Alta Havn KF ARSBERETNING Vedtatt i. Foto: Ketil lki - Stena Forcaster. kommunestyret. xx.xx Alta - starrnecthavn i nord

Transkript

1 Alta Havn KF o ARSBERETNING Foto: Ketil lki - Stena Forcaster Vedtatt i kommunestyret Alta - starrnecthavn i nord xx.xx.2015

2 INNHOLDSF'ORTEGNELSE 1.0 Styrets beretning 1.0 Organisering 1 l Havnestyret 1.2 Administrasjon 1.3 Formål og ansvarsområde 1.4 Strategier 1.5 Resultat L6 Saker behandlet i Havnestyret 1.7 Andre saker 1.8 Regnskap Styretsoppsummering Ä.rsregnskap 2015 (vedlagt) ai lll 'i *i?!:-:r;ån_"r. -i..'?-- ffi f" "r.f Foto: Arnt Trygve Nilsen - ISPS Hovneterminal *t 2

3 1.0 Styrets beretning 1.0 Organisering Alta kommunestyre er havnas øverste organ. Alta Havn KF ledes av Alta havnestyre. Den daglige drift av havnen forestås av havneadministrasjonen med havnesjefen som daglig leder. 1.1 Havnestyret I forbindelse med kommunestyrevalget i 2015 er det samtidig valgt nye medlemmer til havnestyret, jf. Vedtekter for Alta havn KF $ 5 Havnestyret for Vedtatt Leder: Lars Hapalahti Nestleder: Odd Eilert Persen Styremedlemmer: Anita Håkegård Pedersen Henriette Bismo Eilertsen Ketil Iki Varamedlemmer: Bente Haug Frode Elias Lindal Sigmund Nyvoll Steinar Karlstrøm Susanne Kristiansen Tabell 1. Styrets sammensetning i Pol. parti Bru.rep. AP FRP SV BR ANS AP MDG FRP AP FRP 1.2 Administrasjon Alta havnevesen hadde pr faste stillinger Havnesjef Havnekaptein/havnebetj ent Havnekonsulent 100% stilling 100% stilling 100% stilling Renhold av oppholdsrom og havnekontorer utføres etter avtale (ingen ansatte). Ekstrahjelp har vært engasjert til vedlikeholdsoppgaver effer behov. 1.3 Formål og ansvarsområde I vedtektene for Alta Havn KF, er følgende formål og ansvarsområde definert o Alta havn skal ivareta administrative og forvaltningsmessige oppgaver tillagt kommunen i eller i medhold av havne- og farvannsloven. Alta havn skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Alta kommunes havnedistrikt og forvalte havnekassens eiendommer, innretninger, andre aktiva, samt realkapital stilt til havnekassens disposisjon med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for havnens brukere og kommune. J

4 Havnas brukere betaler for bruk av kaier og lagerplass m.v. i henhold til regulativ som fastsettes av styret. Havne- og farvannsloven med forskrifter fastsetter særskilte regler for betaling i form av avgifter for bruk av farled, kaifront og kaiarealer i havnen. Avgiftene vedtas med hjemmel forskrifter og dokumenteres i et eget regulativ. Havneadministrasjonen forestår myndighetsutøvelse og drift av bygg og anlegg, samt fakturering av avgifter og vederlag. Hovedkategorier av brukere av Alta havn er linjerederier, skip i løsfart, havbruk, hurtigbåter og cruise. 1.4 Strategier Styret har som målsetning å videreutvikle havnevesenet til en effektiv og moderne bedrift som skal yte service til brukere av Alta havn. Med utgangspunkt i denne målsetningen, har det i 2015 vært arbeidet på flere nivå i Alta kommune for å videreutvikle Alta havn til en kostnadseffektiv og attraktiv havn for dagens og nye brukere. Styrende for havnas drift er tiltakene og prioriteringene i havneplanen 1.5 Havneplan prioritering av tiltak Havnestyret har i planperioden følgende tiltak som prioriterte oppgaver, jf. Havneplan - Handlingsd el I 6. Pri. Tiltak Kostnader/ Tiltak Merknader 1 Utvidelse av Terminalkaia Forprosjekt 2 Sikringstiltak - molo Forprosjekt J Utvikling av Bukta flytekai Forprosjekt 4 Ledig industriareal i Bukta avsettes til havneformål 5 Utvidelse av Marinekaia Forprosjekt 6 Bidra til etablering av Løpende tidsmessig infrastruktur i uþekte havner 7 Flytting av landfeste - Urnesbukta flytekai I Utvidelse av Storekorsnes marina 9 Sikre sau- og reindriftsnæringer gode Forprosjekt Forlenges med ca 100 meter. Sikring av Terminalkaia - ny molo. Forlenges med en seksjon/ fergekai. I sammenheng med nytt kollektivtilbud (FFK). Sikre vekst på person- og godshafikk, med inngjerding og sikring av verdier Behov for liggekai øker Knutepunkt: Bukta flytekai, Mikkelsby, Kongshus, Storekorsnes, Altneset, Kvalfi ord. Nytt kollektivtilbud sjø, gods os person (FFK) Sikringstiltak mot været, og bedre utviklingsmuligheter 0,4 mill * Fra Kystverket tilskudd Forprosjekt 4 tiltak i Fiskerihavn Aslakheimen og Skillefiordnes

5 utskipningsområder tilrettelegges 10 Etablere marina i Kåfiord 0,60 mill Ny marina 1l Sikre turistfiske gode Forprosjekt Turistfiske som næring rammevilkår er i vekst. l2 Etablere marina i Kvalfiord 0,40 mill * Fra Sametinget tilskudd kr Etablere ny flytekai i Pollen 0,60 mill Søkt FFK om tilskudd/ ** BRA-midler 14 Forlengelse av Bia flytekai 0,08 mill Bia flytekai forlenges med en seksjon. l5 Sj ørettede industriområder Forprosjekt Langsiktig perspektiv l6 Tilby og utvikle l7 Supplytjenester ved terminalkaia Etablere dimensjonert tilbud for vann og septik for cruisetrafikk og større fartøy Tabell 2. Havneplan - Handlingsdel Nærhet til septikanlegg ved våre kaianlegg. I henhold til handlingsdelen i Havneplanen for er følgende tiltak iverksatt eller avsluttet:. Utvidelse av Terminalkaia (1) - Innledende arbeid og planlegging med er påbegynt. Et skisseprosjekt med bevilgning fra Alta kommunestyre ble startet i november r Sikringstiltak/molo (2) - Utt'lling for forlengelse av rullebane iverksatt høsten Utvikling av Bukta flytekai (3) - Valg av leverandør er gjort. o Bidra til etablering av tidsmessig infrastruktur i utpekte havner (6) - samarbeid med fflkeskommunen om oppgradering av kaianlegg på Storekorsnes, Altneset og Kvalford. Ny flytekai for hurtigbåt i Kvalfiord, samt vedlikehold av kaier og sikringstiltak for anløp av hurtigbåter er gjennomført2} S. igangsatt. Planendring er gjennomført i2015. tilrettelagt med o Flytting av landfeste for Urnesbukta marina (7) - o Sikre sau- og reindrifts-næringer gode utskipningsområder - betongrampe i Bukta. o Etablere marina i Kvalfiord (12) - o sluttført. Etablere ny flytekai i Pollen (14) - o Sluttført. Forlengelse av Bia flytekai - Etablert fl ekai ved det gamle landfeste, sluttført. o for Bukta - Alta havns har gitt innspill ved fornyet offentlig ettersyn. Planen skal nå sluttbehandles av Alta kommune. 1.6 Havnedriften Cruise: Alta havn hadde det nest høyeste antallet cruiseanløp noensinne med25 anløp i Alta har utviklet produkter tilpasset cruisenæringen, og Alta skårer høyere enn gjennomsnittet på kundetilfredshet hos cruisepassasjerer. Konkurransen om cruiseturistene er hard blant norske havner, og en konkurransedyktig pris og kvalitet på de produkter og fasiliteter som havnen tilbyr er avgjørende for lykkes i fremtiden. 5

6 Gods: Godsvolumet som håndteres over Alta havn har en svak nedgang i2015 sammenlignet med Det er godsvolumet med båt som utgjør nedgangen, mens volumene med bil er stabile. Det er ikke mulig å peke på en enkelt årsak til nedgangen. Selv om gods flyttes fra sjø til vei er det strategisk viktig for Alta havn å tilby gode løsninger for bil til bil transport, fordi de samme transportørene i mange tilfeller er tilrettelegger og utgangspunktet for sjøtransport. Øvrige lastetyper som håndteres over Alta havn hadde kun mindre endringer i 2015 Kommunikasjon: Nefelin V har lagt bak seg det første hele året med faste anløp til Hurtigbåtkaia. Gjennom året ble det avdekket en del behov for tilpasninger og sikringstiltak for personell og utstyr. Erfaringene fra dette tas med videre når Fylkeskommunens kombibåter skal ha flere daglige anløptil Hurtigbåtkaia fra og med 1. januar I tillegg til Nefelin sin rute til Stjernøya har eneste faste passasjertrafikk med båt i Alta kommune vært mellom Storekorsnes og Rognsundstedene. I tillegg er det skolerute i Rognsund. I forbindelse med raset i Store Lerresfiord og stengningen av veien ble det etablert en båtrute mellom Lerresfiord og Alta: denne ruten har anløp Hurtigbåtkaia. Alta Industribygg AS: Kommunens aksjer i Alta Industribygg AS ble i2004 overført vederlagsfritt til Alta Havn KF Selskapets formål er å fremme industri og næringsvirksomhet innen Alta kommune, bl.a. ved leie og kjøp av tomtegrunn, oppføring av industribygg og utleie eller salg av industribygg. Alta Industribygg AS har følgende styremedlemmer; Lars Hapalahti, styreleder, Arvid N Pedersen, nestleder og Trude Søderholm, styremedlem. Havnesjefen er daglig leder av selskapet. Regnskapet for Alta Industribygg AS viser i 2015 en positiv utvikling. Statistikk FartØytVpe 20tt 20t t5 Lasteskip/stykkgods Bulkskip 177 t27 t r84 L65 t67 t70 Cruise skip 7L Tankbåt Hurtigruten Brønnbåt t Conteinerskip FiskefartØy L t4 Lekter T 0 L L 2 Hurtigbåt Annet larhøy L t Sum Tabell3. Antall anløp fordelt på type fartøy - alle kaier i Alta (kommunale og private) 6

7 Gods pr lastetype 20tr L Annet stykkgods Petroleums produkter Cement i bulk Nefelin syenit Nefelin syenit/paller Skifer Sand Asfalt Trelast Annen tørr bulklast Jern/stålprodukter Sum tOLl o LO L , L L87L , LO392 LO L8.tO s t L L L s L3 L Tabell 4. Mengde gods i tonn fordelt på lastetype - alle kaier i Alta (kommunale og private) Terminalkaia Marinekaia Hurtigbåtkaia L23 L6t Sum Tabell 5. Antall anløp ved kai - alle fartøytyper 20tt 20L2 20L3 20t L Andre saker: Fremtidige kaianlegg i Alta indre høvn - Buktø 7

8 Skisseprosjekt - Cruise- og flerbrukskai Alta kommune bevilget kr ,- til gjennomføring av skisseprosjektet ny Cruise- og flerbrukskai, jf. KS 105/14. Prosjektet giennomføres med ekstern bistand, og Norconsult AS ble valgt som leverandør i oktober2015. I prosjektet skal det gjennomføres en behovsanalyse, skisseres alternative løsninger for ny kai, og gjennomføres grunnundersøkelser. Prosjektet ble startet i november og avsluttes innen l. mars Grunnundersøkelsene gjennomføres våren/sommeren Hurtigbåtkaia Forlengelsen av Hurtigbåtkaia med et element (36 m) ble lyst ut i Doffin september Leverandør ble valgt i november, og nytt element skal leveres innen 25. mai20l6. Det er generelt for lite kaiplass i Alta indre havn (Bukta), og utvidelsen Hurtigbâttkaia er helt nødvendig for å betjene persontransporten over Alta havn. I forbindelse med økt trafikk over Hurtigbåtkaia er kapasiteten og antall uttak for landstrøm økt betydelig. Dette er helt nødvendig for å tilfredsstille kravene fra moderne hurtigbåter og andre båter som legger til ved kaia. ISPS En viktig forutsetning for å kunne drive en trafikkhavn er at havnen tilfredsstiller de internasjonale krav som stilles for ål forebygge terror og uønskede hendelser rettet mot mannskap og skip i internasjonal fart. Det er utarbeidet et regelverk "International Ship & Port Facility Security Code" forkortet ISPS. Dette regelverket er gjennom forordninger og direktiver innført i norsk rett. Det er havnesikringsforskriften (FOR nr 825) som setter krav til prosedyrer, herunder risiko- og sårbarhetsvurderinger samt hvilke tiltak den enkelte havn skal iverksette for å hindre uønskede hendelser. Regelverket er omfattende og havnen bruker betydelige ressurser for sikre at all aktivitet som omfattes av ISPS skjer i samsvar med dette. Alta havn har i2015 gjennomført sårbarhetsvurderinger og laget sikringsplaner for Terminalkaia (NOALF 002) og Marinekaia (NOALF 005), som er godkjent av Kystverket. Samtidig er det gjort betydelige investeringer i sikringsmateriell, og oppfølging av rutiner og trening i henhold til ISPS regelverket. Reguleringsplanen for Storekorsnes Reguleringsplanen for Storekorsnes har vært ute til offentlig ettersyn og det er gjennomført dialogmøte med brukergruppene. Etter dette er det gjort noen mindre justeringer, men hovedtrekkene i planen er uendret. Reguleringsplanen for Storekorsnes ble vedtatt4. november Forlengelse av rullebane Alta lufthavn. I januar 2014 vedtok Alta kommunestyre, jf. sak 03/14 å bruke massene fra tunellarbeidet på E6 Alta vest til forlengelse av rullebanen på Alta lufthavn. Utfullingen startet i begynnelsen av oktober 2014, og lektere frakter massene som dumpes på nordenden av dagens rullebane. Havneplanens tiltaksdel pkt. 2 beskriver molo som sikringstiltak for Terminalkaia. Forlengelsen av rullebanen vil fungere som molo for Terminalkaia og dermed innfri pkt.2 i Havneplanen. Første fase av utffllingen var ferdig juni Det er dumpet ca kubikkmeter stein, og fullingen ligger ca. 15 til20 meter under havoverflaten. Oppfrllingtil 12 meter under havoverfl aten starter i januar I

9 Arbeidsmiljø og likestilling Alta Havn har ikke hatt skader eller ulykker for noen av sine ansatte i Sykefraværet var 2,2Yo (sykemelding og egenmelding). Det har ikke vært materielle skader utover normal slitasje. I Alta havn er det tre ansatte og andelen menn er 100%.I styret er 2 av fem faste medlemmer kvinner, mens en av fem varamedlemmer er kvinne. Ytre Miljø Alta Havn KF har ingen utslipp til det ytre miljø. Alta havn har revidert sin avfallsplani2015 Planen er godkjent av Fylkesmannen og skal revideres hvert 3. år. Økonomi og administrasjon Altahavn byttet regnskapsfører i2014. Fra og med regnskapsålret 2014har Ekstern Regnskap AS i Båtsfiord vært regnskapsfører for Alta havn. Samtidig tok Alta havn i bruk regnskapssystemet Xledger. Xledger støtter kommunal regnskapsføring og krav gitt fra KOSTRA. I tillegg gir systemet en god innsynsløsning, rapportering og budsjettstøtte, og har funksjoner for elektronisk faktura behandling, og muligheter for håndtering av reiseregninger og timeføring. Alta havn har elektroniske systemer for drift og vedlikehold FDV ( Famac), post og arkivsystem (Public 360 online) og automatisk registrering av skip innen havneområdet (HarbourMaster). 1.8 Regnskap 2015: Regnskapet for 2015 er ført efier kommunelovens prinsipper. Ekstern Regnskap AS har ført regnskapet for Alta Havn KF. Årets resultat: Alta havn KF hadde driftsinntekter på kr ,- og driftsutgifter på kr ,- i Netto driftsresultat etter finansinntekter/kostnader og motpost avskrivninger viser et mindreforbruk på kr ,-. Kr (negativ premieawik for 2014) er ført i bevilgningsregnskapet, og disposisjonsfond er redusert med tilsvarende beløp for å dekke kostnaden. Dette sammen med overføring til investering på kr ,- gir et driftsregnskap i balanse for DRIFTREGNSKAP J = o ôl frl tl lô rô l\ CO Ol () ra N.n sf u1 O O O O O -{ r{ el F{ F{ Fl ooooooc)oc)c)oooo (\ r\,1 a\ ô ô (\t \ ôl a{ ô t\ r1 ô N Ar r lnnt. r Utg. Fìg. 1. Brutto dríftsinnte kter/utgifter I 5 9

10 Vedlikehold og drift av kommunale kai- og marinaanlegg: Konto Navn Regnskap pr SuM TERMINALKAIA DlOl HURTIGBATKAIA I D1O5 MARINE-KAIA D1O6 URNESBUKTA MARINA 50 44t D112 STOREKORSNES KAI D1I4 STOREKORSNES MARINA D116 NYVOLL KAI D117 NYVOLL F'LYTEBRYGGE D12O KORSFJORD MARINA 911 D122 STORE LERRESFJORD KAI D125 LILLE LERRESFJORD MARINA I 124 DI26 ALTNESET KAI D128 KVALFJORD KAI D13O KVALFJORD MARINA DI32 BIA F'LYTEKAI 6t 939 DI33 POLLEN KAI 107 s00 Sum I Tabell 3. Drift- og vedlikeholdskostnader av kommunale kai- og marinaanlegg. Merknader: De store kostnadene på Hurtigbåtkaia sþldes ekstraordinære kostnader til vedlikehold og ußkifting avforankringsmateriell. Silving og tilpasning av kaiene som anløpes av de nye hurtigbåtene har også krevd eksna ressurser. Kostnader tilforsikring og lån er ikke tatt med i tabell 3. Investeringsprosj ekter Navn Regnskap pr ISPS SKISSEPROSJEKT CRUISE. OG FLERBRUKSKAI Sum 6to 397 Tabell 4. Investeringskostnader i infrastruktur og kommunale kaianlegg. 10

11 1.9 Styrets oppsummering: Styremøter: Styret har i 2015 avholdt 5 styremøter og behandlet 33 saker. Styret har som målsetning å videreutvikle havnevesenet til en effektiv og moderne bedrift som skal yte service til brukere av Alta Havn. Sentralt i utviklingen har vært gjennomføring av tiltak i Havneplanen, som ble vedtatr Alta havn hadde i 2015 et år med stor aktivitet hvor en del behov for tiltak oppstod under veis, og der enkelte planlagte oppgaver fikk et større omfang enn forutsatt. Økt aktivitet ga utslag på både inntekts- og utgiftssiden, men påvirket det økonomiske resultatet kun i mindre grad var nok et godt år for cruisetrafikk over Alta havn med 25 skipsanløp og totalt 3 I 000 passasjerer. Cruiseturismen bidrar sterkt til aktiviteten innenfor reiselivsnæringen i Alta og omegn, og forsiktige anslag indikerer en omsetning på rundt 30 mill. kroner relatert til cruiseturister. Som en direkte konsekvens av økt cruisetrafikk har Alta havn i 2015 gjennomført betydelige tiltak for å øke sikkerhet og forbedre helse og miljø ved anløp av cruiseskip. Forberedelser til oppstart av de nye hurtigbåtrutene i regi Finnmark fflkeskommune har krevd ekstra ressurser og innsats fra Alta havn i 20 I 5. De viktigste momentene her har vært tilrettelegging for forlengelse av Hurtigbåtkaia, økt kapasitet for landstrøm, vannforsyning og HMS tiltak. Ved de øvrige anløpskaiene i Alta fiorden har det også blitt gjennomført betydelige sikrings- og vedlikeholdstiltak. Blant annet er det installert markeringslys på alle kaier, og flytekaia som tidligere lå i Pollen er nå flyttet til Kvalfiord. Alta havn har samarbeidet godt med Finnmark fulkeskommune og Boreal i denne prosessen. Militærøvelsen Joint Viking ble avhold i mars 2015 med stor aktivitet over Alta havn. To store Ro-Ro fartøyer anløp Terminalkaia for lossing og lasting av materiell ogkjøretøyer. På det meste var det over 5000 kolonnemeter medkjøretøyer inne samtidig på havneområdet. Forsvaret disponerte alt ledig areal på havneområdet over en fiorten dagers periode. Forsvaret ga gode tilbakemeldinger, og bekrefter dermed havnas kvalitet og kapasitet for store logi stikkoperasj oner. Generelt var aktiviteten i 2015 preget av behov for vedlikehold og opprusting av de kommunale havneanleggene, men det har også blitt gjennomført flere tiltak for å legge til rette for økt og fremtidig aktivitet. De viktigste enkelttiltakene er grunnforsterkninger på havneområdet for store VSøretøyer og utbygging av landstrøm på trafikkaier. Alta havn er stamnetthavn og et naturlig knutepunkt for gods- og persontransport i Finnmark. Forutsetningene for å lykkes med dette også i fremtiden er at rammevilkårene for havna er på plass og at det gis handlingsrom for utvikling. Overordnete planer må følges opp aktivt med konkrete planer og investeringer i havna. Etablering av nytt veisystem vil øke kvaliteten på havneområdet og styrke havnas posisjon som stamnetthavn. Slike tiltak vil gjøre Alta havn attraktiv for eksisterende og nye kunder, tilføre ny kapital og næringsaktivitet. Det er derfor viktig at ny områdeplan vedtas og at havna tilføres nødvendige arealer. Regjeringens Nasjonale havnestrategi som ble presentert i januar 2015 signaliserer en sterkere satsning på stamnetthavnene, og stamnetthavner som kan vise frem planer om havneutvikling vil bli prioritert. Både områdeplan, arbeidet med ny cruise- og flerbrukskai, samt planer om utvidet terminalkapasitet er sentrale elementer i arbeidet med å utvikle og styrke Bukta som logistikk- kommunikasj onsknutepunkt. Havnestyret er opptatt av å tilrettelegge for gode sjørettede industriområder i tilknytning til Sentral-Alta. Særlig gjelder dette for framtidig logistikk og havneutvikling innen olje- og gassindustri og fiskeri og oppdrett, mv. Det er derfor svært positivt at prosessen med utvikling av nye sjøretta industriområder på Kvenvikneset er startet. 1l

12 Atta, â^fu^r*"fu Styreleder Styremedlem lfu(et,-rt Frode E. Lindal Styremedlem Styremedlem 4h Ketil lki- Ansattes repr. Havnesjef t2