SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler plan, samferdsel, næringsutvalget å innby formannskapet til å fatte slikt v e d t a k:

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Tor Arne Midtbø Arkivsaksnr.: 13/4514 Arkiv: 140 Forslag til kommuneplan Rådmannen anbefaler plan, samferdsel, næringsutvalget å innby formannskapet til å fatte slikt v e d t a k: Forslag til kommuneplan for Asker , datert september 2013, vedtas lagt ut til offentlig ettersyn. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningslovens Planforslaget omfatter: o del 1: Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel, o del 2: Arealplan, med tilliggende boligkart, boligområder med utfyllende bestemmelser, o del 3: Bestemmelser og retningslinjer med utdypende bestemmelser om høyde, parkeringsnorm samt forutsigbarhetsvbedtak for utbyggingsavtaler, o del 4: Prosess, bakgrunn og analyse, inklusive konsekvensutredning. 1. Sammendrag og konklusjon 1.1 Hva saken gjelder. Kommunestyret har vedtatt at Asker kommuneplan skal revideres. Kommunestyret har videre vedtatt kommunal planstrategi, samt planprogram for kommuneplanen. Disse vedtakene legger premissene for revisjon av kommuneplanen. Revidert kommuneplan vil ha en gyldighetstid fra 2014 til 2026, men forutsettes revidert allerede om 4 år. Kommuneplandokumentene er delt inn i 4 deler, samt 19 vedlegg. De 4 deldokumenetene er: - del 1: Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel, - del 2: Arealplan, med tilliggende boligkart, boligområder med utfyllende bestemmelser, - del 3: Bestemmelser og retningslinjer med utdypende bestemmelser om høyde, parkeringsnorm samt forutsigbarhetsvbedtak for utbyggingsavtaler, - del 4: Prosess, bakgrunn og analyse, inklusive konsekvensutredning. 1.2 Rådmannens konklusjon. Kommuneplanforslaget innebærer fortsatt vekst i Asker både når det gjelder bolig og næring. Forslaget til revidert kommuneplan er basert på balanse mellom vekst og vern, der Askers naturgitte og historiske kvaliteter sikres, samtidig som hensyn til utbyggingsbehov ivaretas. Veksten må særlig sees i sammenheng med kapasitet på transport og skole, som varierer i de ulike deler av kommunen. Gjennom rekkefølgebestemmelser knyttet til transport- og skolekapasitet kan nybyggingen holdes tilbake i områder med uforholdmessig dårlig kapasiet og kanalisert til områder med bedre kapasitet. 1

2 Asker kommune skal tilstrebe en sunn og robust økonomi i årene som kommer. De økonomiske rammebetingelsene for kommunens virksomhet avklares i handlingsprogrammet og årlige budsjettbehandlinger. De er i denne sammenheng av betydning at veksten i kommunen legges til områder med et begrenset behov for nyinvesteringer i kommunal infrastruktur. Kommuneplanen er et politisk styringsdokument for utvikling av Askersamfunnet de neste 12 årene. For å sikre et godt politisk beslutningsgrunnlag, legges planen ut til offentlig ettersyn og til høring blant organisasjoner og innbyggere. Planen vedtas endelig primo Bakgrunn for saken. Saksopplysninger 2.1 Kommuneplanen som del av det kommunale plan- og styringssystem. Kommuneplan er definert i Plan- og bygningsloven av 1. juli 2009, består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen har en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden. Handlingsdelen skal revideres årlig. Denne revisjonen vil bli ivaretatt gjennom behandlingen av handlingsprogrammet. Kommunestyret vedtok i juni 2010 nytt plan- og styringssystem for Asker kommune. Her fastsettes sammenhengen i kommunens plandokumenter; fra kommuneplanen til handlingsprogrammet og virksomhetsplanene. 2.2 Kommuneplandokumentene Kommuneplan for Asker består av fire deler som sammen utgjør planforslaget: Del 1: Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel Del 2: Arealplankartet med tilleggskart for boligområder med utfyllende bestemmelser (boligkartet) Del 3: Kommuneplanens juridiske del med: - Retningslinjer og bestemmelser - Parkeringsnorm - Forutsigbarhetsvedtak for utbyggingsavtaler Del 4: Kommuneplanens fakta- og analysedel, med; - Bakgrunn og prosess - Fakta og analyse - Konsekvensutredning I tillegg til de fire delene foreligger det flere vedlegg og annet bakgrunnsmateriale. Disse er ikke trykket, men ligger tilgjengelig på kommunens nettsider. 2.3 Kommuneplanprosessen, temaer og satsingsområder Kommuneplanprosessen startet i mars 2012 med behandling av kommunal planstrategi for Asker kommune Her fastsatte kommunestyret at kommuneplanen skal revideres, og det ble lagt enkelte premisser for revisjonen. Deretter, i desember 2012, vedtok kommunestyret planprogrammet for revisjon av kommuneplanen. I planprogrammet fastettes at følgende temaer skal behandles ved revisjon av kommuneplan: Befolkningsutvikling Folkehelse Boligpolitiske utfordringer Boligsosiale utfordringer Knutepunktstrategi Tettstedsutvikling Kunnskapsbasert næringsutvikling Miljø Samfunnsikkerhet 2

3 Disse forskjelligartede temaene er i forslag til kommuneplan samlet i fem satsingsområder. D er igjen er definert med mål og strategier som skal koordineres mot handlingsprogrammets fokusområder, og den øvrige kommunale virksomhet. Satsingsområdene er: Vekst og utvikling, som omfatter befolkningsutvikling, boligpolitikk og boligsosiale utfordringer og næringsutvikling. Areal og transport Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet, som omfatter energi og klima, forurensning og støy, blågrønn struktur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet. Folkehelse Tettsteder og knutepunkter som omfatter Asker sentrum, lokalsentrene og nærsentrene. I tilegg ble det i planprogrammet fastsatt at rekke ulike arealtemaer skulle behandles ved revisjon av kommuneplanen som bl.a.: Fortettingsplanen med revisjon av bestemmelser og retningslinjer, Dikemark, grønnstrukturen, kulturminner, gravlundkapasiteten, gartnerivirksomheten, kollektivtraséer, småbåtplan, massedeponier. Det er i forslag til kommuneplan utarbeidet helt nye bestemmelser og retningslinjer, og et nytt oversiktskart, boligkartet, som legges til grunn for behandling av søknader om frittliggende småhusbebyggelse. For øvrig er samtlige temaer som ble tatt opp i planprogrammet behandlet. 2.4 Politisk involvering og samråd med overordnet forvaltningsnivå Kommunestyret som øverste organ har fattet formelle vedtak som har gitt klare forutsetninger for arbeidet. Styrer, råd og utvalg har blitt orientert fra oppstart i november 2012 til mai Plansamferdsel- og næringsutvalget har, som underutvalg av formannskapet, blitt holdt løpende orientert. I arbeidet med den kommunale planstrategien har Asker kommune initiert møter med nabokommuner og regionale myndigheter. Regionalt planforum er arena for dialog mellom kommuner og de regionale myndigheter om arealplanlegging. I planforumet skal statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer. Kommuneplan for Asker var tema i regionalt planforum i mars 2013 og skal på ny drøftes i regionalt planforum i september Parallelt med kommuneplanprosessen i Asker pågår også plansamarbeidet om areal og transport for Oslo og Akershus. Dette har gitt tilgang til et omfattende analysemateriale på regionalt niovå, til nytte også for Asker. 2.5 Medvirkning Det er arrangert egne fagseminarer om næringsutvikling, boligpolitikk og transport. I tillegg ble årets Gründercamp viet utviklingen av Asker, og over klassinger drøftet; Asker 2032 hvordan vil vi leve og bo i Asker i fremtiden? Kommuneplanarbeidet ble varslet igangsatt i sommer Det har vært avholdt en rekke møter med forslagsstillere og interesserte. Det er innkommet ca 100 merknader i forbindelse med varsel om oppstart, hvorav 75 er private forslag til endring av arealbruk. Se eget vedlegg - Oppsummering av innkomne innspill til Varsling av oppstart av kommuneplanarbeidet. 19 av de private forsalgene er tatt til følge utifra en vurdering av; - avstand til kollektivsystemet, - kapasitet på transportsystemet i området, - skolekapasitet i området, - grønnstruktur. 3

4 I tillegg er det lagt vekt på å hindre forfall av eksisterende bygningsmasse der tidligere bruk opphører (som f.eks i Blakstadmarka og på Dikemark), og det er åpnet for samfunnsgavnlige tiltak som boliger rettet mot særlige grupper - og massedeponier. I høringsperioden legges det opp til bred involvering av lokalbefolkning og organisasjoner med møter knyttet til planen som helhet, delområder og deltema. Kommuneplanen vil være tema i alle politiske organer, med spesiell fokus på de ulike organers ansvarsområder. De unges kommunestyre vil bli orientert i sitt møte i november. 2.6 Vekst og utvikling. Asker kommune tilrettelegger for en balansert befolkningssammensetning basert på takten i den regionale veksten. Det legges derfor opp til en årlig befolkningsvekst på 1,5 %, gradvis avtagende på slutten av kommuneplanperioden. Dette er vesenetlig høyere enn de 0,9 % man la opp til ved forrige revisjon av kommuneplan, men den faktiske veksten de siste 5 år har i Asker vært på 1,7 %. For å sikre en befolkningsvekst på 1,5 % er det anslått at det må bygges 350 boliger årlig. Disse fordeles slik: 350 boliger pr. år, fordelt på: ~250 leiligheter og rekkehus ~ 70 individuelle eneboliger ~ 30 rimelige boliger for lavinntektsgrupper, førstegangsetablerere, samt grupper innen BOSO-programmet I tillegg bygges sykehjemsplasser og omsorgsboliger Det er definert et boligbyggeprogram i kommuneplanen. Dette tilrettelegger for en boligproduksjon på opp mot 400 boliger pr. år. Bakgrunnen for et så vidt offensivt boligbyggeprogram skyldes vissheten om at en rekke av de avsatte boligprosjektene neppe kommer til gjennomføring som planlagt. Erfaringsmessig vil svært mange prosjekter bruke langt mer tid for gjennomføring enn stipulert i en tidligfase. Det er derfor nødvendig med en robust planportefølje om ønsket boligproduksjon skal sikres. Boligutbyggingen baseres på prinsippene om samordnet areal og transport. Tyngden av boliger etableres kollektivnært, i første rekke i tilknytning til jernbanen, men også i tilknytning til det høyfrekvente busstilbudet, dvs langs deler av Drammensveien og Slemmestadveien/Fekjan/ Billingstadsletta. 90 % av boligproduksjonen vil skje innenfor gangavstand til kollektivsystemet. Planbestemmelsene, ikke minst rekkefølgebestemmelsene knyttet til transportkapasitet, vil bidra til en slik utvikling. Asker kommune skal sikres en sunn og robust økonomi i årene som kommer. Gjennom rekkefølgebestemmelser knyttet til skolekapasitet vil boligproduksjonen bli kanalisert til områder med god skolekapasitet. Det legges opp til en boligproduksjon på 4700 boliger, inkl. sykehjemsplasser og omsorgsboliger, i kommuneplanperioden. Den vesentligste boligbyggingen i årene fremover vil skje i og rundt Asker sentrum. I første fase av planperioden vil også Heggedal kunne få en betydelig utbygging, rundt 500 boliger. Utviklingen av Dikemark vil skje når planene er klare, slik at veksten her vil ta seg gradvis opp utover i planperioden. I Holmen, Billingstad, Slependen området pågår fortsatt utbygginger som ennå ikke er ferdigstilt, men vesentlige deler av utbyggingen i dette området må vente til spørsmålene om transport- og skolekapasitet har funnet en løsning. Vollen og Nesøya som i årevis 4

5 har vært preget av vekst, vil i årene framover få en beskjeden boligbygging. I Vollen er både skolekapasitetn og transportkapasiteten begrensende for videre vekst i de kommende årene. Det er i kommuneplanen avsatt nesten dobbelt så mye areal til boligbygging enn det som er aktuelt å bygge i kommuneplanperioden. Kommuneplanen åpner for over 9000 boliger på de avsatte boligarealer. Dette vil sannsynligvis kunne dekke behovet fram mot Utbygging av enrekke felt er derfor foreslått skjøvet ut i tid. Dette gjelder bl.a Hønsjordet, deler av Landåsjordet, Fusdal-området, Nordre Bondi, brorparten av Kodalen, Underlandsåsen, vesentlige deler av Dikemark, Holmen, Nesbru, Billingstad og Vollen. Det er ikke foreslått nye arealer til næringsutvikling. De allerede avsatte næringsarealene ligger primært i og rundt Asker sentrum og i Holmen-Billingstad-Slependen området, men også i Heggedal, i Vollen/Bjerkås og på Dikemark. Servicenæringer lokaliseres til sentrene, kontorvirksomheter til Asker sentrum og Holmen-Billingstad-Slependen, industri/lager virksomheter til bl.a. Bjerkås næringspark. Kommuneplanen har avsatt arealreserver som ved en effektiv utnyttelse kan gi rom for % næringsvekst i Asker. Dette er et vekstpotensiale langt utover behovet i kommuneplanperioden Det legges opp til en høy utnyttelse i tettsteder og knutepunkter. Det er definert en tydelig senterstruktur i Asker, med kommunesenteret, 4 lokalsentre og 17 nærsentre. De kommende årene står vi foran en omfattende utbygging i Asker sentrum, med Føyka/Elvely, og i Heggedal. På Dikemark, og etter hvert også på Holmen, vil det bli igangsatt planprosesser før utbygging kan skje. Vollen sentrum er på mange måter ferdig utviklet. Også blant nærsentrene er det prosesser i gang, i første omgang Vettre- og Borgen nærsenter. Avgjørende for videre vekst er imidlertid transportkapasiteten. Ansvaret for å sikre transportinfrastrukturen ligger primært på statlige og regionale myndigheter. Imidlertid vil en del transportrelaterte tiltak også hvile på kommunen, så som trafikksikkerhet, tilrettelegging for pendlere, og framkommelighet for syklende og gående. Kommunen er samtidig den viktigste pådriver i forhold til stat og fylke. Kommunen vil arbeide aktivt for realisering av E18 med tilstøtende lokale hovedveier. Kollektivfelt langs de tettest trafikkerte lokale hovedveiene blir også en prioritert oppgave. 2.7 Boligpolitikk De høye boligprisene har gjort det vanskelig for hushold med lavere og midlere inntekt som ikke kvalifiseres for boligøkonomiske støtteordninger, å etablere seg i boligmarkedet eller bli boende i Asker. Dette gjelder spesielt unge, skilte og en stor del av gruppen arbeidsinnvandrere. For Asker kommune er også boligprisene en utfordring ved rekruttering av nye medarbeidere. Kommuneplanen synliggjør noen muligheter for mer aktiv boligpolitikk, og foreslår at det utarbeides en boligpolitisk startegi for Asker der man utformer en helhetlig, operativ boligpolitikk. Kommunen kan benytte både plan- og bygningslovens virkemidler, og egne ressurser, primært egne tomter, i dette arbeidet. Asker kommune er i den heldige situasjon at kommunen besitter en rekke store, flere sentralt beliggende eiendommer med et stort boligpotensiale. Disse eiendommene kan utgjøre opp mot 3000 boliger der flere ligger sentralt rundt Asker sentrum. Det foreslås bygget 30 rimelige boliger hvert år innen rammen av en boligpolitisk strategi for Asker kommune, der samarbeidet med Husbanken, aktiv bruk av plan- og bygningslovens muligheter, samt disponering av kommunal tomtegrunn inngår som sentrale virkemidler. 5

6 2.8 Andre forslag i kommuneplanen Under følger en oversikt over enkelte større tiltak som er foreslått lagt inn i kommuneplanen. Det vises for øvrig til selve planen. Arealkartet er revidert (større endringer)som følger: - nye større boligområder (tidligere LNF): Kodalen, Bondilia, Nedre Bleiker, Nedre Drengsrudvann - nye større boligområder (tidligere næring/institusjon): Fusdal, Blakstadmarka, Dikemark/Vardåsen sykehus, ACEM, Langenga - Sentrumsskole på Høn - Heggedal sykehjem til Kistefoss - Dikemark sykehjem (til 3. avdeling eller annen eksisterende sykhusbygning) - Solli skianlegg - Badeanlegg Holmen - Ny Askerhall på Risenga - Nasjonalt kompetansesenter for sykkel i Langenga - Åstad gravlund - Utvidelse Asker gravlund - Massedeponi Yggeset og Jerpåsen - Kollektivfelt Drammensveien, Røykenveien, Slemmestadveien, Nesøyveien - Turvei langs jernbanen Asker Heggedal, langs Askerelva, Neselva og Landøystranda/Hestesund Endringer i forvaltningsbestemmelsene og boligkartet forhold til kommuneplan er oppsummert i vedlegg 5 og Tidligere behandling. Behandling i utvalg 3.1 Kommunal planstrategi for Asker kommune Kommunestyret vedtok 6. mars 2012: 1. Kommunal planstrategi for Asker kommune , datert 9. februar 2012 vedtas slik den foreligger (vedlegg 1). 2. Kommunal planstrategi for Asker kommune fastsetter følgende føringer for kommuneplanprosessen: a) Gjeldende kommuneplan revideres. b) Langsiktig areal- og transportstrategi (fra 2006 gjort gjeldende i kommuneplan for ) legges fortsatt til grunn. c) Gjeldende prinsipper for den videre utviklingen av Askersamfunnet, beskrevet i gjeldende kommuneplan, videreføres: o Tettsteder med særpreg o Grønne Asker o Livsløps-Asker o Moderat boligvekst o Miljøvennlig transport o Effektiv utnyttelse av næringsarealer d) Knutepunkstrategien suppleres med rom for en begrenset utbygging i mindre sentrale strøk, for dermed å legge til rette for en mer variert boligstruktur. o Fortettingsplanene bør balanseres mot en småhusplan som legger til rette for å opprettholde og styrke småhusområdenes bokvaliteter. 6

7 o Styrende begreper i kommuneplanen som konsentrert småhusbebyggelse presiseres og tilpasses standard fra nærliggende kommuner. o Reguleringsbestemmelser som styrer byggehøyder og terrengtilpasning bør referere til koter og naturlig terreng for å forenkle utbyggingsprosessene. o En småbåtplan skal inngå i Kommuneplanen. e) Det gis et særlig fokus på revisjon av samfunnsdelen som skal ivareta sammenhengen mellom regional planlegging, fysisk planlegging og lokalsamfunnsutvikling på den ene siden, og kommunens rolle som tjenesteleverandør på den andre siden. f) Kommuneplanens planprogram skal ha fokus på følgende tema: o Befolkningsvekst- og endring i befolkningssammensetningen o Boligpolitikk som ivaretar grupper med alminnelig inntekter og førstegangsetablerere/ungdomsboliger o Folkehelse o Samordnet areal- og transportplanlegging o Boligsosiale utfordringer o Sentrum- og tettstedsutvikling o Kunnskapsbasert næring o Klima, miljø og energi o Samfunnssikkerhet g) Det vil bli sikret gode muligheter for medvirkning og deltakelse fra både lag, foreninger, næringsliv og enkeltpersoner i kommuneplanprosessen, der også barn og unge sikres medvirkning h) Framdriftsplan for kommuneplanarbeidet fastsettes, med endelig politisk behandling i siste kvartal i) Klimaeffekten for de ulike forslagene skal synliggjøres i planen. 3.2 Planprogram for kommuneplanperioden Kommunestyret vedtok 30. oktober 2012: Som planprogram for kommuneplanen vedtas rådmannes forslag, datert 12. oktober 2012 Del 1 Hoveddokument. Ref. plan- og bygningslovens Estetiske og miljømessige konsekvenser Estetiske og miljømessige konsekvenser er ivaretatt gjennom i planforslaget, gjennom - eget satsingsområde; natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet, - planforslagets del 3; Kommuneplanens juridiske del med retningslinjer og bestemmelser, - planforslagets del 4; Kommuneplanens fakta- og analysedel, med fakta, analyse og konsekvensutredning. 5. Rådmannens vurderinger 5.1 Vektlegging, prioriteringer. 7

8 Forslag til kommuneplan for Asker viderfører i all hovedsak de strategier som ligger i gjeldende kommuneplan. Prinsippene om samordnet areal og transport, tettstedsutviklingen, en fortsatt satsing på å bygge leiligheter for derigjennom å frigjøre eksisterende familieboliger for barnefamilier, tilretteleggingen for næringslivet, sikringen av kommunens mange naturgitte og historiske kvaliteter. Planforslaget innebærer imidlertid også nye prinsipper, nye veivalg og nye temaer. Det legges opp til en noe høyere vekst enn forrige kommuneplan. Veksten er likevel ikke høyere enn reell vekst de senere årene. Vi blir stadig flere eldre askerbøringer. Denne utviklingen kommer helt uavhengig av befolkningsvekst og boligproduksjon. Skal Askersamfunnet opprettholde en relativt ung befolkningssammensetning, må det tilrettelegges for at yngre mennesker kan etablere seg i kommunen. Da må det bygges boliger. Analyser viser at en årlig boligproduksjon på rundt 350 boliger sikrer en fortsatt hensiktsmessig befolkningssammensetning i mange år framover. Planforslaget tilrettelegger for en høyere boligproduksjon enn måltallet 350 boliger. Det er nødvendig å utvikle en robust planportefølje om boligproduksjonen skal sikres, da det viser seg at gjennomføring av boligprosjekter av ulike årsaker kan ta uforholdsmessig lang tid. Boligpolitikk settes på dagsorden gjennom kommuneplanen. Det er ønskelig å skaffe tilveie rimeligere boliger. Asker kommune har både juridiske og eiendomsmesige ressurser. Kommunen har vært så framsynt at man nå sitter på betydelige tomtereserver som allerede er avsatt til boligformål i kommuneplanener. Disse ressursene må disponeres på en hensiktsmessig måte. Det foreslås derfor utarbeidet en boligpolitisk strategi som fastsetter prinsippene for boligsosial tilrettelegging. Det foreslås samtidig at Asker kommune fortsatt skal være en offensiv eiendomsaktør som gjør strategiske eiendomsdisposisjoner for å ivareta en helhetlig samfunnsutvikling og boligpolitiske hensyn. Trafikkavviklingen er en utfording i vårt område. Det viser seg at biltrafikken over bygrensen mot Oslo har gått tilbake de senere år, men lokalt i Asker viser tallene til dels sterk økning. Vekst i befolkning og arbeidsplasser generer trafikk. Kommuneplanen legger vesentlig vekt på samordnet areal og transport. Trafikkveksten må tas med kollektive løsninger, sykkel og gange. Boligproduksjonen og arbeidsplassetableringen må basere seg på dette. Dette harmonerer også godt med den spennende tettstedsutviklingen som pågår flere steder i kommunen. Asker kommune har ikke tidligere hatt rekkefølgebestemmelser knyttet til transportkapasitet i kommuneplanen. Rekkefølgebestemmelser knyttet til skolekapasitet er det tradisjon for i Asker. Dette er helt nødvendig for å styre kommuneøkonomien i årene foran oss. Folkehelse er et nytt tema i kommuneplansammenheng. En samfunnsutvikling som styrker innbyggeres og lokalsamfunnets mulighet til å ta ansvar for egen helse, trivsel og mestring har på kort og lang sikt stor betydning for helse. Forebygging og tidlig innsats, helhet og samhandling, god kvalitet og nødvendig kompetanse skal bidra til at kommunen blir landsledende på folkehelsearbeid. Dette arbeidet må viderføres gjennom folkehelseplanen. Foreliggende planforslag er bygget opp på en annen måte enn tidligere, inndelt i fire deldokumenter. Dette henger delvis sammen med ønsket om å synliggjøre de prinsippielle sider ved planen, del 1; kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel, delvis henger det sammen med behovet for å 8

9 samle de juridiske/operative deler av planen, del 2 og del 3, i tilgjengelige formater, og ikke minst behovet for å sette kommuneplanen inn i rammen av kommunens helhetlig plan- og styringssystem. Dette er første generasjon kommuneplan etter ny lov og nytt plan- og styringssystem. Etter hvert vil vi få mer erfaring rundt oppbygging og format. 5.2 Helhetsforankring. Forslag til kommuneplan er basert på vedtatt planstrategi og vedtatt planprogram. Planforslaget er også vurdert i forhold til analyser og konsekvensvurderinger gjennomført i sammenheng med det pågående plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus om areal og transport. 5.3 Sammenfatning, konklusjon. Rådmmanen anbefaler at forslag til kommuneplan for Asker legges ut til offentlig ettersyn. For å sikre et godt politisk beslutningsgrunnlag for lokaldemokratiet, legges det opp til en prosess med medvirkning blant organisasjoner og innbyggere før planen endelig vedtas primo Lars Bjerke (sign.) Rådmann Vedlegg: Vedlegg 1:Kommuneplan del 1 Vedlegg 2:Kommeplan del 2 Vedlegg 3: Kommuneplan del 3 Vedlegg 4:Kommeplan del 4 (ettersendes) Vedlegg 5: Notat Vedlegg 6: Notat Utrykte vedlegg: Vedlegg 7: Beskrivelse og vurdering av arealinnspill - med tabeller Vedlegg 8: Kart som viser alle 75 arealinnspill Forøvrig vises til elektroniske vedlegg opplistet i kommuneplan del 1 9