er gjort Når jobben trenger hjelp og hjelperne Barnepleie på høgt nivå SIDE 30 Rusmisbrukere kastes ut SIDE 16 SIDE 8 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "er gjort Når jobben trenger hjelp og hjelperne Barnepleie på høgt nivå SIDE 30 Rusmisbrukere kastes ut SIDE 16 SIDE 8 12 www.fagbladet."

Transkript

1 Forsidefoto: Thomas Vinje Øijord/Scanpix < SEKSJON HELSE OG SOSIAL Når jobben er gjort og hjelperne trenger hjelp SIDE 8 12 Nr < For medlemmer i Fagforbundet Barnepleie på høgt nivå SIDE 30 Rusmisbrukere kastes ut SIDE 16

2 Helse og sosial Innhold Ein god sirkel Dei har tilbod om kompetanseheving. Og dei grip han. B arne p leiar ane i Stav ang er b lir v e rdsett, og sjukehuset har ikkje problem med å rekruttere nye. Samisk i flere generasjoner Både skolebarna og de eldre i Karasjok får hjelp til å knytte bånd til en svunnen tid og til sin samiske identitet. Utenfor sykehjemmet står det en lavvo som er i flittig bruk. Blir en bedre leder Når du kjenner deg selv uten å dømme, kan du finne fram til det beste og innerste i deg, og møte mennesker på en ny måte, mener sykepleier Monica Höchtl. 2 < Fagbladet 11/ Foto: Karin E. Svendsen Livsglede på sykehjem etter Lotte-modellen For å gjøre norske sykehjem til arenaer for livsglede og trivsel, må de ansatte få tid til å prioritere andre ting enn endeløs rapportskriving, admini - strasjon og møter, skriver fokusforfatter Harry Kleppa. ISSN TEMA: Når hjelperne trenger hjelp 14 Den røde tråden 16 Vil slakte katt- og kaninidyll 20 PORTRETTET: Klassereisen HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Livet på sandgrunn 50 Revolusjon i cubansk arbeidsliv FASTE SPALTER 4 Siden sist 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 40 FOKUS: Med hjartet på rette staden 42 Seksjonslederen 53 Debatt 56 Gjesteskribent: Mohammed Omer 60 Oss 62 Kryssord 63 Sudoku og Quiz 65 Tilbakeblikk og Petit 66 ETTER JOBB: Hopper i havet uten vann 68 EN AV OSS: Mortens gode hjelper Jobber med sterke inntrykk Ambulansearbeidere og brannpersonell blir utsatt for sterkt psykisk stress.derfor har de gjennomarbeidede og omfattende systemer som hjelper dem til å bearbeide inntrykkene. Foto: Werner Juvik Tar kampene Norske Eva Joly dro til Frankrike som au pair i tenårene. Nå stiller korrupsjonsjegeren, superstjernen, miljøaktivisten og medieyndlingen som presidentkandidat i Frankrike ved valget til våren. Slutt på idyllen På Sjøstrand omsorgssenter har 30 eldre rusmisbrukere funnet roen. De fleste er over 60 år og har bodd der i mer enn ti år. Nå vil Oslo kommune kutte hjemmet deres fra budsjettet. Foto: Nikolai Jakobsen 8 16 Foto: Thomas Winje Øijord/Scanpix

3 Når livet setter sterke spor De færreste av oss går gjennom livet uten smertelige erfaringer. Med egen eller andres sykdom. Med venners eller familie - medlemmers død. Den som mister en gammel mor eller far, kan ofte finne en slags trøst i at dette er livets gang. Den som mister et barn, kommer kanskje aldri over det. Det gjør kanskje heller ikke kvinnen som ble voldtatt og truet på livet, eller barnet som ble seksuelt misbrukt. Noen av flyktningene som kommer til Norge har erfaringer så grusomme at de ikke orker å snakke om dem. De vil bare glemme. Selv de som etter traumatiske hendelser klarer å kare seg tilbake til et noenlunde normalt liv, kan i årevis slite med angst og uro dersom de ikke får hjelp til å bearbeide opplevelsene. De kan få problemer med konsentrasjonen, med å stole på andre mennesker, med å glede seg over livet. Når 30 av landets kommuner nå melder at de etter tragedien 22. juli ikke har hatt god nok beredskap og ressurser til å følge opp overlevende og pårørende, er det derfor ekstremt alvorlig. For noen er dramatiske hendelser og krisesituasjoner en del av jobben. Ansatte i brann- og redningstjenesten, og mange «Respekten og omtanken fra omgivelsene hjalp dem til å bearbeide de sterke opplevelsene.» i helsevesenet, er blant dem. De er profesjonelle. De har trening i å holde hodet kaldt i kritiske situasjoner. Men selv om de holder følelsene i sjakk når det hele står på, vet de også hvordan det kan føles når oppdraget er utført. Noen av dem hadde kanskje ikke orket å fortsette i yrket sitt om de ikke hadde fått hjelp til å bearbeide det de har vært med på. I dagene etter 22. juli fikk brannfolk, ambulansepersonell og politi blomster og applaus fra folk på gata som takk for sin innsats. Flere av dem ga i ettertid uttrykk for at respekten og omtanken fra omgivelsene også hjalp dem til å bearbeide de sterke opplevelsene. Det er her vi kommer inn, vi som ikke er eksperter i krisepsykiatri og debriefing. Vi kan ikke erstatte fagfolkene, men vi kan være familie, venner og kolleger som trøster, oppmuntrer eller tier sammen med den som har opplevd noe som er umulig å mestre alene. Eller lytter til den som har behov for å fortelle. Kanskje om og om igjen. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til ADRESSEENDRING Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: Fagbladet 11/2011 < 3

4 Siden sist Stoppet anbud på trikk og bane Konkurranseutsetting av trikk og t-bane i Oslo er avblåst. Den nye miljø- og samferdselsbyråden, Ola Elvestuen (Venstre), stopper planen. Det siste avtroppende byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, Jøran Kallmyr (Frp), gjorde, var å sette i gang forberedelser for å få trikk og t-bane ut på anbud. Men allerede andre dag i stolen erklærte Elvestuen at anbudsutsetting av trikk og bane ikke ville bli gjennomført, opplyser ABC Nyheter. Han oppgir som grunn at det nåværende systemet går godt og at det har vært gjennom store endringer, der de sporveisansatte har måttet strekke seg langt. Det ville være feil å begynne med et nytt regime nå, sier han til ABC Nyheter. Enig i oppsplitting I dag består det gamle Oslo sporveier av et konglomerat av selskaper som bestiller av hverandre. Rapporter fastslår at denne måten å drifte koster 55 millioner kroner ekstra. Elvestuen har det ikke like travelt med oppsplitting som Kallmyr, men han avviser det ikke. Kallmyr ville skille ut ytterligere før nyttår. Elvestuen opplyser at han vil gå inn i diskusjon om dette de nærmeste ukene. Oslo Sporveiers arbeiderforening har jobbet iherdig mot planene til Jøran Kallmyr. Nylig ANBUD STOPPET: Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers arbeiderforening, håper samferdselsbyråd Ola Elvestuen stopper ytterligere oppsplitting og anbudsrunder. sendte foreningens leder, Rune Aasen, en takkemelding til Ola Elvestuen. Dette er kjempepositive signaler fra byråden. Vi håper at han også stopper ytterligere oppsplitting av selskapet når han får sett nærmere på fakta, sier Rune Aasen i Fagforbundet. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: Ola Tømmerås Best for helsa Retten til hel og fast stilling er en viktig kamp Fagforbundet og LO fører for medlemmene sine. Debatten om mer jobbing i helgene går i aviser og i sosiale medier. I media sporet debatten dessverre av, nesten før den var i gang. Verken LO eller Fagforbundet ønsker at de medlemmene som jobber ubekvemme vakter skal få det verre på jobben. Noen prøver å framstille det sånn. Vi er mange, inkludert meg selv, som har mange års erfaring med turnus- og skiftarbeid. Vi vet hvor tungt det kan være å gå på jobb på søndager og andre helligdager når andre har fri. Eller at du «alltid» skal jobbe om kvelden når du egentlig har lyst å gå på kino med venner, gå på kurs eller bare være sammen med familien din. Skift- og turnusarbeidere er også mer utsatt for helseplager som kreft, hjerte- og karsykdommer, forplantningsskader og depresjoner. De lever kortere og holder gjennomsnittlig ikke lenger enn til de er ca. 56 år (i Oslo 53 år) i arbeidslivet. Innenfor helse og omsorg har vi mange arbeidsplasser som har det samme personalbehovet 24 timer i døgnet, sju dager i uka og 365 dager i året. Fram til arbeidstidsforkortelsen i Vi vet hvor tungt det kan være å gå på jobb på søndager og andre helligdager når andre har fri. 1987, hadde de fleste i sektoren enten hele eller halve stillinger, og det normale var å jobbe annenhver helg. Kortere arbeidstid ble tatt ut i mindre helgejobbing og førte til at turnusene ikke lenger gikk opp. Hullene som oppsto, ble fylt av vikarer og senere fast ansatte i diverse små stillingsprosenter. Vi fikk etter hvert noen ansatte med fast, hel stilling og jobb hver tredje eller hver femte helg, mens andre ansatte i små stillingsbrøker måtte jakte på hver ledige vakt for å sikre månedslønnen. Det er dette vi må gjøre noe med; alle ansatte må få mulighet til å jobbe full tid, være fast ansatt og ha forutsigbarhet i lønn, arbeid og fritid. For å få dette til, må grunnbemanningen økes. Tillegget for ubekvem arbeidstid må heves, og det må ansettes faste vikarer. De ansattes kunnskap og ønsker må tas med i turnusplanleggingen, og belastningen med helgejobbing må deles likt. I dag jobber de med små stillinger mest helg. Det kan også hende det betyr to til fire arbeidshelger mer i året for noen. Forutsigbar, fast og hel stilling er best for helsa. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 11/2011

5 Korrupsjon rulles opp i flere busselskaper Nye dokumenter retter mistanke om langt mer korrupsjon enn det som hittil er rullet opp i Unibuss ledelse. Foto: Scanpix I oktober kom antall siktede i forbindelse med opprulling av korrupsjon i Oslo kommunes bussselskap Unibuss, opp i åtte personer. Tidligere teknisk sjef og tidligere salgssjef er siktet for å ha mottatt henholdsvis 3,1 og 1,1 millioner kroner fra den tyske bussprodusenten MAN, mens administrerende direktør skal ha fått pusset opp huset for Unibuss fikk svi. Ruter kastet dem ut av anbudskonkurransen for Oslo Vest. Et anbud verdt 1,8 milliarder kroner. Ansatte frykter for sine jobber. Ruller opp mer Samtidig kunne Fagbladet avsløre at teknisk sjef i Unibuss også mottok 1,3 millioner kroner allerede i 2002, mens han var ansatt i Norgesbuss. Dette viser kvitteringer fra MANs hovedkontor i München, som Fagbladet har fått tilgang til. Dagene etter offentliggjøres forklaringen til MANs korrupsjonsdømte selger. Han opplyser at de betalte millioner for å få fikset spesifikasjonene i anbudene. Detaljer blir lagt inn slik at bare MAN kan levere. Kravspesifikasjonene er det Ruter selv som utarbeider. Også kravene i pågående anbud for Oslo Vest er som skreddersydd for MAN. Nylig satte Ruter i gang granskning av seg selv. Meningsløs utestengning Det er helt meningsløst å straffe bare Unibuss, mener leder av Oslo sporveiers arbeiderforening, Rune Aasen. Han understreker at de ikke ønsker å ute - stenge noen av selskapene. De ansatte i disse selskapene SKANDALEN RULLER VIDERE: Unibuss er allerede straffet ved å bli utestengt fra anbud, men etter nye dokumenter å dømme er selskapet kun en del av korrupsjonsskandalen. leverer en ærlig og solid tjeneste, og det er dem Ruter rammer med utestenging, påpeker han. Følg saken på fagbladet.no Tekst: OLA TØMMERÅS Ambassadører i Fagforbundet ENGASJERTE: Fagforbundets Palestina-ambassadører fra hele landet samlet i Oslo. 25 brennende sjeler fra hele landet var samlet i Fagforbundet 18. oktober. Som nyutnevnte Palestina-ambassadører har de påtatt seg et spesielt ansvar for å skape engasjement om Palestinaspørsmålet i fylker og lokallag. Noen av ambassadørene har jobbet med Palestina-spørsmål i mange år og kjenner områdene godt etter flere besøk der. Andre har et nytent engasjement. Alle ambassadørene vil i tida før neste landsmøte reise til de palestinske områdene for at de best mulig skal kunne formidle første - inntrykk til medlemmer over hele landet. Ambassadørkorpset inngår i det allerede veletablerte Palestinasamarbeidet mellom Fagforbundet og Norsk Folkehjelp. SHJ Foto: Anders Hamre Sveen Bidro med over en halv million Fagforbundet ga over en halv million kroner til årets tvaksjon. Forbundsstyret ga kroner, og i tillegg strømmet det inn penger fra både fylker og fagforeninger. Til sammen er det registrert bidrag på kroner. Det betyr at forbundet har bidratt med penger som gjør at et areal like stort som Troms fylke vil bli ryddet for klasebomber og miner. PF Fagbladet 11/2011 < 5

6 Siden sist Fusa fikk arbeidsmiljøpris Isbading, zumbadans og polonese på sykehjemmet er bare noen av aktivitetene de ansatte i Fusa kommune har satt i gang i år. Arbeidsmiljøsatsingen Fusa i farten har økt aktivitetsnivået betraktelig blant de ansatte. Fusa i farten har nå også gjort at kommunen nylig innkasserte Arbeidsmiljøprisen for Hordaland. Prisen deles ut av KS, Fagforbundet og Utdanningsforbundet i fylket. Fagbladet skrev om Fusa i farten i nr. 4/2011. Du finner reportasjen på SHJ Foto: Eivind Senneset Foto: Per Flakstad VISTE SEG FRAM: Alicia Altier og Ramona Braanen markerte verneombudenes dag på Rikshospitalet sammen med sykepleierne Anne Gro Valla, Elisabeth Johansen og Anne Lise Jæger. Godt synlige verneombud I slutten av oktober markerte verneombudene ved Oslo Universitetssykehus seg. Verneombudenes dag er noe helt nytt, men Alicia Altier og Ramona Braanen håper markeringen av en viktig gruppe tillitsvalgte kan bli en årlig tradisjon. Vi ønsker å vise oss fram for de ansatte som har valgt oss, og samtidig minne dem på at de kan bruke oss i arbeidet med å forme sitt eget arbeidsmiljø, sier Altier og Braanen. Med rundt ansatte har Oslo universitetssykehus mange verneombud på ulike nivåer. Sammen med verneombudene andre tillitsvalgte skal de bidra til at alle skal ha en trygg og god arbeidsplass. PF Byrådet i Oslo ønsker et uryddig arbeidsliv Jan Davidsen er overrasket over at Oslo kommune vil gjøre hovedstaden til en forsøksby med flere midlertidig ansatte bare måneder etter Adecco-skandalen med massive brudd på arbeidsmiljø - loven. Byrådet i Oslo vil ifølge Dagsavisen søke staten om en prøveordning for mer bruk av midlertidige ansettelser. Problemene med et stadig mer uryddig arbeidsliv er at det er en ønsket politikk fra byrådet, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen til Dagsavisen. Dette er et oppsiktsvekkende forsøk på å svekke arbeidsmiljølovens bestem - melser, sier Roy Pedersen, leder i LO i Oslo. Finansbyråd i Oslo, Kristin Vinje (H), mener flere midlertidige ansettelser vil gjøre det lettere for dem som står utenfor arbeidslivet å komme i jobb. Det senker terskelen for å ansette, og en rekke folk som står utenfor arbeidslivet burde få sjansen til å prøve seg, sier Vinje til Dagsavisen. Det er ikke bevist i noe land at flere midlertidige gjør at flere får jobb. Snarere tvert imot. Ledigheten er størst der det brukes mest midlertidig arbeidskraft, sier Roy Pedersen. Noe av det vi er mest stolt av i Norge, er et arbeidsliv med stor sosial ro og forutsigbarhet. Det vil forsvinne om Oslo-byrådets politikk blir gjennom - ført, sier Jan Davidsen. PF 6 < Fagbladet 11/2011

7 Retten til heltid er en viktig kvinnekamp Vår visjon er et normalisert arbeidsliv, også for kvinner i helsesektoren, sier Jan Davidsen og Gerd Kristiansen. Utspillet om at deltidsansattes rett til å utvide stillingene sine går foran heltidsansattes hevd på å jobbe hver tredje helg, er blitt livlig diskutert den siste tida. Viktig å se helheten Her har arbeidsgiverne i kommunesektoren og KS fått en gyllen mulighet til å sette seg ned og se på innretningen og organi - seringen av arbeidet. Og det eneste de har svart er at de ansatte må jobbe flere helger, sier LOs nestleder Gerd Kristiansen. Jan Davidsen understreker at dette dreier seg om mye mer enn helgejobbing. Det handler om retten til hele og faste stillinger, og hvordan kommunesektoren og sykehusforetakene skal organisere arbeidet for å gi sine ansatte samme forutsigbarhet og trygghet som i andre deler av arbeidslivet. Dette vil også gi bedre kvalitet på de offentlige tjenestene, sier han. Det er hele og faste stillinger som skal være det normale. Ansatte med spesielle behov, må ha mulighet for å få et tilrettelagt opplegg. I dag er jo situasjonen nærmest motsatt, sier Davidsen. Dele belastningen Helsesektoren krever ansatte på jobb 24 timer i døgnet hele året. Det betyr at noen må jobbe på ubekvemme tider. Men det går an å fordele denne belastningen jevnere enn i dag, blant annet gjennom å øke grunnbemanningen ved å gi hele og faste stillinger til vikarer og ansatte i små brøkstillinger, sier Davidsen. På jakt etter flere medlemmer Ingar Hansen har startet den årlige høstjakta etter flere medlemmer. Fagforbunds - ukene brukes til bevisstgjøring av ansatte, både i offentlige og private virksomheter. Vi har valgt å bruke ukene på bedriftsbesøk, der vi vet at vi kan rekruttere medlemmer, forklarer Ingar Hansen. Han jobber som instruktør ved LIKESTILLING: Gerd Kristiansen og Jan Davidsen ønsker et normalisert arbeidsliv også for kvinner i pleie- og omsorgsyrker. Drammensbadet, hvor han også er tillitsvalgt for de ansatte. Samtidig er han leder i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk i Drammen. Over hele landet sørget fagforeninger for kreative aktiviteter både for medlemmer og brukere. Se noen av aktivitetene under fagforbundsukene 31. oktober 11. november på MG Det kan bety at noen må jobbe noen flere helger enn i dag, men det betyr ikke at alle ansatte skal jobbe annenhver helg, sier Davidsen. I tillegg må det bli mer attraktivt å være på jobb når andre har fri. Tilleggene i kommunal sektor er veldig lave sammenliknet med andre og mer mannsdominerte deler av arbeidslivet, mener Jan Davidsen og Gerd Kristiansen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD REKRUTTERING: Ingar Hansen i Fagforbundet Drammen markerte starten på Fagforbundsukene ved å spre informasjon på sin egen arbeidsplass; Drammensbadet. Foto: Martine Grymyr < SPÅR FÆRRE OG STØRRE DANSKE FORBUND Fallende medlemstall vil tvinge fram en rekke sammenslåinger av danske forbund, spår to forskere. I dag består dansk LO av 18 forbund. Om ti år er antallet sannsynligvis krympet til ti, mener de. < GJENNOMGÅR HELSESEKTOREN Helsedirektoratet skal gjennomgå helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli. Rapporten skal være klar 9. mars. Både spesialist- og kommunehelsetjenestens roller og ansvar blir gjenstand for gjennomgangen. < NYTT ARBEIDER - MUSEUM I OSLO Oslo Bymuseum skal samle arbeiderbevegelsens historie i et arbeidermuseum i samarbeid med Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Sagene bydel og Teknisk museum. Kulturdeparte - mentet har bevilget 2,5 millioner kroner til prosjektet. < DÅRLIGE RUTINER Lørenskog kommune får kritikk av Nedre Romerike distriktsrevisjon for å ha for dårlige rutiner for å sikre vikarers lønns- og arbeidsvilkår. Rap - porten slår blant annet fast at det er «uheldig» at Lørenskog kommune har benyttet to vikarbyråer uten avtale. < MINDRE TELEFON MER SOSIALE MEDIER Norske mobilbrukere snakker mindre i telefon og sender færre sms-meldinger enn tidligere. Sosiale medier overtar, viser rapporten «Det norske ekommarkedet 2011», fra Post- og teletilsynet. Fagbladet 11/2011 < 7

8 Sverre Aae tror ikke han hadde kjørt ambulanse i dag uten kollegastøtte fra blant annet Thor Sundby, leder i ambulansetjenesten i Oslo. Tekst og foto: PER FLAKSTAD NÅR HJELPERNE TRENGER Ansiktene. Det er dem jeg husker best. De tomme blikkene som ser rett gjennom meg.» Paramedic Sverre Aae Sverre Aae er på utfartsbrygga til Utøya 22. juli. Sammen med makkeren sin og en anestesilege møtes han av et kaos av ungdom som kommer svømmende og som blir hentet opp av vannet av båter som går i skytteltrafikk. Senere på kvelden arbeider han der døde og de hardest skadde blir fraktet til land. Helikoptre i lufta. Politibiler, brannbiler og ambulanser. Politifolk, helsepersonell, dykkere fra brannvesenet og sivilforsvaret. Sverre opplever det hele som surrealistisk og som en krigsskueplass. I slike situasjoner er det fort gjort å ta fram litt av det du bærer med deg i «ryggsekken». Spedbarnsdød verst I Sverre Aaes mentale ryggsekk fantes det ikke noe så ekstremt som Utøya fredag 22. juli. Men etter drøyt 30 år som ambulansearbeider bærer du med deg mange sterke følelsesmessige opplevelser. Det verste trenger ikke å være det mest drama - tiske. Spedbarnsdød er det vanske ligste som seksjonsleder ved ambulansestasjonen på Bærum sykehus og paramedic Sverre Aae kan oppleve på jobb. 8 < Fagbladet 11/2011

9 TEMA: ETTER KRISE Tilhørighet og troverdighet Det er mange fordeler med en kollega basert krisehjelp, sier professor Lars Mehlum. I mange tilfeller har den eller de som er rammet av en sterkt belastende hendelse i jobbsam menheng bedre av hjelp innenfor arbeidsfellesskapet enn i et behandlingsopplegg utenfor. I en bedriftsintern setting kan det være lettere å unngå å sykeliggjøre det som er normale reaksjoner på unormale hendelser, sier han. Kolleger, som skoleres for å drive emosjonell første hjelp og krisehåndtering, er viktige støttespillere fordi de ofte kjenner godt til belastningene og påkjenningene som den som trenger hjelp har vært utsatt for. De kan gi presise og relevante tilbakemeldinger som gir dem stor troverdighet, sier professor dr. med. Lars Mehlum. Han er leder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo. En slik likemannsstøttet krisehjelp ansvarliggjør både den eller de som er rammet og resten av gruppa innenfor en ramme av fellesskap, fort setter han. Jeg ser ikke bort fra at kollegastøttet krise hjelp kan brukes i enda større utstrekning enn i dag, sier han. Samtidig er det svært viktig å understreke at det i noen tilfeller er nødvendig å sette inn faglig tyngre hjelpetiltak. Ved tegn til sykdomsutvikling og kronifisering er det viktig å trekke inn behandlere så raskt som mulig. Det fins dessverre eksem pler på at folk har gått for lenge med problemer før et tyngre behandlingstilbud er satt inn, og da blir veien tilbake lengre og vanskeligere, sier professor Lars Mehlum. HJELP Når vi ikke kan gjøre noe, eller ikke greier å redde liv, og ikke kan annet enn å prøve å være til stede sammen med foreldre som er bunnløst fortvilte Alle som har egne barn vet hvor umistelige de er, sier Sverre, som selv har tre. Endret oppførsel En helt nødvendig del av akuttarbeidernes jobb er å bearbeide sterke følelsesmessige inntrykk. Prehospitalt senter i Oslo og Akershus bruker EFOK, Emosjonell første - hjelp- og krisehåndtering. Uten en slik oppfølging hadde jeg neppe fortsatt i dette yrket, sier Sverre Aae. På 90-tallet var han gjennom flere sterke opplevelser, blant annet bygårdsbranner med flere omkomne. Opplevelsene gjorde at han begynte å endre oppførsel. Til slutt var det skiftlederen, hans nærmeste leder, som tok affære: Han tok meg til side og sa «Sverre, jeg tror vi må ha en samtale». Jeg fikk høre at jeg hadde endret oppførsel på en måte som kollegene syntes var problematisk. Jeg hadde stressymptomer som ikke var forenelig med hvordan du som profesjonelt helsepersonell skal håndtere mennesker i svært sårbare situasjoner, forteller Sverre. Måtte gå tilbake Min første reaksjon var at dette var utidige beskyldninger, men jeg forstod heldigvis ganske raskt at jeg hadde opplevelser som jeg trengte å bearbeide. Vi ble enige om å gå tilbake og rekonstruere de siste to ukene. Da viste det seg raskt at jeg hadde mer som vi måtte jobbe med, og vi ga oss ikke før vi hadde gått tre måneder tilbake i tid, forteller han. Når Sverre fikk rekonstruert branner og ulykker han hadde hatt på sine vakter, og snakket med kolleger som var utdannet i EFOK som kollegastøtte, begynte traumene som hadde bygget seg opp å slippe taket. Etter kort tid var han sitt gamle jeg. DRAMATISK: Skadde ungdommer fra Utøya ble tatt hånd om av redningspersonell da de ble bragt i land. Trygghet Vi har selv valgt dette yrket, selv om vi vet at vi eksponeres for sterke inntrykk. Jeg gleder meg hver dag til å få muligheten til å hjelpe andre mennesker. Samtidig er det viktig å ha respekt for at vanskelige opplevelser kan føre til traumer som gir deg problemer hvis du ikke får gjort noe med dem, sier Sverre Aae. Det er godt å vite at vi har et system for å håndtere sterke emosjonelle opplevelser. Det gir trygghet i jobben og i livet for øvrig. Illustrasjonsfoto: Morten Edvardsen/Scanpix < Fagbladet 11/2011 < 9

10 TEMA: ETTER KRISE Sikkerhetsnett mot traumer Illustrasjonsfoto: Thomas Vinje Øijord/Scanpix Gjennom informasjon og opplæring ønsker vi å forebygge etter - virkninger av dramatiske påkjenninger. Da er det viktig å ha et system som fanger opp ansatte, sier Thor Sundby. Etter 34 år i ambulansetjenesten i Oslo, skjønner seksjonsleder Thor Sund by bedre enn de fleste betydningen av å følge opp sterke inntrykk og følelsesmessige opplevelser blant mennesker som arbeider i akuttjenesten. Han har vært leder for EFOK (Emosjonell førstehjelp og krisehåndtering) fra dag én, og er stolt av at metodikken er blitt et begrep blant akuttansatte i skandinavia. Taushetsplikt Et støtteapparat basert på kollegahjelp er viktig for oss som jobber her. Vi utdanner våre egne til å hjelpe dem som trenger å bearbeide traumatiske opplevelser. Når det er våre egne som hjelper kolleger, er det ofte lettere å forstå hva den enkelte har opplevd, sier Thor Sundby. EFOK-personell er underlagt streng taushetsplikt. Både utad og innad i gruppen. Hvis det ikke oppleves som helt trygt å fortelle om traumer du sliter med, ville kol - legastøtten og arbeidet mistet mye av tro - verdig heten, mener han. Rask oppfølging Selv hadde Thor Sundby ferie 22. juli, men han reiste rett ned til ambulansebygget ved legevakten i Oslo da han hørte nyhetene om bomben i regjeringskvartalet. Slik er mentaliteten blant de ansatte i ambulanseavdelingen. Mange som hadde ferie eller fri bare kom og var klare til å gjøre en innsats, forteller han. Ved siden av å organisere selve innsatsen, begynte Thor Sundby også med en gang å tenke på krisehåndteringen av de ansatte: EFOK-kollega Helge Bærland og jeg begynte umiddelbart å planlegge hvordan vi skulle sørge for at alle involverte ble fulgt opp. Vi kartla alle som deltok, og alle måtte innom for en «utsjekk» og informasjon om hva som ville skje videre. Vi holdt på til langt på natt, og deretter fort satte vi med oppfølging og planlegging av videre tiltak, forteller Sundby. Mandag 25. juli ble alle som hadde vært involvert i de tragiske hendelsene samlet i grupper til teknisk gjennomgang. Tirsdag fikk de dele tanker og følelser etter den ekstreme opplevelsen. EFOK har fulgt opp totalt 83 personer etter bomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya. De har vært inne til sam - tale mellom én og fire ganger. 40 av dem har hatt individuelle samtaler, resten har foregått i gruppe. Nesten ikke fravær I løpet av perioden etterpå har vi nesten ikke hatt fravær. Dette viser hvor viktig det er å følge opp personellet i etterkant, sier han. Mellom 35 og 40 av oss var til stede på blomsterseremonien utenfor rådhuset man - dagen etterpå. På vei tilbake begynte noen å klappe, og plutselig sto mer enn hundre tusen mennesker og klappet for oss som en anerkjennelse av den jobben vi hadde gjort. Det var en utrolig sterk opplevelse, og denne anerkjennelsen og takknemligheten som folk viste den dagen, hjalp mange til å bearbeide følelsene sine etterpå, forteller Thor Sundby. Mer om EFOK på eller last ned en QR-leser til din smarttelefon, og skann taggen. EN DAG Allerede de første timene var brann- og redningsetatens kollegastøtte i gang. De forberedte hvordan de skulle bearbeide mannskapets traumer. Tekst: OLA TØMMERÅS 10 < Fagbladet 11/2011

11 FULL AV PRØVELSER Slik taklet de den Sekunder etter klokka fredag 22. juli, kunne de første alarmerende meldingene høres på sambandet. De var uklare, ingen visste hva som hadde skjedd. Annet enn at det hadde skjedd noe langt forbi en vanlig hendelse. Ingen kunne forestille seg hva som skulle møte dem som var på vakt denne dagen. Rammet egen etat Brannmester Dag Skaseth er selv en av fem medlemmer i Oslo brann og rednings kollegastøttegruppe. 22. juli var han på vakt på Sagene brannstasjon i utkanten av Oslo sentrum. Brannmester Bjørn Arnesen skal gå av vakt ved Oslo hovedbrannstasjon, rett ved siden av regjeringsbygget. Deres egne lokaler blir smadret og torpedert av vrakgods i eksplosjonen. På Sagene brannstasjon rykket Skaseth og mannskapet ut umiddelbart etter de første urovekkende meldingene på sambandet. De kom først til stedet. Samtidig i Oslo hovedbrannstasjon: Mannskapet har akkurat kommet seg på beina etter eksplosjonen. Alle er utrolig nok uskadd. De gjør klar for utrykning. Løper ned i vognhallen, men får ikke ut bilene. Samtlige porter er smadret og sitter fast. Mens mannskapet kjemper med å få slått løs en port, kommer brannmester Bjørn Arnesen seg ut en sidedør. Han løper de få hundre meterne bort til regjeringskvartalet. Får et første overblikk over ødeleggelsene. Det ligger skadde og omkomne i mengder med vrakrester og glass. Det er fire fem branner på gang i bygningene. Holdes tilbake Mannskapet blir dirigert til Youngstorget av sikkerhetsgrunner. De vil først sikre stedet i tilfelle flere eksplosjoner. Hvert minutt er som en evighet. Mannskapet er utålmodig. For brannfolk ligger det < Fagbladet 11/2011 < 11

12 TEMA: ETTER KRISE OMFATTENDE ETTERARBEID: Kunne jeg ha reddet flere? er et vanlig spørsmål som plager etter en stor ulykke, sier brannmester ved Oslo hovedbrannstasjon, Bjørn Arnesen (t.v.), og brannmester ved Sagene brannstasjon, Dag Skaseth. i beinmargen å rykke inn, kommenterer Skaseth. Etter om lag 15 minutter rykker de inn. Oppgavene er så krevende at nye og spesielle arbeidsmetoder oppfinnes på stedet. Røykdykkere trekker slanger i regjeringsbygget, men knust glass skjærer hull på slangene like fort som de trekkes. I gata skuffer og måker mannskap glass i høyt tempo. De må gjøre den framkommelig for stigebilene. Mens det fortsatt brenner, søker røykdykkere etter omkomne og skadde. Det er et vanskelig søk. Alt er blåst over ende. Utfordringene er mange. Situa - sjonen er uvir kelig, men dagen skal bli verre. Dykkere til Utøya En stor del av politistyrken ved regjeringskvartalet forsvinner plutselig like fort som den kom. Ambulanser blir omdirigert til Utøya i Tyrifjorden. Oslo brannvesen blir anmodet om å stille med dykkere. Seks dykkere og lederstøtte dro til Utøya. De søkte etter omkomne og sikret åstedene. Det var uvanlig tøft. Utøya kom overrumplende på oss. Ingen ante hvor alvorlig situasjonen var. Det første laget fikk 12 < Fagbladet 11/2011 «Det er deler av 22. juli flere av oss ikke husker.» avløsning klokka Samtlige ble igjen til samtale på morgenen, uansett hvor lenge de hadde vært på vakt, forteller Skaseth. Laget lister Det ble umiddelbart notert nøyaktig hvor hver og en hadde deltatt og hvilke oppgaver de hadde hatt. Vi brukte listene til å sette sammen grupper med tilsvarende opplevelser. Vi la vekt på at de snakket sammen om hva de hadde sett og hva som hadde skjedd. Da ville de vite hva som Bjørn Arnesen var fakta før de leste avisene, forklarer Skaseth. Mandag morgen startet gjennomgangen. Hver eneste dag uka gjennom organiserte kollegastøtte - gruppa samtaler. Synsinntrykkene takler erfarne brannfolk ganske greit, men man sitter igjen med vanskelige spørsmål: Kunne jeg gjort noe anner ledes? Kunne flere ha overlevd om jeg hadde handlet anner ledes? sier Bjørn Arnesen. Han medgir at de som sto midt oppe i det, har vært mer preget av hendelsene enn de først forstod. Det er deler av 22. juli jeg ikke husker, sier Arnesen. Tilsvarende erfaring har flere av hans kolleger. Foto: Pål Andreassen For og av kolleger Brannfolk i Oslo hadde ti års erfaring med kollegastøtte da terroren rammet 22. juli. Det var viktig å ha et veletablert system på plass, sier brannmester Dag Skaseth, som selv sitter i kollegastøttegruppa. Den består av fem brannfolk med spesialkurs, som står til rådighet for sine kolleger hele døgnet. Mange har følt at de blir behandlet som et offer når de får hjelp av psykolog. Det fungerer bedre å snakke med dem som vet hva som skjer, sier Skaseth. Vi skal ikke inn i det innerste av sinnet. Vi skal prate sammen. Har det skjedd en stor eller traumatisk ulykke blir det gjennomført samtaler før folk går hjem. Samtlige har plikt til å delta, forteller Skaseth. Etter 22. juli fikk også de som ikke var på jobb tilbud om å være med i samtaler. Sterke reaksjoner er normalt etter dramatiske hendelser. Noen får en uvirkelighets - følelse, noen sliter med søvnvansker og mareritt, andre føler skyld, grubler og er fortvilet. Angst er heller ikke uvanlig, og mange føler behov for å være alene. SLIK KAN DU HJELPE Tilby din hjelp og støtte, om igjen og over tid, og respekter den rammedes behov. Lytt til hva personen har opplevd, tenkt og følt. Ikke avbryt, og unngå å gi råd. Hjelp til med praktiske gjøre - mål, men ikke overta i større grad enn det som er ønsket. Samarbeid med andre om å gi støtte over tid. Støtte trengs mye lengre enn de fleste tror. Dersom den rammede bare ønsker å være i fred for alt og alle, bør nettverket overprøve den rammedes ønsker. Ta kontakt med profesjonelle dersom ingenting hjelper. Kilder: Legevakten Oslo kommune og dagensmedisin.no

13 Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer 3.499,- Tilbud nå: 2.999,- Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio BESTSELGER! Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller Lagrer musikk på USB-minnepinne Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig) Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles Fjernkontroll for CD og USB medfølger Massivt hus i eikefinér Mål: 48 x 22 x 34 cm (b/h/d) Informasjon og bestilling: Tlf: Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter.

14 TIL UNGDOMMEN: Publikum reiste seg under Notodden Bluesfestival. PRIMUS MOTOR: Oddvar Myklebust, binder historiene sammen. Fagbevegelsens historiske milepæler er bundet sammen med sanger i «Den røde tråden». Rørt til tårer sang publikum med på Til ungdommen da forestillingen ble framført under Bluesfestivalen på Notodden. Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK Sang skaper samhold. Vi satte i gang dette prosjektet fordi vi er redde for å miste sangene og historiene de forteller. Vi må ikke glemme fagbevegelsens rolle i å bygge velferdssamfunnet. Vi må huske alt vi har fått til for å kunne bringe det videre til våre barn, sier Eddie White. Han er nestleder i Fagforbundet Vestfold, som står bak denne produksjonen. Egne krefter Forestillingen er allerede booket til å spille for LO i Hedmark og Fagforbundet i Rogaland. Men vyene for prosjektet er større. Forestillingene er bare én del. Det er laget et hefte med sanger, bilder og tekster. I tillegg til en cd med kun musikk, som kan brukes som sangstøtte på møter. Det er mye lettere å synge med akkompagnement. Vi ønsker at folk tar sangene i bruk igjen, sier White. Han viser til at kultur er en viktig del av fagbevegelsen, og berømmer primus motor for prosjektet. Oddvar Myklebust er medlem, musiker og mangeårig kulturarbeider i Sandefjord kommune. Milepæler Husker du når den første loven om syketrygd kom? Og den første ferieuka? Vet våre barn at loven om likestilling først kom i 1978? Gjennom korte tekster, foto og plakater fortelles fagbevegelsens historie fra industrialismens begynnelse på 1850-tallet, via arbeiderhøvdingen Marcus Thranes tale, motstandsarbeidet under krigen til kampen for en rettferdig fordeling av fellesgodene. 14 < Fagbladet 11/2011

15 INGENTING KOMMER GRATIS: Fastslår Malin Skjolde og Nina Andresen-Borud i Den røde tråden. Viktigst er likevel sangene som binder det sammen, med tekster som deles ut til publikum på forhånd, både Revolusjonens røst, Gategutt og Jørgen Hattemaker. Historietime På Notodden fjorten dager etter Utøya, var det likevel Til ungdommen som berørte sterkest. Forestillingen ble en tankevekkende minnestund. Ingunn Solberg, som jobber i barnevernet på Notodden, var en av publikummerne. Jeg kjenner jo alle sangene fra før, og måten revygruppa bandt det sammen på, ble en påminning om kamper som har vært, og som vi har glemt. Det ble en god historietime, som vi har godt av, mener hun. Husker du når dette skjedde? 1. Arbeiderloven forløperen til arbeidsmiljøloven. 2. Første landsomfattende tariffavtale jern og metall. 3. Første lov om sykefor - sikring. 4. Kvinnene fikk stemmerett. 5. Avtalefestet ferieordning. 6. Åttetimersdagen (48 pr. uke) + en ukes lønnet ferie. 7. Husbanken opprettes.? 8. Ferieloven. 9. Arbeidervernloven. 10. Syketrygden innføres timers arbeidsuke. 12. Ferien utvides til fire uker. 13. Folketrygdloven (pensjon til alle). 14. Likestillingsloven. 15. Arbeidsmiljøloven og loven som sikrer 100 prosent lønn ved sykefravær. 16. «Gro-dagen» første etappe på fem ukers ferie. 10: : : : : : : : : : : : : : : : 1956 Fagbladet 11/2011 < 15

16 FRYKTER OSLO: Politikerne lover at han skal få et bedre tilbud. Kåre André Aarsheim frykter at alternativet er en institusjon i Oslo. Da er veien tilbake til gata kort. 16 < Fagbladet 11/2011

17 Vil slakte Kommunen sliper sparekniven katt- og kaninidyll På Sjøstrand omsorgssenter har 30 eldre alkoholikere funnet roen etter et langt liv med rus. Nå vil Oslo kommune ta hjemmet fra dem. For mange er veien tilbake til gata kort. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK ISolveig Magnussens ansikt er sporene fra et hardt liv meislet inn. Den slitne kroppen stabber på grusveien mellom de gamle trehusene på Bjerkås i Asker. Da hun kom til Sjøstrand for 11 år siden, fant Solveig for første gang på mange år et hjem. Etter mange år med rusmisbruk, institusjonsopphold og utkastelser vet Solveig bedre enn de fleste hva det er å være hjemløs. Nå frykter 69-åringen at de gode årene i livet er talte. Budsjettkutt Neste år skal Oslo kommune spare 13 millioner på russektoren. Et beløp som til - svarer kommunens kostnader på Sjøstrand. Selv om budsjettet først skal behandles i bystyret 7. desember, har Oslos sosialbyråd Anniken Hauglie (H) allerede uttalt til TV2 at Sjøstrand omsorgssenter skal nedlegges. Trussel om nedlegging setter sitt preg på alle beboerne på Sjøstrand. De fleste av dem er over 60 år og har hatt hjemmet sitt her i mer enn ti år. Eldste beboer er 81 og har bodd på Sjøstrand i 26 av dem. Hva er bedre? De fire trehusene på Sjøstrand har de siste årene gjennomgått omfattende oppgradering med blant annet nye bad og kjøkken, og utskifting av vinduer og panel. Men byrådet påpeker at bygningene er i for dårlig stand, og lover at beboerne skal få et bedre tilbud. Både ansatte og beboere stiller spørsmål om det er mulig. Bystyrepolitiker Ivar Johansen (SV) har på rusmiddeletatens egne sider funnet seks ledige plasser og 31 på venteliste. TILLITSVALGT: Her på Sjøstrand har jeg fått ro i sjela, sier Audun Hagen. Han er beboernes tillitsvalgt og har også fått med naboene som støttespillere. - De fleste beboerne våre har omfattende helseproblemer, men på grunn av rusproblemene passer de sjelden inn på ordinære sykehjem. Omsorgsboliger er heller ikke et alternativ, påpeker hovedtillitsvalgt Heidi Mjelde Roen. Helsebonus På Sjøstrand serveres fire måltider om dagen, og de som ikke møter opp blir hentet eller får mat og medisiner på rommet. Senteret har også egen sykepleier. Sjøstrand er ingen avvenningsinstitusjon. Målet er å gi beboerne hjelp til å stabilisere og mestre rusmisbruket. En konsekvens er at det er strenge restriksjoner på drikkingen. Øl kan bare drikkes i «Bua», en gammel pølsebu som er plassert på eien - dommen. Skal de innta sterkere saker, må de til «Stien» utenfor institusjonen. - De fleste endrer drikkemønsteret sitt når de kommer hit, og noen av dem har helt sluttet å drikke, forteller Roen. Redd for Oslo Audun Hagen er tillitsvalgt for beboerne, og han bekymrer seg for framtida. < Fagbladet 11/2011 < 17

18 DEPRIMERT: Solveig Magnussen vet bedre enn de fleste hva det vil si å være hjemløs. På Sjøstrand har hun hatt hjemmet sitt i 11 år. Nå frykter hun både for sin egen og kattens framtid. - Åssen skal det gå? spør han og setter øyne fulle av fortvilelse i oss. - Her på Sjøstrand har jeg fått ro i sjela. Jeg har bodd på mange institusjoner før, og det har vært et helvete. Her er det fredelig, og vi føler oss trygge. - Ingen av oss som bor her vil tilbake til Oslo. Det er det samme som å komme tilbake til det gamle livet, sier Audun. Når han er i form til det, jobber han i oppvaska på felleskjøkkenet, men nå om dagen går mesteparten av tida med til å kjempe for et videre liv på Sjøstrand. Han har også fått naboene med som støttespillere. Beboerne har også sendt brev til alle Oslos bystyrepolitikerne der de ber om at menneskene på Sjøstrand må ses på som «mer enn røde tall på et livløst papir i et regnskap». Men fore løpig er det ingen Oslo-byråder som har besøkt dem. - To ganger har vi stelt og ordna til de skulle komme, men de har meldt avbud i siste liten. River opp rota Ivar Cato Axgil er en annen Sjøstrandbeboer som etter mange urolige år endelig har slått rot. - Som tidligere narkoman er det dødfødt for meg å komme tilbake til Oslo og møte gamle kjente, sier Ivar som med gru tenker tilbake på andre kommunale tilbud han har hatt PROVOSERT: Som tidligere narkoman er det dødfødt for meg å komme til en institusjon i Oslo, sier Ivar Cato Axgil. Han syns det er nedlatende av politikerne å nedlegge Sjøstrand uten å ha vært her. gjennom sin ruskarriere. Steder der han måtte begynne med å plukke brukte sprøyter hver gang han skulle i dusjen. Han er provosert over byråd Anniken Hauglies uttalelser: - Hun sier vi skal få et bedre tilbud. Det er nedlatende å si slikt uten en gang å ha vært her og snakket med oss. Hva er bedre enn dette? undrer Ivar og slår ut med armen mot de grønne omgivelsene, og mot innhegningen med kaninene Fru Ringnes og Herr Borg. - Å rive oss opp herifra blir som å røske en plante opp med rota og sette den i et annet bed og tro at den skal vokse og gro like godt, sier Axgil. Solveig og Pus På Solveigs kjøkkenbord snor den svarte hannkatten Pus seg mellom matmors kaffekopper. Solveig rister på hodet over politikerne som mener hjemmet hennes er for dårlig til å bli tatt vare på: Dette er hjemmet mitt, og jeg blir deprimert av å tenke på at jeg kanskje må flytte. Jeg klarer ikke å tenke på noe annet, jeg. Hva skal skje med meg og katten om vi må flytte herifra? Ingen kommentar Sosialbyråd Anniken Hauglie melder gjennom sin byrådssekretær at hun har et så tettpakket program at hun ikke vil uttale seg om Sjøstrand før bystyrets budsjettbehandling i desember. Hauglie vil ikke opplyse om hun selv har tenkt å besøke Sjøstrand før budsjettbehandlingen. Se flere bilder fra Sjøstrand omsorgssenter: eller last ned en QR-leser til din smarttelefon og skann taggen. 18 < Fagbladet 11/2011

19 Alle priser nå med FRI FRAKT! NYHET! med den nye støtdempende GRETE WAITZ SÅLEN MEGET LETT MEGET GOD PASSFORM 100% VANNTETT Du sparer Ord. pris inkl. såle 1295,- 995,- inkl. frakt Art 645 Str Meget lett med god passform. 300,- Den nye GRETE WAITZ SÅLEN Ekstremt god støtdemping. Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue. Verdi kr. 349,- OBS! Fri retur. Bestill nå! Tlf Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter! 799,- 799, ,- Foot Care as Pb Lørenskog Art 400 Lilla Art 540 Sort Art 211 Sort

20 Portrettet Tekst: ERIK AASHEIM Foto: NIKOLAI JAKOBSEN Som forhørsdommer satte Eva Joly skrekk i toppene i det franske statsapparatet. Nå drømmer hun om å bli Frankrikes neste president og om en sterkere fagbevegelse. Klassereisen Eva Joly Alder: 67 år. Familie: To voksne barn, fire barnebarn. Aktuell: De grønnes presidentkandidat i Frankrike i valget neste vår. Jeg vet ikke om jeg våger, men kanskje jeg burde bleke tennene mine? Hva tror du? Jeg er redd de blir altfor hvite, sier Eva Joly når fotografen leter etter et bedre lys. Joly sier at hun har lært seg at bilder er 70 prosent av kommunikasjonen. Aldri har vi hørt en politiker snakke åpnet om tannbleking. I Frankrike behandles topppolitikernes skjønnhetskorreksjoner som statshemmeligheter. Med Eva Joly er alle ting annerledes. Hun er ikke redd for å være direkte, på grensen til det utleverende. Det kan hun koste på seg. Få har som Eva Joly gjennomskuet det franske politiske sy - stemet, og vendt ut og inn på det. Faktura for faktura, kvittering for kvittering. Sett sammenhengen mellom våpenkontrakter, partifinansiering og hemmelige nettverk mellom mektige menn. På 1990-tallet, fram til hun flyttet tilbake til Norge i 2002, husransaket, kryssforhørte og fengslet forhørsdommeren Eva Joly en hel rekke av Frankrikes ledende politikere og oljeindustriens toppsjefer. Den såkalte Elfskandalen med en flom av bestikkelser og korrupsjon skapte et jordskjelv i Frankrike. Selv måtte hun leve med livvakter, drapstrusler og under ekstremt press. Ekteskapet endte med separasjon. Mannen Pascal tok livet av seg to år senere. Jeg vet at det kan høres hardt ut, men jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for ikke å ha vært mamma eller sykepleier for min mann, skrev hun senere i boka «Styrken som vi savner». Eva Joly har valgt å være åpen om mannens selvmord. Jeg deler denne skjebnen med mange, og det at jeg setter ord på det, har kanskje en mening, sier hun til Fagbladet. Nå er hun offisiell presidentkandidat for det franske miljøpartiet De grønne. I 2009 fikk Eva Joly partiet opp på samme nivå som storebroren, Sosialistpartiet. Men hun lider under det bildet som franskmenn har av henne: En streng og kompromissløs korrupsjonsjeger. Det var yrkesrollen som skapte det bildet. Som anklager eller dommer ber man deg ikke om å ha forståelse for folks motiv. Din jobb er å si at A har rett og B har feil. Det er en tøff rolle, men absolutt nødvendig. Det går litt på fransk og norsk om hver - andre når Eva Joly prater. Fransk er språket hun lærte seg som au pair i en høyborgerlig legefamilie i Paris. Det var en norsk skjønn - het som kom ned til Paris som 18-åring, med en fersk tredjeplass i Miss Norway-konkurransen. Å, Gud! Ukebladet Allers laget en reportasje om den konkurransen. For et par år siden hadde noen journalister rotet fram bildene fra arkivet, ler Eva Joly når vi begynner å snakke om dette. Den franske familiens eldste sønn het 20 < Fagbladet 11/2011

er gjort Når jobben trenger hjelp og hjelperne Sceneteknikk som livsstil SIDE 32 Rusmisbrukere kastes ut SIDE 16 SIDE 8 12 www.fagbladet.

er gjort Når jobben trenger hjelp og hjelperne Sceneteknikk som livsstil SIDE 32 Rusmisbrukere kastes ut SIDE 16 SIDE 8 12 www.fagbladet. Forsidefoto: Thomas Vinje Øijord/Scanpix < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK www.fagbladet.no Når jobben er gjort og hjelperne trenger hjelp SIDE 8 12 Nr. 11-2011 < For medlemmer i Fagforbundet Sceneteknikk

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Beredskapsplan for Strømme skole

Beredskapsplan for Strømme skole Beredskapsplan for Strømme skole Plan for å håndtere dramatiske hendelser og krisesituasjoner; ulykker og dødsfall. Katastrofesituasjoner Med en katastrofesituasjon menes en så omfattende og dramatisk

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Trond Boye Hansen Paramedic / Ulykkesgransker Oslo Universitetssykehus Ullevål Ass. Havariinspektør Statens Havarikommisjon for Transport Barn ble skadet

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer