STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

Transkript

1 STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD ÅRSMELDING 2013 Vedtatt i Stavanger kirkelige fellesråd

2 2

3 INNHOLD 1. INNLEDNING side 4 2. GENERELT side 6 3. PROSTIER/MENIGHETER.. side 8 4. KIRKENS SERVICETORG. side 9 5. PERSONAL/ANSATTE. side 9 6. FORHOLDET TIL STAVANGER KOMMUNE side BYGG OG ANLEGG.. side STAVANGER DOMKIRKE OG BISPEKAPELLET side GRAVLUNDSVIRKSOMHETEN. side KULTUR side NORSK ORGELFESTIVAL. side PROSJEKTER I 2013 side ØKONOMI OG REGNSKAP. side SLUTTKOMMENTAR side RÅD OG UTVALG side STATISTIKKER. side 31 Vedlegg 1: Kirkelige handlinger Vedlegg 2: Gudstjenester del 1 Vedlegg 3: Gudstjenester del 2 Vedlegg 4: Barnehage- og skolekontakt Vedlegg 5: Opplæring og diakoni barn Vedlegg 6: Opplæring og diakoni voksne Vedlegg 7: Kirkemusikk og kulturarbeid Vedlegg 8: Frivillig arbeid. Misjon og solidaritet Vedlegg 9: Offer, innsamling, gaver 3

4 1 INNLEDNING Årsrapporten for 2013 er utarbeidet på grunnlag av statistikker fra menighets- og gravlundsektoren. Det er viktig at alle enkelttiltakene sees i en større sammenheng. Tallene i en statistikk kan bare vise deler av det arbeid som utføres. Menighetsstatistikkene viser et høyt aktivitetsnivå i menighetene i Stavanger. Den enkelte menighet utarbeider egne årsmeldinger for sin egen virksomhet. Årsmeldingene viser et omfattende arbeid. Stavanger kirkelige fellesråd sin virksomhet skjer i medhold av kirkeloven 14 som sier: 14. Kirkelig fellesråds oppgaver. Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. Kirkelig fellesråd er ansvarlig for: a) bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) anlegg, drift og forvaltning av kirkegårder, c) opprettelse og nedleggelse av stillinger som lønnes over fellesrådets budsjett, d) anskaffelse og drift av menighets- og prestekontor, e) administrativ hjelp for prosten når staten yter tilskudd til det, f) g) anskaffelse av lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring. Kirkelig fellesråd foretar tilsetting av og har arbeidsgiveransvaret for alle tilsatte som lønnes over fellesrådets budsjett. Før tilsetting og fastsetting av instruks skal vedkommende menighetsråd gis anledning til å uttale seg. Kirkelig fellesråd kan bemyndige menighetsråd til å utøve tilsettingsmyndighet og andre arbeidsgiverfunksjoner for stilling hvor dette ellers ville ligge til fellesrådet. Kirkelig fellesråd kan også tildele utvalg som nevnt i 35 første ledd myndighet til å foreta tilsetting og treffe avgjørelser i saker som gjelder forholdet mellom soknene eller soknet som arbeidsgiver og de tilsatte. Kirkelig fellesråd forvalter inntekter og formue knyttet til kirke og kirkefond, midler som utredes av kommunen eller staten og midler menighetsråd stiller til fellesrådets disposisjon for å løse oppgaver i soknene. Regler om budsjettordning, regnskapsføring og revisjon gis av departementet. Kirkelig fellesråd utfører for øvrig de oppgaver som det til enhver tid er pålagt av Kongen eller departementet, eller som etter avtale blir overlatt det av det enkelte menighetsråd. Stavanger kirkelige fellesråd er organisert med et sekretariat under ledelse av kirkevergen. Sekretariatet er i dagligtale omtalt som Kirkevergen eller Kirkevergens kontor. Sekretariatet har sin juridiske handleevne avledet av soknene i Stavanger kommune. Det er 17 sokn i Stavanger kommune. Disse er organisert i to prostier. Kirkevergekontoret er førstelinjetjeneste for alle soknene. Stavanger kirkelige fellesråds virksomhet omfatter vedlikehold og drift av 17 soknekirker, 1 tidligere soknekirke, 3 kapeller, 4 kapeller på gravlund, 1 krematorium, 3 menighetssentre og 10 gravlunder hvorav 5 med driftsenheter. Videre omfattes virksomheten av arbeidsgiveransvaret for de fleste av medarbeiderne i menighetene og alle medarbeiderne på gravlundene. Fellesrådet har også ansvaret for menighetenes regnskapsførsel og utbetaling av lønn til ansatte i menighetsråd. Innenfor Stavanger kommune er det til sammen ca. 175 kirkelig ansatte inkludert menighetsansatte, ansatte i statlige stillinger og ansatte i permisjon. 4

5 KIRKER OG KAPELLER KIRKER Adresse Byggeår Status Type Merknad Bekkefaret kirke Svend Foynsgt Soknekirke Arbeidskirke Domkirken Haakon VII,s gt Soknekirke Basilika Fredet Frue Kirke Storhaugvn Kirke Langkirke Listeført Gausel kirke Heddevn Soknekirke Arbeidskirke Hillevåg kirke Veumsv Soknekirke Arbeidskirke Hinna kirke Gamlevn Soknekirke Arbeidskirke Hundvåg kirke Ulsnesvn Soknekirke Arbeidskirke Kampen kirke Seehusensgt Soknekirke Arbeidskirke Madlamark kirke Madlamarkvn Soknekirke Arbeidskirke Revheim kirke Revheimsvn Soknekirke Langkirke St.Johannes kirke Høgsfjordgt Soknekirke Langkirke Listeført St.Petri kirke Nytorget Soknekirke Basilika Listeført Stokka kirke Chr. Skredvigsv Soknekirke Arbeidskirke Sunde kirke Tranevn Soknekirke Arbeidskirke Tasta kirke Fagerstølvn. 9b 1977 Soknekirke Arbeidskirke Tjensvoll kirke Tellusvn Soknekirke Arbeidskirke Varden kirke Egersundsgt Soknekirke Arbeidskirke Vardeneset kirke Dusavikkrossen Soknekirke Arbeidskirke KAPELLER Austre Åmøy kpl Vågholmveien Kapell Bedehuskapell Bispekapellet Haakon VII,s gt Kapell Langkirke Fredet Hundvåg kapell Hundvågvn Kapell Bedehuskapell KAPELL (GRAVPLASS) Eiganes kapell Alexander 1910 Kapell/ Livssynsnøyt Kiellandsgt. 9 seremonirom Lagård kapell Kirkegårdsvn Kapell/ Livssynsnøyt Stavanger krematorium kapell Alexander Kiellandsgt. 11 seremonirom 1942 Kapell/ seremonirom Livssynsnøyt Tjensvoll kapell Henrik Ibsensgt Kapell/ Livssynsnøyt seremonirom MENIGHETSSENTER Bethel Løkkevn Menighetshus Eies av Dom Hafrsfjordsenteret Revheimsvn Menighetshus Hinnasenteret Gamleveien 30B 1981 Menighetshus St.Johannes Høgsfjordgt Menighetshus Menighetssenter Varden menighetssenter Eigersundsgate Menighetshus Eies av Varden ANDRE OBJEKTER St.Petri menighetshus Rektor Steensgt. 7 Bedehus Eies av St.Petri Vassøy kapell Sørstrandveien 40b 1982 Bedehuskapell Privat eie BYGNINGER I GRAVLUNDSDRIFTEN DRIFTSENHET Type bygg Adresse Byggeår Kommentar EIGANES Driftsbygg Steingt Lager/Garasje Steingt. 68 HETLAND Driftsbygning Hetland Storhaugveien /1986 Bårehus Hundvåg Hundvågveien Driftsbygning Hundvåg Hundvågveien Klokketårn Hinna Grannesveien Lagerbygning Hinna Fredrik Quamsgt

6 Driftsbygning Jåttå Jåttåveien LAGÅRD Driftsbygning Lagård Kirkegårdsveien Lagerbygning Lagård Kirkegårdsveien REVHEIM Driftsbygning Revheim Revheimsveien Bårehus Revheim Revheimsveien TJENSVOLL Driftsbygning Tjensvoll Henrik Ibsensgt STAVANGER KREMATORIUM Krematorium driftsanlegg Alexander Kiellandsgt Utvidet GENERELT 31. desember 2013 var det innbyggere i Stavanger. Netto folketilvekst gikk noe ned 1.2% i 2013 i forhold til Også flytteoverskuddet gikk noe ned i forhold til personer flyttet til byen, 8839 flyttet ut. Stavanger fikk 1563 nye innbyggere i Omkring 21,1 % av byens borgere har innvandrerbakgrunn. Befolkningsøkningen er fortsatt markant og utfordrende både for byen og kirken i byen. Den kirkelige virksomheten må planlegge i forhold til de endringene som skjer, ikke minst i forhold til gravplassarealer. Tilveksten kan variere noe mellom soknene. Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn er større i sentrumsmenighetene en i de ytre bydelene. BEFOLKNINGSENDRINGER FØDTE/DØDE OG INNFLYTTING/UTFLYTTING. Folkemengde per 1. januar Fødte Døde Fødselsoverskudd Endringer i kalenderåret Innflyttinger Utflyttinger Flytteoverskudd Folketilvekst MEDLEMMER 7 av 10 innbyggere i Stavanger er medlemmer av Den norske kirke. Kirkebesøket på søndagsgudstjenesten i Stavanger er blant det største i landet. Stavanger Domkirke var best besøkt i Stavanger. Høymessen er i 2013 besøkt omtrent som i Gjennomsnittsbesøket på høymessen er i 2013 på 130 deltakere (129 i 2012). Gjennomsnittsfremmøtet når en slår sammen alle typer gudstjenester i alle menigheter var i 2013 på 111,6 deltakere. (I 2012 var det 112). Det samlede tall på gudstjenester i 2013 var Der omtrent som i Kirkebyggene brukes mye på hverdager. Mange menigheter har ulike kulturarrangementer. Statistikken viser at det ble holdt omtrent 300 arrangementer innenfor konsert- og kulturfeltet i kirkebyggene, som er færre enn i De fleste av disse var i menighetens regi. 6

7 Tabell for antall gudstjenester, fremmøte og gjennomsnitt per gudstjeneste 2013 Sønd.gudstj/høymesser sortert etter snitt Alle gudstjenester sortert etter antall arr. Sted Antall arr. Fremmøtte Gj.snitt Sted Antall arr Fremmøtte Gj.snitt Domkirken ,3 Domkirken ,2 Madlamark ,7 St.Petri ,3 Hinna ,3 Hundvåg ,6 Stokka ,3 Hinna ,0 Gausel ,7 Kampen ,9 Hafrsfjord ,7 Vardeneset ,7 Sunde ,4 Bekkefaret ,0 Tjensvoll ,3 Hafrsfjord ,1 Hillevåg ,8 Gausel ,3 Bekkefaret ,5 Sunde ,8 Tasta ,5 Tjensvoll ,5 Hundvåg ,6 St.Johannes ,5 St.Petri ,9 Madlamark ,2 Vardeneset ,2 Tasta ,6 Kampen ,1 Stokka ,2 Varden ,6 Varden ,5 St.Johannes ,8 Hillevåg ,6 Totalt ,8 Totalt ,6 Tot i ,1 Tot i ,9 Tot i ,7 Tot i ,0 Tot. i ,1 Tot. i ,6 Handlings- og økonomiplanen (HØP) Handlings- og økonomiplanen (HØP) for Stavanger kirkelige fellesråd utarbeides med utgangspunkt i strategiske vurderinger. Handlings- og økonomiplanen er fellesrådets forslag til budsjett for kommende år og planer for de kommende 4 år. De mål som er fastsatt i handlings- og økonomiplanene viser i forhold til tidligere perioder et forholdsvis stort behov for investeringsmidler til gravlundsvirksomheten og kirkebygg (nybygg/ombygg/utvidelser). Det er et betydelig etterslep for vedlikehold. For å holde kirkebygg, gravkapeller, driftsbygninger og andre kirkelige bygg i orden, blir det fortsatt nødvendig å intensivere oppmerksomheten om vedlikehold og å sette 7

8 av tilstrekkelig midler. Beregninger viser at Stavanger kirkelige fellesråd bør ha tilgjengelig minst 6 mill. kroner per år for å kunne ha et forsvarlig vedlikeholdsarbeid. Den samlede bruksflate på bygningene er ca m2. De mål som er fastsatt i handlings- og økonomiplanen for perioden 2013 er i det vesentligste fulgt opp. Det er et etterslep vedr rehabiliteringen av Hinna kirke og Revheim kirke av ulike årsaker. I Hinna og Revheim vil arbeidene være ferdig omkring midten av mai I 2013 ble det ytt 1% som kompensasjon for prisstigningen. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for å følge med i kostnadsutviklingen. Vi har imidlertid hatt merinntekter som har hindret at manglende inndekning for prisstigning har ført til underskudd. Videre har mindre forbruk på lønnsiden vært medvirkende til å hindre at vi samlet sett kommer ut med underskudd. 3 PROSTIER/MENIGHETER Stavanger har to prostier innenfor kommunegrensene, Stavanger domprosti med 9 menigheter og Ytre Stavanger prosti med 8 menigheter. Flere av menighetene har flere prekensteder enn soknekirken. Alle menighetene driver et omfattende arbeid blant alle aldersgrupper. Menighet Medlemmer Innbyggere Prosentvis pr pr. pr pr. pr pr Stavanger Dom ,3 61,3 60,5 domprosti Ytre Stavanger I alt prosti: Bekkefaret ,2 74,2 72,8 Hundvåg ,6 77,3 76,2 Kampen ,5 66,2 64,5 St. Johannes ,3 55,0 52,9 St. Petri ,6 57,6 56,1 Stokka ,9 80,4 78,5 Tjensvoll ,4 74,3 72,8 Varden ,5 71,5 67,0 Madlamark ,7 72,0 72,0 Gausel ,7 69,0 68,1 Hafrsfjord ,0 77,7 74,9 Hillevåg ,1 68,4 66,7 Hinna ,0 75,1 73,7 Sunde ,3 71,7 71,0 Tasta ,3 76,3 74,9 Vardeneset ,2 77,5 76, ,2 71,2 69,7 Strukturelle endringer Fellesrådet tok i 2013 initiativ til drøftinger om strukturelle endringer i soknestrukturene i Stavanger. Drøftinger er ført med Stavanger biskop og prostene. Samarbeid over etablerte soknegrenser og spesialisering har vært en del av dette i tillegg til eventuelle sammenslåinger og justering av grenser. Sentrumsmenighetene St.Petri og Dom har vært sentrale i dette arbeidet. Vurderinger knyttet til betydelig boligbygging i enkelte bydeler er også en del av bakgrunnen for drøftingene, samt eventuelle framtidige kommunesammenslåinger. Drøftingene fortsetter inn i

9 4 KIRKENS SERVICETORG Servicetorgets arbeidsoppgaver består i hovedtrekk av sentralbord og ekspedisjonstjeneste, samt postbehandling. Videre administrative oppgaver knyttet til kirkelige handlinger som dåp og vielser, herunder kirkebokføring og administrative oppgaver knyttet til gravferdsmeldinger og festeforhold. Med en stabil bemanning og fokus på at alle skal kunne håndtere de fleste henvendelsene kan servicetorget yte en god og fleksibel service mot publikum og ansatte i virksomheten. Servicetorget har mange brevutsendelser for menighetene og dette har økt med trosopplæringstiltakene. Vi får gode tilbakemeldinger på servicen og opplever at det er til god hjelp i det daglige arbeidet for de ansatte i menighetene. 5 PERSONAL OG ANSATTE Personalarbeidet i Stavanger kirkelige fellesråd har som verdigrunnlag å legge til rette for menighetenes oppdrag om å vekke og nære det kristelige liv i soknet og for gravlundsvirksomheten - ha fokus på arbeidets egenart. Verdigrunnlaget for personalpolitikken i Stavanger kirkelige fellesråd legger vekt på at Enhver medarbeider skal oppleve å føle seg verdsatt i arbeidet. Den enkelte skal kjenne seg verdifull og kjenne arbeidsglede, og får benytte sin kreativitet, sine evner og sin kunnskap i arbeidet med de oppgaver som skal løses for felles mål. Personalbehandlingen skal skje med profesjonalitet, og etter de lover og regler som gjelder for arbeidslivet. Målsetting for personalarbeidet: Å legge til rette for et mest mulig godt og aktivt arbeide i menighetene i Stavanger, slik at menighetsrådenes planer og vektlegginger blir best mulig fulgt opp Å legge til rette for at ansatte ved gravlundene gis mulighet til godt arbeid og utvikling slik at virksomheten ved kirkegårdene forvaltes slik dens egenart tilsier. Legge til rette for et godt arbeidsmiljø og overvåke arbeidsmiljøet gjennom HMS-tiltak Bidra til opplæring, utvikling og profesjonalitet blant de ansatte Personalarbeidet skal utføres ryddig og rettferdig og all personalbehandling skal foregå etter de lover og regler som gjelder for personalforvaltningen. Yte rådgiving og veiledning, og bidra til at konflikter løses så tidlig som mulig. Bidra til godt samarbeid med prestetjenesten Personalavdelingen har mye av sitt fokus på den daglige drift med utøvelse av den daglige personalforvaltning med saksbehandling og personaloppfølging med veiledning, sykefraværsoppfølging, konfliktløsning, for å nevne noe. Videre vektlegges personalutvikling og strukturelt HMS-arbeid. Parallelt med de daglige driftsoppgavene, arbeides det med rekruttering og opplæring, og med strukturelle og organisatoriske utviklingsoppgaver. Viktige oppgaver er også saksbehandling for administrasjonsutvalget og arbeidsmiljøutvalget. Omfanget av oppgaver knyttet til personalarbeidet er stort og volumet på arbeidsoppgaver er stadig økende for personalavdelingen. Rekruttering Det har vært noe turnover og utskifting blant ansatte med 17 tilsettinger. Turnover ligger på samme nivå i 2013 som for tidligere år, og har bakgrunn i oppsigelser eller omrokkeringer hvor ansatte søker tilsetting i andre enheter i virksomheten. I gravlundsektoren var det i 2013 liten turnover, i likhet med tidligere år med 3 tilsettinger. Turnoveren kan i perioder oppleves større enn den i realiteten er, fordi ansatte i en enhet søker seg til ledig stillinger i en annen enhet i Fellesrådet. Ved et tilfelle har forflytning skjedd ved bruk av fortrinnsretten. Når det gjelder rekruttering, kan det sies at ved faste ansettelser har en lykkes i å få tilsatt godt kvalifiserte medarbeidere i de stillingene som har vært utlyst. Det viser seg størst problemer å rekruttere godt kvalifiserte fagarbeidere til kirketjener/vaktmesterstillinger og til kantorstillinger som er deltidsstillinger, noe som har ført til utfordringer i hhv. Vardeneset og Sunde menigheter. 9

10 Det er noe større utfordringer å inndekke vikariater. Men også her har en lyktes i å få gode arbeidstakere til stillingene, ikke minst takket være at daglige ledere gjør et godt headhuntingsarbeide i tillegg til stillingsutlysningene. Menigheter I Vardeneset og St. Johannes menigheter har det vært tilsetting av daglige ledere, og ny kirketjener i 60 % stilling startet opp i Madlamark menighet. Det har vært stor turnover i kantorstillingene hvor Stokka, Hillevåg, Tasta, Madlamark, Bekkefaret og Varden har fått tilsatt ny kantor. Gausel menighet fikk etter lang tid med rekrutteringsproblemer, tilsatt ny kateket. Tasta menighet og Tjensvoll menighet fikk tilsatt ny trosopplæringsmedarbeider. Det ble tilsatt diakonimedarbeidere i St. Johannes og Kampen menigheter i hhv 75 % og 30 % stillinger. I Hundvåg menighet er det etter ønske fra menigheten tilsatt informasjonsmedarbeider i 50 % stilling i den tidligere menighetsarbeiderstillingen. Gravlundene Ved gravlundene har det vært lite turnover i Det er rekruttert 3 nye fagarbeidere ved Hetland, Lagård og Revheim gravlunder. Ved kirkevergekontoret ble det ansatt ny IT-konsulent sommeren Det ble også gjennom omrokkering av stillingsressurser tilrettelagt for en utvidelse av personalkonsulentstillingen fra 50 % til 80 % stilling. Trosopplæring Domprostiet fikk tilført trosopplæringsmidler fra Staten i Tildelingen gjennomføres etter normtall basert på antall døpte mellom 0 og 18 år i den enkelte menighet i prostiet. Dermed ble det ressurser nok til kun små stillingsbrøker i de fleste menighetene. Kun Hundvåg menighet fikk nok midler til å tilsette trosopplærer i 100 % stilling, da de fikk i overkant av 1årsverk. De øvrige menighetene fikk fra midler til 60 % stilling og mindre. Flere menigheter fikk tilført nok midler til % stilling. Bekkefaret menighet og St. Johannes menighet har plusset stillingen med innsamlede midler for å øke stillingsstørrelsene og understøtte trosopplæringsarbeidet. De menighetene som har fått midler kun til små stillingsstørrelser, har løst dette ved å koble disse ressursene til de etablerte barne- og ungdomslederstillingene de allerede har. To menigheter har ennå ikke fått tilsatt i stilling. Erfaringene fra Ytre Stavanger prosti viser oss at tildelingen av trosopplæringsmidler har gitt positive ringvirkninger med større aktivitet og større fokus på trosopplæringsarbeidet i menighetene. Trosopplæringsstillingene har nå etter hvert funnet sin form, og et stort arbeid er på gang med å utvikle tiltak og å utarbeide trosopplæringsplaner. Arbeid med helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) Systematisk HMS-arbeid har høyt fokus også i 2013, hvor oppfølging av sykefraværet og vernearbeidet har hatt prioritet. Virksomhetens HMS-arbeid er blitt lagt merke til utenfor fellesrådet og blir tatt fram som eksempel for andre fellesråd og virksomheter. Det utarbeides en årlig HMS-plan med en rekke konkrete tiltak som skal følges opp gjennom året. Opplæring og fokus på forbedring av rutiner er sentralt i planen. Vernearbeidet vektlegges gjennom den systematiske overvåking av arbeidsmiljøet gjennom fysiske og psykososiale vernerunder med arbeidsmiljøkartlegging. Systematisk oppfølging av vaksinasjonsprogrammet for alle medarbeiderne ved gravlundene når det gjelder hepatitt B-vaksine og vaksiner mot difteri, stivkrampe og poliomyelitt er et av tiltakene som vektlegges. Prosjekt for å forebygge belastningsskader ved gravlundene er et av tiltakene i planen og ble fulgt opp og sluttført i Det er gjennomført kartlegging av vibrerende verktøy ved gravlundene, og resultatene følges opp videre og overvåke vad hjelp av bedriftshelsetjenesten. Fellesrådets strategi for seniorpolitikk følges opp HMS-dag for alle ansatte ble gjennomført som et dagsseminar med Ingvard Wilhelmsen i Stokka kirke. Det var ca. 100 deltakere fra alle menighetene, gravlundene og kirkevergekontoret, hvor også prester og menighetsansatte var invitert. 10

11 Arbeidsmiljøkartlegging Det gjennomføres systematisk kartlegging av arbeidsmiljøet for alle ansatte ved menigheter og gravlunder over en toårs periode. Etter vedtak i AMU blir kartleggingen gjennomført for hver enkelt enhet om gangen, ved at medarbeiderne først svarer på kartleggingsskjema og hvor enhetens samlede resultat gjennomgås i en felles karteleggingssamtale i enhetene. Denne metoden for systematisk overvåking av arbeidsmiljøet er blitt et flaggskip i HMS-arbeidet i Stavanger kirkelige fellesråd, og metoden er blitt interessant for andre fellesråd, som ønsker å lære og benytte metodikken. Utover kartlegging av arbeidsmiljøet, er målsettingen å bidra til å skape et miljø i stabene hvor det skal være greit å ta opp samarbeid som ikke fungerer. Samtidig ansvarliggjøres den enkelte medarbeider gjennom å påpeke at alle har ansvar for først å ta opp det som skurrer med den det gjelder før en går videre med saken. Videre settes det fokus på medarbeidernes medvirkningsplikt i det å bidra til et godt arbeidsmiljø. Kartleggingen innbefatter fellesrådsansatte, statsansatte prester og menighetsansatte. Det lokale verneombudet for fellesrådsansatte og for prestene deltar, sammen med rådgiver for bedriftshelsetjenesten, prosten og personalsjefen. Samarbeidet med prostene er et viktig ledd i oppfølgingsarbeidet. Det at begge arbeidsgiverlinjene er representert i kartleggingssamtalene oppfattes som en styrke for prosessen. Etter Avtale om samordning av arbeidsmiljøet (jf AML 4) med Stavanger bispedømmeråd, er arbeidsmiljøkartleggingen avtalt med bispedømmerådet før en gikk i gang. Personalsjefen er ansvarlig for kartleggingen. Medarbeiderne er positive til denne systematiske overvåking av arbeidsmiljøet, og deltar aktivt i kartleggingen med engasjement og gode dialoger i de enkelte staber. Dette legger til rette for at det blir lettere får ta tak i problemstillinger på et tidlig stadium. Sykefraværsoppfølging Fellesrådet er IA-virksomhet, og i sykefraværsmålsettingen heter det blant annet at en skal ha fokus på arbeidsrelatert og ikke-arbeidsrelatert sykefravær, og følge opp slik at den sykemeldte kommer raskest mulig tilbake i arbeid. Målsettingen inneholder også videreføring av fellesrådets seniorpolitikk, og av arbeidet med å bidra til å bevirke arbeidsplasser i NAV-systemet. Sykefraværsprosenten i Stavanger kirkelige fellesråd for 2013 er 6,7 %. Dette er en økning fra 2012 som henger sammen med større langtidsfravær i Sykefraværsprosenten på landsbasis i 2013 var 6,49 %. I sykefraværsoppfølgingen utarbeides det individuelle oppfølgingsplaner med hver enkelt arbeidstaker som er sykemeldt utover 4 uker, det gjennomføres dialogmøter i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og en forsøker å legge forholdene til rette for at medarbeidere skal kunne komme tilbake i arbeid på en god måte så tidlig som mulig. Samarbeidet med Stavanger bedriftshelsetjeneste og med IA-tjenesten (NAVs tjeneste for inkluderende arbeidsliv) er svært nyttig i arbeidet med sykefraværsoppfølgingen. Videre legges det vekt på at en skal tilrettelegge for personer som har behov for utprøving av arbeids- og funksjonsevne, hvor vi har personer som engasjeres i praksisplasser eller tilrettelagte arbeidsplasser/arbeidstrening både ved kirkegårdene, i menighetene og på kirkevergekontoret. Samarbeid med bedriftshelsetjenesten Fellesrådet har avtale med Stavanger Bedriftshelsetjeneste, hvor vi har vår egen rådgiver. Bedriftshelsetjenesten deltar fast i møtene i Arbeidsmiljøutvalget og i arbeidsmiljøkartleggingen. Bedriftshelsetjenesten har i 2013 utført kartlegginger, undersøkelser og risikovurderinger, og bistått med Sykefraværsarbeid, dialogmøter Helseundersøkelser Bistand ved vernerunder og arbeidsmiljøkartlegging Vaksinasjonsprogram for kirkegårdsansatte Ergonomi tilrettelegging av arbeidsplasser Opplæring og undervisning Konflikthåndtering Gravlundsprosjektet Forebygging av slitasjeskader Rådgiving og bistand i konkrete saker 11

12 Bedriftshelsetjenesten er viktig drahjelp i utviklingen av det systemiske HMS-arbeidet, i opplæring og i oppfølgingen av sykemeldte. Seniorpolitikk Fellesrådet har etablert seniorpolitiske tiltak for medarbeidere mellom 62 og 67 år. Målsettingen med seniorpolitikken skal være å motivere seniorer til å stå i arbeidet og unngå å pensjonere seg med AFP for å beholde seniorenes faglige kompetanse i virksomheten. I tillegg skal seniorpolitikken bidra til at senior-arbeidstakere opplever seg ønsket og verdsatt i vår virksomhet. Seniorpolitikken har i 2013 bestått av Individuell seniorsamtale hvor senioravtale inngås Seniorvederlag Tilretteleggingstilskudd, med fokus på tilrettelegging av arbeidssituasjonen, opplæring og lignende eller Muligheter for 11 fridager i løpet av avtaleåret (for 100 % stilling) Det er gjennom interne omrokkeringer opprettet 1 seniorstilling for arbeidstaker mellom år ved en av gravlundene. Seniordag hvor alle ansatte mellom 58 og 67 år ble invitert. Seniordagen ble arrangert sammen med Sandnes kirkelige fellesråd, og aktuelle ansatte fra fellesrådene i Sola og Randaberg ble også invitert til å delta. Seniordagen ble avholdt på Quality Hotellet i Sola, hvor KLP informerte om pensjonsrettigheter, både i undervisning og individuelle samtaler, og Stavanger bedriftshelsetjeneste snakket om «Å ta vare på helsa for en god alderdom». I 2013 har fellesrådet hatt 12 seniorer mellom år (9,7 årsverk), hvorav 11 medarbeidere har inngått senioravtale. 3 senior- medarbeidere har sluttet dette året, 1 er gått av med pensjon ved 68 år og 1 er gått av ved 65 år og 1 ved 62 år. Tilretteleggingstilskuddet er benyttet i større grad enn tidligere siden det ble tilrettelagt for en månedlig seniordag pr mnd. Det er et bestemt inntrykk at senioravtalen med seniorvederlag og tilretteleggingstilskudd er positive insitament for de som ønsker å stå lenger i arbeid. Fra tidligere år har vi erfart at når en medarbeider i lang tid har sett fram til pensjon og er fast bestemt på å gå av med AFP, slutter vedkommende - selv med tilbud om senioravtale. Totalt sett er tilbakemeldingene på fellesrådets seniorpolitikk fra de ansatte svært positive, og arbeidsgivers seniorpolitikk viser en holdning til seniorene som gir positive ringvirkninger i virksomheten. Målet er at seniortiltakene skal virke positivt inn når en arbeidstaker vurderer om han eller hun skal stå videre i arbeid eller pensjonere seg. Seniorvederlaget og tilretteleggingsmuligheter bidrar positivt for eldre arbeidstakere som ønsker å stå i jobb, men har liten innvirkning på beslutningen for en medarbeider som er fast bestemt på å gå av med pensjon. Opplæring Noe av det sentrale i opplæringsarbeidet i 2013 har vært lederutviklings og opplæringsprogram for driftslederne og nestlederne ved gravlundene. Programmet gikk over 4 samlinger. Personalsjefen og Gravlundsjefen har utarbeidet og vært ansvarlig for opplæringsprogrammet, hvor det har vært en veksling av eksterne forelesere og intern undervisning sammen med ekskursjoner. Programmet er bredt sammensatt med opplæring i økonomi, lov- og avtaleverk og mer utviklingsrelaterte tema som setter fokus på lederrollen. I opplæringsarbeidet for øvrig så legges det så langt mulig til rette for tildeling av kursmidler slik at alle yrkesgrupper blir tilgodesett ut fra de behov som meldes. I hovedsak er dette kurs til faglig oppdatering. Vi har også dette året hatt medarbeidere som deltar i grupper med arbeidsveiledning (ABV) i regi av Stavanger Bispedømme. Fellesrådet innvilger økonomisk støtte til ansatte som gjennomfører etterutdanning. I 2013 var det 1 medarbeider som gjennomfører studium i verdibasert ledelse ved Diakonhjemmet. 1 medarbeider 12

13 gjennomfører studium for trosopplærere ved Misjonshøgskolen og 1 diakon har gjennomført høyskolestudier som ledd i godkjenning etter krav i tjenesteordningene. Flere ansatte ved gravlundene har tatt spesifikke sertifikater. Det har vært gjennomført fagdager for gravlundsansatte, og medarbeidere ved gravlundene har deltatt på seminarer om kirkegårdsarbeid og kremasjoner. Velferd I pakt med innarbeidet tradisjon, arrangerte fellesrådet julebord i desember for ansatte og pensjonister på Hotell Atlantic. Tilstelningen hadde god oppslutning og fellesrådet fikk mange positive tilbakemeldinger i etterkant. Arrangementet er etablert som en julemarkering for alle ansatte både ved gravlundene og i menighetene og er en forventet markering blant fellesrådets ansatte, menighetsansatte, prester. Fellesrådets pensjonister inviteres også til dette arrangementet, noe som blir svært godt mottatt av pensjonistene og som er en god tradisjon å videreføre. Kunstforeningen for fellesrådsansatte startet ny 3-årsperode i 2013, med nytt styre. Det var A-trekning dette året, med flott og variert kunst til utlodning blant medlemmene i kunstforeningen. Styret i kunstforeningen inviterte i høst til atlier-besøk. Generelt De ansatte må berømmes for god arbeidsinnsats også i Det er stort engasjement blant arbeidstakerne i virksomheten, og det utføres mye godt arbeid både i menigheter og ved gravlunder. Oversikt over arbeidstakere i Stavanger kirkelige fellesråd pr (Oversikten inneholder alle som er ansatt og hvor stor stilling de har, inkl. de som er i permisjon og i ordninger hjemlet i arbeidsmiljøloven. Den er ikke en samlet oversikt over antall årsverk i virksomheten.) Kontor/gravlund Stillingsbetegnelse Stillingsinnehaver Merknader Stillings hjemler Kirkevergens kontor Servicetorget Kirkeverge Thorstvedt, Svein Inge 100 % Gravlundsjef Skrede, Per Øyvind 100 % Personalsjef Rosenberg, Unn 100 % Økonomisjef Mossige, Arne Sigurd 100 % Bygg- og anleggsjef Kauf, Jan Henrik 100 % Konsulent Brekke, Helen 80 % Konsulent Hoang, Thi Truc 100 % Konsulent Lura, Marit (Perm. 20 %) 100 % Konsulent Svelland, Harald 100 % Konsulent Stokke, Margreta Vik 80 % It-konsulent Straum, Tore 100 % Driftsoperatør Dale, Kjell 100 % Servicetorgleder Hellestøl, Ellinor (Perm. 20 %) 100 % Konsulent Ørke, Berit (Perm. 10 %) 100 % Konsulent Kallestad, Sissel F. 60 % Konsulent Hoelgaard, Elin (+Vik. Ørke 10% + vakanse) 40 % Konsulent Konstali, Randi 100 % Sekretær Toril K. Røgenes 80 % Felles Kantor, begravelsesspill Bols, Tore 30 % Domkirken menighet Daglig leder Dykesteen, Randi 100 % Diakon Thaule, Inger Liv 100 % Domkantor Kjetilstad, Oddgeir 100 % Domkantor Sarajishvili, Ivan (Perm. 70%) 100 % Domkantor Miller, Timothy (Vik. Sarajishvili) 60 % Kirketjener Meling, Håkon 100 % Tilrettelegger Furuly, Einar 50 % 13

14 Kirkevakt Alves, Artur Correia Pinto 35 % St. Johannes menighet Daglig leder Wolden, Signe 75 % Diakon Røstvik, Ragnhild 75 % Kantor Hansen, Edgar 100 % Kirketjener Olsen, Linda 41 % Vaktmester Fagralon, Niels 40 % St. Petri menighet Daglig leder Leidland, Bjørg 75 % Diakon Bertelsen, Tine 100 % Kantor Vikøren, Vidar 100 % Kirketjener/vaktmester Wathne, Kåre 60 % Tilrettelegger Furuly, Einar 50 % Bekkefaret menighet Daglig leder Lende, Sigurd Olav 75 % Kantor Mo, Magnhild 50 % Vaktmester Nguyen, Thanh Danh 40 % Menighetssekretær Smith-Øvland, Arnhild 80 % Kirketjener Bekkefaret Y,s men (Dugnad) 15 % Hinna menighet Daglig leder Pedersen, Katrine 100 % Kateket Melangen, Kirsti 100 % Trosopplæring Eikrem, Geir 100 % Diakon Andersen, Gunhild 100 % Kantor Jordheim, Anne 100 % Vaktmester Johannessen, Torbjørn 50 % Kirketjener Dugnad 15,5 % Menighetsarbeider Inger Hammersmark 30 % Tjensvoll menighet Daglig leder Rasmussen, Else (Perm. 10%) 100 % Diakonimedarbeider Falch, Torill (Perm. 30%) 50 % Diakonimedarbeider Kristiansen, Lena 50 % Trosopplæring Espeland, Astrid Aano 50 % Kantor Seibt, Synnøve 100 % Kirketjener/vaktmester Haify, Nemir 60 % Hillevåg menighet Daglig leder Myklatun, Solveig 100 % Diakon Aadnøy, Oddbjørg Byberg 100 % Trosopplæring Hodne, Silje 100 % Kantor Aandstad, Arne Martin 100 % Kirketjener/vaktmester Nguyen, Thanh Dahn 60 % Kampen menighet Daglig leder Hellebust, Ole 75 % Kantor Steinnes, Kåre 100 % Kirketjener Hellebust, Ole 25 % Kirketjener Schmidt Johannesen, Ivar (+7 % Vik. i Domkirken) 43 % Diakonimedarbeider Gouldthorp, Claire 30 % Hundvåg menighet Daglig leder Bryngelsson, Solveig 100 % Kantor Bols, Tore 70 % (Sola, Ingunn i 20%) 100 % Kateket Turid M. Rabenorolahy 100 % Kirketjener/vaktmester Åreskjold, Morten 100 % Menighetsarbeider Tafjord, Sølve Vekt på informasjon 45 % Trosopplæring Tafjord, Sølve 10 % Trosopplæring Berge, Janne K. Haukelid 100 % Diakonimedarbeider Torsteinbø, Mariann 50 % Organist, Vassøy Bols, Tore (Perm.) 20 % Kirketj. Vassøy Dugnad 6 % Renh. Vassøy Andersen, Anne Greta 9,33 % Tasta menighet Daglig leder Helgeland, Turid 100 % 14

15 Kantor Sundlisæter, Ole Karsten 50 % Kateket Hellang, Ingrid (Perm. 10%) 100 % Trosopplæring Sivertsen, Hilde Berling (Vik. Hellang 10%) 90 % Vaktmester Bøe, Jan Petter (Perm. 20%) 40 % Diakon Hanssen, Wigdis 75 % Kirketjener Vakant 15 % Madlamark menighet Daglig leder Sørlie, Berit Håland 100 % Kantor Årsvoll, Gro 100 % Kateket Halås, Jan Steinar 100 % Vaktmester/kirketjener Semhairy, Bann 60 % Trosopplæring Baltzersen, Jane B. 100 % Sunde menighet Daglig leder Brunstad, Helge 100 % Diakon Dyrstad, Kristin H. (Perm. 50%) 100 % Diakonimedarbeider Magnussen, Marianne (Vik. Dyrstad) 50 % Trosopplæring Tangen, Margot 100 % Kantor Vakant 50 % Menighetsarbeider Ascard, Kristin 20 % Kirketjener/vaktmester Pedersen, Astrid H. 60 % Hafrsfjord menighet Daglig leder Åreskjold, Ragna 75 % Kantor Kolos, Vit 100 % Kateket Vestøl, Grete S. 100 % Kirketjener Knut Amdal 20 % Vaktmester Pedersen, Astrid H. 40 % Trosopplæring Skeie, Solveig A. 50 % Menighetsarbeider Ascard, Kristin 21 % Stokka menighet Daglig leder Eikill, Anne Synnøve E. 100 % Menighetsarbeider Hodne, Unni T. 20 % Kantor Wegemo, Lena 100 % Kirketjener Semhairy, Bann 14,08 % Vaktmester Haify, Nemir 40 % Varden menighet Daglig leder Kari W. Motland 90 % Diakon Tyvand, Brit R. M. 75 % Kantor Vakant 50 % Kirketjener/vaktmester Fagralon, Niels 60 % Gausel menighet Daglig leder Våge, Eli T. 100 % Kantor Monsen, Ernst 50 % Kateket Skretting, Anita 100 % Kirketjener/vaktmester Johannessen, Torbjørn 50 % Diakon Kindervaag, Solveig (Perm.) 30 % Diakonimedarbeider Svendsen, Sissel Ranveig (Vik. Kindervaag) 30 % Menighetsarbeider Bakke, Anne May H. 100 % Vardeneset menighet Daglig leder Noddeland, Gjerulf 100 % Diakon Høllesli, Åshild 100 % Kantor Vakant 100 % Kirketjener/vaktmester Bøe, Jan Petter (Perm. 30%) 60 % Kateket Vidnes, Cathrine P. 50 % Programprodusent Håmsø, Andreas B. 100 % Trosopplæring (leder) Vidnes, Cathrine P. 50 % Organist, Austre Åmøy Bols Tore (Perm. Ola Ohm 10,67%) 20 % Renholder, Austre Åmøy Narin, Natthawut 8 % Eiganes gravlund Driftsleder Lunde, Jan Arild Seniorstilling 100 % Fagarbeider/nestleder Jåtun, Kjell Helge Vik. Lunde 100 % Fagarbeider Østerhus, Olav 100 % 15

16 Fagarbeider Samuelsen, Siri Vik. Jåtun 100 % Arbeider Tjøstheim, Jan Chr. 100 % Arbeider Høysæter, Tone 100 % Tjensvoll gravlund Driftsleder Pedersen, Hedly 100 % Fagarbeider/nestleder Østebø, Steinar 100 % Fagarbeider Malmin, John M. 100 % Arbeider Amland, Konrad 100 % Revheim gravlund Driftsleder Sola, Odd Kjetil 100 % Fagarbeider/nestleder Sola, Arnstein K. 100 % Gravemaskinkjører Flikke, Bjørn 100 % Arbeider Malmin, Steinar 100 % Lagård gravlund Driftsleder Børresen, Trond 100 % Fagarbeider/nestleder Varhaug, Mari 100 % Fagarbeider Erikstad, Marianne 100 % Fagarbeider Hansen, John Reidar 100 % Fagarbeider Korneliussen, Arvid 100 % Renholder Børresen, Heidi 37,23 % Hetland gravlund Driftsleder Bersagel, Svein 100 % Fagarbeider/nestleder Hinna, Per V 100 % Fagarbeider Sola, Inga 100 % Arbeider Salte, Ommund Magne 100 % Arbeider Amaliksen, Kjell 100 % Arbeider Aukland, Ann Brigitte 100 % Krematoriet Driftsleder Børve, Lasse 100 % Nestleder Kyle, Odd- Terje 100 % 16

17 6 FORHOLDET TIL STAVANGER KOMMUNE Forholdet til Stavanger kommune er regulert i hovedsak av kirkelovens 15 som beskriver kommunens økonomiske ansvar for kirkebudsjettet. Det er laget avtaler om hvordan samhandlingen skal i et avtaleverk fra 1996/97. Det er generelt et godt samarbeidsforhold mellom kommune og kirke i Stavanger. Frem til og med 1996 ivaretok kommunestyret den rollen som kirkelig fellesråd i dag har. Kunnskapen om den kirkelige forvaltning fantes i stor grad både i kommunestyre og administrasjon. Ettersom årene går er det nok merkbart at denne kunnskapen blir mindre når sentrale personer i politikken og administrasjonen slutter i kommunens tjeneste. Dersom de gode samarbeidsrelasjonene skal fortsette er det viktig at kunnskapen om kommunens rolle og forhold til den kirkelige virksomheten holdes ved like. Ordningen fordrer god kommunikasjon mellom kommunens virksomhet og kirkens virksomhet. Det er lagt opp til møtepunkter på ulike nivå, politisk ledelse i kommunen møter fellesrådets politiske ledelse, administrasjonen i kommunen på ulike nivå møter fellesrådets administrasjon. De tre praktiske områdene vi samhandler mest i forhold til er kirkebyggforvaltningen, gravlundsforvaltningen og IKT. Også på andre områder møtes vi på fra tid til annen. Kirkebygg og gravlund utløser fra tid til annen saker som behandles i kommunens organer. Stavanger eiendom Fellesrådet har samarbeid med Stavanger Eiendom når det gjelder prosjekter knyttet til bygninger. Stavanger Eiendom ivaretar prosjektledelsen på vegne av tiltakshaver. Bevilgede prosjektmidler overføres internt i kommunen til Stavanger Eiendom som også fører byggeregnskapet. Rehabiliteringen av Frue kirke ble prosjektert i 2012 og ferdigstilt i mai De omfatter brannsikring m/sprinkler-anlegg, toalett i bygget, elektrisk anlegg og rehabilitering av bygningsmessige deler som måtte utsettes fra fase 1. Rehabiliteringen av Hinna kirke startet i Det ble avdekket et omfang som gikk ut over den bevilgede ramme. Prosjektet ble stoppet og bygget så halvferdig ut. Arbeiderne forlot kirken uferdig. Etter medieoppslag og politisk kontakt ble det lagt nye rammer ved tilleggsbevilgninger og nye planer for fullføring. Det ble ny oppstart senhøsten I skrivende stund (mai 2014) er arbeidene enda ikke helt fullført. Rehabiliteringen av Revheim kirke er blitt utsatt flere ganger. Planene er blitt omarbeidet for å tilpasses de økonomiske rammene. En har også bestemt seg for å gjøre færre endringer i bygget i forhold til de første planene, blant annet av bevaringsmessige hensyn. Arbeidene startet senhøstes 2013 og skal fullføres mai Vi har for øvrig i det store og hele god dialog med prosjektlederne Stavanger Eiendom, men med til dels betydelige utfordringer på det økonomiske plan. IT Stavanger kirkelige fellesråd ved menighetskontorene, gravlundsenhetene og kirkevergekontoret er knyttet til IKT systemet til Stavanger kommune ved en tjenesteytingsavtale. Stavanger kommune sørger for etablering og drift av de nødvendige linjer til enhetene. Virksomheten får den nødvendige driftshjelp og brukerstøtte til systemene. Det er avtale om kjøp av maskinvare. Av sikkerhetsmessige grunner er det ikke tillatt å bruke annen maskinvare på det interne kommunenettet enn den som er godkjent og satt opp av IT-avdelingen. Samarbeidet med IT-avdelingen i Stavanger kommune fungerer utmerket. Drift Kommunens bevilgninger i 2013 dekker ikke ønskede behov når det gjelder byggvedlikehold. Viktige behov, gjerne knyttet til krav fra regelverk, kan ikke dekkes på kortere sikt. Når det gjelder bemanning, er det fortsatt også udekkede behov. Dette vil nok komme fram i fremtidige forespørsler til kommunen i forbindelse med budsjettforslagene. Hvis vi imidlertid sammenligner Stavanger med andre storbyer, er Stavanger kommune en god kirkekommune. 17

18 De enkelte lokale menighetene tar stort økonomisk ansvar, også på områder som fellesrådet mener i større grad skulle vært dekket ved kommunale midler. Det er i kirkeloven en forpliktelse innenfor diakoni, kirkelig undervisning og kirkemusikk. Det er særlig på disse virksomhetsområdene vi mener at Stavanger kommune skulle dekket en større andel. De kirkelige eiendommene overføring av hjemlene. Det må også bemerkes at hjemlene for de kirkelige eiendommene fremdeles ikke er rettet til fellesrådet i grunnboken slik det er forutsatt. Arbeidet med hjemmels-rettingen fikk ny giv i Dette er en komplisert og omfattende prosess når det gjelder ganske mange av byggene og eiendommene. Det er nå månedlige møter med gjennomgang av eiendom for eiendom. Dette arbeidet vil ta tid og neppe fullført før tidligst i Budsjettarbeid Stavanger kirkelige fellesråd skal etter loven hvert år legge fram forslag til budsjett både når det gjelder investeringsbehov og til drift. Dette innarbeides i kommunens handlings- og økonomiplan for de kommende 4 år. Samspillet med kommunen innebærer at budsjettforslaget følges opp med dialog med kommunens administrasjon og med det politiske nivå. Dette er gjensidig åpne drøftinger. Fellesrådets økonomiske rammer og bevilgninger til investeringer vedtas i kommunestyrets budsjettmøte i begynnelsen av desember. Heller ikke for ble det vedtatt planer for investeringer for kirken ut over kommende budsjettår med unntak av forhold knyttet til Domkirken. Dette forholdet gjør det svært vanskelig for fellesrådet å legge langsiktige og forutsigbare planer for arbeidet. Dette forholdet er tatt opp i drøfting med ordfører og rådmann. I budsjettet for som ble vedtatt desember 2013 er imidlertid mer langsiktige planer medtatt. Stavanger kirkelige fellesråd utarbeider hvert år et omfattende og informativt budsjettforslag. Vår erfaring er at dette dokumentet ikke kommer kommunens politikere i hende. Vi er blitt gjort kjent med fra vår paraplyorganisasjon Kirkelig Arbeidsgiver og interesseorganisasjon (KA) at det er lovgivers intensjon at fellesrådets budsjettforslag skal følge med som en informasjon. Vi håper at den praksis kan innføres også i Stavanger. 7 BYGG OG ANLEGG Stavanger kirkelige fellesråd er når det gjelder bygg organisert med en bygg- og anleggssjef, en driftsoperatør og 9 vaktmestre i kirkene. De ansatte ved gravlundsenhetene deltar også i en viss grad i bygningsvedlikeholdet på gravlundene. Bygg- og anleggssjefen har ansvar for planlegging og gjennomføring av tiltak knyttet til drift og vedlikehold i forhold til budsjett. Tiltak knyttet til investeringsmidler prosjekteres for det meste av Stavanger Eiendom. Bygg- og anleggssjefen representerer og følger disse tiltakene opp på vegne av fellesrådet. Bygg- og anleggssjefen er sentral i forarbeidene til drifts- og investeringsbudsjett. Investeringsprosjekt/Vedlikehold Investeringsbehov fremmes i årlig budsjettforslag til kommunen. Vedtatte investeringsprosjekt blir lagt inn i kommunens handlings & økonomiplan (HØP). Enkelte av de mindre prosjektene blir gjennomført i Fellesrådets egen regi. Større byggeprosjekt blir gjennomført av Stavanger kommune ved Stavanger Eiendom. Midler til vedlikehold er fortsatt for lavt i forhold til referansenivå for tilnærmelsesvis tilsvarende bygg. Manglende kontinuerlig vedlikehold over mange 10-år har medført en forringelse av tilstandsgraden. Dette er 18

19 blitt påpekt i budsjettprosessene over flere år. Manglende midler til vedlikehold vil over tid medvirke til at reparasjonene går over til større og mer kostnadskrevende vedlikehold/reparasjoner. I 2013 var volumet avsatt til vedlikehold 3,3 mill. kr. Av disse brukes snaut 1 mill til faste avtaler for tilsynsog servicekostnader. Midlene for øvrig brukes til vedlikehold, reparasjoner og mindre utviklingsbehov i bygningene. Vedlikeholdet er organisert med faste leverandøravtaler for service på svakstrøm, sterkstrøm, brannslokkingsutstyr, klokker/ur, heis, vask og skadedyrbekjempelse med mer. Byggsjefen har gjennomført den årlige tilstandskontrollen sammen med driftsoperatøren, vaktmestre og daglig ledere.. Videre er det meldt inn behov fra menighetene. Slik er behov fanget opp når det gjelder bygg, inventar og løsøre. Akutte behov som oppstår i løpet av året meldes inn fortløpende. På bakgrunn av rapporter og innmeldinger er det satt opp prioriteringsrekkefølge på tiltak. Vedlikeholdstiltak iverksettes dels med egne kirketjenere/vaktmestre og dels med innleide firma. Når det gjelder drift og vedlikehold av kirker og kapell er gjeldende prioritering av tiltak videreført. Prioriteringen er: 1. Helse, miljø og sikkerhet (herunder alarmanlegg, vaktselskap) 2. Stoppe lekkasjer utenifra 3. Vannskader inne i bygget 4. Brannsikring 5. Tekniske installasjoner Driftsoperatør/Vaktmestre: Funksjonen som driftsoperatør er nå godt etablert og fungerer etter hensikten. Driftsoperatøren har base på Hetland driftsbygning. En av vaktmestrene er i tillegg frigjort i 40% av sin stilling for å bistå som driftsoperatør. I driftsbygningen på Jåttå gravlund er det etablert et lite verksted for enklere reparasjonsarbeider. Vaktmestrene er periodevis med å gjennomføre vedlikeholdstiltakene sammen med driftsoperatøren. Flere av vaktmestrene har fagbrev innenfor byggfag. Disse trekkes inn i vedlikeholdsarbeid som ligger innenfor deres fag. Det er laget et avløsingssystem slik at en vikarierer for hverandre når en deltar i arbeider i et annet bygg. Akutte behov Det avdekkets noen ganger alvorlige skader i kirkebygg eller driftsbygg som ofte skyldes feil konstruksjon og/eller dårlig utført håndverk. Reparasjon av skadene iverksettes og på grunn av skadenes karakter pågår de gjerne over i tid. Et eksempel på dette er Madlamark kirke. Utbedringen av slike skader startet i 2010 har fortsatt også inn i Dataverktøy Det er behov for bedre samlet oversikt over avvik og reparasjonsbehov i kirkebygningene og en god styring av de faste pålagte kontrollene innenfor brann og HMS. Brannvesenet har pålagt oss å kunne rapportere samlet at vi overvåker og følger opp kontrollene etter brannboka. Vi har inngått avtale med COWI as om bruken av dataverktøyet Synkarion. Det er et verktøy for styring av kontroller og et planleggingsverktøy for håndtering av avvik både innenfor brann og byggdrift. Implementering og tilpassing av dataprogrammet foregår fortsatt. Oslo kirkelige fellesråd bruker samme programvaren. 19

20 INVESTERINGSPROSJEKT BYGG 2013 Rehabilitering Hinna kirke Mesteparten av 2010 og 11 gikk med til planlegging og prosjektering av tiltakene i bygget. Arbeidene pågikk i 2012, men ble stoppet senhøstes på grunn av manglende budsjettramme. Start av restarbeidene høsten 2013 vil strekke seg inn i Dette prosjektet har vært vanskelig. Rehabilitering Revheim kirke Prosjekteringen av rehabilitering startet i Det har vært et omfattende arbeid. Det var planen å starte på rehabiliteringen i Det er ikke startet arbeider på bygget i Oppstart ble senhøstes Ferdigstillelse er beregnet til mai STAVANGER DOMKIRKE OG BISPEKAPELLET ÅRENE 2000 Domkirkeutvalget forestår restaurering og vedlikehold av Domkirken og Bispekapellet for de midler som fellesrådet stiller til disposisjon. Utvalgets medlemmer er oppnevnt av fellesrådet. Midlene som utvalget forvalter er i hovedsak bevilgninger fra Stavanger kommune. I 2013 bevilget Stavanger kommune den faste posten på kr 1 million. I 2010 ble det bestilt en omfattende tilstandsanalyse av domkirke-bygget. Analysen ble utført av Rambøll as etter en tilbudsrunde. Hoveddelen av analysen ble levert i 2010, mens klimadelen ble levert i mai Analysen viste at bygget generelt er i ganske god stand, men enkelte elementer ved bygget krever oppfølging. Domkirkeutvalget vedtok i 2013 å få utarbeidet en totalplan for restaureringsarbeidene. Tre firma ble innbudt til å gi tilbud på å lage en slik plan. Helge Schjelderup arkitekter as (nå Arkitektkontoret Schjelderup og 20