Brakerøya, betraktninger om sikkerhet og beredskap.

Transkript

1 O Brakerøya, betraktninger om sikkerhet og beredskap. HØRINGSUTTALELSE TIL VVHF s IDEFASERAPPORT av DOKUMENTKODE PLAN-RAP-03. KRAV OM ENDRINGER. Forfattere: Viggo Landaas, Gorm Syversen Dok. nr. VL SAMMENDRAG: Betraktninger som belyser hvorvidt Brakerøya kan være egnet som lokasjon for nytt sykehus for VVHF, direktorater og etaters krav og lokale forhold tatt i betraktning. Beskrivelsen omhandler: A) Flomberegning. B) Stormflo. C) Grunnforhold og ras. D) Erosjon. E) Bekkefar. F) A, B, C, D og E sett i sammenheng. Krav om endringer. 1

2 INNHOLD 1. FAKTABESKRIVELSER OG VURDERINGER A) Flomberegning Drammenselva, B) Stormflo i fjord og elveutløp. C) Kart og beskrivelser som viser tidligere ras og som beskriver grunnforholdene i området. D) Estimat av vannhastighet og vannenergi (eroderende energi) i trangeste elveløp ved Brakerøya. Kartutsnitt, tabell og figurer som illustrerer dette. E) Bekk i kulvert under Brakerøya. F) Vurdering av A, B, C, D, og E enkeltvis og i sammenheng. 2. AD VVHF s PLAN-RAP-03-Drammen_ AD TEK FORMELLE KRAV TIL UTBYGGER 5. KRAV OM NY SAKSBEHANDLING 6. SAMMENDRAG VEDLEGG: V1_ Flomberegning for Drammenselva V2_ Fylkes ROS_Buskerud-2007 V3_Strømsø 200-årsfom V4_Havnivåstigning i Norge_ 21. årh. V5_ Kart_ Risikoområder. V6_ Grunn- og bunnforhold, skisse V7_ Kart, endring av elveløp V8_ Drammenselva ved utløpet, tabell V9_ Sjøkart utsnitt, dybdeforhold V10_ Gjennomløp arealer, skisse V11_ Erosjonstabell_Statens vegvesen V12_Fareområder_ vassdrag_nve V13_TEK10_Kap.7 V14_Utbygging i fareområde 2

3 1. FAKTABESKRIVELSER OG VURDERINGER A) Flomberegning Drammenselva. Her vises til V1_Flomberegning for Drammenselva (012.Z). Norges vassdrags og energidirektorat (Dokument nr ) Vannføringstabellen på side 6 er benyttet i estimatene om vannstand og vannhastighet videre i dette dokumentet. En gjør spesielt oppmerksom på innholdet på sidene 6, 14 og 25 til 28. Kapitel 6, Usikkerhet, viser at det bør beregnes gode sikkerhetsmarginer når dimensjonerende vannføring Q D (200års flom +20 %, evt. 1000års flom) skal stipuleres for elvas utløp ved fjorden, som er interessant for våre estimater. I V2_Fylkes ROS_Buskerud-2007, vises det til Flom- side 11, Springflo - side 23, Ekstrem nedbør - side 25 og til Vedlegg 4, Flommen juli 2007 fra side 78 og spesielt siste avsnitt i Hva har vi lært, side 108. Stipulering av vannstand (H) for tilfeller av flom + stormflo blir behandlet i avsnitt B. B) Stormflo i fjord og elveutløp. En kan ikke se at det er beregnet et 1000års maksimum for sammentreff av flom og stormflo. Det er svært relevant for Brakerøya som er utsatt både for flom og stormflo. Havnivået innvirker på vannstanden (H) i elva helt opp til Hokksund (V2 side 108). I følge V1 har sammentreff av flom og stormflo forekommet 3 ganger siden Høyeste stormflo siden den tid var i (H) var da 190 cm i Drammen havn og 175 cm i Oslo. Det kan tyde på at (H) i elva har vært nær middels i det tilfellet. Kanskje 15 cm over middel. Ved flommen i 2007, som ble vurdert som 20års flom, var (H) i fjorden ca. 0,5 m under middels. V2 side 108. I følge tabellen i V3 Flomsonekart, kartblad Strømsø, er 20års flom (H 20 ) 1,5 m over middels. Stormflo på 1,5 til 1,9 m har inntruffet 3 ganger de siste 56 år. Regner da 1,9 m som 50års stormflo. 20år x 50år blir 1000års sammentreffintervall. 1000års vannstand, (H 1000 ) blir da: 1,5 m + 1,9 m = 3,4 m. Det er konservativt, spesielt med tanke på at havnivået er forventet å stige 0,4 m frem mot år 2100 (V4). En mener at en dimensjonerende 3

4 vannstand (H D ) på 3,8 m vil være mer korrekt. Med en 20% sikkerhetsmargin for å ta høyde for usikkerhetene ved vurdering av vannstandsnivå (V2 pkt. 6, Usikkerhet), bør da et sykehus ligge på minst kote 4,5 m. Da må også alt omkringliggende område opp på samme nivå for å sikre tilkomst (jernbane, veier, innløpet til Strømsøtunnellen m.v.). Bemerk at beregningen er gjort ved å se på dagens anslag for sammenfall av en 20års flom og en 50års stormflo. Ved sammenfall av 500års flom og 50års stormflo, blir H D = 2,0m + 1,9m + 0,4m = 4,3m. Sikkerhetsmargin for usikre målinger og mer ekstreme fremtidige vær og flom situasjoner vil komme i tillegg. Et slikt tillegg bør være minst 20%, i henhold til nedenstående utdrag fra stortingsmelding: Kartlegginger av dagens flomrisikosituasjon viser at mennesker og 7500 bygninger befinner seg i områder som kan være utsatt for 200-årsflom. Av disse er det flest flomutsatte bygg og personer i Hedmark og Buskerud. Med dagens klimafremskrivninger forventes det flere steder mer enn 20 prosent økning i flomstørrelsene, heter det i stortingsmeldingen. Da er vi på kote 5,1m. C) Kart og beskrivelser som viser tidligere ras og som beskriver grunnforholdene i området. V5 Kart Risikoområder, viser jord-, leir- og undervannsskred på Nøstodden/Strømsø siden mot Holmen. I 1935 raste på Nøstodden (Drammens Glassverk) fire brygger, to hus, lager og ekspedisjonsbygg samt deler av kullager og glasshytte til sjøs. 4 arbeidere ble aldri funnet. Raset målte 200 x 30m. Ved et ras i 1897 rett sør for Glassverket raste bredden ut i en lengde på 500 m. Det har vært undervannsskred på Holmen. Undervannsskred er sannsynligvis underrapportert. På Bragernes i kvikkleireområdet, (500 x 1000 m) mellom bruene, og også videre nordover, har det gått flere skred. Det er også rapportert utrasing i forbindelse med utfylling ved utløpet til Lierelva 1,5 km ØNØ for Brakerøya. Hele området består av marine avsetninger (gammel havbunn) av bløte leir/silt masser under tilfeldig fordelte sand/silt masser som elva har tatt med seg nedover, se V6, Grunn- og bunnforhold, skisse. Silt er partikler mellom 0,06 og 0,002 mm diameter. Leire har mindre diam. enn 0,002 mm. Vannet i elv og ved utløp er ferskt og kan vaske ut salt fra leira og gjøre den kvikk. Pumpevirkningen fra flo/fjære vil også kunne påvirke en slik utvaskingsprosess. Nesten hele Holmen og Brakerøya er laget av oppfylt muddermasse fra oppmudring av havn og elveløp. Disse massene ligger over opprinnelige bløte leir/silt masser under dagens havnivå. Denne oppfyllingen/utbyggingen har ført til at elveløpet er vesentlig forandret over år. V7 Kart endring elveløp, er basert på flyfoto fra Sammenligning med nyere kart viser store endringer. 4

5 Spesielt har Bragernes løpet blitt endret og er nå mye smalere enn før (ca.1/4). Det kan få konsekvenser ved en storflom med store vannmasser, høy vannhastighet og vann/eroderings energi kanskje 20 ganger mer potent enn for en vanlig vårflom. Mer om det i avsnitt D. Over tid og spesielt ved hver flom som inntreffer vil det skje endringer i bunnforhold og elveløp. Mudring og oppfylling vil skje ut fra ønske om gode havneforhold og oppnåelse av nye arealer. Det vil ikke nødvendigvis tas hensyn til ras og erosjonsfare. Slike forhold er det krevende å ha kontroll på over år. D) Estimat av vannhastighet og vannenergi (eroderende energi) i trangeste elveløp ved Brakerøya. Kartutsnitt, tabell og figurer som illustrerer dette. Tabellen V8 Drammenselva ved utløpet, er utarbeidet på grunnlag av tabell for vannføring i V2 og dybdeforhold som går frem av V9_Sjøkart utsnitt, dybdeforhold. Et oversiktskart (ikke vedlagt) vil vise at ca. 1/3 av vannet går i Bragernes løpet og 2/3 i Strømsø løpet med Holmen imellom. Kartene, V9, viser at vannet i begge løp passerer terskler med dybde ved normalvannstand bare ca. 1m i snitt på begge sider av Holmen. Bragernes løpet, som dette estimatet omhandler, er 130m bredt og med dybde 1m ved terskel. Innløpsarealet her blir da ved normal vannføring 130m 2. På det smaleste er det ei renne 43,5m bred og med form som vist i V10 Gjennomløp arealer, med beregnet tverrareal 168m 2 ved normal vannføring, men 259m 2 ved Q D, se V8. Tabell V8 viser forholdene mellom vannføring Q, vannhastighet v, og dermed vannets bevegelseseller eroderende energi E = Q*v 2. E blir her et forholdstall for E mellom de ulike vannføringer, da det er dette en vil fokusere på her. Nøyaktige utregninger ut fra mer eksakte terreng målinger vil om ønskelig gi mer nøyaktige vannhastigheter, men forholdstallene vil neppe variere mye. V10 viser gjennomløp arealene ved forskjellig vannstand ved innløp areal A og ved smaleste renneareal A R og illustrerer hvorfor A/A R forholdet endres fra 130/168 = 0,77 ved Q n til 403/259 = 1,56 ved Q D. Vannhastigheten øker da fra v N 0,9m/s til v D 4,29m/s og energiforholdet fra E N = 85 til E D = Det er altså 240 ganger høyere, forutsatt at Brakerøya og Holmen er oppfylt til minst kote 3,1m, så renna ikke renner over ved en vannstand på + 3,1m ved Q D. Tabellen viser også at E D er 20 ganger høyere enn E V (vårflom). NB! Beregningen gjelder kotehøyde kun for flom. Tillegg for stormflo er ikke medregnet her. Bemerk også at renna munner ut i fjorden og at dybden øker fra 5,8 til 20m ganske bratt. Det er her det er størst fare for utrasing. 5

6 Sammenholdt med V11 Erosjonstabell, opptrer det så pass erosjonspotente vannmengder og - hastigheter i Bragernes løpet ved flommer, at det både for enkeltstående store flommer og i sum påvirkning over år kan virke destabiliserende og endrende på grunnforholdene i forhold til utrasing og trigging av kvikkleiretransformasjon i de lag eller lommer som måtte forefinnes. V12 Fareområder langs vassdrag NVE, s. 28, 3.2, viser til: en akseptert metode beskrevet i tilknytning til NVE s prosjekt for flomsonekartlegging. Her er Høy faregrad : Ingen bygg tillates, begrenset ved flomhøyde h >1,5m eller v*h > 1,5 (m 2 /s). (Se tabell 1) Ved Brakerøya er det ved gjennomsnittlig vårflom, kfr. V8, 1m flomhøyde og v = 1,68 m/s, altså v*h = 1,68 (m 2 /s). For Q 200 blir resultatet v*h = 7 (m 2 /s). For Q D blir resultatet: v*h = 9 (m 2 /s). Dette er tydeligvis en forenklet beregningsmetode, men den er anbefalt av NVE, sikkert velfundert og resultatet for Brakerøya viser meget høy faregrad. E) Bekk i kulvert under Brakerøya. Denne bekken nevnes fordi NVE advarer om at bekker som går inn i kulvert ofte er årsak til oversvømmelser og utrasing. Nevnte bekk er ikke særlig stor, men er ledet i kulvert rett under den tenkte plasseringen av sykehuset. En har ikke undersøkt mer enn dette, men anser at forholdene omkring denne bekken må sjekkes opp hvis den skal kunne utelates som risikofaktor. F) Vurdering av A, B, C, D, og E enkeltvis og i sammenheng. Risikovurdering av teoretisk sammenfallshyppighet mellom hendelsene som er omtalt i avsnittene A til E må beregnes etter Bayes formel eller tilvarende anerkjent metode. Fagfolk i hydrologi, geologi og meteorologi med erfaring fra flom og ras må så vurdere mulige konsekvenser av nevnte hendelser, enkeltvis, i sammenheng og mulige langtids virkninger. 2. AD VVHF s PLAN-RAP-03-Drammen_ En mener at noen viktige konklusjoner i VVHF sin rapport når det gjelder lokasjon Brakerøya er feil eller ufullstendige, at noen forhold er underkommunisert og at kravene i bl.a. i Byggteknisk forskrift (TEK 10), 7-2 og 7-3, ikke er vektlagt etter sine intensjoner. I VVHF rapporten kan en lese: 6

7 Topografi Tomta er tilnærmet flat med unntak av en høy kolle mot fjorden i øst. Dagens terreng ligger omkring kote 1,5-2 moh. Som vil si under dimensjonerende vannstand (NVEs kartverk viser at området er utsatt for stormflo i fjorden, se figur 3 under). Ingen del av tomta bør ligge under kote 3. Om masser fra byggegropene kan benyttes, eller om tilkjørte kvalitetsmasser kreves, har man ikke grunnlag for å si noe om ennå. Det er uansett ingen stor sak i denne sammenheng. (uthevet av forfatter) Grunnforhold (kvikkleire, grunnforurensing), flom og stormflo Større deler av tomta var tidligere fabrikkområde til A/S National Industri. Fra denne perioden har Multiconsult grunnundersøkelsesdata i eget arkiv. Undersøkelsene viser blant annet fjelldybder økende fra ca. 25 m inn mot jernbanesporet, til ca. 70 m ut mot Drammenselva. En del av det ytre området mot elva/fjorden består av oppfylte masser fra mudring i fjorden. Opprinnelig grunn består øverst av lagdelte sand og siltmasser over en marin havavsetning av bløt til middels fast siltig leire. Kvikkleire er registrert i noen av boringene selv om NVEs kartverk ikke viser kvikkleirefare i området. Sikring av stabilitet mot Drammenselva vil trolig kreve tiltak. Deler av arealet ligger i dag så lavt at det bør heves til ca. kote 2,5 for å unngå problemer med fremtidig stormflo ved høyere normalvannstand enn i dag. Oversvømmelse på grunn av flom i Drammenselva forebygges samtidig. For bygg i seks til åtte etasjer antas pelefundamentering, enten på spissbærende peler eller friksjonspeler. Alternativt kan bygg i seks til åtte etasjer fundamenteres med kompensert fundamentering med utgraving for én til to kjelleretasjer og med grunnforsterkning med kalksementpeler. Grunnforholdene er såpass dårlige at anlegg under bakken bør begrenses til tekniske kulverter. Dersom det er ønskelig å fylle ut steinmasser i fjorden for å øke utbyggingsområdet, må disse massene trolig ligge lenge, ca. 10 år, før de er stabile nok til bygging. Referat fra rapport slutt. Bemerkninger til punktene Topografi og Grunnforhold i rapporten er: 1) Den tilsynelatende konklusjonen i VVHF rapporten, Det er uansett ingen stor sak i denne sammenheng, mener en er en bagatellisering av de faktiske forhold. Det er feil i rapporten. Dokumentasjon viser at flomforhold og grunnforhold gjør det svært krevende, og i følge kravene i TEK 10 7 ulovlig, å bygge sykehus på Brakerøya. 2) Iflg. NVE (Flomsonekart, Strømsø, 200 års flom) er Brakerøya kjellerfri sone (skravert). Dette er ikke nevnt i rapporten. 3) 1-2 kjelleretasjer lanseres likevel som en løsning i rapporten. 7

8 4) Tette kjellere vil kunne forårsake at bygget kan flyte opp ved flom. 5) Da kun tekniske kulverter tilrådes under bakken, vil en her få en stor utgift til 1-2 kjelleretasjer som kun er fundament og ikke kan benyttes til nyttige formål. (Dette er ikke kommunisert videre) 6) Bygg på 6-8 etasjer vil utøve et stort trykk på grunnen. Trykket forplanter seg til underliggende masser og kan påvirke at disse vil flyte med konsekvens setninger eller utgliding. (ikke nevnt) 7) Graving og pæling i grunnen kan også forårsake flyting i massene med setninger og utgliding som konsekvens. (Slike risikoer er ikke kommunisert) 8) Eventuell pæling vil kreve inntil 70 m lange pæler. En utgliding av masser nede i pælet område, kan gi store sidekrefter mot pælene som da vil bli utsatt for uforutsigbare knekkrefter. 9) Hele det omkringliggende området må opp på et høyere nivå (høydekote) enn det som er stipulert i rapporten, for å sikre tilkomst ved flom. Det gjelder også jernbane, veier m.v. Det vil øke kostnader og tidshorisont med oppfylling, klargjøring m.v. vesentlig. Det vil også bety store regionale kostnader (veg, jernbane m.v.) som ikke er stipulert/kommunisert. 10) Se pkt. C og D som beskriver risikoer for ras og erosjon på Brakerøya. Ras er ikke nevnt og erosjon er ikke omtalt som et problem i VVHF rapporten. Det ansees som en grov unnlatelse med tanke på hvor store konsekvenser ras kan ha. Ras forårsakes ofte av erosjon. 3. AD TEK 10 7 UTDRAG av TEK : Rødmerking og understreking gjort av forfatter. Kopiert fra Dir. for byggkvalitet, TEK Tekniske krav til byggverk Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf (se utdrag fra TEK nedenfor) Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område 8

9 Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo. (4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Til første ledd (konsekvens særlig stor) Kravet gjelder byggverk som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehandtering, slik som regionsykehus, regionale/nasjonale beredskapsinstitusjoner o.l. Kravet gjelder videre byggverk for virksomheter som omfattes av storulykkeforskriften (virksomheter med anlegg der det fremstilles, brukes, handteres eller lagres farlige stoffer). Kravet i denne bestemmelsen kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket flomsikkert, dvs. at det ikke er en løsning å sikre eller tilpasse tiltaket slik at det tåler oversvømmelse. Bakgrunnen er at de spesielle tiltakene som denne bestemmelsen er myntet på må fungere også under flom, eller at flomskader kan gi livsfarlig forurensning. TEK sier også: Der det er praktisk mulig bør en plassere byggverket utenfor området som oversvømmes ved flom med det aktuelle gjentaksintervallet. UTDRAG FRA TEK SLUTT. Forfatteren mener at et stort områdesykehus, som skal betjene over mennesker, kommer i kategorien konsekvens særlig stor, eller pålitelighetsklasse 4, fordi det har svært stor betydning for regional beredskap og krisehåndtering og det må dessuten fungere også under flom. Uansett er det mulig å plassere bygget utenfor flomutsatt område. VVHF s planrapport viser til flere alternativer. UTDRAG av TEK Sikkerhet mot skred: (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Sikkerhetsklasse for skred S3, stor, er ved største nominelle årlige sannsynlighet 1/5000. Veiledning, Innledning Kravene i forskriften gjelder alle typer skred, herunder skred i fast fjell (fjellskred og steinsprang), løsmasseskred (jordskred, flomskred og kvikkleireskred) og snøskred. Til annet ledd (2). 9

10 Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. For kvikkleireskred er det med dagens metoder umulig å gradere skredfare etter sannsynlighet. Det er derfor beskrevet en egen prosedyre for hvordan tilfredsstillende sikkerhet mot kvikkleireskred kan oppnås. Kvikkleireskred Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse. Kravene i forskriften gjelder i utgangspunktet også for denne type fare, men i praksis vil det være umulig å angi sannsynlighet for kvikkleireskred. Sikkerhetsnivå for områder med fare for kvikkleireskred fastsettes ved en materialfaktor,? M. Materialfaktoren angir en sikkerhetsmargin på leiras styrke, og derfor også en sikkerhetsmargin for at leira går til brudd. Preaksepterte ytelser Tilstrekkelig materialfaktor (? M) er 1,4. Dersom materialfaktoren er mindre enn 1,4, må det for utbygging kreves stabiliserende tiltak som gir en materialfaktor (? M) 1,4, eller det må gis krav om minimum prosentvis forbedring av stabiliteten i samsvar med figur 1. Kun tiltak som endrer områdets topografi (stabiliserende utfylling, planering av skråninger o.l.) kan aksepteres ved bruk av minimum prosentvis forbedring. Om den prosentvise forbedringen må være vesentlig forbedring eller bare forbedring, avhenger av hvilken faregrad området har (høy, middels eller lav) ved eksisterende situasjon og hvilken utbygging som er aktuell, se tabell 1. Se tabell 1 og øvrig tekst, spesielt side 8, 9 og 10 i TEK FORMELLE KRAV TIL UTBYGGER Krav til utbygger, kommuner og fylke. Det er et krav at utbygger, kommune og fylke forholder seg til offentlige regelverk m.h.p. dokumentasjon av hvordan en vurderer og kommer frem til for eksempel fareklassifisering. Det kreves også dokumentasjon og grunngiving av vurderinger som gjøres av utbygger for å tilfredsstille de krav som stilles av direktoratenes fagorganer og som skal håndheves av kommune/fylke. Slik dokumentasjon må være tallfestet der det kreves eller er mulig, og den må være konkret grunngitt. Dokumentasjonen skal forelegges vedkommende direktorat(er)s fagorgan som har innsigelsesrett og den må være etterprøvbar av et fagorgan. Det vises også til V14 Utbygging i fareområder, fra Statens Byggtekniske etat. 10

11 5. KRAV OM NY SAKSBEHANDLING Med bakgrunn i at utbygger ikke har behandlet og dokumentert problematikken i punktene A til F grundig nok, krever et alminnelig hensyn til at de formelle krav til utbygger må tilfredsstilles, at det foretas en ny vurdering og saksbehandling i henhold til følgende: HOVEDKRAV: Tomtealternativet Brakerøya forkastes med grunnlag i TEK og 3. Dersom utbygger forkaster Brakerøya som tomtealternativ, i tråd med kravene i TEK 10, kan utbygger se bort fra nedenstående tilleggskrav. TILLEGGSKRAV A: Vannstand og konsekvenser ved flom og stormflo. Ny vurdering. TILLEGGSKRAV B: Vannstand og konsekvenser ved sammenfall av flom og stormflo vurderes. TILLEGGSKRAV C: Risiko for ras og setninger og mulige konsekvenser av slike vurderes. TILLEGGSKRAV D: Erosjon ved storflommer og konsekvenser av slike vurderes. TILLEGGSKRAV E: Risiko for oversvømmelse og ras i forbindelse med flom i bekken som går i kulvert under Brakerøya vurderes. TILLEGGSKRAV F: Kravene A til E, med faktabeskrivelser og vedlegg, underlegges en samlet konsekvensutredning, der sannsynlighet for sammentreff av hendelser beregnes ut fra anerkjente metoder i sannsynlighetsberegning og med hensyntagen til nyere viten om slike hendelser. 11

12 KRAV TIL BEHANDLINGSPROSESSEN: 1) Dersom utbygger (styret i VVHF) forkaster Brakerøya som tomtealternativ, i tråd med kravene i TEK og 3, kan en se bort fra dette avsnitt. 2) Dersom utbygger finner det for godt å motsette seg kravene i TEK og 3 og å opprettholde tomtealternativet Brakerøya på tross av nevnte krav fra Direktoratet for byggkvalitet, krever regelverket at de forholdene som beskrives i tilleggskravene A til E risikovurderes og dokumenteres som følger: 2a) Utbygger skal, slik det kreves i V13 og V14 foreta en konsekvensutredning av de foran nevnte tilleggskrav A til E enkeltvis og i sammenheng og med F3 stor, nominell årlig sannsynlighet 1/1000 som dimensjonerende faktor. For TEK ras, gjelder S3 stor, nominell årlig sannsynlighet 1/ b) Med bakgrunn i at tidligere foretatte vurderinger og VVHF s dokumentasjon av slike ( PLAN-RAP-03), har vært mangelfulle, vil en nå hevde at konsekvensutredninger og vurderinger for øvrig må grunngis og dokumenteres på en måte som kan kontrolleres og eventuelt etterprøves. Det gjelder også grunnboringer, prøver fra prøvetaking og målinger som legges til grunn for dokumentasjonen. 2c) Forfatteren og hans konsulenter må deretter gis rimelig tid til å gjennomgå utbyggers vurderinger. Dersom det finnes vesentlige uoverensstemmelser mellom styrets og forfatterens vurderinger, må det gis tid til å bringe slike uoverensstemmelser inn for en høyere instans. Det kan være til direktorater som har fastsatt kravene eller skal følge opp disse, til departementer eller til stortinget. 6. SAMMENDRAG En anmoder utbyggeren om å forholde seg til de krav som stilles av direktoratenes fagorganer. Kravene skal håndheves av kommune/fylke og deretter fremlegges for direktoratets fagorgan, i dette tilfelle hovedsakelig NVE. Spesielt kravene i TEK 10 fra Direktoratet for byggkvalitet må tas til etterretning. Ad pkt. A) Flomberegning. Dimensjonerende vannføring må revurderes. 12

13 Ad pkt. B) Stormflo. Dimensjonerende vannføring for samtidig flom og stormflo må beregnes. Vannstand ved samtidig flom og stormflo må tas hensyn til og være dimensjonerende. Ad pkt. C) Grunnforhold og ras. Sikkerhetsklasse i forhold til skred må fastlegges og tas hensyn til. Grunnforholdene må undersøkes nøye og dokumenteres ved boreprøver. Ad pkt. D) Erosjon. Erosjonspotensialet ved flom og konsekvenser av dette må tas hensyn til. Vedlagte dokumentasjon må konfereres og kommenteres. Ad pkt. E) Bekkefar. Konsekvenser ved bekkeflom må tas hensyn til. Ad pkt. F) A, B, C, D og E sett i sammenheng. Punktene må sees i sammenheng når utbygger foretar risikovurdering. Ny kunnskap om sannsynlige fremtidige hendelsesforløp må tas hensyn til. En er av den oppfatning at sikkerhets- og beredskapshensyn knyttet til et stort sykehus ikke kan gis dispensasjon fra offentlige krav knyttet til nevnte hensyn, slik tilfellet kan være med alminnelige byggverk. En oppfatter det slik at en sykehustomt på Brakerøya trolig vil være den minst egnede tomten, sikkerhets- og beredskapsmessig, i hele Drammensregionen, fordi det er den mest utsatte for kombinasjonen flom, stormflo og utrasing/setting og fordi den ligger midt i sonen mellom elv og fjord og har ustabile grunnforhold. En mener at politiske så vel som økonomiske føringer må vike for krav til sikkerhet og beredskap. Hvis slike krav, bestemmelser og veiledninger, som er tuftet på fagkunnskap og viten, ikke håndheves av myndighetene etter intensjoner, nyere viten og med det økte fokuset på beredskap, vil ikke et slikt regelverk få den respekt eller ha den reelle samfunnsmessige betydningen som er tilsiktet Kongsberg, den Viggo Landaas, Gorm Syversen Adr. Bævergrendveien 250, 3614 KONGSBERG Adr. Gamle Kongsbergvei 85 viggolan@online.no mob FISKUM 14 vedlegg er sendt som pdf er (zip) pr. e- mail. Originalen av dette dokumentet er underskrevet. Kopier har samme innhold som originalen. 13