PINGVINEN. Tromsøundersøkelsen HELSEMAGASINET. Nå skal tusen ungdommer undersøkes i forhold til levevaner og kosthold. Se den nye A-fløya

Transkript

1 HELSEMAGASINET PINGVINEN UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr årg. 7 Tromsøundersøkelsen jr Nå skal tusen ungdommer undersøkes i forhold til levevaner og kosthold. 2-3 Minister på besøk Se den nye A-fløya Kulturens mann GJESTESKRIBENTEN/FORSKNING FRAM I LYSET/PORTRETTET /BOKPRATEN

2 Forskning Leder Ingrid (17) får tatt en blodprøve hos sykepleier Trond Isaksen, i en øvelse til Fit futures som skal igangsettes til høsten. Tromsøungdom under lupen Til høsten inviteres 1100 ungdommer i årsalderen til å delta i en omfattende helseundersøkelse i Tromsø. Dette er en del av den sjette Tromsøundersøkelsen, og er initiert av fagmiljøer ved Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge. Ungdom i første trinn i den videregående skole i Tromsø er målgruppen for ulike forskere som leter etter interessante funn eller svar på spørsmål knyttet til ungdoms helse. Tilstanden til ungdommene skal sjekkes i forhold til en rekke områder som kan ha innvirkning på helsa. Det kan være diabetes, overvekt, smerte, miljøgifter, beintetthet og vitamin D for å nevne noe. Undersøkelsen vil bestå av kliniske undersøkelser, blodprøve, mikrobiologisk prøve, hårprøve, måling av fysisk aktivitet, spørreskjema og intervju. Hensikten med undersøkelsen er å supplere dette datamaterialet med tilsvarende data fra en yngre kohort (sammenlignbar gruppe). Det å inkludere elevene fra første klasse i videregående skole legger til rette for oppføling underveis i den videregående opplæringsperioden, dersom det blir gjort funn som krever oppfølging fra helsevesenet. Det at så mange ungdommer i samme alder, og fra samme lokale geografiske område, skal under lupen og gjennomgå en skikkelig helsesjekk, er både spennende og ettertenksomt. Hvordan står det til med helsa til datagenerasjonen? Er det slik at 16-åringer i Tromsø anno 2010 generelt er overvektig og slappe slik noen stemmer har antydet? Har disse unge menneskene vært utsatt for miljøgifter som kan avdekkes tidlig? Det kan komme mange svar som samfunnet har bruk for, både med tanke på å forebygge helseproblemer i tidlig alder og arbeid med miljøet vårt. Den største utfordringen for undersøkelsen er sannsynligvis å motivere ungdom til å delta. Et godt samarbeid med og forankring i de videregående skolene, er prioritert. I tillegg legges det praktisk til rette for at ungdom skal kunne møte til undersøkelsen i skoletiden. Det legges også opp til en rekrutteringskampanje med informasjonsmateriell når sommerferien er over i høst. For skolenes del åpner dette opp for interessant materiale som senere kan bli nyttig i undervisningssammenheng. De første resultatene forventes å være klar for formidling allerede høsten 2011, ifølge prosjektleder Anne-Sofie Furbergs prosjektplan. I et større samfunnsmessig perspektiv er denne type undersøkelser med på å rette søkelys mot utvikling og trender, og kan kanskje gjøre oss oppmerksom på livsstilsrelaterte forhold som påvirker på helsa. Det i seg selv er grunn god nok til å hilse undersøkelsen velkommen og at køen av 16-åringer utenfor forskningsposten blir lang denne høsten. Med ønsker om en god og solrik sommer. Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Frank Lande Renate Als én Øvergård Ole Petter Barø Høgseth Fotograf Arthur Arnesen Art Director Tor Åge L Vorren Annonser: annonser@mediateam-reklame.no Tips: tips@mediateam-reklame.no Fit futures Fit futures er en helseundersøkelse blant ungdom på første trinn i videregående skole (VG1) i Tromsø og Balsfjord. Cirka 1000 elever vil bli invitert til å delta. Prosjektet er et samarbeid mellom Tromsøundersøkelsen ved UiT, UNN og Folkehelseinstituttet. Undersøkelsen ledes av Anne-Sofie Furberg (UNN), sammen med Christopher Sivert Nielsen (Folkehelseinstituttet) og Guri Grimnes (UNN). Hovedhensikten med Fit futures er å få oversikt over helsetilstanden i ungdomsbefolkningen og identifisere viktige områder for forskning og forebygging av sykdom. Undersøkelsen vil bestå av blant annet kliniske undersøkelser, måling av fysisk aktivitet, spørreskjema og intervju, og kan kombineres med tilsvarende materiale fra voksne i Tromsøundersøkelsen I-VI. Ungdomsu - levevaner og hels Tromsøundersøkelsen skal utvides ved å samle inn data fra rundt 1000 elever på første trinn i videregående skole (VG1). Frank Lande Tekst Arthur Arnesen Foto Fit futures er den første ungdomsundersøkelsen av sitt slag i Norge og et unikt prosjekt internasjonalt. I tillegg til å kartlegge ungdommenes levevaner og helse gjennom spørreskjema, gjør vi også fysiske undersøkelser, sier prosjektleder Anne- Sofie Furberg. Tromsøundersøkelsen for voksne startet opp i 1974, og mer enn tromsøværinger har deltatt. Undersøkelsen omfatter både forskning rettet mot forebygging av sykdom og kartlegging av helsetilstanden i befolkningen over tid. Fit futures er en utvidelse av den store undersøkelsen, som nå for første gang inviterer en hel ungdomsgruppe til å delta. Vi vet lite om ungdommers helse, siden vi ikke har undersøkt dem tidligere. Det vi vet er at framtidens nordmenn vil få betydelige utfordringer med hensyn til livsstilsykdommer, som overvekt, diabetes, hjerte-karsykdommer og kreft. Derfor fokuserer også myndighetene mer på tidlig forebygging enn før. For å finne fram til effektive forebyggende tiltak, må vi vite mer om hvordan ungdommer lever, hva

3 3 ndersøkelsen er e for fremtiden «Tradisjonelt har man tenkt at du lever mye som mor og far, men nyere forskning viser at det først og fremst vennene dine som påvirker deg.» som påvirker levevaner og hvordan dette påvirker risiko for sykdom. Tretten forskningsgrupper Undersøkelsen av de rundt 1000 elevene skal starte til høsten og avsluttes våren Det vi planlegger å gjøre er mye av det samme som de voksne har vært igjennom i Tromsøundersøkelsen. Vi skal måle høyde og vekt, og i tillegg tar vi et mer raffinert kroppsmål, hvor vi ser på beinmasse, fettprosent og muskelmasse. Puls og blodtrykk vil bli målt, og vi tar blodprøver, hårprøve, samt bakterieprøver fra nese og hals. Vi skal gjøre smertefølsomhetstester for varme, kulde og trykk. Fysisk aktivitet vil kartlegges med en bevegelsesmåler festet til et belte som ungdommene bruker i en uke. I tillegg planlegger vi at den årlige tannsjekken blir del av Fit futures, forteller Furberg. Det er per i dag tretten ulike delprosjekter tilknyttet Fit futures. Noen skal se på blodsukkernivået, for å lære mer om hvordan de kan se forstadier til diabetes. Andre vil se på spor etter miljøgifter, og spor etter genmodifisert mat. Bakterieprøvene brukes i en stor studie av smittespredning. Materialet fra smertefølsomhetstestene vil inngå i et større smerteprosjekt. Vi vet at smerte er den viktigste årsaken til sykefravær og uførhet. Vi ser også at det er store forskjeller mellom ulike yrkesgrupper, men vi vet ikke om dette skyldes yrket i seg selv, eller rekruttering til yrket. I Fit futures gjennomføres kartleggingen idet folk begynner sin utdannelse og før de har vært utsatt for de belastningene yrkeslivet påfører. Dermed kan vi undersøke om smertefølsomhet og forekomst av kronisk smerte er forskjellig mellom studieretninger i utgangspunktet. Forebygging Hensikten med å gjennomføre prosjektet er enkel: Det er ikke blitt gjort før. Ungdommer lever veldig forskjellig fra voksne. Én ting er hvordan bruk av mobiltelefoner og internett påvirker søvn og helse. En annen ting er at de unge spiser mer ferdigmat og sukker. Vi vet ikke helt hvordan det påvirker helsa deres. Dette er første gang vi følger ungdommer i overgangen til voksenalder, og med detaljerte målinger vil vi kunne se sammenhenger mellom livsstil og risiko for sykdom gjennom livet, sier Furberg. En nyhet ved prosjektet, er at de også vil kartlegge hver elevs sosiale nettverk. Tradisjonelt har man tenkt at du lever mye som mor og far, men nyere forskning viser at det først og fremst er vennene dine som påvirker deg. Derfor vil vi gjøre en kartlegging av nettverk, for å se hvordan ungdommer påvirker hverandres livsstil og helse. I tillegg kan vi gjennom familieregisteret knytte disse ungdommene opp mot foreldrenes deltakelse i Tromsøundersøkelsen. Vi vil da kunne sette biologisk arv opp imot miljøfaktorer. Målet med undersøkelsen er først og fremst å skaffe grunnlag for nye forebyggende tiltak mot sykdom. Med dette tverrsnittet av elever vil vi ha et stort forskningsmateriale som kan analyseres allerede fra våren Men vi er også interessert i å forstå ulike livsløp og utviklingen av sykdommer og planlegger derfor å følge disse ungdommene over tid.

4 Aktuelt Kompetanse når det smeller Rapporten om regionalt traumesystem anbefaler kompetanseheving i hele overlevelseskjeden. Dette inkluderer oppgradering av primærhelsetjenestens innsats på skadestedet, ambulansepersonellet under transport og spesialisthelsetjenesten. Roy-Moten Østerbøl Tekst og foto Målet med den nasjonale traumerapporten, som Helse Nord sluttet seg til i 2009, er å heve kvaliteten på behandlingen av alvorlig skadde. Et nasjonalt traumesystem skal utvikles, og det skal være samarbeid mellom de regionale helseforetakene. Erfaringer fra utlandet viser at regionale systemer for organisering av traumebehandling redder liv. Traumesystemet skal rette seg mot de aller hardest skadde pasientene. Dette handler om pasienter som har skader som kan ende med død eller invaliditet. I Nord-Norge er det snakk om cirka pasienter i året. Vi må fokusere både på individuelle kvalifikasjoner og på kollektiv kompetanse. Behandlerteamene må i alle ledd være samkjørte, det vil si på skadestedet, under transport, i akuttmottaket, på operasjonsstua, på intensivavdelingen og under rehabilitering, mener Kristian Bartnes. Standard Den nasjonale traumerapporten definerer en standard som må oppfylles av sykehus som skal ta imot alvorlig skadde. Rapporten opererer med tre sykehusnivå: Akuttsykehus, traumesenter og rehabilitering. Hver region skal få ett traumesenter. Utvalget foreslår oppgradering av minst fire lokalsykehus, slik at de tilfredsstiller traumesystemets krav til akuttsykehus. Hvor vil traumesenteret komme? Vi foreslår UNN Tromsø, som er det sykehuset i Nord-Norge som har det mest komplette kirurgiske behandlingstilbud inkludert nevro- og hjertekirurgi, samt avanserte tilbud innen intensivmedisin og intervensjonsradiologi, sier Kristian Bartnes, representant for arbeidsgruppa og thoraxkirurg / traumeansvarlig ved UNN Tromsø. Hvilke fire sykehus vil bli oppgradert? Vi har blitt enig om fire områder som bør ha minst ett akkuttsykehus hver: Helgeland, Nordland mellom Saltfjellet og Tysfjorden, Ofoten og Sør-Troms. Og Finnmark. Konsensus 12 ulike fagpersoner har vært med i arbeidsgruppa, som begynte arbeidet sist høst. Den ferdige rapporten ble levert til Helse Nord i mai. Vi har levert et 60 siders dokument som hele arbeidsgruppa står bak. Vi er faktisk tolv forskjellige fagfolk som stiller oss bak denne innstillingen, og vi oppnådde en høy grad av enighet, sier Bartnes. Representanter fra arbeidsgruppa har besøkt alle sykehusene i landsdelen og innhentet deres egne virksomhetsbeskrivelser. I tillegg har de basert seg på vitenskapelige rapporter. Utfordring I dag er det ti sykehus i Nord-Norge som tar i mot multitraumepasienter i akuttfasen. Etter omorganiseringen kan dette tallet bli halvert. Det har blitt stilt spørsmålstegn ved om dette er trygt. Vi må styrke det prehospitale leddet både med ressurser og kompetanse for å bøte på en lengre transportdistanse fra skadestedet. Det er gjennomgående trygt å reise en til to timer til et akuttsykehus med en anestesilege, mens i enkelte tilfeller er det utrygt å reise til et sykehus som ikke kan gi endelig behandling, selv om det ligger nærmere, mener Bartnes. Slag i slag Behandling ved en tverrfaglig slagenhet fører til mindre sykelighet og dødelighet blant pasientene. Nøkkelen er rask og helhetlig behandling. Frank Lande Tekst og foto Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken i landet, og ved UNN Tromsø er det cirka 600 personer som innlegges med hjerneslag hvert år. Den tverrfaglige slagenheten ble opprettet 18. mai i fjor, og er et samarbeid mellom geriatrisk- og nevrologisk avdeling. I tillegg til akuttbehandling, har enheten et rehabiliteringsteam bestående av ergoterapeuter, fysioterapeuter, logopeder og sykepleiere. Avdelingsleder Svein Ivar Bekkelund var til stede på ettårsmarkeringen. Slagenheten gjør det mulig å fokusere både på akuttbehandling og rehabilitering av pasienter. Det er veldig viktig at den som har hatt hjerneslag får en helhetlig behandling øyeblikkelig, sa Bekkelund. Ingen tid å miste Tidligere havnet slagpasienter enten på geriatrisk- eller nevrologisk avdeling, avhengig av pasientens alder. Både tid før oppstart av behandling, selve behandlingen og liggetid varierte mellom de to avdelingene. Det er dokumentert at behandling i en tverrfaglig slagenhet fører til mindre sykelighet og dødelighet blant pasientene. Overlege Claus Albretsen framhever viktigheten av å drive folkeopplysning. Det største hinderet for god behandling av slagpasienter, skyldes at den som rammes ikke gjenkjenner symptomene. Avdelingsleder ved nevrologisk avdeling, Svein Ivar Bekkelund, ønsket alle ansatte på slagenheten velkommen til markeringen av ettårsdagen. Når noen får hjerneslag, er det ofte snakk om irreversible skader. Det er veldig viktig at slagpasienter blir behandlet så tidlig som mulig, og da må de komme seg til sykehuset, sa Albretsen. Den som skades, må trenes opp igjen så fort som mulig. Pasienten kan for eksempel ikke vente i to uker på logopeden. Her på slagenheten står hele apparatet klart til å sette i gang behandling og rehabilitering.

5 Gjesten Vil innføre Norges første folkehelselov Endringer i fastlegeordningen: Den nasjonale helseog omsorgsplanen skal etter planen ut på høring 1. oktober i år. Det økonomiske grepet for å finansiere dette blir å vri bruken av det totale helsebudsjettet på 220 milliarder. En større andel enn dagens 2,5 prosent av våre helsekroner skal gå til forebygging. Den andre lovfestede planen Regjeringen jobber med, er endring i fastlegeordningen. Vi har en god fastlegeordning i Norge. Men vi tror det er utviklingsmuligheter ved at fastlegene integreres mer i resten av helsevesenet. Det må bli en tettere kobling mellom fastleger og sykehus. Fastlegene bør komme mer på banen i forhold til forebygging, og å oppdage begynnende sykdom tidlig. Regjeringen vil foreslå at fastlegene skal ut av avtaleregimet de tilhører i dag, og reguleres gjennom lovverket. Sentrale myndigheter bør kunne styre fastlegene litt mer. Det vil derfor komme forslag til endringer i fastlegeordningen som legges frem 1. oktober. Interkommunale helsehus: En konkret plan i tilknytning til samhandlingsreformen er å få etablert avtaler som bedre enn i dag regulerer overføring av utskrivingsklare pasienter fra kostbare sykehussenger til lavere omsorgsnivå i kommunene. Kostnader ved å ha utskrivingsklare pasienter i ei sykehusseng skal kartlegges, og beløpet skal trekkes fra rammen til helseforetakene og overføres kommunene. Dersom kommunene ikke kan tilby omsorgsplass må de kjøpe plass i sykehus. Denne ordningen planlegges innført fra 1. januar Regjeringen ønsker å stimulere til at det etableres flere lokalmedisinske senter, eller små helsehus rundt omkring i landet. Regjerningen har lagt inn 75 millioner kroner allerede i år til utprøving av ulike modeller hvor kommuner fra Nord-Norge har vært frempå og søkt om midler. Helsehusene kan ta utfordringer og oppgaver som ikke skal løses på sykehus. Dette vil kreve interkommunalt - og tverrfaglig samarbeid. I et helsehus må fastleger, fysioterapeuter og psykologer kunne jobbe sammen. Det finnes allerede gode modeller for dette. Kommunal medfinansiering: Det vil ikke følge mer penger med samhandlingsreformen. Vi jobber med planer for å løse fremtidens helseutfordringer med flere eldre og færre helsearbeidere. Det innebærer en vridning i bruken av helsekroner, ikke mer helsekroner. Det arbeides med å lage et nytt avtaleverk som skal inneholde forpliktende planer for samhandling mellom kommuner og helseforetak. Vi ønsker å etablere et incentivsystem for kommuner. Det betyr at vi vurderer å ta 20 prosent av rammen til helseforetak og overfører til kommuner. Kommunene må føle et ansvar for at innbyggerne ikke skal havne på sykehus, og dette må gjøres gjennom kommunepolitikk. Vi har derfor tanker om å innføre kommunal medfinansiering. Det innebærer at kommunene må betale 20 prosent av sykehuskostnadene hvis jeg faller på isen og brekker lårhalsen på grunn av glatt fortau. Prat med Datatilsynet: Avslutningsvis vil jeg peke på utfordringer og muligheter knyttet til bruk av IKT for å få til en bedre samhandling og flyt i helsevesenet. Vi må ta en prat på kammerset med Datatilsynet. Det kan ikke være sånn at personvernet skal være viktigere enn pasientvernet i alle sammenhenger. Vi ønsker oss et helsevesen hvor vi kan bestille legetime på nett, få elektronisk resept på nett og sjekke ventetider på UNN på nett. Helse- og omsorgsminister Anne Grete Strøm-Erichsen er opptatt av dette, og vil ha tyngre fokus på det fremover. Her skal det gjøres noe i et annet tempo enn det vi har sett så langt. Foto: HOD / Magnus Ridola Regjeringen jobber med to nye lover i tilknytning til det pågående arbeid med samhandlingsreformen. Vi jobber med en ny helse- og omsorgslov som innebærer at det etableres et sørge for-ansvar når det gjelder helsepolitikk i kommunene. Regjeringen ønsker å løfte folkehelseperspektivet og vi vil gjøre det gjennom å innføre Norges første folkehelselov. Av Roger Ingebrigtsen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Velvære for gammel og ung Bo og Bad familiepakke VELKOMMEN TIL TROMSØS FLOTTE HELSEHUS: TRIVELIG HOTELL - 24 ROM ENKELTROM M/FROKOST KR 750,DOBBELTROM M/FROKOST KR 950,KONFERANSEROM MED UNIKE FASILITETER kr 1600, Booking: KONTAKT OSS FOR MER INFO: TLF Bardufosstun tlf , post@bardufosstun.no Bardufoss Hotell NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund tlf , post@bardufosshotell.no

6 6 Hovedsak: Nye A-fløya Her er nye A-flø

7 Mindre press på UNN Et av målene med planleggingen av A-fløya er å forsøke å skjerme UNN Tromsø fra økt press på sengekapasiteten fra lokalsykehuspasienter. Vi vet at det vil komme et økt antall eldre og pasienter med kroniske lidelser som ikke trenger behandling på et spesialsykehus, og som vil kunne få fullverdig behandling på lokalsykehusnivå eller i kommunen. Det er et ønske om å ikke presse kapasiteten til UNN i Tromsø for hardt på disse områdene. Sånn sett er profilen i dette prosjektet at man får økt kapasitet og kvalitet på de funksjonene som er typiske for et universitetssykehus. Så forutsetningen for nybygget er at lokalsykehusene tar større ansvar framover? Ja. Hvis man går inn i dokumentene og ser på måten man har beregnet sengekapasitet på, så vil man se at det er forutsatt at en del pasienter som i dag legges inn i sykehus for lidelser som man i noen tilfeller kunne ha unngått med bedre behandling i kommunen. Dette er et kjent fenomen over hele landet, og det vil bli en utfordring i årene framover å unngå det, særlig i forhold til de spesialiserte sykehuya Konseptrapporten for A-fløya i Tromsø er vedtatt i styret, mens rapporten for det nye sykehuset i Narvik kommer til høsten. Frank Lande Tekst Asmund Myrbostad, spesialist på sykehusplanlegging ved SINTEF Helse i Trondheim, er prosjektleder for utbyggingen av A-fløya og det nye sykehuset i Narvik. Konseptrapporten for A-fløya er nylig vedtatt i UNNs styre, noe som innebærer at forutsetningene for hvordan det nye påbygget skal se ut nå er på plass. Det som gjenstår er å planlegge videre i større detalj hvilke rom som trengs, hva som skal inn i de ulike rommene og hvilke krav som stilles til utstyret. Neste fase i prosjektet, som kalles forprosjektfasen, er mer bindende for det endelige utfallet. Det er fortsatt fullt mulig å gjøre endringer og tilpasninger, men hovedløsningen er nå fastsatt, sier Myrbostad. Et tiltalende uttrykk Myrbostad beskriver det nye bygget som en videreføring av den gamle A- Det er litt løsere i formen enn resten av anlegget i Breivika, og det vil være tydelig at dette er et påbygg som kom i 2010, sier Asmund Myrbostad. fløya, men med et mer moderne utseende. Jeg synes det har fått et tiltalende uttrykk. Det er litt løsere i formen enn resten av anlegget i Breivika, og det vil være tydelig at dette er et påbygg som kom i 2010, og ikke en kopi av det som ble bygget på 90- tallet. Det er blitt gjort en del studier av enkeltløsninger inni bygget, og Myrbostad tror de vil bli veldig bra. Det blir en betydelig kapasitetsøkning, men også en kvalitativ oppgradering. Særlig for dagkirurgien og intensivenheten, som får bedre plass, samt mye mer hensiktsmessige lokaler enn det de har i dag. Hvordan vil bygget se ut på innsiden? Detaljplanleggingen er ikke påbegynt, så dét er for tidlig å si noe om. s

8 8 Hovedsak: Nye A-fløya s sene som også har andre viktige oppgaver å ivareta. Tidspress Hva slags hensyn må man ta når man skriver en konseptrapport for et slikt prosjekt? I et prosjekt av denne størrelsen vil man alltid ha press på seg i forhold til valg av løsninger, og det blir helt nødvendig å inngå kompromisser. Et annet problem er at fordi man jobber med tall og forventninger som ligger framover i tid, så vil det være et element av «spådom», og dét skaper usikkerhet. Derfor er det veldig viktig å bevare en åpenhet i prosjektet i forhold til hvilke valg man har tatt, og hvilke argumenter man begrunner disse valgene med. Arbeidet har vært omfattende, og et visst tidspress har ikke vært til å unngå. Det oppsto en del problemer i starten ettersom prosjektet endret seg litt. Vi kom derfor seinere i gang enn det vi planla, men man var opptatt av å holde tidsfristen og da måtte man prøve å øke framdriften i det praktiske arbeidet. Narvik til høsten A- fløya og sykehuset i Narvik skulle følge samme tidsskjema, men nå er godkjenningen av konseptrapporten for Narvik utsatt til høsten. Det var flere grunner til at det ble utsatt, men i hovedsak gikk det ut på at styringsgruppa ikke var fornøyd med den prosjekterte løsningen på noen viktige punkter. Blant annet var det synliggjort for lite plass til å utvikle prosjektet videre. Koblingen mellom det nye sykehuset og det kommunale sykehjemmet, var også for dårlig vist. Hva er planen videre? Det blir noen endringer i arbeidsformen og en styrking av prosjektet fra arkitektenes side, og i forhold til representasjon fra Narvik kommune. Det viktigste grepet har vært å stramme opp både kompetansen i arkitektteamet, og arbeidsformen i selve utviklingsarbeidet. Vi tror at det vil gi et bedre resultat. På oppløps Forprosjektet starter i januar 2011, og dersom dét godkjennes av både Helse Nord og Helse- og omsorgsdepartementet, så kan man begynne å bygge høsten Byggingen av den nye A-fløya er planlagt til høsten Frank Lande Tekst Mediateam Foto I styremøtet 1. juni ble konseptrapporten for utbyggingen av A-fløya vedtatt, og den blir nå oversendt til Helse Nord RHF for endelig behandling. I den oversendelsen ligger et konkret forslag til Helse Nord om å bringe planleggingen videre til forprosjektfasen. Helse Nord-styret kommer til å behandle saken 21. juni, og da regner jeg med at administrerende direktør i Helse Nord kommer til å foreslå at man godkjenner oppstart av forprosjektplanlegging, sier administrerende direktør i UNN, Tor Ingebrigtsen. Detaljene gjenstår I forprosjekt videreføres den planleggingen som er blitt gjort hittil. Nå skal man konkretisere de fysiske løsningene, noe som blant annet innebærer at arkitektene skal tegne bygget slik det faktisk kommer til å se ut. Én sentral del av dette arbeidet, er å avgjøre nøyaktig hvor mange rom bygget skal inneholde, samt størrelsen på hvert enkelt av dem. I tillegg skal driften av det nye bygget organiseres. Det innebærer å legge en plan for eventuelle organisatoriske endringer i sykehuset, i tilfellet det blir noen nye avdelinger som skal skapes, eller lignende. Forprosjektfasen inneholder også en helt konkret planlegging av en gjennomføringsstrategi av utbyggingen, altså av hvordan entreprenørene skal gå fram

9 siden Lyse lokaler: Bildet viser en skisse av interiøret i nye A-fløya hentet fra Skisseprosjekt (april 2010). for å sette opp bygget. Hvilke tidsfrister opereres det med? Forprosjektet starter i januar 2011, og dersom dét godkjennes av både Helse Nord og Helse- og omsorgsdepartementet, så kan man begynne å bygge høsten Tenker langt UNN har et økende problem i forhold til det å ha tilstrekkelig kapasitet i sine regionfunksjoner, noe utbyggingsprosjektene i Tromsø og Narvik skal bidra til å løse. På grunn av kapasitetsproblemene har vi også et betydelig arbeidsmiljøproblem, for eksempel på intensiven. Disse tingene begynner det nå å haste med å få løst, og det er dét dette prosjektet skal sørge for. Nå er det omsider en helt konkret planlegging, og vi ser lys i tunnelen i forhold til å få satt opp dette bygget. Og, ikke minst, vi har råd til å gjøre det. Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene, i større grad enn i dag, selv klarer å løse flere av sine oppgaver. Det er veldig store forskjeller på kommunene. Mange bruker UNN til funksjoner som de beste kommunene klarer å håndtere selv. Det er en utfordring at planen vår forutsetter at det blir en utvikling også i kommunene. Dersom det ikke skulle skje, så har vi bygd inn fleksibilitet i våre planer. Vi kan bygge flere vanlige lokalsykehussenger, ikke i A-fløya, men i det nye sykehuset i Narvik. Ønsker mer fleksibilitet Narvik-prosjektet skulle behandles i styret samtidig med konseptrapporten for A-fløya, men styret var ikke fornøyd med den arkitektoniske løsningen i konseptrapporten for Narvik. Vi syntes at det var for dårlig framstilt hvordan man skulle få til bedre samhandling med kommunene i opptaksområdet. I tillegg var det slik at det påtenkte bygget vanskeliggjorde muligheten for ytterligere utbygging i framtiden. Derfor har vi bedt om å få tegnet ut et nytt bygg, som er mindre i overflate, men heller en etasje eller to høyere. Dette har ført til at Narvik-prosjektet tar et halvt år lengre tid enn opprinnelig påtenkt, og vi regner med å behandle konseptrapporten i styret i november.

10 10 A 100 B B din Toyota-forhandler i nord UNIVERSITETSSYKEHUSET I NORD-NORGE DAVVI-NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Fag- og forskningssjef, Fag- og forskningssenteret. Kontakt: Fag- og forskningssjef Anne Husebekk, tlf eller adm.dir. Tor Ingebrigtsen, tlf / Sjef for Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Kontakt: Senterleder Toralf Hasvold, tlf eller adm. dir. Tor Ingebrigtsen, tlf / Kreftsykepleier/spesialsykepleier, K3K-klinikken. Prosjektstilling ved Palliativt team, Kreftavdelingen. Kontakt: Hilde Nordhus, tlf eller Bente Ervik, tlf Sykepleiere, K3K-klinikken. Vikariater ved Kreftavdelingen. Kontakt: Hilde Nordhus, tlf Uroterapeut/sykepleier, K3K-klinikken. Fast stilling ved Utredningspoliklinikken og Kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunnsykdom (KIB). Kontakt: Mona Stedenfeldt, tlf , Kari Johannessen, tlf Helsesekretær, Nevro- ortopediklinikken. Vikariat i 50% stilling ved Hud, Øre-nese-hals og Revmatologisk avd. Kontakt: Lilly Ann Klaussen, tlf Helsesekretær, Rehabiliteringsklinikken. Fast 50% stilling. Kontakt: Mona-Lisa Olsen, tlf Psykiatrisk sykepleier/sykepleier, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Sikkerhetspsykiatri Rehabilitering, Avd. for sikkerhetspsykiatri. Kontakt: Hugo Paulsen, tlf eller Bente Stellander, tlf Psykiatrisk sykepleier, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Ruspoliklinikken, Avd. for psykiatri og rusbehandling. Kontakt: Rose-Marie Lejon, tlf / Miljøterapeut, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Døgnenheten Tromsø, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Liv Ingrid Sollied, tlf Sosionom, Allmennpsykiatrisk klinikk. Vikariat ved Subakuttpost Nord, Sykehusseksjon Nord. Kontakt: Bengt Walnum (bengt.walnum@unn.no), Jim Holdahl (jim.holdahl@unn.no) eller Åshild Vangen, tlf Psykiatrisk sykepleier, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Rehabiliteringsposten, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Berit Augdal, tlf , Inger Johanne Samuelsen, tlf eller Ragnhild Viken, tlf Bioingeniør, Diagnostisk klinikk. Vikariat ved Klinisk patologi. Kontakt: Oleiv Boltås, tlf Bioingeniør, Diagnostisk klinikk. Fast stilling/vikariat ved Laboratoriemedisin Tromsø. Kontakt: Rita Kristoffersen, tlf eller Lisbeth Hansen, tlf Radiograf, Diagnostisk klinikk. Vikariat ved Røntgenavdelingen - Narvik. Kontakt: Terje Seiness, tlf / Regional smittevernlege, Medisinsk klinikk. Vikariat ved Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN), Smittevernsenteret. Kontakt: Guri Albriktsen, tlf / , Kirsten Gravningen, tlf eller Gunnar Skov Simonsen, tlf Klinisk pedagog/spesialpedagog, Allmennpsykiatrisk klinikk. Vikariat ved BUP Silsand, Senter for psykisk helse Midt-Troms. Kontakt: Randi Nesje Myhr, tlf Psykologspesialist, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved BUP Silsand, Senter for psykisk helse Midt-Troms. Kontakt: Randi Nesje Myhr, tlf

11 Færrest motorstopp, færrest feil og minst trøbbel: Honda-eiere er mest fornøyd! modeller nå på lager Tromsøs mest solgte 4WD de siste 4 årene. 45 mm lengre forbedret kjørekomfort ny og enda mer miljøvennlig dieselmotor Nå med kombinasjonen diesel/automat Pris fra kr , bilister kåret Honda Accord til verdens mest pålitelige bil i en stor forbrukerundersøkelse! I tillegg havnet hele 4 Honda-modeller blant de 7 beste bilene i undersøkelsen. Accord vant også den prestisjetunge design-prisen RED DOT. KAMPANJE PÅ UTVALGTE MODELLER: vinterhjul på alufelg + valgfritt utstyr for kr ! Nå med kombinasjonen diesel/automat Pris fra kr ,- Traasdahl A/S Skattøravegen 62, 9276 Tromsø Telefon , Rune Torbjørn

12 12 Aktuelt Oppfinnsomme i nord Det var helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsens konklusjon da hun fikk oppleve samhandling i praksis under sitt besøk på UNN. Renate Alsén Øvergård Tekst og Foto Helse- og omsorgsministeren valgte selv å besøke UNN mens hun gjestet byen i forbindelse med Samhandlingskonferansen i mai. Her fikk ministeren og følget hennes en gjennomgang av hvordan den akutte beredskapen fungerer, og dens status. Her ligger ting godt til rette for gjennomføring av samhandling. Helse Nord er flinke til å finne gode løsninger. Jeg tenker spesielt på telemedisin og det å etablere sykestuer i distriktene. Det er store avstander her i nord og mange utfordringer knyttet til regionen, men det er tatt i bruk mange hjelpemidler som kompenserer for geografien, sa Strøm-Erichsen etter besøket. Et spesielt år UNN har lagt bak seg en krevende vår. Askeskyer, alvorlige ulykker og streik er noe av det som har gjort at sykehuset har vært i en ekstraordinær situasjon. Men jeg er stolt av hvordan de utfordringene har blitt løst av et godt akuttmedisinske apparat og det øvrige systemet her, sa Tor Ingebrigtsen. Mads Gilbert, avdelingsleder for akuttmedisinsk avdeling, Jan Norum, fagdirektør i Helse Nord, og medisinsk rådgiver Pål Madsen i luftambulansetjenesten, presenterte en reise i beredskapsverden sett fra nord. Askesky Gilbert fortalte om askeskyen som førte til at luftambulansen ble satt på bakken. Vi er vant til kommunikasjonsutfordringer, med den ekstreme geografien og været vi har her i nord, men dette var en sårbarhet vi ikke hadde tenkt på. Gilbert var selv på vakt den kvelden askeskyen kom, og fortalte at de tok hånd om den ekstraordinære situasjonen med god kommunikasjon og samarbeid. Han hadde også en annen sak på hjertet. Behold 113 som medisinsk nødnummer. Ikke legg ned AMK-sentralene. Det handler om effektiv samhandling i krisesituasjoner, og rask behandling av pasientene. Å stenge dette nummeret vil være katastrofalt, understrekte Gilbert flere ganger. Aministrerende direktør Tor Ingebrigtsen, anestesilege Knut Fredriksen, avdelingsleder ved akuttmedisinsk avdeling Mads Gilbert, helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen og ekspedisjonssjef Per Bleikelia ved en nylig innkommet helikopter. I dette ligger at regjeringen tar sikte på å etablere et felles nødnummer for brann, helse og politi. Omvisning Strøm-Erichsen fikk også en omvisning. Først på runden stod AMK-sentralen der statsråden fikk oppleve et fiktivt secanario med en bilulykke. Hun fikk også en innføring i VAKE, videobasert akuttmedisinsk konferanse, der leger i Tromsø kan se levende bilder av pasienter fra andre steder i regionen. Derfra gikk turen ut til et ambulansehelikopter hvor Strøm-Erichsen fikk hilse på både redningsdykkere og politi. Ministeren poengterte at hun hadde hatt et lærerikt og spennende opphold ved UNN, og skrøt av den gode samhandlingen. Samkjøring av tradisjoner Kronikerne kommer ofte i «klinsj» mellom sykehusene og kommunene. Samhandlingsreformen kan føre til bedre samarbeid mellom de ulike helsetjenestene. Roy-Morten Østerbøl Tekst og Foto Over 400 personer deltok på Samhandlingskonferansen på Scandic Hotell, mai. Ett av mange tema under konferansen var hvordan kronikeromsorgen skal organiseres i UNN Troms og Ofoten regionen. Kronikerne er en stor og kostbar pasientgruppe, derfor er det viktig å få til et godt helsetilbud til dem. Vi må hjelpe dem til å ta egne valg, spesielt i de tilfellene helsetjenesten ikke er til stede, mener forsker og lege ved NST Gro Berntsen, som også er ektefelle med en kroniker. Suksess i USA Berntsen har sett på andre lands organisering og helsetilbud til kroniske pasienter. Mest imponert er hun over Chronic Care Model (CCM). Denne modellen er tatt i bruk med suksess flere plasser i USA. CCM er pasientorientert og sterkt teoretisk fundamentert. Modellen tar utgangspunkt i kronikernes ulike behov, noe som innebærer støtte til egenomsorg, organisering av ressurser rundt pasienten og at helsepersonell må sette seg grundig inn i kronikernes situasjon. CCM er altså en form for pasientrettet helsetjeneste, som forholder seg til pasientens spesifikke situasjon, samtidig som den har fokus på helheten. Mer medvirkning I Samhandlingsreformen kapitel 15 står det klart at vi skal spisse kompetansen, få til tettere samarbeid og ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi, sier Markus Rumpsfeld, klinikksjef i Medisinsk klinikk ved UNN. I framtiden ser han for seg en pasient med større informasjonsbehov en pasient som vil ha den beste behandlingen og den beste medisinen. Større medvirkning og mer delaktighet kommer derfor til å bli sentralt. Dette vil kreve en ny type holdning og utdannelse av helsepersonellet. Kompetanse og ivaretakelse blir nøkkelord. Nå jobber vi kontinuerlig med spissing av oppgaver, og samhandling på pasientens premisser. Dialogen med kommunene må bli enda bedre, slik at vi kan tilby et framtidsrettet helsetilbud som takler nye utfordringer. Rumpsfeld viser videre til at flere oppgaver er blitt desentralisert gjennom for eksempel hjemmedialyse, satelittdialyse og telemedisin. I forhold til sammenhengende pasientforløp er det kommet nye spesialenheter som observasjonspost, slagenhet, palliativ enhet, samt pasienthotell. De har levd i to ulike «verdener» og pratet lite med hverandre. Nå må de begynne å samarbeide til det beste for pasientene. Fra venstre Markus Rumpsfeld, Gro Berntsen og Marit Blekastad. Kvæfjord kommune Marit Blekastad, helsefaglig rådgiver i Kvæfjord kommune, fortalte om en administrativ ansvarsgruppemodell - et helhetlig tjenestetilbud for barn og unge med sammensatte funksjonshemminger. Tilhørerne fikk en innføring i modellens historie, oppbygning, daglige drift, ansatte og brukere. Suksesskriterier hos oss har vært tydeliggjøring av mål, samhandling og opplæring. Vi har også vært bevisst på å ha ikke flere medlemmer enn nødvendig, men samtidig mange nok.

13 13 Samhandlingsreformen er på vei: Reformen kommer, så dette må vi begynne å ta tak i allerede nå, sa Tor Ingebrigtsen. UNN løfter blikket 7. juni kunne adm. dir., Tor Ingebrigtsen, presentere status og veien videre for alle lederne i UNN. Frank Lande Tekst og Foto Jeg sier ofte at jeg ikke skal åpne et foredrag med å snakke om penger, men i dag skal jeg gjøre det likevel, sa Tor Ingebrigtsen og smilte. I øyeblikket har vi cirka 200 millioner i likviditet, noe som er en radikalt forbedret situasjon i forhold til tidligere. UNN er nå i en god økonomisk posisjon til å planlegge for fremtiden, til tross for store utfordringer i omstilling, pandemi, askesky og streik. Den økonomisk gunstige situasjonen vi befinner oss i skyldes nedbemanning. Vi har nå 250 færre årsverk enn vi hadde for tre år siden. I tillegg har sykefraværstallene sunket drastisk. Forklaringen på den positive utviklingen, ser ut til å være at hver enkelt mellomleder, i samarbeid med Nav, har bedrevet veldig godt forebyggende arbeid. Så dette er det all grunn til å gratulere hverandre med. Nye investeringer Det blir neppe store endringer på budsjettet neste år, så de endringene vi ønsker å gjøre må vi selv skape rom for. Vi må ikke bare tenke på hva vi kan bruke mer penger på, men også hva vi kan bruke mindre penger på. UNN har flere investeringsprosjekter gående: Forprosjekt for A-fløya, konseptfase for det nye sykehuset i Narvik, konseptfase for pasienthotellet, samt renovering og muligens et nybygg på Åsgård. I tillegg bruker vi 120 millioner på innkjøp av nytt utstyr i år, og jeg håper det merkes at dere nå får nytt og moderne teknisk utstyr. Vi er et universitetssykehus som står på økonomisk stø grunn nå, og har derfor muligheten til å gjøre forbedringer. Den sjansen må vi ikke la gå fra oss. Kjernearbeid UNNs visjon er å gi fremragende pasientbehandling, og alt arbeidet skal basere seg på kjerneverdiene respekt, kvalitet og trygghet. Det er fire hovedpunkter i visjonen: n UNN skal måle og dokumentere resultatkvalitet, slik at pasienten vet hvilken helsegevinst som kan forventes etter behandling hos oss. n UNN skal ha kompetente medarbeidere som trives på jobb. n UNN skal i samarbeid med Universitetet i Tromsø utdanne motiverte og kompetente helsearbeidere. n UNN skal være universitetssykehuset for nordområdene. Kjernen i det vi skal holde på med, er å gi fremragende pasientbehandling. Vi skal levere godt dokumenterte helsetjenester, og da må vi samarbeide med Universitetet i Tromsø. Antall doktorgrader tilknyttet UNN ligger nå på 21, mot ti i Vi er landsdelens nest største forskningsinstitusjon, og har all grunn til å takke Helse Nord for sin støtte til forskning. Jeg er sikker på at dette kommer pasientene til gode. Unnderbar kveld: Ledersamlingen ble avsluttet med fest utenfor Scandic hotell. Maria Engdal Nygård, foretakstillitsvalgt i Jordmorforeningen og Maria Solvang, foretakstillitsvalgt for NITO, syntes det var gøy med konserter, friluftsaktiviteter og ikke minst mat og drikke. Foto: Roy-Morten Østerbøl

14 14 Portrettet En stolt tradisjonsbærer Arne Fossli går i bestefarens fotspor når han i disse dager mottar Kongens fortjenestemedalje for lang og trofast tjeneste. Ole Petter Barø Høgseth Tekst og foto Bestefaren fikk også tildelt Kongens fortjenestemedalje for sin innsats som landpostbud. Arne Fossli har i likhet med sin bestefar hatt et yrke som består i å tjene andre. Som overlege redder han liv, mens bestefaren var en viktig formidler av nyheter. Bestefar var en sprek kar, og det måtte han være i arbeidet som landspostbud. Han gikk om lag ei mil i løpet av arbeidsdagen seks dager i uka, uansett hvilket vær og føre det var. Posten skulle frem uansett, sier Fossli. Om sin egen arbeidserfaring, som altså har gitt ham den gjeve utmerkelsen, er han mer beskjeden. Jeg har arbeidet ved sykehuset i Narvik i nesten 33 år, og har trivdes veldig godt her. Gode kolleger og utfordrende arbeidsoppgaver har nok vært sterkt medvirkende til at jeg har blitt så glad i byen og sykehuset, sier mannen, som fylte 67 år i fjor. Helt siden 1977 har han vært en del av Narvik sykehus, og han har mye av æren for at geriatribehandlingen ved lokalsykehuset har blitt gradvis utbygd de siste 15 årene. Geriatri som spesialistfelt tok han for øvrig i 1997 og det har medvirket til at han har kunnet stå i front for bedre behandling av eldre. De som kjenner ham godt vet at han ikke bare behandler, men bryr seg om pasientene sine. Kunnskapen innen geriatri har blitt større etter hvert som årene har gått, og det har blitt satt nasjonalt fokus på fenomenet. På Narvik sykehus har vi fått på plass prosedyrer for slagbehandling og slagteam og fått dette til å fungere på en tilfredsstillende måte. Vi begynte også tidlig med undersøkelser av spinalvæske for å diagnostisere Alzheimers sykdom i en tidlig fase hos yngre pasienter. Her var vi foran Hukommelsesklinikken på Ullevål Universitetssykehus, utdyper Fossli. Lojal, arbeidsvillig, engasjert, seriøs og faglig dyktig. Fakta Navn: Arne Fossli Stilling: Snart pensjonert overlege (geriatri/indremedisin) ved UNN Narvik Alder: 67 år Sivil status: Gift med Snefrid, to barn, to barnebarn. Det yngste barnebarnet ble for øvrig født i begynnelsen av juni måned i år. Det er nøkkelord som beskriver overlege Arne Fossli. Det er også ord som man ofte kan bruke for å beskrive folk som kommer fra hjemstedet hans Målselv. Folk fra Målselv blir ofte beskrevet som staute folk, alvorlig og kanskje litt innesluttet. Men sånn er vi ikke. Det skjønner man etter at man har blitt godt kjent med Målselv-folk, sier han. Men etter over 30 år i Narvik, er han blitt en skikkelig Narvikpatriot. Når jeg er ute og reiser og skal presentere meg, så sier jeg selvsagt at jeg kommer fra Narvik. Jeg har blitt veldig glad i byen og synes den med årene har blitt en kompakt og flott by. Og selv om vi har vært gjennom tunge perioder i Narvik, så tror jeg fremtiden ser lys ut på flere områder. Beliggenheten til Narvik er unik rent logistikkmessig, og det vil blant annet bære frukter fremover, forklarer Fossli. Som 14. åring dro han til sjøs. Båten, en tonn stor oljetanker, ble hans arbeidssted i nesten to år. Og mens han var ombord på den store tankeren steg han i gradene fra å være byssegutt, dekksgutt og til slutt jungmann. Jeg måtte søke om dispensasjon for å få være med. Jeg var ikke blitt 15 år og var egentlig for ung til å dra ut, sier han og mimrer tilbake til den tiden da han var på tankbåten. Jeg husker veldig godt at jeg ble skikkelig sjøsyk. Det var da vi var i Biscayabukta. Det var store dønninger og båten rullet kraftig fra side til side. En helt forferdelig dag, forklarer 67-åringen, som ble født i Tromsø i mellomkrigsåret Oppveksten tilbrakte han på gården i Målselv-traktene. Foreldrene drev med melkeproduksjon, og da måtte alle i familien ta i et tak. Det var hardt å drive gård, og spesielt på den tiden. Både brødrene mine og jeg måtte hjelpe til med arbeidsoppgavene, sier Fossli. Livet på gården, gjorde også at han begynte å sette pris på naturen. Ofte gikk han turer i skog og mark, og det er noe som han har fortsatt med i voksenlivet. I 1993 ble han valgt inn i Bystyret i Narvik som representant for Fremskrittspartiet. Den første perioden var litt vanskelig. Min partikollega og jeg følte oss litt mobbet av de andre i Bystyret. Det virket for meg som at vi ble sett på som noen bygdetullinger, sier 67-åringen. I fire perioder har Fossli vært en del av Bystyret, og Fremskrittspartiet har oppnådd større og større oppslutning siden oppstarten av lokalpartiet på 1990-tallet. Fremskrittspartiets bystyregruppe har også vokst for hvert kommunevalg. Jeg har bestandig vært opptatt av eldreomsorgen, og det er hovedårsaken for at jeg valgte å gå inn i politikken, sier han og utdyper: Et parti bør ikke ha makten for lenge. Da kan det fort bli stereotypt og man mister evne til å tenke nytt. Det er viktig å rydde i skuffer og skap med jevne mellomrom. Fremskrittspartiet har mange gode tanker og ideer om hvilke prioriteringer som må gjøres i styringen av samfunnet vårt, sier politiker Fossli. Medisinstudiet tok han i Oslo i Seks år senere var han ferdig skolert og begynte på turnustjenesten ved kirurgisk/medisinsk avdeling ved Narvik sykehus. Siden har det blitt både distriktstjeneste på Gibostad i Lenvik kommune, distriktslege på Dyrøy og garnisonslege på Skjold, før han til slutt havnet på medisinsk avdeling ved Narvik sykehus. Overlege ble han i 1982 med fagfeltet indremedisin. «Kunnskapen innen geriatri har blitt større etter hvert som årene har gått, og det har blitt satt nasjonal fokus på fenomenet.» På Skjold var han garnisonslege i syv måneder. Fortsatt husker han mange episoder fra militærtiden, men noen hendelser har brent seg mer fast på netthinna enn andre. Når det var snakk om utmarsjer og langvarige øvelser vinterstid sto det bestandig masse folk på venterommet i dagene før øvelsen for å skaffe seg fritak. Noen ganger var det helt nede i 30 kuldegrader i øvelsesområdet, og da var atskillige som ville bli igjen på en varm kaserne. Da var det vanskelig å skille ut hvem som hadde reelle plager og hvem som aggraverte. På det meste kunne det være opptil 60 soldater som ville ha legetime før de lange vinterøvelsene, sier Fossli. Han fylte 67 år i fjor og er mer eller mindre i pensjonistenes rekker. Men til tross for det vil han holde kontakten med sykehuset han er blitt så glad i. Sykehuset i Narvik slik det fremstår i dag er gammelt og umoderne og det vil bli veldig bra å ta i bruk et nytt og moderne sykehus når det står ferdig om ikke så mange år. Det er jo bestemt at det skal bygges nytt sykehus i Narvik med både akuttmedisin og akuttkirurgi. Fremtiden ser lys ut, både for sykehuset og Narvik by, mener Arne Fossli.

15 15

16 16 Alt kan skje i ferien... Fyll opp ferieapoteket Vi tilbyr tjenester av høy faglig kvalitet 3 for 2 DagtilbuD rehabilitering sykepleiertjenester fysioterapi Utvalget kan variere i det enkelte apotek. hjemmehjelpstjenester Tlf: / Vi har gode råd og nyttige produkter Gjelder alle solkremer. Vi spanderer den rimeligste. Tromsø Harstad Bodø

17 Sort i herrestr. Hvit/sort i damestr. Dame og herrestr. Dame og herrestr. Åpningskampanje Behandlinger Sjokolade drøm 45 min. Kr 790,- En drøm for ansikt og kropp, oppkvikker sansene og pleier hele deg. Fantastisk sjokoladeskrubb av ansikt og kropp, ansiktsmaske, kroppsinnpakning og hodebunns massasje. Universal Contour wrap 1 behandling Kr 1100,- Spar kr 400,- 3 behandlinger Kr 2990,- Spar kr 1510,- Hvorfor dette er verdens no1 wrap? Garantert minimum 15 cm på en behandling! Kur på 3 kan få deg en størrelse! En detox som gir en glatter hud, strammer opp og gir kroppen en helse kur. 17 JetPeel klassisk hudpleie 45 min. Kr 790,- Dyprenser huden, fjerner døde hud celler og fornyer, vår optimale anbefaling for en skikkelig grunnbehandling for alle hudtyper. En høytrykkspyling gir resultater. JEKTA SENTRUM Storgt. 68. Tlf: PYRAMIDEN Oksygen hudpleie 45 min. Kr 790,- Her er behandlingen alle snakker om og trenger, aldrene hud, akne hud, grå og gussen hud. 2-3 dager før en fest behandling, for en glød du ikke trodde var mulig. Gi deg selv en ny start...det gjør essens dagspa! Vi takker for tilliten og ønsker dere alle En riktig god sommer! Hilsen oss i Medinor AS leverandør av: Ortopediske produkter Laboratorieutstyr Forbruk innen Anestesi/Intensiv Tannbleking laser Kr 2400,- Nå griper du sjansen til å få ett strålende smil! Kampanjene frem til 1. juli vil variere, setter du deg opp på en kampanje og den endres i ettertid gjelder behandlingen selvfølgelig som avtalt. Telefon Gi deg selv en ny start...det gjør essens dagspa! Annonse Pingvinen UNN oktober 2009.indd :33:33

18 18 Aktuelt Spiller for helse Kenneth Hammer er navnet på UNN Harstad- og Narviks nye kulturmedarbeider. Han jobber med å få oversikt over sin nye arbeidsplass, men vet hvilke tangenter han skal spille på. Røy-Morten Østerbøl Tekst Runa Sundsfjord Foto Jeg er 34 år og fra Harstad grytøyværing for å være helt spesifikk. Siden 1994 har jeg vært frilansmusiker. Jeg har spilt sammen med en rekke band og artister, deltatt på utallige kulturshow og jobbet på pianobar. Først og fremst vil jeg kalle meg pianist, men jeg spiller også på flere andre instrumenter i tillegg til at jeg synger. Hvorfor ville du bli kulturmedarbeider i UNN? For meg handler jobben om å skape kultur på en stor og viktig arbeidsplass. Hvis jeg klarer å skape positive relasjoner i arbeidsmiljøet til de ansatte, samtidig som pasientene får et større kulturelt tilbud, så vil jeg være veldig fornøyd. Dessuten appellerte jobben til meg som frilanser, siden den gir meg mer trygghet. Å få fylt opp kalenderen med noe som virkelig gir mening er alltid godt. Hva kan du tilføre? I over 16 år har jeg jobbet veldig selvstendig. Jeg vet hvordan jeg skal få fram entusiasmen hos folk, og jeg er god på det tekniske. Tidligere har UNN Tromsø driftet kulturtilbudet ved hele UNN. Med min 50 prosent stilling kan tilbudet økes i Harstad og Narvik. Har du fått noen tips og råd fra Råger Ellingsen? Ja, om nettverksbygging: Finne de ansatte som kan bidra med noe kulturelt, det kan være seg alt fra å synge til diktopplesning, eller for eksempel å arrangere revyer. Jeg vil bruke tid på å bli kjent med folk, og høre på hva de vil ha. Harstad skal få lov til å være Harstad, og Narvik skal få lov til å være Narvik. Kenneth Hammer begynte i jobben som ny kulturmedarbeider ved UNN den 18. mai. Nå jobber han med å få den store oversikten. Jeg skal hjelpe til med å legge til rette for dem, enten gjennom å bidra musikalsk, fikse det tekniske eller ordne øvingsrom. Konkret vil jeg prøve å få til flere musikkvandringer. Det tenker jeg er spesielt viktig for pasientene som er innlagt over lengre tid. eget tilbud under festspillene, og det skal vi naturligvis ha i år også. Vi kommer til å arrangere lønsjkonserter, pluss et par musikkvandringer. Når resten av byen er i fest er det viktig at de ansatte og pasientene også får noen kulturelle opplevelser. Har du noen planer? Folk må komme med alle slags ønsker til meg. Kommer for salg! Nye og stilige eneboliger i Hamna Eneboligene selges som selveier på eiet tomt. Moderne boliger bygget etter de siste trendene arkitekten Nils Mjaaland nyeste byggestandardene livsløpsstandard meget god utsikt. 4 ulike typer eneboliger, henholdsvis over 2 og 3 etasjer leveres med garasje, rett ved inngangsdøra! 4-5 soverom 145 kvm til 172 kvm inkl garasje kr til inkl. garasje Hva er viktigst akkurat nå? Festspillene i Harstad. Sykehuset har alltid hatt et Meld din interesse på våre hjemmesider: NYHET Selges direkte gjennom utbygger: Solnesset Eiendom AS Postboks 215, 9253 Tromsø Mobil:

19 19 Forskning fram i lyset Snart blir det mulig å få oversikt over forskningsaktiviteten ved UNN. I uke 25 lanseres nemlig Forskningsadministrativt system (FAS). Roy-Moten Østerbøl Tekst og foto FAS er et web-basert system, hvor alle forskningsprosjekt skal registreres. Alle UNN-ansatte har tilgang til det via Intranett. Systemet gir den enkelte forsker mulighet til å synliggjøre egne prosjekt, samtidig som det gir oversikt over sykehusets forskningsaktivitet. Denne type samlet oversikt over pågående forskning har vi ikke hatt før. Spesielt for nye klinikkledere vil dette bli et godt verktøy. FAS kan brukes til ulike rapporter om hva som foregår på sykehuset, og som et hjelpemiddel for å oppdage mulige forbindelseslinjer og samarbeidspartnere innen forskningen, sier Sameline Grimsgaard, leder for Klinisk forskningssenter (KFS) Ny lov Bakgrunnen for FAS er blant annet Helseforskningsloven, som trådte i kraft 1. juli Denne loven understreker Kommer at UNN for har salg! ansvar for å ha oversikt over Meld din interesse pågående forskning. I tillegg hadde KFS latt seg inspirere Nye av Rikshospitalets og registreringssystem. stilige På grunn mulig. Det er et minimum med opplysninger som av ulike omstendigheter var det vanskelig å adoptere skal inn. Vi har vært edruelige i antall variabler, og via dette systemet til UNN. mailadressen fas@unn.no er det lagt opp til brukerstøtte, sier Evensen. eneboliger Vi kunne ikke vente. Derfor tok vi saken i Hamna i egne hender. Eneboligene Fra dag én selges har vi som fått full selveier støtte på og eiet oppmuntring tomt. Før selve lanseringen av FAS blir det sendt ut lenker Moderne fra Fag- og boliger forskningssjef bygget etter Anne de Husebekk, siste trendene forteller Grimsgaard. lysningene vedrørende deres prosjekt er korrekte. til prosjektlederne, slik at de kan undersøke om opp- arkitekten Nils Mjaaland Systemet ved Rikshospitalet var utgangspunktet, nyeste byggestandardene men vi tilpasset det etter våre forhold, forteller Elin Kvalitetssikring Evensen, livsløpsstandard konsulent i KFS. Vi er avhengig av at forskerne jevnlig oppdaterer meget god utsikt. opplysningene om prosjektene sine, bare på denne Enkelt 4 ulike typer eneboliger, henholdsvis over 2 måten og 3 etasjer kan vi få kvalitet over tid. Et system i seg selv Om leveres lag 200 forskningsprosjekter med garasje, rett er ved til nå inngangsdøra! lagt i løser ikke noe, det er bruken som kan gjøre FAS nyttig, forteller Ståle Walseth, systemutvikler ved Helse FAS en jobb som 4-5 er soverom utført av et eget team på KFS og NNPF 145 Informasjonen er hentet fra nasjonale kvm til kilder, 172 kvm inkl Nord garasje IKT. forskningstildelingsregisteret kr og personvernombudet til inkl. garasje Et viktig poeng i denne sammenheng er at prosjektlederne oppfyller kravene fra Helseforskningsloven ved ved UNN, kreftavdelingen og stiftelsen TTO. Vi har jobbet med å gjøre systemet så enkelt som å registrere prosjektene sine i FAS. Byggeklare tomter til salgs i Hamna Tomtestørrelse er på ca kvm pr. tomt. Tomtene har en nydelig beliggenhet med svært gode utsiktsforhold. Flere av tomtene ligger kant i kant med friarealer. Bygg din drømmebolig! Du står fritt til å velge husleverandør og kan bygge opptil 50 % av tomtestørrelse. Se alle tomtene på Teamet bak FAS: Fremst står Elin Evensen, deretter Ingrid Sandstad og Sameline Grimsgaard, Kristin Jensen og Ståle Walseth, Joahnne Lavold Eliassen og Elin Møller. Vidar Anderssen og Connie Villemoe Nilsen var ikke tilstede da bildet ble tatt. på våre hjemmesider: NYHET 1 igjen! Det er viktig at alle ledere og forskere sjekker FAS når det blir lansert. Alle forskningsprosjekt som ikke er registrert må meldes inn. Vi vet ikke absolutt alt, noe kan ha unngått vår oppmerksomhet, understreker Grimsgaard. Fakta Forskningsprosjekter som skal registreres i FAS: Alle forskningsprosjekt med oppstart etter Selges direkte gjennom utbygger: Alle pågående forskningsprosjekt per Også Solnesset prosjekter som Eiendom ikke faller inn under AShelse- forskningsloven Postboks 215, 9253 Tromsø Fortløpende alle nye prosjekt Samarbeidsprosjekt Mobil: mellom 777 UNN og Universitetet i Tromsø. Selges direkte gjennom utbygger: Solnesset Eiendom AS Postboks 215, 9253 Tromsø Mobil:

20 20