Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Transkript

1 PED228 1 Forskningsmetoder Kandidat-ID: 9220 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status PED 228 Intro Dokument Automatisk poengsum Levert 1 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 1b Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 1c Vitenskapsteori og forskningsmetoder Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 2a Kvantitativ metode Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 2b Kvantitativ metode Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 2c kvantitativ metode Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 7 3a Kvalitativ metode Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 8 3b Kvalitativ metode Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 9 3c kvalitativ metode Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PED 228 Ende Dokument Automatisk poengsum Levert PED228 1 Forskningsmetoder Emnekode PED228 Vurderingsform PED228 Starttidspunkt: :45 Sluttidspunkt: :45 Sensurfrist PDF opprettet :58 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 18 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Section 1 PED 228 Intro E K S A M E N i PED 228 Forskningsmetoder Varighet: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Papir og blyant (til beregninger, «kladd»). Kalkulator (ikke mobiltelefon!) Merknader: Alle spørsmålene skal besvares Kjære studenter. Eksamen består av forskjellige typer spørsmål som stiller ulike krav til forståelsen deres. Noen dreier seg om fakta, andre om beskrivelser og noen handler om at dere skal trekke slutninger/vise forståelse ut i fra det dere har lært. Eksamen består av tre deler: 1) vitenskapsteori og forskningsetikk, 2) kvantitative metoder og 3) kvalitative metoder. Hvert av de tre områdene har 3 oppgaver (a, b og c). Det er mulig å oppnå 15 poeng per område, men noen spørsmål gir mer poeng enn andre (aoppgaver=3 poeng, b-oppgaver=5 poeng og c-oppgaver=7 poeng). Tenk på dette og planlegg tiden slik at dere får tid til å svare på alle spørsmålene, men også mer utførlig på dem som gir flest poeng. Lykke til! Hilsen Inger Marie PED228 1 Forskningsmetoder Page 2 av 18

3 1 OPPGAVE 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Oppgaveområde 1: Vitenskapsteori og forskningsetikk Oppgave a) Hva handler forskningsetiske teorier om og hvilke former for etiske resonnementer kjenner du til? Hvor i forskningsprosessen kan man støte på etiske utfordringer? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Forskningsetiske teorier handler om å følge de etiske normene som vi har i samfunnet vårt, når det gjelder forskning.det handler om å ta vare på de parter som er innvolvert i forskningen på en god og trygg måte, både fysisk og psykisk. Deltakerne skal i ettertid sitte igjen med en positiv opplevelse, og også selv ha hatt utbytte av engasjementet. Noen etiske retninger man kan tenke etter er Konsekvensetikken, som handler om konsekvensene det har for de ulike deltakerne som deltar i forskningen, og også for forskerer og de som blir mottakere av resultatene. Sinnelagsetikken handler om motivet bak forskningen, det som utløste at forskningen ble satt i gang. Dette kan være lett å skjule bak problemstillingen hvis man går inn for det, men etisk rett er å vise sitt motiv. Eneste kan være når det er noe du forsker på f.eks. ved observasjon, som du ønsker skal være litt skjult fra begynnelsen, for ikke å påvirke resultatet. Da kan motivet skjules litt, men da er det ekstra viktig å informere og dokumentere dette for deltakerne i ettertid, og få deres godkjennelse på det. Pliktetikken handler om plikter man har om f.eks å aldri lyve. Man plikter å følge de regler og retningslinjer som man tar utgangspunkt i når man innleder en forskning. Men man kan jo spørre seg om det alltid er rett å fortelle sannheten? Relasjonen man har mellom barn og voksne kan også være et etisk dilemma, som man må ta hensyn i forskningen. Makten man har som voksen overfor barn og utsatte grupper, må man ta hensyn til. Kort oppsummert, her er noen etiske retningslinjer man bør følge: Informert og fritt samtykke Anonymt og konfidensiell deltakelse Særlig hensyn til barn og utsatte grupper Aktsomhet for deltakers risiko Under hele forskningsprosessen kan man støte på etiske utfordringer. Fra man starter med å komme med en ide, må man stille seg spørsmålet om menneskeheten har behov og har godt av å forske på denne ideen. Vil denne forskningen gå utover noen på en negativ måte og vil det føre tilnegative konsekvenser for PED228 1 Forskningsmetoder Page 3 av 18

4 enkeltpersoner eller grupper. Gjennom hele forskningsprosessen må man ta hensyn, og vurdere alle sine valg utifra etiske retningslinjer. PED228 1 Forskningsmetoder Page 4 av 18

5 2 OPPGAVE 1b Vitenskapsteori og forskningsetikk Oppgaveområde 1: Vitenskapsteori og forskningsetikk Oppgave b) Forklar hva som er karakteristisk for hermeneutikken. Hvilke bidragsytere kjenner du til? Forklar fremgangsmåten i forskning med den hermeneutiske sirkelen ved hjelp av et egnet eksempel. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Hermeneutikken handler først og fremst om å tolke for å forstå. Dette er en metode tatt utifra humanvitenskapen, som har fokuset på å tolke og bruke fornuften for å finne frem til sikker kunnskap. Sikker kunnskap handler om ontologi. Epistemologi, som handler om hvordan vi kommer frem til sikker kunnskap, handler ikke her om å bruke sansen og kunne telle det vi finner ut av, som det gjør i positivismen. Men her handler det om å tolke det vi møter, og forstå mer og mer av helheten etterhvert som vi tolker nye inntrykk. Metodologien, som handler om metodene vi bruker for å frem til denne kunnskapen, handler i hermeneutikken om den hermeneutiske sirkelen. Hermeneutikken kan spores helt tilbake til grekenland i oldtiden, men Martin Luther regnes av mange som hovedbidragsyteren til denne retningen. Han ble kjent for sine mange tolkninger av bibelske tekster, og møtte mye motstand for dette. En annen viktig bidragsyter innen hermeneutikken, er Gadamer. Det var han som kom med tanker om at vi alle har med oss erfaringer, forståelser, holdninger, forutinntatthet, osv. som kan innvirke på det vi møter. Dette kalte han for-forståelsen vår, og inneholder alt av ulike holdninger, meninger o.l. For-forståelsen vår er det vi møter ny innsikt med, og dette er med på å farge den videre forståelsen vi får, en ny innsikt i det vi møter. F.eks. når man møter en man kjenner,en venn, har man allerede en for-forståelse for dette mennesket. Når vennen min skal fortelle en historie, vet jeg på forhånd at han er en veldig god historieforteller, og sitter med forventninger om at dette vil bli morsomt. Etter hvert som han forteller, får jeg sammen med min for-forståelse, en ny innsikt i historien. Nå tolker jeg dette, og skjønner at vi nærmer oss et morsomt poeng. Dette er da min nye for-forståelse, som jeg tar med videre inn i fortellingen hans. Slik går dette i en sirkel, fra for-forståelsen vår, til ny innsikt og ny for-forståelse, og igjen ny innsikt. Målet er at vi skal få større og større innsikt i helheten, som i dette tilfellet er historien. På slutten av historien, ler vi begge to, som en følge av at jeg har fått del i helheten, og forstår det morsomme med historien. PED228 1 Forskningsmetoder Page 5 av 18

6 3 OPPGAVE 1c Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaveområde 1 Vitenskapsteori og forskningsetikk (forts.) Oppgave c) Hva er karakteristiske forskjeller på kvantitative og kvalitative metoder? Hvordan oppfattes begrepene reliabilitet og validitet i et kvantitativt forskningsperspektiv? Drøft hvorvidt disse begrepene er egnet som kvalitative forskningskriterier. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Noen karakteristiske forskjeller på kvantitative og kvalitative metoder satt i et system: Kvantitative: Kvalitative: -Sentrert -Følsomhet -Går i bredden - Går i dybden -Det gjennomsnittlige -Det særegne, spesielle -Systematisk -Fleksibilitet -Deler -Helhet -Tilskuer - Deltaker -Distanse til feltet -Nærhet til feltet -Forklaring -Forståelse Kvantitative motoder kommer fra det positivistiske synet på forskning, og handler om ting som kan måles og telles. Man bruker ofte tester og spørreundersøkelser når man tar utgangspunkt i en kvantitativ forskning. Her er typiske undersøkelser som f.eks. Norsk Gallup, som de fleste kjenner til, der det handler om store spørreundersøkelser med mange informanter. Innenfor denne metoden ønsker man gjerne å forklare ulike fenomener og problemstillinger. Spørreundersøkelser inneholder gjerne mange i-tems, som kan være f.eks. de spørsmålene man har i undersøkelsen, som man vil ha respons på. I-tems stammen er da spørsmålene som man ønsker reaksjon på, mens f.eks avkrysnings delen er en del av et i-tems. Likert skalaen er en mye brukt skala i spørreundersøkelser. Den inneholder ulike svarkategorier som deltakeren kan krysse av på. Mest gunstig er det når svaralternativene inneholder 5-7 svaralternativer. Eks. på svaralternativer kan være: Svært uenig, litt uenig, verken/eller, litt enig, svært enig. Innenfor kvantitativ forskning har man ofte et ønske om å kunne generalisere sine funn. Det vil si at man kan gøre funnene sine til å kunne gjelde flere enn de involverte. Tester av ulike karakter er også en kvantitativ metode, f.eks. IQ tester, og andre ferdighets tester. Men innenfor kvantitaive metoder, kan alle spørreundersøkelser også kalles tester. Man kan også styrke PED228 1 Forskningsmetoder Page 6 av 18

7 validiteten ved såkalte test-retest analyser. Da bruker man samme spørreundersøkelse på flere ulike områder, og ser om det gir samme resultat. Kvantitative metoder kommer fra det humanistiske synet på forskning, og handler om å forstå ulike fenomener og problemstillinger. Her ønsker man å få innsikt i mennesker indre tanker, holdninger og meninger om ulike spørsmål. Man bruker mest intervju og observasjon i kvalitativ forskning. Her er antallet deltakere oftest mye mindre enn i kvantitativ forskning, og man har fokuset på å forstå den enkeltes livsverden. Begge disse metodene har også likheter, som f.eks. kan de begge benytte observasjon som metode i forskningen. Det å mixe disse metodene kan også være nyttig i ulike forskninger for å få frem alle aspekter rundt en problemstilling. Men dette kan være svært kostbart, og krev mye tid til planlegging og gjennomføring. Noe som absolutt er viktig i begge metoder, er reliabiliteten, som handler om hvorvidt vi faktisk måler det vi ønsker, og tror vi måler. Reliabiliteten, som handler om nøyaktigheten av målingene våre er også viktig. Objektiviteten kommer også inne her som et vesentlig punkt til disse to, og handler om forskerens meninger og holdninger ikke skal virke inn på resultatet. Disse er i et slags hieraki, der objektiviteten er i bunnen, så kommer reliabiliteten og øverst validiteten. Validiteten innen kvantitativ perspektiv, f.eks. i en spørreundersøkelse, handler om forskningen har fått svar på det den spurte om. Dette kan forklares ved en målskive i pilkasting. Hvis flertallet av svarene er sentrert rundt midten av skiva, vil det si at det er høy validitet i svarene. Da har spørsmålene vært formulert på en slik måte at deltakerne har forstått spørsmålene, og de er formulert på en slik måte at de gir svar på problemstillingen. Reliabiliteten kan forklares ved samme målskive. Hvis man har en stor samling av punkter rundt et vist punkt utenfor skiva, vil det si at reliabiliteten er høy, mens validiteten er lav. Reliabiliteten er høy, fordi mange av deltakerne har forstått spørsmålene likt og svart utifra det. Men spørsmålene er ikke formulert på en måte som gjør at det de svarer på, er svar på problemstillingen. Validiteten handler om resultatene gir oss svarene på problemstillingen vår, at vi faktisk måler det vi tror vi måler. Mens reliabiliteten handler om nøyaktighet rundt det vi måler. Vi må tenke over hvordan vi utformer spørsmålene i en spørreundersøkelse, ved f.eks. å ikke bruke fremmedeord, ikke ha tvetydige spørsmål, men være lett forståelige spørsmål, som er direkte og forståelige for de informantene man skal bruke. Man må også passe på at svar alternativene nneholder alle mulige svar. Ellers kan man føle seg tvungen til å velge et svar som man egentlig ikke mener. Noe som kan være lurt er å ha åpne spørsmål i tillegg, f.eks. ved å ha felt informanten kan fylle ut med egne ord. Validiteten styrkes også hvis man kan henvise til annen litteratur som er med på å bekrefte funnene sine. Begrepene reliabilitet og validitet er også egnet innen kvalitativ forskning, men på en annen måte enn i kvantitativ. Her er det forskeren selv som er hovedinstrumentet i forskningen, og derfor den som må stå for validiteten og reliabiliteten. Reliabiliteten handler her mye om forskerens innsikt og kompetanse rundt det som måles. Dette vil gi utslag på spørsmålene og gi mer eller mindre innsikt i informantens livsverden rundt problemstillingen. Hvis man f.eks. bruker intervju som metode, vil det her være forskerens kompetanse på f.eks. å skape en trygg og god atmosfære for den som blir intervjuet. Dette krever trening, både i å skape god atmosfære, men også å stille gode spørsmål, å holde orden på spørsmål og det som blir sagt. Å kunne parafrasere, og å være en aktiv lytter er viktig for å få gode svar. Dette er med på å styrke reliabiliteten. PED228 1 Forskningsmetoder Page 7 av 18

8 Validiteten i kvalitative studier handler mye om dokumentasjon. Fra begynnelse til slutt er det viktig å dokumenter sine valg og ikke minst, sin for-forståelse. Dersom de som leser denne forskningen i ettertid vil kunne lese hva som ligger til grunn for denne forskningen, hvorfor de ulike informantene er plukket ut og i hvilken setting de er plukket utifra, og lese og forstå forskerens for-forståelse, er dette med på å høyne validiteten på resultatene. Det å ta med flere forskere i forskningen, er også med på å styrke validiteten. Man kan f.eks. ved bruk av observasjon, være to forskere som observere, og smmenligner i ettertid. Men kan også være to i transkriberingen, som handler om å overføre f.eks. video opptak til skriftlig data, for å sjekke at man har lik ordlyd. Man kan gjøre mye feil ved å plassere komma på feil plass i en setning. F.eks. "Heng han ikke, vent til jeg kommer." "Heng han, ikke vent til jeg kommer". Man kan også her henvise til annen litteratur for å styrke sine funn, men målet for kvalitativ forskning er ikke på samme måte som i kvantitativ forskning å generaliser det til "alle". Her handler det mer om å kunne overføre erfaringene, dataene til lignende situasjoner. PED228 1 Forskningsmetoder Page 8 av 18

9 Section 2 4 OPPGAVE 2a Kvantitativ metode Oppgaveområde 2 Kvantitativ metode Oppgave a) Hvilket målenivå har følgende variabler: 1) kjønn, 2) vekt, 3) karakterer på universitetet, 4) Celsius- Temperatur? Hvilke av disse variablene har en diskret og hvilke har en kontinuerlig fordeling? Hvorfor er det viktig å kjenne til variablers målenivå? Skriv ditt svar her... BESVARELSE 1)Kjønn har variabelen nominal. 2)Vekt har variabelen proporsjonal. 3)Karakterer har variabelen ordinal. 4)Celsius har variabelen intervall. Nominal og ordinal har en diskre fordeling, mens intervall og proporsjonal har en kontinuerlig fordeling. Det er viktig å kjenne til dette for å kunne vite hva slags informasjon man kan gå ut med. De ulike nivåene har ulike kvaliteter, og kan brukes på ulike måter. F.eks sier nominal tall noe om ulikheter, mens proporsjonstall sier både noe om ulikheter, men kan også sammenlignes. De som er i en diskre fordelig kan fremstilles i et søylediagram og et sektordiagram (kakediagram). Mens de som er kontinuerlige kan fremstilles i linjediagram. PED228 1 Forskningsmetoder Page 9 av 18

10 5 OPPGAVE 2b Kvantitativ metode Oppgaveområde 2 Kvantitativ metode Oppgave b) Hva er gjennomsnittet, medianen og modusen i følgende tallrekke (alderen til 15 skoleelever)? Når er det spesielt viktig å beregne median? Hvilke tre mål beskriver variasjonsbredden i alderen på persongruppen (skal ikke beregnes, bare nevnes)? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Gjennomsnittet er alle elementene summert, og delt på antall elementer= 14 (13,93) Median er den verdien som er i midten når man stiller de i økende rekkefølge:14 Modus er den verdien som opptrer hyppigst: 14 og 16 Median kan være viktig å bruke når man har noen få, eller kanskje bare en måling som er mye mindre eller høyere enn gjennomsnittet. Da vil den ene, eller de få, ødelegge for gjennomsnittet, og gi en verdi som ikke vil reflektere det som undersøkelsen viser. Tre mål som beskriver variasjonsbredden her er, variansen og standard avvik. Variasjonsbredden er avstanden fra ytterpunkt til ytterpunkt, altså fra laveste til høyeste alder. Variansen er avstanden fra hvert enkelt punkt/alder til gjennomsnittet. Standardavvik er kvadratroten av summen av variansen. PED228 1 Forskningsmetoder Page 10 av 18

11 6 OPPGAVE 2c kvantitativ metode Oppgaveområde 2 Kvantitativ metode Oppgave c) Du har en formening om at mannlige pedagogikkstudenter bruker mer tid på studiene enn kvinnelige pedagogikkstudenter og vil teste dette i en egen undersøkelse. Formuler null- (H0) og alternativhypotesen (H1) for undersøkelsen. Er (alternativ-) hypotesen en forskjells- eller sammenhengshypotese? Du ber 150 studenter på UiA om å oppgi kjønn og antall timer som blir brukt på studiet per uke i et online-spørreskjema. Hva er uavhengige variable og avhengige variable i undersøkelsen? I undersøkelsen ved UiA kommer det frem at mannlige studenter (N=75) bruker 12,7 og kvinnelige studenter 12,6 timer i gjennomsnitt per uke på studiene (i tillegg til undervisningstiden). Testen du bruker (t-test) viser en p-verdi = 0,450. Hvordan interpreterer du funnene mhp. hypotesen? Studiebarometeret viser at pedagogikkstudentene ved norske universitet i gjennomsnitt bruker 28,3 timer per uke på studiene mens arkitekturstudentene bruker 45,8 timer per uke. Hvordan vil du interpretere og drøfte denne signifikante forskjellen? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Hypoteser er konklusjoner man lager utifra problemstillingen, og man ønsker å bruke disse hypotesene videre i forskningen ved f.eks. i en undersøkelsen ved å omformulere de til spørsmål. Mannlige og kvinnlige pedagigikkstudenter bruker like mye tid på studiene. Dette er en null hypotese. Mannlige studenter bruker mer tid på pedagigikkstudiene enn kvinnelige studenter. Dette er den alternative hypotesen. Dette er en forskjelleshypotese, som ønsker å få frem forskjellene på de antall timer de kvinnelige og mannelige studenten bruker på pedagogikk studiet. Anntall timer blir her den avhengige variabelen, altså effekten som måles. Uavhegige variabler blir her de mannlige og kvinnelige studentene. P-verdien som viser 0,450, sier noe om at forskjellene på tid brukt på pedagogikk studiet, ikke er store mellom de mannlige og kvinnelige studentene. Måle nivået som er likt når det ligger på 0,5 sier at dette er tilnærmet likt, og da ikke kan sies å utgjøre en forskjell. Hypotesen om at mannlige studenter bruker mer tid, vil ikke stemme. Forskjellen på arkitekturstudenter og pedagogikkstudenter er derimot vesentlig høyere, og vil komme frem i signifikanttestingen. Dette vil gi utslag som viser stor ulikhet i antall timer brukt på studier. Man kan da begynne å se på hva som kan ligge baken for disse store forskjellene. Kan det være at studentene på de ulike studiene har uik forståelse når det gjelder tiden man bruker på studiet. Er det spesifisert i PED228 1 Forskningsmetoder Page 11 av 18

12 undersøkelsen om det gjelder all tid, inkludert undervisning o.l. Mulig de tolker dette til å gjelde alt som har med skolen å gjøre mens pedagogikkstudenter tolker anderledes. Kan det også ha å gjøre med at arkitekturstudenter har veldig mye obligatoriske timer, mens pedagogikkstudentene ikke har det. Det kan være mange og ulike faktorer som spiller inn på de ulike funnene, og det kan være gjenstand for videre forskning. Man kan bruke dette og sett opp nye hypoteser som man kan teste ut og se om de stemmer, verifiseres, eller avkreftes, falsifiseres. Dette kalles den hypotetiske-deduktive-metoden, og er den metoden som brukes innen kvantitative forskning. PED228 1 Forskningsmetoder Page 12 av 18

13 Section 3 7 OPPGAVE 3a Kvalitativ metode Oppgaveområde 3 Kvalitativ metode Oppgave a) Hvilke typer av kvalitative design kjenner du til (nevn - ikke beskriv)? Hvilke instrumenter benyttes ofte i kvalitativ forskning for å samle data? Hvorfor sies det at kvalitative instrumenter er "friere" i bruken? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Kvalitative design: Narrativ, som handler om historiefortelling, biografi. F.eks. filmen Titanic Fenomenologi, som handler om enkeltpersoner forståelse av et fenomen. Grounded theory, som handler om å komme med teori utifra konteksten. Case, som handler om det spesielle,enestående, f.eks. en person, en skole, en situasjon. Etnografi, som handler om å observer den kulturelle og sosiale interaksjonen i et miljø.f.eks. Petter uteligger(tv program ) Mixed methods,er en blanding av metoder. Ofte brukes observason og intervju i kvalitativ forskning for å samle inn data. Observasjon kan gjøres ved å ikke være til stede, f.eks. ved video opptak, eller ved å være til stede. Dette kan påvirke resultatet, og det kan være lurt med en tilvenningsfase, der forskeren er til stede litt i forakns av observasjonen for å bli en del av miljøet. Intervju kan være både telefon intervju, som karaktriseres på samme måte som et ansikt til ansikt intervju. Klinisk intervju er når de som skal intervjues kommer på f.eks. kontoret til forskeren. Feltintervju, handler om å oppsøke den/de som skal intervjues på deres arene, f.eks. på skolen eller arbeidsplassen deres. De kvalitative instrumentene er friere i bruken ved at man kan f.eks. underveis endre på forskerspørsmålet, hvis det viser seg at det som kommer frem er mer spennende, eller gir andre svar enn hva man hadde som utgangspunkt. Man kan også velge når man har interju som metode om det skal være et strukturert, semi strukturert eller ustrukturert intervju. Semi strukturert handler om at man har både hovedspørsmål og oppfølgingsspørsmål, for å komme frem til svar på problemstillingen. Da kan man velge å ikke stille oppfølgingsspørsmålene hvis man føler man har fått svar på hovedspørsmålene. I et ustrukturert intervju, har PED228 1 Forskningsmetoder Page 13 av 18

14 man et tema, men går inn med et åpent sinn og ser hva som kommer frem og forsøker å lede intervjuet inn på problemstillingen. Hovedinstrumentet i kvalitativ forskning er forskeren selv, og det er forskeren som tolker for å forstå og få en større innsikt. Dermed er forskeren med på å påvirke forskningen gjennom hele prosessen med sine tolkninger. PED228 1 Forskningsmetoder Page 14 av 18

15 8 OPPGAVE 3b Kvalitativ metode Oppgaveområde 3 Kvalitativ metode Oppgave b) Hva er karakteristisk for grounded theory? Beskriv sentrale bidragsytere og koderingsetapper innen denne framgangsmåten. Når blir forskningen med grounded theory regnet som avsluttet? Hva er teoriens rolle i grounded theory til forskjell fra annen forskning? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Grounded theory handler om at man går inn i et miljø med en ide og problemstilling som man har avklart på forhånd. Dette ønsker man å observer i den konteksten man har valgt. Det er selve konteksten som er med på å utvikle teorien innen grounded theory. Man sjekker ikke ut teorien på forhånd, men ser heller i ettertid hva eventuell tidligere teori sier om denne forskningen, og sammenligner sine funn med teorien. Man regner egentlig aldri forskningen som avsluttet, for konteksten vil endre seg, og det vil også kunnskapen. Det man finner frem til er kunnskap som er gjort utifra de forutsetninger man har her og nå, men man vil alltid ønske å finne ut mer, og få ny kunnskap. Teoriens rolle har i grounded theory liten eller ingen rolle når man ønsker å finne svar på en problemstilling. Man tar ikke i bruk noen teori før etter at man har kommet frem til sin egen teori, utifra den konteksten man er i. Da kan man sammenligne. Annen forskning kan bruke teori som et utgangspunkt for en problemstilling, og dermed ønske å styrke eller svekke den eksisterende teorien. PED228 1 Forskningsmetoder Page 15 av 18

16 9 OPPGAVE 3c kvalitativ metode Oppgaveområde 3 Kvalitativ metode Oppgave c) I bacheloroppgaven din interesserer du deg for drop-out problematikken i videregående skole. Hensikten er å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse i en skole med stort frafall, for å avdekke årsaker til at elever ikke møter opp til undervisningen. Gi en systematisk skritt-for-skritt beskrivelse (de 6 skrittene du kjenner fra undervisningen) av hvordan du vil gå frem i denne undersøkelsen og beskriv hva du bør ta hensyn til på hvert skritt i forskningsprosessen. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Forskningsprosessen. Det etiske aspektet med forskningen må man tenke gjennom ved alle trinnene i prosessen. 1. Ide. En ide kan komme utifra tre forhold. Det kan være personlige forhold, induktiv. Samfunnsproblemer eller fra teori, deduktiv. Her er ideen gitt, og vi trenger å vurdere om ideen er etisk riktig å gå videre med. Har menneskeheten bruk for denne informasjonen. 2.Problemstilling og forskerspørsmål. Her handler prosessen om å komme med en problemstilling, forskerspørsmål og hypoteser. Hva er det egentlig jeg ønsker å finne ut av. Her ville min problemstilling blitt dette: Hva gjør at elever på vidergående skole ikke møter til undervisning? Forskerspørsmål kunne blitt f.eks.gjør stort forventningspress at elever dropper undervisningen i vidergående? Har ungdommer på vidergående for liten respekt for lærere som gjør at de ikke møter til undervisningen? Hypoteser skal ta utgangspunkt i forskerspørsmålene og som igjen reflekterer til problemstillingen. Eks. på hypteser kan være disse: Elever på vidergående skole møter ikke til undervisning pga for stort forventningspress. Eller, For lite respekt for lærerne gjør at elevene på vidergående ikke møter til undervisning. Hypotesene kan igjen brukes for å formulere de spørsmålene man vil ha med i undersøkelsen sin. 3.Strategi og design. Det er problemstillingen som er med på å bestemme hvilke design og metoder man vil bruke videre i forskningen. Her ville jeg vurdere det som best å bruke intervju som metode,fremfor observasjon, da jeg ønsker å finne frem til den enkeltes personlige mening og holdning til det å ikke møte til undervisningen. Jeg ønsker å få mer kunnskap om holdningene til disse ungdommen, og om andre faktorer som kan påvirke handlingene deres. Jeg ville valgt et semi strukturert intervju, der jeg kan ha hovedspørsmål og oppfølgingsspørsmål for å hjelpe for å få svar på problemstillingen. Det ustrukturerte eller strukturerte intervjuet blir enten litt for lite eller mye åpent for mitt behov. PED228 1 Forskningsmetoder Page 16 av 18

17 En intervjuguide kan være bra å lage seg, for å kunne ha fokuset rettet mot den som blir intervjuet, og et hjelpemiddel til seg selv for å holde seg til saken, stille spørsmål som henviser til problemstillingen. Da har man hovedspørsmålene klare, og oppfølgingsspørsmål hvis det trengs. Det kan også være lurt å ta et pilot intervju i forkant av selve intervjuene. Da prøver man ut spørsmål på forhånd på lignende deltakere som man vil bruke i forskningen, gjerne flere enn man trenger i forskningen, for å se hvilke spørsmål som er best egnet, og gir svar på problemstillingen i et intervju. Når man skal finne informanter, og velge et utvalg, er det viktig å dokumentere dette, på hvilke kreterier man gjør disse valgene. Velger man utifra tilgjengelighet, ekstreme informanter, snøball effekten eller andre stategier. 4.Datainnsamling. Her blir selve intervjuet foretatt. Jeg vil da velge å oppsøke elevene på deres arena,feltintervju, for å styrke tryggheten deres under intervjuet. Her kommer også de etiske kreteriene inn, som å ha et informert og fritt samtykke, konfidensiell og anonym deltakelse, særlig hensyn til barn og utsatte grupper og aktsomhet for deltakers risiko. Her er det spesielt viktig å ha fokus på anonymitet og konfidensiell deltakelse. For her er vi ansikt til ansikt. Det er viktig å bekrefte dette overfor den som blir intervjuet, og forklare hvordan dette blir ivaretett i ettertid f.eks. ved transkribering blir ikke navn skrevet, at videoen blir ødelagt når den ikke lengre trengs o.l. Når man gjennomfører intervjuet er det lurt å følge noen retningslinjer, for å styrke validiteten og relabiliteten. Dette kan være gode retningslinjer: Start med tillitsvekkende spørsmål. Skap tillit mellom dere, still først enkle spørsmål, og gå videre til mer personlige og dype spørsmål etterhvert. Klargjør også at det er lov å ikke svare, og at man kan trekke seg når som helst uten konsekvenser. Ikke favoriser noen svar fremfor andre. Gi tilbakemelding i form av f.eks. du svarer klart og tydelig på dette, dette går bra. Men ingen svar skal virke bedre enn andre. Oppmuntre til å svare oppriktig og ærlig. Dette kan man gjøre ved f.eks. å si at det virker som du svarer godt og ærlig på dette, fortsett slik. Den som blir intervjuet skal sitte igjen med en "god følelse" i etterkant, at det føltes ok å delta i dette intervjuet. Man skal gi noe tilbake som forsker, og man kan gjerne snakke sammen om "funnene". Det kan også være lurt å ta notater om fysiologiske forhold som man merker seg underveis. F.eks. han svetter veldig. Dette er observasjoner som vil gå tapt i transkriberingen. 5.Dataanalyse. Her handler det om transkribering. Man har i kvantitativ ulike dataprogrammer man kan legge inn f.eks spørreundersøkelsene i og få ut en analyse. Men her er det forskeren som må analysere alt. Overføring av råmaterialet til skrift, er det transkriberingen handler om. Her kan man vurdere å få inn en annen forsker også som transkriberer samme intervju, så kan man sammenligne i ettertid. Også i denne prosessen er det etiske aspektet på plass, og man vurdere hele tiden om den informasjonen man har fått tilgang til, er av sensitiv informasjon som må tas videre til andre arenaer f.eks. hvis man i intervjuet har avdekket kriminelle forhold, som overgrep o.l. Det er her man vurdere objektiviteten, reliabiliteten og validiteten på forskningen sin. Har vi fått svar på det vi spurte om i problemstillingen, og har dokumentasjonen gjennom hele forskningen vært god nok. 6.Rapportering. Siste skritt i forskningsprossessen handler om hva man skal bruke materialet man har samlet inn til. Det kan være både skriftlig, i tidsskrifter, bøker o.l eller muntlig, som forelesninger, eksamen o.l. Dokumentasjonen på hele prosessen er særdeles viktig i kvalitativ forskning. Her må man kunne lese alt fra hvordan man har tatt avgjørelser i hvert trinn i prosessen, til for-forståelsen til forskeren. Er alt tydelig og PED228 1 Forskningsmetoder Page 17 av 18

18 godt dokumentert, vil leseren under samme forhold kunne undersøke dette og få samme svar. Dokumentasjonen er det viktigst redskapet man har for å styrke validiteten, relabiliteten og objektiviteten i forskningen. Noen lure spørsmål man kan still seg gjennom hele prosessen kan være: Hva ønsker jeg med denne forskningen? Kan mine holdninger, tro e.l påvirke resultatene? Er man bevisst på slike ting gjennom hele prosessen, og dokumentere, vil det gi leserne en større tro på resultatene. PED 228 Ende Har du husket å svare på alle oppgavene? Takk for innsatsen! PED228 1 Forskningsmetoder Page 18 av 18