INDREFILETEN. 11. årgang/2009 No3/UKE 36 OPPSTART I SIREVÅG MED EGET LABORATORIUM TIL ISLAND ETTER LAM PAVILJONGEN

Transkript

1 11. årgang/2009 No3/UKE 36 INDREFILETEN MED EGET LABORATORIUM OPPSTART I SIREVÅG BESØK i Köhler- PAVILJONGEN TIL ISLAND ETTER LAM

2 lederen KVALITET Møje på gang! Det skjer mye både i omgivelsene og hos oss selv for tida. Det nærmer seg valg til Stortinget, og det skaper litt spenning omkring framtida for næringsliv og landbruk. Vi tror de fleste politiske partier vil opptre langsiktig og forsvarlig, og blir overrasket om det skjer raske, dramatiske endringer som følge av valget. Vi må uansett forholde oss til de systemer og regler som gjelder til enhver tid. Ellers har omverdenen den siste tida vært preget av økonomisk uro og frykten for influensa A (H1N1), eller svineinfluensa som den oftest kalles. Når det gjelder den mulige influensaepidemien, så har navnet heldigvis ikke skapt frykt for å spise svinekjøtt. Det er det heller ingen grunn til. Det gjenstår å se om det blir en epidemi av det omfang som myndighetene har fryktet. Det kan gå bedre enn mange tror. Når det gjelder den økonomiske turbulensen i samfunnet, så forventer vi at den vil vare ennå ei stund. Selv om det er en del positive tegn til stabilisering og ny vekst, så forventer vi at det vil variere mye fra bransje til bransje, og fra bedrift til bedrift. I vår næring er det mye oppmerksomhet rundt Norturas gigantiske tap, som de selv regnskapsførte til cirka en kvart milliard kroner i første kvartal. Det er mye penger, og den store samvirkebedriften må iverksette mange og alvorlige tiltak for å komme ut av problemene. Det kan skape usikkerhet og svingninger i hele bransjen. Selv samarbeider vi med Nortura på flere områder. Vi kjøper mye råvarer fra dem. Og vi har et nært samarbeid om slakting av kylling til vår nye virksomhet, Prima Kylling AS. Vi opplever dette samarbeidet som ryddig og konstruktivt. Derfor er det med undring vi registrerer de utspill som fra tid til annen kommer fra Norturas sentrale organer, ofte fra informasjonsavdelingen. Det dukker opp utspill om oss andre aktører i kjøttbransjen som ikke stemmer, og som er lite egnet til å styrke samarbeidet. Vi håper det vil endre seg. Nortura vil neppe ha råd til å holde seg med like mange kostbare informasjonsmedarbeidere i tida framover. Kanskje det vil hjelpe? Nå i høst starter en ny og viktig fase for Prima Jæren. Vi har inngått en avtale med Norges største dagligvarekjede, og Jæren Smak-gris skal nå ut til forbrukerne i alle Meny- og Ultra-butikkene i Norge på en ny og spennende måte. Det vil skje i form av attraktive, flotte varer som lages av noen av våre kunder. Det er viktig for oss at dette fungerer bra gjennom hele verdikjeden, og at forbrukerne verdsetter produktene. Lykkes vi sammen med våre avtalepartnere, kan det skape grunnlag for ytterligere leveranser i framtida. Vi gleder oss til å se Jæren Smak-logoen der den hører hjemme, nemlig i hyllene for de beste varene. Ellers gleder det oss at nye produsenter velger å levere slaktet sitt til oss. Dere skal vite at dere er hjertelig velkommen! Salget vårt øker også i år, og vi trenger flere dyktige produsenter. Vi håper vi kan bidra med positive erfaringer med levering av slaktedyr, og at dere vil se at det lønner seg. Vi ønsker at produsentene skal se det som et nyttig og langsiktig forretningssamarbeid. I juni hadde vi med noen av våre produsenter på fagtur til Hamar. Der hadde Geno og Norsvin bidratt til å legge opp et flott program for oss. Det ble interessante, positive og hyggelige dager ved Mjøsa. En hjertelig takk til Geno og Norsvin for bidragene, og et hyggelig takk for følget til de trivelige produsentene som var med på turen. For oss gir det nyttig kontakt og informasjon, samtidig som det gir inspirasjon til å lage nye faglige og sosiale tilbud til våre produsenter. Hvis det er flere produsenter som ønsker å styrke gardsøkonomien, så er det bare å ta kontakt. Ha en fin og grøderik høst! PH-PRØVER: Blant prøvene som blir tatt på det nye laboratoriet til Prima Jæren, er PH-verdien i kjøttet en av de viktigste. Tryggere mat med egen lab Prima Jæren går enda lenger når det gjelder å sikre et rent og godt produkt til kundene sine. Med eget laboratorium, får slakteriet raskere svar på analyser fra produksjonen og kan dermed stoppe eventuelle smittekilder før de når kunden. I henhold til Prima Jærens internkontroll blir det tatt prøver av bakteriologien i hver produksjon av kjøtt som går gjennom anlegget. Disse prøvene er inntil nå sendt til et eksternt laboratorium og havner i køen av andre oppdrag der. Dermed kan det ofte ta flere dager før resultatet foreligger. I verste fall kan kjøttet ha kommet fram til kunden for lengst når vi får analysene i retur. Varene kan ha gått inn i deres produksjon av andre varer, og det kan bli vanskelig å begrense spredningen av kjøttet. Med et eget laboratorium, kan både kunden og vi alltid være helt sikre på at de varene vi sender ut er frie for uønskete bakterier, slår kvalitetssjef i Prima Jæren, Arne Løge fast. Mange prøver Viktigst å ta prøver av, er e-coli og totalkim, som er henholdsvis tarmbakterier og det totale antallet bakterier i kjøttet. Matteknolog Hilde Sjursen er nylig ansatt for å gjøre det praktiske arbeidet i laboratoriet. I tillegg til e-coli, vil vi også overvåke salmonella og listeria. Dessuten vil vi kunne gjøre holdbarhetstester av kjøttet og foreta renhetskontroller av lokalet vårt etter at det er vasket ned. PH-prøver av kjøtt kan avdekke stress under avliving. For høy PH-verdi kan føre til at varene er dårlig egnet til modning, forteller Hilde Sjursen. 23-åringen kommer fra Hammerfest og er utdannet matteknolog ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det er spennende å være med å bygge opp et laboratorium fra starten av. Det utstyret vi bruker er moderne og enkelt å bruke. I begynnelsen vil vi sende prøver til et eksternt laboratorium parallelt for å sikre et riktig resultat, forsikrer Hilde Sjursen. Ernst A. Eik Administrerende direktør MATTEKNOLOG: Hilde Sjursen (23) fra Hammerfest er ansatt i det nye laboratoriet til Prima Jæren.. 2 3

3 PRIMA KYLLING AS STORE FILETER: Kunde Albert Idsøe (t.v.) og Prima-eier Anbjørn Øglend studerer de første filetene som blir skåret for hånd. FØRSTE DAG: Driftsleder Trygve Rugland (t.v.) har over 20 år i meieribransjen bak seg før han begynte i Prima Kylling AS. 1,8-kilos kylling på vei I begynnelsen av august startet Prima Kylling AS produksjonen i leide lokaler i Sirevåg. Dermed er markedets største kylling på vei til en tallerken nær deg. Etter det første prøveslaktet før sommeren, var det knyttet stor spenning til produksjonsstart av Prima Kylling i lokalene til Brødrene Sirevåg i Sirevåg. Som under prøveslaktet, var det produsenten Kjell Hodne som stod for råvarene den første produksjonsdagen tirsdag 4. august. Disse kyllingene ble slaktet hos Nærbø Kylling- slakt AS i går kveld og ble levert her ned til Sirevåg nedkjølt til fire grader. Denne første dagen har vi fått inn kyllinger. Om det er litt oppstartsproblemer første dagen, så skal produksjonsmedarbeiderne virkelig få kjørt seg andre dagen for da får vi inn kyllinger, sa konsernsjef i Prima Jæren Ernst A. Eik, den første produksjonsdagen. Prosjektleder for Prima Kylling, Anbjørn Øglend, nøyde seg ikke med å overvære produksjonen fra den andre siden av den hygieniske glassveggen. Han var med både å svinge kniven og å finstille maskinene som var montert opp i lokalene i løpet av sommeren. Hvis vi skal komme opp på 30 tonn i uka, altså rundt kyllinger, må vi finne en produksjonsrytme som er noe raskere enn det vi har holdt i dag, lo Anbjørn Øglend den første dagen. Med seks nye maskiner og tolv nye medarbeidere, er det en rekke forhold som må gå seg til. Blant de nye medarbeiderne, er Trygve Rugland, som har lang erfaring fra meieribransjen. - Dette blir veldig spennende, smilte den nye driftslederen. Fornøyd kunde Blant de som var innom anlegget første dagen, var Prima-kunde og naboprodusent i bygget, Albert Idsøe. Eieren og daglig leder av den tradisjonsrike kjøtthandleren på kaien i Stavanger har flyttet produksjonen av en del av varene sine til nettopp Sirevåg, rett over gangen fra Prima Kylling. Han var svært fornøyd med råvarene som kom trillende over samlebåndene også hos naboen. Dette er fantastisk flott! Markedet for hvitt kjøtt i Norge har vært dominert av én leverandør i mange år. Nå er det endelig noen som tør å tenke annerledes. Vi ser fram til å få produkter fra denne 1,8 kilo tunge kyllingen inn i sortimentet vårt. Selv om omsetningen av hvitt kjøtt har flatet noe ut, har vi stor tro på at det vil vokse også i årene framover. Kylling er sunt og kan brukes til alt mulig, framholder Albert Idsøe. I de tidligere «rekepillelokalene» til Finny Sirevåg AS er det montert opp to produksjonslinjer for kylling. Den ene linja driver med filetering av bryst, mens den andre driver med utbeining av kyllinglår til salatkjøtt og lignende. I tillegg har vi en mindre andel kyllinger som blir levert hele fra slakteriet. Disse blir skåret manuelt etter et eget mønster. Det er gjerne aktører i restaurantbransjen som er aktuelle kunder av dette produktet, viser Ernst A. Eik til. Trenger mer livdyr En viktig del av oppgavene som tilførselsansvarlig Odd Jan Håland har i Prima Jæren er å sørge for at produsentene hans får tak i nok livdyr. Nå trenger han mer fôringskalver og smågris. Vi har hittil i år allerede omsatt mer smågris og fôringskalver enn i hele fjoråret. Likevel har vi behov for mer. Vi har markedets beste priser på livdyr og tar oss av alt for bonden: Transport, formidling, avregning og fakturering, sier Odd Jan Håland. KONSERNSJEF: Første produksjonsdag i Sirevåg tok også konsernsjef Ernst A. Eik i et tak. Her er han sammen med Miki Umezawa. FINNER RYTMEN: Alt er nytt, både maskiner og ansatte i Prima Kylling AS. Det vil helt sikkert gå litt tid før alle finner rytmen. 4 5

4 GÅRDSBESØK Prima Jæren har rundt 550 aktive produsenter, som vi er stolte over å ha med på laget. I hver t nummer av I ndrefileten vil vi avlegge én utvalgt produsent et besøk. SELSKAP OG KURS: Ingebjørg og Per Ivar Wold leier ut den nyrestaurerte Köhler-paviljongen med 1800-tallet på menyen. RABARBRASAFT: Rabarbrasaft produsert på gården står i stil med satsingen på Köhler-paviljongen. Perler og svin Köhler-gården Produsent: Dampen gård på Nesheim. Drives av: Ingebjørg og Per Ivar Wold. Aktuell: Har nylig åpnet selskapsog konferanselokaler i nyrestaurerte Köhlerpaviljongen. Du finner både perler og svin i den nyrestaurerte Köhler-paviljongen på gården Dampen på Nesheim. Hele byggverket er en perle, tildelt Norsk Kulturarvs «Olavsrosa», mens Jæren Smak-svina kommer fra grisehuset like ved. Ekteparet Ingebjørg og Per Ivar Wold overtok gården Dampen på Nesheim i Gården har gått i arv på Ingebjørgs side helt tilbake til den ble skilt ut fra den opprinnelige Köhler-gården i I 2003 forpaktet ekteparet vekk mesteparten av jorda, samt en melkekvote på snaut liter og fortsatte med slaktegris. Gården Dampen var den ellevte produsenten som begynte å levere gris under varemerket Jæren Smak hos Prima Jæren. Sansen for høy kvalitet kom ekstra godt med da ekteparet bestemte seg for å sette i stand den da forfalne Köhler-paviljongen, som hadde verneklasse B i kommuneplanen. Dampen var én av de tre husmannsplassene og ni gårdsbrukene som Johan Mandius Köhler, sønn av handels- og skipsrederfamilien i Hillevåg, kjøpte opp i 1850-årene. Driftsbygningene på Köhler-gården, oppført i stein, står ennå godt synlig langs riksvei 44. Lysthuset, eller Köhlerpaviljongen som vi kaller det i dag, stod også ved denne gården, men ble tatt ned og flyttet til et bruk lenger sør på Nesheim i Siden gården Dampen har en tilknytning til Köhler-gården, fikk vi overta paviljongen i 2007 og startet restaureringsarbeidet, forteller Ingebjørg Wold tallet på menyen Det var en fantastisk spennende utfordring. Vi har brukt så mye av de opprinnelige materialene som mulig og har fått råd av arkitekt med spisskompetanse på antikvariske bygninger underveis. Alt av listverk utvendig er laget nøyaktig slik det ser ut på bilder fra den tiden Köhler-familien brukte det, smiler Per Ivar Wold. Også dagens bruk av paviljongen står i stil med slik det var opprinnelig. Lysthuset ble brukt nettopp til selskapeligheter og festlige lag. På den tiden kom gjestene med hest og kjerre fra Stavanger. Dette var før jernbanen og en dagsreise fra byen. Vi vet at for eksempel Alexander Kielland har vært i paviljongen, fortsetter Ingebjørg Wold. Bortsett fra at loftsetasjen nå er innredet med moderne utstyr til kurs og konferanser, er det nettopp 1800-tallet som står på menyen i alle ledd. Gastronomisk Institutt har vært med å sette opp en meny som er inspirert av maten i denne sosiale klassen på 1860-tallet. Salt svinekjøtt fra egen gård er en viktig ingrediens, røper Ingebjørg Wold Johan Mandius Köhler ( ) bygget rundt 1850 opp den mål store Köhler-gården på Nesheim. Gården Dampen ble senere skilt ut fra denne. Lysthuset på gården, med parkanlegg, stod ferdig rundt 1860 og tiltrakk prominente gjester fra det øvre sosiale lag i Stavanger. Johan Mandius Köhler hadde studert landbruk i Tyskland og Danmark og drev gården etter svært moderne prinsipper. Både fjøsinnredning, jordbearbeiding og avlinger lå langt forut for sin tid. Fruen på gården, Madame Christiane Köhler, hadde stor interesse for kjøkkenhagen. Rabarbraplantene som Ingebjørg og Per Ivar Wold lager saft av stammer fra Madame Köhlers kjøkkenhage. Dagens eiere av Köhler-paviljongen blir i august 2009 tildelt Norsk Kulturarvs «Olavsrosa» for sitt arbeid med å sette i stand og restaurere lysthuset på Köhlergården. 11. juni i år var det gjenåpning av Köhler-paviljongen, da tilbakeført i tidsriktig sveitserstil. Før restaureringen hadde lysthuset tjent blant annet som hønsehus. Per Ivar Wold er utdannet snekker og gikk løs på oppgaven med stor glød TALLET: Interiøret, til og med tapetene, er i tråd med 1800-talls stil. AUTENTISKE DETALJER: Köhler-paviljongen er satt i så tidsriktig stand som mulig. 6 7

5 PRIMA JÆREN PÅ ISLAND I DAMPEN: Kvalitetssjef i Prima Jæren og dalig leder i Prima Fevang, Arne Løge, har vært på Island for å kjøpe inn lammekjøtt. Der fikk han også med seg litt damp. ISLAND: Den islandske utmarka er godt egnet som beite for sau og lam. PÅ SLAKTERI: Prima Jæren, her representert ved Anbjørn Øglend, var innom på tre slakterier på Island i mai. GÅRDSBESØK: Delegasjonen fra Norge besøkte en primærprodusent til SAH Slagteri på Island. I vesterled etter lam I stedet for å importere lammekjøtt fra den andre siden av kloden, har Prima Jæren vært i vesterled for å kjøpe inn lam fra Island. Prima Jæren kjøpte i mai 100 tonn islandsk lammekjøtt for å supplere den norske produksjonen. Kvalitetssjef i Prima Jæren AS Arne Løge og Prima Jæren-gründer Anbjørn Øglend var i begynnelsen av mai på tokt til Island. I tillegg til rollen som kvalitetssjef i konsernet, var Arne Løge med på turen i kraft av rollen sin som daglig leder i Prima Fevang AS. Det var nemlig lammene som beiter på de endeløse islandske grasslettene, som stod i fokus for delegasjonen fra Prima Jæren. Med seg på turen, hadde de kvalitetssjef i ICA Norge, Kristin Flesvig, og daglig leder i Norsk Kjøtthandel, Jøran Olsson. Poenget med turen var å se hele verdikjeden i islandsk lammekjøttproduksjon. Vi var innom en primærleverandør av slakt og tre ulike slakterier. Inntrykket vi fikk, både av produsentene og slakteriene, var veldig bra. I slutten av mai fikk vi de første 100 tonnene med frosne lammeskrotter fra Island. Disse har vi så vidt begynt å skjære ned ved Prima Fevang sitt anlegg i Kviamarka. Kjøttet fra Island inngår som et supplement til det norske lammekjøttet i produksjonen av lammelår og pinnekjøtt hos våre kunder, forklarer Arne Løge. Supplement til norsk lam Kvalitetssjefen understreker at lammekjøtt fra Island kun er et supplement til det norske. Når det er slik at det er større etterspørsel enn produksjon i Norge, må vi importere fra utlandet. I stedet for å kjøpe inn varer fra den andre siden av jordkloden, for eksempel fra New Zealand, ønsker vi å få tak i lammekjøtt som er mest mulig likt det norske. På Island finner vi lammekjøtt som er så likt det norske som det går an å komme, mener Arne Løge. Handelen av lam mellom Norge og Island er regulert etter en statlig avtale som trådte i kraft i Norge kan importere totalt 600 tonn med lammekjøtt fra Island i året. Det har variert fra år til år hvor mye av denne kvoten som er benyttet. Kjøp innenfor denne kvoten foregår gjennom auksjoner. Slik det ligger an nå, kan vi få kjøpt 300 tonn fra Island i år. Vi har valgt å gjøre det slik at Norsk Kjøtthandel, som er en sammenslutning av de private kjøttbedriftene i Norge, tar seg av selve importen. Derfor var også daglig leder i Norsk Kjøtthandel, Jøran Olsson, med på turen, framholder Arne Løge. 120 mil på tre dager Kristin Flesvig, kvalitetssjef i ICA Norge, deltok på turen for å kontrollere at mattryggheten og dyrevelferden er like godt ivaretatt på Island som i Norge. ICA-sjefen var fornøyd med det hun så. Konklusjonen etter turen er at ICA nå har per- manent godkjent lammekjøtt fra Island i butikkene sine. Tidligere har de kun tillatt dette som en dispensasjon, forteller Arne Løge. Delegasjonen fra Norge kjørte totalt 120 mil langs øde islandske veistrekninger for å komme rundt til de ulike anleggene. Jeg var overrasket over hvor stort Island er. Første dagen kjørte vi fire-fem timer fra Keflavik til byen Blondus på nordsiden av Island. Der besøkte vi en avdeling av SAH Slagteri. Derfra gikk turen videre til Akureyri, lenger vest på Island, hvor vi var innom Nordlenska Slagteri. På veien sørover igjen til Reykjavik var vi innom en annen avdeling av SAH Slagteri og avla dessuten en hyggelig produsent av sau og lam et besøk. Hele turen kjørte vi gjennom et spektakulært landskap med store vidder og høye fjell. At naturen på Island er godt egnet som utmarksbeite for sau og lam, er det ingen tvil om, konkluderer Arne Løge. ISLANDSK SAU: Den islandske sauen ser noe villere ut enn den norske. Kvaliteten er av ypperste klasse. Produsentmøte Produsentmøtet blir i år onsdag 28. oktober kl i kantina. Vi kommer med fyldig program etter hvert. Fagtur Vi reiser også i år til Herningmessen i Danmark, november. Påmelding skjer hos Reidun på telefon innen 25. september. Pris er et sted mellom og kroner per person i dobbeltrom (prisene er ikke helt klar enda). Dette året blir det omvisning i Danich Crown sitt nye slakteri på fredagen og messe på lørdagen. Bjerkreimsmarken Du møter oss også på Bjerkreimsmarken oktober! Beste klassifisør Martin Håland hos oss ble igjen den beste klassifisøren på småfe på kurset som ble avholdt i uke 33. Dermed skulle alle ting skulle ligge til rette for rett og godt oppgjør til alle dere produsenter som vil levere til Prima Jæren! 8 9

6 NYE PRODUSENTER KONSERNREGNSKAP Innmelding av slakt Innmelding av slakt bør skje to uker i forveien. Telefon NB! Husk individnummer av storfe Returordning Gjør avtale med R. Skretting på Varhaug. Telefon Kontaktpersoner Harald Reime Telefon , harald@prima.as Odd Jan Håland: Telefon oddjan@prima.as God klauvhelse på storfe lønner seg! Ring Einar Nedrebø på Bryne, og be om tilbud. Telefon Tilbud til Prima Jærens produsenter Prima Jæren-kolleksjonen av arbeidsklær og verktøy er å få kjøpt hos Rogaland Verktøy AS, Håland Industriområde, Bryne. Telefon Ved å oppgi navn og slaktenummer vil dere få gode priser på alle varer i butikken. Olav Wiig (20) Pollestad på Orre. Arnfinn Horpestad (36), Vigdis Birkeland (30) og Arthur Horpestad (5mnd). R efsnes i Hå. Gabriel Tjensvoll Karen Synnøve Tjensvoll Trygve Selbak (36) Ann Renate Selbak (33) Undheim, Time Olav Wiig driver med melkeproduksjon og storfe. Han kjøpte gården av Johan Pollestad, tok over ved nyttår og synes så langt at driften har gått bra. Wiig har som mål å effektivisere, samt å utvide produksjonen noe. Han leverer storfe til Prima Jæren. Han leverer her fordi han mener Prima passer for hans produksjon og fordi prisen er god. Han legger til at Prima var veldig behjelpelige i oppstarten ved å gjøre det enklest mulig for ham som leverandør, noe han satt veldig pris på. Arnfinn Horpestad har tatt over gården etter nyttår og driver melkeproduksjon sammen med familien som temmelig nylig er utvidet med én. Han har allerede levert storfe og livkalver til Prima Jæren og det veldig fornøyd med prisen han får for dyrene sine. Han er usikker på hvor mye han kommer til å levere til Prima i løpet av året, men regner med det kommer opp i overkant av 50 dyr. Disse går enten til slakt eller blir videresolgt. Han har også 15 år bak seg som traktorreparatør, så litt skruing tror han nok vil forekomme som et avbrekk i gårdsdriften. I Time kommune ligger en riktig familiebedrift. Trygve Selbak sier fornøyelig at han egentlig bare jobber som dreng. Han er gift med Ann Renate som er datter av Gabriel og Karen Synnøve Tjensvoll. Gabriel og Karen eide gården frem til for to år siden, da de solgte den til familien Selbak. Gården har vært i familien lenge og har utviklet seg fra et lite småbruk til en relativt moderne gård. De har foreløpig ikke gjort de største investeringene, men alt handler ikke om effektivisering på Undheim; de trives ifølge Selbak godt på bruket, med utsikt mot havet i den ene himmelretningen og Arne Garborgs Knuteheia i den andre. Familien Selbak leverer storfeslakt til Prima Jæren. Det falt naturlig å velge Prima Jæren, da Gabriel Tjensvoll allerede leverer rundt 400 slaktegris og 400 smågris til Prima Jæren i året fra de samme anleggene. Uten faste leveringsrammer blir det allikevel gjerne levering av gris med en syv ukers mellomrom. Selbak og Tjensvoll synes det er ryddig å ha et kontor å forholde seg til og Selbak synes de har en god dialog med Prima Jæren. Resultatregnskap Prima Jæren 2008 Driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader Avskrivinger Annen driftskostnad Sum driftskostnader Avskrivinger 0 Driftsresultat Resultat av finansposter Resultat før skattekostnad Balanse Prima Jæren 2008 Eiendeler Prima Jæren Kjøtt AS Prima Jæren Slakt AS Prima Fevang AS Immatrielle eiendeler Tomter, bygninger Maskiner og anlegg Driftsløsøre, inventar, utstyr Investeringer i aksjer Andre fordringer Varelager Utestående fordringer Kasse, bank Sum eiendeler Egenkapital Aksjekapital Innskutt egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Utsatt skatt/andre forpl Gjeld Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital

7 PRIMA JÆREN PRIMA INNOVASJON PRIMA FEVANG PRIMA JÆREN KJØTT PRIMA JÆREN SLAKT En betydelig aktør innen kjøttbransjen med 650 millioner kroner i omsetning og en markedsandel på 20 prosent i regionen. Rugekasse for spennende matideer av alle slag Stykning av sau og lam Stykning av storfe og gris Slakt av gris, storfe og lam fra Jærregionen En bit av Jæren fra høyhuset på Bryne. NATURLIGVIS KOMMER DEN BESTE SMAKEN FRA JÆREN I NESTE NUMMER, SOM KOMMER I UKE 44, KAN DU LESE MER OM: GÅRDSBESØK JÆREN SMAK BJERKREIMS- MARKEN Prima Jæren AS Næringsvegen Nærbø Tlf.: Faks: prima@prima.as Tekst og utforming: Bit Reklamekraft