Anene til Asbjørn Gjølmesli

Transkript

1 Anene til Asbjørn Gjølmesli Arnfinn Horne

2 Innholdsfortegnelse 1 Første generasjon 1 Andre generasjon 3 Tredje generasjon 5 Fjerde generasjon 7 Femte generasjon 11 Sjette generasjon 17 Syvende generasjon 23 Åttende generasjon 31 Niende generasjon 37 Tiende generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon 127

3 Innholdsfortegnelse 31. Generasjon Generasjon Generasjon 135 Navneregister 136

4 Første generasjon 1. Asbjørn Gjølmesli, sønn av Annar Martinus Gjølmesli og Karen Lovise Pedersdotter Prestmo, ble født den 27 Okt 1929 i Orkdal 1 og ble døpt den 24 Nov 1929 i Orkdal hovedkirke.1 Generelle notater: Faddere: Boktrykker Kåre Grytting Knutsen og hustru Marit. Emisær Leif Rånes og hustru Maren. Han er daglig leder i familiefirma SAPEG AS. Reiste sammen med sin onkel Haldor Gjølmesli til Spitsbergen og var der til Hendelser i hans liv: Han hadde en bopel. Han bodde i Trondheim. Han ble utdannet ingeniør mekanikk fra Stockholm. asbjørn Han arbeidet som daglig leder. Asbjørn giftet seg med Eva Solveig Konstad [MRIN: 13], datter av Sivert Sivertson Konstad og Astrid Margrethe Estensdatter Ødegaard, Barn i dette ekteskapet er: Liv Astrid Gjølmesli ble født den 10 Aug 1958 i Stjørdal. i Mette Karen Gjølmesli ble født den 2 Aug 1960 i Trondheim. ii Svein Asbjørn Gjølmesli ble født den 19 Jan 1963 i Trondheim 2 og ble døpt i Kvislen i Stor-Elvdal, Hedmark. iv. Per Esten Gjølmesli ble født den 2 Mar 1964 i Trondheim. eva Kildehenvisninger 1. Kirkebok for Orkdal KLOK 668C08 ( ).... Kirkebok for Orkdal (ST). Kirkebok for Orkdal 2. Familieopplysninger. 1

5 2

6 Andre generasjon (Foreldre) 2. Annar Martinus Gjølmesli, sønn av Anton Johnsøn Gjølme og Maren Haldosdotter Gjølmeslid, ble født den 28 Mar 1908 i Gjølmeslien søndre (Antoniplassen) i Orkdal, SørTrøndelag,1 ble døpt den 27 Sep 1908 i Orkdal hovedkirke, 2 døde den 14 Feb 1941 i Orkdal, 3 32 år gammel, og ble begravet i Orkdal kirkegård.3 Generelle notater: Faddere: Sivert Landmoen og h. Maren, Martin Gjølmesli, Johan Gjølmesli, Johanna Gjølmesli, Anne Volden. Hendelser i hans liv: Han ble konfirmert den 30 Sep 1923 i Orkdal hovedkirke. 4 Annar hadde et forhold med Karen Lovise Pedersdotter Prestmo [MRIN: 15] Deres barn er: 1 Asbjørn Gjølmesli 3. Karen Lovise Pedersdotter Prestmo, datter av Peder Larssøn Prestmo og Ane Knutsdatter f:vuttudal Prestmo, ble født den 9 Des 1905 i Grøtte. Karen hadde et forhold med Annar Martinus Gjølmesli [MRIN: 15] karen Kildehenvisninger 1. Kirkebok for Orkdal KLOK 668C Gardtales i Orkdal. 2. Kirkebok for Orkdal KLOK 668C Gravminner i Norge (DiS). 4. Kirkebok for Orkdal KLOK 668C08 ( ). 3

7 4

8 Tredje generasjon (Besteforeldre) 4. Anton Johnsøn Gjølme, sønn av John Evensøn Ustbakken og Karen Antonsdotter Gjølmesør, ble født den 1 Mar 1870 i Gjølmesøren, Orkdal 1 og døde i 1953 i Orkdal 83 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sagbruksarb. Current occupation:1 Han arbeidet som Sagbruksarbeider i Anton giftet seg med Maren Haldosdotter Gjølmeslid [MRIN: 17] 2 Annar Martinus Gjølmesli 5. Maren Haldosdotter Gjølmeslid, datter av Haldor Klemenssøn Follodal og Ide Serina Johnsdatter Fandrem, ble født i 1875 i Søndre Gjølmesli, Ørkedal og døde i 1931 i Orkdal 56 år gammel. Maren giftet seg med Anton Johnsøn Gjølme [MRIN: 17] 6. Peder Larssøn Prestmo, sønn av Lars Larsøn Bakk og Maren Pedersdatter Evjen, ble født i 1877 og døde i 1929 i Grøtte, Orkdal, Norge 52 år gammel. Peder giftet seg med Ane Knutsdatter f:vuttudal Prestmo [MRIN: 19] 3 Karen Lovise Pedersdotter Prestmo 7. Ane Knutsdatter f:vuttudal Prestmo, datter av Knud Olsøn Vuttudalsaas og Marit Andersdatter f:skorild Vuttudal, ble født i 1882 i Snilfjord, Vuttudal, SørTrøndelag og døde i 1907 i Grøtte, Orkdal, Norge 25 år gammel. Ane giftet seg med Peder Larssøn Prestmo [MRIN: 19] 5

9 Kildehenvisninger 1. Digitalarkivet FT Kirkebok for Trondheim (Bakklandet). 6

10 Fjerde generasjon (Oldeforeldre) 8. John Evensøn Ustbakken, sønn av Even Gunnersøn Gjølmesør og Guri Jonsdatter Ustad, ble født i 1823 i Orkdal, Sør-Trøndelag 1 og døde i 1909 i Orkdal, Sør-Trøndelag 1 86 år gammel. John giftet seg med Karen Antonsdotter Gjølmesør [MRIN: 18] den 14 Jun 1854 i ST, Orkdal kirke.2 4 Anton Johnsøn Gjølme 9. Karen Antonsdotter Gjølmesør, datter av Antonie Andersøn Gjølmesli og Eli Nielsdatter Svorkmo, ble født i 1828 i Wormdal, Orkdal, Sør-Trøndelag 1 og døde i 1913 i Søndre Gjølmesli 1 85 år gammel. Karen giftet seg med John Evensøn Ustbakken [MRIN: 18] den 14 Jun 1854 i ST, Orkdal kirke Haldor Klemenssøn Follodal, sønn av Klemens Haldorsøn Syrstad og Marith Hermundsdatter Melbye, ble født den 15 Sep 1831 i Folloløkken, Orkdal og døde i Søndre Gjølmesl Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sagbruksarbeider. Haldor giftet seg med Ide Serina Johnsdatter Fandrem [MRIN: 39] 5 Maren Haldosdotter Gjølmeslid 11. Ide Serina Johnsdatter Fandrem, datter av Jon Jonsen Megaard og Siri Iversdatter Fandrem, ble født den 14 Mai 1837 i Blaasmo, Orkdal, Sør-Trøndelag og døde i Søndre Gjølmeslid. Ide giftet seg med Haldor Klemenssøn Follodal [MRIN: 39] 7

11 12. Lars Larsøn Bakk, sønn av Lars Ingebrigtsøn Bak og Karen Ingebrigtsdatter Haugen, ble født i 1836 i Bakk, Orkdal, Sør-Trøndelag,3 ble døpt den 30 Okt 1836 i ST, Orkdal kirke,3 og døde i år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Snekker. Lars giftet seg med Maren Pedersdatter Evjen [MRIN: 20] den 7 Jul 1876 i ST, Orkdal kirke.3 Barn i dette ekteskapet er: 6 Peder Larssøn Prestmo i Peder Larsen Prestmo ble født den 22 Sep 1877 i ST, Orkdal 3 og ble døpt den 11 Nov 1877 i ST, Orkdal kirke Maren Pedersdatter Evjen, datter av Peder Pedersen Evjen og Berit Andersdatter Svorkmo, ble født i 1846 i Evjen, Orkdal, Sør-Trøndelag 4 og ble døpt den 25 Okt 1846 i ST, Orkdal kirke.3 Maren giftet seg med Lars Larsøn Bakk [MRIN: 20] den 7 Jul 1876 i ST, Orkdal kirke Knud Olsøn Vuttudalsaas, sønn av Ole Knutsøn f:gjønes Vuttudalsaas og Marit Olsdatter Vuttudal, ble født i 1844 i Vuttudalsås, Snillfjord, Sør_trønderlag og ble døpt i Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sagbruksarbeider/Husmann. Knud giftet seg med Marit Andersdatter f:skorild Vuttudal [MRIN: 21] 7 Ane Knutsdatter f:vuttudal Prestmo 15. Marit Andersdatter f:skorild Vuttudal, datter av Anders Andersøn f:skorildrydningen Vennatrø og Ane Guttormsdatter Skorild, ble født i 1846 i Skorildrønningen, Snillfjord, Sør-Trøndelag. Marit giftet seg med Knud Olsøn Vuttudalsaas [MRIN: 21] Kildehenvisninger 1. DIS-Treff. 2. DIS-Treff.... Kirkebok for Orkdal (ST). Kirkebok for Orkdal 8

12 3. Kirkebok for Orkdal (ST). Kirkebok for Orkdal 4. Digitalarkivet FT Kirkebok for Orkdal (ST). Kirkebok for Orkdal 9

13 10

14 Femte generasjon (Tippoldeforeldre) 16. Even Gunnersøn Gjølmesør, sønn av Gunner (Gunder) Evensøn Almlie og Inger Olsdatter Gjølmesør, ble født i 1792 i Orkdal, Sør-Trøndelag. 1 Even giftet seg med Guri Jonsdatter Ustad [MRIN: 291] i John Evensøn Ustbakken 17. Guri Jonsdatter Ustad, datter av Jon Einum, ble født i 1796 i Horg, Sor-Trondelag og ble døpt den 15 Jan 1797 i Horg, Sor-Trondelag. Guri giftet seg med Even Gunnersøn Gjølmesør [MRIN: 292] 18. Antonie Andersøn Gjølmesli, sønn av Anders Jonsson Gjølmeslie og Anna Cathrine Antonsdatter, ble født i 1797 i Gjølmeslien i Orkdal, Sør-Trøndelag, 2 ble døpt den 26 Des 1797 i Orkdal kirke,3 døde den 27 Mar 1864 i Gjølmesli Søndre (Antoni-pladsen), Orkdal, 67 år gammel, og ble begravet den 3 Apr 1864 i Orkdal kirkegård. Generelle notater: Iflg Kirkebok for Orkdal: Døpt av Sogneprest Darre. Test: Leutenant Bernhoft, Hans Brinchmann, Joen Arntsen Giølme, * Hanna Margrethe Brinchmann og Jomfru Susanna Bernhoft. * Madame (føyd til senere) Hendelser i hans liv: Han ble konfirmert den 25 Okt 1812 i Orkdal hovedkirke.3 Antonie giftet seg med Eli Nielsdatter Svorkmo [MRIN: 761] Barn i dette ekteskapet er: 9 Karen Antonsdotter Gjølmesør i Karen Antonsdatter ble født den 9 Aug 1828 i Wormdal i Orkdal, Sør-Trøndelag 4 og ble døpt den 21 Sep 1828 i Orkdal hovedkirke.4 11

15 19. Eli Nielsdatter Svorkmo, datter av Nils Lovissøn Svorkmo og Ingebor Olsdatter Skiolberg, ble født i 1800 i Svorkmo i Orkdal, Sør-Trøndelag. 1 Eli giftet seg med Antonie Andersøn Gjølmesli [MRIN: 761] 20. Klemens Haldorsøn Syrstad, sønn av Haldor Klementsøn Syrstad, ble født i 1801 i Syrstad, Orkdal. Klemens giftet seg med Marith Hermundsdatter Melbye [MRIN: 1036] i 1829 i Orkdal. 10 Haldor Klemenssøn Follodal 21. Marith Hermundsdatter Melbye, datter av Hermund Endresøn Melbye og Ingebor Olsdatter, ble født ca i Follodalen, Orkdal. Marith giftet seg med Klemens Haldorsøn Syrstad [MRIN: 1036] i 1829 i Orkdal. 22. Jon Jonsen Megaard, sønn av Jon Jonsen Megaard og Marith Thoresdatter Enger, ble født i 1789 i Megaard, Orkdal. Jon giftet seg med Siri Iversdatter Fandrem [MRIN: 1039] i 1825 i Orkdal. 11 Ide Serina Johnsdatter Fandrem 12

16 23. Siri Iversdatter Fandrem ble født i 1805 i Fandrem, Orkdal. Siri giftet seg med Jon Jonsen Megaard [MRIN: 1039] i 1825 i Orkdal. 24. Lars Ingebrigtsøn Bak, sønn av Ingebrigt Mathisøn Bak og Gunild Larsdatter Kvaale, ble født i 1796 i Orkdal, Sør-Trøndelag. Lars giftet seg med Karen Ingebrigtsdatter Haugen [MRIN: 40] 12 Lars Larsøn Bakk 25. Karen Ingebrigtsdatter Haugen, datter av Ingebrigt Olsøn Øren, ble født i 1795 i Orkdal, Sør-Trøndelag.5 Karen giftet seg med Lars Ingebrigtsøn Bak [MRIN: 40] 26. Peder Pedersen Evjen, sønn av Peder Estenssønn Evjen og Giertrue Erichsdatter Sundlie, ble født i 1824 i Evjen, Orkdal, Sør-Trøndelag. 1 Peder giftet seg med Berit Andersdatter Svorkmo [MRIN: 41] den 2 Jun 1846 i ST, Orkdal kirke.1 13 Maren Pedersdatter Evjen 13

17 27. Berit Andersdatter Svorkmo, datter av Anders Hanssøn Svorkmo og Ingeborg Simensdatter Gjølme, ble født i 1820 i Orkdal, Sør-Trøndelag. 1 Berit giftet seg med Peder Pedersen Evjen [MRIN: 41] den 2 Jun 1846 i ST, Orkdal kirke Ole Knutsøn f:gjønes Vuttudalsaas, sønn av Knud Olsøn Gjønnes og Marit Olsdatter, ble født i 1817 i Orkdal, Sør-Trøndelag og ble døpt i Ordal Kirke. Ole giftet seg med Marit Olsdatter Vuttudal [MRIN: 272] 14 Knud Olsøn Vuttudalsaas 29. Marit Olsdatter Vuttudal, datter av Ole Olsøn Vuttudal og Eli Johansdatter Vuttudal, ble født i 1822 i Vuttudal, Snillfjord, Sør-Trønderlag, 6 ble døpt den 13 Okt 1822 i ST, Hemne Kirke,6 døde i 1878 i Vuttudal, Snillfjord, Sør-Trønderlag, 6 56 år gammel, og ble begravet i 1878 i Snillfjord, Aa Kirke. 6 Marit giftet seg med Ole Knutsøn f:gjønes Vuttudalsaas [MRIN: 272] 30. Anders Andersøn f:skorildrydningen Vennatrø, sønn av Anders Andersøn Skorildrydningen og Marit Jonsdatter Skorildrydningen, ble født i 1824 i Skorild, Snillfjord, Sør-Trøndelag og døde i 1912 i Vennatrøa, Snillfjorden, Sør-Trønderlag 88 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Landstømmermann. Anders giftet seg med Ane Guttormsdatter Skorild [MRIN: 285] 15 Marit Andersdatter f:skorild Vuttudal LEAD Technologies Inc. V

18 31. Ane Guttormsdatter Skorild ble født i Snilfjord, Sør-Trøndelag. Ane giftet seg med Anders Andersøn f:skorildrydningen Vennatrø [MRIN: 285] Kildehenvisninger 1. Kirkebok for Orkdal (ST). Kirkebok for Orkdal 2. Folketellingen 1801 (Digitalarkivet). 3. Kirkebok for Orkdal KLOK 668C04 ( ). 4. Kirkebok for Orkdal MINI 668A04 ( ). 5. DIS-Treff. 6. Kirkebok for Hemne (ST). 15

19 16

20 Sjette generasjon (Tipptippoldeforeldre) 32. Gunner (Gunder) Evensøn Almlie, sønn av Ole Varmbø, ble født i 1765 i Melhus, Sør-Trøndelag. Hendelser i hans liv: 1765: I kirkeboken så står han oppført med etternavn Almlie da han gifter seg med Inger. Senere står han oppført med bare Gjølmesør. Gunner giftet seg med ukjent i 1791 i Orkdal. Hans barn var: 16 Even Gunnersøn Gjølmesør 33. Inger Olsdatter Gjølmesør, datter av Ole Calssøn Stenan, ble født i 1766 i Stenan, Byneset, Sør-Trøndelag. Hendelser i hennes liv: 1766: Født på Byneset, men i kirkeboken for giftemålet står det Gjølmesør. Det må bety at hennes foreldre kom inn på Gjølmesør som leilendinger etter at hun var født. Inger giftet seg med Gunner (Gunder) Evensøn Almlie [MRIN: 1048] den 13 Okt 1791 i Orkdal. 16 Even Gunnersøn Gjølmesør 34. Jon Einum døde i Horg, Sor-Trondelag. Jon giftet seg med ukjent Hans barn var: 17 Guri Jonsdatter Ustad 36. Anders Jonsson Gjølmeslie, sønn av Jon Rasmussøn og Marit Endresdotter, ble født omkring 1763 i Lemundal i Orkdal, Sør-Trøndelag, 1 døde den 26 Jul 1829 i Orkdal 2 i en alder av omkring 66 år, og ble begravet den 2 Aug 1829 i Orkdal kirkegård.2 Generelle notater: Lemundal er en gammel skriveform for Lomunddal, en dal som ligger i skillet mellom Orkdal, Meldal og Rindal, og hvor folk har, og har hatt tilhørighet i alle tre kommuner. Følgende er et utdrag av Orkdalsboka IV, s. 139: Da Dreyergodset vart selt, fekk Rasmus tilslaget og sat med garden til 1748, da han overdrog den til sonen, Jon Rasmusson, for 55 riksdalar. Jon var gift 2 gonger. Første gongen med Kari Larsdotter. Ho drukna våren 1760 under overfart over Orkla og etterlét seg 3 born: Rasmus, f. 1752, Kari, 1753 og Randi, Jon vart andre gongen gift med Marit Endresdotter. Så uheile kyrkjebøkene er, veit vi ikkje kvar konene var i frå. Da mannen var avliden i 1765, sat Marit att med 5 mindreårige born, 3 frå første ekteskapet åt mannen og med 2 frå sitt eige ekteskap, Endre og Anders. Alt same året mannen var død, fekk ho halde skifte og bryllaup for andre gongen. Garden vart 17

21 taksert for 470 riksd., og valet på ny ektemann fall pa Nils Eriksson Perslia. Og medan armoda på den tida grein ein tilmøtes i mest alle heimar, med pantsette gardar både til 1., 2. og tildels 3. prioritet, sat Marit og Nils Lomunddal som reine kaksar. Dei hadde inga pantegjeld, stor buskap og rikeleg med innbu.garden hadde 2-høgda stugulån med både daglegstugu og nystugu med kover attåt, og buskapen talde 20 stor- og 35 småfe og 2 hestar. Dessutan hadde dei pengar ståande på renter i grannelaget. Men rette inntrykket av velstanden i denne heimengjev elles skiftet etter Marit i Borna med andre mannen var: Jon Nilsson, 4 år, Guri, 14, Ildri, 11 og Gunhild, 9 år. Buskapen var auka med 3 storfe. I kontantar og uteståande krav hadde buet 96 riksdalar, derimellom 4 dalar hos Anders Endresson Lysevoll, truleg broren til Marit. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som soldat, husmand. Anders giftet seg med Anna Cathrine Antonsdatter [MRIN: 765] den 22 Okt 1795 i Orkdal Antonie Andersøn Gjølmesli 37. Anna Cathrine Antonsdatter, datter av Anton Hanssøn Brinchmann og Gunhild Eriksdatter Smørviken, ble født i 1777 i Åmot, Hedemark, Norway og døde ca i Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge i en alder av omkring 48 år. Anna giftet seg med Anders Jonsson Gjølmeslie [MRIN: 765] den 22 Okt 1795 i Orkdal Nils Lovissøn Svorkmo ble født i 1768 i Orkdal, Sør-Trøndelag. Nils giftet seg med Ingebor Olsdatter Skiolberg [MRIN: 1052] den 22 Jun 1797 i Orkdal. 19 Eli Nielsdatter Svorkmo 39. Ingebor Olsdatter Skiolberg. Ingebor giftet seg med Nils Lovissøn Svorkmo [MRIN: 1052] den 22 Jun 1797 i Orkdal. 18

22 40. Haldor Klementsøn Syrstad. Haldor giftet seg med ukjent Hans barn var: 20 Klemens Haldorsøn Syrstad 42. Hermund Endresøn Melbye ble født i 1749 i ST, Skogn, Melby.4 Hermund giftet seg med Ingbor Olsdtr. [MRIN: 5989] i ST.4 Marit Hermundsdtr. Melbye ble født omkring 1790 i ST, Orkdal, Follodalen Ingebor Olsdatter ble født i 1753 i Skogn, Levanger, Nord-Trondelag. Ingebor giftet seg med Hermund Endresøn Melbye [MRIN: 1037] 21 Marith Hermundsdatter Melbye 44. Jon Jonsen Megaard ble født i 1760 i Orkdal. Jon giftet seg med Marith Thoresdatter Enger [MRIN: 1040] den 1 Mai 1786 i Orkdal. 22 Jon Jonsen Megaard 45. Marith Thoresdatter Enger ble født i 1762 i Orkdal. Marith giftet seg med Jon Jonsen Megaard [MRIN: 1040] den 1 Mai 1786 i Orkdal. 48. Ingebrigt Mathisøn Bak ble født i 1771 i Orkdal, Sør-Trøndelag. 6 Ingebrigt giftet seg med Gunild Larsdatter Kvaale [MRIN: 288] i 1794 i ST, Orkdal kirke.6 Barn i dette ekteskapet er: Lars Ingebrigtsen Bak ble født i 1796 i ST, Orkdal 6 og døde i 1841 i ST, Orkdal6 45 år gammel. 24 i Lars Ingebrigtsøn Bak 49. Gunild Larsdatter Kvaale ble født i 1774 i Orkdal, Sør-Trøndelag 6 og døde i 1845 i ST, Orkdal6 71 år gammel. Gunild giftet seg med Ingebrigt Mathisøn Bak [MRIN: 288] i 1794 i ST, Orkdal kirke.6 19

23 50. Ingebrigt Olsøn Øren. Ingebrigt giftet seg med ukjent Hans barn var: 25 Karen Ingebrigtsdatter Haugen 52. Peder Estenssønn Evjen, sønn av Esten Pedersen Evjen og Marith Erichsdatter Espaas, ble født i 1789 i Orkdal og døde i 1867 i Orkdal 78 år gammel. Peder giftet seg med Giertrue Erichsdatter Sundlie [MRIN: 1173] i 1810 i Orkdal. 26 Peder Pedersen Evjen 53. Giertrue Erichsdatter Sundlie, datter av Erich Knutsen Klefsaas og Jertrue Gundersdatter Engen, ble født i 1786 i Orkdal og døde i 1869 i Orkdal 83 år gammel. Giertrue giftet seg med Peder Estenssønn Evjen [MRIN: 1173] i 1810 i Orkdal. 54. Anders Hanssøn Svorkmo ble født i 1790 i Svorkmo, Orkdal, Sør-Trøndelag,7 ble døpt den 21 Mar 1790 i ST, Orkdal, Svorkmo kirke,7 døde i 1865 i Tjøtta, 7 75 år gammel, og ble begravet den 13 Feb 1865 i NO, Tjøtta Kirkegård. 7 Anders giftet seg med Ingeborg Simensdatter Gjølme [MRIN: 289] 27 Berit Andersdatter Svorkmo 20

24 55. Ingeborg Simensdatter Gjølme, datter av Beritte Arentsdatter, ble født i 1796 i Orkdal, Sør-Trøndelag. Ingeborg giftet seg med Anders Hanssøn Svorkmo [MRIN: 289] 56. Knud Olsøn Gjønnes, sønn av Ole Jonsen Gjønnes og Kari Knutsdatter, ble født i 1786 i Orkdal, Sør-Trøndelag. Knud giftet seg med Marit Olsdatter [MRIN: 283] 28 Ole Knutsøn f:gjønes Vuttudalsaas 57. Marit Olsdatter ble født i Orkdal, Sør-Trøndelag. Marit giftet seg med Knud Olsøn Gjønnes [MRIN: 283] 58. Ole Olsøn Vuttudal, sønn av Ole Olsen f:høydal Vuttudal og Marit Olsdatter f:resell Vuttudal, ble født i 1786 i Høydal, Meldal, Sør-Trøndelag og døde i 1878 i Vuttudal, Snillfjord, Sør-Trønderlag 92 år gammel. Ole giftet seg med Eli Johansdatter Vuttudal [MRIN: 273] 29 Marit Olsdatter Vuttudal 21

25 59. Eli Johansdatter Vuttudal, datter av Johan Knutsen Vuttudal og Ingeborg Andersdatter f:skorild Vuttudal, ble født i 1788 i Vuttudal, Snillfjord, Sør-Trønderlag. Eli giftet seg med Ole Olsøn Vuttudal [MRIN: 273] 60. Anders Andersøn Skorildrydningen, sønn av Anders Jonsen Skorildrydningen og Brønild Olsdtr., ble født i 1792 i Skorild, Snillfjord, Sør-Trøndelag, 8 ble døpt den 5 Aug 1792 i ST, Hemne Kirke,9 og døde i 1872 i Skorild, Snillfjord, Sør-Trøndelag 8 80 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Husmann i Han arbeidet som Husmann. Anders giftet seg med Marit Jonsdatter Skorildrydningen [MRIN: 286] 30 Anders Andersøn f:skorildrydningen Vennatrø 61. Marit Jonsdatter Skorildrydningen, datter av Jon Pedersen f: Sandvik Skorild og Gurue Erichsdatter f:selnes Skorild, ble født i 1798 i Skorild, Snillfjord, SørTrøndelag og døde i 1884 i Skorild, Snillfjord, Sør-Trøndelag 86 år gammel. Marit giftet seg med Anders Andersøn Skorildrydningen [MRIN: 286] Kildehenvisninger 1. Folketellingen 1801 (Digitalarkivet). 2. Kirkebok for Orkdal MINI 668A04 ( ). 3. Kirkebok for Orkdal KLOK 668C04 ( ). 4. Digitalarkivet FT Kirkebok for Orkdal (ST). Kirkebok for Orkdal 6. DIS-Treff. 7. Haavard Ler. 8. Kirkebok for Hemne (ST), Kirkebok for Hemne (ST). 22

26 Syvende generasjon (3x tippoldeforeldre) 64. Ole Varmbø. Ole giftet seg med ukjent Hans barn var: 32 Gunner (Gunder) Evensøn Almlie 66. Ole Calssøn Stenan ble født i Byneset, Sør-Trøndelag. Ole giftet seg med ukjent Hans barn var: 33 Inger Olsdatter Gjølmesør 72. Jon Rasmussøn døde i 1765 i Orkdal, Sør-Trøndelag. 1 Jon giftet seg med Marit Endresdotter [MRIN: 794] 36 Anders Jonsson Gjølmeslie 73. Marit Endresdotter. Marit giftet seg med Jon Rasmussøn [MRIN: 794] 23

27 74. Anton Hanssøn Brinchmann, sønn av Hans Antonsen Brinchmann og Anna Catharina Bernhoft, ble født den 26 Des 1740 i Støren, Sør-Trøndelag, 2 ble døpt den 1 Jan 1741 i ST, Holtålen, 3 døde den 10 Aug 1785 i Trondheim, 4 44 år gammel, og ble begravet den 15 Aug 1785 i Vår Frue kirke i Trondhjem. 5 Generelle notater: Emilie Bernhofts Stamtavle over familien Bernhoft, (side 208): Dimitt. fra Thjms Latinsk. tog han Ex. art. 1759; Ex. philos (h.ill.) theol. Ex (non cont.); pers. Kap. til Holtaalen /9; blev dømt fra Embedet 1768, men fik Opreisning og blev /9 pers. Kap i Aamot hos Sognepr. Kiær. Andr. Erlandsen: Biographiske Efterretninger om Geistlighede i Trondhjems Stift. Bd. 1.: Anton Brinchmann, født 26 Decbr i Størens Præstegjeld. Deponerede fra Trondhjemd Skole 1759, og erholdt til Eram. philos Char haud illaud., til theol. Attestats 1762 Char non contemn. og til Dimisprædiken Char. hauh illaud. Blev 20 Septbr personel Capellan hos Faderen Hans Brinchmann, da Sogneprøst til Holtaalen, siden til Ørkedalen. Formedelst begaaet Leiermaal blev han 1768 dømt fra Embedet, men blev dog 29 Septbr pers. Capellan til Aamodt i Østerdalen. I 1772 ankom til Åmot en person som etter all sannsynlighet var sendt dit av sin far, Hans Antonsen Brinchman, sogneprest i Holtålen i Sør-Trøndelag. Grunnen til at sønnen Anton var sendt til Åmot var nok den noe problematiske situasjon han hadde satt seg i ved å bli fradømt sitt embete som personellkapellan i Holtålen, på grunn av leiermål (ulovlig og usædelig omgang med det annet kjønn). Det var dansken, prost Kjær i Åmot og hans hustru som skulle se til at Anton kom inn på mer geistlige tankebaner, og dessuten var det her ingen som kjente til hans fortid. Anton Hansen Brinchmann var født i Holtålen i Faren var sønn av skreddermester Anton Brinchmann i Christiania, og hustru Dorothea Hansdatter Stub, barnebarn etter Kjeld Lauritzøn Stub og hustru Maren Michelsdatter Aalborg. Kjeld Stub var en kjent personlighet på sin tid, som magister, ingeniørkaptein i Det tyskromerske rikes hær og prest i Trefoldighets kirke i Christiania. Kjeld Stub var delaktig i utgivelsen av et av landets første aviser og hadde under Hannibalfeiden ansvar for vaktstyrkene på svenskegrensen mellom Østfold og Røros. Han falt død om på prekestolen i Ullensaker kirke i Det finnes flere anekdoter om Kjeld Stub, som blant annet er å finne i 'Ullensaker, en bygdebok' og i 'Prost Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og hans slekt.' i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Mor til Anton Hansen var av gammel prestefamilie i Trøndelag. Hennes navn var Anne Cathrine (eller Anna Catharina) Bernhoft ( ), datter av Christopher Andersen Bernhoft ( ), sogneprest i Støren, og hustru Agnete Andersdatter Hougs. Sogneprest Christopher Bernhoft var sønn av Anders Hansen Bernhoft ( ), sogneprest i Oppdal og hustru Anna Catharina Chritophersdatter Withe. Anders var sønn av Hans Andersen Bernhoft ( ), sogneprest samme sted og hustru Elen Andersdatter Opdal. Hans Andersen var sønn av Anders Hansen Bernhoft ( ), sogneprest i Holtålen og hustru Kirsten Mogensdatter Herdal, som igjen var sønn av Hans (Johannes) Andersen Bernhoft ( ), prest i Vor Frue kirke i Trondheim og hustru Anne Pedersdatter. Trondheimspresten var sønn av Anders Einersen Bernhoft (omkring 1530-?), rådmann i Trondheim. Den videre anerekken er høyst usikker. Moren til Anne Cathrine, Agnete Hougs, nedstammer fra slektene Krag og Beyer. Noe usikre kilder hevder at hennes tipp-tippoldeforeldre skulle være Absalon Pedersen Beyer ( ), prest i Bergen og forfatter av 'Bergens Kapitelsbog', og Anne Pedersdatter, brent på bålet som heks på Nordnes i Bergen i Som ung mann reiste Anton sammen med sin bror Christopher til København for å studere teolog Han avsluttet studiet i 1762 med brukbart resultat og reiste hjem til Trøndelag hvor han startet sin prestegjerning i farens menighet. Ikke mange år senere (1768) innledet han et forhold til en ung kvinne ved navn Ane Kathrine Dybdahl. Hun nedkom med en datter som ble kalt Susanne og Anton, kapellanen, ble utlagt som barnefader. Den 21 mars 1769 ble det avsagt dom i Dalene prosti: Anthon Brinchmann bør miste sitt Kald eller præstelige Embede; og tillige tildømmes Han, at aflegge den geistlige Habit'. Etter to søknader til biskopen i Trondhjem fikk han oppreisning, og kunne starte på nytt i et annet embete - denne gang i Åmot i Østerdalen. I 1775 ble det på nytt reist sak mot kappelanen. Også denne gang på grunnlag av påstander om leiermål, og i tillegg påstander om tjenesteforsømmelser på grunn av fyll. Per Sande og Gerhard Sanderød har skrevet en interessant artikkel i Åmot Historielags 'Ved Åmøtet 1995'. Artikkelen er basert på en 110 siders håndskrevet rettsprotokoll fra prostretten i Østerdalens prosti i Et innblikk i deler av protokollen fra denne prostrettsaken gir bilde av en tragisk skjebne til et menneske som etter den tidens tradisjon nærmest var født inn i en prestegjerning. Men ut fra beskrivelsen synes en også å kunne danne seg et bilde av en folkekjær person som i stor grad, til tross for et utsvevende liv, ble godtatt og endog likt blant store deler av befolkningen i hovedsognet Åmot og annekset StorElvdal. (Det er nesten så en kan falle for fristelsen til å sammelikne Brinchmanns tilfelle med en prest i MidtØsterdal fra midten av forrige århundre, som også ble utstøtt av kirken, men avholdt av store deler av befolkningen.) Prostrettsaken gikk over lang tid, og ble utsatt flere ganger på grunn av manglende frammøte fra 24

28 sentrale vitner, dårlige føreforhold og liknende. Mange vitner ble framstilt og en rekke av disse uttalte seg til fordel for Brinchmann, eller de uttalte seg nøytralt. Blant vitneutsagnene er det interessant å merke seg uttalelser fra de som hadde sett han drikke, at han kun var 'på en frisk', eller han hadde 'haft en liten svir' eller at bygdefolket ikke ville betrakte kapellanen som særlig påvirket når han 'både kan gå og stå og stige av hesten ved egen hjelp'. Tollef Løsset uttalte seg svært nøytralt om en tildragelse som skjedde på gården hans i oktober 1773, hvor det uttales at det ble spist og drukket på kapellenens kammer fordi kjøkkenet hang fullt av slakt, at kapellan Brinchmann forsvant i løpet av natten og at han ble funnet på naboens låve, nedgravd i halmen kun iført nattdrakt. Hvordan han var kommet dit kunne ingen forklare. Andre vitner som var til stede hadde ingenting sett eller hørt utover det at Brinchmann var borte om morgenen. En forklaring på Tollef Løssets milde uttalelser kan skyldes et nært vennskap mellom han og kapellanen, for ved gjennomgang av Anton Brinchmanns senere handlinger finner en at Tollef var forlover når Anton senere "copuleres" med sin Gunhild, og at han er fadder til deres eldste datter. En nyttårsaften kom Anton til vitnet Nils Torgalsen Micklebye. Han var syk og ville at det skulle bli bedt en bønn for ham, men Nils Torgalsen ga Brinchmann en 'Dosis af god Extract' - og da begynte kapellanen å bli bedre. Videre under rettsaken ble det bragt fram et forhold han skal ha hatt til Maren Helgesdatter på Gammelstu Sta Flere av vitnene hadde observert kapellanen hjemme hos Maren, og endog i sengen sammen med henne. Maren ble gravid og da barnet ble født var Anton utlagt som barnefar. Maren mottok flere brev hvor Brinchmann skal ha lovet henne ekteskap. Men et senere vitne fortalte at han var tilstede på Gammelstu Stai da lensmannen kom med et brev med melding om at Brichmann skulle være fri som barnefader til Marens barn, og at foreldrene måtte undertegne på dette. Ved dåpen ble Simen Haagensen utlagt som barnefar og i kirkeboken er dette forholdet behørig anført. Marens datter, Ambjør, døde i en alder av bare 4 år. Prostinnen på sin side var unådig i sine uttalelser og hun skal ifølge vitner ha kalt kapellanen for en 'horegamp og fyllehund'. Andre av kirkens tjenere var heller ikke "gode" vitner, der de kunne fortelle at kapellanen ved flere anledninger var kommet drukken til annekset, og at han var ute av stand til å avholde gudstjeneste. I et par tilfeller måtte klokkeren i stedet lese fra postillen. Den 22. mars 1776 ble dommen enstemmig avsagt: 'Den sigtede og saggivende Anthon Brinchmann bør have sit anbetroende præste Embede forbudt, og heretter at være uverdig til nogen præste Embede, følgelig og til at bære præste klæder.' Hendelser i hans liv: Han arbeidet som personell Kapellan mellom 1765 og Han arbeidet som inderst i Viken mellom 1776 og Anton giftet seg med Gunhild Eriksdatter Smørviken [MRIN: 210] den 10 Okt 1776 i Åmot hovedkirke. 6 Anna Cathrine Brinchmann ble født i 1777 i HE, Åmot7 og ble døpt den 31 Mar 1777 i HE, Åmot Gunhild Eriksdatter Smørviken, datter av Helge Eriksen Smørviken og Gunhild Olsdatter, ble født i 1756 i Åmot, Hedmark,8 ble døpt i 1756 i Åmot hovedkirke, 9 og døde i 1831 i Ytre Rendalen år gammel. Andre navn for Gunhild var Gunhild Sersjanttrøen og Madame Brinchmann. Generelle notater: Døpt i Åmot 5. søndag efter Hellig tre Konger J. B. Bull: Rendalen (side 86): "Gunhild Eriksdatter Brinchmann var Datter av Erik Helgesen og Gunhild Olsdatter Viken i Åmot. Hun ble døpt 5te Søndag efter Hellig-TreKonger i Åmot Hovedkirke 1756 og viet sammesteds 10de October 1776, til avskjediget Personelkappellan hos Præsten Kiær i Åmot Anton Hansen Brinchmann altsaa i en alder av 19 1/4 Aar. Anton Hansen Brinchmann var født 26de December 1740 i Støren og Søn av Præsten Hans Brinchmann (f i Kristiania 25de August 1712 død 22de December 1780 som Præst i Orkedalen) og Hustru Anne Cathrine Bernhoft (f i Støren død 29de Marts 1801i Orkedalen). Hans Forældre blev gift 27de Juni Hans Far Hans Brinchmann, som var Søn av en Skrædder i Kristiania Ole Brinchmann, var fra 1753 til 1775 Sognepræst i Holtaalen." Videre: "Det fremgaar av de givne Oplysninger, at den unge, romantisk anlagte Bondepige Gunhild Eriksdatter Viken trofast har fulgt sin vidløftige Mand fra sit 19de til sit 29de Aar og like til hans tidlige Død i Da Anton Brinchmann døde i Trondhjem 1785, mens hans Barn Christopher er født i Opdal samme Aar, ser det ut som om Forældrene paa den tid har levet hver for seg. Thi, hvis Brinchmann og hans Hustru begge hadde reist til Trondhjem 1785, maatte jo deres Bo være taget under Skiftebehandling dersteds; men dette har efter de givne Oplysninger ikke været tilfelde; hadde derimot Brinchmanns Ophold i Trondhjem bare været et tilfældigt Besøk eller Forretningsanliggende, maate jo hans Bopel ha været Opdal og hansbo der taget under Skiftebehandling; men dette er heller ikke Tilfælde. Det sannsynlige er da, at Brinchmann og hans Hustru i 1785 ikke har levet sammen og at hun efter hans Død straks flyttet til Aamot til sin Familie, hvor hun sat som Enke til 1798, da hun indtraadte i et nyt romantisk Ægteskap med den 9 Aar 25

29 yngre Sersjant Ola Haagensen søndre Haarset, hvem hun hadde lært at kjende paa Lensmandsgaarden Hornset i ytre Rendalen, hvor hun ofte var Gjæst og i 1797 Fadder til Kaptein Sommerschilds Barn. Efter sin anden Mand Ola Haagensens Død i , sat hun som Enke til sin død Sersjanttrøen solgtes derefter til Ola Pedersen Ustu Haukset efter at ha staat øde i endel Aar." Ved Folketelling 1801 var Gunhild og Ole Haagensen Haarseth inderster på en plass (Sersjant-trøen) under Berger No 4 Præsteenke Sædet, som var eiet av Johan Christopher Hein v Sommerschield, Capitaine og chef ved aamodtske skieløbercompagnie. Litteratur hvor Gunhild Brincmann er omtalt: J B Bull: Hr Samuel J B Bull: Hr Samuels Rike Gunhild giftet seg med Anton Hanssøn Brinchmann [MRIN: 210] den 10 Okt 1776 i Åmot hovedkirke Esten Pedersen Evjen ble født i 1759 og døde i 1809 i Orkdal 50 år gammel. Esten giftet seg med Marith Erichsdatter Espaas [MRIN: 1174] i 1788 i Orkdal. 52 Peder Estenssønn Evjen 105. Marith Erichsdatter Espaas ble født i 1761 og døde i 1821 i Orkdal 60 år gammel. Marith giftet seg med Esten Pedersen Evjen [MRIN: 1174] i 1788 i Orkdal Erich Knutsen Klefsaas, sønn av Knut Eriksen Klefsaas og Siri Olsdatter Hoston, ble født i 1746 i Orkdal og døde i 1810 i Orkdal 64 år gammel. Erich giftet seg med Jertrue Gundersdatter Engen [MRIN: 1175] 53 Giertrue Erichsdatter Sundlie 26

30 107. Jertrue Gundersdatter Engen, datter av Gunder Evensen Vold og Marit Haagensdatter Hol, ble født i 1753 i Orkdal og døde i 1809 i Orkdal 56 år gammel. Jertrue giftet seg med Erich Knutsen Klefsaas [MRIN: 1175] 111. Beritte Arentsdatter ble født i Beritte giftet seg med ukjent Hennes barn var: 55 Ingeborg Simensdatter Gjølme 112. Ole Jonsen Gjønnes ble født i 1759 i Orkdal, Sør-Trøndelag. 11 Ole giftet seg med Kari Knutsdatter [MRIN: 284] 56 Knud Olsøn Gjønnes 113. Kari Knutsdatter ble født i 1761 i Orkdal, Sør-Trøndelag. Kari giftet seg med Ole Jonsen Gjønnes [MRIN: 284] 27

31 116. Ole Olsen f:høydal Vuttudal, sønn av Ole Olsen Høydal og Gurro Olsdatter Høydal, ble født i 1755 i Meldal og døde i år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Gårdbruker. Ole giftet seg med Marit Olsdatter f:resell Vuttudal [MRIN: 277] 58 Ole Olsøn Vuttudal 117. Marit Olsdatter f:resell Vuttudal, datter av Ole Johnsen Resell og Marit Olsdatter Vålåskaret, ble født i 1757 i Resell, Meldal, Sør-Trøndelag og døde i 1830 i Vuttudal, Snillfjord, Sør-Trønderlag 73 år gammel. Marit giftet seg med Ole Olsen f:høydal Vuttudal [MRIN: 277] 118. Johan Knutsen Vuttudal, sønn av Knud Vuttudal og Gurru Assersdatter, ble født i 1746 i Vuttudal, Snillfjord, Sør-Trønderlag og døde i 1811 i Vuttudal, Snillfjord, Sør-Trønderlag 65 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Gårdbruker. Johan giftet seg med Ingeborg Andersdatter f:skorild Vuttudal [MRIN: 274] 59 Eli Johansdatter Vuttudal 119. Ingeborg Andersdatter f:skorild Vuttudal, datter av Anders Toresen Skorilden og Ingeborg Einarsdatter, ble født i 1750 i Skorild, Snillfjord, Sør-Trøndelag. Ingeborg giftet seg med Johan Knutsen Vuttudal [MRIN: 274] 28

32 120. Anders Jonsen Skorildrydningen ble født i 1747 i ST, Snillfjord?. 11 Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Husmann med jord. Anders giftet seg med Brønild Olsdtr. [MRIN: 1943] i ST, Hemne Kirke Anders Andersøn Skorildrydningen 121. Brønild Olsdtr. ble født i 1750 i ST, Snillfjord?. 11 Brønild giftet seg med Anders Jonsen Skorildrydningen [MRIN: 1943] i ST, Hemne Kirke Jon Pedersen f: Sandvik Skorild ble født i 1765 i Skorild, Snillfjord, SørTrøndelag og døde i 1804 i Skorild, Snillfjord, Sør-Trøndelag 39 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Gårdbruker. Jon giftet seg med Gurue Erichsdatter f:selnes Skorild [MRIN: 287] 61 Marit Jonsdatter Skorildrydningen 123. Gurue Erichsdatter f:selnes Skorild ble født i 1759 i Selnes, Snillfjord, SørTrøndelag og døde i 1842 i Snillfjord, Sør-Trøndelag 83 år gammel. Gurue giftet seg med Jon Pedersen f: Sandvik Skorild [MRIN: 287] Kildehenvisninger 1. Skrondal, Orkdalsboka Bind I/II/III. 29

33 2. FamilySearch.org.... Per Nermo Per Nermo Kirkebok for Vår Frue Kirke i Trondheim MINI 602.A02 ( ).... Per Nermo Kirkebok for Vår Frue Kirke i Trondheim MINI 602.A02 ( ). 6. Kirkebok for Åmot MINI Per Nermo DIS-Treff. 8. Eyvind Lillevold, Åmot bygdebok Bind I og II (1967).... Per Nermo J B Bull, Rendalen. 10. J B Bull, Rendalen.... DIS-Treff. 11. Digitalarkivet FT Kirkebok for Hemne (ST). 30

34 Åttende generasjon (4x tippoldeforeldre) 148. Hans Antonsen Brinchmann, sønn av Anton Brinchmann og Dorothea Hansdatter Stub,1 ble født den 25 Aug 1712 i Christiania, 2 ble døpt den 27 Aug 1712 i Vor Frelsers kirke i Christiania, 2 og døde den 22 Des 1780 i Orkdal, Sør-Trøndelag 3 68 år gammel. Generelle notater: Faddere: Antoni Møller, Auditør Blex, Major Morten Leuch, Morten Collett, Mad. Collet Stamtavle over familien Bernhoft (side 80): Hans Brinchmann var en Tid 3die Lektiehører i Thjm.; blev /7 resid. Kap. i Støren; /4 Sgpr. til Holtaalen; /6 Sgpr. til Ørkedalen og afstod Kaldet nogen Tid før sin Død til sin nedenævnte Søn (Christopher). Han var Datterdattersøn af den berømte Kjeld Stub (f /12, d som Sgpr. i Ullensaker) og dennes tredie Hustru Maren Mikkelsdtr. I G. Schønings Reise i Norge heder det S. 97: "Ved min Ankomst til Holtaalens Præstegaard /7 blev jeg sat i en temmelig Forundring ved at se, hvad jeg her saa høit oppe blant Bjergene ikke havde formodet at se, en smuk og af Hr. Brinchmann set artig anlagt Have besat med adskillige Blomster, som her havde vant sig til at taale Kulden og det haarde Klima, saasom Gyldelakker, som nu stode i fuld Flor, men havde staaet den hele Vinter ude i Haven; desuden Abrod, Lychnis, Negliker, Busk-Negliker, Blaaklokker, Keiserkroner og flere. I Haven stod desuden en Hob sibiriske Æbletrær, der alle vare Affødninger af tvende, som der først vare nedsatte, samt en Del Ribs-, Kirsebær- og Solbærtrær, foruden lleslags her brugelige Haveurter og Rødder, som stod her ret skjønne, men Sukkerærterne i Blomster." Orkdalsboka II (side 177): Tiåra føre 1800 var ei påtakeleg kyrkjeleg avslappingstid. I 1775 fekk Orkdal ny sokneprest, Hans Brinchmann, ( ) og seinare sonen Christopher Bernhoft Brinchmann ( ). I alle fall var faren ingen undermålsprest. Ved prostevalet i 1770 vart han karakterisert som ±en meget habil mand til prosteembedet», og den skarpe prost Steenbuch gjev han i 1776 vitnemål som ein ±duelig og nidkjær mand». Men Hans Brinchmann var 63 år da han kom til bygda. Han hadde da sete i det harde og frostnæme Haltdalen omkring 20 år, var i ringe økonomiske kår, hadde hatt ein stor barneflokk og mykje motgang. Han hadde kosta to søner fram til prestar, og hadde attpå den store sorg at den eldste, som var personellkapellanen hans, vart frådømt både kappe og krage. Heller ikkje andre sonen sette noko merke etter seg det ein kan sjå. Det einaste kyrkjelege framsteget var gjort i Kapellangarden Sveeggen, som etter tradisjonen ingen kapellan skal ha budd på avdi garden var for avsides og tungvindt, vart seld, og halve Gjesvål kjøpt i staden. Før hadde kapellanane budd snart her, snart der. No vart det, for nokre år, slutt på denne flakkinga, til føremon både for bygda og prestane. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sogneprest i Orkdal.4 Han arbeidet som resid. Kap. i Støren i Han arbeidet som sgpr. til Holtaalen i Han arbeidet som sgpr. til Ørkedalen mellom 1775 og Hans giftet seg med Anna Catharina Bernhoft [MRIN: 537] den 27 Jun 1739 i Støren Anton Hanssøn Brinchmann 149. Anna Catharina Bernhoft, datter av Christopher Andersen Bernhoft og Agnete Jørgensdatter Hougs (Houg), ble født i Sep 1720 i Støren, Sør-Trøndelag, 3 ble døpt den 29 Sep 1720 i Horrig i Støren,3 og døde den 29 Mar 1801 i Orkdal5 80 år gammel. Hendelser i hennes liv: _MARN: Antall barn Hun ble døpt. Hun bodde i 1801 i Engen, Orkdal. Anna giftet seg med Hans Antonsen Brinchmann [MRIN: 537] den 27 Jun 1739 i Støren. 3 31

35 150. Helge Eriksen Smørviken, sønn av Helge Eriksen Smørviken, ble født i 1721 i Åmot, Hedemark, Norway og døde i år gammel. Helge giftet seg med Gunhild Olsdatter [MRIN: 254] 75 Gunhild Eriksdatter Smørviken 151. Gunhild Olsdatter ble født i 1730 og døde i år gammel. Gunhild giftet seg med Helge Eriksen Smørviken [MRIN: 254] 212. Knut Eriksen Klefsaas, sønn av Erik Olsen og Ingeborg Knutsdatter Melbye, ble født i 1723 i Orkdal og døde i 1796 i Orkdal 73 år gammel. Knut giftet seg med Siri Olsdatter Hoston [MRIN: 1180] 106 Erich Knutsen Klefsaas 213. Siri Olsdatter Hoston, datter av Ole Olsen Hoston og Gjødda Larsdatter Kvåle, ble født i 1721 i Hoston, Orkdal. Siri giftet seg med Knut Eriksen Klefsaas [MRIN: 1180] 32

36 214. Gunder Evensen Vold døde i 1757 i Orkdal. Gunder giftet seg med Marit Haagensdatter Hol [MRIN: 1176] i 1748 i Meldal. 107 Jertrue Gundersdatter Engen 215. Marit Haagensdatter Hol, datter av Haagen Sivertsen Ner Hol og Gjertrud Olsdatter Ramsem. Marit giftet seg med Gunder Evensen Vold [MRIN: 1176] i 1748 i Meldal Ole Olsen Høydal ble født i 1710 i Reberg, Meldal, Sør-Trøndelag og døde i 1768 i Meldal 58 år gammel. Ole giftet seg med Gurro Olsdatter Høydal [MRIN: 280] 116 Ole Olsen f:høydal Vuttudal 233. Gurro Olsdatter Høydal, datter av Eli Jonsdatter, ble født i 1721 i Meldal. Gurro giftet seg med Ole Olsen Høydal [MRIN: 280] 33

37 234. Ole Johnsen Resell, sønn av Jon Olsen Nordstuggu Aa, ble født i 1706 i Resell, Meldal, Sør-Trøndelag.6 Ole giftet seg med Marit Olsdatter Vålåskaret [MRIN: 278] i 1737 i ST, Meldal Kirke. 6 Barn i dette ekteskapet er: Marit Olsdtr. Vuttudal f Resell ble født i 1757 i ST, Meldal, Resell, 7 døde den 30 Nov 1830 i ST, Snillfjord, Vuttudal 8 73 år gammel, og ble begravet den 5 Des 1830 i ST, Hemne Kirkegård i Marit Olsdatter f:resell Vuttudal 235. Marit Olsdatter Vålåskaret, datter av Ole Johnsen Kirkholt og Gjertrud Vålåskaret, ble født i 1716 i Vålåskrardet, Meldal, Sør-Trøndelag. 9 Marit giftet seg med Ole Johnsen Resell [MRIN: 278] i 1737 i ST, Meldal Kirke Knud Vuttudal ble født ca i Vuttudal, Snillfjord, Sør-Trønderlag. 8 Knud giftet seg med Gurru Assersdatter [MRIN: 276] 118 Johan Knutsen Vuttudal 237. Gurru Assersdatter ble født ca i Snilfjord, Sør-Trøndelag. Gurru giftet seg med Knud Vuttudal [MRIN: 276] 34

38 238. Anders Toresen Skorilden, sønn av Thore Andersen Skorillden og Elen Andersdtr., ble født i 1711 i Skorild, Snillfjord, Sør-Trøndelag og døde i år gammel. Anders giftet seg med Ingeborg Einarsdatter [MRIN: 275] 119 Ingeborg Andersdatter f:skorild Vuttudal 239. Ingeborg Einarsdatter ble født i Ingeborg giftet seg med Anders Toresen Skorilden [MRIN: 275] Kildehenvisninger 1. Paal Røiri, Oslo. 2. Kirkebok for Oslo Domkirke MINI 1 ( ).... Per Nermo. Bernhoft, Stamtavle over Slægten Bernhoft (1885). 3. Bernhoft, Stamtavle over Slægten Bernhoft (1885).... Per Nermo Per Nermo Bernhoft, Stamtavle over Slægten Bernhoft (1885).... DIS-Treff. 6. DIS-Treff.... Bygdebok for Meldal, bind II. 7. Kirkebok for Hemne (ST), Margit Berg (2003). margitberg a loqal.no 8. Kirkebok for Hemne (ST). 9. DIS-Treff. 35

39 36

40 Niende generasjon (5x tippoldeforeldre) 296. Anton Brinchmann, sønn av Johan Brinchmann og Catharina Brinchmann, ble født i 1646 i Tyskland, døde i 1740 i Christiania 1 94 år gammel, og ble begravet den 4 Mar 1740 i Vor Frelsers kirkegård, Christiania (nedlagt). 1 Et annet navn for Anton var Antoni Skrædder. Generelle notater: Med referanse til 'Extract ofver nu Verende JndQvartering J Christiania den 12 September Anno 1690' hadde Anthonnj Brinchmand innkvartert 3 soldater i sitt hjem i Søndre Qvarter i Christiania. Han er oppført i tilgjengelige Manntall for Byskatten i Christiania i perioden 1695 til Slekten Brinchmann er høyst sannsynlig en tysk slekt. Stamfaren i Norge, Antoni B., er muligens født i Slesvig-Holstein (Rostock og Hamburg har også vært nevnt som mulige fødebyer). Fødselsår er oppgitt til 1646 i "Norske Slægter 1912" og bekreftet fra Statsarkivet. Antoni B. var skreddermester i Christiania, og han ble angivelig utvist fra Tyskland for ågervirksomhet. Det fortelles at han først kom til København og senere slo seg ned i Christiania. Han var første gang gift med Agnete Poulsdatter Rødder som døde i De giftet seg i 1690, hun 28 og han 44 år gamle. De fikk 12 (?) barn, hvorav 9 døtre og 1 sønn levde opp. Etter hennes død i 1708 avholdtes skifte , ti dager før han gifter seg på nytt, denne gang med Dorothea Stub. Boet eide 3 gårder hvorav to brente i "den ulykkelige ildebrann" (Tollbugata 8?). Den tredje gården ble taksert til 700 riksdaler. Boets formue var 1096 riksdaler og gjelden 863 riksdaler og 14 skilling. Konens begravelse kostet 200 riksdaler, men av hensyn til barna ville han ikke kreve noe vederlag. Kfr. Christiania skifteprotokoll 1707(?), s.94. Etter at Oslo brant i 1624 og Christian 4. beordret gjenoppbygging av en ny by i mur og stein, håpet kongen å unngå nye, større bybranner. Oslo, som hadde vært en by vesentlig bestående av trehus, hadde lett blitt offer for flammenes rov flere ganger. Siden 1137 hadde byen brent åtte-ni ganger, ofte med fatale utfall. I 1686 ble Christiania rammet av sin første brannkatastrofe. Murtvangen var ikke gjennomført konsekvent, særlig ikke i den fattigste delen av byen i nord. En tredel av byens hus ble offer for flammenes rov. På 1700-tallet ble det gjort alvorlige anstrengelser for å forhindre nye brannkatastrofer. Vi ser da at byens styre i større grad enn før engasjerte seg i kampen mot ildebrann. Fra begynnelsen av 1700-tallet finnes flere eksempler på at byens magistrat ytret bekymring for den brannfare sjøbodene representerte. De var bygget i tre, og de lå tett i tett. 10. oktober 1708 gikk det galt. 60 sjøboder og pakkboder og 40 beboelseshus i byens nederste to kvartaler brant ned. Brannen stoppet ikke før den nådde den solide murbebyggelsen fra Kristian 4s. dager. Denne brannen, og et par-tre mindre etterfølgende branner førte til at Kongen fastsatte en brannordning av 24. februar 1714, som ga detaljerte forskrifter om byggemåte, branntjeneste og brannredskap. Murtvangen ble utvidet til å gjelde 200 m rundt bykjernen, og byen fikk et fast brannkorps. Men både i 1720 og 1721 herjet ilden i Christiania. I 1733 godkjente kongen nye og mer restriktive regler for brannvesenet i Oslo, særlig ble straffene for uaktsom omgang med ild skjerpet. Piper som var mye i bruk, skulle feies opp til seks ganger i året. Det ble forbud mot bruk av levende lys, blant annet på loft og i stall, og tjenestefolk fikk ikke tenne lys eller legge i ovn eller peis uten herren eller fruens samtykke. Utenfor hver gård skulle det dessuten stå en tønne med vann. I 1787 utarbeidet magistraten en fortegnelse over alle gårder i byen og hvilke brannredskaper hver enkelt gård skulle være oppsatt med. I følge Brannanordning av 24. februar 1714 skulle utstyret følge huset, ikke eier. Jo større gården var, jo flere bøtter og spann skulle den ha. Omtrent samtidig ble det vanlig med faste brannvakter om natten i byen. Ti vektere gikk rundt og patruljerte, klar til å slukke eventuelle branntilløp. Den 26 juni 1710 søkte Antoni om å få gifte seg med Dorothea Hansdatter Stub uten forutgående trolovelse og lysning fra prekestolen. Vielsen fant antagelig sted like etter. Finnes ikke i kirkebøkene. Alle notater for Antoni, hans hustruer og barn er basert på kirkebøkene for Oslo Domkirke (Riksarkivet). Antonj Brinchmand ble begravet , 94 år gammel, på Byens kirkegård, med "alle klokkers ringing". Navnet Antoni skrives forskjellig i kirkebøker, tingbøker osv.: Ant(h)oni, Ant(h)onj og Antonius. Også Brinchmann er skrevet forskjellig (Bri(e)nchman(d), Brin(c)kman(n)(d). I Oslo Domkirkes kirkebok for 1719 er det eksempelvis skrevet Brenchman. Her er det under January Maaned Anno 1719 ført opp i dåpsrubrikken: Antoni Brenchman og Dorothea Stubes barn Antoni, fad. Christen g..., Hogne Mathiessøn, Mada. G...s, Mad Hogne Matiessøn, Anne Lisbet Brenchman. I tingbøkene for Christiania byfogdembete og Rådstueprotokollen for januar-februar 1697 er det referert at Antoni Brinchmann ble dømt til å betale 150 riksdaler, halvparten til Hans Kongelige Majestet og halvparten til kirken, for lovstridig ågerhandling: "Antonj Brinchmann och hans Hustrue wbenegtelig haffþr Annammed wbillig Rente aff Aaste Jens Christensen". I 1721 havner Anton B. igjen i retten, 37

41 og tingboken for Christiania Sorenskriveri referer at han er stevnet av bokholder Kiølle for ikke å ha betalt tilbake de 50 riksdaler han har lånt. Antoni Brinchmanns ekteskap og barn iflg. Ministrialbøkene for Oslo Domkirke (Vor Frelsers kirke), Riksarkivet. (I perioden etter at Hellig Trefoldighets kirke brant i 1686 til den nye Vor Frelsers kirke ble innviet i 1697, ble festsalen i det gamle Raadhuset i Nedre Slottsgate 1 benyttet til gudstjenester) Her oppført i kronologisk rekkefølge: Ekteskap Anthoni Brinchmand og Agneta Elisabeth Poulsdatter Rødder Dåp av Anthoni Brinchmand og Agneta Rødders barn Cathrine Dåp av Antoni Brinchmand og Agneta Rødders barn Anna Elisabeth Dåp av Anthoni Brinchmand og Agnete Rødders barn Margrethe Dåp av Anthonj Skrædderens og hustrus barn Maria (?) Dåp av Anton Brinchmann og A Rødders barn Johanna (Står Johan) Dåp av Antonj Skrædder og... barn N.N Begravelse i Bykirken av Anthoni Brinchmanns barn Dåp av Anthoni Skrædders og hans hustrus barn Agnete Regina Dåp av Anna Maria (?) Dåp av Anthoni Skrædder og Agnete Rødders barn Petronelle Dåp av Anthoni Skrædder og... Røtters barn N.N Begravelse i Bykirken av Antoni Brinchmanns barn Dåp av Antonj Skrædders og Agnete Røders barn Sebile (Sibille) Agneta Elisabeth Poulsdatter dør Begravelse i Bykirken av Agneta Elisabeth Poulsdatter Rødder Juni 1710 Ekteskap Antoni Brinchmann og Dorothea Hansdatter Stub Dåp av Anthoni Skrædders barn Hans Dåp av Antoni Brenchmand og Dorthe Stubs barn Hans (faddere bl. Morten Leuch og Collett og Mad.Collett). Hans er vår 3-tippoldefar Dåp av Antoni Brinchmann og Dorthe Stubs barn Gunhild Marie Begravelse i Bykirken av Antoni Brinchmanns barn (Gunhild Marie Antonisdatter) Begravelse i Bykirken av Antoni Brinchmanns lille barn Dåp av Antoni Brenchman og Dorothea Stubes barn Antoni Begravelse i Bykirken av Antoni Brinchmanns lille barn Dåp av Antoni Brinchmanns barn Gunhil Maria Antonisdatter Ekteskap ved Kongebrev mellom Anna Elisabeth Brenchmand og Peter Berg Dåp av Antoni Brinchmanns barn Michel Antonissen Begravelse i Bykirken av Antoni Brinchmanns lille barn Dåp av Antoni Brinchmanns barn Anna Cathrine (Cathrine) Begravelse i Bykirken av Anthoni Brinchmanns Liig til alle Klokkers ringing. Bykirken var Vor Frelsers kirke (før 1950, deretter Oslo Domkirke). Kirken er oppført 1694 på en fjellknaus mellom Store og Lille Vollport. Omkring kirken lå Vor Frelsers kirkegaard som ble innviet 1697 og omfattet østre del av Stortorget; den strakte seg helt ned til Dronningens gate. Kirkegården ble nedlagt Ved kirkegårdsmuren på sørsiden (Urtegården) var familiene Ankers, Colletts og Leuchs gravkapeller. I 1823 ble kirkegården utlagt til park og Basarene ble oppført der gravkapellene sto. James Collett og hustru, som er nevnt flere ganger som faddere til Antoni og Agnetes barn, var trelasthandler og fra kommerceråd James Collett, ( ), stamfar til den norske Collett-slekten. Han innvandret fra England 1683 og ble gift med Karen Leuch ( ), datter av Peder Nielsen Leuch (Leuck) ( ), skreddersvenn, kramkar, trelasthandler og rådmann i Christiania og som ved første ekteskap med Anne Mortensdatter Heide ( ) ble eier av Bogstad. Andre ekteskap med Alhed Johansdatter Krefting ( ), datter av Bærums Verks eier Johan Krefting ( ). Peder Nielsen Leuchs far var Niels Pedersen (d.1675), lavettmaker på Akershus. Peder Nielsen Leuch tok navnet etter Conrad Lauritzen Leuch (d. ca. 1632), som var hans mor Karen Thomasdatters første mann. Peder Nielsen Leuchs sønn Morten Leuch ( ) overtok Bogstad, var stadskaptein og god venn av kommerceråd James Collett (og også fadder for Antoni og Dorotheas barn). To av Mortens sønner var Niels Leuch ( ) og Peder Leuch ( ) og 4 døtre. Den eldste av døtrene, Karen Leuch ( ), ble gift med Iver Eliæsen. Peder Leuchs sønn, trelasthandler Morten Leuch d.y. ( ), ble 1758 gift med Mathia Collett ( ), hans tremenning og søster til James Collett III. Morten Leuch overtok Bogstad og gjenopplivet 1755 sin bestefars handelshus og trelasteksportfirma Collett & Leuch sammen James Collett III ( ), gift med Karen Leuch. Hver av dem ble gift med sin kompanjongs søster. Handelshuset var grunnlagt av Peter Collett I ( ) og Peder Leuch ( ). Ved Morten Leuch d.y. s død 1768 overtok James Collett forretningen og i 1786 da han opptok sin sønn Peter i firmaet ble firmanavnet endret til Collett & Søn. Leuch-slekten døde ut med Poul Leuch Sammen med Iver Eliæsen ( ) anla Morten Leuch d.? i 1736 en mølle, Nedre Papirmølle, ved Labakkfallene i Akerselven. Nedre og Øvre Papirmølle ble drevet i fellesskap i perioden , den øvre kalles også Bentse Brug. I 1798 overtok Fredrik Glad på Grefsen gård møllen som fikk sitt navn etter ham. Glads mølle er (pr. 2006) den eldste av alle fabrikkbygninger langs Akerselven. I 1982 ble bygningen restaurert av Stenersens trykker I kopi av Riss av Kvadraturen i gamle Christiania, utarbeidet av komm. arkivar Finne-Grønn. Panteregisterets nr. er påført. De respektive eiere er påført. Kfr. Panteregisteret i arkivet, side 26, fremgår at Antoni Brinchmann bodde og eide bolig i Tollbugata (som den gangen het Waterstrædet eller Vater-strædet) på søndre side av Tollbugata, på hjørnet mellom Dronningens gate og Skippergata, nåværende Tollbugata 8. Han står som eier 1706, 1715 og 1734 av en bolig der Adam Snekker bodde i 1661, David Warnich i 1705 Jørgen Samuelsen Fane senere, og der Peter Leuch står som eier 1736 og Ut fra skifteprotokollen (se ovenfor) kan det tyde på at Antoni 38

42 eide de 3 boligene 200, 201 og 212 (de siste to slått sammen kanskje hadde han sitt skredderverksted her?), hvorav altså to gikk med i brannen Bolig 200 ble bygget opp igjen av stiftsamtsskriver Claus Hansen for 2800 riksdaler. Antoni eide bolig 212 i 1734, men i 1736 eies den av Peder Leuch, og Antoni leier av ham. Antonis enke Dorothea bodde i bolig 212 i 1744 og leiet da av Peder Leuch. I samme kvartal bodde (eller eide bolig) James Collett, Peder Leuch, Søren Løchstør, bispinne Munch, oberst Dilleben, oberst Wilster. Det er uvisst når Skrædderen og familien først bosatte seg i Christiania, men Skrædderen figurer i manntallet over byskatten i Søndre Qvarter i 1701, men ikke i Han er derfor trolig kommet til Christiania en gang mellom 1683 og 1690, da han giftet seg første gang. Med referanse til 'Extract ofver nu Verende JndQvartering J Christiania den 12 September Anno 1690' hadde Anthonnj Brinchmand innkvartert 3 soldater i sitt hjem i Søndre Qvarter i Christiania I Norge og Danmark har navnet Brinchmann tidligere kun fremtrådt enkelt og spredt, men i inneværende århundre fremstiller en oppblomstrende slekt her til lands, kanskje av tysk opprinnelse. I Hans Barlows Deutsches Namenlexikon angis Brin(c)kmann som den tyske måte å stave navnet på, utledet av am Brink wohnend. I Duden Familiennamen Herkunft und Bedeutung står det om Brinchmann: Ableitung auf mann zu Brink. Brink: 1) Wohnstättennamen zu dem in Norddeutschland sehr häufigen Flurnamen Brink (zu mnd. Brink, Hügel, Abhang, auch Rand, Rain, Grasanger, Weide. 2) Herkunftsnamen zu dem in Norddeutschland häufigen Ortsnamen Brink. En adelig familie Brinchmann (Brinkman) levde i Sverige gjennom flere generasjoner. Den døde ut med baron Carl Gustaf von Brinkman, (f i Nacka, d.1847), ugift. Han var forfatter og diplomat. Medlem av Svenska Akademin. Oppholdt seg mye i Tyskland. Esaias Tegnérs venn og intime korrespondent. Hans foreldre var advokat og sekretær Hans Gustav von Brinkman, ( ), gift med grevinne Beata Christina Leijonsted. Hans fetter var herredshøvding m.m. Gustav Anton von Brinkman, (d i København), barnløs, gift med Sophie Charlotte Kåhre, ( ) i Karlskrona. Hans Gustavs far var Anton Henrik von Brinkman ( ), pasje hos hertugen av Holstein-Gottorp. Anton Henriks farfar, stamfaren fra Østerrike, het også Anton Henrik von Brinkman. Han var født i Ostfriesland og major i tysk keiserlig tjeneste. (Iflg. Anreps "Svenska Ättartafler" - H.A. Koefoeds Lex. Suppl.) 2 Iflg kirkeboken: "1740 4de Martius. Byens Kirkegaard. Afg. Antonj Brinchmands /gl 94 aar/ Liigs Begravelse paa Byens kirkegaard med alle klokkers ringing paa eengang Jorden samt Klokkerens ringing betalt med 3 Rdr. 1 mark." Hendelser i hans liv: Han arbeidet som skræddermester. Han bodde mellom 1690 og 1740 i Søndre Qvarter, Christiania. 2 Han innvandret omkring 1690 til Tyskland. Anton giftet seg med Dorothea Hansdatter Stub3 [MRIN: 926] den 30 Jun 1710 i Vor Frelsers kirke i Christiania Hans Antonsen Brinchmann 39

43 297. Dorothea Hansdatter Stub,3 datter av Hans Lauritsen Spydeberg3 og Gunhild Kjeldsdatter Stub,3 ble født omkring 1682 i Spydeberg, Østfold og døde i Christiania. Hendelser i hennes liv: Hun bodde i 1744 i Peder Leuchs hus i Søndre Qvarter, Christiania. Dorothea giftet seg med Anton Brinchmann [MRIN: 926] den 30 Jun 1710 i Vor Frelsers kirke i Christiania Christopher Andersen Bernhoft, sønn av Anders Hansen Bernhoft og Anna Catharina Christophersdatter Withe, ble født den 26 Okt 1690 i Oppdal, Sør-Trøndelag 5 og døde den 31 Okt 1754 i Støren 5 64 år gammel. Generelle notater: Stamtavle over familien Bernhoft (No. 275., side 43): Han blev Cand theol /2 (laud.); Dimisprædik s. A. 3/4 (laud) /9 blev han pers. Kapell. til Støren hos Sgpr. Bendix Friis, dertil ordin. i Thjm. s. A. 28/12; fik kgl. Confirm /8 og blev Sgpr. til Støren /11. Hr Christopher Berhoft fritoges i 1719 for at betale Krigsstyr; " hs midter sin indkomme af kaldet (Støren), fermedelst deet Præstegjeld er af fienden ganske ruineret". Bernhoft kalder Formanden, Hr Bendix Absalonsen Friis, sin "Svoger og Velgjører", ligesom han ogsaa gav Søn Bendix Friis, men hvordan Slægtskabet var, vides ikke bestemt. Han var Eier av Kaldets tre Kirker og var maaske formuende, men sparede heller intet fot at kunne give sine Sønner en academisk Uddannelse, idet han sendte all disse, 4 i tallet, til Universitetet, hvorfra de senere gik ind i geistlig Stilling. Han skal have været en Mand af stor Legemsstyrke. Som eksempel herpaa fortelles, at da engang hans Sønner som Studenter vare hjemme i Besøg, og man talte om Menneskeslægtens physiske Kræfter, hvilke Hr. Bernhoft mente vare i Aftagende, bad han dem forsøge sin Styrke paa en stor Sten, der laa i Gaardsrummet; da ingen formaaede at flytte den, løftede han den selv bort. Hans Billede i Størens Kirke, paa venstre side for Indgangen, vider ogsaa den store, kraftfulde mand. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som sogneprest på Støren. Christopher giftet seg med Agnete Jørgensdatter Hougs (Houg) [MRIN: 540] den 7 Jul Anna Catharina Bernhoft 299. Agnete Jørgensdatter Hougs (Houg), datter av Jørgen Absalonsen Beyer (Hougs) og Elisabeth Morgensdatter, ble født i 1688 i Innvik, Sogn og Fjordane 5 og døde den 20 Okt 1735 i Støren5 47 år gammel. Generelle notater: Som fotnote i 'Stamtavle over slægten Bernhoft' til A J Hougs står følgende (No. 281., side 43): En Agnete Pedersdtr. ægtede 1) Bendix Nilsen Friis, d og 2) Absalon Jørgensen Beyer, d. 1670, begge Sognepræster til Indvigen. Som hendes Sønner af andet Ægtesk. antages: 1. Bendix Absalonsen Friis, d som Sgpr. til Støren. 2. Jørgen Absalonsen, hvis Datter maaske var ovenn. Agnete Jørgensdtr. Hougs. Hendelser i hennes liv: Antall barn: Antall barn Agnete giftet seg med Christopher Andersen Bernhoft [MRIN: 540] den 7 Jul

44 300. Helge Eriksen Smørviken ble født i 1695 i Åmot, Hedemark, Norway og døde i 1781 i Åmot, Hedemark, Norway 86 år gammel. Helge giftet seg med ukjent Hans barn var: 150 Helge Eriksen Smørviken 424. Erik Olsen ble født i Melbye, Orkdal og døde i Erik giftet seg med Ingeborg Knutsdatter Melbye [MRIN: 1183] i 1722 i Orkdal. 212 Knut Eriksen Klefsaas 425. Ingeborg Knutsdatter Melbye. Ingeborg giftet seg med Erik Olsen [MRIN: 1183] i 1722 i Orkdal Ole Olsen Hoston ble født i 1698 i Orkdal og døde i 1775 i Orkdal 77 år gammel. Ole giftet seg med Gjødda Larsdatter Kvåle [MRIN: 1181] 213 Siri Olsdatter Hoston 41

45 427. Gjødda Larsdatter Kvåle, datter av Lars Rasmussen Kvåle, ble født i 1697 i Kvåle, Orkdal og døde i 1762 i Orkdal 65 år gammel. Gjødda giftet seg med Ole Olsen Hoston [MRIN: 1181] 430. Haagen Sivertsen Ner Hol ble født i 1681 i Rennebu, Meldal og døde i 1764 i Rennebu, Meldal 83 år gammel. Haagen giftet seg med Gjertrud Olsdatter Ramsem [MRIN: 1177] 215 Marit Haagensdatter Hol 431. Gjertrud Olsdatter Ramsem, datter av Ole Olsen Ramsem og Gjertrud Eriksdatter Ramsem, ble født i 1683 i Rennebu, Meldal og døde i 1733 i Rennebu, Meldal 50 år gammel. Gjertrud giftet seg med Haagen Sivertsen Ner Hol [MRIN: 1177] 467. Eli Jonsdatter ble født i 1692 i Meldal, Sør-Trøndelag. Eli giftet seg med ukjent Hennes barn var: 233 Gurro Olsdatter Høydal 42

46 468. Jon Olsen Nordstuggu Aa ble født i 1674 i Resell, Meldal, Sør-Trøndelag. 6 Jon giftet seg med ukjent Hans barn var: 234 Ole Johnsen Resell 470. Ole Johnsen Kirkholt ble født i 1647 i Orkdal, Sør-Trøndelag. 6 Ole giftet seg med Gjertrud Vålåskaret [MRIN: 279] i ST Marit Olsdatter Vålåskaret 471. Gjertrud Vålåskaret ble født i ST.6 Gjertrud giftet seg med Ole Johnsen Kirkholt [MRIN: 279] i ST Thore Andersen Skorillden døde i Thore giftet seg med Elen Andersdtr. [MRIN: 8248] 238 Anders Toresen Skorilden 43

47 477. Elen Andersdtr. Elen giftet seg med Thore Andersen Skorillden [MRIN: 8248] Kildehenvisninger 1. Kirkebok for Oslo Domkirke MINI 3 ( ). 2. Christiania bys befolkning Paal Røiri, Oslo. 4. Kirkebok for Oslo Domkirke MINI 1 ( ). 5. Bernhoft, Stamtavle over Slægten Bernhoft (1885). 6. Bygdebok for Meldal, bind II. 44

48 Tiende generasjon (6x tippoldeforeldre) 592. Johan Brinchmann. Johan giftet seg med Catharina Brinchmann [MRIN: 211] 296 Anton Brinchmann 593. Catharina Brinchmann. Catharina giftet seg med Johan Brinchmann [MRIN: 211] 594. Hans Lauritsen Spydeberg,1 sønn av Lauritz Lauritzsøn Spydeberg og Gjertrud Andersdatter, ble født i 1634 i Spydberg, Østfold 2 og døde i 1695 i Spydeberg, Østfold2 61 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sogneprest i Spydeberg.2 Hans giftet seg med Gunhild Kjeldsdatter Stub1 [MRIN: 543] 297 Dorothea Hansdatter Stub Gunhild Kjeldsdatter Stub,1 datter av Kjeld Lauridsen Stub3 og Maren Micheldatter Aalborg, ble født omkring 1658 og døde i 1717 i Spydeberg, Østfold i en alder av omkring 59 år. Generelle notater: Den yngste af hans (d. e. Mag. Kield Stubs) Døtre var min moder Gunille, hun hafde min Sal. fader Hr. Hans Lauritzen Spideberg til ægte. De vare numerosæ prolis parentes og avlede tilsammen 19 Børn, hvoraf da han døde ætat. 61, ): 1695, 1o Børn vare i live, 8 Døtre og 2 Sønner; Een af Døtrene Ingebor kom hid til Qværness gield paa Nordmør med hendes Mand Hr. Amund Barhow, hvis ældste Datter Anna Catharina fik Doct. Eiler Hagerup, forrige Biskop her i Tronhiems Stift, til ægte. De fleste af de andre bleve gifte Syndenflelds, nogle med Sognepræster der, som nut ere døde. Den ældste Søn Hr. Kiel (Hansen) Stub fulgte sl. Lector Hr. Thomas v. Westen som første ordineret Missionaire til Findmarken, en from og troe Guds Mand, som, Herren være lovet, vor felles fader var. Han døde noget efterat han hafde fuldendet sin Mission og var kaldet til Pastoratet Schierstad under Budøen. Nu staar j e g uværdig til rest som den yngste igienlevende Søn, jeg er fød 1638 og var i mit 12. Aar, da min Sal. fader døde, ): 95. Men min Moder levede 22 Aar Enke derefter: til 1717, 2 Dage for Jubelfesten, som jeg iche 45

49 tvivler paa, hult jo holdt den herligere i Guds Rige, ti hun var et exemplarisk fruentimmer, prydet baade med mange Naturens og Naadens Gaver. Hun var vel beløben i Guds Ord, som hun flittig Øvede sig udi, saavel som i andre gudelige Skrifter, særdeles Joh : Arentz sande Christendom, der var som hendes Haandbog. Hun var ogsaa en stor Skriver, neppe nogen i hændes tid overgik hænde derudj, jeg kand til Beviis derpaa fræmviise hendes Bøger som hun med egen Haand har udskrevet heel Zirligt længe førend de komme i Trykken, eller man tænkte, at de neppe skulle trykkes, som vor Norske Poet Johan Hegerinans Heele Bibelen tidsatt sangviis, som dog mange Aar derefter blev af Mag. Andreas Borch befordret til Trykken ; ligeleedes da hun var i K:hafn 1696, søgte og fik Kaldet Qværness for Hr. Amund Barhow, fik hun fatt i manuscriptet af D. Thomas Kingos Psalmebog Vinterparten, den skrev hun zlirlig ud og lod smukt indbinde, hvilke Bøger jeg har conserveret her til hændes Afmindelse. Andre have fleere. Og er at merke om Psalmebogen, at der findes fleere Psalmer i dette M:S:, som Kingo selv har componeret, end i de trykte Bøger. Et priiseligt Eftermæle har hun ogsaa efterladt sig i Henseende til hændes mange faderløse Børn, som hun etiam per rem augustam domi som en retskaffen Moder har sørget for. Hendelser i hennes liv: Antall barn: Antall barn, i Gunhild giftet seg med Hans Lauritsen Spydeberg1 [MRIN: 543] 596. Anders Hansen Bernhoft, sønn av Hans Andersen Bernhoft og Ellen Andersdatter Opdal, ble født i 1661 i Oppdal, Sør-Trøndelag 4 og døde i Aug 1695 i Oppdal, Sør-Trøndelag 4 34 år gammel. Generelle notater: Stamtavle over familien Bernhoft (side39): Provst Melch. Augustinussen holdt Ligtalen over ham 1/9 1695, 15de S. eft. Trinit. Efter at have tilendebragt sine Studier ved Universitetet ver han maaske Informator, indtil han /4 blev udn. til pers. Kapell. i Opdal hos Faderen med Succession paa Kaldet; dertil ordin /10;1689 6/4 blev han Sgpr. til Opdal; dertil indsat 5te S. eft. Trinit. s. A. Han var en from og Lærd Mand. Melch. Augustinussen siger om ham: "vir diuturniori vita dignus, si deus ulteriorem vitæ terminum ipsiesignasset; media vita vivere desiit, postqvam in omni vita deum infucta pietate, recti conscientia publicum, animi sinceritate et candore sibi devinxisset" (en Mand, et længere Liv værdig, om Gud havde villet forunde hamet saadant; hangik bort midt i sin bedste Alder efterat han i hele sit Liv havde dyrket Gud med uskrømtet Fromhed, erhvervet sig offentlig Agtelse ved sin Rettskaffenhed og alles Kjærlighet ved sit opriktige, rene Sindelag). Han nævnes somen af sin Tids faa Forfattere, men flere af hans Arbeider kom ikke tiludgivelse. Dr. L. Daae siger om ham: "Foruden Dass og Wolqwarts havde Stiftet endnu en tredie Personlighed at opvise, der ved poetiske Arbeider vandt Samtidens Opmærksomhed, nemlig Anders Hansen Bernhoft, Præst i Opdal, hvis Skrifter har oplevet 2 Oplag". En Samling Passionssalmer af ham, "Vor Herres Jesu Christi Pines og Døds Historie", blev utgivet 1703 af hans Moder (Bogen findes i Universitetsbiblioteket). Se 2det Oplags Titelblad: "Efter manges Ønske nu 2den Gang oplagt og til trykken bekostet af Anders Jakobsen Prytz, Klokker for Indsæt Kobberværks Menighed. Thjm " Han forfattede 1689 Beskrivelse over Opdals Præstegjeld. Den meddeler Afskrift af en kongl. Bevilling, ifølge hvilken de Oplandske Præster fritoges for al Skat, "efteri de sidde udi en alfar vei og tidt maa forsørge Vores saavel som andre reisende folk med nødtørftig Underholdning til fjelds og fra fjeldet". Om Præstegaarden meddelser han blandt andet: "Bygningen agaaende, da er den noget vidløftig af Huse, ikke saa meget for det daglige Brugs skyld som for det store gjestfrie af fremmede, saavel Kongens Folk som andre, som reiser til og fra Dofrefjeld og vil herbergeres. Den rette gaard bestaar af 3de laanner eller hovedbygninger. Den første er bygget for 100 Aar siden; den anden for 90 Aar siden; den tredie og nyeste af min kjere sal. Fader, Hr Hans Bernhoft, ikke uden storbekostning; alle med stue, kjøkken og behørig kammer. Findes ellers en gammel stue ned i gaarden bygd 1560 af den første Præst i Opdal efter Reformationen, sal Hr. Christopher, som det paategnede Aarstal beviser. Nok er der en stue i Præstegarden foruden de forige, som saavelsom flesteparten de andre er malet stafferet. Baggaarden bestaar af stald, fæhuse etc.; Borgerstuen, Herrer-Stuen og stalden ere sognefolkene pligtig til at holde vedlige. Præstegaarden havde min sal. Fader foruden de gamle hus at flie og flikke tiligemed to Badstuer". Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sogneprest i Oppdal. Anders giftet seg med Anna Catharina Christophersdatter Withe [MRIN: 545] i Christopher Andersen Bernhoft 46

50 597. Anna Catharina Christophersdatter Withe, datter av Christopher Sebastiansen Withe og Else Lambertsdatter Balchenborg, ble født i 1670 i Sunndalen, Møre og Romsdal, døde i Aug år gammel, og ble begravet den 28 Aug 1744 i Oppdal. Generelle notater: Stamtavle over familien Bernhoft (side40): Hun levede 1701 paa Aune i Opdal med sin 10aarige Søn Christopher; /5 fik hun Skjøde paa 6 Mk. Landskyld med Bygsel i Gaarden Haacher. Hendes Moders Forældre var Lambert Tønnesen Balchenborg, f. i Aalborg 1686, d som Sgpr. til Sundal, og Anna Christensdtr. Lund. Han var en Broder af Sille Balchenborg, der var gift med Biskop Jesper Brochmann, og hendes Descendenter ere derfor adgangsberettigede til denaf denne /2 stiftede "Brochmannske Legat". Tvende af hendes Sønnesønner sees ogsaa at have nydt godt af dette Stipendium Hendelser i hennes liv: Antall barn: Antall barn Anna giftet seg med Anders Hansen Bernhoft [MRIN: 545] i Jørgen Absalonsen Beyer (Hougs), sønn av Absalon Jørgensen Beyer og Agnete Pedersdatter Krag, ble født i 1659 i Stryn, Sogn og Fjordane 5 og døde i 1710 i Haus, Osterøy, Hordaland, Norway4 51 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sognepræst til Indvigen. Jørgen giftet seg med Elisabeth Morgensdatter [MRIN: 546] 299 Agnete Jørgensdatter Hougs (Houg) 599. Elisabeth Morgensdatter. Elisabeth giftet seg med Jørgen Absalonsen Beyer (Hougs) [MRIN: 546] 854. Lars Rasmussen Kvåle ble født i 1666 og døde i 1737 i Orkdal 71 år gammel. Lars giftet seg med ukjent Hans barn var: 427 Gjødda Larsdatter Kvåle 47

51 862. Ole Olsen Ramsem, sønn av Ole Ramsem og Marit Fredriksdatter Lånke, ble født i 1647 i Ramsem, Rennebu og døde i 1706 i Rennebu, Meldal 59 år gammel. Ole giftet seg med Gjertrud Eriksdatter Ramsem [MRIN: 1178] 431 Gjertrud Olsdatter Ramsem 863. Gjertrud Eriksdatter Ramsem ble født i 1655 i Rennebu, Meldal og døde i 1706 i Rennebu, Meldal 51 år gammel. Gjertrud giftet seg med Ole Olsen Ramsem [MRIN: 1178] Kildehenvisninger 1. Paal Røiri, Oslo. 2. Per Nermo Olaus Schmidt, Prost Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og hans slekt. (Norsk Slekthistorisk Forening 1948). 4. Bernhoft, Stamtavle over Slægten Bernhoft (1885). 5. Per Nermo, Oslo. 48

52 11. Generasjon (7x tippoldeforeldre) Lauritz Lauritzsøn Spydeberg ble født i 1600 og døde i 1670 i Spydeberg, Østfold 70 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sogneprest. Lauritz giftet seg med Gjertrud Andersdatter [MRIN: 212] 594 Hans Lauritsen Spydeberg Gjertrud Andersdatter, datter av Anders Nilssøn Spydeberg og Margrethe (Martha) Hansdatter,1 ble født i 1600 i Spydberg, Østfold. Gjertrud giftet seg med Lauritz Lauritzsøn Spydeberg [MRIN: 212] Kjeld Lauridsen Stub,2 sønn av Laurids Kjeldsen Stub1 og Margrethe (Martha) Hansdatter,1 ble født den 10 Des 1607 i Varberg, Halland, Sverige 3 og døde den 20 Apr 1663 i Ullensaker3 55 år gammel. Generelle notater: Prost Michael Stubs optegnelser om Mag. Kjeld Stub og hans slekt: Denne merkværdige Mand er fød i Warberg i Halland, da en Dansk provintz, circa initium seculi XVII af velformuende enten Magistrats eller Borgerfolk (det ærindrer jeg icke tilfulde:) hvilke gave ham først hiemme en god Education, og efter Alders Maade lode ham ved habile Præceptores vel instruere in Humanioribus; siden forsendte ham til Universitetet i K:hafn,hvor han under de bekendte grundlærde Mænd, der da vare, fortsatte sine Studia, særdeles det Mathematiske, som han besynderlig excolerede, sustinerede sine Examina og promoverede til Magister Graden. Derpaa efter vel absolverede Studia fik han lyst til at besøge fremmede Academier baade i Tyskland og i Holland, derfra reyste han til Paris i Frankrige, hvor han blev kiendt af den der daværende premier Ministre Cardinal Richelieu, sont formedelst hans Mathematiske sciencer og store Kundskab i fortificationen bragte ham til at applicere sig til rem militarem, da han i kort tiid avancerede til Capitaine; men efter nogle Aar forlod han Frankrige og reyste Hiem igien, forsyned med en priiselig Dimission og Afsked derfra. Siden veed jeg iche hvad han har præsteret i forommeldte metier, uden dette, at den Skandsen Hvalfisken ved Wiismar har han været Mester for at anlægge. Men derefter har han begyndt at fatte andre Tanker, qviterede sine militaire griller, nedlagde sin Capitaine character, slog sig gandske til Studium Theologicum, og ved idelig Øvelse i Prædikestolen blev agted værdig til at kaldes til Stifts provst og Sognepræst i den nye opbygde Stad Christiania, efterat den gamle Opsloe ved lidebrand var lagt i Aske. Men her kand jeg ikke forbigaae en artig passage som arriverede ham, medens han var Præst i Christiania. En af hans gamle Camerader komi reysende did, og Dagen efter hans Ankomst, som var en Søndag, gik han i Kirken, og der han da strax kiendte igien sin gamle ven, der kom op paa Prædikestolen at prædike, raabte han af forundring overlydt: Kilian! wer Teuffel hat dich auf den Kantzel gefyhrt! Efter nogle Aar fik han mere Behag til Landet og at forlade Christiama, dertil foranlediget af Magistratens chicaner, som contrecarrerede ham i de Anstalter, han vilde indrette i Kirkestaten, og derover blev kaldet til Sognepræst for Ullensager og tillige til Provst over øvre Romerige, Oudalen og Saaler. Imidlertid var han meget yndet og afholden af Hannibal Sehested, 49

53 da værende Statholder i Norge, der brugte ham som sit Raad formedelst hans Erfarenhed i Stats og Krigs Sager, og erholdt ved ham den Character af Cammer Raad, som de Svenske siden raillerede med, kaldende ham Generalens Camerade. Den gode Herre beærede og denne sin Mignon ofte med Besøg paa Ullensager, ofte uden suite, som eengang, da han uforsigtig gik igiennem Gaards Porten, hvor to store Hunde stode en paa hver Side, hvilke nær hafde forrasket, revet og bidt ham, hvis ikke folket i en Hast hafde kommet at redde. Da den sidste Krig i Christ. 4ti tid begyndtes ved den Svendske General Torstensens uformodentl: Indfald i Holstein 1643, og Norge derpaa kort derefter blev angrebet af de Svendske, da af Mangel paa gode høye Officerer maatte Mag. Kiel Stub deran, og blev overtalt af sin store Velynder Statholderen formedelst den trængende Nød at giøre Krigstieneste, hvortil hans Bestaltning, som ganske rigtig er conserveret, her og efter Originalen udcopieret, saa lyder: (Bestallingsbrevet er gjengitt in extenso i C. P. Rothes overif. nevnte verk, 11, s. 415 fg., lilkeså hos Giessing, l. c. 313 fg., noten.) Tituler som Kongen benaadet ham med i hans rescripter til ham, lyder saaledes: Os Elskelig Magister Kiel Stub LandObriste, Directeur, KrigsAssistentz og Landpassernes øverste Inspecteur fra Bahuus til Tronhiem i Norge, Provst over Øvre Rommerige, Oudalen og Saaler og Pastor til Ullensager. Derforuden forvalter over alle oplandske Bergverke. Hvorvidt dette sidste har strekket sig, veed jeg iche at give nogen Beskeed om, det er troeligt som titulen lyder, at hans Auctoritet har haft nogen influense der, som en befaren Mand i Metalurgien. Men at han med all flid og underdanigst Nikierhed har forrettet dette sit anbetroede vigtige KrigsEmbede kiendes nok deraf, at fienden ikke alleeneste med nogen fordeel kunde angribe Norge, men endog at de Norske med Success giorde Indfald i Sverige, hvortil og hans gode Anstalter meget contribuerede, i hvorvel han hafde Aarsage at conservere sin Person, som de Svenske i særdeleshed efterstræbede og lurede paa og udspredde allevegne deres Trudsler derom, saa det er troel : at han moxen hafde løbet samme fare som den i Historien fameuse Jeane d'ark eller la Pucelle d'orleans, da de Engelske finge hende fat, hvis de efter Ønske hafde faaet ham i Klørne. Han sparede ogsaa iche sin formue til fædrenelandets beste, men frivillig gav en anseelig Krigsstyr, i det han paa egen Bekostning udhyrede 12 velbevæpnede Ryttere i feltet. Hans Canton var ordinairement ved Wingers fæstning, dog recognoserede han jæfnl. heele Grændsen, og altid i sorte Klæder habilleret. Men da Krigen endtes, var ogsaa hans Pung tom, og af en velbeholden blev han en fattig Mand, som ventelig kunde være af de store deperiser, som hans Krigs forfatning udfordrede. Til noget vederlag derfor blev ham vel allernaadigst accorderede et par Kongetiender, men som baade Kongen og han selv døde strax derpaa, blev den Benaadning igien indtrokken, og hans Børn nøde ingen frugter deraf, hvortil vel det interregnum efter sl. Chr. 4 og den Confusion i Regieringen, da var, ineget contribuerede. Kjeld Stub utgav avisa 'Aggerhusiske verker'. Han døde på prekestolen i Ullensaker kirke i Akershus,den Store Nordiske Konversations Leksikon, København 1923: "Kjeld Lauidsen Stub, norsk Gejstlig og Officer ( ), studerede Teologi, men gik i kejserlig Krigstjeneste og blev Ingeniørkaptajn. Han forlod imidlertid Krigerstanden og blev atter Teolog og var fra 1641 til sin Død Præst i Ullensaker. Under Hannibalfejden gred han igen Sværdet og fik det Hverv at bevogte Grænsen mellom Svinesund og Røraas, noget, han utførte med stor Dygtighed. Fra hans Datter Katharine nedstammer den udmærkede slægt Colbjørnsen (se d.)." Hele Norges Leksikon: Kjeld Lauridsen Stub ( ): norsk geistlig og offiser. Født i Halland. Tjenestegjorde som ingeniørkaptein i Det tysk-romerske rikes hær. Etter magistereksamen i København 1635 ble han 1639 den første sogneprest i Hellig Trefoldigheds kirke i Christiania. Under Hannibalfeiden mot Sverige forfattet han en rekke flygeblad og propagandatidsskrifter som ble spredt på begge sider av grensen, og ledet byggingen av skanser langs grensen i Sør-Norge. Ullensaker, en bygdebok (side 120): Prekestolen er mangekantet... Side 128: Portrett av sogneprest Kjeld Stub. Side 132: I eldre tid var de fornemste gravsteder under gulvet i kirken. Side 166: Kjeld Lauritssøn Stub, Kjeld Stub er blitt en av de mest navngjetne menn fra sin tid... Side 529: Men den mest kjente kriger som har bodd i bygden, var imidlertid ikke militær - men geistlig av profesjon, Kronologisk oppstilling: - Født i Halland Studier i København -> Studier i Holland og Tyskland Lot seg verve til keiserlig krigstjeneste i den tysk-romerske hær i Brabant - Avanserte raskt til ingeniørkaptein Reiste hjem Informatør og lærer for Gunde Lange og Christopher Urnes barn - Magistergraden i Købehavn Sogneprest i Hellig Trefoldigheds kirke i Christiania Gift med Catharina Glostrup

54 - Sogneprest i Ullensaker Landoberst Rådgiver under Hannibalfeiden Gift med Gunhild Andersdatter Kammerråd for Hannibal Sehested - Prost i Øvre Romerike, Solør og Odalen Gift med Maren Aalborg Døde på prekestolen i Ullensaker kirke påsken 1663 Hendelser i hans liv: Han arbeidet som magister, oberst og prost. Han arbeidet som Sogneprest i Ullensaker. 4 Kjeld giftet seg med Maren Micheldatter Aalborg [MRIN: 547] i Barn i dette ekteskapet er: 595 Gunhild Kjeldsdatter Stub1 i Gunhild Kjeldsdtr. Stub ble født i 1652 i AK, Ullensaker 4 og døde i 1717 i ØF, Spydeberg4 65 år gammel Maren Micheldatter Aalborg, datter av Mikkel Andersen Aalborg1 og Karen Lauridsdatter,1 ble født i 1612 i HE, Vang3 og døde i 1669 i Ullensaker 3 57 år gammel. Maren giftet seg med Kjeld Lauridsen Stub2 [MRIN: 547] i Hans Andersen Bernhoft, sønn av Anders Hansen Bernhoft og Kirsten Mogensdatter Herdal, ble født i 1634 i Haltdalen, Sør-Trøndelag 5 og døde den 3 Mar 1689 i Oppdal, Sør-Trøndelag5 55 år gammel. Generelle notater: Stamtavle over familien Bernhoft (side35): Død 55 A. gl., som Sgpr. til Opdal. Han danner ligesom et enestående Led, der fører Slægten ned til vore Tider. Formodentlig var han den "Johannes Andreæ Bernhovius" der /5 blev Student ved Kbhvns Univ., dimitt fra Thjms. Skole. Han blev Cand. theol og i 1659 pers Kapell. Til Opdal hos Hr. Anders Roaldsen Blik, hvem han succederede i Embedet. Han blev Vice-Lektor i Thjm /2 i Mag. Christen Schioldborgs Forfald, men afstod /3 dette Embedet til sin Slægtning, Mag. Melchior Ramus, "da det vilde falde ham vanskelig med sin familie at forlade Opdal". Naar han uagtet sine Kvalifikasjoner frasagde sig denne mere anseelige Embedsstilling, skede det vistnok for endel af økonomiske Grunde, men det viser maaske ogsaa en Mangel paa Ærgjerrighed, at særegent Karaktertræk for Slægten. Hr. Melchior Augustinussen siger om ham: "vir doctus et ad omni fuco alienissimum ingenium" (en lærd Mand med den mest retskafne og aabne Karakter). Athan uagtet sin ringe økonomiske Forfatning sendte sine 4 Sønner til Universitetet, tyder paa, at han elskede videskabelig Dannelse. Han fik ordnet en Skole i Opdals Præstegaard, hvor ikke alene hans Sønner, men ogsaa mange andre unge Mennesker fik sin forberedende akademiske Undervisning. I 1677 var Hr. Lauritz Belitz (siden Sgpr. i Hole) og fra Broderen, Mag. Peder Bernhoft, Lærer ved samme. Elevernes Antal var dengang mindst 15, hvoraf flere blev dimitterede. Fra underviste ogsaa Sønnen, Hr. Anders Hansen Bernhoft, sammesteds "med muligst Flittighed". Denne saa at sige private Latinskole har mulig vakt Mishag hos de Styrende ved Stiftets offentlig lærde Skole i Thjm. Ialfald siger Hr. Ale x Borch, en af Dimittenderne, at han og flere, deriblandt Hr. Anders Jensen Bernhoft i Holtaalen, var blevet "disrecommanderet" af Rektor Simon Hoff i Thjm., og at de derfor "havde ondt for at blive amitterede ved Kbhvns Universitet. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sogneprest på Oppdal. 4 Han arbeidet som sogneprest i Oppdal. Hans giftet seg med Ellen Andersdatter Opdal [MRIN: 548] i 1660 i Oppdal. 51

55 596 Anders Hansen Bernhoft Ellen Andersdatter Opdal, datter av Anders Roaldsen Blich og Lucie Eriksdatter Blix, ble født i 1637 i Oppdal, Sør-Trøndelag, 6 døde i Feb 1704 i København, Danmark6 67 år gammel, og ble begravet i Holmens kirke, København.6 Generelle notater: Stamtavle over familien Bernhoft (side36): Død 67 A. gl., i Kbhvn. /begr. i Holmens Kirke), hvor hun havde opholdt sig siden Hun boede paa Haacher i Opdal og betalte da i Kjolepenge, Leilænd.- og Proviantskat 4 Rdlr. 2 Ort 4 Skill. Hun omtales som en Kvinde med megen Forstand og Lærdom, der beskjeftigerede sig med literære Sysler, og har ved sine poetiske Arbeider erhvervet sig et Navn i Samtiden. uden at dog nogen af disse hendes Frembringelser er bevaret i nutiden. Hun siges dog at være Forfatterinde af Salmen: "Jesu styr du mine Tanker" (Landstads Salmebog). Hun er en af de faa Kvinder fra det 17de Aarhundrede, hvis Navn i Egenskab af "lærd" er bevaret til vore Dage. At hun som Præstekone i Opdal, omringet af mange Børn og optaget med Tilsyn af en stor Husholdnings Sysler, af Gjæster og endog af Eleverne ved den af Manden oprettede Skole, hvilke alle havde sit Ophold paa Præstegaarden, neppe har havt megen Tid tilovers for sine literære Interesser, er vel rimeligt. Opdals Præstegaard var nemlig et Hospitium for alle Forbireisende; den var af Hensyn hertil ogsaa tilstaaet adskillige Friheder. I 1685 overnattede saaledes endog Kong Christian den V. med stort Følge paa Reisen til Thjm. "den første Nat i Opdals Præstegaard, den anden i Meldalen". De boglige sysler synes først at have skaffet hende fuld Glæde, efterat hun havde fristet den tunge Sorg at miste sin Mand og sin Søn, begge i foholdsvis yngre Alder, og da hun, maaske paa Grund heraf, led af en nedbrudt Helbred. Hendes økonomiske Stilling var ogsaa trykkende, og hun sees i den Anledning at have indvilget en Ansøgning til Statholderen. I denne Tid, da hun synes at have lidt aandelige Anføgtelser, har hun øiensynlig fundet trøst og Glæde i Johannes Binchs "Skat over al Skat, den dyre trofaste Jesu Skat", hvis Oversættelse fra Tydsk hun leverede til Utgivelse 1699, dediceret til Dronning Louise af Danmark i anledning hendes Kroningsfest /4. Den ledsagedes af 3Ærververs, hvoraf de to vare digtede af hendes Sønner, det tredie af Mag. Joh. Dorschæus (f /4, d /11, Hofprædikant hos Chr. V). Samtidig besørgede hun utgivet 2 Salmesamlinger, digtede af hendes Sønner Hans og Anders Bernhoft, den siste ledsaget med en af hende selv forfattet Dedication. Jöcher bemærker om hende: "Helena Opdall, ein gelehtes dänisches Frauenzimmer und Wtiwe Johan Bernhofts, schrieb Daniam und anders mehr.." Schönau betvivler imidlertid, at hun har skrevet andet end Oversættelsen af "Skat over al Skat", hvilket han forøvrig roser meget. Formodentlig reiste hun 1699 til Kbhvn., hvor hun levede sine sidste Aar, og hun havde Omgang med de bedste Kredse, navnlig hos Grevinde Schack, til hvem hun dedicerede ovennevnte Salmedigtning. Hendes Portræt skal findes i Opdals Kirke. Mer litteratur om Elen Opdal: A. Thuras Gynæc. Dan. litterat., 38. Jöchers gelehrt. Lex., III Worm Lex., III. 73. Schönaus Lærde Fruentimmer, II og Erlandsens Biogr. Efterr. Hendelser i hennes liv: Antall barn: Antall barn Hun arbeidet som Salmedikter. Ellen giftet seg med Hans Andersen Bernhoft [MRIN: 548] i 1660 i Oppdal Christopher Sebastiansen Withe, sønn av Sebastian Withe og Ingeborg Audensdatter Trygge, ble født i 1633 i Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norway og døde i 1688 i Sunndalsøra, Sunndal, Møre og Romsdal, Norway 55 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som sogneprest i Sunndal. Christopher giftet seg med Else Lambertsdatter Balchenborg [MRIN: 549] 597 Anna Catharina Christophersdatter Withe 52

56 1195. Else Lambertsdatter Balchenborg, datter av Lambert Antonio Tønnesen Balchenborg og Anna Christensdatter Lund, ble født i 1633 og døde i år gammel. Else giftet seg med Christopher Sebastiansen Withe [MRIN: 549] Absalon Jørgensen Beyer, sønn av Jørgen Abelson Beyer (tok konens navn) og Lisbeth Absalonsdatter Beyer, ble født i 1625 i Kinn i Flora, Sogn og Fjordane 7 og døde i 1670 i Innvik, Stryn, Sogn og Fjordane7 45 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sogneprest til Innvik i Stryn. Absalon giftet seg med Agnete Pedersdatter Krag [MRIN: 550]. 8 Barn i dette ekteskapet er: Jørgen Absalonsen Beyer ble født i 1655 i SF, Stryn i Jørgen Absalonsen Beyer (Hougs) Agnete Pedersdatter Krag ble født i og døde i år gammel. Agnete giftet seg med Absalon Jørgensen Beyer [MRIN: 550] Ole Ramsem ble født ca i Rennebu, Meldal og døde i 1706 i Rennebu, Meldal i en alder av omkring 89 år. Ole giftet seg med Marit Fredriksdatter Lånke [MRIN: 1179] 862 Ole Olsen Ramsem 53

57 1725. Marit Fredriksdatter Lånke ble født i 1627 i Rennebu, Meldal. Marit giftet seg med Ole Ramsem [MRIN: 1179] Kildehenvisninger 1. Paal Røiri, Oslo. 2. Olaus Schmidt, Prost Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og hans slekt. (Norsk Slekthistorisk Forening 1948). 3. Paal Røiri, Oslo.... Per Nermo Per Nermo Bernhoft, Stamtavle over Slægten Bernhoft (1885).... Per Nermo Bernhoft, Stamtavle over Slægten Bernhoft (1885). 7. Per Nermo, Oslo.... DIS-Treff. 8. Oddvar Øyangen. gmm a groruddalen.no 9. DIS-Treff. 54

58 12. Generasjon (8x tippoldeforeldre) Anders Nilssøn Spydeberg, sønn av Nils Bjørnssøn og Ingeborg Nielsdatter, ble født i 1567 i Hadeland og døde i år gammel. Anders giftet seg med Margrethe (Martha) Hansdatter 1 [MRIN: 213] 1189 Gjertrud Andersdatter Margrethe (Martha) Hansdatter 1 ble født i Margrethe giftet seg med Anders Nilssøn Spydeberg [MRIN: 213] Laurids Kjeldsen Stub,1 sønn av Kjeld Stub, ble født omkring 1570 i Sverige, Halland, Varberg2 og døde i 1621 i Varberg, Halland, Sverige2 i en alder av omkring 51 år. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sogneprest i Gisholt, sogneprest i Gøteborg stift i dansk del av Skåne.2 Han arbeidet som Sogneprest i Gisholt. Laurids giftet seg med Margrethe (Martha) Hansdatter 1 [MRIN: 553] 1190 Kjeld Lauridsen Stub Margrethe (Martha) Hansdatter (Dublett. Se person 2379 på side 55) 55

59 2382. Mikkel Andersen Aalborg.1 Mikkel giftet seg med Karen Lauridsdatter1 [MRIN: 758] 1191 Maren Micheldatter Aalborg Karen Lauridsdatter.1 Karen giftet seg med Mikkel Andersen Aalborg1 [MRIN: 758] Anders Hansen Bernhoft, sønn av Hans (Johannes) Andersen Bernhoft og Anna Pedersdatter, ble født omkring 1600 i Trondheim 4 og døde i 1666 i Holtålen, Sør-Trøndelag 5 i en alder av omkring 66 år. Generelle notater: Stamtavle over Slægten Bernhoft, (side 24): Død 1666 henved 66 A. gl. som Sgpr. i Holtaalen. Han blev immatr. som Stud. ved Kbhavns Univ /5, dimmitt. fra Thjms Latinsk., hvor han allerede som Discipel var Lærer i de nederste Klasser. Hans Privatpr. var M Gelstrup. Efter fuldendt Studium blev han atter Lærer ved Thjms Skole /10; tog Afsked derfra /9 og blev 19/10 s. A. ordin. til res. Kapell. til Støren. Paa denne Tid har han i Svogeren Lars Holgersens Dagbog skrevet følgende Linier: "Mundus immundus pluat justicia. Rotare cæli desuper. Andreas Johannis Bernhovius /8".Han blev /3 Sgpr. til Holtaalen, dengang et lidet afsides Fjeldkald. Hans Olsen Aasens Opdagelse af Kobbergangene i Aalen, Anneks til Holtaalen, hvor Røros Værk senere anlagdes, bragte mange til at drage derhen for at søge sig Erhverv, og Bjergstaden Røros reiste sig efterhaanden i den vilde Skovtrakt. Holtaalen tog derved et stort Opsving i Hr. Bernhofts Tid og blev fra en ensom Landsbygd til et Befærdet strøg. I /6 blev det imidlertid bestemt, at Holtaalens Præst skulde bo ved det i 1645 anlagte Røros Kobberværk og nyde derfor af Thjms og Akershus Stifts Kirker 80 Rdlr. og af Værket 80 Rdlr. aarlig. Værket havde faaetsin egen Kirke 1649, hvilken indviedes 1651, 11te S.eft. Trinit. af Biskop Bredal. Tegning af denne findes i Schønings Reiseberetninger. Bernhoft kjøbte nu Røros Gaard (Bjergstaden Røros siges at have sit Navn efter denne Gaard, der igjen kaldes saa efter Røa Elv, ved hvis Udløb i Glommen den laa), (Se Holtaalens Kaldsbog), hvor han fra den Tid boede og maatte paa Grund af Kaldets Vidløftighed og Besværlighed holde 2de Kapellaner, nemlig Svigersønnen Hr. Peder Ditlevsen og senere tillige Sønnen Hr. Jens Bernhoft, indtil han 1662 afsto Røros som et frit Sognekald til den førstnævnte. Ifølge Menzeri Journal blev Bernhoft kaldet til Holtaalen paa betingelse af, at han skulde give Formanden i Kaldet Hr. Mikkel Johnsen (dengang 100 A. gl.) 16 Rdlr. i Pension, men skulde den gamle hundreaarige Præst leve endnu lenger, skulde der tildeles ham et Underbrug til Livsophold.Fra Lars Holgersens Dagbog: " /3 Dominica Judica (5te S. i Faste) haffde Hr. Anders Hanssøn udi Holtaalen brøllup her i Thrundhjem in meis ædibud (i mit Hus) med Kirsten Mogensdtr. Herdal oc begaff sig herfra paa hjemreisen fredagen næst derefter hora tertia (Kl. 3)". Deres Trolovelse feiredes /8 i Thjm. paa samme Tid, som Broderen Peder holdt sit Bryllup med Margr. Herdal. Kirsten Mogensdtr. levede endnu 1691 paa 'Præsteenkens 56

60 Gaard Hexen' og betalte da i Leilending-, Proviant-, Regiment- og Kjoleskat 4 Rdlr. 80. En Sølvkande, væktig 80 Lod med følgende Inskription: "Anders Hansen Berhoft & Kirsten Monsdtr. 1662, eiedes siden af Oberstlieutn. Matias Schultz, der var gift med deres Datterdatter (II Register). Kilde ukjent: Solgte Røros gård til Johannes Irgens omk 1651?? (Opplysningen stemmer ikke helt med opplysninger fra 'Stamtavle over Slægten Bernhoft. mas) Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sogneprest i Holtålen, inkludert Røros i prioden Han bodde i 1651 i Røros Gård. Anders giftet seg med Kirsten Mogensdatter Herdal [MRIN: 554] den 11 Mar 1627 i Trondheim Hans Andersen Bernhoft Kirsten Mogensdatter Herdal, datter av Måns Pedersson Herdalinus og Elisabet Jensdotter Schancke (Hov), ble født i 1610 i Sveg, Herdal, Ja mtland 7 og døde i 1691 i Holtålen, Sør-Trøndelag, Norway7 81 år gammel. Hendelser i hennes liv: Antall barn: Antall barn Kirsten giftet seg med Anders Hansen Bernhoft [MRIN: 554] den 11 Mar 1627 i Trondheim Anders Roaldsen Blich, sønn av Roald Andersen8 og Maren Andersdtr,8 ble født i 1606 i Ytterøy, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway5 og døde i 1662 i Høyset, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag6 56 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som sogneprest i Oppdal. 6 Anders giftet seg med Lucie Eriksdatter Blix [MRIN: 542]. 6 Barn i dette ekteskapet er: Ellen Andersdtr. Opdal ble født i 1637 i ST, Oppdal 6 og døde i 1704 i Danmark, København6 67 år gammel i Ellen Andersdatter Opdal Lucie Eriksdatter Blix, datter av Erik Lauritzson Blix og Maren Jensdatter Bull, ble født i 1610 i Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway.6 Lucie giftet seg med Anders Roaldsen Blich [MRIN: 542]. 6 57

61 2388. Sebastian Withe, sønn av George Sebastiansen Withe, ble født i 1591 i London, England og døde i 1656 i Åsgård, Møre, Norge 65 år gammel. Generelle notater: NST-III, s.44: "Den påviselige eldste og vistnok den mest utbredte av de slekter With som forekommer her i landet er kommet fra England. Stamfaren Sebastian White, invandret til Norge omkring 1614, kom til gården Settem i Halse sogn, Nordmøre, og ble her gift ca.1617 med Ingeborg Audunsdatter Trygge, f.ca.1585, d Ved ægteskapet med Ingeborg fik Sebastian ejendommene Åsgård, Bæle, Husby, Halset i Stangvik, Myrset og Neddal i Kvernes, samt Indre Knarvik i Halse tinglag. Ved makeskifte med kronen erhvervet han i 1639 Sættem i Sættemsøren, mot Neddal og en del av Myrset. Slektens mest kjente medlem er kanskje lærredsfabrikant Casper White, f.1689 i Trondhjem, som ble lord-major i Dublin. [83] Han kan være født i London i sept,1591 og så flyttet til Norge for å drive trelasthandel. Iflg Kåre Hasselberg (Simonsen Genealogy) kom til Norge ca Bosatt i Åsgard fra ca Iflg tradisjoner sønn av George White og barnebarn av Sebastian White, en handelsmann fra London som var flyktning i Norge under Queen Mary I hersketid. [84] Segna seier at han laut røme heimlandet for å berge livet i religionsstridane. Kjærasten hans skulle heite Beatrice. Foreldra hennar var katolikkar, og da dei fekk greie på at ho ville gifte seg med Sebastian og gå over til protestantismen, stengde dei dotra inn i klostret. Men den gode Sebastian fridde henne ut på eventyrleg vis og sigla hit med skatten sin. Denne segna er vel helst eit plagiat av ei gamal ridder soge.[hans Hyldbakk] [85] Sebastian White kom frå London til Nordmøre i 1614 og busette seg på Åsgard kring Det som ein trur å vita om Sebastian er at han var fødd i London i september 1591 [redaktør Trygve Width i Oslo]. Truleg var han soneson til ein Sebastian White, som var fødd i Normandie i Frankrike omlag og vart engelsk borgar i Far til Sebastian på Åsgard heitte visstnok Georg White og var trelasthandlar i London, og når sonen fann på å reise til Norge, så har nok helst dette stått meir i samband med spekulasjon i trelasthandel enn med religion og kjærleik. For nettopp i denne var det penger å gjera her til lands i trelasthandel, og mange utlendingar slo seg ned i Norge utetter 1600talet. Tradisjonen, både i ætta på Åsgard og enda meir i ei grein av ætta i Rindalen, vil vita at herr Sebastian var av engelsk landadel. På ei altartavle som han skal ha gjeve til Stangvikkjerka etter han kom til Åsgard, seiest det at våpenmerket hans stod innskore: to kvite duver og ei bikube.[hans Hyldbakk] [86] I sitt ekteskap med Ingeborg Audensdotter fekk han ikkje berre Åsgard til heimafylgje, men også Bele, Husby og Hallset i Stangvik. Knarvik på Tustna og Myrset og Nedal i Kvernes. Mot Nedal og noko av Myrset makeskifta han åt seg Settem i 1639.[Hans Hyldbakk] Kilder: bl.a.: Fogd i Trondheim Kilde: nemo.org Kilde: Stilling: Foged i Trondhjems St. (= stift?, stad?).4 Segna seier at han laut røme heimlandet for å berge livet i religionsstridane. Kjærasten hans skulle heite Beatrice. Foreldra hennar var katolikkar, og da dei fekk greie på at ho ville gifte seg med Sebastian og gå over til protestantismen, stengde dei dotra inn i klostret. Men den gode Sebastian fridde henne ut på eventyrleg vis og sigla hit med skatten sin. Denne segna er vel helst eit plagiat av ei gamal riddersoge.1 Sebastian White kom frå London til Nordmøre i 1614 og busette seg på Åsgard kring Det som ein trur å vita om Sebastian er at han var fødd i London i september 1591 [redaktør Trygve Width i Oslo]. Truleg var han soneson til ein Sebastian White, som var fødd i Normandie i Frankrike omlag og vart engelsk borgar i 58

62 1555. Far til Sebastian på Åsgard heitte visstnok Georg White og var trelasthandlar i London, og når sonen fann på å reise til Norge, så har nok helst dette stått meir i samband med spekulasjon i trelasthandel enn med religion og kjærleik. For nettopp i denne var det penger å gjera her til lands i trelasthandel, og mange utlendingar slo seg ned i Norge utetter 1600-talet. Tradisjonen, både i ætta på Åsgard og enda meir i ei grein av ætta i Rindalen, vil vita at herr Sebastian var av engelsk landadel. På ei altartavle som han skal ha gjeve til Stangvikkjerka etter han kom til Åsgard, seiest det at våpenmerket hans stod innskore: to kvite duver og ei bikube.1 I sitt ekteskap med Ingeborg Audensdotter fekk han ikkje berre Åsgard til heimafylgje, men også Bele, Husby og Hallset i Stangvik. Knarvik på Tustna og Myrset og Nedal i Kvernes. Mot Nedal og noko av Myrset makeskifta han åt seg Settem i Gift 4med Ingeborg Audunsdatter (Trygge) Død Datter af Audun Torsteinsson og Lisbet. Børn af Sebastian White og Ingeborg Audunsdatter (Trygge): 2.1. Torstein Sebastiansen White, f. 1618, d Elisabet Sebastiansdatter White, f. 1621, d Michel (Michael) Sebastiansen With, f. 1628, d Christopher White, f. 1633, Stangvig sogn., d Sebastian White, f.1591 i London, d.1656 på Åsgård i Stangvik. NST-III, s.44: "Den påviselige eldste og vistnok den mest utbredte av de slekter With som forekommer her i landet er kommet fra England. Stamfaren Sebastian White, invandret til Norge omkring 1614, kom til gården Settem i Halse sogn, Nordmøre, og ble her gift ca.1617 med Ingeborg Audunsdatter Trygge, f.ca.1585, d Ved ægteskapet med Ingeborg fik Sebastian ejendommene Åsgård, Bæle, Husby, Halset i Stangvik, Myrset og Neddal i Kvernes, samt Indre Knarvik i Halse tinglag. Ved makeskifte med kronen erhvervet han i 1639 Sættem i Sættemsøren, mot Neddal og en del av Myrset. Slektens mest kjente medlem er kanskje lærredsfabrikant Casper White, f.1689 i Trondhjem, som ble lord-major i Dublin. [83] Han kan være født i London i sept,1591 og så flyttet til Norge for å drive trelasthandel. Iflg Kåre Hasselberg (Simonsen Genealogy) kom til Norge ca Bosatt i Åsgard fra ca Iflg tradisjoner sønn av George White og barnebarn av Sebastian White, en handelsmann fra London som var flyktning i Norge under Queen Mary I hersketid. [84] Segna seier at han laut røme heimlandet for å berge livet i religionsstridane. Kjærasten hans skulle heite Beatrice. Foreldra hennar var katolikkar, og da dei fekk greie på at ho ville gifte seg med Sebastian og gå over til protestantismen, stengde dei dotra inn i klostret. Men den gode Sebastian fridde henne ut på eventyrleg vis og sigla hit med skatten sin. Denne segna er vel helst eit plagiat av ei gamal ridder soge.[hans Hyldbakk] [85] Sebastian White kom frå London til Nordmøre i 1614 og busette seg på Åsgard kring Det som ein trur å vita om Sebastian er at han var fødd i London i september 1591 [redaktør Trygve Width i Oslo]. Truleg var han soneson til ein Sebastian White, som var fødd i Normandie i Frankrike omlag og vart engelsk borgar i Far til Sebastian på Åsgard heitte visstnok Georg White og var trelasthandlar i London, og når sonen fann på å reise til Norge, så har nok helst dette stått meir i samband med spekulasjon i trelasthandel enn med religion og kjærleik. For nettopp i denne var det penger å gjera her til lands i trelasthandel, og mange utlendingar slo seg ned i Norge utetter 1600talet. Tradisjonen, både i ætta på Åsgard og enda meir i ei grein av ætta i Rindalen, vil vita at herr Sebastian var av engelsk landadel. På ei altartavle som han skal ha gjeve til Stangvikkjerka etter han kom til Åsgard, seiest det at våpenmerket hans stod innskore: to kvite duver og ei bikube.[hans Hyldbakk] [86] I sitt ekteskap med Ingeborg Audensdotter fekk han ikkje berre Åsgard til heimafylgje, men også Bele, Husby og Hallset i Stangvik. Knarvik på Tustna og Myrset og Nedal i Kvernes. Mot Nedal og noko av Myrset 59

63 makeskifta han åt seg Settem i 1639.[Hans Hyldbakk] Kilder: bl.a.: Fogd i Trondheim Kilde: nemo.org Kilde: Stilling: Foged i Trondhjems St. (= stift?, stad?).4 Segna seier at han laut røme heimlandet for å berge livet i religionsstridane. Kjærasten hans skulle heite Beatrice. Foreldra hennar var katolikkar, og da dei fekk greie på at ho ville gifte seg med Sebastian og gå over til protestantismen, stengde dei dotra inn i klostret. Men den gode Sebastian fridde henne ut på eventyrleg vis og sigla hit med skatten sin. Denne segna er vel helst eit plagiat av ei gamal riddersoge.1 Sebastian White kom frå London til Nordmøre i 1614 og busette seg på Åsgard kring Det som ein trur å vita om Sebastian er at han var fødd i London i september 1591 [redaktør Trygve Width i Oslo]. Truleg var han soneson til ein Sebastian White, som var fødd i Normandie i Frankrike omlag og vart engelsk borgar i Far til Sebastian på Åsgard heitte visstnok Georg White og var trelasthandlar i London, og når sonen fann på å reise til Norge, så har nok helst dette stått meir i samband med spekulasjon i trelasthandel enn med religion og kjærleik. For nettopp i denne var det penger å gjera her til lands i trelasthandel, og mange utlendingar slo seg ned i Norge utetter 1600talet. Tradisjonen, både i ætta på Åsgard og enda meir i ei grein av ætta i Rindalen, vil vita at herr Sebastian var av engelsk landadel. På ei altartavle som han skal ha gjeve til Stangvikkjerka etter han kom til Åsgard, seiest det at våpenmerket hans stod innskore: to kvite duver og ei bikube.1 I sitt ekteskap med Ingeborg Audensdotter fekk han ikkje berre Åsgard til heimafylgje, men også Bele, Husby og Hallset i Stangvik. Knarvik på Tustna og Myrset og Nedal i Kvernes. Mot Nedal og noko av Myrset makeskifta han åt seg Settem i Gift 4med Ingeborg Audunsdatter (Trygge) Død Datter af Audun Torsteinsson og Lisbet. Børn af Sebastian White og Ingeborg Audunsdatter (Trygge): 2.1. Torstein Sebastiansen White, f. 1618, d Elisabet Sebastiansdatter White, f. 1621, d Michel (Michael) Sebastiansen With, f. 1628, d Christopher White, f. 1633, Stangvig sogn., d Sebastian giftet seg med Ingeborg Audensdatter Trygge [MRIN: 262] 1194 Christopher Sebastiansen Withe 60

64 2389. Ingeborg Audensdatter Trygge, datter av Audun Torsteinsen Aspa og Lisbeth Eriksdatter, ble født i 1595 i Aspa, Frei, Tingvoll, Møre, Norge 9 og døde i 1671 i Åsgård, Stangvik, Møre, Norge9 76 år gammel. Ingeborg giftet seg med Sebastian Withe [MRIN: 262] Lambert Antonio Tønnesen Balchenborg, sønn av Tønnes Balchenborg, ble født i 1586 i Aalborg, Nordjylland, Danmark og døde i 1650 i Sunndal, Møre og Romsdal, Norge 64 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Skolemester ved Oslo skole ca Han arbeidet som Sognepr. Sunndal Lambert giftet seg med Anna Christensdatter Lund [MRIN: 246] 1195 Else Lambertsdatter Balchenborg Anna Christensdatter Lund, datter av Jens Rasmussen Lund og Gjertrud Hansdatter Leth, ble født i 1594 i Aalborg, Nordjylland, Danmark og døde i 1675 i Sunndal, Møre og Romsdal, Norge 81 år gammel. Anna giftet seg med Lambert Antonio Tønnesen Balchenborg [MRIN: 246] Jørgen Abelson Beyer (tok konens navn), sønn av Abel Olufssøn og Else Dideriksdatter, ble født i 1588 i Kinn, Norfjord, Sogn og Fjordane og døde i 1651 i Sogn og Fjordane, Norge10 63 år gammel. Generelle notater: Fødested Selje er usikker. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sogneprest i Gloppen frå 1630, Sogneprest. Jørgen giftet seg med Lisbeth Absalonsdatter Beyer [MRIN: 555] 1196 Absalon Jørgensen Beyer 61

65 2393. Lisbeth Absalonsdatter Beyer, datter av Absalon Absalonsen Beyer og Dorthe Pallisdotter, ble født i 1595 i Florø, Sogn og Fjordane, Norge 10 og døde i 1651 i Kinn, Flora, Sogn og Fjordane10 56 år gammel. Generelle notater: Fødested Gloppen er usikker. Lisbeth giftet seg med Jørgen Abelson Beyer (tok konens navn) [MRIN: 555] Kildehenvisninger 1. Paal Røiri, Oslo. 2. gencom. 3. Olaus Schmidt, Prost Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og hans slekt. (Norsk Slekthistorisk Forening 1948). 4. Bernhoft, Stamtavle over Slægten Bernhoft (1885).... vestraat.net. 5. Bernhoft, Stamtavle over Slægten Bernhoft (1885).... Per Nermo Per Nermo vestraat.net. 8. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Anders Roaldsen Blich, person ID KVJY-J6H. 9. ofstad.info. 10. Per Nermo, Oslo. 62

66 13. Generasjon (9x tippoldeforeldre) Nils Bjørnssøn, sønn av Bjørn Sevaldsen, døde i Nils giftet seg med Ingeborg Nielsdatter [MRIN: 214] 2378 Anders Nilssøn Spydeberg Ingeborg Nielsdatter, datter av Niels Jørgenssøn Frendesonius og Hilleborg Jonsdatter Moen, ble født i 1554 i Christiania, Norge. Ingeborg giftet seg med Nils Bjørnssøn [MRIN: 214] Kjeld Stub,1 sønn av Niels Stub, ble født omkring Kjeld giftet seg med ukjent Hans barn var: 2380 Laurids Kjeldsen Stub Hans (Johannes) Andersen Bernhoft, sønn av Anders Einersen Bernhoft, ble født omkring 1550,2 døde den 17 Apr 1619 i Trondheim 3 i en alder av omkring 69 år, og ble begravet i Domkirkegården i Trondheim. Generelle notater: Ref. Emilie Bernhofts Stamtavle over familien Bernhoft, 1885 (side1):han blev 1589 Kantor og Lektor i Thjm., 1590 res. Kapellan til Frue Kirke sammesteds, hvorunder dengang Herø paa Søndmøre hørte som Præbendekald. I 1616 blev han Sognepræst til Frue K. med det herunder hørende Præbende, Inderøens Præstegjeld. Rimeligvis var han den Hans Andersen, Kannik, der /9 fik Brev paa det ledige Inderøens Prgj. i Thjm.s Stift "da Kapitlet der sammesteds underdanigst har erlanget hos Kgl.Maj., at han til samme maatte blive befordret, efterdi samme Præstegjeld tilforn har ligget til Kapitlet der sammesteds og af en Kannik billigen bør betjenes". (Norske Riksregistranter) Saavel hans Stilling som den Uddannelse, han gav sine Sønner, synes at vise, at han var en fir sin Tid lærd og dannet Mand. Sønnerne studerede alle ved Kbhavn.s Univ. for at gaa ind i geistligt Embede. Om 63

67 ham haves følgende i Svigersønnens, Lars Holgersens Stambog: " /4 henved Kl. 7 Aften døde Hr Johannes Andersen, en særledes from og hæderlig Mand Præst i vor Frue Kirke. Han var min Svigerfader og savnes meget af mig." Senere findes tilføyet: "men hans Enke, Anna Pedersdatter, døde Aar /5 mellem Kl første Dags Nat efter Pintsefest; hun blev begravet Trefoldigheds søn dag". I 1619 betalte han (eller maaske hans Enke) 2 Rdlr. til Academiets Bygning i Kbhavn. (Om ham se ogsaa Arreboes Levnet og Skrifter af H. F. Rørdam, I. 86, II.296. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som sogneprest Vor Frue kirke i Trondheim. Han arbeidet som Sogneprest til Vår Frue kirke i Trondheim i Hans giftet seg med Anna Pedersdatter [MRIN: 557] omkring Anders Hansen Bernhoft Anna Pedersdatter ble født i og døde den 16 Mai 1627 i Trondheim 5 69 år gammel. Hendelser i hennes liv: Antall barn: Antall barn Anna giftet seg med Hans (Johannes) Andersen Bernhoft [MRIN: 557] omkring Måns Pedersson Herdalinus, sønn av Peder Mattson (Petrus Mattie) Herdal, ble født i 1556 i Sveg, Herdal, Jämtland, Sweden og døde i 1641 i Sverige 85 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som sogneprest i Sveig, Herddalen i Sverige. Måns giftet seg med Elisabet Jensdotter Schancke (Hov) [MRIN: 558] 2385 Kirsten Mogensdatter Herdal Elisabet Jensdotter Schancke (Hov), datter av Jöns Pedersson Schancke d.e. og Gullov Mogensen Blix, ble født i 1581 i Ovigen, Jämtland, Sweden og døde i 1659 i Offerdal, Jämtland, Sweden 78 år gammel. Elisabet giftet seg med Måns Pedersson Herdalinus [MRIN: 558] 64

68 4772. Roald Andersen,6 sønn av Anders Eriksen Alstadhaug7 og Gunhild Roaldsdotter,7 ble født i 1550 i Ytterøy, Nord Trondelag, Norway6 og døde i 1628 i Ytterøy, Nord-Trøndelag, Norge6 78 år gammel. Roald giftet seg med Maren Andersdtr6 [MRIN: 51384] 2386 Anders Roaldsen Blich Maren Andersdtr6 ble født i 1578 i of,,, Norge.6 Maren giftet seg med Roald Andersen6 [MRIN: 51384] Erik Lauritzson Blix, sønn av Laurits Mogensen Blix 8 og Kirsten Eriksdotter,9 ble født i 1570 i Undersåker, Åre, Jämtland, Sweden 3 og døde den 29 Apr 1633 i Fossum, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway3 63 år gammel. Et annet navn for Erik var Erik Lauritsson Blix.10 Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sogneprest i Oppdal. 3 Yrke: Sogneprest i Oppdal, Lensvik, Sor Trondelag, Norway.10 Erik giftet seg med Maren Jensdatter Bull [MRIN: 248] i 1607 i Norge.3 Barn i dette ekteskapet er: 2387 Lucie Eriksdatter Blix i Barbara Erichsen11 ble født i 1628 i Opdal, Trondhjem, Nor.. 11 ii Anders Eriksen12 ble født i 1602 i of Bergens, Stift, Norway12 og døde som barn.12 iv. Mette Erichsen13 ble født i 1618 i of Oppdal, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge 13 og døde i of Trondhjem, Trondhjem, Sør-Trøndelag, Norge.13 v. Clara Erichsen14 ble født i 1612 i of Storen, Stift, Norway14 og døde (Young) i of Oppdal, Oppdal, SørTrøndelag, Norge.14 v Jens Ericksen Blix15 ble født i 1620 i Opdal, Trondhjem, Norway.15 vi Kerstin Eriksen16 ble født i 1604 i of Bergens, Stift, Norway16 og døde i 1655 i (?) Tingvoll (?) år gammel. vii Beret Erichsen Blix17 ble født i 1610 i of Storen, Stift, Norway17 og døde i Sunde, Jämtland, Sverige.17 ix. Anders Erichsen18 ble født i 1615 i of Oppdal, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge 18 og døde i 1679 i Namdalen (?)18 64 år gammel. x. Laurits Erikssøn Blix19 ble født i 1615 i of Bergens, Stift, Norway,19 døde i 1677 i Norway19 62 år gammel, og ble begravet i Norway.19 x Barbara Elisabeth Erichsen Blix 20 ble født i 1602 i Opdal, Oppdal, SOR TRONDELAG, NORWAY20 og døde i 1649 i Oviken, Jemtland, Jemtland len, Sverige år gammel. 65

69 4775. Maren Jensdatter Bull, datter av Jens Anderssen Bull og Lucie Jensdatter, ble født i 1580 i Norge3 og døde den 4 Mai 1644 i Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway 64 år gammel. Maren giftet seg med Erik Lauritzson Blix [MRIN: 248] i 1607 i Norge George Sebastiansen Withe ble født i 1545 i London, England og døde i 1620 i London, England 75 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Trelasthandler. George giftet seg med ukjent Hans barn var: 2388 Sebastian Withe Audun Torsteinsen Aspa, sønn av Torstein Eriksson Veidholmen Aspa og Gudrun Jonsdatter, ble født ca i Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge og døde ca i Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge i en alder av omkring 65 år. Generelle notater: ABT ABT 1590 RESIDENCE: 1572, Veien (Veidholmen), 1578: Aspa BIRTH: ABT 1530, (ca. 1522?) (ca. 1550?) (Oudun) Aspa, Tingvoll, MR BAPTISM: 'på Veien' DEATH: ABT 1590, (ca 1610?) Aspa, Tingvoll (Straumsnes), MR Father: Torstein Erikson ASPA Ouden Torsteinsen Aspa Auden Torsteinson ASPA (Noen sønn 'Auden Audensen' av Auden Torsteins. på Veien har neppe eksistert). Auden fikk først i 1578 tilbake det jordegodset (bl.a. Aspa) som siden 1473 (bestemt av erkebiskop Olav Trondsson) skulle ligge til St. Olav Domkirke i Trondhjem i 30 år etter hans død (dvs. til 1504). ABT ABT 1590 * RESIDENCE: 1572, Veien (Veiholmen), 1578: Aspa * BIRTH: ABT 1530, (ca. 1522?) (ca. 1550?) (Oudun) Aspa, Tingvoll, MR * BAPTISM: 'på Veien' * DEATH: ABT 1590, (ca 1610?) Aspa, Tingvoll (Straumsnes), MR Tanja Vean skrev: Ouden nevnes i brev av 20.mai 1551 i forbindelse med at han kjøpte en part i Hala i Todalen (NST XIII, s.209ff).. 66

70 Audun Torsteinson også kjent under navnet "på Veien". Audun Torsteinson tok over på Veien eller Veidholmen utenfor Smøla etter faren, Torstein Eriksson. Audun bodde på Veidholmen i 1572 da han reiste sak for å ta igjen jordegodset fra domkirken. Han tapte. Bedre gikk det i 1578 da "erlig suend Ouden Torsteinsøn i Aspen" bragte saken inn for Herredagen i Trondheim. Endelig gikk saken i orden. Ingen kan med sikkerhet vite hvor og hvorledes dette storfolket bodde ute på Veidholmen. Derimot kan vi ta med litt om nybygget Audun Torsteinson satte opp inne på Aspa i Frei i ættesmedlemmene skiftet vissnok på å oppholde seg ute på Veidholmen og inne på Aspa. En svær røykstue som oppnådde å bli kalt "Herrestuen" eller "Kongsstuen". Presten Hans Grøn Bull skrev om den 213 år etter at den var bygd: "...Tømmeret er Gandske overordentlig langt og bredt. Aabningen til Døren udgjør kun 3 1/2 Stok i Bredde, dog sagde de, at Karl paa Hest har redet derigjennem, men da maatte han vist bukke sig. Nok, Tømret er overmaade stor og godt vedligeholdt. I stedet for Mose skal det være tættet med fint rødt Klæde, som nu vilde koste 4 Rdlr. Alen. Bevis, at rige og anseelig Folk have i gamle Dage beboet Gaarden...". Ouden Torstensøn fikk Øvre Aspen. Han bygde den kjente herrestuen eller kongestuen i Aspen i Han nevnes siste gang i Han giftet seg med Lisbeth på Veien Aspa Aspa-ætten er en samlebetegnelse for en gruppe sammenvevde norske slekter med adelige innslag som i middelalderen spilte en betydelig rolle i norsk politisk og kirkelig historie. Hovedsetet var på og omkring gårdene Aspa og Boksaspa på Aspeya, nå i Tingvoll kommune Ætten kan hovedsakelig deles i tre Aslak Jonssons slekt Trond Toraldssons slekt Torstein Erikssons slekt De første sikre medlemmer av ætten var Asiek Jonsson (død for 1463) og hans kone fru Gro Frue-tittelen viser at hun tidligere var gift med en ridder. Aslak nevnes i 1443 da han overlater blant annet halve Aspa til sin datter Jorann, som var gift med Trond Torakisson. De var foreldre til erkebiskop Olav Trondsson (død 1474). Hans bror Iver Trondssoni Aspa (neit ) overtok gården etter moren. Han var muligens gift med en kvinne av ætten Teiste. Olav og lvar donerte i 1473 store deler av sitt jordegods. som bestod av en rekke gårder på Nordmøre, til Nidaros domkirke for en 30-årsperiode. Det skulle imidlertid kreve over hundre år og flere klager før det ble gitt tilbake. Ved herredagen i Trondheim den 11 september 1578 ble Ivars oldebam Audun Torsfensson i Aspa tildømt hele godset som rette arving Hans dattersonn Audun Ågesson slo seg opp på Molde som eier av blant annet Reknes-gården (se der) I andre grener av slekten opptrer senere slektsnavnet Trygge, uten at dets opphav er klarlagt Ouden Torstenssøn Trygge født OMK 1520?, gift Lisbeth Aasgaard, født OMK 1540?, død Ouden døde ETT Nevnt Bodde på Aasgaard. Lisbeth: Nevnt Veldig jorddrot, rik. Bodde på Aspen Bygget "kongestova" (Veidholmen en tid) Vant proses som kongegods mot kongskapitlet i Nidaros 157o. Barn: Oudun, Mille (g. med sognepr. Michel Christensen i Hemne (såkalt "Trelast-Mikkel") ABT ABT 1590 RESIDENCE: 1572, Veien (Veidholmen), 1578: Aspa BIRTH: ABT 1530, (ca. 1522?) (ca. 1550?) (Oudun/Ouden/Odin) Aspa, Tingvoll BAPTISM: 'på Veien' (Veiholmen, Smøla) DEATH: ABT 1590, (ca 1610?) Aspa, Tingvoll (Straumsnes), MR 67

71 Han bodde i Aspa og var stor jordeier Audun giftet seg med Lisbeth Eriksdatter [MRIN: 264] 2389 Ingeborg Audensdatter Trygge Lisbeth Eriksdatter, datter av Erik på Veien (Veidholmen), ble født ca i Brattvær, Smøla, Møre og Romsdal, Norge og døde ca i Åsskard, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge i en alder av omkring 79 år. Generelle notater: Lisbeth Veien Lisbet Veien = Veidholmen utenfor Smøla. ABT * RESIDENCE: 1610, Veien (til 1612), 1620: Åsskard * BIRTH: ABT 1545, (Eriksdatter?) (Brattvær, Smøla?) * BAPTISM: "Hustru Lisbet på Veien" ('Trygge'-ætt?) * DEATH: Tanja Vean: Til tross for at ei nystue var bygd inne på Aspa, ser det ut til at familien for det meste holdt til ute på Veidholmen utenfor Smøla. I 1610 er Høstrue Lisbet oppført i en oppgave over jordskatt sammen med sønnene "Iffuer Oudenzøn i Weidenn og Erik Oudenzøn samesteds". "Hustru"-tittelen var en lav-adel tittel. Lisbeth var sannsynligvis fra en kjent slekt på Sunnmøre. Tilsammen eide de 32 spann jordegods og hevdet seg fremdeles som de største jordeierne på Nordmøre. Hustru Lisbet og sønnene Ivar og Erik bodde ute på Veidholmen ihvertfall til Men i 1620 hadde Ivar tatt opphold på ættegården Aspa og Erik på gården Kvalvåg. Hustru Lisbet var flyttet til sin datter Ingeborg på Åsgård. Aspa-ættens epoke på Veidholmen var slutt. Lisbet hadde 4 døtre i følge A. Danielsen, en av dem ble gift med Namdalsfogden Peder Lauritsen. I følge Per Nermo på www var det 5 døtre. vis mindre Lisbeth giftet seg med Audun Torsteinsen Aspa [MRIN: 264] Tønnes Balchenborg ble født i 1550 i Aalborg, Denmark og døde i 1586 i Jylland, Denmark 36 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Købmand Rådmand. Tønnes giftet seg med ukjent Hans barn var: 2390 Lambert Antonio Tønnesen Balchenborg 68

72 4782. Jens Rasmussen Lund ble født i 1545 i Middelfart, Syddanmark, Denmark og døde i 1618 i Middelfart, Syddanmark, Danmark 73 år gammel. Generelle notater: Skomakermester, senere Rådmann Skomakermester. Kilde: nermo.org Jens Rasmussøn ABT OCCUPATION: Skomakermester, senere Rådmann BIRTH: ABT 1545 DEATH: 1618, Middelfart, Fyn, Danmark (Odense?) Family 1 : Gjertrud Hansdatter Rasmus Jenssøn Middelfart +Claus Lund +Mads Jenssøn Medelfart Lund +Anna Lund Jens giftet seg med Gjertrud Hansdatter Leth [MRIN: 269] 2391 Anna Christensdatter Lund Gjertrud Hansdatter Leth ble født i 1556 og døde ca i Odense, Syddanmark, Danmark i en alder av omkring 74 år. Gjertrud giftet seg med Jens Rasmussen Lund [MRIN: 269] Abel Olufssøn, sønn av Oluf Mogensson og Anne Synniva Rasmusdotter Stub, ble født i 1552 i Kinn i Flora, Sogn og Fjordane, 21 døde i 1627 i Skårhaugstranda, Eid, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway21 75 år gammel, og ble begravet i Eid kirke i Nordfjord, S-Fj. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sogneprest til Kinn, Selje og Eid. Abel giftet seg med Else Dideriksdatter [MRIN: 559] 2392 Jørgen Abelson Beyer (tok konens navn) 69

73 4785. Else Dideriksdatter, datter av Didrik Fæster og Mademosell Didrik Kinn, ble født i 1561 i Selje, Sogn og Fjordane, Norway og døde i år gammel. Else giftet seg med Abel Olufssøn [MRIN: 559] Absalon Absalonsen Beyer, sønn av Absalon Pedersen Beyer og Anne "HEKS" Pedersdatter, ble født den 19 Apr 1559 i Bergen, Hordaland, Norway og døde i 1639 i Skorpa, Kinn, Sogn og Fjordane, Norway 80 år gammel. Generelle notater: Det er litt overraskende at Anne Pedersdatters sønn- ikke tok til motmæle mot dommen over moren. Absalon Absalonssøn var residerende kapellan ved Domkirken i Bergen da prosessen begynte. Senere ble han kapellan (1594) og sokneprest (1603) 1 Gloppen. I den første fasen av prosessen møtte han i stedet for moren, som lå syk. Siden forsvinner han ut av bildet. Han synes heller ikke å ha deltatt i protestene mot dødsdommen. Man kan lett få inntrykk av at han ikke ville ha noe mer med saken å gjøre. I et brev fra 9. oktober 1590 fremholdt Axel Gyldenstjerne at han var ±aldeles tålmodig over sin moders død», og at han tilsynelatende ikke lot seg anfekte av det som hadde skjedd. Den unge Absalons reaksjon er kanskje forståelig. Når noen ble dømt for trolldom, rammet det hele familiens ære. Skulle han fortsette som prest i Bergen, måtte han på en eller annen måte distansere seg fra trollkonen Anne Pedersdatter. Det var galt nok å være sønn av en heks, men det er likevel merkelig at han var så passiv under og etter prosessen. Kanskje mente unge Absalon at moren - på enkelte punkter - virkelig hadde gjort seg skyldig i trolldom? Som vi senere skal se, er ikke dette helt utenkelig, men det kan aldri bli noe mer enn en gjetning. Det har også vært antydet at Absalon Absalonssøn var gift med en kvinne som hadde nære slektskapsrelasjoner med borgermester Lauritz Hanssønn og byfogd Claus Meltzow. Derfor ville han kanskje ikke gå inn i en åpen konflikt med morens dommere. Død på Skorpa, Kinn, Flora (1630?, 1639?) Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Kapellan Domkirken i Bergen i Han arbeidet som sogneprest i Gloppen i Absalon giftet seg med Dorthe Pallisdotter [MRIN: 560] Lisbeth Absalonsdatter Beyer Dorthe Pallisdotter ble født i 1555 og døde i år gammel. Dorthe giftet seg med Absalon Absalonsen Beyer [MRIN: 560]

74 Kildehenvisninger 1. Paal Røiri, Oslo. 2. Per Nermo, Oslo.... Per Nermo Per Nermo vestraat.net. 5. Bernhoft, Stamtavle over Slægten Bernhoft (1885).... Per Nermo The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Anders Roaldsen Blich, person ID KVJY-J6H. 7. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Roald Andersen, person ID KLF9-5WT. 8. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Laurits Mogensen Blix, person ID LCV9-B9R. 9. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Kirsten Eriksdotter, person ID LZPN-LMV. 10. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Erik Lauritzson Blix, person ID K2T5-52K. 11. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Barbara Erichsen, person ID KC8S-L9H. 12. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Anders Eriksen, person ID M4PW-KG The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Mette Erichsen, person ID LCTV-BG The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Clara Erichsen, person ID LCT5-MLR. 15. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Jens Ericksen Blix, person ID MWYW-WPC. 16. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Kerstin Eriksen, person ID LCTP-JWV. 17. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Beret Erichsen Blix, person ID K8M1-SVY. 18. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Anders Erichsen, person ID LZ99-1QZ. 19. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Laurits Erikssøn Blix, person ID LZNY-K The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Barbara Elisabeth Erichsen Blix, person ID LCTV-BGP. 21. Per Nermo, Oslo. 22. Nils Gilje, Heksen og Humaisten (Fagbokforlaget 2003). 71

75 72

76 14. Generasjon (10x tippoldeforeldre) Bjørn Sevaldsen, sønn av Sevald Dyresen (Lunner) og Marit Gautesdatter Hove, ble født i 1480 og døde i 1528 i Lunner, Hadeland 48 år gammel. Bjørn giftet seg med ukjent Hans barn var: 4756 Nils Bjørnssøn Niels Jørgenssøn Frendesonius ble født i 1500 i Danmark og døde den 28 Feb 1549 i Christiania, Norge 49 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Skipper og Styrmann. Niels giftet seg med Hilleborg Jonsdatter Moen [MRIN: 240] 4757 Ingeborg Nielsdatter Hilleborg Jonsdatter Moen ble født i 1520 i Eidsberg, Østfold, Norway og døde den 29 Mar 1578 i Christiania, Norge 58 år gammel. Hilleborg giftet seg med Niels Jørgenssøn Frendesonius [MRIN: 240] Niels Stub,1 sønn av Peder Stub, ble født omkring 1500 i Viborg, Danmark og døde den 15 Feb 1580 i Oslo i en alder av omkring 80 år. Generelle notater: Første gang han omtales er i Han var rådmann i Oslo i 1544, kongelig kansler , rådmann i 1559, Borgermester tidligst 1560, senest 1564, og kongelig kansler 1564 til Den 21 apr 1567 fikk han kongelig brev på et kannikdømme i Oslo Domkirke. Han fikk videre livsbrev på Fornebu 25 apr 1568, og ble Lagmann i Oslo rett før 24 apr 1570 til sin død. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Lagmann. Niels giftet seg med ukjent Hans barn var: 4760 Kjeld Stub1 73

77 9536. Anders Einersen Bernhoft, sønn av Einer (Eiler) Bernhoft og Mette Eriksdatter, ble født omkring 1530 i Trondheim. 2 Generelle notater: Muligens sogneprest i Vor Frue kirke i Trondheim Hendelser i hans liv: Han arbeidet som rådmann i Trondheim. Anders giftet seg med ukjent Hans barn var: 4768 Hans (Johannes) Andersen Bernhoft Peder Mattson (Petrus Mattie) Herdal, sønn av Mads Rådmann, ble født i 1530 i Malmö, Sweden og døde i 1609 i Herdal, Jämtland, Sweden 79 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Prest i Härjedalen, prest i Selbu. Peder giftet seg med ukjent Hans barn var: 4770 Måns Pedersson Herdalinus Jöns Pedersson Schancke d.e. ble født i 1540 i Hov (Hoff), Hackås, Jämtland County, Sweden og døde i 1583 i Hackås, Berg, Jamtland, Sweden 43 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Länsmann i Hackås. Jöns giftet seg med Gullov Mogensen Blix [MRIN: 253] 4771 Elisabet Jensdotter Schancke (Hov) Gullov Mogensen Blix ble født i 1560 i Faxnädel, Näskott, Krokom, Jämtland, Sweden og døde den 7 Des 1629 i Rödön, Krokom, Jämtland, Sweden 69 år gammel. Hendelser i hennes liv: Hun arbeidet som Länsmanshustru i Hackås och sedan prostinna i Rödön, Jämtland., Præstekone. Gullov giftet seg med Jöns Pedersson Schancke d.e. [MRIN: 253] 74

78 9544. Anders Eriksen Alstadhaug,3 sønn av Erik Andersen Aaboe4 og Marit Tillulsdotter Bjelke, ble født i 1530 i of Alstadhaug, Nordland, Norge 3 og døde den 30 Jun 1602 i Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge 3 72 år gammel. Generelle notater: Anders Eriksen Alstadhaug M, f. circa 1555, d Anders Eriksen Alstadhaug var Kirkeskriver i Innherred. Han ble født circa Han giftet seg med Gunhild Roaldsdatter circa Anders Eriksen Alstadhaug giftet seg med NN (?) circa Anders Eriksen Alstadhaug døde i Barn av Anders Eriksen Alstadhaug og Gunhild Roaldsdatter * NN Andersdatter+ * Roald Andersson Alstadhaug+ f. c 1573, d * Henrich Andersson Alstadhaug f. c 1575 Stilling: Bondelensmann3 Anders boede paa Alstahaug i Skogn, og var Kirkeværge over alle Kirker i Jndherret. Med hans Hustrue Gunild avlehde han (Hr Roald på Ytterøen, Henric i Størdalen, en Dotter som havde Hr Kield på Inderøen, en anden Dotter som havde en Prest i Bur hvis Søn var Hr Søfren i Bur). Anders Alstahaug blev anden gang givt med en rig Bonde-Dotter. Hendes Børn bleve Bønder. Han havde over alt 24 Børn, hvoraf mange døde førend de til mandlig Alder. En Søn med den sidste kone var Thore Qvistad. Da sokneprest Erlandsen skreiv det kjende verket sitt om, hadde han tilgjenge til nokre kjelder som seinare har komi bort. Han visste at dei to brørne Hr. Roald Andersen og Hr. Henrik Andersen var søner av bonden på Alstahaug, og den siste kallar han for. Der er ingen grunn til å tvile på denne opplysninga. I 1574 da lensherren Ludvig Munk styrde Trondhjems Len med hard hand, let han arrestere nokre bønder i Gauldalen, fordi de hadde klaga på han til kongen. Dei ottast for straffa og sette seg til motverje. Dermed hadde dei gjort opprør, og lensherren ville ha dei dømt til døden. Han kalla saman ein lagrett i Trondheim i juli Domstolen var samansett av seks bønder, ein frå kvart av dei gamle trøndske småfylka nærast attmed byen, men vi kjenner ikkje namnet på fleire enn to av domsmennene: Anders på Alshaug i Skogn og Oluf på Vist i Verdalen. Domen vart slik som lensherren ønskte. Gauldalsbøndene vart dømde til døden og avretta. Men så, i 1578, vart det sett ein Herredag i Trondheim, og da kom enkjene etter dei avretta bøndene fram med sin anke. Dei bad om at det måtte bli reist tiltale mot Anders på Alshaug og Oluf på Vist og dei andre forneme mennene som hadde seti i domstolen. Saka kom opp 15. september og vart avgjort same dagen. Herredagen kom til det resultat at domen over Gauldalsbøndene var urettvis, og om Anders på Alstahaug og dei andre domsmennene heiter det at. Korkje lensherren eller domsmennene vart dømde til noka straff, ikkje eingong ei skadebot. I alle høve er det ikkje nemnt noko om det i domboka. Men i eit samtidig politisk skriftstykke som har titelen, (ca. 1584) blir det sagt at dei fekk si straff. Domsmennene måtte syne dei avretta bøndene den æra å føre lika deira til vigd jord. Anders giftet seg med Gunhild Roaldsdotter3 [MRIN: 51385] 4772 Roald Andersen Gunhild Roaldsdotter 3 ble født i 1545 i Alstadhaug, Nordland, Norway3 og døde i år gammel. Gunhild giftet seg med Anders Eriksen Alstadhaug3 [MRIN: 51385] 75

79 9548. Laurits Mogensen Blix,6 sønn av Mogens Olovsson Blix, ble født den 21 Jun 1545 i Faxälven, Näskott, Jämtland, Sweden 6 og døde den 21 Jun 1621 i Åkeräng, Sunne, Jämtland, Sweden6 76 år gammel. Laurits giftet seg med Kirsten Eriksdotter8 [MRIN: 51158] i 1566 i Oviken, Jämtland, Sweden. Barn i dette ekteskapet er: 4774 Erik Lauritzson Blix i Margareta Blix 9 ble født i 1571 i Undersaker,, Jamtland, Sweden. 9 ii Mogens Lauritsen Blix 10 ble født i 1567 i Undersåker, Jämtland, Sweden10 og døde den 26 Des 1629 i Trondheim, Norway10 62 år gammel. iv. Salomon Lauritzsson Blix11 ble født i 1574 i Undersåker, JAMTLAND, SWEDEN11 og døde i 1638 i Lit, Jamtland, Sweden år gammel. v. Berit Larsdotter Blix12 ble født omkring 1590 i Oviken, Jämtland, Norge.12 v Marte Blix13 ble født i 1573 i Sweden 13 og døde i år gammel. vi Elisabeth Lauritsdr Blix14 ble født i 1576 i Undersaker, Jamtland, Sweden 14 og døde i Sweden Kirsten Eriksdotter8 ble født i 1528 i Oviken, Jämtland, Sweden 8 og døde i Brunflo Jens Anderssen Bull, sønn av Anders Bull og Margrethe Staffensdatter Staffensdtr., ble født i 1550 i Fyn, Danmark15 og døde omkring 1610 i Støren, SørTrøndelag16 i en alder av omkring 60 år. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sokneprest på Støren. 17 Jens giftet seg med Lucie Jensdatter [MRIN: 23869] omkring 1580 i ST, Trondheim Maren Jensdatter Bull Lucie Jensdatter ble født omkring 1567 i Danmark17 og døde omkring 1657 i SørTrøndelag, Norge16 i en alder av omkring 90 år. Lucie giftet seg med Jens Anderssen Bull [MRIN: 23869] omkring 1580 i ST, Trondheim.17 76

80 9556. Torstein Eriksson Veidholmen Aspa, sønn av Erik Torsteinsson Aspa og Sunniva Ivarsdotter Aspa, ble født ca i Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge og døde ca i Veiholmen, Smøla, Møre og Romsdal, Norge i en alder av omkring 87 år. Generelle notater: RESIDENCE: 1520, Veien (til 1554) (Veidholmen utf. Smøla) OCCUPATION: Selveiende bruker i Aspa BIRTH: ABT 1490, Aspa, Tingvoll, MR [1072] BAPTISM: (eide Veidholmen, Aspa og Høgset) EVENT: 15 Aug 1528, Får ov.skj. p. i Aspa og Kvalvåg fra Elin Torst.d. (Kusse) DEATH: ABT 1577, Aspa,Tingvoll (Smøla?) (sk. 13 Nov 1577) Father: Erik TORSTEINSSON Mother: Sunnive Ivarsdotter ASPA Family 1 : Gudrun JONSDOTTER +Auden Torsteinson ASPA +Ivar TORSTEINSON +Sunniva TORSTEINSDATTER Marit TORSTEINSDATTER Ingeborg TORSTEINSDATTER Kilde: nermo.org ----Tanja Vean: Torstein førte bl.a. sak mot sin svoger, Ivar Jonsen Stokke, om retten til Ikornesvorpa. Torstein hevder at Ivar har brukt Vorpa ulovlig i minst 30 år. Kona til Torstein, Gurun, hadde arva vorpa i rett søskenskifte, og siden Torstein ga Ivar lov til å bruke den i kun 3 år, må dette søskenskifte ha funnet sted iallefall før 1510, samtidig som det da forteller oss at Gurun Og Torstein må ha blitt gift senest I følge et diplom 7. august Bergen blei Torstein Eriksen tildømt laksevarpet på Ikornes. Neset er idag et fredet område med mange gravrøyser. Kilder: Aspa-seminaret og Omar Øverland. Torstein Eriksson Aspa, født ca. 1480, Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, død før 1564, Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal. Torstein Eriksson ruvde høyt i skattelandskapet på Veidholmen utenfor Smøla ved skattemanntallet i Denne ekstraskatten på all rørlig og urørlig formue skulle dekke utgiftene med en krig kong Kristian II av Danmark-Norge hadde ført i Sverige. Den utgjorde 10% av hver enkelts formue, og er derfor også blitt kalt tiendeskatten. Torstein betalte omtrent 75 mark i skatt. Interessant nok var 7 1/2 mark av dette for en jekt han eide, eneste fartøyet som var skattlagt i et meget vidt distrikt. Det var 4 personer fra Aspa-ætta som figurerte på skattelista. Det var Torstein og broren Trond, deres mor "hustru" Ingeborg og deres onkel Jon Ivarsson. En god del av skatten ble betalt med råskjærfisk. Det ligger nær å anta at alle drev med oppkjøp, handel med fisk eller kanskje rustet ut folk i fisket. Kapitalmidler hadde Aspa-folket rikelig av. Torstein Eriksson ble eier av ættegården Aspa etter at morbroren Jon Ivarsson døde. Han var også blandt de 77

81 stormenn som i 1533 sendte gaver i naturalia til erkebisp Olav Engelbregtson i anledning riksmøtet i Bud, han sendte en tønne øl. Torstein førte langvarige prosesser om jordeiendommer inne på Nordmøre. Han vant de fleste, men ikke da han i likhet med Jon Ivarsson reiste krav om tilbakeføring an jord som deres ætt hadde skjenket Domkirken på et visst åremål. I begge tilfellene var åremålet for lengst ute. I 1548 var Torstein på Levanger marked. Der traff han brorsønnen Jon Trondsson, som var kommet i pengeknipe. Torstein kjøpte halvparten av Natlestad (Nastad i Straumsnes) av ham. Jon Trondsson var nemlig "kommen i schyldt for en ecte quinde idu Trundhiemb, thi giordis hannem mange penninge behoff". Torstein ble som tidligere ættemedlemmer en gammel mann, men sannsynlig var han død lenge før den første skiftesamlingen etter Torstein Eriksson og kona Gurin ble holdt ute på Veidholmen 29. oktober (A. Danielsen: Veidholmen i gammel og ny tid, 1978, s. 24, 27, 30). Han ble gift med Gurin Jonsdatter. Kilder: Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b.xxi s.670 Sammendrag: Tidemann Brynjolvsson, sokneprest på Aure, vitner egenhendig at han året 1541 hadde vært hos Torstein Eiriksson i Veigen (iedøy) da den senere avdøde prest Peder Jonsson klandret sin bror Ivar på Stokke (i Gjemnes) for å gjøre Torstein uskjell i sak om ei varpe. Jfr. nr. 871, 890 og DN II nr Kilde: Fire avskrifter og hender (b, c, d, e) i Langebeks Diplomatarium i Rigs-arkivet, København. - b, som ligger til grunn for gjengivelsen her, er ilegget Varia variorum annorum, som er lagt på året 1440 i Lang. Dipl.I margen tilføyd av skriveren: k) Ao Under teksten tilføyd av skrib.xxi s.671 veren: Nest forestaaende er skrevet paa Papier. Zignetet er trycket i vox paa Papieret. Med hensyn til skriverens opplysning om eier og segl se nr c, som i margen har årstallet 1544 og bokstaven k, er en relativt nøyaktig avskrift etter b. -d er skrevet av Jon Mortensson etter b og har i margen bokstaven k. årstallet 1544 og påtegninger ex Copia Chartacea, dessuten nedenfor teksten i parentes samme opplysning om papir og signet som i b. - e er avskrift etter d og har samme årstall og påtegning i margen. - Om forholdet mellom disse tekstene jfr. nr I Langebeks Excerpter i Det Kongelige Bibliotek, København, er i G. Schønings liste Af Aspøens Papirer (nr. 41) nevnt Et Brev af Tide-man Brynolffsøn Sogne p(ræ)st pa aurum. 1543, som vel er dette brevet. Nummer: 889 Dato: 29. mai Sted: Veigen. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Bekiændes ieg Tideman Brønølfson Sokne præst paa Ourom med þenne min haandskrift, at ieg var i Veigen hos Tosten Ericson aar efter Guds byrd 1541 og da var Hr Peder Ionson der og Ivar paa Stocke med, da sagde Hr Peder Ionson (hans siæl Gud nade)l til Ivar sin Broder, at du giør Tosten oskiæl uþi et, da svarede Ivar, hvori er þet, þa sagde Hr Peder, þen vorpe du haver, tyckes mig, at du giør ham oskiæl uþi, þa sagde Ivar, var þet saa jeg voner Herre, þa vilde du saavel have din part, som jeg min, þa sagde Hr Per, om þend deel agter jeg indtet. Till ydermere visso og sanninge setter jeg mit indsigle firer þette brev, som skrevet var i Veigen Torsdagen næst for vitte Søndagen A. D Tanja Vean: TROND ERIKSON er første brukaren vi kjenner til i Bogsaspa. Han var son til Sunniva Ivarsdotter Aspen og ektemannen Erik. Sunniva Ivarsdotter var dotter til Ivar Trondson i Aspa. Opphavet til ektemannen Erik (Torsteinson?) er meir uklårt. Dei budde i alle fall pd Veidholmen, eller Veyen som det vart skrive på den tida. Trond Erikson star oppført i Kong Kristians skattemanntal fra Han døydde før Namnet på kona er ikkje kjent. Vi veit om ein son: 1. Jon. Han tok over garden. 78

82 Kilder: Gards- og ættesoge for Straumsnes bind III side 366 BOGSASPA G.nr 139. Matrsk Omframt sjølve Aspa, er truleg dette eldste garden på Aspøya. I den leia peikar m.a. stor skyld, tidleg deling i fleire bruk og kanskje aller mest namnet. Første delen av namnet har som funksjon å skilje mellom to Aspa-gardar, noko som var viktig for det kom ei rekkje gardar mellom desse to. Gjennom tidene har namnet vore skrive på denne måten: Boxaspe i Norske rekneskap og jordebøker frå først på 1500-talet. Bogxasp Boxaaspen Bos Aspenn Bøxaspenn og Boxaspen Bodtzaspen Boxaspen Namnet blir uttala "bokksasspå" med dativforma "bokksasspånn". Rygh sa i si tid at første leddet kunne komma av "bugr", bøyning, men meinte at det mest sannsynleg kom av bukk. I dag er meininga helst den at det kjem av bugr, og i samsvar med det blir gardsnamnet skrive Bogsaspa. Dei tri hovudbruka i Bogsaspa lag opphavleg i eitt tun om lag der br.nr. 2 ligg no. Det vart halde utskifting i Etter dette vart to av gardane flytta ut, og det vart vanleg å skilje bruka gjennom namna Garden, Nistua og Nordigarden. Det vart semje om at Lorentz "erholder sin mark udlagt i en sammenhængende strækning i østre kant of indmarken". Ola Hansson "erholder sin mark i 2 teige, hvoraf hovedteigen i Strækningen over det ældre gaardsrum og den anden teig i det saakaldte Sletten". Ola Audunson "erholder sin mark udlagt i 2de teige, hvoraf hovedteigen ved vestre kant of den hovedteig Ole Hansens lod erholder og den 2den teig i den saakaldte Sletten". Ola Hansson, som fikk ha husa sine ståande i det gamle tunet, matte betala 50 spd. til kvar av dei to andre. Dei fikk 4 år på seg til å flytte ut, men dei trong ikkje to med seg meir enn dei ønskte. Utskiftinga førte med seg somme endringar som det matte gjerast spesielt vedtak om. "Ole Hansens og Ole Audensens lod beholder fremdeles sin hafte rettighed til vandtag i de nu opgravne brønde vestenfor det ældre gaardsrum." I tørketider kunne brunnane der bli tomme. Dei to bruka hadde da rett til å to vatn i det oppkommet som finst vest for husa i Nordigarden. I dette oppkommet renn vatnet friskt og godt sjølv i dei verste tørketider. Ja, dette oppkommet har vore rekna som sjølve "Livskjelda" i Bogsaspa. Bade når det galdt nausta og laksevorpa, skulle tomtene og restane til bruk vera som før utskiftinga. Ola Hansson og Lorentz Olson hadde kvar sitt kvernhus i Kvernbekken, og Ola Hansson hadde også sag. Det same kunne Lorentz få byggje dersom han ville. Men da matte han betala 3 spd. til Ola Audunson, vasshjulet matte ikkje komma lenger ned enn der kverna var, og sagflisa matte fjernast, "saa den ikke falder i bækken". Bekken er stundom kalla Kvernbekken og stundom Sagbekken i dei skriftlege kjeldene. Han kom i alle fall fra Sagtjønna, og der kunne ungdommane gå på skeiser fram til 1950talet. No er tjønna grodd mesta heilt att. I samband med denne utskiftinga er det nemnd mange namn kring på garden, som Kleiva, Grønvåtta, Ora, Flatåkeren, Kalvgeilhalsen, Vollåkeren og Eikhaugen. Mest spennande høyrest Ulvestuledet ut. Ulvestua hadde nok opphavet sitt i ei tid da ulven var meir nærsøken på våre kantar enn i dag. Minnet om dette levde altså til var tid i tilknyting til eit led som sto heilt til nyvegen reiste med det. I tidlegare tider var laksefisket ei viktig inntektskjelde var det "wnder gaarden it Laxeuarpe, med gaarden samleied". Der vorpa lag, blir det kalla Vorpneset framleis. Det er ukjent kor lenge denne vorpa, eller flaknota, som det vart sagt, var i drift. Ingen minnest noko om det, men restane etter henne har vore å sja opp mot var tid. Etter at vorpa vart nedlagd, gikk gardbrukarane over til å sette not på same staden, og retten til å fiske med not gikk på omgang mellom dei tri bruka. Det vart fiska med tri nøter: Ei i Vorpneset, ei i Kvitneset og ei ved Hagan. Dei to første vart drivne i lag, og det gikk i byte med nøtene, slik at kvar brukar hadde not i 2 år og var forutan det tredje året. Garden har aldri hatt seter på Aspøya. Mangelen på setermark vart avhjelpt ved at brukarane kjøpte seg partar i Svanavollen, sjå Tingvollboka 1. No var Svanavollen matrikulert jord, og dei matte sjølvsagt svare skatt. Dette tykte dei var urimeleg, og den 4. august 1789 sendte dei tri gardmennene, som alle heitte Audun, brev til kongen med Bonn om å få skattefritak. Dei starta med å slå fast at "Boxaspen er Een of de Ældste Gaarde paa Nordmor og meget dyrlagt. (Hadde stor skyld.) Den har største mangel paa Høe avling især paa Boehave om sommeren for vore Creature." For å bote på dette, hadde forfedrane deira kjopt Svanavollen. Men det førte med seg store problem å bruke den "med Aarlige store bekostninger med baader og folk, over haardsogte fiorde, ofte med Livsfare for os og vore Creature". Dei rekna med at det ein gong hadde budd folk på Svanavollen, men ingen visste kva tid det var. "De første 79

83 Beboere maae formodentlig være En art fiældfolk der mæst har sogt sin næring ved veidefangst og skytterie". No var det ikkje slik at dei var mot all skatt. Viss Svanavollen hadde ligge ved sjoen nxr garden slik at den "kunde nøttes til sæd, og høeavl", ville dei da ha sokt "at blive befriede for dobbelte Skatters Svarelse og det av 1 ore 16 markl: Nej! Langt fra". Kva det vart til med skatten, er ikkje kjent. Men elles har brukarane i Bogsaspa halde fast ved partane i Svanavollen, sjølv om det no for lengst er slutt på setringa vart det hadde utskifting over utmarka etter opptak av Lorentz i Nordigarden. Skogsmarka var oppdelt i eit stort tal teigar. Utskiftinga førte til at kvart bruk fikk skogsmarka si samla i ein teig. Det var nok viktigaste resultatet, men det var også andre: Ein teig på 32,5 mål vart fort over til Skjevlingen. Det var semje om at området opphavleg hadde høyrt Bogsaspa til, men så langt attover som folk kunne minnast, hadde Skjevling-mennene bruka dette området til beite. No vart dette fort over til Skjevlingen for alltid. Brukarane på Einset hadde beiterett på eit område som var 395 mål stort. Dei onskte å få utlagt jord til kompensasjon for beiteretten. Retten meinte at det ville fore til "ulaglege eigedomstilhove" som seinare ville fore til nye jordskifte. Einset-mennene matte derfor nøye seg med pengeutloysing. Den tida det var vanleg å dyrke korn, samarbeidde gardmennene i Bogsaspa og på Einset om trøskinga. Dei atte trøskeverket lag og hjelptest åt med trøskinga. Kilder: Gards- og ættesoge for Straumsnes bind III side Torstein giftet seg med Gudrun Jonsdatter [MRIN: 265] 4778 Audun Torsteinsen Aspa Gudrun Jonsdatter, datter av John Ivarsøn Veidholmen, ble født ca og døde i 1577 i Veidholmen, Smøla, Møre og Romsdal, Norge i en alder av omkring 77 år. Generelle notater: Se for info om hvor vi står angående hennes aner Guro arvet G. Romfo i Suldal etter sin farmor Ingrid Kråge. Barn: Ivar Torsteinson - Nordmørshøvding på Stokke Oudun (Audun) Synnøve (Sunnive) Ingebjørg (Ingeborg) Marit Gudrun Jonsdotter ABT BEF 1577 RESIDENCE: 13 Nov 1577, Skifte. Bosatt på Høgset BIRTH: ABT 1500, (Gunhild Jonsd. Stokke?) (us. foreldre) BAPTISM: (Guri/Guru/Gurue/Guren/Gurun)('Trygge'?) DEATH: BEF 1577, Veidholmen, Smøla, MR EVENT: (Guren's farmor er omtalt som Ingrid 'Kraage' (Kruckow?)) Father: Jon Family 1 : Torstein Erikson Aspa +Auden Torsteinson Aspa +Ivar Torsteinsson Marit Torsteinsdatter +Marit Torsteinsdatter +Sunniva Torsteinsdatter Ingeborg Torsteinsdatter Gudrun giftet seg med Torstein Eriksson Veidholmen Aspa [MRIN: 265] 80

84 9558. Erik på Veien (Veidholmen) ble født ca i Brattvær, Smøla, Møre og Romsdal, Norge og døde ca i Åsskard, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge i en alder av omkring 79 år. Generelle notater: Lisbeth Veien Lisbet Veien = Veidholmen utenfor Smøla. ABT * RESIDENCE: 1610, Veien (til 1612), 1620: Åsskard * BIRTH: ABT 1545, (Eriksdatter?) (Brattvær, Smøla?) * BAPTISM: "Hustru Lisbet på Veien" ('Trygge'-ætt?) * DEATH: Tanja Vean: Til tross for at ei nystue var bygd inne på Aspa, ser det ut til at familien for det meste holdt til ute på Veidholmen utenfor Smøla. I 1610 er Høstrue Lisbet oppført i en oppgave over jordskatt sammen med sønnene "Iffuer Oudenzøn i Weidenn og Erik Oudenzøn samesteds". "Hustru"-tittelen var en lav-adel tittel. Lisbeth var sannsynligvis fra en kjent slekt på Sunnmøre. Tilsammen eide de 32 spann jordegods og hevdet seg fremdeles som de største jordeierne på Nordmøre. Hustru Lisbet og sønnene Ivar og Erik bodde ute på Veidholmen ihvertfall til Men i 1620 hadde Ivar tatt opphold på ættegården Aspa og Erik på gården Kvalvåg. Hustru Lisbet var flyttet til sin datter Ingeborg på Åsgård. Aspa-ættens epoke på Veidholmen var slutt. Lisbet hadde 4 døtre i følge A. Danielsen, en av dem ble gift med Namdalsfogden Peder Lauritsen. I følge Per Nermo på www var det 5 døtre. vis mindre Erik giftet seg med ukjent Hans barn var: 4779 Lisbeth Eriksdatter Oluf Mogensson ble født i 1525 i Lofoten, Vestvågøy, Nordland, Norway2 og døde i 1585 i Flora, Sogn og Fjordane 2 60 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som sogneprest i Kinn, Flora. Oluf giftet seg med Anne Synniva Rasmusdotter Stub [MRIN: 562] 4784 Abel Olufssøn 81

85 9569. Anne Synniva Rasmusdotter Stub, datter av Rasmus Stub, ble født i 1527 i Kinn i Nordfjord, S-Fj og døde den 19 Feb 1572 i Norge 45 år gammel. Anne giftet seg med Oluf Mogensson [MRIN: 562] Didrik Fæster, sønn av Baltzer Fæster, ble født i 1531 i Eid, Kinn, Sogn og Fjordane. Norsk flagg Didrik giftet seg med Mademosell Didrik Kinn (Diderik) [MRIN: 129] Elisebet Didriksdatter Beyer ble født i 1561 i Selje, Sogn og Fjordane og døde i 1585 i Eid kirke i Nordfjord 24 år gammel. Norsk flagg Mademosell Didrik Kinn ble født i 1525 i Kinn i Nordfjord, S-Fj, Norge. Mademosell giftet seg med Didrik Fæster [MRIN: 250] 4785 Else Dideriksdatter 82

86 9572. Absalon Pedersen Beyer, sønn av Peder Beyer, ble født i 1528 i Skirdal i Aurland, Sogn og Fjordane18 og døde i 1575 i Bergen2 47 år gammel. Generelle notater: Hans dagbøker, kjent under navnet 'Bergens Kapitelbog', gir et verdifullt bilde av samtidens Bergen. Hans store historiske arbeid 'Om Norigs Rige' (første gang trykt i 1781) skildrer Norges politiske historie fra et nasjonalt og patriotisk synspunkt som var enestående i samtiden. Regnes som første betydelige humanist. Hans enke, Absalon Pederssøn Beyer var født i 1528 på gården Skirdal ved Aurlandsfjorden i Sogn. Han ble tidlig foreldreløs og i ung alder sendt til Bergen av sin farbror for å gå på skole. Her begynte han på Bergens katedralskole, eller ±trivialskolen». Katedralskolene ble ofte kalt trivialskoler fordi elevene her gikk den ±tredelte veien», trivium, og studerte de tre grunnleggende skolefagene latin, retorikk og dialektikk (logikk). Mens Absalon gikk på katedralskolen, kom han i kontakt med biskopen i Bergen, Geble Pederssøn. Det gikk slik til: Som biskop hadde Geble innført en samling latinske vers ved skolen. De var opprinnelig utgitt i Lyon av Nicolaus Borbonius. Siktemålet med diktene var å innprente god moral og pen oppførsel i ungdommen. Elevene ved skolen måtte skrive ned utdrag fra denne boken etter diktat fra skolemesteren. En dag hadde imidlertid Absalon gått til Geble Pederssøn for å låne originalen i stedet for å la skolemesteren rette fellene. Skolemesteren tok dette ille opp og hadde gitt Absalon bank. I Oration til Mester Geble forteller Absalon selv om denne episoden: ±Da jeg hadde brukt boken, bar jeg boken til Mr. Geble igjen. Da han hørte at jeg hadde fatt noen slag av skolemesteren fordi jeg lånte boken av ham, trøstet han meg og sa: Ikke vær lei deg; jeg skal gjøre godt igjen at du fikk slag for min skyld, du skal være min sønn.» Vi vet ikke hvor gammel Absalon var da dette skjedde, men vi går ut fra at han bodde hjemme hos Mester Geble det siste året mens han gikk på Bergens katedralskole. Vi vet lite om hvordan nivået var på undervisningen ved katedralskolen. Absalon hadde trolig fått en tradisjonell katolsk skolegang og oppdragelse. Arbeidet med å omforme katedralskolen i protestantisk retning kom først skikkelig i gang i 1550-årene - og i dette arbeidet ble Absalon en viktig primus motor. Men i slutten av og begynnelsen av 1540-årene hadde de unge elevene neppe særlig kunnskap om den lutherske reformasjonens hovedtanker. Sannsynligvis har Absalon fått med seg litt luthersk ±barnelærdom» på veien til København, men det har nok ikke vært mer enn barnelærdom. Og kanskje hadde heller ikke Geble Pederssøn så mye mer enn elernentær kunnskap om luthersk teolog Absalon var ni år gammel da reformasjonen ble innført i Norge. Da Absalon høsten 1544 dro til Danmark for å studere ved Københavns universitet, hadde Geble Pederssøn sørget for at han kunne bo og ha kosten hos biskop Peder Palladius. Biskopen var den store personligheten ved universitetet og i den danske reformasjonskirken. Som Sjællands biskop var han samtidig professor i teologi ved universitetet. Vi vet dessverre ingenting om privatlivet og husholdet til Palladius, men vi vet at han - som de fleste professorer på denne tiden - hadde flere studenter boende hos seg. Palladius ser ut til å ha følt et særlig ansvar for norske studenter. Absalon forteller at en gruppe norske studenter i 1548 ba ham om å gå til Palladius for å be om hjelp under dyrtiden i København. Palladius gikk til kongen og fikk utbetalt 60 daler til studentene. Pengene skulle brukes til mat, husleie og klær, og Palladius førte nøye regnskap med hvordan midlene ble brukt. Absalon skal flere ganger ha henvendt seg til biskopen med liknende forespørsler. Palladius var, som han uttrykker det, alltid ±de norske studenters fader og deres tilflugt når de manglet noget». Peder Palladius bodde i den gamle universitetsbygningen som lå på hjørnet av Nørregade og Studiestrædet. Det var et stort gårdskompleks, og han trengte derfor tjenestefolk. Kirkeordinansen inneholdt en bestemmelse om at en biskop bare kunne ha to tjenestepiker, en skriver, en løpergutt, en kusk til å passe fire hester og en dreng i huset. Selv om vi ikke vet når Absalon og Anne Pedersdatter ble kjent med hverandre, er det mye som tyder på at de møttes i den store bispegården. Anne arbeidet kanskje i huset som tjenestejente. Kildene forteller bare at da Absalon hadde avlagt magistergraden i filosofi i København i 1552, dro han og Anne til Bergen, hvor de giftet seg året etter. Geble Pederssøn viet dem og bekostet bryllupet. Etter at han hadde studert noen år i København, var det sikkert aktuelt for Absalon å videreføre studiene i Wittenberg. Det var et mål for de fleste danske og norske studenter. I manre tilfeller hjalp Peder Palladius og Niels Hemmingsen til med å skaffe gode faglige og personlige kontakter. Men det var dyrt å studere i Wittenberg. Et års studier i utlandet kostet minst daler. I tillegg kom utgiftene til reiser, bøker og klær. En vanlig universitetsprofessor tjente vel 100 daler i året. Det var derfor snakk om å skaffe til veie betydelige midler. Etter alt å dømme var det Geble Pederssøn og domkapitlet i Bergen som finansierte Absalons studier. De måtte også tre støttende til da han skulle dra til Wittenberg. Det ga selvfølgelig prestisje å ha studert ved Luthers og Melanclitlions universitet, men det var også faglige grunner for å dra til Wittenberg. Mens universitetet i København hadde gode lærerkrefter innenfor triviumfagene, var det dårlig utrustet når det gjaldt naturfag. Naturvitenskapene lå utenfor Hemmingsens interessefelt, og det var ikke mange av lærerne ved Det filosofiske fakultet som behersket matematikk, fysikk og astronom Universitetet hadde forsøkt å kalle den kjente italienske matematikeren og astrologen Girolamo Cardano til København, men uten å lykkes. Det hadde også forgjeves prøvd å engasjere noen anerkjente tyske naturvitere. Det sto derfor dårlig til med den naturfaglige 83

87 kompetansen i København. I 1540-årene hadde imidlertid Wittenberg flere fremragende matematikere og astronomer som alle hørte hjemme i kretsen rundt Melanchthon. Dette var et særdeles innovativt og fruktbart miljø. En av Melanchthons elever, astronomen Georg Joachim Rheticus, hadde i 1544 hjulpet Nikolaus Kopernikus med å ferdigstille og utgi det epokegjørende verket 'De revolutionibus'. Her hadde Kopernikus lagt grunnlaget for en ny heliosentrisk astronomi, det vil si at han hadde brutt med en lang astronomisk og teologisk tradisjon, som hadde plassert jorden i universets sentrum. Dette arbeidet innledet på mange måter den moderne vitenskapelige revolusjonen. Wittenberg-sirkelen rundt Melanchthon var således kjent som et nyskapende fagimiljø. Høsten 1549 satte derfor Absalon kursen mot Wittenberg, og han ble immatrikulert ved Universitetet i Wittenberg 16. desember 1549 som Absalon Petreius Bergensis Norvegicus. Absalon Pederssøn Beyer er opphav til historikeverket 'Om Norgis Rige' (1568) utgitt i Bergen 1928, og dagbøker kjent under navnet 'Bergens Kapitelsbog'. Hendelser i hans liv: Han ble utdannet magistergrad ved Univerisetet i København mellom 1544 og Han ble utdannet universitetet i Wittenberg i Han arbeidet som lektor i teologi ved Bergen Katedralskole mellom 1553 og Han arbeidet som slottsprest ved Bergenhus i Absalon giftet seg med Anne "HEKS" Pedersdatter [MRIN: 563] i 1553 i Bergen Absalon Absalonsen Beyer Anne "HEKS" Pedersdatter ble født i 1540 i Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway og døde den 7 Apr 1590 i Bergen2 50 år gammel. Et annet navn for Anne var Anne Absalons. Generelle notater: 7. april 1590 ble Anne Pedersdatter - også kalt Anne Absalons etter sin mann Absalon Pederssøn Beyer - ført fra fangekjelleren i rådhuset i Bergen til retterstedet Galgebakken på Nordnes. En gammel kvinne, som allerede var dårlig til beins og brukte stav -selve sinnbildet på en heks - skulle brennes til døde som trollkone. Lagretten i Bergen hadde felt en enstemmig dom. 38 av byens fremste borgere, med lagmann og borgermester i spissen, hadde signert dødsdommen. I kulissene finner vi byfogd Claus Meltzow - som førte saken på myndighetenes vegne - og lensherren på Bergenhus, Peder Thott. Begge hadde engasjert seg aktivt for å få Anne Pedersdatter dømt. At en kjent bergenskvinne som både var aktet og fryktet - skulle føres på bålet for trolldom, var sikkert en oppsiktsvekkende begivenhet i byen. Mange mennesker hadde trolig stilt seg opp langs veien for å se Anne Pedersdatter bli ført til bålet. Men denne vårdagen i april skjedde det noe uventet. To av kirkens menn fulgte Anne til retterstedet. De sang salmer og ropte ukvemsord mot myndighetene. Den ene het Hans Jørgensen. Han var magister og sokneprest ved Korskirken. Den andre var Jens Christensen - også kalt Jens Lesemester. Han hadde vært kapellan ved Domkirken og ble i 1575 Mester Absalons etterfølger som teologisk lector - lesemester - ved Bergens katedralskole. Mens de to prestene fulgte Anne Pedersdatter ut til Galgebakken, ropte de til tilskuerne at hun var uskyldig dømt. Det samme skjedde ved retterstedet. De to prestene hadde åpenbart tatt Annes parti, noe som på denne tiden var uhørt. Mens enkelte av byens prester synes å ha støttet Anne Pedersdatter, ser det ut til at de fleste av Bergens borgere ville bli kvitt henne. Noen av dem som personlig hadde anklaget Anne for trolldom, var trolig til stede da hun ble dømt til ilden. Kanskje hadde også enkelte av vitnene vært på Nordnes for å bivåne avslutningen på dette dramaet. De må ha følt at prestene trakk deres vitnemål og integritet i tvil. Det er forståelig at de reagerte med undring over den vending saken hadde tatt. Det samme gjorde for øvrig lagretten og byens myndigheter. De sendte en skriftlig rapport til Norges stattholder og ba ham om å ta affære. Slik ble også Christian IV involvert i saken. Hvorfor ville bergenserne på død og liv kvitte seg med en av byens mest profilerte kvinner? De som anklaget Anne Pedersdatter for trolldom, var kjente og respekterte borgere i byen. Det samme var tilfellet med mange av vitnene. De fleste var dessuten bekjente og naboer av Anne. La oss se kort på noen av anklagene: Adrian van Buckskott, Glert de Paes og Glert Snidker hadde beskyldt Anne for å ha tatt livet av konene deres med trolldom. De to første var for øvrig hollandske (eller tyske) barberkirurger eller såkalte bartskjærere. Bakgrunnen for disse sakene var nabokrangel og langvarige konflikter. I stridens hete hadde Anne forbannet og ønsket ondt over folk. Noen av sine naboer hadde hun helst sett i helvete, eller hun hadde ønsket at forferdelige ting skulle vederfares dem. Av og til kunne slike onde ønsker gå i oppfyllelse, og slikt merket folk seg straks. Dermed var det duket for anklager om trolldom. Denne logikken 84

88 går igjen i flere av de andre anklagene: Anne Hermandsdatter beskyldte Anne for å ha drept hennes fireårige sønn med trolldom. Ingeborg Ormsdatter hevdet at Anne hadde tatt liet av hennes mann med trolldomskunster. Det samme skulle hun ha gjort med Jesper Troff, en ung tysker på Bryggen. Anne hadde altså, ifølge tidens språkbruk, gjort seg skyldig i maleficium, det vil si skadevoldende trolldom. Det ble også satt frem andre og mindre alvorlige beskyldninger mot Anne. Hennes nærmeste nabo, Franz Skredder, hevdet at hun hadde forgjort ham med galskap. Ifølge rettsprotokollen ble Franz etter en krangel med Anne ±meget krank, avsindig og forbistret, like som om han hadde vært besatt med den onde». Franz kunne plutselig ±tale latin, som om han havde vært en lærd person, selv om han aldri hadde gått i skole eller lært en bokstav». Det er lite som tyder på at denne anklagen ble tatt særlig alvorlig av retten. Det samme gjaldt en klage fra en nabo som hevdet at Anne hadde tatt knekken på et pæretre med magiske midler. I denne saken var hennes sønn, unge Absalon, innblandet. Som ekte tjuagutt hadde han vært på pæreslang i naboens hage. Det ble utgangspunktet for en merkelig beskyldning om trolldom rettet mot moren. Etter en typisk nabokrangel om ungdommelige rampestreker skulle Anne med magiske handlinger ha sørget for at pæretreet døde! Fra Nordhordland dukket det opp en bonde som påsto at Anne på unaturlig vis hadde skadet hans dyr og avling. Dette skufle vise seg å bli en farlig anklage. Den mest spektakulære anklagen stammet imidlertid fra Elina, Annes tjenestepike gjennom 20 år. På rettssakens siste dag hevdet hun at Anne hadde brukt henne som hest, og at hun i nattens mulm og mørke hadde ridd henne til Lyderhorn for å treffe andre trollkvinner. Der hadde de besluttet å skade byen med ildebrann, oversvømmelse og andre skjendige handlinger. Denne anklagen gjorde dypt inntrykk på lagretten og bekreftet at Anne Pedersdatter sto i ledtog med Djevelen. I alt opptrådte 48 personer som anklagere eller vitner i trolldomssaken mot Anne Pedersdatter. Av disse var 25 menn og 23 kvinner. De fleste var personer som hadde kjent Anne gjennom mange år. Ved å anklage henne for trolldom visste de at hun risikerte å bli brent levende på Galgebakken. Men det holdt dem ikke tilbake. Ingen synes heller å ha angret på sine vitneforklaringer eller gjort forsøk på å trekke dem tilbake. Hele prosessen var på mange måter kjennetegnet av en utrolig mangel på medfølelse med den gamle kvinnen. Det virker som om alle ønsket å se Anne Pedersdatter på bålet. En ±ekte trofikone» burde få sin vel fortjente straff! Hva var det som motiverte disse menneskene til å handle som de gjorde? Det var nok mange som fryktet Anne, og som fullt og fast trodde at hun kunne skade andre mennesker med trolldom. De som anklaget henne, mente etter alt å dømme at hun var en livsfarlig forbryter og massemorder. Dette var også lagrettens oppfatning. Den mente til slutt å ha gode beviser for at Anne hadde tatt livet av seks personer med sine troudomskunster. Retten mente dessuten at det var gode grunner for å tro at hun hadde inngått en pakt med Djevelen. Derfor ble Anne Pedersdatter dømt til ild og bål. I dette kapittelet skal vi se nærmere på anklagene som ble rettet mot Anne, og på argumentene som lå til grunn for dem. Vannprøven ble brukt for å avgjøre skyldsspørsmålet i heksesaker. Myndighetene stilte seg ofte avvisende til denne praksisen. Dersom kvinnen fløt, var hun skyldig i trolldom. Dersom hun sank til bunns, ble hun betraktet som uskyldig. Vannprøven ble oppfattet som Guds dom. Ref til bilde 'Heksetest'. Hendelser i hennes liv: Hun arbeidet som "Heks". Anne giftet seg med Absalon Pedersen Beyer [MRIN: 563] i 1553 i Bergen.18 Kildehenvisninger 1. Paal Røiri, Oslo. 2. Per Nermo, Oslo. 3. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Roald Andersen, person ID KLF9-5WT. 4. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Anders Eriksen Alstadhaug, person ID LC3D-YTW. 5. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Anders Roaldsen Blich, person ID KVJY-J6H. 6. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Laurits Mogensen Blix, person ID LCV9-B9R. 7. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Mogens Olovsson Blix, person ID LZNR-1FJ. 8. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Kirsten Eriksdotter, person ID LZPN-LMV. 9. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Margareta Blix, person ID LZZH-XD The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : 85

89 accessed 7 Dec 2015), entry for Mogens Lauritsen Blix, person ID KGCJ-GWN. 11. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Salomon Lauritzsson Blix, person ID K2T5-T3K. 12. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Berit Larsdotter Blix, person ID L8YY-8VY. 13. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Marte Blix, person ID K2T5-RPP. 14. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Elisabeth Lauritsdr Blix, person ID L7TB-48G. 15. Odd Roar Aalborg. aalborg a online.no... Per Nermo Per Nermo Odd Roar Aalborg. aalborg a online.no 18. Nils Gilje, Heksen og Humaisten (Fagbokforlaget 2003). 86

90 15. Generasjon (11x tippoldeforeldre) Sevald Dyresen (Lunner), sønn av Dyre Erlandson og Sigrun Jonsdatter Sørum, ble født i 1452 i Lunner, Hadeland og døde i 1528 i Toten, Oppland 76 år gammel. Sevald giftet seg med Marit Gautesdatter Hove [MRIN: 216] 9512 Bjørn Sevaldsen Marit Gautesdatter Hove. Marit giftet seg med Sevald Dyresen (Lunner) [MRIN: 216] Peder Stub1 ble født omkring 1475 i Viborg, Danmark. Generelle notater: Han nevnes 1511 og 1516 som rådmann og bergermester, men nevnes som bortrømt fra riket. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Borgermester. Peder giftet seg med ukjent Hans barn var: 9520 Niels Stub Einer (Eiler) Bernhoft ble født omkring 1500 i Trondheim 2 og døde i Trondheim. Einer giftet seg med Mette Eriksdatter [MRIN: 564] 9536 Anders Einersen Bernhoft 87

91 Mette Eriksdatter. Mette giftet seg med Einer (Eiler) Bernhoft [MRIN: 564] Mads Rådmann ble født i Sverige. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Rådmann i Malmö. Mads giftet seg med ukjent Hans barn var: 9540 Peder Mattson (Petrus Mattie) Herdal Erik Andersen Aaboe3 ble født i 1510 i Ytteroyn, Nord Trondalag, Norway.3 Generelle notater: * RESIDENCE: 1523, Rømte til Norge fra Åbo, Finland (der han var borger) * OCCUPATION: Lensmann i Innherred * BIRTH: Norge * BAPTISM: (id. m. E. A. Hvittenstierne?) * DEATH: 1566, Innherred, NT? "Eric Andersøn Aaboe, Borger i Finland, Norsk af Geburt, rømte til Norge, f et Oprør, de Svendske giorde mod d Danske Konge, s de da vore under; Han kom did med stor Formue, og blev boendis i Jndherit. Hans Søner (Erik og Anders)." Gerhard Schøning ( ). Det kgl. Bibliotek i København. Håndskriftssamling. Excerpter: Gl. kgl. Saml qv., læg no. 11: De Aaboers Slegte-Register Eric Andersøn Aaboe, Borger i Finland, Norsk af Geburt, rømte til Norge, for et Oprør, de Svendske giorde mod de Danske Konge, så de da vore under; Han kom did med stor Formue, og blev boendis i Jndherit. Hans Søner (Erik og Anders).1 1 Gerhard Schøning ( ). Det kgl. Bibliotek i København. Håndskriftssamling. Excerpter: Gl. kgl. Saml qv., læg no. 11: De Aaboers SlegteRegister 1523, Rømte til Norge fra Åbo, Finland (der han var borger). "Eric Andersøn Aaboe, Borger i Finland, Norsk af Geburt, rømte til Norge, fra et Oprør, de Svendske giorde mod den Danske Konge, som de da vore under; Han kom did med stor Formue, og blev boendis i Jndherit (?). Hans Søner (Erik og Anders)". Lensmann i Innherred. 88

92 Erik giftet seg med Marit Tillulsdotter Bjelke [MRIN: 51386] 9544 Anders Eriksen Alstadhaug Marit Tillulsdotter Bjelke, datter av Tilluf Josefsen til Gyllerup og Gunhild Ovesdatter Bing, ble født i 1505 i Austråt, S-Trøndelag og døde i 1566 i N-Trøndelag 61 år gammel. Generelle notater: NN ABT * BIRTH: ABT 1505, (Marit Bjelke?) (usikkert navn) * BAPTISM: (ikke en dtr. av Jens Tillufs. Bjelke!) * DEATH: 1566, Innherred, NT? OBS: Ikke en datter av Jens Tillufsønn Bjelke! ~torerlan/rustung/rustungvincent.htm+&cd=1&hl=no&ct=clnk&gl=no Jens Tillufsson Bjelke hadde søsteren Marit Tillufsdatter Bjelke, som var gift med dansken Mogens Vernesson Svale, som overtok gården Hatteberget i Rosendal i Kvinnherrad omkring år 1562 etter Anna Vincentsdatter Lunge. Et par kilder mener at Marit var datter av Jens, men dette blir igjen avist av andre kilder, som støtter opplysningene om at Marit og Jens var søsken. Det mest sansynlige er at de var søsken og derfor bruker jeg også det. Omkring år 1572/73 ble gården Hatteberg overført til Karen Jensdatter Bjelke, som datteren til Jens og Luice. Karen hadde ingen barn med sin ektemann Bertel Lauritsson Hørby og derfor var det hennes nevø Jens Ovesson Bjelke, sønn av Ove Jensson Bjelke og av Margrethe Clausdatter Thott, som overtok gården Hatteberg omkring år Les mer om dette på undersiden om baroniet på denne nettsiden. - klippet fra "Vincent Lunge" Marit giftet seg med Erik Andersen Aaboe3 [MRIN: 51386] Mogens Olovsson Blix 5 ble født i 1502 i Näs, Jämtland, Sweden, 5 døde i 1560 i Faxälven, Näskott, Jämtland, Sweden5 58 år gammel, og ble begravet i Faxälven, Näskott, Jämtland, Sweden.5 89

93 Anders Bull ble født omkring 1515 i Danmark6 og døde i Fyn, Danmark.6 Anders giftet seg med Margrethe Staffensdatter Staffensdtr. [MRIN: 28856] i Danmark? Jens Anderssen Bull Margrethe Staffensdatter Staffensdtr. ble født i Danmark.6 Margrethe giftet seg med Anders Bull [MRIN: 28856] i Danmark? Erik Torsteinsson Aspa ble født ca i Åsgård, Stangvik, Norge og døde i 1519 i Åsgård, Stangvik, Norge i en alder av omkring 79 år. Generelle notater: Erik Torsteinsson i Aspa Viktig å lese kilder da dette er for mange en nøkkelperson her: Litt om Sunnive Ivarsdatter: Synnive gifta seg merd Erik Torsteinson. Vi veit ut ifå diplom at dei ved et høve selde 5 spanns leige i Åsskard, 2 spanns leige i Bele og 1 spanns leige i Hakstad til ein Amund Elandson. Det syner at dei åtte mykje jord i Asskard sokn. Men det treng ikkje bety at dei var derifrå. Vi trur helst at dei budde pa Veidholmen. Vi kjenner til desse borna: Marit, Torstein og Trond. I denne samanhengen er Torstein den viktige. Han tok over garden etter morbroren. Broren Trond kom elles til å kjøpe Bogsaspa av slekta i 1533 og vart visstnok gardmann der. Kilder: Gards- og ættesoge for Straumsnes bind III side Kannik i Trondhjem domkirke. Sogneprest i Aure. Eide flere Nordmørsgården bl. a. i Åsskard Norge Erik var trolig født i Østfold og kan ha tilhørt Kaneætta. De tok over gården Aspa etter Ingeborgs bror Jon. Erik bodde en stor del av livet sitt på Veidholmen på Smøla. Det sies også at Erik hadde noe å gjøre med Åsgård i Halsa, hvor han også eide jord En mann som slektgranskerne 90

94 ikke vet så mye om. Det er trolig at det er med han at TRYGGE-navnet kom inn i ætta. Det kan være at Erik hørte med på en gren av Kaneætta som bodde i Østfold, der det i 1430 er nevnt en væpner Trygge Bjørnson. Mye taler og for at ætta opphavelig hørte til lavadelen i landet. Ingeborg og Erik hadde 2 sønner som førte Aspenætta videre Erik giftet seg med Sunniva Ivarsdotter Aspa [MRIN: 266] 9556 Torstein Eriksson Veidholmen Aspa Sunniva Ivarsdotter Aspa ble født i 1450 i Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge og døde i Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge. Sunniva giftet seg med Erik Torsteinsson Aspa [MRIN: 266] John Ivarsøn Veidholmen ble født ca i Veidholmen, Smøla, Møre og Romsdal, Norge og døde i 1525 i en alder av omkring 75 år. John giftet seg med ukjent Hans barn var: 9557 Gudrun Jonsdatter Rasmus Stub ble født i 1500 og døde i Flora, Sogn og Fjordane, Norway. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sogneprest. Rasmus giftet seg med ukjent Hans barn var: 9569 Anne Synniva Rasmusdotter Stub 91

95 Baltzer Fæster. Baltzer giftet seg med ukjent Hans barn var: 9570 Didrik Fæster Peder Beyer, sønn av Peder Simonssøn og Margrethe, ble født ca i Skirdal i Aurland, Sogn og Fjordane og døde i 1540 i en alder av omkring 40 år. Peder giftet seg med ukjent Hans barn var: 9572 Absalon Pedersen Beyer Kildehenvisninger 1. Paal Røiri, Oslo. 2. Bernhoft, Stamtavle over Slægten Bernhoft (1885). 3. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Anders Eriksen Alstadhaug, person ID LC3D-YTW. 4. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Roald Andersen, person ID KLF9-5WT. 5. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 7 Dec 2015), entry for Mogens Olovsson Blix, person ID LZNR-1FJ. 6. Per Nermo. 92

96 16. Generasjon (12x tippoldeforeldre) Dyre Erlandson, sønn av Erland Baardson, ble født i 1415 i Hole, Ringerike og døde i 1457 i Sørum, Hole, Buskerud 42 år gammel. Dyre giftet seg med Sigrun Jonsdatter Sørum [MRIN: 217] Sevald Dyresen (Lunner) Sigrun Jonsdatter Sørum, datter av Jon Holtesson Seim, ble født i 1420 i Hole, Buskerud og døde i 1490 i Sørum, Hole, Buskerud 70 år gammel. Sigrun giftet seg med Dyre Erlandson [MRIN: 217] Tilluf Josefsen til Gyllerup. Tilluf giftet seg med Gunhild Ovesdatter Bing [MRIN: 1148] Marit Tillulsdotter Bjelke Gunhild Ovesdatter Bing, datter av Aage Bing av Dybæk og Berethe Evertsdatter Moltke, ble født i Generelle notater: Kilder: Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [ ]., DAA 1888:82. Gunhild giftet seg med Tilluf Josefsen til Gyllerup [MRIN: 1148] 93

97 Peder Simonssøn. Peder giftet seg med Margrethe [MRIN: 1172] Peder Beyer Margrethe. Margrethe giftet seg med Peder Simonssøn [MRIN: 1172] 94

98 17. Generasjon (13x tippoldeforeldre) Erland Baardson, sønn av Bård Dyresson, ble født i 1385 i Hole, Buskerud, Norge og døde i 1444 i Prestegården, Hole, Buskerud, Norge 59 år gammel. Generelle notater: Ringerikes utsending ved valget av kong Christoffer i Lødøse i Danmark , Nevnt: 1442 Erland giftet seg med ukjent Hans barn var: Dyre Erlandson Jon Holtesson Seim, sønn av Holte Gunnarsson og Rønnog Berdorsdatter (Ragdid) Bolt, ble født i 1365 i Ænes, Kvinnherad, Hordaland og døde i 1427 i Ænes, Kvinnherad, Hordaland 62 år gammel. Hendelser i hans liv: Væpner: Nevnt i Jon giftet seg med ukjent Hans barn var: Sigrun Jonsdatter Sørum Aage Bing av Dybæk ble født ca og døde i 1495 i en alder av omkring 55 år. Generelle notater: beseglede 1456 (10. juli) til vitterlighed m. sin bror, hr. Jens B. solgte 1487 Dybæk til Tage Henriksen Hollunger* 1488 (11. juli) af ærkebispen af Lund forlenet m. Valby Len levede endnu Aage giftet seg med Berethe Evertsdatter Moltke [MRIN: 1149] Gunhild Ovesdatter Bing Berethe Evertsdatter Moltke, datter av Evert Conradsen Moltke til Lyngby og Bodil Truelsdatter, ble født i Generelle notater: Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [ ]., DAA : a. XVIII - DEN MIDDELALDERLIGE LINJE I DANMARK Berethe giftet seg med Aage Bing av Dybæk [MRIN: 1149] 95

99 96

100 18. Generasjon (14x tippoldeforeldre) Bård Dyresson ble født i 1350 i Hole, Buskerud, Norge og døde i 1443 i Norge 93 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Parish priest. Bård giftet seg med ukjent Hans barn var: Erland Baardson Holte Gunnarsson, sønn av Gunnar Holtesson på Hverven og Helga Haraldsdatter, ble født i 1325 i Årnes, Nes, Akershus og døde i år gammel. Forskningsnotater: I en profil nevnt som født ca Gift med Rønnog Berdorsdatter Bolt. Kilde: STORM: Om Amund Sigurdssøn Bolt og Urolighederne i det sydlige Norge Holte Gunnarsson (Holter-ætten), Holte Gunnersson sender ut brev 1 av 3 i Giske 1363 april 13 (DN I nr. 279) der herre Sigurd Havtoresson kjøper jord. I 1367 har Holte Gunnarsson ombud i Nord-Norge for herre Sigurd Havtoresson, Holta Gunnars sonar af æinne halfuu j fullu vmbode herra Siughurddar Hafthors sonar, Holte, Holte i brev sendt ut i Bjarkøy 1367 april 8 (DN I nr. 394), Holte Gvnars son, Hollte i brev sendt ut i Bjarkøy 1367 mai 4 (DN I nr. 395). Sender ut brev 1 av 3 i Hallvardskirken i Oslo 1362 august 18 (DN IV nr. 433). Holte Gunnarssun sender ut brev 3 av 6 (før lagmannen) i Bergen 1370 mai 14 (DN II nr. 409). Far til Gunnar Holtesson (nevnt ) og Jon Holtesson (nevnt ) (jfr. Asgaut Steinnes, NST VIII, 1942). Nevnt Holter er på Nes, Romerike "Holte Gunnersson sender ut 1 brev av 3 i Giske 1363 april 13, der Herre Sigurd Havtoresson kjøper jord. I 1367 har Holte Gunnersson ombud i Nord-Norge for Herre Sigurd Havtoresson, Holte Gunnerssons sonar af Æinne halfuu vmbode herra Siughurddar Hafthorssonar, Holte. I brev sendt ut i Bjarkøy 1367 april 8, Holte Gunnersson, Holte. I brev sendt ut i Bjarkøy 1367 mai 4. Sender ut brev 1 av 3 i Hallvard-Kirken i Oslo 1362 august 18. Holte Gunnersson sender ut brev 3 av 6 (for lagmannen) i Bergen 1370 mai 14. Far til Gunnar og Jon Holtesson." Holte giftet seg med Rønnog Berdorsdatter (Ragdid) Bolt [MRIN: 219] Jon Holtesson Seim 97

101 Rønnog Berdorsdatter (Ragdid) Bolt, datter av Berdor Kolbeinsson Bolt og Borghild Amundsdatter Stumpe. Rønnog giftet seg med Holte Gunnarsson [MRIN: 219] Evert Conradsen Moltke til Lyngby, sønn av Conrad (colt) Moltke til Bjernede og Margrethe Clausdatter, ble født ca i Danmark og døde i 1443 i en alder av omkring 73 år. Generelle notater: til Lyngby ( ) (Efverød S., Gærds H.) skænkede 1420 (10. febr.) som væbner i Lyngby m. sin hustru Bodil Truelsdatters samtykke en gård i Soderton i Lyby S., Frosta H. til Lund Domkapitel til en årtid for Niels Benedictsen og hans døtre Elsif og Gyde, på den betingelse, at de to gårde i Efverød overlodes ham og hustruen skrives til Lyngby 1443 (30. nov.) vidne på Lunde Landsting for hr. Niels Jensen, skrives da endnu til Lyngby. Kilder Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [ ]., DAA : XVIII - DEN MIDDELALDERLIGE LINJE I DANMARK Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Væbner i Lyngby. Evert giftet seg med Bodil Truelsdatter [MRIN: 1150] Berethe Evertsdatter Moltke Bodil Truelsdatter. Bodil giftet seg med Evert Conradsen Moltke til Lyngby [MRIN: 1150] 98

102 19. Generasjon (15x tippoldeforeldre) Gunnar Holtesson på Hverven ble født ca Gunnar giftet seg med Helga Haraldsdatter [MRIN: 49339] Holte Gunnarsson Helga Haraldsdatter, datter av Harald Jammeltson og Gjertrud, ble født ca Forskningsnotater: Hverven Gnr. 31, bnr. 1 Hverven er "vin"-navn, og stammen kommer utvilsomt av hverfa = vende, sier Rygh. Det uttales alminnelig Værva. Den nevnes i Håkon Håkonsens saga kap I 1225 brente Ribbungene store Ottastadir og Hervin. "Her bodde 2 kongsmenn, som rådde mest hos bøndene." I 1384 eide Haftor Haraldson stor Hverven og Narve lille Hverven. Det var altså allerede da 2 gårder, og disse ble i 1818 slått sammen til en gård Hverven. Haftor Haraldsons far het Harald Jammeltson, visstnok "av våpen", da hans ektefelle Gjertrud kalles "hustru". Harald var antagelig inngiftet til Hverven. Gjertrud bragte ham Reinsvoll i Romedal. Fru Joron Jammeltsdatter, som før 1360 eide jord i Ottestad, er antagelig en søster av Harald. Joron skjenket til Lavranskirken i Tønsberg 2 markebol og til Mariakirken i Oslo 12 øresbol i Ottarstadir på Hedemarken. Haftor Haraldsen på Hverven hadde en søster, Helga, gift med Gunnar Holtason, som hørte til en hirdmannsætt med skjoldmerke: en stjerne. Gunnar Holtason arvet Hverven etter sin svogers død o I 1408 var han kongens ombudsmann over søndre del av Hedemarken. Hans sønn Holte, nevnes som lagrettemann 1440 og Gunnar Holtasons far Holte Gunnarson var Sigurd Haftorsons tjener og sendemann, og hans hustru Ronnog var muligens av slekten Bolt. Helga giftet seg med Gunnar Holtesson på Hverven [MRIN: 49339] Berdor Kolbeinsson Bolt, sønn av Kolbein Berdorsson Bolt av Tveiten, ble født ca og døde i 1370 i Norge i en alder av omkring 70 år. Generelle notater: The leader of the 1436 revolt, Amund Sigurdsson, belonged to a noble family from Våler in Østfold. The family can be traced back to a Kolbein on Flesberg and Løken in Våler who was mentioned early in the 1300s. He had three sons about whom we know, Sigurd, Aslak and Berdor or Bergtor Kolbeinsson. Berdor died around He had at least four offspring: Amund, Rønnaug, Kolbein and Sigurd. The latter, who died in 1411 or the year after that, was the father of Amund Sigurdsson. Forskningsnotater: Kilde: STORM: Om Amund Sigurdssøn Bolt og Urolighederne i det sydlige Norge. Berdor giftet seg med Borghild Amundsdatter Stumpe [MRIN: 220] Rønnog Berdorsdatter (Ragdid) Bolt 99

103 Borghild Amundsdatter Stumpe, datter av Amund Munansen Stumpe og Borghild Torleivsdatter, ble født ca og døde i 1363 i en alder av omkring 63 år. Borghild giftet seg med Berdor Kolbeinsson Bolt [MRIN: 220] Conrad (colt) Moltke til Bjernede, sønn av Ridder Evert Moltke og Ellene Olufsdatter Lunge til Bjernede, ble født ca i Biendorf, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland og døde i 1390 i Bjernede, Denmark i en alder av omkring 80 år. Generelle notater: Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [ ]., DAA : a. XVIII - DEN MIDDELALDERLIGE LINJE I DANMARK Conrad giftet seg med Margrethe Clausdatter [MRIN: 1151] Evert Conradsen Moltke til Lyngby Margrethe Clausdatter døde i Margrethe giftet seg med Conrad (colt) Moltke til Bjernede [MRIN: 1151] 100

104 20. Generasjon (16x tippoldeforeldre) Harald Jammeltson, sønn av Jammelt Toresson. Generelle notater: Hverven er "vin"-navn, og stammen kommer utvilsomt av hverfa = vende, sier Rygh. Det uttales alminnelig Værva. Den nevnes i Håkon Håkonsens saga kap I 1225 brente Ribbungene store Ottastadir og Hervin. "Her bodde 2 kongsmenn, som rådde mest hos bøndene." I 1384 eide Haftor Haraldson stor Hverven og Narve lille Hverven. Det var altså allerede da 2 gårder, og disse ble i 1818 slått sammen til en gård Hverven. Haftor Haraldsons far het Harald Jammeltson, visstnok "av våpen", da hans ektefelle Gjertrud kalles "hustru". Harald var antagelig inngiftet til Hverven. Gjertrud bragte ham Reinsvoll i Romedal. Fru Joron Jammeltsdatter, som før 1360 eide jord i Ottestad, er antagelig en søster av Harald. Joron skjenket til Lavranskirken i Tønsberg 2 markebol og til Mariakirken i Oslo 12 øresbol i Ottarstadir på Hedemarken. Haftor Haraldsen på Hverven hadde en søster, Helga, gift med Gunnar Holtason, som hørte til en hirdmannsætt med skjoldmerke: en stjerne. Gunnar Holtason arvet Hverven etter sin svogers død o I 1408 var han kongens ombudsmann over søndre del av Hedemarken. Hans sønn Holte, nevnes som lagrettemann 1440 og Gunnar Holtasons far Holte Gunnarson var Sigurd Haftorsons tjener og sendemann, og hans hustru Ronnog var muligens av slekten Bolt Harald Jemmeltsson på Hverven, gift med husfru Jertrud, foreldre til Havtor Haraldsson, Harald Jæmmæltzson, Haraldr Jæmmæltzson hadde solgt 2 øresbol jord i Røynesvold i Romedal til Eirik Sigurdsson, som Eirik fikk seg tildømt ved lagmannsstemne i Hammer 1384 desember 3 (DN III nr. 458) i sak mot Haralds sønn Havtor Haraldsson. Havtor førte 2 vitner for sin sak, det sies bl.a. at Harald hadde sveiner. ærligher mader Haralder Jemmeldz son selger til Askell Gudbrandsson 2 øresbol i nedre garden Ås i Kisa på Romerike, vitnebrev sendt ut på Navstad i Kisa 1375 november 12 (DN V nr. 284). Harald giftet seg med Gjertrud [MRIN: 49350] Helga Haraldsdatter Gjertrud. Gjertrud giftet seg med Harald Jammeltson [MRIN: 49350] 101

105 Kolbein Berdorsson Bolt av Tveiten døde i Kolbein giftet seg med ukjent Hans barn var: Berdor Kolbeinsson Bolt Amund Munansen Stumpe, sønn av Munaan Niculassen Stumpe og Ragnhild Skulesdatter (Prinsesse) av Rein. Amund giftet seg med Borghild Torleivsdatter [MRIN: 221] Borghild Amundsdatter Stumpe Borghild Torleivsdatter. Borghild giftet seg med Amund Munansen Stumpe [MRIN: 221] Ridder Evert Moltke, sønn av Ridder Evert Moltke, ble født ca i Penzlin, Mecklenburg-Vorpommern, Deutschland og døde i 1367 i en alder av omkring 49 år. Generelle notater: Nævnes 1347 med broderen Conrad, var 1350 Ridder, da han nævnes i Biskop Jacob af Roskildes testamente nævnes 1360 i Haandfæstningen fik s. A. af Hr. Johannes Pikkard kaldet Smeker overladt dennes Panterettighed i Hegnetsgaard, Assendrup (Ramsø H.), Aashøj (Bjeverskov H.), Dalby (Fakse H.), Skjensved (Ramsø H.) og Gods i Stevns H. Kilder Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [ ]., DAA : f. XVIII - DEN MIDDELALDERLIGE LINJE I DANMARK Evert Moltke boede Hegnet, Borup, Ramsø, Roskilde. Han var Rigsmarsk. 102

106 Evert giftet seg med Ellene Olufsdatter Lunge til Bjernede [MRIN: 1152] Conrad (colt) Moltke til Bjernede Ellene Olufsdatter Lunge til Bjernede, datter av Oluf Olufsen Lunge, ble født ca i Ølby, Roskilde, Denmark og døde i 1383 i en alder av omkring 43 år. Ellene giftet seg med Ridder Evert Moltke [MRIN: 1152] 103

107 104

108 21. Generasjon (17x tippoldeforeldre) Jammelt Toresson, sønn av Tore Tinghatt Jonssson. Hendelser i hans liv: Sysselmann i søndre Hedemark. Jammelt giftet seg med ukjent Hans barn var: Harald Jammeltson Munaan Niculassen Stumpe, sønn av Niculas Munansen Ænes, døde i Munaan giftet seg med Ragnhild Skulesdatter (Prinsesse) av Rein [MRIN: 222] Amund Munansen Stumpe Ragnhild Skulesdatter (Prinsesse) av Rein, datter av Skule Bårdsson (Hertug Skule) av Rein og Ragnhild Jonsdatter, ble født i 1210 i Bergen, Hordaland og døde i 1247 i Stein, Norge 37 år gammel. Ragnhild giftet seg med Munaan Niculassen Stumpe [MRIN: 222] Ridder Evert Moltke, sønn av Ridder Eberhard Moltke til Redebas, ble født ca og døde i 1328 i en alder av omkring 54 år. Generelle notater: Notater Ridder sidst paa Aaret Medudsteder ved Transsumptet af Dokumentet af 1307 om Niels Ranis Sammensværgelse mod Kong Erik købte s. A. af Fyrst Henrik af Mecklenborg Detershagen 1328 Vidne for Kong Erik i dennes Privilegiebrev til Byen Rostock Kom til Danmark 1315 Kilder Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [ ]., DAA :808-6 b. XVIII - DEN MIDDELALDERLIGE LINJE I DANMARK 105

109 Evert giftet seg med ukjent Hans barn var: Ridder Evert Moltke Oluf Olufsen Lunge, sønn av Bispelensmand Oluf Lunge, ble født ca i Roskilde, Sjælland, Danmark og døde i 1336 i Toksværd, Sjælland, Danmark i en alder av omkring 36 år. Generelle notater: Notater pantsatte 1302 Gods i Ølby og Vidskølle til St. Clare Kloster for den gæld, hans moder og broder og han stod i for hans to søstres indtagelse i Klostret beseglede 1316 til vitterlighed med Oluf Fleming, fik s. å. tildømt gods i Kjelleklinte, Saltofte osv., som var ham pantsat af Anders Nielsen og hr. Svenning Truelsen var 1321 medudsteder af et vidne af Sjællands Landsting. Kilder Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [ ]., DAA 1902: Oluf giftet seg med ukjent Hans barn var: Ellene Olufsdatter Lunge til Bjernede 106

110 22. Generasjon (18x tippoldeforeldre) Tore Tinghatt Jonssson. Tore giftet seg med ukjent Hans barn var: Jammelt Toresson Niculas Munansen Ænes, sønn av Munan Gauteson Ornes (Galte-slekten) og Inga Vikingsdatter. Niculas giftet seg med ukjent Hans barn var: Munaan Niculassen Stumpe Skule Bårdsson (Hertug Skule) av Rein, sønn av Bård Guttormsson av Rein og Ragnhild Erlingsdatter, ble født i 1189 i Rein, Rissa, Sør-trøndelag og døde i 1240 i Nidaros, Trondheim 51 år gammel. Skule giftet seg med Ragnhild Jonsdatter [MRIN: 223] Ragnhild Skulesdatter (Prinsesse) av Rein Ragnhild Jonsdatter ble født i Randaberg, Rogaland, Norway og døde i 1247 i Rissa, Sør-Trøndelag, Norway. Ragnhild giftet seg med Skule Bårdsson (Hertug Skule) av Rein [MRIN: 223] 107

111 Ridder Eberhard Moltke til Redebas, sønn av Ridder Johann Moltke, ble født ca i Pommerania, Schleswig, Tyskland og døde i 1310 i en alder av omkring 64 år. Generelle notater: Notater Nævnes fra 1278 oftere med Broderen, senest 1284 maa vel være den Ærfardius dictus Moltik, der 1295 bekræfter et af Kong Erik i Slangerup udstedt Skøde forekommer endnu 1306 som Medbesegler for Præsten i Neuburg. Navn: Evert Kilder Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [ ]., DAA :807-3 b. XVIII - DEN MIDDELALDERLIGE LINJE I DANMARK Eberhard giftet seg med ukjent Hans barn var: Ridder Evert Moltke Bispelensmand Oluf Lunge, sønn av Iver Lunge til Toksværd og Anne Andersdatter Munk, ble født ca i Roskilde, Sjælland, Danmark og døde i 1302 i Danmark i en alder av omkring 30 år. Generelle notater: Fra Danmarks Adels Aarbog 1902 side 315 ff. (opdateret) Faa Slægter have indtaget saa fremragende en Plads i den danske Adels Historie som de saakaldte gamle Lunge'r". Dette skyldes dog mindre deres Rigdom og sociale Anseelse, skønt den en kort Tid, fra 1350 til ca. 1450, frembragte flere betydelige Mænd, end den Omstændighed, at dens sidste kvindelige Ætlinge bleve Stammødre til flere af vore talrigste og anseteste Slægter, Billé'r, Brahe'r, Krabbe'r, Krafse'r, nye Lunge'r og derigennem indirekte til omtrent hele det 16. og 17. Aarhundredes danske Adel. Med god Grund vælger Fra Lisbet Bryske derfor Lungerne til Udgangspunkt i sine Slægtebøger; thi det er en stor Undtagelse at træffe en Anetavle fra det 16. Aarh., i hvilken de gamle Lunge'rs velkendte Vaaben ikke indløber. Dette Vaaben var tre Guld-Lillier, oftest samlede i Skjoldets Midte, i rødt Felt, paa Hjelmen to røde Vesselhorn, hvert besat med tre Guld-Lillier. Lunge-Slægten var fra den tidligste Tid nøje knyttet til Sjælland. Den uddøde paa Mandssiden om ved Aar 1480, men Navnet optoges som bekendt af en Spindeline, en Linje af Slægten Dyre (jvf. D.A.A S. 155). Notater Udstedte 1268 med Oluf Rostok, Oluf Ranesen, Mag. Rane o.fl. i Næstved vidne om et til St. Clare Kloster i Roskilde udstedt pantebrev. Var 1282 mægler i en strid mellem Sorø Kloster og Hr. Peder Olufsen af "Tiufstorp". Fik 1285 af Dekanen i Roskilde, Mag. Rane, der kalder ham genero nostro, fuldmagt at tilskjøde St. Clare Kloster en Gaard i Allindelille, der havde tilhøt Dekanens Broder Hr. Oluf Rostok. Var 1287 Bispen i Roskildes Foged i Bjernede og Fodby og skjødede og pantsatte da Gods til nysnævnte Kloster. Skulde 1288 skjøde Gods dertil for Frøken Agnes, Kong Erik Plovpennings Datter, der kalder ham sin ven. Beseglede 1290 til vitterlighed med Roskilde-borgeren Niels Hermansen. Kilder Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [ ]., DAA 1902: Oluf giftet seg med ukjent 108

112 Hans barn var: Oluf Olufsen Lunge 109

113 110

114 23. Generasjon (19x tippoldeforeldre) Munan Gauteson Ornes (Galte-slekten), sønn av Gaut Åleson (Gaut Ornes) Ænes og NN Arnbjørnsdatter, ble født i 1150 og døde i 1184 i Se Sverre Saga S år gammel. Munan giftet seg med Inga Vikingsdatter [MRIN: 242] Niculas Munansen Ænes Inga Vikingsdatter, datter av Viking Eiriksson Audghe av Torsnes, ble født i 1180 i Tornes. Inga giftet seg med Munan Gauteson Ornes (Galte-slekten) [MRIN: 242] Bård Guttormsson av Rein, sønn av Guttorm Åsulvsson av Rein og Sigrid Torkjellsdotter Fugl, ble født i 1150 i Rein, Rissa, Sør-trøndelag, døde den 4 Apr 1194 i Hordaland 44 år gammel, og ble begravet i Kristkirken, Nidaros. Bård giftet seg med Ragnhild Erlingsdatter [MRIN: 224] Skule Bårdsson (Hertug Skule) av Rein Ragnhild Erlingsdatter ble født i 1150 i Kviden, Vang, Valdres, Oppland og døde i 1194 i Bergen, Hordaland 44 år gammel. Hendelser i hennes liv: Hun arbeidet som lensmannsdtr frå Kvil, Vang i Valdres. Ragnhild giftet seg med Bård Guttormsson av Rein [MRIN: 224] 111

115 Ridder Johann Moltke, sønn av Ridder i Mecklenburg Matthäus Moltke, ble født ca i Schleswig, Mecklenburg, Deutschland og døde i 1270 i en alder av omkring 52 år. Generelle notater: Notater Nævnes 1255 til Vitterlighed, da Biskop Rudolph af Scwerin stadfæstede Klostret Doberans Rettigheder 1257 Ridder Vidne for Fyrst Johan af Mecklenborgs Forleningsbrev til Klostret Doberan paa LandsbyenAbertsdorf 1260 Vidne ved et af Fyrst Johans Godssalg 1262 Vidne ved Fyrstens Forpligt til Lybekkerne og 1266 ved hans til Byen Wismar udstedte Privilegiebrev. Kilder Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [ ]., DAA : (575-2 b.) Johann giftet seg med ukjent Hans barn var: Ridder Eberhard Moltke til Redebas Iver Lunge til Toksværd ble født i 1230 i Roskilde, Denmark og døde i år gammel. Generelle notater: Iver giftet seg med Anne Andersdatter Munk [MRIN: 1155] Bispelensmand Oluf Lunge Anne Andersdatter Munk. Anne giftet seg med Iver Lunge til Toksværd [MRIN: 1155] 112

116 24. Generasjon (20x tippoldeforeldre) Gaut Åleson (Gaut Ornes) Ænes, sønn av Agmund Ormson, ble født i 1120 i Ænes, Kvinnherad, Hordaland, Norge og døde i 1160 i Kvinnherad, Hordaland, Norge 40 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Lendermann, Lendemann hos kong Magnus Erlingson. Gaut giftet seg med NN Arnbjørnsdatter [MRIN: 244] Munan Gauteson Ornes (Galte-slekten) NN Arnbjørnsdatter ble født i 1125 i Hordaland, Norge. NN giftet seg med Gaut Åleson (Gaut Ornes) Ænes [MRIN: 244] Viking Eiriksson Audghe av Torsnes ble født i 1160 i Jondal, Hordaland, Norge og døde i 1221 i ondalen, Hardanger, Hordaland, Norge 61 år gammel. Viking giftet seg med ukjent Hans barn var: Inga Vikingsdatter Guttorm Åsulvsson av Rein, sønn av Åsulf Skulesson av Rein og Tora Skoftesdotter (Skoptisdóttir) Giske, ble født i 1120 i Rein, Rissa, Trøndelag og døde i 1183 i Rein, Rissa, Trøndelag 63 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Lendmann, Á Rein. Guttorm giftet seg med Sigrid Torkjellsdotter Fugl [MRIN: 225] Bård Guttormsson av Rein 113

117 Sigrid Torkjellsdotter Fugl ble født ca i Fugl, trolig i Surnadal, Nordmøre, døde i 1150 i Sykkylven, Sunnmøre i en alder av omkring 50 år, og ble begravet i Sykkylven, Sunnmøre. Sigrid giftet seg med Guttorm Åsulvsson av Rein [MRIN: 225] Ridder i Mecklenburg Matthäus Moltke, sønn av Mathieu II de Montmorency, ble født ca og døde i 1246 i en alder av omkring 53 år. Generelle notater: Notater Friederich og Johann opstilles som brødre med ukendt fader. Ridder i Mecklenborg. Kilder Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [ ]., DAA : Matthäus giftet seg med ukjent Hans barn var: Ridder Johann Moltke Kildehenvisninger 1. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 4 Feb 2016), entry for Agmund Ormson, person ID LHC7-GXP. 114

118 25. Generasjon (21x tippoldeforeldre) Agmund Ormson,1 sønn av Orm Eilifsson Earl, ble født i 1075 i Gotland, Sweden 1 og døde i 1136 i Battle-ofKrokaskog1 61 år gammel Åsulf Skulesson av Rein, sønn av Skule Tostesen Kongfostre og Gudrun Nevsteinsdatter av Rein, ble født i 1075 i Rein, Rissa, Sør-trøndelag og døde i 1150 i Rein, Rissa, Sør-trøndelag 75 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Lendermann. Åsulf giftet seg med Tora Skoftesdotter (Skoptisdóttir) Giske [MRIN: 226] Guttorm Åsulvsson av Rein Tora Skoftesdotter (Skoptisdóttir) Giske, datter av Skofte Ogmundsson av Giske og Gudrun Tordsdotter på Giske, ble født i 1070 i Giske, Møre og Romsdal og døde i 1135 i Rissa, Trønderlag 65 år gammel. Hendelser i hennes liv: Hun arbeidet som Heiress of Giske Lordship. Tora giftet seg med Åsulf Skulesson av Rein [MRIN: 226] Mathieu II de Montmorency, sønn av Bouchard V seigneur de Montmorency og Laurence de Hainaut, ble født ca i Frankrike og døde i 1230 i en alder av omkring 56 år. Generelle notater: About Mathieu II 'le Grand' de Montmorency &p=mathieu+ii+le+grand&n=de+montmorency Mathieu giftet seg med ukjent Hans barn var: Ridder i Mecklenburg Matthäus Moltke Kildehenvisninger 1. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 4 Feb 2016), entry for Agmund Ormson, person ID LHC7-GXP. 2. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 4 Feb 2016), entry for Orm Eilifsson, person ID LDL8-BRT. 115

119 116

120 26. Generasjon (22x tippoldeforeldre) Orm Eilifsson Earl 1 ble født i 1022 i Barstadvik,, Møre og Romsdal, Norway1 og døde i 1090 i Værvågen,, Vestfold, Norway1 68 år gammel Skule Tostesen Kongfostre, sønn av Tostig Godwinsson Jarl of Northumbria, ble født i 1052 i Northumberland (Wessex), England og døde i 1090 i Rissa, Trønderlag 38 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Lendermann, Hirdstyresmann hos kong Olav. Skule giftet seg med Gudrun Nevsteinsdatter av Rein [MRIN: 227] Åsulf Skulesson av Rein Gudrun Nevsteinsdatter av Rein, datter av Høvding Nevstein Haldorson Stallare og Ingrid Sigursdatter, ble født i Gudrun giftet seg med Skule Tostesen Kongfostre [MRIN: 227] Skofte Ogmundsson av Giske, sønn av Olav III Kyrre Haraldssøn, King of Norway2 og Thora RAGNVALDSDATTER,3 ble født i 1040 i Giske, Møre og Romsdal, Norway, døde i 1103 i Roma, Lazio, Italia 63 år gammel, og ble begravet i Roma, Lazio, Italia. Generelle notater: Norsk lendmann av Giske-ætten som på begynnelsen av 1100tallet lot utruste en korsferd., Lendermann pa Møre, Skofte's occupation was Adel, Korsfarer, Lendmann, lendermann, korsfarer, Lendermann, bodde på Giske, Lenderman, Á Giska., Lendherre Skofte giftet seg med Gudrun Tordsdotter på Giske [MRIN: 258] Tora Skoftesdotter (Skoptisdóttir) Giske Gudrun Tordsdotter på Giske ble født i 1025 i Giske, Møre, Norway og døde i 1095 i Giske, Møre og Romsdal, Norway 70 år gammel. Gudrun giftet seg med Skofte Ogmundsson av Giske [MRIN: 258] 117

121 Bouchard V seigneur de Montmorency, sønn av Matthäus I von Montmorency og Prinsesse Aline von Montmorency (Fitzroy), ble født i 1129 i Frankrike og døde i 1189 i Jerusalem, Israel 60 år gammel. Bouchard giftet seg med Laurence de Hainaut [MRIN: 1161] Mathieu II de Montmorency Laurence de Hainaut. Laurence giftet seg med Bouchard V seigneur de Montmorency [MRIN: 1161] Kildehenvisninger 1. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 4 Feb 2016), entry for Orm Eilifsson, person ID LDL8-BRT. 2. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 4 Feb 2016), entry for Olav III Kyrre Haraldssøn, King of Norway, person ID LD8R-W The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 4 Feb 2016), entry for Thora RAGNVALDSDATTER, person ID LCFQ-2JN. 118

122 27. Generasjon (23x tippoldeforeldre) Tostig Godwinsson Jarl of Northumbria, sønn av Godwine Wulfnothsson Earl of Wessex og Gytha Thorkelsdóttir Countess of Wessex, ble født i 1025 i Wessex, England og døde i 1066 i Yorkshire, England (in battle) 41 år gammel. Generelle notater: falt ved Standford bro i England 25 sept. 1066, Earl of Northumbria, Høvding over hæren til den engelske kongen Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Earl of Northumbria. Tostig giftet seg med ukjent Hans barn var: Skule Tostesen Kongfostre Høvding Nevstein Haldorson Stallare, sønn av NN Otterdatter, ble født i 1012 i Rein, Rissa, Sør-trøndelag og døde i 1050 i Rissa, Sør-Trøndelag, Norge 38 år gammel. Nevstein giftet seg med Ingrid Sigursdatter [MRIN: 255] Gudrun Nevsteinsdatter av Rein Ingrid Sigursdatter, datter av Kong Sigurd Syr og Dronning Åsta. Ingrid giftet seg med Høvding Nevstein Haldorson Stallare [MRIN: 255] Olav III Kyrre Haraldssøn, King of Norway 1 ble født i 1050 i Folkinsberg, Eidsberg, Ostfold, Norway,1 døde den 22 Sep 1093 i Tanum, Vastra Gotaland, Sweden 1 43 år gammel, og ble begravet i Trondheim, Sor-Trondelag County, Norway Thora RAGNVALDSDATTER2 ble født i 1030 i Of, Godoy, More og Romsdal, Norway2 og døde i år gammel Matthäus I von Montmorency ble født ca og døde i 1160 i en alder av omkring 68 år. Generelle notater: Matthieu I of Montmorency Matthieu I de Montmorency (died 1160) was lord of Montmorency, Marly, Conflans-Sainte-Honorine and Attichy. He was also Constable of France from 1138 to 1160 under Louis VII. He was the eldest son of Bouchard IV de Montmorency and Agnes de Beaumont-sur-Oise. In 1126 he married Alice FitzRoy, illegitimate daughter of King Henry I of England, and had the following issue: Henri, died young before 1160 Bouchard V de Montmorency,(d in Jerusalem), who married in 1173 Laurette of Hainaut (d...9 August 1181), daughter of Count Baldwin IV of Hainaut.[2] They had a son Matthieu II de Montmorency, nicknamed the Great. Theobald de Montmorency, seigneur de Marly, he went on crusade in He died as a Cistercian monk sometime after Herve de Montmorency, abbot of Saint-Martin de Montmorency, then deacon of the Church and dean of Paris before his death in

123 Matthieu de Montmorency (d. Constantinople 1204), he inherited the lordship from his brother Theobald. Alix died before 1141 when her husband married his second wife Adelaide of Maurienne, the widow of Louis VI of France. References L'epousa de Simon de Montfort, et la croisade albigeoise, Monique Zerner, Femmes, mariages, lignages XIIeXIVe siècles: Mélanges offerts à Georges Duby, ed. Georges Duby,(De Boeck-Wesmael, 1992), 449 note1. L'epousa de Simon de Montfort, et la croisade albigeoise, Monique Zerner, 449. Adelaide of Savoy, John Bell Henneman, Jr.,Medieval France: An Encyclopedia, ed. William W. Kibler and Grover A. Zinn, (Routledge, 1995), 7. Matthäus giftet seg med Prinsesse Aline von Montmorency (Fitzroy) [MRIN: 1162] Bouchard V seigneur de Montmorency Prinsesse Aline von Montmorency (Fitzroy), datter av Konge av England Henry I og Matilda of Scotland, ble født ca i England og døde i 1141 i Frankrike i en alder av omkring 36 år. Aline giftet seg med Matthäus I von Montmorency [MRIN: 1162] Kildehenvisninger 1. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 4 Feb 2016), entry for Olav III Kyrre Haraldssøn, King of Norway, person ID LD8R-W The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 4 Feb 2016), entry for Thora RAGNVALDSDATTER, person ID LCFQ-2JN. 120

124 28. Generasjon (24x tippoldeforeldre) Godwine Wulfnothsson Earl of Wessex, sønn av Wulfnoth Cild Earl of Sussex og Thyra Svendsdatter of Denmark, ble født i 987 i Sussex, England og døde den 15 Apr 1053 i Winchester, Hampshire, England 66 år gammel. Godwine giftet seg med Gytha Thorkelsdóttir Countess of Wessex [MRIN: 229] Tostig Godwinsson Jarl of Northumbria Gytha Thorkelsdóttir Countess of Wessex, datter av Torgils Styrbjørnsson Kongen av Skåne og Sigrid Haraldsdatter Styrbjornsson, ble født i 1000 i Halland, Krokstad, Bohuslän, Sverige, døde i 1069 i Flandern, Nederland 69 år gammel, og ble begravet i Klosteret St.Omer. Gytha giftet seg med Godwine Wulfnothsson Earl of Wessex [MRIN: 229] NN Otterdatter døde i Vættlanda, Bohuslen, Norway (now Sweden). NN giftet seg med ukjent Hennes barn var: Høvding Nevstein Haldorson Stallare 121

125 Kong Sigurd Syr. Kong giftet seg med Dronning Åsta [MRIN: 256] Ingrid Sigursdatter Dronning Åsta. Dronning giftet seg med Kong Sigurd Syr [MRIN: 256] Konge av England Henry I, sønn av Konge av England William FitzRobert "The Conqueror" og Matilda of Flanders, ble født i 1068 i Selby, Yorkshire, England og døde i 1135 i Saintt-Denis-le-Fermont, Picardie, France 67 år gammel. Henry giftet seg med Matilda of Scotland [MRIN: 1163] Prinsesse Aline von Montmorency (Fitzroy) 122

126 Matilda of Scotland, datter av King of the Scots Malcolm III og Saint Margaret, ble født i 1080 i Dunfermline, Fifeshire, Scotland og døde i 1118 i Palace of Westminster, London, Middlesex, England 38 år gammel. Matilda giftet seg med Konge av England Henry I [MRIN: 1163] 123

127 124

128 29. Generasjon (25x tippoldeforeldre) Wulfnoth Cild Earl of Sussex ble født ca. 970 i England og døde i 1014 i Hampshire, england i en alder av omkring 44 år. Wulfnoth giftet seg med Thyra Svendsdatter of Denmark [MRIN: 230] Godwine Wulfnothsson Earl of Wessex Thyra Svendsdatter of Denmark ble født ca. 985 i Danamark og døde i 1018 i Wessex, England i en alder av omkring 33 år. Thyra giftet seg med Wulfnoth Cild Earl of Sussex [MRIN: 230] Torgils Styrbjørnsson Kongen av Skåne, sønn av Styrbjörn Óláfsson Joms-hövding og Thyra Haraldsdotter Dronning af Norge, ble født i 970 i Uppsala, Sverige, døde i 1000 i Slaget ved Svolder 30 år gammel, og ble begravet i Sverige. Torgils giftet seg med Sigrid Haraldsdatter Styrbjornsson [MRIN: 231] Gytha Thorkelsdóttir Countess of Wessex Sigrid Haraldsdatter Styrbjornsson ble født i 970 i Halland, Jamtland, Sverige og ble begravet i 1000 i Danmark. Sigrid giftet seg med Torgils Styrbjørnsson Kongen av Skåne [MRIN: 231] Konge av England William FitzRobert "The Conqueror", sønn av Duke of Normandy Robert I og Arlette de Falaise, ble født i 1024 i Château ducal, Falaise, Calvados, Basse-Normandie, France og døde i 1087 i Rouen, Seine-Maritime, HauteNormandie, France 63 år gammel. William giftet seg med Matilda of Flanders [MRIN: 1164] Konge av England Henry I 125

129 Matilda of Flanders, datter av Count of Flanders Baldwin V og Adèle de France, ble født i 1032 i Ghent, East Flanders, Flanders, Belgium, døde i 1083 i Caen, Calvados, Basse-Normandie, France 51 år gammel, og ble begravet i Caen, Basse-Normandie, France. Matilda giftet seg med Konge av England William FitzRobert "The Conqueror" [MRIN: 1164] King of the Scots Malcolm III, sønn av King of Scots Duncan I og Suthen Sibylla of Norhumbria, ble født i 1031 i Dunkeld, Perthshire, Scotland og døde i 1093 i Alnwick, Northumberland, England 62 år gammel. Malcolm giftet seg med Saint Margaret [MRIN: 1165] Matilda of Scotland Saint Margaret, datter av Edward 'the Exile' Ætheling of England og Agatha of Hungary, ble født i 1045 i Ungarn og døde i 1093 i Edinburgh, Scotland 48 år gammel. Saint giftet seg med King of the Scots Malcolm III [MRIN: 1165] 126

130 30. Generasjon (26x tippoldeforeldre) Styrbjörn Óláfsson Joms-hövding, sønn av Olaf "the Mighty" Björnsson medkonge av Sveariket, ble født i 959 i Hedeby, Midtjylland, Denmark og døde den 1 Nov 985 i Fyrisval, Uppsala, Sverige (Døde i slaget) 26 år gammel. Styrbjörn giftet seg med Thyra Haraldsdotter Dronning af Norge [MRIN: 232] Torgils Styrbjørnsson Kongen av Skåne Thyra Haraldsdotter Dronning af Norge, datter av Harald Gormsøn King Herald I of Denmark og Gyrithe Óláfsdotter Dronning af Danmark, ble født i 972 i Jelling, Danmark og døde den 18 Sep 1000 i Ringerike, Buskerud, Norge 28 år gammel. Thyra giftet seg med Styrbjörn Óláfsson Joms-hövding [MRIN: 232] Duke of Normandy Robert I ble født ca. 999 i Rouen, Seine Inferieure, Haute-Normandie, France, døde i 1035 i Nicea, Bithynia, Turkey i en alder av omkring 36 år, og ble begravet i Apuglia, Italia. Robert giftet seg med Arlette de Falaise [MRIN: 1170] Konge av England William FitzRobert "The Conqueror" Arlette de Falaise ble født i 1003 i Falaise, Calvados, Lower Normandy, France og døde i 1050 i Eure, Haute-Normandie, France 47 år gammel. Arlette giftet seg med Duke of Normandy Robert I [MRIN: 1170] 127

131 Count of Flanders Baldwin V ble født i 1012 i Flandres, Bihorel, HauteNormandie, France og døde i 1067 i Lille, Nord, Nord-Pas-de-Calais, France 55 år gammel. Baldwin giftet seg med Adèle de France [MRIN: 1169] Matilda of Flanders Adèle de France ble født i 1009 i Toulouse, Haute-Garonne, MidiPyrénées, France og døde i 1078 i Mesen, West-Vlaanderen, Vlaams Gewest, Belgium 69 år gammel. Adèle giftet seg med Count of Flanders Baldwin V [MRIN: 1169] King of Scots Duncan I ble født i 1001 i Atholl, Perthshire, Scotland og døde i 1040 i Elgin, Moray, Scotland 39 år gammel. Duncan giftet seg med Suthen Sibylla of Norhumbria [MRIN: 1168] King of the Scots Malcolm III Suthen Sibylla of Norhumbria ble født i 1009 i Northumbria, Northumberland, England og døde i 1070 i Edinburgh Castle, Edinburgh, Mid Lothian, Scotland 61 år gammel. Suthen giftet seg med King of Scots Duncan I [MRIN: 1168] 128

132 Edward 'the Exile' Ætheling of England ble født i 1016 i Anglo Saxon England og døde i 1057 i London, Middlesex, England 41 år gammel. Edward giftet seg med Agatha of Hungary [MRIN: 1166] Saint Margaret Agatha of Hungary, datter av Saint Stephan I 1st King of Hungary og Giselle Von Bayern, ble født ca i Magyarország - Hungary og døde i 1067 i Scotland i en alder av omkring 47 år. Agatha giftet seg med Edward 'the Exile' Ætheling of England [MRIN: 1166] 129

133 130

134 31. Generasjon (27x tippoldeforeldre) Olaf "the Mighty" Björnsson medkonge av Sveariket ble født i 885 i Uppsala, Sverige og døde i 964 i Hedeby, Midtjylland, Danmark 79 år gammel. Olaf giftet seg med Ingeborg Thrandsdotter av Sula (Møre) Dronningen av Sverige [MRIN: 234], datter av Thrand Jarl av Sula (Møre), Gyrithe Óláfsdotter Dronning af Danmark ble født den 11 Jan 925 i Uppsala, Sverige og døde den 13 Nov 965 i Jomsborg, Danmark 40 år gammel Harald Gormsøn King Herald I of Denmark, sønn av Gorm "Den Gamle" Knutsøn Dansk konge og Thyra "Danebod" Haroldsdatter Dronning af Vest Danmark, ble født i 910 i Jelling, Vejle, Denmark, døde den 1 Nov 986 i Jomsborg, Danmark 76 år gammel, og ble begravet i Roskilde, Sjælland, Danmark. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Dansk konge ca Harald giftet seg med Gyrithe Óláfsdotter Dronning af Danmark [MRIN: 233] Thyra Haraldsdotter Dronning af Norge 131

135 Gyrithe Óláfsdotter Dronning af Danmark, datter av Olaf "the Mighty" Björnsson medkonge av Sveariket og Ingeborg Thrandsdotter av Sula (Møre) Dronningen av Sverige, ble født den 11 Jan 925 i Uppsala, Sverige og døde den 13 Nov 965 i Jomsborg, Danmark 40 år gammel. Gyrithe giftet seg med Harald Gormsøn King Herald I of Denmark [MRIN: 233] Saint Stephan I 1st King of Hungary ble født ca. 969 i Esztergom, Komárom-Esztergom, Magyarország - Hungary og døde i 1038 i Esztergom, KomáromEsztergom, Magyarország - Hungary i en alder av omkring 69 år. Saint giftet seg med Giselle Von Bayern [MRIN: 1167] Agatha of Hungary Giselle Von Bayern ble født i 985 og døde i 1065 i Passau, Bayern, Deutschland 80 år gammel. Giselle giftet seg med Saint Stephan I 1st King of Hungary [MRIN: 1167] 132

136 32. Generasjon (28x tippoldeforeldre) Gorm "Den Gamle" Knutsøn Dansk konge ble født i 890 i Danmark og døde i 958 i Jelling, Danmark 68 år gammel. Gorm giftet seg med Thyra "Danebod" Haroldsdatter Dronning af Vest Danmark [MRIN: 237] Harald Gormsøn King Herald I of Denmark Thyra "Danebod" Haroldsdatter Dronning af Vest Danmark ble født i 898 i Danmark og døde i 958 i Jelling, Vejle, Denmark 60 år gammel. Thyra giftet seg med Gorm "Den Gamle" Knutsøn Dansk konge [MRIN: 237] Olaf "the Mighty" Björnsson medkonge av Sveariket (Dublett. Se person på side 129) Ingeborg Thrandsdotter av Sula (Møre) Dronningen av Sverige, datter av Thrand Jarl av Sula (Møre), ble født den 8 Jan 886 i Sula, Møre & Romsdal, Norge og døde den 9 Feb 932 i Uppsala, Sverige 46 år gammel. Ingeborg giftet seg med Olaf "the Mighty" Björnsson medkonge av Sveariket [MRIN: 234] 133