Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Miljøutvalget Kl 18:00 på Glitra. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Miljøutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Synnøve Tovsrud Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 49/2013 Godkjenning av protokoll 50/2013 Meldinger 35/2013 Deponi av snømasser i forbindelse med snørydding av privat og offentlig grunn 36/2013 Renovasjons- og feiegebyrer 2014 for Lier kommune 51/2013 Ny driftsavtale for Eiksetra /2013 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - Gebyrregulativ og prisliste /2013 Handlingsprogram (sendes i egen forsendelse)

3 49/2013Godkjenningavprotokoll

4 50/2013Meldinger

5 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/5183 Saksbehandler: Thorgeir Bjerknes 35/2013 Miljøutvalget Planutvalget Deponi av snømasser i forbindelse med snørydding av privat og offentlig grunn Bakgrunn Bård Ove Skandsen (H) ba i planutvalgsmøte administrasjonen om å legge fram en melding om hvordan man best kan sørge for at det eksisterer tilstrekkelig plass for deponi av snømasser i forbindelse med snørydding av privat og offentlig grunn. Dette er bakgrunnen for denne meldingen. Hva er situasjonen mht snørydding og bortkjøring i dag Status er at snørydding i Lier kommune i dag er relativt uproblematisk og at det i svært liten grad er behov for å kjøre bort snø til egne deponier etc. Det er kun i Lierbyen hvor det en sjelden gang kan være behov for dette. I disse få tilfellene kjøres snøen til kommunens asfaltmottak på Egge, hvor det er et system for prøvetaking av vannkvaliteten i grunnen. Veinormalen til kommunen krever at det i høyereliggende områder (områder høyere enn 250 meter over havet), i planarbeidet, skal avsettes noe mer areal til veiformål enn i de lavere liggende områdene (dette gjelder i forbindelse med nye reguleringsplaner). De utfordringen kommunen i dag opplever er i hovedsak knyttet til følgende 1. at det brøytes snø inn i innkjøringer til private eiendommer og at enkelte eiere reagerer på det 2. at private eiendommer har beplantet/tatt seg til rette på veigrunn 3. at det fra gammelt av har vært avsatt for lite veiareal og av den grunn brøytes inn på privat grunn Generelt kan det sies at det i dag brukes noe mer snøfreser enn tidligere, det betyr følgelig at det havner noe mer snø i private hager. Dette er spørsmål/svar som kommunens veiansvarlige ofte opplever i brøytesesongen Hvorfor brøytes det snø inn i private hager? - Vi må alltid prioritere fremkommelighet og sikkerhet. Derfor må det noen ganger brøytes snø inn på private eiendommer. Er det lov?

6 - Når det må brøytes snø inn på private eiendommer må dette som hovedregel ansees innenfor tålegrensen etter nabolovens bestemmelser. I brev fra Statens vegvesen Vegdirektoratet til Statens vegvesen Oppland, 10. februar 1989, fremgår det at «ulemper som følge av normal snøbrøyting på offentlig vei, herunder snøopplag på private naboeiendommer, er gjennomgående forhold veiens oppsittere erstatningsfritt må finne seg i» (også når snøen er sand- eller saltblandet). Ikke flytt snøen ut på gaten igjen Vi forstår at det er irriterende å få snø brøytet inn på eiendommen. Av hensyn til fellesskapet ber vi imidlertid om at grunneiere bare flytter denne snøen til andre steder på egen eiendom, ikke ut på fortauet eller ut i kjørebanen, da den vil bli liggende på en vei som nettopp er brøytet og skape vanskelige forhold for fotgjengere og bilister Litt om forurensning fra snø fra veiarealer Snø fra veiarealer kan inneholde forurensningskomponenter fra veitrafikk og veislitasje. I hovedsak vil det være partikler, salter, tungmetaller og PAH-forbindelser (polyaromatiske hydrokarboner) som er forurensningskomponentene, selv om det også kan finnes andre komponenter. Gammel snø inneholder gjerne mer forurensning enn ny snø. Ny snø kan være bortimot fri for forurensning. Litt om det overordnede regelverket Alle har en overordnet plikt til å unngå forurensning. Dette følger av forurensningsloven 7. Den ansvarlige for et forurensningsforhold plikter å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Denne plikten gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. Tillatelse til forurensning kan gis etter forurensningsloven 11. Det er en presisering i forurensningsloven 8 at forurensninger som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper, kan finne sted uten tillatelse etter 11. Det er forurensningsmyndigheten som kan pålegge den ansvarlige å treffe tiltak. Lier kommune er ikke blitt pålagt av forurensningsmyndigheten å treffe tiltak mot forurensning i forhold til kommunens håndtering av snø. En vurdering av problemstillingen: Er det fornuftig å opprette et snødeponi i forurensningsøyemed i Lier kommune? Å etablere et snødeponi innebærer å flytte forurensning fra et sted denne forurensningen er vanlig (veiarealene), til et nytt sted. Det er ikke veldig mange dager med brøyting i året. I tillegg vil det være behov for å fjerne snøen mens den er fersk, og dermed inneholder lite forurensning. Det vil derfor være tvil om man reduserer forurensning fra disse veiarealene vesentlig, ved å flytte snøen fra veiarealer til et deponi. Hvis man har sårbare områder hvor forurensning fra veiarealer bør unngås, bør man utføre tiltak som håndterer avrenning i hele eller store deler av året. De vanlige løsningene da er å lede avrenninger utenfor sårbare områder, samt å etablere infiltrasjon- og sedimentasjonsløsninger. Når man etablerer et snødeponi, kan det skje en opphopning av forurensning. Dette fordi et lite areal da skal ta i mot snø fra veiarealer over lang tid. Hvis snødeponiet etableres et sted som fra før er frie for forurensninger, så ligger det en risiko i at man forurenser et nytt område. Dette kan motvirkes som nevnt over. Ofte vil imidlertid snødeponering ikke medføre

7 vesentlig forurensning, og hvis man har en god resipient vil ikke avrenning utgjøre vesentlig forurensning. For tiden pågår en utredning av om Drammen kommune skal pålegges å utføre tiltak i tilknytning til snødeponeringen som pågår på Holmennokken. Her dumpes snø fra tett trafikkerte byarealer. En rapport utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i 2013 konkluderer med at dagens snødumping i Drammenselva vil ha marginale effekter på vann- og sedimentkvalitet i elva og fjorden, og anses som forsvarlig ut fra en forurensningsmessig vurdering. Etablering av snødeponi innebærer å ta snø opp på lastebiler for transport på veinettet. Dette innebærer ulemper i form av økt tungtransport på veinettet, og økning av klimagassutslipp fra slik transport. Om disse ulempene vil være av vesentlige størrelser, er mer usikkert. Konklusjon Det er i dag svært begrenset behov for å kjøre bort snø i forbindelse med snørydding, dette da arealene i nær tilknytning til der snøen faller i hovedsak dekker behovet. I nye arealplaner skal det tas høyde for ekstra plass for snøopplag langs veier i høyere liggende områder. Det foreligger pr. i dag heller ikke noen vesentlige argumenter i forurensningsøyemed for å etablere noe snødeponi i Lier kommune. Forurensningsmyndigheten i form av Fylkesmann eller miljødirektoratet har heller ikke konkludert med at det eksisterer et slikt behov. I tillegg finnes miljøargumenter mot etablering av snødeponi. Snø bør fortrinnsvis deponeres/brøytes i tilknytning til de veiarealer som den faller på.

8 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/4977 Saksbehandler: Trond Larsen 36/2013 Miljøutvalget Formannskapet Kommunestyret Renovasjons- og feiegebyrer 2014 for Lier kommune Satsene for renovasjons-, feiegebyrer vedtas som en del av handlingsprogrammet for Renovasjonsgebyrer Standard renovasjonsgebyr for Lier kommune foreslås uendret for Øvrige renovasjonsgebyrer settes som prosentvise satser av standardgebyret. Prisen på tilleggstjenester skal være den samme som i de andre kommunene i Drammensregionen. Feie- og tilsynsgebyrer Gebyr for utført feiing og tilsyn øker med 2,5 % fra Gebyr for behandling av fyrverkerisaker øker med 3 % Vedlegg: Rfd Forslag til renovasjonssatser for Lier kommune for 2014 Drammen brannvesen Følgebrev og prisliste for 2014

9 Lier kommune Drammen, Forslag til renovasjonsgebyr for Lier kommune for Styret i RfD har i styremøte den behandlet administrasjonens forslag til nye renovasjonsgebyrer for Lier kommune. Kostnadene til renovasjon har gjennom flere år gått noe ned, og selvkostfondet har økt. Styrets vurdering er at det ikke er behov for å øke renovasjonsgebyrene i 2014, og heller ikke indeksregulere gebyrene. Det fremmes følgende forslag til vedtak: 1. Standard renovasjonsgebyr for Lier kommune foreslås uendret for Øvrige renovasjonsgebyrer settes som prosentvise satser av standardgebyret. 3. Prisen på tilleggstjenester skal være den samme som i de andre kommunene i Drammensregionen. Forutsatt ovenstående vedtak, vil gebyrene for renovasjon i Lier kommune bli: Årsgebyr Årsgebyr eks mva inkl 25% mva Standard renovasjonsgebyr: Standard renovasjon Øvrige renovasjonsgebyrer: Samarbeid renovasjon (80%) Stor familie renovasjon (130%) Hytterenovasjon standard sommer (65%) Hytterenovasjon samarbeid sommer (52%) Hytterenovasjon standard helårs (100%) Hytterenovasjon samarbeid helårs (80%) Gebyr for tilleggstjenester: Tillegg for nedgravd/brannsikret løsning Gangtillegg standard renovasjon pr 10 m Gangtillegg storfamilie renovasjon pr 10 m Gangtillegg samarbeid renovasjon pr 10 m Gangtillegg samarb renovasjon 4-hjulsbeholder pr 5 m Ekstrasekker renovasjon (pr stk) Fradrag for hjemmekompostering Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Nedre Torggate 18A, Postboks 154 Bragernes, 3001 Drammen Telefon: Faks: firmapost@rfd.no

10 Selvkostfondet Over- eller underskudd på renovasjonsordningen skal overføres den enkelte kommunes selvkostfond. Foreslåtte gebyrsatser vil gi følgende utvikling for Lier kommunes selvkostfond i 2014: Selvkostfond pr (prognose) kr Gebyrinntekt kr Budsjettert kostnad kr Overføring selvkostfond kr Selvkostfond pr (budsjettert) kr Dersom kommunen vedtar et annet standardgebyr enn det som er foreslått i pkt 1, vil dette gi en økning eller reduksjon i selvkostregnskapets resultat på ca kr pr prosentpoeng. Kommentarer til saken: Stordriftsfordelen for Drammensregionens ni kommuner har gitt gunstige priser til innbyggernes fordel. Kostnadene til renovasjon i vårt område har gått noe ned de siste årene, og den reelle kostnaden til renovasjon har vært lavere enn gebyrinntektene. Derfor foreslår styret i RfD å sette renovasjonsgebyrene for 2014 noe lavere enn den reelle kostnaden. Styret anbefaler imidlertid ikke å redusere selvkostfondet ytterligere med tanke på de store investeringene og kostnadene som vil komme i årene fremover knyttet til økte avfallsmengder og de vedtatte prosjektene i Fremtidens kildesortering. RfD anbefaler at gebyrene for tilleggstjenester holdes like for alle kommunene i Drammensregionen, både av hensyn til innbyggernes opplevelse av en rettferdig ordning og med hensyn til kostnadseffektiv administrasjon. Budsjettforutsetninger: Åpningstider på gjenvinningsstasjoner samt frekvens på avfallshenting vil være den samme som i Returpunktene vil bestå også i 2014, men planlegges senere nedlagt til fordel for nye henteordninger. RfDs ordinære renovasjonstilbud belastes etter fordelingsnøkler, basert på volum og befolkning. Tjenester som vedtas spesifikt for en kommune, føres direkte på den enkelte kommunes selvkostregnskap. For Lier kommune er det i gebyrene for 2014 inkludert hageavfallsinnsamling (ca kr ) samt dobbel tømmefrekvens om sommeren (ca kr ). For Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Johan Remmen Daglig leder Sven Draugsvoll Økonomisjef Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Nedre Torggate 18A, Postboks 154 Bragernes, 3001 Drammen Telefon: Faks: firmapost@rfd.no

11

12

13

14

15 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/5030 Arkiv: Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 51/2013 Miljøutvalget /2013 Formannskapet Ny driftsavtale for Eiksetra Rådmannens forslag til vedtak: 1. Avtale mellom Drammens og Opland Turistforening (DOT) og Lier kommune vedrørende drift og utvikling av Eiksetra for perioden og med mulig forlengelse i perioder på fem år, godkjennes i samsvar med vedlagt forslag utarbeidet i samarbeid med DOT. 2. Rådmannen får fullmakt til å inngå særavtale med DOT for Garsjøkoia som kan sikre allmenhetens bruk og nødvendig opprusting og drift i regi av DOT framover. 3. Saken innhold tas for øvrig til orientering. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Lier kommune har en avtaler med Drammens og Oplands Turistforening (DOT) om drift av eiksetra. Denne fornyes hvert femte år. I år skal avtalen fornyes, og kommuneadministrasjonen og DOT har drøftet de nødvendige justeringene som bør gjøres i den sammenhengen. Den nye avtalen er i hovedsak en ren videreføring av forrige avtale. Rådmannen benytter denne saken også som anledning til litt bredere informasjon om Eiksetra og området rundt. Vedlegg: - Avtale mellom Drammens og Opland Turistforening og Lier kommune vedrørende drift og utvikling av Eiksetra for perioden Vedleggene til avtalen følger saken som utrykte vedlegg. Utredning: 1. Bakgrunn Lier kommune kjøpte eiendommen Eiksetra i 1991 som viktig friluftslivsområde, utfartssted og turutgangspunkt for allmenheten. En forutsetning for kjøpet var at driften kunne sikres av

16 Drammen og Oplands Turistforening (DOT). Lier kommune inngikk derfor umiddelbart en driftsavtale med DOT. Denne avtalen evalueres og fornyes for tiden hvert femte år. Det er nå tid for klargjøring av ny avtale for de neste fem år. Rådmannen har også blitt bedt om å redegjøre bredere for flere forhold og problemstillinger rundt Eiksetra, og saken har derfor også fått et utvidet innhold for å kunne svare på dette. 2. Status for eiendommen Eiksetra og nærliggende områder forøvrig Status for bygningene på eiendommen Eiksetra Hovedbygningen omfatter som bruksrom en nyoppusset bestyrerleilighet i 2. etasje og nylig utvidet kafeteria, relativt nyoppusset kjøkken, sanitæranlegg og overnattingsrom i første etasje. Nytt bestyrerpar flyttet inn og overtok driften fra vinteren 2013 dette er Aldis og Vidar Pålsøygard. Huset er nå i brukbar stand, tilpasset sitt formål, men løpende vedlikehold må påregnes. Ansvarsforholdene er regulert av husleieloven. Leier (DOT) foretar det sedvanlige indre vedlikeholdet i henhold til standard husleiekontrakt. Leier skal vedlikeholde alle installasjoner, utstyr og gjenstander som bygningene er utstyrt med. Dersom vedlikehold ikke er regningssvarende, påhviler utskiftning utleier (Lier kommune). Det er god kontakt mellom DOT og kommunen mht. slike forhold, og årlige felles befaringer gjennomføres i tillegg til kontakt etter behov. Lier kommune er selv også bruker av Eiksetra, bl.a. via Habiliteringsvirksomheten som har faste helgetilbud med overnatting og aktiviteter her, og mer sporadisk via skolene og Kultur og fritid som arrangerer villmarkscamp, friluftlivsdager eller andre aktivitetsopplegg her. Garsjøkoia Garsjøkoia er en enkel skogskoie som i sin tid ble oppført privat uten forutgående byggesakstillatelser. Den står på kommunens eiendom i sørvestre del av Garsjø, skrått ned for Solvang, og ble for flere år siden kjøpt av kommunen fra de private eierne. I utgangspunktet forelå et pålegg om riving, men etter dialog med DOT ble det klart at det ut fra friluftslivshensyn er ønskelig å kunne beholde og bruke koia. Søknad om dispensasjon for fortsatt bruk og utvikling til friluftslivsformål er nylig behandlet og godkjent av planutvalget, med den klare forutsetning av koia blir åpen for allmenheten. Koia er i dårlig stand, men DOT har sagt seg villig til å se på mulighetene for å søke midler, oppruste og drifte koia som del av sitt hyttetilbud i marka. En langvarig særavtale mellom DOT og kommunen må eventuelt inngås for å sikre grunnlag for å søke spillemidler mm. Tilrettelegging og bruk av området rundt Eiksetra Eiksetraområdet, eller mer presist; området fra Kleivdammen/Eggevollen og innover til Garsjø og eiendommen Eiksetra, er et aktivt brukt friluftslivsområde for befolkningen i Lier og nabokommunene, ja deler av året også for friluftlivs-interesserte fra Oslo og Vestfold. Området har et omfattende sti- og løypesystem, bl.a. en bred lysløype fra Eggevollen til Eiksetra. Kommunen kjører mange løyper i området og med utgangspunkt fra Eiksetra, og drifter skileikanlegget ved Eiksetra. Området er kjent for stabile snøforhold over mange måneder hvert år. Likevel, og for å forlenge sesongen i dårlige snøår, har Lier IL og Sjåstad Vestre Lier IL anlagt et kunstsnøanlegg på Martinsløkka ved Garsjø. Dette anlegget har det vært en del nabokritikk av. Også deler av lysløypa har hatt manglende grunneieravtaler. Her har kommunen gått aktivt inn for å få en bedre dialog mellom partene.

17 Det er anlagt flere parkeringsplasser både ved Kleivdammen/Eggevollen, på eiendommen vi i dag kaller Eiksetra, ved Solvang og flere steder langs veien mellom disse områdene. Veien fra Eggevollen og innover er en åpen, privat bomveg, mens veien opp fra dalen til Kleivdammen driftes av kommunen. Det er fortsatt uavklart om kommunen bør tilby seg å overta hele veidriften, men kommunen er uansett fortsatt for bompengefinansiering. Reguleringsplanarbeider pågår På grunn av behovet for å få drøftet og stadfestet områdets ulike utbyggingstiltak og utviklingsplaner, ble det for flere år siden igangsatt reguleringsarbeider for området fra bebyggelsen på Egge og inn til Garsjø og kommunes eiendom Eiksetra. Planprogrammet ble vedtatt i 2011, men arbeidets framdrift har blitt forsinket flere ganger i hovedsak pga. manglende kapasitet ved planseksjonen i kommuneadministrasjonen. Planen kommer derfor tidligst til førstegangsbehandling i mars/april I tillegg til å skulle avklare og kartfeste utbyggingstiltak og utviklingsplaner for hele det langstrakte området generelt, så er det også behov for mer konkrete avklaringer mht. utviklingsbehov og utviklingsplaner for kommunens Eiksetra-eiendom mer spesielt. Det er her både behov for å kunne øke overnattingskapasiteten og evt. kunne bygge bestyrerbolig, samt å sikre grunnlaget for videreutvikling av enkle friluftslivsanlegg utendørs. Her anser rådmannen at kommunen og DOT har sammenfallende interesser i tiltak som fremmer friluftsliv og folkehelse i et attraktivt område. Oppfølging og gjennomføring av tiltak vil imidlertid i stor grad være avhengig av løpende ansvarsavklaringer og finansiering. 3. Vurderinger av kommunens rolle og samfunnsansvar Lier kommune kjøpte Eiksetra for å sikre dette området og arenaen for friluftslivet og allmenheten. Ved dette viste kommunen et samfunnsansvar, som også ble bekreftet ved at det tilkom statslige tilskudd fra den gangen Direktoratet for naturforvaltning til kjøpet, slik at eiendommen, som omfatter både området der Eikstrabygningene i dag ligger og et skogsområdet bak Solvang, er statlig sikret med de tinglyste krav og rettigheter dette gir i fht. friluftslivsformålet. Kommunen viser også samfunnsansvar ved nå selv å regulere området for avklaring av videre utviklingsplaner. Spørsmålet om videre eierskap og drifts- og vedlikeholdsansvar for eiendommen Eiksetra, og ikke minst bygningsmassen her, har vært reist. I forhold til allmenhetens tilgang er ikke kommunalt eierskap og ansvar nødvendig så fremt området framstår som åpent og tilgjengelig. Driftsavtalen med DOT sikrer jo også at all aktivitetsdrift og løpende drift av bygg og parkeringsarealer ivaretas av dem, kun med et tilskudd til vedlikehold av sanitæranlegg for å holde disse rene og i orden og åpne for allmenheten. DOT har en formålsparagraf som nettopp er knyttet til å gjøre friluftsliv enkelt og attraktivt for folk flest, og DOT kunne prinsipielt derfor i utgangspunktet vært en aktuell eier og driver av Eiksetra uten kommunen som partner. Spørsmålet om endret eierskap og/eller utvidet og selvstendig ansvar for eiendomsforvaltningen for DOT har vært drøftet. DOT er tydelige på at de ikke ser seg i stand til å overta et større økonomisk ansvar enn i dag; de understreker at det allerede i dag er krevende å få dekket de kostnader de etter avtalen med kommunen er forutsatt å bære. Eiksetra er et så viktig knutepunkt for friluftslivet at det slik rådmannen ser det er gode grunner for fortsatt å sikre allmenhetens interesser ved å stå som eier så lenge det ikke finnes andre aktuelle aktører som kan ta den samfunnsrollen.

18 Løsninger der kommunen eier, mens turistforeningen drifter innenfor tilsvarende avtalesett som det vi har for Eiksetra, er ikke uvanlige. DOT har tilsvarende avtaler med Drammen kommune for Goliaten, Blektjernstua og Veslekillingen, der kommunen også har bidratt økonomisk i forhold til rehabilitering og utvikling. DOT har også lignende avtaler med forskjellige organisasjoner som har tilhørighet på Hardangervidda som f.eks. Reinkompaniet og Buskerud Landbruksselskap. Mht Garsjøkoia kan det være aktuelt å vurdere også eiendomsoverdragelse/bortfeste til DOT, dersom dette er praktisk hensiktsmessig og gitt forutsetningen om at koia og området skal være åpent for allmenheten, noe som også blir tinglyst for eiendommen. 4. Ny driftsavtale kort om endringer og presiseringer Den nye avtalen mellom kommunen og DOT bygger på tidligere avtale, men er presisert noe mer bl.a. mht. allmenhetens frie tilgang, praktiske forhold og eierforhold til utstyr mm, og har fått inn et nytt punkt 4 med utviklingsmålsettinger.

19 Avtale mellom Drammens og Oplands Turistforening (DOT) og Lier kommune vedrørende drift av Eiksetra 1: Formål Eiksetra, gnr 49, bnr 15, eid av Lier kommune, skal forvaltes som friluftsområde og være tilgjengelig for allmennheten. Området skal gi muligheter for friluftsliv, utøvelse av idrett og naturopplevelser. Eiendommen skal kunne brukes til aktiviteter, arrangementer og overnatting for turfolk, skoleklasser og andre gjester, samt være arena for skirenn/trening, orienteringsløp og annen idrett. DOT skal drive Eiksetra etter Den Norske Turistforeningens formålsparagraf, det vi si arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. I løpet av avtaleperioden blir reguleringsplan for området ferdigstilt og det skal utarbeides en utviklingsplan som avklarer og tar stilling til utviklingsønsker, anleggsbehov, miljøforhold og aktivitetstilbud, samt hvordan disse tiltakene skal følges opp og finansieres. Det skal ikke gjøres inngrep i naturen (eller legges nye aktiviteter til stedet) uten forutgående godkjennelse fra DOT og Lier kommune. 2: Hovedprinsipper Eier og driver Eiendommen eies av Lier kommune. Lier kommune stiller bygninger med utstyr og innbo, som følger av egen inventarliste og som skal følge denne avtalen. Videre stiller kommunen arealet rundt huset, «campen» og P-plassen, vederlagsfritt til disposisjon for DOT, men fortsatt slik at allmenheten skal ha fri og gratis tilgang til hele området. Skileikanlegg og øvrig eiendom forvaltes av Lier kommune og er fritt tilgjengelig for allmennheten. DOT kan gjøre særskilt avtale med kommunen om utvikling av arealet for fremme av økt friluftsaktivitet på Eiksetra. DOT står for daglig drift og sørger for å holde P-plass, sanitæranlegg og lokalene ellers tilgjengelig, åpent og attraktivt for allmennheten. Samtlige driftsutgifter dekkes av DOT, men med et årlig driftsbidrag fra kommunen for utgifter ved sanitæranlegget for å sikre at dette holdes åpent for allmenheten. Lier kommune har garasje for løypemaskin mm og mannskapsbu i låven som det ikke betales leie for. DOT kan ta betalt for utleie av utstyr og evt. avlåste uteanlegg, samt for bevertning og annen avtalt tilrettelegging. Eiendommens driftsinntekter tilfaller DOT. Foreningen står fritt i hvordan de disponerer driftsinntektene i forhold til bestyrer på Eiksetra. Årlig avgis en årsrapport som dokumenterer Eiksetras bruk og drift. Lier kommune v/anlegg og eiendom og DOT gjennomfører årlige inspeksjoner av bygningene sammen, og blir da enige om nødvendige utbedringstiltak og ansvarsoppfølging. DOT står for løpende vedlikehold i samsvar med husleielovens 5 3. Øvrig vedlikehold og nødvendig utbedring tilligger det Lier kommune å sørge for. Bygningsmessige forandringer skal godkjennes av Lier kommune. 3: Driftsopplegg Det skal bo folk fast på Eiksetra. DOT engasjerer bestyrer med ansvar for det praktiske driftsopplegget. Avtalen med bestyrer skal være godkjent av kommunen.

20 Eiksetra skal ha åpen kafeteria med enkel servering i helgene, samt etter avtale ellers åpne for arrangementer og utleie av kafeteria og dagligstue. Eiksetra skal tilby enkel stedstillaget bevertning. Det skal kunne tilbys overnatting for det antall personer som lokalene er godkjent for. Eiksetra skal i helgene på dagtid primært være åpen for allmennheten. På ukedager skal skoler og andre lokale grupper/organisasjoner ha fortrinn. For øvrig kan stedet også benyttes til lukkede selskaper/arrangementer. Utleie skjer via bestyrer. Prisene fastsettes av bestyrer og DOT i fellesskap med melding til kommunen. Prisene skal være moderate og tilpasset Turistforeningens generelle prisnivå. For lukkede selskaper utarbeides det egen prisliste. Uteanleggene skal kunne brukes fritt av allmenheten uten forutgående avtale med bestyrer, men ved organisert bruk av skoler og foreninger skal bestyrer være forespurt/varslet for å kunne forebygge aktivitetskollisjoner. Bruk av uteanlegg uten aktivitetstilrettelegging fra bestyrer, er gratis. Det kan gjøres særlig avtale med bestyrer om aktivitetstilrettelegging m.m., blant annet i forhold til skolers aktivitetsdager eller nærleirskole-opplegg. Lier kommune skal ha fortrinnsrett for leie/bruk av Eiksetra til slike opplegg på ukedager i skoleåret, forutsatt at bestilling skjer før utløpet av forutgående skoleår. Bestyrer kan gjøre avtale med Lier kommune om tynning/hogst til vedfyring og annen tilrettelegging for aktivitet på eiendommen. Tilrettelegging for aktiviteter skal også avklares med DOT. 4: Aktivitetsområde Aktivitetsområdet i forbindelse med Eiksetra skal ha en utvikling i forhold til å tilrettelegge for flere og bedre aktiviteter. DOT`s arbeid med å gjøre Garsjøkoia til en turistforeningshytte er et ledd i dette arbeidet. 5: Iverksettelse, varighet og oppsigelse Avtalen gjelder fra dato for underskrift og avløser avtale datert 23.juni Avtalen gjelder fram til med mulighet for forlengelse i perioder på fem år av gangen. Avtalen kan endres dersom begge parter er enige om det, også før avtaleperioden utgår. Oppsigelse av avtalen eller varsel om vesentlige endringer skal gjøres skriftlig, og med ett års varslingstid med skoleåret som driftsår. Dette skal med andre ord varsles innen året før ønsket oppsigelse/endring. Vedlegg 1. Vedlegg 2. Kart over uteareal, inntegnet nåværende aktiviteter og utstyr Oppdatert inventarliste med eierskapsfortegnelse Lier, den. november 2013 Helene Justad Ordfører i Lier kommune Henning Hoff Wikborg Leder i DOT

21 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2011/4159 Arkiv: M41 Saksbehandler: Nina Alstad Rukke Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 52/2013 Miljøutvalget Kommunestyret Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - Gebyrregulativ og prisliste 2014 Rådmannens forslag til vedtak: Prisliste for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen vedtas. Gebyrregulativ for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen vedtas. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Vedlegg 1: Prisliste 2014 Vedlegg 2: Gebyrregulativ Utredning: Bakgrunn De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Dette arbeidet er pålagt kommunene gjennom forurensningsforskriftens kapittel 12. Lier kommune er vertskommune for samarbeidet. Tilsynets arbeid omfatter alle avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet. Dette kan gjelde helårsboliger, fritidsboliger, næringsbygg og landbruksbygg med innlagt vann. Tilsynets oppgave er å: Føre tilsyn med alle avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet og sørge for at disse anleggene ikke fører til forurensning eller helseplager. Behandle søknader om utslippstillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 12. Gi veiledning til anleggseiere. Administrasjon av slamtømmingordning (fra 2012). Kartlegge forurensning fra små avløpsanlegg. Gi bistand til deltakerkommunene i spørsmål vedrørende små avløpsanlegg.

22 Likelydende gebyrregulativ og prisliste Det er likelydende prinsippvedtak i alle 9 kommuner om selvkostfinansiering av arbeidet. Eiendommer som betaler disse gebyrene, betaler ikke kommunal kloakkavgift. Det er ønskelig med samme størrelse på gebyrene i alle samarbeidskommunene. Dette innebærer vesentlige effektiviseringsgevinster ved fakturering, og er lett å forstå for anleggseierne. Det føres imidlertid separate selvkostregnskap for hver av kommunene. Hvis regnskapene viser at fond bygger seg opp over tid hos enkelte kommuner, vil dette godskrives kundene i den respektive kommunen. Siden gebyrene har ulike hjemler og dekker ulike selvkostregimer, kan ikke ett gebyr brukes til å kryss-subsidiere et annet selvkostregime. Tilsynskontorets personell fører timelister hvor selvkostregime (dvs. type arbeid og kommune) framkommer. Gebyrsatsen er beregnet ut fra dette, som gjennomsnittlig kostnad til personell og andre kjøpte tjenester (f.eks. septikmottak, slamtømmefirma, analyse av vannprøver). I kommunene Modum, Øvre Eiker, Lier, Røyken, Hurum og Svelvik er septikmottaket en del av det kommunale renseanlegget. Septikmottaket får betalt kr 207,- per m 3 slam levert fra de små avløpsanleggene. Nedre Eiker, Drammen og Sande har sitt septikmottak på Lindum. Prisendringer 2014 Kommunestyret i Modum kommune endret sommeren 2013 gebyret for tømming av 3 m 3 tanker med tilbakevirkende kraft. Endringen bestod i at tanker til og med 3 m 3 fikk laveste tømmegebyr, mens dette tidligere gjaldt tanker inntil 3 m 3. Det foreslås å gjøre samme endring for resten av samarbeidskommunene. Endringen vil innebære at eiere av tanker på 3m 3 betaler en lavere pris enn de faktiske kostnadene ved å tømme slike tanker. Tapet dekkes av fellesskapet i Det vil i løpet av året gjennomføres ny anbudskonkurranse for slamtømming. Fra 2015 vil det gjelde nye avtaler med slamtømmefirmaene hvor prisen igjen vil gjenspeile de faktiske kostnadene. Forslag til endringer i gebyrsatsene er gitt i vedlegg 1 (prisliste). Gebyr for slamtømming reguleres med kommunal deflator på 3,3 %. For de andre gebyrene er det ingen prisendringer. Endringer i regulativet (tekstdelen) Tilsynet foreslår noen endringer i gebyrregulativet, basert på erfaringer og tilbakemeldinger i Endringene vil ikke ha økonomiske konsekvenser for anleggseierne, men vil gi en mer presis forståelse av hvordan ordningene praktiseres i dag. Endringene er markert i gebyrregulativet, se vedlegg 2. Punkt 1.1 Tilbakebetaling ved feil / manglende innkreving Tilsynskontoret ønsker å innføre samme bestemmelse som flertallet av samarbeidskommunene har angående kommunalt vann og avløp. Alle kommunene har likelydende formulering, bortsett fra Hurum og Svelvik, som mangler denne bestemmelsen. «Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke.» Punkt 2 Etterskuddsvis fakturering av slamtømming

23 Tilsynskontoret gikk over til å fakturere slamtømming etterskuddsvis i 2013, og har gode erfaringer med dette. Den foreslåtte endringen gjør gebyrregulativet i overensstemmelse med dagens praksis. «Gebyr for slamtømming faktureres etterskuddsvis, og faktura for rapporterte tømminger sendes månedlig.» Punkt 2.1 Tømmefrekvens for minirenseanlegg Ulike leverandører av minirenseanlegg oppgir noe ulik tømmefrekvens, og det er ønskelig å tilpasse tømmeordningen til dette. «Type anlegg Normal tømmefrekvens (minimum) Slamavskiller bolig Hvert 2. år Slamavskiller fritidsbolig Hvert 4. år Minirenseanlegg Etter leverandørens spesifikasjon Tett tank Hvert år Gråvannstank Hvert 4. år» Punkt 2.2 Problemstillingen om tanker med ukjent volum faller bort Ved overgang til etterskuddsvis fakturering, vil problemstillingen om tanker med ukjent volum falle bort. Følgende tekst kan derfor slettes: «Tanker med ukjent volum faktureres ift. gjeldende krav til nye tanker: Slamavskiller bolig (1 boligenhet) 4 m 3 Slamavskiller bolig (2 boligenheter) 7 m 3 Slamavskiller fritidsbolig (1 hytteenhet) 2 m 3 Slamavskiller fritidsbolig (2 hytteenheter) 3,5 m 3 Minirenseanlegg spesifikasjon fra leverandør Tett tank 6 m 3» Punkt 3 Gebyr for tilsyn ved anlegg som skal etableres / nedlegges i løpet av året. Tilsynskontoret har mottatt spørsmål vedrørende anlegg som skal nedlegges, og ønsker å ha en tydelig praksis rundt dette. «Gebyr for tilsyn faktureres i august hvert år. Alle avløpsanlegg som er registrert i drift per må betale tilsynsgebyr for dette året. For anlegg som skal nedlegges / tilknyttes kommunalt avløpsnett, må ferdigmeldingsskjema for arbeidet foreligge før hos tilsynskontoret for at anlegget skal kunne unntas tilsynsgebyr.» Punkt 5 Pris for tømming av tanker større enn 12 m 3 Det er kun få tanker som er større enn 12 m 3, men disse varierer mye i volum. Oppgitt pris i prislista tilsvarer faktiske kostnader, slik det også er praktisert i 2013.

24 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen PRISLISTE 2014 KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER Tilsynskontorets personell, arbeid etter medgått tid, jf. gebyrregulativets punkt u. mva 2014 inkl mva 2013 inkl mva 2012 inkl mva 920,- 920,- 920,- 869,- Beløpsgrense for overføring av utestående beløp, jf. gebyrregulativets punkt ,- 500,- 500,- Ikke innført Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Oppgitt pris er per tømming, se gebyrregulativet for normal tømmefrekvens u. mva 2014 inkl mva 2013 inkl mva Tankvolum til og med 3 m ,- 1766,- 1710,- Tankvolum større enn 3 m 3 til og med 6 m ,- 2864,- 2775,- Tankvolum større enn 6 m 3 til og med 12 m ,- 4494,- 4350,- Tankvolum større enn 12 m ,- 5263,- 5095,- + behandling av volum over 12 m 3 207,- /m 3 258,- /m 3 250,- /m inkl mva Slamavsk./ minirens. 2250,- tett tank 2700,- uavhengig av volum. Gråvannsrenseanlegg, uansett størrelse 1413,- 1766,- 1710,- 1500,- Ekstraarbeid ved tømming, pris per time 1107,- 1384,- 1340,- Ikke innført Utedo / tørrtoalett, pris per tømming 2636,- 3295,- 3190,- Ikke innført Oppmøte uten å få tømt, pris per gang 983,- 1229,- 1190,- Ikke innført Kap 3. TILSYNSGEBYR Det belastes ikke mva. for gebyr på tilsyn u. mva 2014 inkl mva 2013 inkl mva 2012 inkl mva Tilsyn av avløpsanlegg, pris per år 750,- 750,- 750,- 750,- Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER Det belastes ikke mva. for gebyr på utslippstillatelser u. mva 2014 inkl mva 2013 inkl mva 2012 inkl mva Søknad om utslipptillatelse, pris per sak 6733,- 6733,- 6733,- 6518,-

25 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Lier kommune er vertskommune for tilsynskontoret. Dette gebyrregulativet gjelder arbeid utført av Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen. Tilsynet utøver kommunens myndighet etter forurensningsforskriftens kapittel 12. Gebyrene er vedtatt av kommunestyrene i samarbeidskommunene med hjemmel i: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981, 52 a. Forurensningsforskriftens 11-4 Lokal forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg, vedtatt i hver av samarbeidskommunene Regulativet gjelder fra og med og erstatter tidligere gjeldende gebyrregulativ. Politiske vedtak: Kommune Behandlet i Dato Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Sande Svelvik Hovedutvalg for teksnisk sektor Formannskapet Kommunestyret Formannskapet (kun regulativet) Kommunestyret (kun regulativet) Kommunestyret (kun gebyrsatser, årlig budsjettbeh.) Utvalg for sentraladministrasjon og tekniske tjenester Formannskapet Kommunestyret Formannskapet (økonomiplan) Bystyret (økonomiplan) Miljøutvalget Formannskapet Kommunestyret Bygningsrådet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Hovedutv. næring, miljø og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret

26 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Innhold KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER Betalingsplikt Gebyr beregnet etter medgått tid Hvilket regulativ skal benyttes? Betalingstidspunkt Søknad om reduksjon av åpenbart urimelig gebyr Klage Endring av gebyrregulativet eller gebyrsatsene Overføring av utestående beløp... 4 Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Tømmefrekvens Volum på tank Andre tjenester / kostnader knyttet til slamtømming Fritak fra slamtømmegebyr... 5 Kap 3. GEBYR FOR TILSYN Fritak fra tilsynsgebyr... 6 Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER... 6 Kap 5. GEBYRSATSER... 6 KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som framgår av regulativet. Eier er økonomisk ansvarlig for festers og brukers plikter overfor kommunen. Er eiendommen festet bort for 30 år eller mer, er festeren økonomisk ansvarlig om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at samlet festetid blir mer enn 30 år. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak fra å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist.

27 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Ved salg av eiendom skal oppgjøret for kommunale gebyrer skje mellom selger og kjøper, gjerne med bistand fra eiendomsmegler. Kommunen har ikke ansvar for dette oppgjøret. Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. 1.2 Gebyr beregnet etter medgått tid For søknader/arbeid som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever større arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroller og lignende, skal gebyret beregnes etter medgått tid. 1.3 Hvilket regulativ skal benyttes? Gebyret for søknad om utslippstillatelse skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en fullstendig søknad, jf. forurensningsforskriften Gebyret for tilsyn og slamtømming skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato arbeidet ble gjennomført. 1.4 Betalingstidspunkt Følgende betalingstidspunkt gjelder som hovedregel: Gebyret skal være betalt inn 21 dager regnet fra fakturadato. Ved manglende betaling påløper purregebyr og renter, og kravet sendes til innfordring. Søknad om nedsettelse/bortfall av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1.5 Søknad om reduksjon av åpenbart urimelig gebyr Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det, jf. lokal forskrift 6. Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen vurdere en annen gebyrstørrelse. En rimelighetsvurdering etter denne bestemmelsen bør ta utgangspunkt i gebyr for sammenlignbare saker eller etter gjeldende timepris. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1.6 Klage Enkeltvedtak truffet i medhold av forskriften kan påklages til kommunens klagenemnd. Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det. Kommunestyrets vedtak om gebyrsatser er en forskrift, jf. forvaltningsloven av , 1. ledd pkt. c. Dette kan ikke påklages. Gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensingsloven 52 a, 2. ledd.

28 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen 1.7 Endring av gebyrregulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet for kommende år. 1.8 Overføring av utestående beløp Ved feil betalt beløp under beløpsgrense fastsatt i prislista, overføres summen til neste ordinære faktura. Ved beløp større enn fastsatt beløpsgrense sendes ny faktura eller beløpet tilbakebetales. Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Gebyr for slamtømming faktureres etterskuddsvis, og faktura for rapporterte tømminger sendes månedlig. Det skal betales ett gebyr per anlegg, uavhengig av hvor mange husstander som er tilknyttet anlegget. Tømmegebyret omfatter bl.a. varsling og dokumentasjon til anleggseiere, tømmefirmaets tømming av anlegget, transport til septikmottak, gebyr for viderebehandling ved septikmottaket, administrasjon av tømmeordningen og oppfølging av anlegg med vanskelig adkomst eller andre problemer som vanskeliggjør tømming. Gebyr for slamtømming har samme lovhjemmel som avfallsgebyr, jf. forurensningsloven 26, 4. ledd. Gebyret har legalpant etter panteloven 6-1, jf. forurensningsloven 34, 5. ledd. 2.1 Tømmefrekvens Type anlegg Slamavskiller bolig Slamavskiller fritidsbolig Minirenseanlegg Tett tank Gråvannstank Normal tømmefrekvens (minimum) Hvert 2. år Hvert 4. år Etter leverandørens spesifikasjon Hvert år Hvert 4. år Tilsynet har anledning til å pålegge en hyppigere tømmefrekvens, jf. lokal forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann 4. Ekstratømming faktureres med samme pris som ordinær tømming. Ekstratømming faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura, jf. lokal forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann 4 andre ledd. Ved særlige tilfeller kan kommunen kreve andre betalingsavtaler. 2.2 Volum på tank Gebyrsatsen for tømming av slamavskiller, minirenseanlegg og tett tank er differensiert i henhold til angitt volum på tanken i tilsynskontorets anleggsregister. For gråvannsanlegg

29 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen tømmes ikke hele tankens volum, kun slamfasen, så her blir ikke en slik differensiering relevant. Dersom anleggseier mener at angitt volum på tanken er feil, må det framlegges skriftlig dokumentasjon fra kompetent firma eller bestilles kontrollmåling fra tømmefirmaet som har oppdraget i kommunen. Kontrollmåling faktureres som ekstraarbeid (medgått tid). 2.3 Andre tjenester / kostnader knyttet til slamtømming Ekstraarbeid (f.eks. spyling av tette rør, kontrollmåling av tankvolum) i forbindelse med tømming faktureres etter medgått tid. Dette faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura. Alle typer arbeid som er beskrevet i tømmeinstruks og nødvendig for å gjennomføre tømming på riktig måte, inngår i det faste tømmegebyret og faktureres ikke ekstra. Tømming av utedo / tørrtoalett (uten vannspyling) omfattes ikke av den organiserte tømmeordningen. De som (frivillig) velger å benytte det engasjerte tømmefirmaet til å tømme utedo / tørrtoalett, vil imidlertid faktureres via tilsynskontoret. Tjenesten faktureres etterskuddsvis ved neste ordinære fakturautsending. Dersom tømmefirma på tross av tilsendt varselbrev ikke får gjennomført tømming, faktureres det for oppmøte (egen gebyrsats). Dette faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura. 2.4 Fritak fra slamtømmegebyr Alle eiendommer med avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet omfattes av tømmeordningen. For eiendommer som ikke er i bruk i ett kalenderår eller lenger, kan det søkes skriftlig fritak fra tømming. Forutsetning for å gi fritak er at tømmefirma tømmer anlegget fullstendig og gir tilsynskontoret beskjed om at dette er gjort. For eiendommer hvor det er gitt fritak, plikter eier selv å informere når avløpsanlegget igjen tas i bruk. Tilsynskontoret vil også hvert år rutinemessig undersøke hvorvidt eiendommen står ubebodd. Kap 3. GEBYR FOR TILSYN Gebyr for tilsyn faktureres i august hvert år. Alle avløpsanlegg som er registrert i drift per må betale tilsynsgebyr for dette året. For anlegg som skal nedlegges / tilknyttes kommunalt avløpsnett, må ferdigmeldingsskjema for arbeidet foreligge før hos tilsynskontoret for at anlegget skal kunne unntas tilsynsgebyr. Det må sendes separat faktura for tilsynsgebyr fordi det kun er slamtømmegebyret som har legalpant, dette har da en annen innfordringsmåte. Det skal betales ett tilsynsgebyr per avløpsanlegg, uavhengig av hvor mange husstander som er tilknyttet anlegget. For husstander som har separate avløpsanlegg for svartvann og gråvann, betales imidlertid kun ett tilsynsgebyr. Tilsynsgebyret omfatter bl.a. tømmefirmaets kontroll ved rutinemessig tømming av anlegget, prøvetaking og analyse av vannprøver fra visse typer avløpsanlegg, kontroll av eventuell oppstuving i infiltrasjonsarealer, kontroll av utslippspunkt, administrasjon av tilsynsordningen

30 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen og oppfølging av anlegg med avvik. Arbeidet er beskrevet i en egen tilsynsplan: Gebyr for tilsyn er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lokal forskrift og forurensningsloven 52a, 2. ledd. 3.1 Fritak fra tilsynsgebyr Alle eiendommer med avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet omfattes av tilsynsordningen. For eiendommer som ikke er i bruk i ett kalenderår eller lenger, kan det søkes skriftlig fritak fra tilsyn. Forutsetning for å gi fritak er at tømmefirma tømmer anlegget fullstendig og gir tilsynskontoret beskjed om at dette er gjort. For eiendommer hvor det er gitt fritak, plikter eier selv å informere når avløpsanlegget igjen tas i bruk. Tilsynskontoret vil også hvert år rutinemessig undersøke hvorvidt eiendommen fortsatt står ubebodd. Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER Gebyret for utslippstillatelser faktureres normalt når det er fattet vedtak i saken. Kommunen kan imidlertid sende faktura for behandling av søknad også før vedtak om avslag eller tillatelse er fattet. Saksbehandlingsgebyr skal betales også ved avslag på søknad, jf. forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg 3, annet ledd. Når en søker / tiltakshaver er årsak til at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, herunder manglende oppfølging fra vedkommendes side, skal det betales 50 % av normalt gebyr. Gebyret for utslippstillatelser skal dekke kommunens kostnader med behandling av utslippssøknader. Timeforbruket på saksbehandling omfatter bl.a. noe veiledning av søker / tiltakshaver før søknad kommer inn, evt. forhåndskonferanser, postmottak og arkivtjenester, dialog rundt søknaden og eventuelle mangler, befaring på eiendommen, dialog med naboer eller andre parter som har merknader / protester til søknaden, evt. dialog med leverandør av anlegg samt utstedelse av utslippstillatelse. Gebyr for utslippstillatelser er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lokal forskrift og forurensningsloven 52a, 2. ledd. Kap 5. GEBYRSATSER Gebyrsatsene vedtas årlig av kommunestyret i hver av samarbeidskommunene. Gebyrsatsene vises i samarbeidskommunenes prisliste for andre typer tjenester og kunngjøres på Tilsynets nettsider.

31 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/4977 Arkiv: 150 Saksbehandler: Trond Larsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Planutvalget /2013 Miljøutvalget Tjenesteutvalget /2013 Formannskapet Formannskapet Kommunestyret Handlingsprogram Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Rådmannens saksutredning: Dokumentene sendes i egen forsendelse. Sammendrag: Vedlegg: Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag Virksomhetskatalog Nøkkeltall og indikatorer 2012 Utredning: Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire årene. Planen skal gi en oversikt over kommunens inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Rådmannen legger frem beslutningsgrunnlaget for formannskapet slik praksis også har vært tidligere.

32 Følgende fremdriftsplan er lagt til grunn: - Handlingsprogrammet ferdig fra administrasjonen 05.nov - Hovedutvalgsbehandling november - Formannskapet innstiller 28. november - Dokumentene i HP legges ut til offentlig gjennomsyn 29. november - Kommunestyrets behandling 17. desember Det er formannskapet som legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. Rådmannen fremmer derfor ikke formelt forslag til vedtak i saken.