HiNT. Utredning nr

Transkript

1

2 HiNT Utredning nr TITTEL: Fuglene i Levanger FORFATTER: Magne Husby EKSTRAKT: Dette er den første samlerapport som omhandler fuglelivet i Levanger kommune. Opplysningene til rapporten er hentet fra publikasjoner, og opplysninger fra mange fugleinteresserte som har foretatt registreringer i kommunen. Rapporten gir oversikt over: viktige fuglelokaliteter i kommunen oversikt over alle fuglearter observert i kommunen og angivelse av deres status kommentar til alle observerte arter litt om forvaltning av fugl i kommunen, fuglekasser, vinterfôring og trekktider REFERANSE: Husby, M Fuglene i Levanger. HiNT Utredning nr. 14. Steinkjer s. STIKKORD: Levanger kommune, biologisk mangfold, fugl. FORSIDE: Forsidebildet er av en spillende dobbeltbekkasin fotografert av Odd Schei i Forra-området.

3 Forord. Denne rapporten om fuglene i Levanger er den første sammenskriving av observerte fugler i Levanger kommune gjennom alle tider. Rapporten er mest detaljert for tidsrommet , og er forsøkt oppdatert fram til tusenårsskiftet. Rapporten er konsentrert om følgende hovedtema: Beskrivelse av viktige fugleområder i Levanger kommune Komplett artsliste med angivelse av status Kommentar til alle observerte fuglearter Kommentarer til forvaltning av fugl i kommunen, fuglekasser, vinterforing og ankomsttider om våren Noen av områdene som omtales er fredet, andre er foreslått fredet, og i tillegg finnes det verdifulle områder som ikke er vernet på noen måte. Generelt er det mange viktige fugleområder i Levanger, en ressurs som er ujevnt fordelt ut over Norges land. Dette medfører at det stilles krav til at våre forvaltningsmyndigheter ikke setter i gang tiltak som kan redusere kvaliteten av viktige områder før konsekvensene er utredet. Hensikten med rapporten er hovedsakelig: Være et hjelpemiddel i kommunal og fylkeskommunal forvaltning Gi en faglig oversikt over kommunens fugleliv som kan være nyttig for innbyggere med interesse for temaet, og kanskje spesielt til skoleverket fra grunnskole til høgskole Forhåpentligvis inspirere til å følge med fuglelivet ekstra godt, og det er tatt med mer generell informasjon om fuglekasser og vinterforing. Dessuten er det angitt ankomsttider om våren for noen av våre vanligste trekkfugler, et signal om vår som mange følger med på. Det vil helt sikkert være observasjoner foretatt av leserne som ikke er kommet med i denne rapporten. Det er også store forskjeller i hvor godt kunnskapsnivået er om de ulike deler av kommunen. Kanskje er det verdifulle områder som ikke er kjent og derfor ikke omtalt. Leserne oppfordres derfor til å komme med tilbakemeldinger til undertegnede både om sjeldne arter, store antall og verdifulle fugleområder som ikke er omtalt her. Som det går fram av kommentarene til artslista, er det svært mange observatører som har bidratt med fugleregistreringer i kommunen. For å få tak i også upubliserte registreringer samt til korrekturlesing er en tidligere utgave av rapporten sendt ut til enkeltpersoner, og svar er mottatt fra ( i alfabetisk rekkefølge): Georg Bangjord,Trond Haugskott, Terje Kolaas, Odd Schei, Øyvind Spjøtvoll, Eiliv Størdal, Ole Martin Sæterhaug, Halvor Sørhuus, Per Gustav Thingstad, Morten Vang, Per Inge Værnesbranden og Tom Roger Østerås. Disse takkes for innsatsen, og spesiell takk til Terje Kolaas og Per Inge Værnesbranden som også har rettet gramatiske feil. Også takk til Levanger kommune, og Svein-Håkon Lorentsen ved NINA for deres bistand. April 2000 Magne Husby 7630 Åsen (e-post: magne.husby@hint.no) 3 av 78

4 Sammendrag. Rapporten gir en oversikt over alle registrerte fuglearter i Levanger kommune ved utgangen av For hver art er det gjengitt forekomst og hekkestatus, med hovedvekt på de siste 30 årene. Informasjonen er framskaffet ved gjennomgang av litteratur og kontakt med en mengde personer som har foretatt registreringer av fugl. Noen momenter i denne oversikten er: Det er registrert 257 ulike fuglearter i Levanger kommune. Av disse er 144 arter påvist hekkende, og 9 arter er sannsynlig hekkende. 58 av artene står på rødlista over truete og sårbare arter i Norge, eller som nordiske ansvarsarter. Tidligere hekkefugler som ikke er registrert hekkende de siste 30 årene er storskarv, sædgås, hvitryggspett og sidensvans. Nye hekkefugler påvist de siste 30 årene er knoppsvane, kortnebbgås, sivhauk, vintererle, sivsanger, pilfink og lappspurv. Andre nye påviste hekkefugler er arter som trolig også har hekket før Det er i rapporten også en oversikt over kommunens viktigste fugleområder vurdert ut fra den kunnskap som foreligger i dag. En oversikt over hvor disse områdene er vises på figur 1 på neste side, og en oppsummering av områdene og deres viktigste funksjon for fugl er samlet i tabell på siden deretter. Generelt er det mange viktige områder for fugl i Levanger kommune, lokaltiteter som har ulike kvaliteter og tilfredsstiller kravene til ulike fuglearter. Spesielt mye fugl har tilhold i grunne sjøområder hele året, fjæra er attraktiv under trekket vår og høst, øyer i Trondheimsfjorden og i ferskvann er viktige hekkelokaltiteter, og ulike ferskvannslokaliteter er generelt viktige både under trekk og som hekkeplasser. Hammervatnet er blant landsdelens viktigste lokaliteter for flere arter. Av myrområder peker Forra-området seg ut som spesielt verdifullt, mens fugler som hekker i skogsterreng og kulturlandskapet vanligvis er mer spredt. Tilslutt i rapporten presenteres mer generell informasjon om fuglekasser, vinterfôring, og trekkfuglers ankomsttider i distriktet. 4 av 78

5 Figur 1. Kart over Levanger kommune med de mest brukte stedsnavn i rapporten. Viktige fugleområder er anmerket på kartet og omtalt i teksten i kapittel 3 og oppsummert på neste side. 5 av 78

6 Tabell 1. Oppsummerende oversikt over de viktigste fugleområder i Levanger med angivelse av status, betydning for fugl og kommentarer. Områdene er avmerket på kartet på siden foran (figur 1). Kodene henviser til kodene på kartet på foregående side og betegner: F = Fjæreområder, Ø = Øyer og holmer, Fe = Ferskvatn, S = Skogsområder, og M = Myrområder. Kode Navn Status Betydning for fugl Andre kommentarer F1 Falstadbukta Foreslått vernet Trekkområde, overvintringsområde, myteområde (fjærskifte) Ø1 Sandvikholman Foreslått vernet Ø2 Småskjæra og Foreslått Storholmen vernet Ø3 Litleholmen Foreslått vernet Ø4 Alfnesholmen Foreslått vernet Ø5 Kjølsvikholmen Foreslått vernet Fe1 Hammervatnet (flere deler) Vernet Hekkeområde Hekkeområde, overvintringsområde Hekkeområde Hekkeområde Viktigst for gjess, ender og vadere Lite område, men stor tetthet av fugl. Viktigst for gjess, ender og vadere Viktigst for gjess, ender og vadere Viktigst for gjess, ender og vadere. En del hekkefugl Viktigst for gjess, ender og vadere Unikt område av nasjonal verneverdig ornitologisk Stor ærfugl- og fiskemåkebestand, men også andre arter Artsrik hekkebestand, noen til dels tallrike Stor hekkebestand, størst for ærfugl og fiskemåke Svært fuglerik med flest fiskemåke. Hekkeområde En av fylkets største hettemåkekolonier, men også andre arter Trekkområde, hekkeområde Viktigst for horndykker, svaner, sothøne og ender. Mange par hekker her F2 Fiborgtangen (Hotranelvoset) Ingen Trekkområde, overvintringsområde F3 Alfnesfjæra Foreslått Trekkområde vernet F4 Eidsbotn og Vernet Trekkommråde, Levangersundet overvintringsområde, myteområde F5 Tynes Foreslått Trekkområde vernet F6 Rinnleiret Vernet Trekkområde, overvintringsområde og hekkeområde Fe2 Nesvatnet Ingen Trekkområde, Viktigst for horndykker og ender hekkeområde Fe3 Hoklingen Ingen Hekkeområde Viktigst for hettemåke Fe4 Movatnet (flere deler) Ingen Trekkområde, hekkeområde Flere deler viktig for dykkere, gjess, ender og vadere Fe5 Lynvatnet Ingen Trekkområde, hekkeområde Mye horndykker, og spesielt mye gjess av ulike arter Fe6 Byavatnet m.fl. Ingen Ulike funksjoner Horndykker, ender og andre arter S1 Sagtjern- Haukåsen Ingen Hekkeområde Hekkende vadere, hønsefugler og flere rødlistede spettearter M1 Forra Vernet Hekkeområde Viktig for mange arter, mest ender og vadere 6 av 78

7 Innhold. Forord 4 Sammendrag Innhold 8 1. Materiale og metode 9 2. Beskrivelse av naturforhold Viktige fugleområder i Levanger Trondheimsfjordens fjæreområder 12 Falstadbukta 12 Fiborgtangen (Hotranelvoset) Alfnesfjæra 13 Eidsbotn og Levangersundet 13 Tynes 13 Rinnleiret Trondheimsfjordens øyer og holmer 14 Sandvikholman 14 Storholmen og Småskjæra 15 Litleholmen 15 Alfnesholmen 15 Kjølsvikholmen 15 Andre øyer i Trondheimsfjorden Ferskvatn 16 Hammervatnet 17 Nesvatnet 17 Hoklingen 17 Movatnet 18 Lynvatnet 18 Andre vatn og tjern Kulturlandskapet Skog 20 Sagtjern-Haukåsen i Åsen Myr 21 Forra-området Fjell Artsliste for fugl registrert i Levanger kommune Kommentarer til artslista Forvaltning av fugl i kommunen Pågående overvåking av fugl i kommunen Fuglekasser og vinterforing Trekkfuglers ankomsttider Litteratur 75 7 av 78

8 1. Materiale og metode. Rapporten er i hovedsak konsentrert om registreringer de siste 30 år. Før den tid finnes noe litteratur som omhandler større områder hvor også registreringer fra Levanger kan inngå. Sentral her er Haftorn (1971) og Øverland (1950). Materialet er samlet inn ved å: Gjennomgå ornitologiske publikasjoner fra de ulike fugleområdene i kommunen. Dessuten rapporterer ornitologer inn hvert år spesielle observasjoner til en Lokal Rapport og Sjeldenhetskomite (LRSK) i Norsk Ornitologisk Forening (NOF) avd. Nord-Trøndelag. LRSK skal godkjenne registreringene før de blir publisert, og de utgir en årlig rapport over de godkjente fugleobservasjonene i fylket. Alle disse rapporter fom 1970 tom 1999 er gjennomgått. Det er i kommentarene til artene satt opp observatører og ikke henvist til hvilken LRSK rapport/annen rapport som er kilden. Alle kilderapporter står likevel i litteraturlista. Av eldre litteratur er Haftorn (1971) gjennomgått. Han oppsummerer registreringer i ulike deler av landet langt tilbake i tid, og en del eldre registreringer er funnet der. Dessuten er Øverland (1950) gjennomgått. I tillegg er det tatt kontakt med mange sentrale ornitologer som har foretatt registreringer i kommunen, og tilbakemeldinger fra dem sammen med egne registreringer har bidratt til det oversiktsnivået over Levangers fugleliv som rapporten framviser. Navnene på disse ornitologene er nevnt i forordet. Ulike overvåkingsprosjekter og systematiske tellinger i faste områder har gitt informasjon om endring over tid eller gjennom sesongen for en del fuglearter. En oversikt over slike overvåkingsprosjekt er gitt i kapittel 7. Det foreligger ikke like gode data fra alle deler av kommunen. For enkelte områder foreligger det detaljerte kunnskaper om fuglelivet over mange år, mens andre områder er sporadisk undersøkt eller det er lenge siden registreringer ble foretatt. For eksempel kan fuglelivet i Forra-området ha gjennomgått store endringer siden de ornitologiske undersøkelsene som foregitt først på 1970-tallet. Denne rapporten kan derfor være mangelfull på enkelte lokaliteter, men samtidig er det også stor sjanse for at det er de beste fugleområdene som er oftest besøkt av ornitologer. I kommentarer til artslista er alle registreringer nevnt for sjeldne fuglearter, mens det er knyttet mer generelle kommentarer til vanligere fuglearter. For sjeldne og sårbare arter, spesielt rovfugler som kan hekke i samme område over flere år, vil ingen informasjoner i rapporten fortelle hvor i kommunen hekkeregistreringene er foretatt. Denne tilbakeholdenheten er for å beskytte enkelte fuglearter mot unødig forstyrrelse. Rødlistede fuglearter vil bli grundigere omtalt i en egen rapport. 8 av 78

9 2. Beskrivelse av naturforhold. Levanger ligger i søndre del av Nord-Trøndelag, og grenser til Stjørdal i sør, Frosta i vest, og Meråker og Verdal i øst. Dessuten grenser kommunen til Leksvik, Mosvik og Inderøy kommuner i Trondheimsfjorden. Flateinnholdet er 649 km 2, og det bor ca innbyggere i kommunen. Figur 1 viser et kart over kommunen med de viktigste stedsnavn. Landskapet Landskapet er meget variert, fra skjær, holmer og øyer ute i Trondheimsfjorden, til de høyeste toppene som ligger over skoggrensa. Høyest er hårskallen med sine 735 m.o.h. I lavlandet dominerer kulturlandskapet med bebyggelse og dyrka mark som en mosaikk mellom skogkledde hauger og vassdrag. Litt høyere dominerer granskog og utgjør en del av det boreale barskogsbeltet. Innslaget av myr er ganske høyt i dette barskkogsbeltet. Flere ferskvann og bekke/elveløp i kommunen i ulike størrelser og med ulikt næringsinnhold bidrar også til variasjoner i landskapet, og gir livsgrunnlag for en mengde ulike organismer. Jordbruksarealene i kommunen utgjør 120 km 2, produktiv skog utgjør 255 km 2, ferskvann utgjør 32 km 2, og resten av arealet er uproduktiv skog, myr, fjell, arealer nedbygd til industri, veg, bolier etc. Klima Klimaet er generelt en blanding av atlantisk kystklima og innlandsklima. Det betyr forholdsvis milde vintre og en god del nedbør. Den framhevende vindretningen i Hammervatnet sommeren 1975 var mellom 17 o og 22 o (sørvest) og en gjennomsnittlig vindhastigheten på 5-7,5 knop (Fjørtoft 1977). Det er her tatt med noen meteorologiske data fra Værnes, som med sin nære beliggenhet til Levanger kommune vil gjenspeile forholdene i Levanger. Det vil dessuten være forskjeller også innen kommunen avhengig av avstand fra Trondheimsfjorden og høyde over havet Jan Feb Temperatur Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Måned Figur 2. Månedlig normaltemperatur på Værnes (Data fra Bangjord 1994). 9 av 78

10 Figur 2 viser at det er tre måneder med gjennomsnittstemperatur lavere enn 0 o C, og tre måneder med gjennomsnittstemperatur mellom 10 og 15 o C. Gjennomsnittstemperaturen for mai var 9,9 o C, for var det 9,2 o C, hadde 9,4 o C, og fra var det 8,4 o C. Tendensen er her som andre steder på kloden en gradvis oppvarming. Nedbøren varierer normalt mellom 52 og 113 mm pr måned, med juli - oktober som mest nedbørrike periode (figur 3). Nedbør (mm/mnd) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Måned Figur 3. Månedlig gjennomsnittlige nedbør på Værnes (Data fra Bangjord 1994). Jordbunnsforhold Geologien er viktig for hvilken plantevekst, og dermed dyreliv, vi har i ulike deler av kommunen. Denne faktoren, sammen med temperatur og nedbør, bestemmer hovedtrekkene i vegetasjonsfordelingen. Løsmassene (jord) er dannet under og etter siste istid, altså hovedsakelig i løpet av de siste år. Generelt vil de lavereliggende deler av kommunen være mest produktive. Under den marine grense finnes løsavsetninger og sedimenter som ble dannet etter at innlandsisen begynte å smelte for tusen år siden. Den marine grense betegner hvor langt opp havet nådde like etter nedsmeltinga av isen, og i Levanger var det omkring m over dagens havnivå. Denne gamle havbunnen har lett tilgjengelige næringsstoffer, og danner grunnlaget både for de gode jordbruksarealene og det rike plante- og dyrelivet i områdene rundt Trondheimsfjorden. De eldre bergartene ( millioner år gamle) er dominert av leirstein og fylitt. Leirstein ble dannet ved herding av bunnfelt materiale. Da denne sedimentbergarten ble utsatt for stigende temperatur og trykk nede i jorda, ble den omdannet til fylitt. Begge disse bergartene forvitrer forholdsvis lett og gir næringsstoffer til planteveksten. Innslag av andre bergarter er grønnstein (vulkansk bergart) og kalk, og spesielt kalk gir næringsrike forhold. 10 av 78

11 3. Viktige fugleområder i Levanger. Det er mange viktige fuglelokaliteter i Levanger kommune. Hvert område er her gitt en kort omtale med hensyn til naturforhold, fugleliv, menneskelig påvirkning/bruk, og tilslutt den mest sentrale litteratur som omhandler området. Fullstendig referanse på disse henvisningene finnes bakerst i litteraturlista Trondheimsfjordens fjæreområder. Levanger har forholdsvis lang strandlinje mot Trondheimsfjorden med Åsenfjorden lengst i sør, og lengre nord hele strekningen fra Frosta-grensa til Rinnelva som danner Verdals-grensa. Slike områder er viktige for gjess, ender og vadere, men også en del spurvefugl. Her er det ulike naturtyper som er av ulik betydning for ulike fuglearter, det vil si at noen arter foretrekker eksponerte områder med svaberg eller rullesteinsfjærer, mens andre vil være i mindre eksponerte mudderfjærer (Husby 1999). Spesielt er mudderfjærene viktige områder for fugl ettersom det her er store mengder med næring til fuglene på langgrunne flater. Slike områder kan inneholde tusenvis av fugler. De finner her livsviktige matstasjoner på sine vandringer mellom hekkeplassene, som kan være helt borte i Nord-Amerika og Grønland eller østover i den Sibirske tundra, til overvintringsplasser som kan ligge i Asia, Afrika eller helt ned i Antarktis. Norskekysten kan virke som en ledelinje i dette trekket for mange fugler, og Trondheimsfjorden ligger derfor strategisk plassert. Den er spesielt viktig fordi det er forholdsvis få slike rasteplasser langs kysten de nærmeste områder både nord og sør for Trondheimsfjorden. I Trondheimsfjorden er det spesielt de indre sørøstlige deler som har mange slike mudderfjærer. Denne ressursen er altså ikke jevnt fordelt utover landet, noe som legger et ekstra stort ansvar på de kommuner som skal forvalte den. Falstadbukta Området ligger like øst for Ekne sentrum, er forholdsvis langstrakt og er på ca daa fjære/gruntvannsareal. Det er mest fugl her under høsttrekket, men også brukbare antall under vårtrekket. Spesielt tallrike fuglegrupper er vadere, ender og gjess. Området har også en god del overvintrende og mytende (fjærskiftende) sjøfugl, mest ærfugl og stokkand. Andre mindre tallrike overvintrere her er horndykker, storskarv, kvinand, siland, havelle, sjøorre og måkefugler. Gravand er fast hekkefugl her og rødstilk er funnet hekkende, men ellers er ikke Falstadbukta spesielt verdifull som hekkeområde. Sjeldnere arter observert her er gulnebblom, islom, dvergdykker, knoppsvane, stellerand, boltit og svømmesnipe. Det er registrert minst 114 ulike fuglearter i Falstadbukta fram til sommeren 1991, og den er som enkeltlokalitet vurdert å ha regional verneverdi. Falstadbukta er forslått vernet i utkast til verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag (Kaspersen & Einvik 1997). Det foreligger planer om å anlegge mærer for fiskeoppdrett i Falstadbukta uten at det er utredet hvordan dette vil påvirke kvaliteten som fugleområde. Sentral litteratur: Haugskott Fiborgtangen Ved utløpet av Hotranelva like vest for Norske Skogs anlegg på Fiborgtangen, er det tidvis tallrikt med våtmarksfugler. Området er ikke stort, men det kan være stor tetthet av fugl, og også sjeldenheter som islom, gulnebblom, dvergdykker, tundragås, stripegås, hvitkinngås, 11 av 78

12 snadderand, avosett og svarthalespove. I slutten av april 1998 var det 2250 kortnebbgjess som overnattet her, samt at over 100 ind. av ulike ender og vadere beitet her (Lislevand m.fl. 1998). Området har en fugletetthet som kan måle seg med de beste områdene (Haugskott 1997). Det foreligger ingen samlerapport som gir oversikt over fuglelivet i området. Hele gruntvannsområdet står i fare for å bli påført ubotelig skade i forbindelse med Norske Skog sine planer om arealutvidelse vestover. Heller ikke for dette området foreligger noen konsekvensutredning av inngrepet. Alfnesfjæra Området danner vestre del av Levangernesset (vest for Alstadhaug), og er godt synlig fra E6. Landsida er ca. 2,5 km lang, og har en fuglerik mudderfjære utenfor. Det er forslag om fredning av et areal på ca daa. Beltet inn mot land består av usammenhengende rullestein, og lengre opp er det dyrka mark. Alfnesfjæra har størst betydning under trekket, spesielt om høsten. Både utforming av området og betydningen for fugl er forholdsvis lik Falstadbukta, men Alfnesfjæra er mye viktigere for rastende gjess. Det er en del utveksling av fugler mellom Alfnesfjæra og Eidsbotn. I området Alfnesfjæra og Alfnesholmen (omtales senere) er det registrert 127 ulike fuglearter fram til midtsommers Sjeldne fugler observert her er sædgås, tundragås, dverggås, stellerand og svarthalespove. Alfnesfjæra er generelt i bra stand, men noe påvirket av tilsig fra jordbruk/kloakk, åkersteindeponier og forbygninger. Sentral litteratur: Spjøtvoll (1977) og Haugskott (1991) Eidsbotn og Levangersundet Eidsbotn ble fredet som fuglefredningsområde ved kongelig resolusjon av 14. desember Vannflata er ca. 1x2 km, og er forbundet med Trondheimsfjorden gjennom det ca. 1,5 km lange Levangersundet. Både Eidsbotn og Levangersundet fungerer som en enhet for mange av fugleartene ettersom de høst og vinter beiter i stor grad i Sundet og trekker inn i Eidsbotn for overnatting. Dette er døgnrytmen for flere hundre ærfugl, og også turen fram og tilbake utnyttes til beiting. Det er mange og tallrike arter i området i trekktidene vår og høst, men også mange som overvintrer her. Spesielt mange mytende og overvintrende ærfugl holder til her, men det er også store antall av andre andefuglarter. Kortnebbgåsa kan raste her i antall på over 2000, og maksimaltall for stokkand er 1200 og ærfugl 1500 individ. Sjeldne gjester er sædgås, tundragås, hvitkinngås, snadderand, taffeland, lappfiskand, vannrikse, fjellmyrløper, dvergmåke, polarmåke, skogdue, snøugle, hvitryggspett, lappiplerke, nattergal og bøksanger. Hele 189 ulike fuglearter er observert i dette vannområdet med de nærmeste landområder ved utgangen av Områdets betydning som hekkeområde har avtatt etter flere alvorlige inngrep de siste årene. Travbanen ble anlagt i den langgrunne og fuglerike sørlige del, mens mudderfjærene i øst er fyllt ut mellom Magneten og Moan idrettspark. Det er fortsatt mange planer for bruk av området. Sentral litteratur: Spjøtvoll (1977), Haugskott (1991) og Husby (1997c). Tynesfjæra Området ligger nordøst for Levanger sentrum, og består av to fjæreområder; Kattangen - Tynestangen og Tynestangen - Borgsøya. Strandlinja er ca. 4,5 km lang, og ca. 1 km 2 leir- og grusfjære tørrlegges ved fjære sjø. I trekktidene vår og høst ligner artsinventaret på det vi finner i Falstadbukta og Alfnesfjæra, dog med noe færre ender. Det er registrert 142 ulike 12 av 78

13 fuglearter i området fram til sommeren Området er i god stand på tross av stor menneskelig påvirkning i form av veg langs stranda, stein- og skrotfylling, og menneskelig ferdsel i form av jakt, friluftsliv og ekskursjonsområde for HiNT. Tynesfjæra er foreslått som fuglefredningsområde (Kaspersen & Einvik 1997). Sentral litteratur: Haugskott (1991). Rinnleiret Rinnleiret ligger i Levanger og Verdal kommuner, men det meste er på Levangersida. Etter lengre midlertidig vern og oppheving av dette, ble Rinnleiret varig vernet som naturreservat den 24. november Fredningsområdet er på ca. 2 km 2, hvorav ca. 1,2 km 2 er vannareal. Med en av norges største strandengflater og store fjære- og grunntvannsområder, er Rinnleiret karakterisert som internasjonalt verneverdig botanisk (Baadsvik 1974), og som nasjonalt verneverdig ornitologisk. Området er unikt i Trøndelag for sin store betydning for fugl året rundt, og med hele 216 observerte arter fram til og med 1996 (Husby 1997a) er Rinnleiret den lokalitet i Trøndelag med flest observerte arter. Med hele 16 ulike vaderarter hekkende var Rinnleiret også enestående som hekkeplass for denne fuglegruppen i Trøndelag. Antall par har imidlertid avtatt drastisk gjennom de siste 25 årene (Husby 1999). Også mange ulike spurvefuglarter hekker her. Mye fugl bruker området under trekket, spesielt høsttrekket, og til overvintring. Det er innrapportert flere overvintrende tjeld i området Rinnleiret-Ørin enn i resten av landet til sammen (Myklebust m.fl. 1998). Bare et fåtall dykkender bruker Rinnleiret til myting. Sentral litteratur: Thingstad m.fl. (1976), Haugskott (1988, 1991), Husby (1997a). 3.2 Trondheimsfjordens øyer og holmer For å unngå predasjon fra firbente rovdyr, er øyer og holmer populære hekkeplasser, spesielt for ulike arter med sjøfugler. På slike begrensede areal kan derfor tettheten av reir bli meget stor, med flere hundre reir og av ulike arter. Med minkens inntreden i den trønderske fauna, ble heller ikke slike øyer og holmer trygge, og flere hekkekolonier har gått til grunne. Minken har imidlertid hatt forholdsvis stor bestandsnedgang de siste 20 årene (Heggberget 1999), og de fleste mindre øyer og holmer i Levanger er rike på hekkefugler. Derfor er også flere av dem foreslått vernet i utkast til verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag fylke (Kaspersen & Einvik 1997). Fredningsforslaget bygger på kvantitative tellinger fra 1985 og 1992, og det henvises også til disse tellingene i denne oversikten. Tellingene er oppsummert i tabell 2. Det er ikke gjennomført og publisert kvantitative tellinger fra områdene de siste årene. Sandvikholman En litt større holme på 3,5 da og to mindre holmer utgjør Sandvikholman, som ligger i Åsenfjorden. Dette sammen med to skjær og nærliggende sjøområder utgjør tilsammen ca. 52 da og er foreslått å utgjøre Sandvikholman biotopvernområde. Det hekker ca. 80 par med fugl fordelt på kanadagås, stokkand, ærfugl, tjeld, fiskemåke og makrellterne her. Ærfugl og fiskemåkebestanden er av regional interesse. Området har en del menneskelig aktivivitet. Sentral litteratur: Kaspersen & Einvik (1997). 13 av 78

14 Småskjæra og Storholmen Disse holmene utgjør ca. 6 daa landareal, og med de nærmeste sjøområder er ca. 80 daa foreslått som biotopvernområde. Disse ligger i Åsenfjorden ca. 880m og 1400m fra land. Dette er viktige hekkelokaliteter med økende bestander for de fleste hekkearter fra til 1992/93. I denne 16-årsperioden har det hekket kanadagås, stokkand, ærfugl, siland, tjeld, tyvjo, hettemåke, fiskemåke, makrellterne, rødnebbterne og teist. Steinvender hekket også muligens i Data om hekkefuglene er innsamlet i en årrekke av Roar Pettersen, og antall hekkende par er presentert for noen arter under artsomtalene lengre ut i rapporten. Området er utsatt for en del ferdsel og eggsanking. Sentral litteratur: Kaspersen & Einvik (1997). Litleholmen Holmen ligger i Vestremsbukta på Ekne, ca. 150 m fra fastlandet. Med tilgrensende skjær og de nærmeste sjøområder er ca. 31 daa foreslått som biotopvernområde, hvorav ca. 4 daa er landareal. I 1985 og 1992 har det hekket ærfugl, tjeld, hettemåke, fiskemåke, svartbak og makrellterne her, med totalt rundt 250 par. Området er viktigst for ærfugl og fiskemåke, og noe eggsanking foregår. Sentral litteratur: Kaspersen & Einvik (1997). Alfnesholmen Denne holmen ligger ca. 600m fra land i Alfnesbukta, og inngår i utkast til verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag sammen med Alfnesfjæra under navnet Alfnes fuglefredningsområde. Hettemåke og fiskemåke har vært de dominerende hekkeartene på holmen med i nærheten av 200 par hver, men hettemåke hekket ikke i 1998 og Ellers hekket både stokkand, ærfugl, tjeld, gråmåke og makrellterne her i 1985 og/eller 1992, og tyvjo har hekket her i mange år. Både siland og teist hekket her i Området er fredlyst som eggog dunvær. Sentral litteratur: Kaspersen & Einvik (1997). Kjølsvikholmen Holmen ligger på østsida av Ytterøya, ca. 600 m fra denne. Den er ca. 2,5 daa stor, og sammen med omliggende sjøområder og tilgrensende skjær er ca. 22 daa foreslått som biotopvernområde. I 1992 hekket det stokkand, ærfugl, hettemåke, fiskemåke og teist her, tilsammen 280 par. Antall par med hettemåke var 203, og dette utgjør en av fylkets største kolonier av arten. Avstanden til Vannsvikholmen er ca. 150 m, men denne er landfast ved fjære sjø. Det hekket kanadagås på Vannsvikholmen i 1998, og på Kjølsvikholmen i Sentral litteratur: Kaspersen & Einvik (1997). Andre øyer i Trondheimsfjorden Det er mange andre øyer og holmer i Levanger kommune som ikke er omtalt i oversikten over. Spesielt i Åsenfjorden er det flere øyer som har betydning for hekkende fugler. Furuholmen har ikke så mye hekkende fugl, men bergirisk har hekket her. Hoøya har mange par med hekkende ærfugl. Skarvholman har tidligere vært hekkeplass for storskarv, men bestanden forsvant under 2. verdenskrig (Øyvind Christiansen medd.). Denne oppsiktsvekkende 14 av 78

15 opplysningen er også verifisert av Arne Løvtangen (medd MHU) som drev mye med notfiske i området fra 1928 og utover på 1930-tallet. Han forteller at han så rugende skarv på Skarvholman i dette tidsrommet. Reirene ble ikke kontrollert med tanke på innhold. Ellers er de fleste øyer i kommunen litt for sjeldent undersøkt, så en mer jevnlig opptelling hadde vært ønskelig. Tabell 2. Oversikt over antall hekkende par av ulike arter på holmer og øyer som er foreslått vernet i Levanger kommune. Data er fra Kaspersen & Einvik (1997). Småskjæra Sandvik- og Litleholmen Alfnesholmeholmen Kjølsvik- TOTALT holman Storholmen Kanadagås Stokkand Ærfugl Siland Tjeld Steinvender Tyvjo Hettemåke Fiskemåke Gråmåke Svartbak Makrellterne Rødnebbtern e Teist Småskjæra og Storholmen: Telleperioder er og 1992/ Ferskvatn Ferskvannslokalitetene i kommunen er viktige for vannfugler som skal finne næring, myte (skifte fjær) og eventuelt hekke her. Det kan derfor tidvis være store ansamlinger av fugl på de beste lokalitetene, og mest under trekket vår og høst. På grunn av islegging har områdene liten betydning for overvintrende fugl, men kan bli godt utnyttet de årene isen ikke legger seg. Hoplavassdraget er det største vassdraget i kommunen med flere forholdsvis store vatn. Fugleantallene her både under trekk og hekking tilsier at deler av vassdraget har nasjonal betydning for vannfugl. Hammervatnet er av de beste fuglevannene i Trøndelag. Det er publisert forholdsvis lite om fugl fra de ulike ferskvannene i kommunen. Bare Hammervatnet foreligger det noen publikasjoner fra, og dette er også den eneste ferskvannslokaliteten som er fredet for sitt fugleliv. Flere av de andre lokalitetene er imidlertid besøkt såpass ofte at det foreligger en del observasjoner, og fra midten av april til slutten av november ble det i 1999 talt opp fugl hver uke i Nesvatnet, Lynvatnet, Hoklingen og Movatnet i tillegg til Hammervatnet. Noe informasjon fra disse registreringene er presentert. 15 av 78

16 Hammervatnet Dette er det nederste vatnet i Hoplavassdraget. Det er ca. 6 km langt, overflata er 5,3 km 2, og vatnet ligger bare 25 m over havet. De østre buktene ble fredet som naturreservat i I vatnet og nærmeste landområder er det registrert nesten 160 ulike fuglearter, noe som er et høyt antall for en slik innlandslokalitet. Karakterarter i Hammervatnet er horndykker (en av de viktigste hekkevannene i Trøndelag), sothøne (viktigste hekkeområde i Trøndelag) og skjeand (viktigste hekkeområde i Trøndelag). Ellers er nesten 90 toppender observert samtidig her, og mange par hekker årlig. Sangsvaner er spesielt tallrike under vårtrekket, med maksimaltall på 266 individ. Dessuten er det observert over 300 stokkender. Flere fuglearter bruker takrørbeltene til overnatting, og 3000 låvesvaler har overnattet her under høsttrekket. Sjeldne fugler observert her er islom, dvergdykker, snadderand, taffeland, lappfiskand, hjelmfiskand, sivhauk, vannrikse, svartterne, lomvi, vintererle, nattergal og rosenfink. Vintererle har hekket ved vatnet som en av ytterst få lokaliteter i Nord-Trøndelag, og sivhauk har hekket her som eneste lokalitet i Norge utenom Sør-Norge. En kortnebbgås gjorde hekkeforsøk i 1994 sammen med en kanadagås, og det er eneste kortnebbgåshekking på fastlands-norge. Flere av disse sjeldne observasjonene og hekkingene har vært utenfor naturreservatet, og det er mange lokaliteter i ulike bukter rundt vatnet, og spesielt langs hele Hammerøya. Mellom Støa og Ytterøya (vestre del av Hammerøya) ligger tre øyer som er attraktive hekkeplasser for kanadagås, brunnakke, stokkand, toppand, siland, fiskemåke, tjeld og strandsnipe. Her ble også første ferskvannshekking av gråmåke i Nord-Trøndelag funnet, og det var her kortnebbgåsa hekket. Det foregår stadig utveksling av fugler mellom naturreservatet og resten av vatnet. Det er ingen tvil om at flere deler av Hammervatnet har kvaliteter som burde tilsi fredning. Spesielt økt hyttebygging og derved mer menneskelig ferdsel er en trussel for de områder som ikke er fredet. Den største av de omtalte øyene utenfor Støa (Kuba) er populær å gå i land på, og mislykkede hekkinger der som en følge av dette er registrert flere ganger. Vannstandssvingningene i hekkeperioden om våren og forsommeren kan ta knekken på et stort antall fuglereir. Sentral litteratur: Husby (1994a). Nesvatnet Vatnet ligger langs E6 nordøst for Hammervatnet. Det ligger 61 moh, og er knapt 2 km langt. Midt på vatnet er det en forholdsvis stor øy med granskog, og som ellers rundt vatnet danner or og andre løvtrær kantskogen mot vatnet. Det er mye takrør rundt vatnet, og det er registrert stor tetthet av sivsanger, og kommunenes eneste registrering av rørsanger er her. Horndykkeren hekker årvisst, og også sothøne er påvist hekkende her. Ellers er det forholdsvis mye gressender og dykkender som har tilhold i vatnet. Flere titall sangsvaner bruker Nesvatnet om våren. Det foreligger ingen rapporter som oppsummerer de ornitologiske registreringene i Nesvatnet. Det er jevnt over færre fugler her enn i Hammervatnet. Hoklingen Hoklingen ligger øst for Hammervatnet, tilhører også Hoplavassdraget, og er drikkevannskilden for Levanger kommune. Vatnet ligger 88 moh, og er knapt 5 km langt. Noen små øyer og holmer er populære hekkeplasser, spesielt de i vestre del av vatnet. Det har det de siste årene hekket hettemåke, fiskemåke, makrellterne, kvinand, stokkand, siland, brunnakke, kanadagås og tjeld. Kvaliteten som hekkeplass for ender har avtatt de siste årene fordi den store tettheten av hettemåke holder gressvegetasjonen nede. Disse øyene er klart 16 av 78

17 verneverdige, og bør skånes for unødvendig ferdsel. Det er så tett med reir på dem at foten ikke kan settes ned på bakken uten at det er forsikret om at det ikke er reir der. Også i ei bukt midt på nordvestsida av vatnet (Sjuttubotn) er det ei øy hvor det bl.a. hekker kanadagås og ender. Denne øya er ikke like godt undersøkt. Horndykkeren hekker i flere bukter med vannvegetasjon rundt vatnet, anslagsvis rundt 10 par årlig. Movatnet Movatnet ligger i Åsen og Markabygda. Vatnet er forholdsvis stort, ca. 7,5 km langt ved å følge buen rundt, og vatnet ligger 88 moh slik som Hoklingen. De østre og søndre buktene har bra med vannvegetasjon og et rikt fugleliv. Spesielt under vårtrekket er det mye fugl her, og flere sjeldne arter er observert. Vannet er viktig hekkeplass for horndykker og sivsanger. En knoppsvane som har holdt til her de siste årene bygger også reir, men denne sjeldne arten i Trøndelag har ikke funnet seg en partner. Vatnet er hekkeplass for storlom. Kanadagås hekker årlig, men også stripegås, kortnebbgås og grågås er observert. Som i Hammervatnet kan det også her overnatte tusenvis av svaler i takrørbeltene. Sjeldne arter observert her er snadderand, lappfiskand, myrhauk, og Nord-Trøndelags eneste og Trøndelags første observasjon av busksanger var her i Flere områder i vatnet er av stor verdi både som rasteplasser under trekk og som hekkeplasser. Ved utløpet av Burelva er det i tillegg til svaner, gjess og ender også forholdsvis mange vadere. Ved tellingene i 1999 ble det sett tjeld, sandlo, vipe, storspove, rødstilk, gluttsnipe, dvergsnipe, myrsnipe og strandsnipe her. Områdene er regionalt verneverdige. Movatnet er ikke av de klassiske fuglelokaliteter som er godt undersøkt av ornitologer, og det foreligger ingen publikasjoner fra området, bare innrapporterte enkeltobservasjoner. Verneverdien av området er imidlertid høy, og ved å sammenligne Hammervatnet naturreservat (eller større del av vatnet for lommer) med Movatnet ved opptellingene i 1999, ble det for følgende arter/artsgrupper sett flere fugl (sum av alle uketallene) i Movatnet: Lommer, horndykker, gjess, krikkand, stokkand, kvinand, siland, laksand, og de fleste vaderarter. Hammervatnet hadde flest gråhegre, brunnakke, sjeldnere gressender totalt, toppand, sjeldnere dykkender totalt, og sothøne. Måker og terner var jevnt over vanligere i Movatnet. Lynvatnet Lynvatnet er litt over en km langt, ligger 115 moh, og har utløp til Hoklingen. Vatnet ligger som en gryte i kulturlandskapet, og områdene rundt er dominert av dyrkamark, beitemark og skog. Vanlige vannfugler her ved tellingene i 1999 var horndykker, gråhegre, flere gåsarter, brunnakke, stokkand, toppand, kvinand, siland, laksand, storspove, gluttsnipe og tjeld. Dette er nedbørsfeltets absolutt viktigste lokalitet for gjess, da over 1000 kortnebbgjess kan raste her under høsttrekket sammen med nesten 200 grågjess og nesten 200 kanadagjess. I løpet av de to siste høstene har både tundragås og sædgås blir registrert. Makrellterne har hekket ved vatnet, og sothøne ble sett ved tellingene i Andre vatn og tjern. Også andre næringsrike vatn i kulturlandskapet kan benyttes av en god del fugl. Østre del av Byavatnet har hekkende kanadagås, horndykker og sivsanger, samt en del andearter. Det er også observert sivhøne ved vatnet. Hojemstjønna (ofte kalt Myrvangtjønna av ornitologer) i Markabygda har forholdsvis lite vannareal med frodig vannvegetasjon rundt. Sivsanger har hekket her, og den sjeldne dvergdykkeren som enda ikke er påvist hekkende i Nord-Trøndelag er observert her med kryptisk oppførsel (Georg Bangjord). Nestjønna i Åsenfjorden er også av samme type som Hojemstjønna, men med enda mindre vannareal. I tillegg til en del vanlige 17 av 78

18 vannfuglearter er gresshoppesanger registrert her (Krogstad 1982). Det er mange slike dammer og tjern i kommunen som er forholdsvis dårlig undersøkte. Generelt er de potensielle tilholdssteder for mange viktige plante- og dyregrupper, for eksempel øyenstikkere, amfibier (bl.a. salamander) og flere fuglearter. Her ligger det store oppgaver i å undersøke de biologiske kvaliteter knyttet til slike lokaliteter i kommunen Kulturlandskapet Kulturlandskapet er den delen av naturen rundt oss som er sterkest påvirket av menneskelig aktivitet i gammel og ny tid. Det kan være det meste av landet, men begrenses her til for eksempel jordbrukslandskapet, bebygde områder med hager og parker, beiteområder for husdyr og grustak. Det er mange fuglearter som har tilknytning til kulturlandskapet, og spesielt er det mange av artene som har vært knyttet til jordbruksområdene avtatt i antall de siste årene. Det er i den sammenheng fra NOF sin side fokusert på bl.a. vipe, åkerrikse, låvesvale og sanglerke. Variasjon i antall arter i kulturlandskapet gjennom året er vist i figur 4, der antall arter unntatt vannfugl registrert i kulturlandskapet i området Nesvatnet, Lynvatnet, Movatnet og Hoklingen ved ukentlige tellinger i 1999 er angitt. Nedgangen i antall utover høsten skyldes trekkfuglene som forlater oss. Ellers er det høye tall om våren i forbindelse med at de eksponerer seg for å hevde territorium og skaffe make, mens det også utover sommeren er det høye tall i forbindelse med at ungene forlater reirene og blir lettere å observere Antall arter Ukenummer Figur 4. Antall fuglearter (unntatt våtmarksfugler) registrert i kulturlandskapet i området Nesvatnet, Lynvatnet, Movatnet og Hoklingen i forhold til ukenummer i Tallene er fra en fast rute med faste registreringspunkter. Også i byområder er flere fuglearter registrert, også arter som sjelden observeres andre steder. Tyrkerdua og bydua har tilhold i Levanger, dessuten er for eksempel gråspurv og skjære knyttet til menneskelig bosetting. Ingen områder i kulturlandskapet nevnes her som spesielt verdifulle i forhold til fugl. Oppdagelse av meget sjeldne og sårbare arter kan imidlertid medføre tiltak, men disse vil være av begrenset varighet ettersom fugleartene ofte skifter lokalitet fra år til år. Det gjelder for eksempel åkerrikse som er kategorisert som direkte truet i rødlista, og det moderne jordbruket er den største trusselen for arten (DN 1999). 18 av 78

19 3.5. Skog Det er mange ulike treslag i kommunen som kan danne rene bestander eller være i blanding med andre. Derfor er det også stor variasjon i skogtyper, og ytterligere variasjon får vi med tanke på undervegetasjon, tretetthet, skogens alderssammensetning osv. Ulike fuglearter foretrekker ulike skogtyper, noen er spesialister mens andre er mer generalister. Ettersom fugler som hekker i skog vanligvis er territorieholdere og hekker spredt, vil det oftest ikke være skogsområder med svært stor fugletetthet slik som f.eks i et våtmarksområde. Noen unntak er det imidlertid, da det i gråorskog kan være tettheter opp mot 3000 hekkende par/km 2. Spesielt rike er gråorbeltene langs vassdragene der det er innslag av ulike andre treslag samt døde og døende trær. Denne skogtypen er populær for mange ulike fuglearter, også rødlistearter som dvergspett, gråspett, vendehals og hvitryggspett. De rike oreskogene langs vassdragene er derfor en naturtype en generelt bør unngå alt for omfattende inngrep i. Levangers eneste kjente hekkeplass for rødlistearten hvitryggspett var i slik skog, og denne hekkeplassen er i dag ødelagt. De har dessuten mange andre viktige biologiske funksjoner, for eksempel gir strøfallet viktig tilførsel av biologisk materiale til vassdraget, skogen fanger opp næringsstoffer i avrenning fra jordbruket og de skjermer mot innsyn og forstyrrelser i ferskvannslokaliteter. Gamle bjørk- og ospelunder er viktige biotoper for ulike fuglearter, spesielt spetter som svartspett, grønnspett, gråspett, flaggspett og dvergspett. Alle disse artene hekker i kommunen. Hullene som disse spettene hakker ut er igjen reirplass for andre fuglearter, for eksempel en del ender, ugler, meiser, stær og rødstjert. Slike biotoper er ofte kulturbetinget og et viktig element i kulturlandskapet i tillegg til den store betydningen områdene har for en del fuglearter. Vi lever i det boreale barskogsbeltet, og svartmeis, lavskrike, storfugl og hønsehauk er eksempler på fuglearter som er knyttet til eldre barskog. Moderne skogsdrift med flatehogst i stedet for plukkhogst vil være en trussel for de artene som er knyttet til de store skogene, og en fordel for de fuglearter som liker mosaikklandskap mellom skogpuller og åpne flater, for eksempel kråke. Ti fuglearter står på rødlistene på grunn av trusselen fra moderne skogsdrift (Stokland 1991). Det er tatt med bare en spesiell skogslokalitet i oversikten over spesielt verdifulle områder i kommunen. Skogsområdene er vanskelige å ha oversikt over ettersom de forholdsvis sjeldent inventeres av ornitologer sammenlignet med f.eks et våtmarksområde. Det vil derfor høyst sannsynlig finnes verdifulle skogsområder i kommunen som vi i dag ikke har oversikt over. Andre områder som kunne vært nevnt er Stauphaugen og Borgsåsen. Staupshaugen er viktig både botanisk og ornitologisk. Det er registrert ca. 90 ulike fuglearter i området, deriblant for Trøndelag sjeldne arter som isfugl, turteldue og bøksanger (Kolaas 1993). Området ligger nært Levanger sentrum og er derfor lett tilgjengelig for mennesker. Borgsåsen er som Stauphaugen interessant både botanisk og ornitologisk. Området er hekkeplass for mange ulike fuglearter (Krogstad 1979), men området er ikke godt undersøkt de siste årene. Sagtjern-Haukåsen i Åsen Dette området har jeg besøkt bare et fåtall ganger, men med positive ornitologiske opplevelser de fleste gangene. Området ligger fra Sagtjern/Stamnåstjern og i et bredt belte østover forbi Haukåsen. Deler av området er kalkrikt og har rike staudeforekomster. Landskapet er variert med vann, elver, myrområder, skog av ulike aldre og kvaliteter, og fjellvegger. I de vestre deler 19 av 78

20 av området er det en del hytter. Bare på et par registreringer i området på 1980-tallet ble det registrert hekking av trane (1-2 par), skogsnipe, strandsnipe, småspove, gråspett, tretåspett, vendehals, jerpe (2 kull), svartmeis, granmeis, gråtrost, rødstjert og fjellvåk. Dessuten ble dobbeltbekkasin observert, samt at det er spillplass både for orrfugl og storfugl i området. Flaggspett er funnet hekkende i ettertid. Dette er bra for et såpass begrenset område som er dårlig undersøkt. Bare artslista over hekkende spettearter som er på rødlista tilsier et dette er et område en bør ta vare på. Ytterligere feltarbeid er nødvendig for å undersøke om områdets status fortsatt er like god, og før det konkretiseres hvilke soner som eventuelt bør skånes for inngrep Myr Det er mye myr i kommunen, både i lavlandet og opp til de høyereliggenede barskoger. Generelt er disse myrene viktige biotoper for flere dyregrupper, også fugl. Mange vadefugler hekker og henter sin næring her, og det samme er tilfellet for trane. Er det vannkomplekser knyttet til myrene kan det også være lommer og ender her. Det er spesielt Forramyrene som har dokumentert store ornitologiske verdier av myrene i Levanger kommune. Forra Øvre Forra-området ligger i Verdal, Meråker, Stjørdal og Levanger kommuner, og mesteparten av de mest verdifulle myrområdene ligger i Levanger kommune. Området ble ornitologisk undersøkt i , og det ble da dokumentert betydelige ornitologiske verneverdier, både nasjonalt og internasjonalt. Det var da registrert 132 ulike fuglearter i området, hvorav 78 med sikkerhet var påvist hekkende og 23 som sannsynligvis hekket. 108 km 2 er blitt fredet som naturreservat, og det har vært på tale å frede området etter Ramsar-kriterier. Det bør foretas nye ornitologiske undersøkelser for å fastslå dagens status før denne høye vernestatusen blir tildelt området (Asbjørn Tingstad pers. med.). Forraområdet er spesielt verdifullt for andefugler (15 arter) og vadere (20 arter). Tre spillplasser er påvist for den sjeldne dobbeltbekkasinen på Levangersida samt at hekking er påvist. Ellers er heilo, enkeltbekkasin, småspove og rødstilk tallrike hekkearter, mens også vipe, rugde, grønnstilk, gluttsnipe, strandsnipe og brushane er vanlige hekkefugler. Krikkand, stokkand og kvinand er det vanligste hekkende endene, men også toppand, svartand og laksand er regelmessig observert. Den vakre blåstrupen er en regelmessig hekkefugl her, og det samme er varsler. Ny art fra området de senere årene er den sjeldne tornskata. Sentral litteratur: Moksnes 1971, 1972, Fjell Fjellet er definert som den delen som ligger over skoggrensa, og i Levanger er det såvidt noe fjell på de øverste toppene. Mest kjent er Hårskallen for sine botaniske verdier, men ingen av fjelltoppene i Levanger har spesielt store ornitologiske verdier. I dagligtalen brukes imidlertid fjell også som våre høyereliggende barskogs- og myrområder lavere enn skoggrensa, men disse er i rapporten her omtalt som høyereliggende områder. 20 av 78

21 4. Artsliste for fugl registrert i Levanger kommune. Det gis i tabell 3 en oversikt over alle arter som en vet er registrert i Levanger kommune til og med Fugleartene er systematisk plassert i orden og familier. Ellers er det for hver fugleart oppgitt hekkestatus, hvor vanlig arten er, og plassering i rødlista (DN 1999). For noen arter tas det forbehold om at observasjonen godkjennes av NSKF (Norsk Sjeldenhetskomite for Fugl), men eventuell usikkerhet framgår av kommentarene til hver art i kapittel 5. Forklaringen på kodene i tabell 3 er: Status i kommunen er angitt ved følgende symboler: H Påvist hekkende h Sannsynlig hekkende (H/h) Påvist/sannsynlig hekkende, men ikke etter 1970 Informasjon om trekkaktivitet og overvintring: se kommentarer til hver art etter artslista. Hyppighet i kommunen er angitt ved følgende symboler: + Sjelden, sporadisk ++ Regelmessig, men fåtallig +++ Vanlig ++++ Tallrik ( ) Usikker status Rødlistestatus angir kategori i rødlista av 1998 (DN 1999). Forklaring på symbolene er: E Direkte truet V Sårbar R Sjelden DC Hensynskrevende DM Bør overvåkes Ah Norsk ansvarsart hekkefugl (tall angir Norges andel av europeisk bestand i %) Av Norsk ansvarsart vinterbestand (tall angir Norges andel av europeisk overvintringsbestand i %) Ano Nordisk ansvarsart Tabell 3. Artsliste for Levanger kommune tom Forklaring på status, hyppighet og rødlistestatus står i teksten foran tabellen. Status Hyppighet Rødlistestatus Orden: Lommer, Gaviiformes Lomfamilien, Gaviidae Smålom Gavia stellata H ++ DC Storlom Gavia arctica H ++ DC Islom Gavia immer + Av (25) Gulnebblom Gavia adamsii + Av (90) 21 av 78

22 Status Hyppighet Rødlistestatus Orden: Dykkere, Podicipediformes Dykkerfamilien, Podicepedidae Dvergdykker Tachybaptus ruficollis + Toppdykker Podiceps cristatus +(+) Gråstrupedykker Podiceps grisegena + Horndykker Podiceps auritus H +++ Orden: Stormfugler, Procellariiformes Stormsvalefamilien, Hydrobatidae Havsvale Hydrobates pelagicus + Orden: Pelikanfugler, Pelecaniformes Sulefamilien, Sulidae Havsule Morus bassanus + Skarvefamilien, Phalocrocoracidae Storskarv Phalocrocorax carbo (H) ++ Av (30) Toppskarv Phalocrocorax aristotelis + Av (25) Orden: Storkefugler, Ciconiiformes Hegrefamilien, Ardeidae Egretthegre Egretta alba + Gråhegre Ardea cinerea H ++(+) Storkefamilien, Ciconiidae Stork Ciconia ciconia + Orden: Andefugler, Anseriformes Andefamilien, Anatidae Knoppsvane Cygnus olor H + Dvergsvane Cygnus columbianus + Sangsvane Cygnus cygnus +++ R Sædgås Anser fabalis (H) ++ DC Kortnebbgås Anser brachyrhynchus H ++++ Tundragås Anser albifrons ++ Grågås Anser anser ++ Stripegås Anser indicus + Kanadagås Branta canadensis H +++ Hvitkinngås Branta leucopsis ++ Ringgås Branta bernicla + Rustand Tadorna ferruginea + Gravand Tadorna tadorna H ++(+) Brunnakke Anas penelope H +++ Snadderand Anas strepera + (+) Krikkand Anas crecca H av 78