjonen
dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013
DetaljerSamfunnsfag 8. trinn 2011-2012
Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap 8, Geografi 8 og Historie 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex
Detaljer1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon?
1) Introduksjon MEVIT4327 Strategisk kommunikasjon i praksis Mandag 23. januar, 2012 Foreleser: Øyvind Ihlen Dagens plan forelesning (1315-1500) emnebeskrivelse og læringsplan praktisk opplegg hva er strategisk
DetaljerMot den virtuelle.book Page 3 Thursday, December 6, 2007 12:30 PM. Innhold
Mot den virtuelle.book Page 3 Thursday, December 6, 2007 12:30 PM Innhold INNLEDNING............................................ 9 Kapittel 1 Hva er den virtuelle kommunen?........................... 11
DetaljerKortversjon av Europarådets rekommandasjon Rek (2001) 19. Innbyggernes deltakelse lokalt
Kortversjon av Europarådets rekommandasjon Rek (2001) 19 Innbyggernes deltakelse lokalt 2 3 Forord Kommunal- og regionaldepartementet deltar i arbeidet i Europarådets styringskomité for lokalt og regionalt
DetaljerOm fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012
Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige
DetaljerFramtidens kommunestruktur
Framtidens kommunestruktur Høstkonferansen 2012, Haugesund Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744 kommuner 1930-1957: Antall kommuner relativt stabilt 1958-1967: Scheikomiteen.
Detaljer