Samiske tradisjoner og skikker

Transkript

1

2 Odd Mathis Hætta Samiske tradisjoner og skikker temaer fra Kautokeino - påskeeventyrets Mekka Med reinkappkjøringen som det mest sentrale element i den store påskefesten i Kautokeino, hadde flere tusen mennesker funnet veien til kirkestedet påskeaften. Kautokeino har alltid markert seg som påskeeventyrets Mekka. (Altaposten )

3 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» ja «Avtale mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig og beskyttet verk i undervisningsvirksomhet». Dáid njuolggadusaid rihkkun váidojuvvo. Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Copyright 2006, Davvi Girji os davvi@davvi.no Lágádusdoaimmaheaddji/Redaktør: Marit Alette Utsi Govat/Illustrasjoner: Der ikke annet er oppgitt, har forfatteren tatt bildene Gráfalašbarggus vástida/grafisk arbeid: Davvi Girji OS Olggoža govat/ Bilder/Illustrasjoner på omslag: Odd Mathis Hætta Trykk: ISBN:

4 Odd Mathis Hætta Samiske tradisjoner og skikker med temaer fra Kautokeino Påsken 1955 «De store årlige internordiske reinkjøringskonkurransene var i år sammen med samebryllupet og barnedåp de dominerende innslagene under påskefeiringen på Finnmarksvidda. Været var strålende klart med tindrende sol og vindstille og med en nattetemperatur på minus 30 grader. Et stort antall turister fra Finland, Sverige og Norge hadde innfunnet seg for å overvære de fargerike og livlige forestillinger, og begivenhetene ble både fotografert og filmet. Av norske filmfotografer som filmet kappkjøringene var Per Høst og G. Melle. Fra Sverige var kommet filmfotografen Richard Tegström og fra USA Rockefeller Richardson. Reinkjøringskonkurransene er helt enestående i sitt slag og nå for tiden er det bare i Kautokeino at samene samles i så stort antall at de arrangerer konkurranser. Stevnet i Kautokeino henger sammen med at flyttsamene nå er på trekk utover mot kysten. De tilbringer sommermåneder i kyststrøkene i Troms og Finnmark. Kappkjøring med rein hører til innslagene i ekte samisk påskefeiring. Samene kommer langveis fra for å sette hverandre stevne på kirkestedet. De er kledd i sine beste klær, fargerike kofter, brede sølvbeslåtte belter og silketørklær i de mest blendende fargesammensetninger. Også reinen er pyntet opp med sitt beste seletøy, det også ofte sølvbeslått.

5 Det konkurreres i tre klasser. Under konkurransen trekker reinen sleden med samen ombord. De spedbygde reinsdyrene kan oppnå en ganske imponerende fart på de snødekte flatene. Banen de kjører er på 2200 m. Beste resultat som ble oppnådd under årets reinkappkjøringskonkurranse var på 4 min og 12 sek. Første plass ble delt mellom Anders Triumf og Anders Persen Sara. De fikk begge napp i vandrepokalen som må vinnes tre ganger før den tilfaller vinneren til odel og eie.» («Tromsø», april 1955)

6 Forord Målgruppen er folket i Kautokeino og folk som kommer til Kautokeino, enten er der folk fra andre samedistrikter eller folk fra fjerne himmelstrøk. Temaer fra den folkelige hverdagskulturen er interessante for dem som lever midt oppe i det, men også de mange med interesse for samisk kultur og tradisjoner kan ha glede av å se forskjellen på deres egne tradisjoner sammenlignet med de samiske. Målet med boka er ikke bare å vise de mange aktiviteter under Påskefestivalen i Kautokeino og hvordan den har forandret seg, fra de første etterkrigsårene og fram til i dag. Det er også viktig å se på statistikk og hverdagsstoff. Her er det lagt vekt på fest og glede og presentasjon av folk som har fått ære og æresbevisninger gjennom gagnlig innsats. Her er en oversikt over barn som er døpt eller har fått dåpen stadfestet i kirker i Kautokeino. Navn på hunder og kyr kan kanskje virke litt feilplassert i en slik bok som denne. Men hunder og husdyr har en viktig plass i samenes tradisjoner og historie. Derfor er det rimelig at dette trekkes fram i lyset. Det er mange som er like interessert i navn på dyr som på mennesker. Temaene kan leses uavhengig av hverandre, dvs. at man kan lese hvilke som helst kapittel uten å ha lest det foregående. Jeg har fått hjelp fra mange. Uten den hjelp og velvilje jeg har møtt hos alle jeg har kontaktet, hadde det ikke vært mulig å skrive. De fleste som har bidradd med opplysninger, anekdoter og historier, er nevnt under kilder etter hvert hovedemne. En takk til alle, også de som ikke er nevnt. Alta i mars 2006 Odd Mathis Hætta

7 Innhold INNLEDNING Kapittel 1 GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO Areal Landskap Befolkning Utdanning Arbeidsplasser og økonomi Næringer Samferdsel Fortjenestefullt arbeid Kautokeino som landsmøtearena Kristning og kirkelivet De første prester Læstadianismen Fastboende og flyttsamer Kautokeino kirke og sokneprestene Kilder Kapittel 2 BRYLLUPSFEIRING Påskehøgtiden i Kautokeino En todelt påskefeiring Å finne kjæreste Bryllup og påske Frierferd og lysning Frieri og bryllupsskikker i Karasjok Bryllup Bryllupsforberedelser og bryllupsfeiringetter Smiths tid Ovdavázzit Vielsen Andre forskjeller Festlokaler Festmåltidet Ingen lett sak å skaffe seg drikkevarer Kjøgemesteren Kilder Kapittel 3 - hva skal barnet hete? Dåp før og nå... 93

8 Navnestatistikk fra Oppkallingssystemet Samiske navneskikker Gamle samiske personnavn Samiske varianter Samiske skriveformer Å bli mer samisk Fravær av vanlige norske navn Tradisjon og nydanning Navneloven av Navneloven av Navn i Kautokeino gjennom 30 år ( ) Navnegiving fra 1970 til De mest brukte jente- og guttenavn på 1970-tallet Jente- og guttenavn fra perioden Jente- og guttenavn fra perioden Jente- og guttenavn fra perioden Om de mest vanlige jente- og guttenavn i 30-årsperioden Jente- og guttenavn først på 2000-tallet Jente- og guttenavn Tendenser på 2000-tallet Endringer av navneskikker og navnetradisjoner over tid Kilder Kapittel 4 REINKAPPKJØRING De første konkurranser Vandrepokalene Ny løype Gorovuohppi reinkappkjøringsarena i 16 år Gode kjørere og raske rein De siste vandrepokalvinnere Buletjávri og lokalt-vm Samiske navn Fart og dramatikk på Buletjávri Kautokeino får Vinnerodds Kilder Kapittel 5 Samiske ku- og hundenavntradisjoner Tidlig dokumentasjon om husdyrhold Kunavn Oppkallingsnavn etter ukedager

9 Karakteriserende navn Andre motivgrupper Hundenavn i samisk litteratur Hundenavn i Kautokeino-området Karakteriserende hundenavn En sammenligning mellom samiske kunavnog hundenavn Oppkallingsnavn av hunder og kyr Likheter og ulikheter i navnegiving Litteratur Kapittel 6 PÅSKEHOPPRENNET Idrettsmiljøet Fra Oberstdorf til Kautokeino Kautokeino var «midtveis» OL-mestere faste gjester i påskehopprennet Kautokeinohopperne viser vintervei! Begge ski knakk! En bakkerekord som blir stående Trond Jøran P. s bakkerekord og Gundermetoden Kautokeino skifestival Vandrepokalen som ingen får til odel og eie! En hoppsportveteran Aktiviteten i en bølgedal ved årtusenskiftet Kilder Kapittel 7 FRA JOIKEKONSERT TIL SÁMI GRAND PRIX Joiken - den samiske folkemusikken Joik - en kulturmarkør Joik i Plasthallen Sámi Grand Prix Den første Grand Prix en Nye talenter og økt publisitet Tradisjonene videreføres Sámi Grand Prix finner sin form Alle er amatører Klassisk konsert hos Juhls Teaterforestillinger under påskefestivalen Samisk filmfestival Áillohaš musikkpris Sámi Grand Prix fortsetter i samme spor som før Omorganisering i Samisk Musikkfestival stiftet i

10 Håp for framtiden Samiske navn Kapittel 8 PÅSKEFESTIVALEN Forhåndsomtale Sámi filbmafestivála - Samisk filmfestival Sámi Grand Prix Reinkappkjøring Andre musikk- og kunstarrangementer Snøscootercross og isfiske Årets påskefestival Oppsummering av påskefestivalen Vedlegg I REINKAPPKJØRINGEN I 50 ÅR; RESULTATER Vedlegg II Samiske CD er, kassetter, LP er og singler Samiske LP er ( ) Samiske singleplater og kassetter ( ) Samiske CD er VEDLEGG III NRLs landsmøter og ledere NSRs landsmøter og ledere SLFs landsmøter og ledere AKTUELL LITTERATUR

11 INNLEDNING Boka begynner med en introduksjon om Kautokeinosamfunnet med beskrivelse av naturforhold, næringsliv, sosiale forhold, kirkelige forhold og kulturaktiviteter. Det er oversikter (rammetekster) over heder og priser i Kautokeino og Karasjok. Videre er det en kort historikk og noen generelle avsnitt om tradisjoner, skikker, sedvaner og statussymboler. Stoffet er ikke tilfeldig valgt, men sett i sammenheng med samesamfunn før og nå. Deretter følger flere hovedtemaer: Bryllupsskikker med vekt på utvikling og forandring av tradisjoner. Dåp og navngiving er sentral i alle samfunn, også i det samiske. Her er ikke bare personnavn, men også tradisjonen med hundeog kunavn. Reinkappkjøringen som startet i 1954, har sin forløper fra 1936; Påskehopprennet som går tilbake til Et hovedemne er også joikekonserter og Sámi Grand Prix, sammen med omtale av Beaivváš Sámi Teáhter, Samisk filmfestival og snøscootercross. Siste tema er Påskefestivalen 2003 slik arrangementene var i Etter krigen har det skjedd store endringer, men de tradisjonelle aktiviteter har likevel holdt seg lenge. Bryllupstradisjonene har endret seg mer i retning av norske skikker og sedvaner, mens det i hele etterkrigstiden ikke var vanlig med brylluper i påskeuken, endret dette seg på tallet. Da begynte presten å vie i påskeuken med unntak fra skjærtorsdag til og med 2. påskedag. Å gi barnet navn er en viktig begivenhet. Hvordan navnetradisjoner har holdt seg over en 30-års periode fra 1970, viser oversikten for pike- og guttenavn. Her er tatt med alle de barn som er døpt eller har fått dåpen stadfestet i kirker i Kautokeino. Det er også noen få barn som er døpt andre steder, men som hører til Kautokeino. Dessuten er det med et tillegg med navn gjennom de første fem år på 2000-tallet. Det første påskehopprennet ble arrangert i Kauto- 11

12 12 keino fikk nesten hvert år besøk av verdens beste hoppere og kombinertløpere både fra inn- og utland. Dette besøket var til stor inspirasjon for ungdommen. Det er derfor naturlig at Kautokeinosamfunnet har fostret mange idrettsmenn som har hevdet seg på nasjonalt- og internasjonalt nivå. Skisporten er gått sterkt tilbake. Motorsporten og innendørsidretter har blomstret opp. Bygda har fått en egen bane for snøscootercross. Det er kommet en storhall, Báktehárji, som har stimulert inneidretter som håndball og gitt gode muligheter for helårs fotballtrening. Det er lettere å komme til en oppvarmet innendørshall enn å være ute først preparere bakken og dernest få noen treningshopp. Dessuten krever innendørstrening og trenerne disiplin ved at man kommer til treningen, møter presis og yter full innsats. Det er ikke samme rom for individualitet som f.eks. i skihopp. Hoppsporten er i en bølgedal, og tradisjonen med påskehopprenn er en saga blott. Det første reinkappkjøringstevnet fant sted i 1954, men den har en forløper fra 1936 da en belgisk baron arrangerte en konkurranse så han kunne filme reinkjøring i fart og action. Reinkappkjøringen har forandret seg fra tradisjonelle ekvipasjer til oddsløp der lette kusker med tettsittende drakter og ansiktsmasker på lette sleder er hovedaktører. Reinkappkjøringen endret form og innhold da Guovdageainnu heargegilvosearvi tok over og begynte med store pengepremier ( kr) i Premien ble vunnet i 1994 da en kjører hadde vunnet tre ganger. Vandrepokalene gikk etterhvert ut. Da Norsk Tipping prøvde med oddsløp to år på rad, var den tradisjonelle reinkappkjøringen slutt. Den unge generasjonen ønsker moderne utstyr og mer fart. Derfor har ikke gamle aktiviteter livets rett. Nedturen sett i forhold til tidligere tider er merkbart, bl.a. er de tradisjonelle ekvipasjene og vandrepokalene borte. De er erstattet av glatte kunststofftrikoter og pengepremier.

13 Det er tatt med et kapittel om samiske hundenavn, og om samiske kunavn. Det siste temaet er kanskje ikke så påaktet, men likevel viktig. Å gi navn på dyr, er en tradisjon som holder på å gå i glemmeboka. Men mange vil være interessert på hvordan man gir navn dyr. Det ville kanskje vært naturlig med et kapittel om navn på rein. Det gis etter kjønn og alder, pels og horn, tamhetsgrad og andre forhold knyttet til reinen, men det ville være for omfattende og spenge rammen for denne boka. I over 50 år har reinkappkjøringen vært en av de store turistattraksjoner i Kautokeino. De siste årene er det kommet andre og mer attraktive tilbud, men fortsatt trekker konkurranse mange tilskuere. Det er skarp konkurranse, og ofte er det bare en reinsnute som skiller vinneren fra de andre. Vandrepokalen er fra I 1974 erobret Mathis Ole M. Skum (Bojena Máhtte) pokal en til odel og eie. Her er navnene på vinnerne inngravert med samiske tegn. 1