FremtidsScenario 2012

Transkript

1 MinMenighet09 FremtidsScenario 2012 v/anders Michael Hansen Våren 2012 har Storsalen Menighet bredt seg utover Oslo! Den er gått fra veletablert institusjon i kirkelivet til en ny type dynamisk bevegelse! Noe avgjørende har hendt Bygget i Staffeldtsgate har nå 4 gudstjenester hver helg og rundt omkring i Stor-Oslo er det 4 andre gudstjenester, en multi-etnisk på Grønland, 2 andre utenfor sentrum og 1 for marginaliserte folk i samfunnet. Gudstjenestene er veldig ulike i stil og antall deltakere, den største samler 475 i sentrum for unge voksne fra 25+, G3 rammer mer en noensinne behov for at finne ro og spiritualitet i Storbyen med 375 deltakere, G1 har utviklet en sterk familieorientert profil med 220 deltakere, den multeetiske 150, bydelsgudstjenestene 80 og 145, samt gudstjeneste for særlig utsatte 75. I alt kan ca mennesker nå si at Storsalen er blitt Min Menighet! Grunnlaget for en helt ny utvikling ble lagt da ledergrupper og medarbeidere sammen med medlemmer forholdt seg til, at de måtte investere på nytt i Guds visjon og kall til Storsalen. En rekke grep ble gjort som førte til radikale forandringer. De så en rekke brutale fakta i øynene på eventet MinMenighet09 den 18. april 2009 etterfulgt av intensiv stabsutrustning og medarbeidersamlinger, og i årene fremover, var der et sterkt fokus og en sterk systematisk disiplin i å gå etter visjonen. Det begynte alt sammen i våren 2009 under mottoet: Èn menighet-mange steder. Fire barrierer for målet ble identifisert og kommunisert til menigheten på Årsmøte-eventen MinMenighet09 1

2 Barriere nr. 1 fokus på bygget i Staffeldtgate og 3 faste uforanderlige gudstjenester hadde i flere år på en umerkelig måte begrenset menighetens visjon og tiltrekningskraft. Nå kom det en erkjennelse av, at tider og mennesker endrer seg, og det måtte Storsalens gudstjenestemønster også. Store grupper hadde i årene frem imot 2009 sluttet å gå i Storsalen, spesielt åringer samt familier med større barn. Fokusgrupper og dybde intervjuer med representanter for disse segmentene førte til nye gudstjenesteopplegg med relevante nettverk for sosialt felleskap, disippelgjøring og misjon. Det ble foretatt en spørreundersøkelse blant 150 passive medlemmer av Storsalen, som var frustrert fordi deres livsfase og forventning til gudstjenestens relevans, kvalitet i forkynnelse ikke matchet deres forventninger og behov. Det var en sorg som de ikke visste, hva de skulle gjøre noe med. Noen gikk til andre kirker, men mange ble også bare passive kristne. Et nytt løft av gudstjenestekvalitet og opprettelsen av en ny gudstjeneste for 25+ i Staffeldsgate med høy kvalitet i lovsang, forkynnelse og nettverk ble løsninger for mange passive og nye kristne. Dessuten utviklet et Alpha-kurs og et mellomstortnettverk seg til en ny gudstjeneste i 2 forsteder til Oslo. Utadrettet sektor omla sin tjeneste til også å bygge en ny type fellesskap, som inkluderte de mennesker som man tjente blant. Snart ble det også behov for gudstjeneste blant immigranter på Grønland og blant marginaliserte. Før dette hadde det vært en prosess i Lærende Ledernettverk våren 2009, som samla de 3 gudstjensteledergruppene, styret samt ledergruppe fra staben til intensiv læring og kreativ ideutvikling. Fokus var å skape sammenheng mellom utvikling av gudstjenester på ulike plasser og koble disse med livsfase og behovorienterte, sosiale nettverksgrupper. Disse sosiale, mellomstore nettverksgruppene hadde vist seg å være et fantastisk redskap for både at kunne inkludere nye søkende mennesker av ulike slags og passive kristne. Men også som grunnlag for oppstart av nye gudstjenester på ulike steder. Det ville som regel begynne med et team som erkjente et kall til at nå ut til en bestemt gruppe mennesker. De oppdaga, at når de søkte Gud i bønn om dette var der en helt særlig fornemmelse av Guds lengsel etter å nå ut til disse. Dette forandret hjertene og satte ny bevegelse i føttene! Særlig arbeidet blant immigranter og marginaliserte tiltrakk pressens og kommunens oppmerksomhet. G1 var blitt kjent for sin sterkt familieorienterte profil og utviklet sammen med de to ny forstadsmenigheten til Storsalen felles ressurser for å styrke ekteskap og familieliv, trosopplæring for barn og tenåringsarbeid. Nå kunne familier med større barna forbli medlemmer og engasjert i Storsalen siden man etablerte nye menighetsfelleskap i forstedene til Oslo. Et felles forkynnerteam leverte forkynnelse på høyt nivå, som var relevant, bibelsk og engasjerende, især var passive kristne og søkende begynt at gå på gudstjeneste og blitt deltakere i mellomstore fellesskaper i lokalområdet. På tvers av gudstjenestestedene oppstod det også faglige og åndelige nettverk for folk i helsesektor, forretningslivet, undervisningssektor, musikksektor, politikk og finanssektor. Formålet var at bringe kristne gudsrike verdier inn i disse sektorene og finne modeller for innovasjon som kunne velsigne Oslo og løse noen av de problemer, som byen kjempet med på ulike områder. Dette gav troverdighet til menigheten i ulike sammenheng, og var med at styrke menighetens inngang på nye steder. Første nettverk blev dannet i løpet av høst 2009 av jurister og økonomer i Storsalen for finansiell rådgivning og en tenketank med input til den økonomiske politikk og verdier i forretningsliv og offentlighet. En bileffekt av disse nettverk var, at Alpha-kurs ble etterspurt og avholdt flere steder i byen, blant 2

3 universitetsansatte, i et par større virksomheter og i lokal miljøer, hvor engasjerte nettverk hadde bidratt sterkt til løsning av ungdomskriminalitet og rusmisbruk. Vekstplan Gudstjenester på ulike steder Mellomstore fellesskap Smågrupper Diakonale og misjonale team Løsning av barriere nr. 1: fra status quo i ét bygg til en ny bevegelse med en fokus på hele byen Barriere nr.2: Mangel på felles visjon, språk og ledertrening som basis for synergi og handlingsfellesskap. Oppsetting av det Lærende Ledernettverk som kjerneytelse i Storsalens nye LedelsesAkademi fik ekstra momentum, da en ansvarlig for ledertrening i 100% fikk være med å utvikle redskap og ledertrening på alle nivåer. Storsalens LederAkademi inngikk partnerskap med et akademisk institutt med fellesfag av teologi, misjon og ledelse. Fra høst 2010 blev 10 studenter tatt opp på denne linje samtidig som de var trainees i Storsalen. I 2011 hadde dette tallet vokst til 15 studenter, og i 2012 til 25 studenter. Dette la grunnlaget for høy kvalitet forkynnelsesmessig og ledelsesmessig hos nye kandidater til lederstillinger og prester i Storsalen. Den nye akademiske cand.theol. med fordypning i ledelse begynte til og med at bli etterspurt over hele landet, i den norske kirke og flere bymenigheter, ser nu spirende menighetsdannelse i sokne med hittil kun 5-15 mennesker i kjernemenigheten. Frivillige medarbeidere i Storsalen fikk i årene nye ledelsesredskap og lærende arenaer som gjorde, at de faktisk også klarte seg bedre en gjennomsnittet i jobbene sine! Det var blitt skapt en lærende organisasjonskultur med fokus på innovasjon, nytenkning, eksperiment og personlig vekst som førte til at man turte å ta større utfordringer på seg. Nye ledere fikk ikke bare snevert fokus på at gjøre enkeltoppgaver, men mulighet til å vokse i nådegaver og tilegne seg nye relevante kompetanser for å kunne lede voksende fellesskap i en stor organisasjon. Et IT basert læringsprogram ble introdusert som verktøy på de ulike ledelsesnivåene og ledere fikk en personlig mentor, som kunne hjelpe de med å omsette kognitiv kunnskap til levende praksis. TimeOut for ledere la grunnlaget for lederskap i personlig disippelskap og etterfølgelse av Jesus. Denne fokus på og kombinasjon av åndelig, personlig og kompetansemessig vekst viste seg effektiv i forhold til å sikre sunn ledelse, forkynnelse og disippelgjøring. 3

4 Løsning av barriere nr. 2 ble: fra en frivillighetskultur med snever oppgavefokus til en lærende, innovativ og eksperimenterende kultur med vekt på både åndelig, personlig og kompetansemessig vekst på alle nivåer av menighetens tjeneste. Barriere nr. 3: det uholdbare i at ha ansatte på kun 20 eller 40 prosent til å lede gudstjenester på flere hundre mennesker samt utrustning av frivillige medarbeidere. En benchmarking med sammenlignbare menigheter i Norge og Danmark våren 2009 av forholdet mellom medlemmer og årsverk førte til en erkjennelse av, at det var direkte helseskadelig at være ansatt i Storsalen! Det kom en erkjennelse av, at lav kvalitet og lavt engasjement på fellesskap i mellomstore fellesskap og smågrupper kunne henge sammen med for lav grad av utrustning av ledere. 4

5 Gjennomsnittlig Fastgivertjeneste - benchmarking med sammenliknelige menigheter Århus Valgmenighed, DK IMI-kirken N Storsalen N avvikelse Storsalen Antall voksne medlemmer % Antall gudstjenestedeltakere % Antall deltakere i MSF % Antall MSF % Årsverk stab 10, ,25-35% Gjennomsnittlig fastgiverbeløp pr. år i NOK 8612 NOK NOK 4528 NOK -63% 3 stillinger som gudstjeneste- & nettverksledere på 100% samt administrativ support på 50% til hver kom på plass i løpet av 2009 gjennom en raus founding fra menighetens medlemmer og øvrige deltakere. Dermed ble det gitt ressurser til økt medarbeidertrening og ny stansning på utvikling av smågrupper og mellomstore nettverk. Folk kjente seg sett, utrustet og tatt vare på i langt høyere grad enn tidligere, og nå begynte folk å bli engasjert og tenke langsiktg i stedet for at overveie at slutte i Storsalen. Forkynnelsens kvalitet ble langt høyere, for nå kunne gudstjenesteledere få langt bedre tid til forberedelse, bønn og fordypelse i Ordet. Dette innebar at en ansettelse i Storsalen ikke lengre betydde overhengende fare for stress og utbrenthet. Nye tverrgående teams ledet av stabsansatte ble opprettet. Disse hadde ansvaret for utrustning til forkynnelse, bønn, misjon, diakoni, musikk og kreativitet. Dermed kunne frivillige medarbeidere i større grad bli tatt vare på og få mulighet til å utvikle seg tjenestemessig, åndelig og personlig. Alt sammen var noe som bidro til høy kvalitet og nytt åndelig liv. Løsning av barriere nr. 3 ble: fra en bevegelse med utilstrekkelig stab og utilstrekkelig kvalitet i forkynnelse og utrustning til tilstrekkelig pastoral, misjonal og administrativ stab med høy kvalitet i forkynnelse, utrustning og administrative støttefunksjoner. Barriere nr. 4: en usikker kollektbasert økonomi og utilstrekkelig fastgivertjeneste Den umiddelbare løsningen på de økomiske problemer i Storsalen, nemlig økt utleie, virket i lengden motproduktivt fordi den tilslørte virkelighet og gjorde medlemmer underansvarlige. Når fastgivertjenesten var økt til et forsvarlig nivå ble det gjort et styrevedtak på at inntekter fra utleie fremover skulle gå til et prosjektfond for oppstart av nye initiativer og lansering av nye gudstjenester på nye steder for at nå nye grupper av mennesker med evangeliet og ikke for at dekke underansvarlighet i fastgivertjeneste. En benchmarking med lignende menigheter i Skandinavia førte i våren 2009 til, at Storsalens medlemmer erkjenne at de kun gav mellom 20 og 50% av hva medlemmer i lignende menigheter gav (beløp pr medlem i likende menighet viser fastgivertjeneste på mellom NOK, hvor gjennomsnittet i Storsalen er på 4528 NOK. Faktisk var der en krets av meget store givere i Storsalen med store årlige beløp på mellom tusen NOK (!) som skjulte det faktum, at det generelt var et for lavt gjennomsintlig fastgivernivå blant Storsalens medlemmer. 5

6 Der ble satset på opprettelsen av en ny raushetskultur. Storsalens medlemmer frydet seg over å kunne investere i menneskers mulighet for at møte Gud og få et nytt liv. De ble begeistret over å se at passive, skuffede kristne kunne få nytt mot og håp i nye typer fellesskap. De nye mellomstore fellesskap på mennesker og nettverk i diverse sektorer førte til, at nærheten til tjeneste og de økonomiske utfordringer fikk nytt eierskap hos alle. Selvfinansierende initiativer ble mer vanlig kultur for mellomstore fellesskap samtidig som man så nødvendigheten av å investere i menighetens sentralfunksjoner, slik at de fikk høy kvalitet og synergi gjennom ledelse, forkynnelse, undervisning og utrustning. Det virket frigjørende i de offentlige gudstjenester, at Storsalen sluttet at samle inn til seg selv, men hver gang kunne se bort fra seg selv og velsigne store behov i byen og verden omkring i stedet. Faktisk steg kollektinntektene med 150% i årene da dette fokus ble endret samtidig som det årlige event MinMenighet i april sikret fastgivertjenesten for det følgende året i lyset av en felles, dynamisk visjon og et sterkt eierskap for denne. Storsalens fremdrift og nye gründerkultur begynte at tiltrekke store founding beløp i hundretusendvisklassen fra kristne filantropister. Inntekter fra utleie overgikk mer og mer til prosjektmidler som økte investeringer i nye tjenesteinitiativer og dermed ble langt flere mennesker berørt av Guds Rike på ulike vis. En ny tankegang holdt på med at bli født frem, fra en fattigdomsmentalitet i et av verdens rikeste land til en investeringslyst i Guds rike med forventning på avkast 100, 60 og 30 fold som Jesus talte om. Et avkast i form av nye mennesker som fik del i Gudsrikets håp, kraft og glede i Den hellige Ånd. Løsning av barriere nr. 4 ble: en bevegelse fra en ikke-investerende minimumsmentalitet til en ny økonomisk investeringstankegang, preget av en Guds rikes orientert raushet med stor lyst til at investere i Storsalens kall og visjon og se 100, 60 og 30 fold avkast i form av nye mennesker berørt og kalt inn i Guds Rike. 6