GROVPLAN TEAM 1 ÅR. Barnehageåret 2016/2017

Transkript

1 GROVPLAN TEAM 1 ÅR Barnehageåret 2016/2017 1

2 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt kompetansenivå. Vi har assistenter og pedagoger som er aktive og engasjerte, og som tar i bruk sin erfaring og kompetanse for å skape et godt oppvekstmiljø for barn. Vi jobber daglig for å opprettholde og videreutvikle en god faglig barnehage som er orientert mot det samfunnet vi er del av. Vi skaper læringsarenaer der barn får opplevelse og erfaringer i relasjon til andre barn og voksne. Arbeidet som utøves i barnehagen skal bygge på barns interesser, behov og utviklingsmuligheter. For å klare dette vil personalet arbeide med et utgangspunkt i å se, høre og forstå barn, både når vi vurderer, planlegger og tilrettelegger for lek, aktivitet og prosjekter i det daglige. Gjennom dokumentasjoner som f.eks barns tegninger og konstruksjoner, bilder og tekst vil den kontinuerlige prosessen av det barn og voksne arbeider med synliggjøres. Personalet i Sole barnehage skal gi barn troen på seg selv og andre, i relasjon til enkeltbarn og barn i gruppe. Barna skal støttes og anerkjennes og inspireres og oppmuntres i sin lek. De vil møte utfordringer gjennom samhandling med andre barn og vil gjennom dette få erfaring med å mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. For å klare dette må personalet være til stede sammen med enkelt barnet og barna som gruppe. Personaletvil veilede, oppmuntre og hjelpe barn til å se den andre i læren om seg selv, og de rundt seg. Barnet skal få oppleve, og erfare gleden og avhengigheten av det å være del av noe sammen med andre. Barn skal få undre seg og stille spørsmål, de skal søke opplevelser og gjøre egne erfaringer ut ifra eget ståsted. Godt samhold, positiv tenkning, toleranse og respekt er viktige elementer i arbeid med barn, i samarbeidet med foreldre og også når det gjelder personalsamarbeidet. Utvikling, endring og service er nøkkelbegreper for arbeidet, og skal sikre kvalitet i alle ledd i vår barnehage. Det jeg hører, GLEMMER jeg. Det jeg ser, HUSKER jeg. Det jeg gjør, FORSTÅR jeg. 2

3 Innledning Grovplanen for 1-åringen bygger på rammeplan for barnehagen, samt temahefte for de yngste barna i barnehagen. Dette er dokumenter vi er lovpålagt å følge gjennom barnehageåret. Ved å utarbeide vår egen grovplan som vi følger gjennom hele året, mener vi at vi på en bedre måte vil kunne ivareta barns interesser, behov og utviklingsmuligheter. Vi vil skape rom for gode planleggings- og vurderingsrutiner, noe som vil føre til at vi bedre vil kunne tilrettelegge for optimale forhold for lek, aktivitet, danning og læring i den enkelte barnegruppa. Denne grovplanen er et opplysningsdokument ut til foreldre, som viser hva vi velger å vektlegge i arbeide med de ulike teamene gjennom barnehageåret. I løpet av et barnehageår skal vi gjennom alle fagområdene i Rammeplan for barnehager. Fagområdene: - Kommunikasjon, språk og tekst - Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form - Natur, miljø og teknikk For de yngste barna finnes ingen spesifikke fagområder, det finnes bare liv. Tenker vi denne tanken helt ut, kan det hende at fagområdene trer frem mer som sider av livet og verden, enn som fagområder. For personalet i barnehagen vil det være viktig å ha et bevisst forhold til fagområdene i arbeidet inn mot enkeltbarn og barn i gruppe. Dette for å kunne ha fokus på å bygge en god språkforståelse hos hvert enkeltbarn barn, gi de gode motoriske utfordringer, og ikke minst støtte enkeltbarn i sin utvikling av sosial kompetanse. 3

4 Omsorg I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det; «Barn har rett til omsorg, og skal møtes med omsorg». Rammeplanen påpeker videre at det å gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Hos oss handler omsorg om relasjonen mellom barn og personal, og om hvordan barn og voksne gir og mottar omsorg. Forholdet mellom barn, og mellom voksne og barn skal være preget av tillitt, trygghet, åpenhet, interesse og gjensidighet. Hos oss skal barn føle seg betydningsfulle. Det skal prege måten barn tas imot på når de kommer på morgenen og hvordan barn møtes gjennom hele dagen med blikk, stemme og kropp. Dette gjør vi gjennom å sette oss ned på barnets nivå, lytter inn, tar oss tid og prøver å forstå barnets uttrykk i alle situasjoner og bekrefter deres følelser. Omsorgen skal gis på en slik måte at barnet får styrket sin selvfølelse og sin selvstendighet gjennom å møte voksne som tar seg tid til å la dem få prøve mye selv, både i måltider og påkledningssituasjoner, på tur og ved ulike aktiviteter gjennom dagen i barnehagen. I samspill med barnet skal personalet være støttende og gjennom å utfordre, ved å vise og gi dem tid og oppmuntre barnet til å finne ut av og mestre selv. Barn lærer og handler ut ifra miljøet de er en del av, og personalet må være bevisst sin holdning og væremåte i arbeid med barn og i samarbeid med sine kollegaer. Det er derfor av betydning at personalet jobber kontinuerlig med å reflektere over sine handlinger og væremåte inn mot både barn og andre voksne i det daglige. Barns medvirkning I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det; «Prinsippet om barns medvirkning er slått fast i barnehagens formålsbestemmelse og utdypet i barnehageloven 3. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå.» Hos oss har vi fokus på barns medvirkning, gjennom å la barn få mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Dette innebærer at alle barn må bli møtt med en anerkjennende holdning og at barns egne opplevelser og meninger respekteres. Barn skal få anledning til å ytre seg, og å få svar. Dette betyr ikke at barn skal få bestemme alt, men få mulighet til å oppleve seg selv som en betydningsfull aktør i fellesskapet. Medansvar, det å erfare å ta ansvar for andre, handler også om å medvirke. Det kan for eksempel være å lære og gjøre opp for seg, og å kunne inkludere og glede andre. Barnas lek er å betrakte som en viktig ytringsform. Det er derfor av betydning at personalet verner om leken, er tilstedeværende, oppmuntrer, setter grenser, veileder og er nysgjerrig på hva barnet forteller oss, og gjør gjennom leken sin. 4

5 Personalet skal la barn få delta aktivt i alle varierte situasjoner en barnehagedag gir og selv også være bidragsytere. Slik kan personalet aktivt bygge oppunder barns interesser, behov og utviklingsmuligheter. På den måten kan deres uttrykk, tanker og ideer bli ivaretatt. For å klare å anerkjenne barns ulike perspektiver som gyldige, må personalet være åpne for å anerkjenne hvert enkelt barn som seg selv, med egen identitet og egne intensjoner. Vi vil daglig arbeide aktivt med å fange opp barns ytringer, og etterstrebe et arbeid med refleksjon og ettertanke, slik at personalets pedagogiske praksis utvikles. Danning Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier; Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Danning kan for oss forstås som kontinuerlige samhandlingsprosesser innenfor et sosialt og kulturelt fellesskap. Når vi arbeider med danning i barnehagen, handler dette om å lære barn å utvikle seg til å bli modige, reflekterte og ansvarlige deltakere i de små og store fellesskap barnet inngår i. For å klare dette må personalet i barnehagen, arbeide aktivt med å gi barn opplevelsen av at de er av betydning for fellesskapet. Dette gjør vi ved å støtte, bekrefte og oppmuntre deres positive handlinger, oppmuntre til meningsytringer og selvstendighet. Det handler også om at vi i vårt møte med barn har åpenhet for flere mulige svar og for forskjellige måter å løse en oppgave på innenfor rammen av etisk refleksjon og faglige overveielser. Vi må ta oss tid og være nysgjerrige på og lyttende til deres handlinger og fortellinger. Barn skal få rom for deltakelse ved å få undersøke ulike perspektiver, formulere egne synspunkter og skape mening i den verden de er en del av. Lek Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier; Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Rammeplanen påpeker videre at leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Vi forstår barns lek som svært viktig for barnets trivsel i barnehagen. Lek gir glede, den er indre motivert, spontant og frivillig der fantasi og kreativitet får fri utfoldelse. Barns lek oppstår ikke isolert. Barns erfaringer gjennom opplevelser, fortellinger, barne tv, dataspill og ulike hendelser i familielivet, blir ofte rike kilder til leketemaer i barnehagen. Barn går inn i lek med de erfaringene, de menneskene og det utstyret som er tilgjengelig. Det blir derfor viktig for oss å tilrettelegge og bidra til gode leke situasjoner i 5

6 barnehagen. Dette gjør vi bl.a ved å gi barn tid og rom til leken sin. Vi skal gi barn opplevelser som kan gi ny næring og utvikling i leken, og personalet skal bidra med ulike materialer og utstyr. Det å danne gode relasjoner til andre mennesker er av betydning. Gjennom leken vil barn kunne dele erfaringer og opplevelser sammen med andre. De vil kunne lære om, og danne grunnlaget for samhandling med andre og bli inkludert i fellesskapet. Leken er en god arena for å lære seg språk, kroppsspråk og sosiale ferdigheter som samarbeid, forhandling og konfliktløsning. Det handler blant annet om å oppøve en forståelse av de normer og regler som er gjeldene. Lære å vente på tur, dele med andre, forstå skille mellom lek og virkelighet, sette grenser for seg selv, etablere vennskap osv. Voksnes nærhet og tilstedeværelse i barns lek er av stor betydning. Personalet jobber målrettet med å observere og reflektere over barns lek, og barnet i samspill med hverandre. For å klare dette må personalet være bevisst sine holdninger inn mot barns lek, og kunne veksle mellom å være tilbaketrukket, men tilgjengelig, støtte og inspirere, være deltakende men ikke ta over, og gripe inn for å veilede ved behov. Læring Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier; Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Videre sier rammeplanen at læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Det å arbeide med barns læring, er slik vi forstår det en sammensatt prosess og krever en helhetlig tilnærming. Danning, omsorg, lek og læring skal alltid sees i sammenheng. Læring er i seg selv en livslang prosess, og det skjer både i bevisste og ubevisste situasjoner. Barn lærer gjennom erfaringer og opplevelser de får både i samspill med andre og alene, der barn er i aktivitet som gir mening, der de er engasjert, motivert og konsentrert. For å legge til rette for, fange opp og forstå barns læring må personalet arbeide aktivt, være oppmerksom og nysgjerrig på det barn viser og forteller oss både gjennom lek, aktivitet, rutiner og i samspill med andre. Det gjør vi gjennom å reflektere over dokumentasjoner og observasjoner fra ulike situasjoner der barn er involvert. Det handler om å ta vare på barns nysgjerrighet, og samarbeide med barna om å utvikle forståelse og kunnskap. Personalet i barnehagen skal bidra til at barn opplever mestring, og blir motivert i alle situasjoner. Dette gjør vi gjennom å motivere barn til å gjøre nye erfaringer, nye opplevelser og la de få utforske utfordringer de møter på. Barn skal få muligheten til å strekke seg og lykkes på områder som er viktig for dem. Barns glede over å mestre, så vel som frustrasjon over å ikke klare, må personalet følge opp i det daglige arbeidet i barnehagen. 6

7 Tilvenning Det å begynne i barnehagen er en individuell prosess som er viktig for tryggheten og trivselen videre. For noen barn tar det å bli kjent og trygg lang tid, og for andre tar det litt kortere tid. Barn vil på en eller annen måte gi uttrykk for hvordan de opplever å begynne i barnehagen. Det å si hade til mamma og pappa kan for mange være vanskelig, og kommer ofte til uttrykk både gjennom gråt og sinne. For de aller fleste barn kommer dette til uttrykk de første dagene i barnehagen, for andre barn kommer følelsene til uttrykk først etter noen uker. Mange foreldre opplever også en endring i rutiner hjemme når barnet har begynt i barnehagen. Barn reagerer forskjellig fordi de er forskjellige. Man kan derfor ikke sammenligne barn med andre barn. Noen kan oppleve at barnet blir mer avhengig av foreldrene i en periode. Med det mener vi at barnet f.eks kan være ekstra «sår» og lei seg når mor eller far går inn på et annet rom, enn der barnet er. Det kan være at barnet sover mer urolig på natten fordi de bearbeider alle inntrykkene de får i løpet av dagen. Noen barn kan plutselig slutte å spise for en periode, og dette kan rett og slett handle om at barnet bruker sin egen makt til å kontrollere matinntaket. De kontrollerer det de selv kan kontrollere. Det er derfor viktig i denne perioden å være oppmerksom på barns ulike uttrykk, slik at man kan gi barnet de grunnleggende behov, god forståelse og tid for sine opplevelser av endringene barnet er igjennom i sin tilvenningsperiode. Vi vil arbeide målrettet i hele tilvenningsperioden, for å gi barn og foreldre en følelse av tilhørighet, trygghet og trivsel. Dette vil vi gjøre gjennom å ha et stort fokus på å bli kjent, gjennom å vise omsorg og nærhet. Det kan være å bli trøstet når man er lei seg, få et fang å sitte på, og oppleve en nærhet av trygge voksne i rommet, både i leken, på stellebordet, ved soverutiner osv. Når barn skal bli kjent i barnehagen og med de rundt seg, har vi erfart at det bl.a er viktig å snakke om og sette navn på barn og voksne og de tingene som er i barnehagen. Dette er med på å skape trygghet, og gjøre de yngste barna godt kjent med omgivelsene sine. Barna får ta den tiden de trenger for å bli kjent med basen sin, bli kjent med voksne og andre barn, utforske rom, leker og materialer. Det er helt nødvendig at vi er på gulvet, og er til stede sammen med barna for både å se, høre og forstå barnets oppdagelsesferd gjennom dagen. Det er også på den måten vi kan være med å skape spennende møter mellom voksne og barn. Vi ser at det er godt for barna å vite at det er en voksen sammen med dem på gulvet. Kanskje trenger de ikke å sitte på fanget hele tiden, men bare oppleve at de har en trygg havn de kan gå/krabbe til og fra. 7

8 Små barn har stor utbytte av å være sammen med barn på samme alder. Til å begynne med vil barn bare stå og se på hverandre, for så å gradvis begynne å følge etter hverandre, etterligne hverandre, for deretter å begynne å rekke hverandre ting. Vi voksne må gi barna tid og rom for at de skal kunne få styrke denne sosiale leken. Barn lærer mye ved å iaktta andre barn og voksne. Dette gjør de ved å håndtere og utforske muligheter de har med de lekene og tingene de har rundt seg. I slutten av det første og begynnelsen av det andre leveåret sitt, vil barn foretrekker å leke med ting de kan dunke med, dytte, dra, pirke inni, klemme sammen, ting som lager spennende lyder, og som man gjerne kan suge på, bite på, slippe ned, snu opp ned, sitte på og sparke på osv. Mulighetene er uendelige for barnas umettelig nysgjerrighet, og er en stor del av barns forskertrang. Uavhengig av om man er 1 år eller 2 år vil man ha denne nysgjerrigheten, og utforsker på ulike nivåer. Da de holder på med dette, lærer de om tingenes egenskaper, hvordan tingene er, hvordan de virker, hva de kan gjøre med dem, hva de er til. I barnehagen vil vi legge til rette for og skape rom for dette, ved blant annet å ta oss tid til barns oppdagelser, tilføre materialer og leker som er tilpasset deres alder og interesser. Det vil igjennom hele barnehage året begynne nye barn på Lille Sole. Dette gjør at fokus på arbeidet med tilvenning vil være sentralt hos personalet gjennom hele året, ved at barnegruppa endrer seg. Vi vil også legge til rette for gode rutiner, slik at barna får en forutsigbar hverdag. Dette mener vi er viktig for å kunne skape trygge rammer for barnet, slik at han/hun opplever gode og trygge dager hos oss. Når våren kommer nærmer tiden seg til at barn på Lille Sole skal flytte over til nye baser i Sole barnehage. Det vil si at noen barn vil begynne i 1.etg, mens andre skal begynne i 2.etg eller på Knatten. Det er viktig for oss å legge til rette for at barna skal få bli så godt kjent som mulig med de nye basene. Dette vil vi gjøre ved å legge til rette for mye tid på regelmessige besøk, både ute og inne på disse basene. På den måten gir vi barna muligheten til å bli kjent med både utemiljø og menneskene på den nye basen. Litt om det å være 1 år Mat og søvn utgjør en stor del av livet for en ettåring, og lek blir stadig en viktigere aktivitet. Typisk for en 1-åring er at de sanser, utforsker, observerer, kryper og krabber, reiser seg opp og bruker kroppen til å gjøre seg erfaringer. De bruker kroppsspråket, lyder og gester for å vise hva de ønsker og hva de har behov for. En 1-åring er i ferd med å orientere seg på egenhånd, som å ta sine første skritt til adskilthet og selvstendighet. I barnehagen er vi opptatt av å se hvert enkelt barn og dekke deres behov. Samtidig som det blir viktig for oss å hjelpe barna til å bli en del av en større barnegruppe. Som f.eks det å spise sammen er en viktig sosial situasjon. Selv de aller yngste barna har et eget språk og kroppsspråk som vi alle har 8

9 glede av. Ved bruk av mimikk, peke eller prøve seg på noen ord kan de gjøre seg forstått. F.eks. kan barnet fortelle oss at han/hun vil ha melken ved å peke på melkekartongen å si æh æh. Det er en stor del av jobben vår å se, tolke og prøve å forstå disse signalene som barna formidler til oss. Vi voksne må hjelpe til ved å være nysgjerrig, la barna vise oss, og ved å sette ord det barna tilsynelatende prøver/forsøker å si. Regelmessige rutiner, gir barnet en følelse av orden og forutsigbarhet. Det vil igjen være med på å gjøre barna trygge på at det er en sammenheng på tingene. Små barn er sårbare og uerfarne, og de trenger hjelp og støtte og omsorg. Her må personalet møte sårbarheten til barnet ved å trøste, vise vei, være tydelige, gjøre noe sammen, sitte på fanget og lignende. Det blir også viktig at personalet utfordrer barnas kompetente handlinger, og iveren etter å lære. Det kan vi blant annet gjøre ved å la dem bli kjent med nye materialer som for eksempel leire, maling, bomull etc. Ved at voksne viser begeistring og engasjement i samspillet med barn, vil barna også lære hvordan de kan støtte og oppmuntre hverandre. Barnehagen er et sosialt sted der barna dannes, der de lærer å vise omsorg for hverandre og lærer å dele med hverandre. I et hus der det er mange 1 åringer, vil det være like mange variasjoner med søvn og hvile som det er antall barn. Vi legger til rette for å gjøre det som er best for hver enkelt. Noen kan sover ute og andre sover inne, noen skal også sove to ganger. På en base med aller yngste barns er det svært viktig å tilpasse seg enkelte barns behov enten det gjelder søvn eller annet. Stell er en viktig del av det å være liten i barnehagen. Stellesituasjonene er perfekte til å skape gode relasjoner mellom barn og voksne. Ved å synge sanger sammen, eller sette ord på barnets nese, øyne, øre o.l. utvikles gode sosiale relasjoner, noe som er med på å skape trygghet og harmoni i barnets barnehage liv. Kropp og bevegelse 1 åringen viser stor glede ved kroppslig lek, med store bevegelser som ved å klatre og balansere på ting, bære på leker, og skyve og dra på leker. Ekstra gøy blir det når barna tilfører leken lyder og utrop. Dersom en voksen i tillegg sier Nå kommer jeg og tar deg! blir det ofte en frydefull prøve å fange lek mellom barn og voksne. Små barn lever livet der de til enhver tid er, med de menneskene som finnes der. De har en iboende vilje, lyst, mot og kraft til å forstå, forholde seg til og forhandle med det livet og den verden de er en del av her og nå. Barna trenger ulike sanse- og bevegelseserfaringer inne og ute. Ved å la barna smake på f.eks suragurk, rødbet eller kjenne oppi en boks med ulike ting i. La barn få erfare å lytte etter lyder som fuglekvitter, div dyrelyder m.m, gir vi barn mulighet til å erfare og utfordre både lukt-, taktil-, høre- og smakssansene. Vi kan også bruke føttene til å kjenne på ting, ved f.eks å gå barbeint på bomull, oppi vann, gå på perler eller steiner. 9

10 Når man er ett år, så kan dette være kjempeskummelt første gang, men etter hvert som barna får erfaring blir det kanskje mindre og mindre skummelt og heller en spennende og god erfaring. Når barna får ulike erfaringer og opplevelser med å bruke kroppen og sansene sine, vil det være med å utvikle barnets motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse, pluss at vi tilfører leken deres med at de blir sikrere på seg selv. På Sole har vi et variert uteområde. Dette skal vi ta i bruk slik at barna får erfaringer med å bevege seg i ulendt terreng og på ulike underlag. Samtidig gir det varierte sanseinntrykk, som for eksempel ulike lukter og lyder, barna kan kjenne på ting i naturen og til og med kanskje smake på noe. Uansett årstid vil vi legge vekt på å gi barna muligheten til å få mange gode uteopplevelser. Med det mener vi for eksempel opplevelsen av regndråpe på nesa, snøfnugg som daler ned på hånda, plukke blomster, hoppe i søledamen, grave i sanda og kjenne en meitemark som kiler i hånda. Det er disse små opplevelsene som er så uendelig store for et lite barn! Vær og vind vil variere i løpet av årets fire årstider. Dette vil være med å påvirke hvor godt barna har det ute, og derfor være av betydning for hvor lenge vi for eksempel er ute. Vi er opptatt av at barnet skal få gode opplevelser ved å være ute, både sommer, høst, vinter og vår. Det er viktig å gi barnet gode erfaringer ved å både oppleve mestring og glede ved å være ute. Dette bidrar til å motivere lysten og iveren til å gå ut for å leke. Språk En av de viktigste oppgavene barnehagen har, er å stimulere barns bruk av talespråket. Vi vet at barns utvikling fremmes gjennom aktiv bruk av språket, både verbalt og kroppslig. 1- åringen skal få gleden av å oppleve sanger, rim og regler i det daglige. Vi synger om barnets navn, dyr og ellers kjente barnesanger. Bevegelsessanger er alltid populært, og vi ser av erfaring at barna syns det er veldig gøy. Sangene er også fine å bruke til begrepslæring. De yngste barna lærer språk hele tiden, og formidler sitt budskap gjennom at de peker, smiler, ler eller sier noen ord og uttrykk. Kanskje peker de på grisen i boka fordi vi skal synge en sang om den. Vi som voksne må hjelpe dem med denne formidlingen på en slik måte at de videreutvikler sin språkkunnskap. Det vil si at vi hjelper dem med å sette ord på ting, og vi gjentar og svarer med hele setninger. På den måten kan vi stimulere til samtale mellom barn og voksne, og barn med andre barn. Ikke alle barn har verbalt språk, men bruker blikk og kropp til å fortelle oss hva de ønsker eller hva de mener. Detter viser at barnet har en språkforståelse. Barnet forstår hva som blir sagt og kan kommunisere med kroppen og/eller med ord for å tydelig gjøre denne forståelsen. 10

11 Høytider og tradisjoner for 1-åringen I løpet av barnehageåret markerer vi flere ulike høytider og tradisjoner i barnehagen. For å nevne noen av dem har vi advent og jul, karneval, påskefrokost m.m. For aldersgruppa 1 år er dette helt nye opplevelser, og det blir et første møte med noe som er helt nytt. 1 åringen skal i barnehagen få oppleve disse høytidene ved å få en opplevelse av smak, lyd, lukt og kjenne på en stemning som hører høytiden og tradisjonen til. Det blir derfor viktig at vi voksne igjen tar oss tid, og lar barnet få være med på å oppdage at det daglige får et avbrudd og at dagen blir litt annerledes. Dokumentasjon og vurdering Som vi viser til i Sole barnehages visjon og verdigrunnlag, vil arbeidet som utøves gjennom dagen i barnehagen bygge på barns interesse, behov og utviklingsmuligheter. Vi vil jobbe mer prosjektrettet i den øvrige barnehagetiden, ut over teamtid og tur. Vi ønsker å bli bedre på å ta tak i områder og temaer barna viser interesse for og lage små prosjekter. Vi ønsker å jobbe mer med å dokumentere arbeidene, og bruke dokumentasjonen aktivt i samtale med barn og når personal skal planlegge for videre arbeid på base. Dagene våre i barnehagen vil vi dokumentere gjennom å lage dagsrapporter med tekst og bilder, som vi vil publisere i barnehagens nettbaserte løsning Vigilo. Gjennom møtevirksomheten vår på dagtid, vil vi bruke tid på refleksjon rundt arbeidet med barna, og bruke veiledning systematisk for stadig å forbedre vår praksis alt til barnas beste. 11

12 12