Setningskløyving i norsk

Transkript

1 Setningskløyving i norsk En korpusbasert analyse Masteroppgave 23.juni 2010 Student: Eva Veenendaal Studentnummer: Studieår: 2009/2010 Veileder: H.C.B. Perridon

2 INNLEDNING 1. INNLEDNING UTBRYTNING PRESENTERING PSEUDOUTBRYTNING OM OSLO-KORPUSET OG GOOGLE BLOGGSØK UTBRYTNING I OSLO-KORPUSET Nominale ledd Adverbialer Verbfraser Predikativer Refleksiver Pronomener Spørreord Setningsadverbialer i oversetningen Ordklasser som som unndrar seg utbrytning UTBRYTNING I GOOGLE BLOGGSØK Nominale ledd Adverbialer Verbfraser Predikativer Refleksiver Pronomener Spørreord Setningsadverbialer i oversetningen Ordklasser som som unndrar seg utbrytning KLØYVD PRESENTERING I OSLO-KORPUSET Formelt subjekt det Indefinitte nominale ledd Indefinitte nominale ledd med kvantorer som adledd Kvantorer Kvantorer med adledd Superlativer Definitte nominale ledd med bare

3 Formelt subjekt der Indefinitte nominale ledd Indefinitte nominale ledd med kvantorer som adledd Kvantorer Kvantorer med adledd Superlativer Definitt nominalt ledd med bare Setningsknuter Formelt subjekt det Ordklasser som som unndrar seg kløyvd presentering KLØYVD PRESENTERING I GOOGLE BLOGGSØK Formelt subjekt det Indefinitte nominale ledd Indefinitte nominale ledd med kvantorer som adledd Kvantorer Kvantorer med adledd Superlativer Definitte nominale ledd med bare Formelt subjekt der Indefinitte nominale ledd Indefinitte nominale ledd med kvantorer som adledd Kvantorer Kvantorer med adledd Superlativer Definitte nominale ledd med bare Setningsknuter Formelt subjekt det Ordklasser som som unndrar seg kløyvd presentering PSEUDOUTBRYTNING Oslo-korpuset Google Bloggsøk OVERENSSTEMMELSER OG FORSKJELLER MELLOM RESULTATENE FRA OSLO-KORPUSET OG GOOGLE BLOGGSØK DISKUSJON KONKLUSJON FRAMTIDIG FORSKNING

4 1. INNLEDNING Setningskløyving i norsk Setningskløyving er et fenomen som hyppig forekommer i norsk. Begrepet kan oppfattes nokså bokstavelig, som ein prosess der ei setning blir kløyvd ved at eit ledd blir teki ut or setninga, medan resten av setninga får form av ei implikativsetning. Det utflytte leddet blir da anten predikativ i ei setning med formelt subjekt det, eller det blir potensielt subjekt. Samtidig står det som korrelat for implikativsetninga (Faarlund m.fl. 1997: 1088). I grammatikken skjelnes det mellom to ulike typer setningskløyving; henholdsvis en fokuserende og en presenterende variant. Den fokuserende typen der det fokuserte leddet fungerer som predikativ i en setning med kopulaverbet være kalles ofte for utbrytning og har som hensikt å fokusere leddet som er brutt ut: Det var Nils som fann pengene (Faarlund m.fl. 1997: 1088). I den presenterende typen derimot der det presenterte leddet sammen med relativsetningen tjener som potensielt subjekt er formålet rett og slett presentering av eit nytt element i teksten eller samtalen (Faarlund m.fl. 1997: 828, 1093): Det er noen som tror at Elvis lever (Faarlund m.fl. 1997: 1088). Grunnen til at det presenterte leddet ikke inntar subjektsplassen men befinner seg i objektsposisjon er at ledd med ny informasjon eignar seg dårleg som subjekt i norsk (Faarlund m.fl. 1997: 828). I tillegg finnes det også pseudoutbrytning. Konstruksjonen likner på tradisjonell utbrytning når det gjelder fokusering, men i pseudoutbrytning mangler det formelle subjektet det. Istedenfor innledes setningene med et pronomen som faktisk refererer til det utbrutte leddet: Den som gjer det, blir nok Guri / Det som skremde meg mest, var soget av vinden (Venås (1990): ). Denne masteroppgaven har som hensikt å se nærmere på de ulike typene av setningskløyving. Først skisseres det en teoretisk ramme av de ulike setningskløyvingstypene. Etterpå testes disse opplysningene i to korpuser: Oslo-korpuset av taggede norske tekster (bokmålsdelen) heretter kalt for Oslo-korpuset som har en formell karakter, og Google Bloggsøk som inneholder et mer talespråksnært materiale. På denne måten kan eventuelle avvik og tendenser oppdages. Heretter står det en diskusjon sentralt der to ulike syn på analysen av setningskløyving presenteres: Rodney Huddlestons (1984) transformasjonelle analyse der en kløyvd setning er en transformasjon av en setning uten kløyving og Kristin Davidses (2000) konstruksjonelle analyse som understreker at setningskløyving er en enhetlig og selvstendig konstruksjon som også bør analyseres slik. Jeg vil vise at begge analysene 3

5 imidlertid ikke er i stand til å forklare det norske setningskløyvingsmaterialet, og påpeke at det hittil ikke har blitt utviklet en tilfredsstillende analysemodell for setningskløyving. Jeg bringer ingen egen analyse fram, men mener akkurat som Davidse (2000) at en enhetlig og selvstendig analyse av setningskløyving er riktig. Med hensyn til norsk setningskløyving påpeker jeg at det kan skjelnes en fokuserende det + være/bli og presenterende det/der + eksistensverb som henholdsvis danner kjernen for utbrytning og kløyvd presentering, med det/der som formelt subjekt. Til sist gir jeg i konklusjonen en oversikt over de viktigste punktene som er blitt behandlet i denne oppgaven. En nærmere inndeling av denne oppgaven sees ut som følgende: I det første kapittelet gis det en utførlig oversikt over det som skrives om utbrytning i grammatikken det vies oppmerksomhet mot form, funksjon, restriksjoner på utflytting av ledd og påvirkning på pronomener og anaforiske elementer. I det andre kapittelet står setningskløyving i presenteringssetninger sentralt. Først ser jeg nærmere på vanlig presentering og etterpå behandler jeg presenteringssetningene som er påvirket av setningskløyving på den måten blir likheter og forskjeller godt synlige. Det som i det tredje kapittelet står sentralt er pseudoutbrytning. Ettersom pseudoutbrytning inntar en mindre plass i oppgaven rettes det mindre oppmerksomhet mot konstruksjonen og gis det bare en kort oversikt. I det fjerde kapittelet vil jeg gi en kort omskriving av korpusene: Strukturen, størrelse og søkemulighetene omtales. I det femte og sjette kapittelet presenterer jeg resultatene for utbrytning i Oslo-korpuset og Google Bloggsøk. Det sjuende og åttende kapittelet omhandler resultatene for den presenterende varianten av setningskløyving i Oslo-korpuset og Google Bloggsøk. I tillegg vil jeg se på setningsknuter fordi de ofte oppstår ved presenterende setningskløyving. Det niende kapittelet vies mot pseudoutbrytning og forekomstene i begge korpusene. I det tiende kapittelet sammenlikner jeg resultatene fra Oslo-korpuset og Google Bloggsøk og gir jeg en oversikt over overensstemmelsene og ulikhetene mellom korpusene. I det ellevte kapittelet står diskusjonen med ulike analyser av setningskløyving sentralt. Det tolvte kapittelet inneholder konklusjonen. De viktigste kildene som brukes er: Norsk referanse grammatikk (1997) av Jan Terje Faarlund m.fl., Moderne norsk (2002) av Finn-Erik Vinje, Innføring i norsk grammatikk (1979) av Svein Lie, artikkelen A constructional approach to clefts (2000) av Kristin Davidse som ble publisert i Linguistics og Introduction to the grammar of English (1984) av Rodney 4

6 Huddleston, Google Bloggsøk [ og Oslo-korpuset av taggede norske tekster (bokmålsdelen) [ 2. UTBRYTNING Den første typen av setningskløyving som behandles er utbrytning. Som allerede har blitt nevnt i innledningen, består utbrytningssetningen av et formelt subjekt det med det utbrutte leddet som predikativ i en kopulasetning med være (eller bli): Det var filmen eg ikkje likte (Faarlund m.fl. 1997: 1088, 1089). Det fokuserte leddet fungerer som korrelat for relativsetningen (Faarlund m.fl. 1997: 1088). Eller som Venås (1990: 141) ordlegger det: Det er identitet mellom det utbrotne leddet og eit ledd i leddsetninga. Når det gjelder det formelle subjektet, er det i en utbrytningskonstruksjon ikke nødvendig at setningen innledes av det: I dag blir det ho som skal ha ordet (Venås 1990: 141). Det er imidlertid obligatorisk at det er formen det brukes som formelt subjekt; der som i blant brukes i en (kløyvd) presenteringskonstruksjon som erstatning av det er umulig (Lie 1979: 78). Hensikten med utbrytning er framheving av leddet, fokusering (Faarlund m.fl. 1997: 1088). Utbrytning er altså en fokuseringskonstruksjon. Ifølge Faarlund m.fl. (1997: 1091) er det i tillegg en hovedfunksjon ved utbrytning å framheve det utbrotne leddet som den nye og viktige informasjonen i setninga. I utbrytningssetninger regnes leddsetningen som presupponert det vil si som kjend informasjon for mottakaren (Åfarli og Sakshaug 2006: 173). Det er altså bare det fokuserte leddet som inneholder ny informasjon i en utbrytningskonstruksjon. Lie (1979: 77) påpeker at det fokuserte leddet kan sies å fungere eksklusivt identifiserende ; leddet både identifiserer noe og utelukke[r] eller ekskludere[r] andre muligheter. Ved hjelp av det følgende eksemplet kan de ovennevnte aspektene ved utbrytning illustreres: Det var Nils som fann pengane (Faarlund m.fl. 1997: 1091). Ettersom leddsetningen at det er noen som fant pengene allerede er presupponert for tilhøreren, presenteres leddet Nils i denne setningen som ny og kan dermed betraktes som svar på spørsmålet Hvem fant pengene? Hermed identifiseres (eller konkretiseres) altså noen som Nils, samtidig som det ekskluderer muligheten at det for eksempel er Ole eller Sigurd som fant pengene (Faarlund m.fl. 1997: 1091; Lie 1977: 77-78). 5

7 Når det gjelder leddene som kan gjøre ut del av en utbrytningskonstruksjon, er det ifølge Faarlund (m.fl. 1997: 1089) mulig for alle ledd som kan representere ny informasjon i setninga å brytes ut og fokuseres. En forutsetning er imidlertid at det er et helt setningsledd (det gule eplet) som må brytes ut også når det er meningen å bare vektlegge på en del av leddet (gule) : Det er ikkje det gule eplet som er giftig, men det raude (Faarlund m.fl. 1997: 1090). Hvis det fokuserte leddet er nominalt, blir leddsetningen innledet med som og likner den på en relativsetning når det gjelder form. Bare når det nominale fokuserte leddet er subjekt er som nødvendig (Det var Laxness som skreiv om Jon Primus), ellers kan subjunksjonen sløyfes: Det er ingen (som) eg ikkje likte (Faarlund m.fl. 1997: 1089) Når det er et fritt adverbial som fokuseres, innledes leddsetningen med at eller som selv om subjunksjonene ofte utelates når leddet ikke er subjekt: Det var i Oslo (at) hun studerte jus (Faarlund m.fl. 1997: 1090; Vassenden 1993: 145). Består det fokuserte leddet av et bundet adverbial, en verbfrase eller et predikativ da sløyfes subjunksjonene alltid: Det er ondskapsfull han er (Faarlund m.fl. 1997: 1090). Hvis den fokuserte verbfrasen inneholder et hovedverb i finitt eller infinitt form, plasseres pro-verbet gjøre i leddsetningen: Det var stele / stal han gjorde (Faarlund m.fl. 1997: 1090). Det er også mulig å vektlegge ledd som inneholder anaforiske uttrykk (refleksiv eller resiprok). Syntaktisk sett er dette ganske unikt ettersom antesedenten i utbrytningssetningen befinner seg i leddsetningen, altså i en underordnet posisjon. Vanligvis er det rett og slett ugrammatikalsk: Det er av sine egne man skal ha det / Det er berre seg sjølv han vil snakke om (Faarlund m.fl. 1997: 1091). Vinje (2002: 166) nevner også muligheten for pronomener å partisipere som fokuserte ledd i en utbrytning. Pronomenets kasus i utbrytningssetninger er avhengig av pronomenets syntaktiske rolle i det Vinje kaller for opphavssetningen : Det er jeg som har rett < Jeg har rett / Var det meg han mente? < Mente han meg? (Vinje 2002: 166). Pronomenet i utbrytningssetningen får altså samme form som pronomenet i en tilsvarende setning uten utbrytning. Det er for øvrig ikke tilfellet i eldre dansk-norsk språk, der akkusativformen var dominerende: Det var mig som skreg (Vinje 2002: 166). Faarlund m.fl. (1997: 1091) påpeker at det imidlertid også finnes restriksjoner på framheving av ledd. Slik går det ikke an å fokusere faste identifiserende og frie predikativ:?det er hovudstaden i Noreg Oslo er /?Det var fortvilte dei venta på hjelp. Det samme gjelder setningsadverbialer: *Det var heldigvis eg trefte deg. Det er imidlertid mulig at setningsadverbialer står i oversetningen i utbrytninger: 6

8 Det blir nok eg som får svi < Eg får nok svi. Til sist nevner Faarlund m.fl. (1997:1091) at det ikke er vanlig å bryte ut måtesadverbial som har form av adjektiv :?Det var stygt han sang. Når det gjelder leddsetningen i en utbrytningskonstruksjon, kan det sies at den overflatisk har noen likheter med relativsetningen. Lie (1979: 77) understreker imidlertid at den er forskjellig fra en tradisjonell relativsetning i at relativsetninger følger korrelatet når det flytter, mens leddsetningen i utbrytninger hverken følger det eller predikativet: Relativsetning: Her bor han som gjorde det > Han som gjorde det, bor her Utbrytning: Det var han som gjorde det > *Det som gjorde det, var han / > *Han som gjorde det, var det. Tidligere i dette kapittelet har fokusering blitt påpekt som utbrytningens hovedfunksjon. Konstruksjonen kan imidlertid også anvendes uten at den har en framhevende funksjon. Det er for eksempel tilfellet i nyhetsspråk og såkalte kansellipregede setninger : Det var i går at Stortinget vedtok å utsette prøveboring etter olje i Mjøsa på ubestemt tid / Det er med beklagelse vi må meddele at du ikke har fått studielån i år (Lie 1979: 78). I de ovenstående eksemplene er leddene i går og med beklagelse utbrutt uten at de har blitt tillagt emfase. Det som er påfallende i en kansellipreget setning som Det er med beklagelse vi må meddele at du ikke har fått studielån i år er at leddsetningen ikke er presupponert, den inneholder faktisk ny informasjon (Faarlund m.fl. 1997: 1093). Det er bevis på at utbrytningen anvendes her med en annen hensikt. Ifølge Faarlund m.fl. (1997: ) finnes det ulike grunner for ikke-emfatisk utbrytning. Det kan for eksempel anvendes for å dempe eller avleie merksemda frå eit ubehageleg innhald som er tilfellet i kansellipregede setninger (Faarlund m.fl. 1997: 1093). Det forekommer hyppig at subjektet brytes ut, og det skjer ofte for å hindre at ledd med ny informasjon inntar subjektsplassen noe som man helst unngår i norsk (Faarlund m.fl. 1997: 1092). Særlig denne bruken av utbrytning som eit middel til å unngå at setninga får eit subjekt med ny informasjon forekommer ofte (Faarlund m.fl. 1997: 1092). Faarlund m.fl. (1997: 1092) understreker at det særlig er slik i talespråket, der det fokuserte leddet i utbrytninger nesten alltid svarer til subjektet i leddsetningen (Faarlund m.fl. 1997: 1092). En type setninger som ofte preges av utbrytning er spørreordspørsmål, særlig i talemålet (Faarlund m.fl. 1997: 942). Spørreordet i spørreordspørsmål brytes da ut: Kven er det som kjem? / Kva var det du såg? (Faarlund m.fl. 1997: 942). Ifølge Faarlund m.fl. (1997: 942) kan alle slags spørreledd fokuseres, men er det ikke vanlig med måtesadverbial og årsaksadverbial. Lie (1979: 78) karakteriserer utbrytning i hv-spørsmål som ikke-emfatisk, 7

9 men understreker at disse spørsmålene kan få emfase på verbet eller et forsterkende ledd slik at de er følelsesladde og nærmer seg utrop : Kven i all vérda er det som har vori her? / Hva ér det du sier! Faarlund m.fl. (1997: 942) understreker også spørreordutbrytningens emfatiske karakter. Han skriver at spørreordutbrytning gjerne forekommer når spørjesetninga er uttrykk for andre talehandlingar enn spørsmål, f.eks. forundring, affekt el.l. [ ] (Faarlund m.fl. 1997: 942). Foruten spørreordspørsmål forekommer også vanlige spørsmål i utbrytning: Hvor er det du skal / Var det Rudolf som ropte? (Faarlund m.fl. 1997: 1091). Ved utbrytning i (spørreord)spørsmål bør det etter min mening imidlertid settes spørsmålstegn ved tanken om at leddsetningen regnes som presupponert i Hvem er det som har stjålet sykkelen min? er det for eksempel ikke nødvendig at tilhøreren allerede vet fra før at en sykkel har blitt stjålet. Til sist er utbrytningens stilistiske karakter av interesse. Som Faarlund m.fl. (1997: 1092) allerede understreket, anvendes utbrytning ofte i talemålet. Det påpekes også av Vassenden, som skriver at utbrytning hovedsakelig betraktes som eit talespråkleg stiltrekk (Vassenden 1993: 147). 3. PRESENTERING Setningskløyving forekommer også ved såkalte presenteringssetninger. Ettersom vanlige presenteringssetninger forskjeller fra de som er preget av setningskløyving, skal den kløyvde varianten for tydelighets skyld heretter antydes med kløyvde presenteringssetninger eller kløyvd presentering. Før denne typen behandles, vil jeg imidlertid først se på den vanlige presenteringskonstruksjonen for etterpå godt å kunne sammenlikne begge presenteringsformene. Tradisjonelle presenteringssetninger består av et formelt subjekt det (eller der) [ ], eit verbal i aktiv form, og ein substantivfrase på objektplassen og disse forekommer ofte (Faarlund m.fl.1997: 827). Ettersom det formelle subjektet er innholdsløst og bare fungerer som grammatisk subjekt, regnes substantivfrasen på objektplassen som det potensielle subjektet - det vil si det egentlige subjektet i setningen: Det sit ei katte på trappa (Faarlund m.fl. 1997: 827). Som navnet allerede påpeker, er hensikten med presenteringskonstruksjonen å introdusere eller presentere et nytt element/ en ny referent i diskursen (Faarlund m.fl. 1997: 828; Åfarli og Sakshaug 2006: 101). I norsk unngås det imidlertid helst at ubestemte ledd og 8

10 ledd som inneholder ny informasjon inntar subjektsplassen: En soldat kom ned trappen. Presenteringssetningen er da en utvei ettersom de ovennevnte leddene i konstruksjonen settes på objektsplassen: Det kom en soldat ned trappen (Faarlund m.fl. 1997: 828; Vinje 2002: 333). For øvrig kan det om presenteringssetningens struktur fastslås at predikatet ofte er ledsaget av bare én nominal utfylling (nemlig det potensielle subjektet) og et bundet adverbial: Det arbeider ei jente i hagen (Faarlund m.fl. 1997: 828). Det finnes imidlertid noen verb som kan ha refleksivt objekt ved siden av det potensielle subjektet (Det la seg eit lett snødekke over markene), og verb som kan ta to nominale ledd (hvorav det siste leddet fungerer som potensielt subjekt): Det møtte oss eit forferdeleg syn (Faarlund m.fl. 1997: ). Mange presenteringssetninger trenger dessuten en preposisjonsfrase for å være grammatikalsk, for eksempel når preposisjonsfrasen tjener som obligatorisk utfylling ved verbet: *Det bur ein gammal mann Det bur ein gammal mann i det huset (Faarlund m.fl. 1997: 829). Ved noen verb er preposisjonsfrasen alltid obligatorisk, også i setninger uten presentering (å bo: *Den gamle mannen bur Den gamle mannen bur i det huset). Andre verb krever bare preposisjonsfraser når de partisiperer i en presenteringssetning, for eksempel verb som ikkje uttrykkjer eksistens eller lokalitet i seg sjølv : Det spiser mange gjester på denne restauranten (Faarlund m.fl. 1997: 829). Når det gjelder verbene ellers som er brukbare i presenteringssetninger, kan det bemerkes at det finnes restriksjoner. Ifølge Faarlund m.fl. (1997: ) kan man bare anvende verb uten objekt altså intransitive verb eller transitive verb som også kan forekomme uten objekt. Faarlund m.fl. (1997: ) deler verbene opp i seks hovedgrupper: 1) Såkalte eksistensverb [eget begrep]: være (trenger adverbial), finnes (trenger adverbial), eksistere. Være kan for øvrig ikke brukes i presenteringssetninger når det fungerer som kopulaverb med predikativ: *Det er gammel ein mann (Faarlund m.fl. 1997: 830). 2) Verb med lokativ tyding som blir brukte med lokativt adverbial : Det står ein bil utafor her (Faarlund m.fl. 1997: 831). 3) Rørsleverb, med eller utan direktivt adverbial : Det kom nokre gjester (Faarlund m.fl. 1997: 831). 4) Overgangsverb : Det braut ut krig i Bosnia (Faarlund m.fl. 1997: 831). 5) Intransitive verb som uttrykkjer handling eller prosess : Det bjeffar ein hund bak låven (Faarlund m.fl. 1997: 832). 6) Transitive verb som kan brukast utan objekt : Det studerer ti tusen studentar i Trondheim (Faarlund m.fl. 1997: 832). 9

11 Verbene som tilhører gruppene 5 og 6 forekommer ikke så hyppig i presenteringssetninger og har restriksjoner på bruken. Disse verbene kan bare anvendes i presenteringssetninger når handlingen eller prosessen er synlig utenfra: *Det grublar mange studentar i Trondheim (Faarlund m.fl. 1997: 832). I tillegg trenger verbene et adverbial: *Det studerer ti tusen studenter (Faarlund m.fl. 1997: 832). Dessuten kan måtesadverbial eller andre frie adverbial som framhever handlings- eller prosessaspektet framfor det lokative ikke forekomme i presenteringskonstruksjoner med disse verbene: * Det studerer ti tusen studentar hardt i Trondheim (Faarlund m.fl. 1997: 832). Faarlunds m.fl. (1997: 830) påstand om at det bare er verb uten objekt som kan stå i en utbrytning er jeg ikke enig i. I det nedenstående utbrytningseksemplet er det klart at det forekommer et objekt: Det sitter noen og leser dette innlegget. 1 Flere eksempler som tjener som motbevis mot Faarlunds påstand vil jeg behandle i det neste kapittelet. Med tanke på det potensielle subjektet i presenteringssetninger kan det konstateres at dets indefinitte karakter er en forutsetning (det sørger også for at en generisk tolkning er umulig) (Faarlund m.fl. 1997: 835, 836). Ifølge Faarlund m.fl. (1997: 835) er [s]ubstantivfrasar som står i bestemt form eller som har possessivt eller determinativt adledd, pronomen og eigennamn (og slektskapsord brukt som proprium) [ ] normalt utelukka : Det står ein gut/ *han/ *Petter ved porten. Det samme gjelder kvantorer med spesifikk referanse (somme, all, hel, hver), mens kvantorer som tallord, mange, noen og ingen godt kan fungere som potensielt subjekt (Faarlund m.fl. 1997: 835). Faarlund m.fl. (1997: ) nevner imidlertid også noen unntak på kravet om et indefinitt potensielt subjekt. Når et ledd med bestemt form tilhører bindingsområdet til bare, kan leddet få en ikke-unik tolkning: Nå manglar det berre saltet. Her betyr bare X omtrent det samme som det semantisk ubestemte ingenting annet enn x (Faarlund m.fl. 1997: 836). Også superlativer kan anvendes som potensielt subjekt når de henviser til ein svært høg grad istedenfor til den høgaste graden av noko : Her dukker det opp de mest overraskende forhold (Faarlund m.fl. 1997: 836). Andre eksempler på definitte ledd som kan få ikke-unik referanse: Det finst ikke matbiten i huset / Det har kommet inn de første resultatene (Faarlund m.fl. 1997: 836). Til sist kan det potensielle subjektet også se ut som en preposisjonsfrase særlig med preposisjonene med og av: Det kryr av makk i boksen (Faarlund m.fl. 1997: ). Selv om Faarlund påpeker at det finnes visse unntak på et indefinitt potensielt subjekt, betrakter han potensielle subjekter med vanlige definitte ledd som ugrammatikalske. Man kan 1 trinecam.blogg.no/ _svimmel_i_10_r.html 10

12 imidlertid dra denne påstanden i tvil. I det følgende eksemplet fungerer det nemlig et definitt ledd som potensielt subjekt : [S]å kom det disse to grupperingene som var interessert [ ]. 2 Flere eksempler vil gis i det neste kapittelet for å avsanne påstanden om det potensielle subjektets indefinitte karakter. Nå det har blitt skissert et bilde av vanlig presentering, vil jeg nå se nærmere på presenteringssetninger påvirket av setningskløyving de såkalte kløyvde presenteringssetningene. Akkurat som vanlige presenteringssetninger brukes også denne konstruksjonen til å innføre nye elementer i diskursen, og det er derfor de regnes som en type presenteringssetninger (Faarlund m.fl. 1997: 1088, 1093). Formen til det presenterte leddet i kløyvd presentering kommer overens med vanlig presentering: Leddet har indefinitt form, er i de fleste tilfeller ledsaget av en kvantor eller består bare av en kvantor: noen (gutter) som. Det finnes imidlertid også en del forskjeller mellom konstruksjonene, for eksempel når det gjelder struktur. Som det allerede har blitt påpekt i innledningen, har setningskløyving ved presenteringssetninger som følge at det presenterte leddet pluss relativsetningen blir til potensielt subjekt med det (eller der) som formelt subjekt, mens resten av setningen omformes til en leddsetning som inneholder ny informasjon og som det presenterte leddet er korrelat for: Det er noen som tror at Elvis lever (Faarlund m.fl. 1997: 1088, ). Selv om begge konstruksjonene benytter seg av et formelt og et potensielt subjekt, finnes det ingen leddsetninger i den tradisjonelle presenteringskonstruksjonen som har det presenterte leddet som korrelat. Også med tanke på (ikke-)spesifikk tolkning finnes det forskjell mellom kløyvd og tradisjonell presentering. Faarlund m.fl. (1997: 1093, 1095) påpeker at det utbrutte leddet i kløyvde presenteringssetninger får spesifikk (ikke unik) tolkning, mens det i vanlige presenteringssetninger ofte har en ikke-spesifikk tolkning: Det kjem mange studentar på alle førelesningane (ikke-spesifikk referanse) - Det er mange studentar som kjem på alle førelesningane (spesifikk referanse). Ifølge Faarlund m.fl. (1997: 1095) kan kløyvd presentering også godt brukes når man ønsker å tillegge objektet (som i de fleste tilfeller tolkes ikke-spesifikt) spesifikk tolkning: Jeg avskyr virkelig en type holdninger - Det finnes en type holdninger jeg virkelig avskyr. Man kan imidlertid sette spørsmålstegn ved denne bemerkningen om (ikke-)spesifikk tolkning. Setningen Det er mange studentar som kjem på alle førelesningane som ifølge Faarlund m.fl

13 (1997: 1093, 1095) har spesifikk tolkning blir nemlig ikke-spesifikk når adverbialet nok tilføyes: Det er nok mange studentar som kjem på alle førelesningane. Med hensyn til verbene som egner seg for presentering, er kløyvd presentering mulig ved flere verb enn vanlig presentering. Dette gjelder den siste delen av en kløyvd presenteringssetning: Den første delen tillater bare verbet å være og andre eksistensverb (å finnes, å eksistere) (Faarlund m.fl. 1997: 1094). Den siste delen (implikativsetningen) tillater alle slags verb som ikke er mulig ved vanlig presentering: *Det spiller noen gutter fotball på plenen (vanlig presentering) - Det er noen gutter som spiller fotball på plenen (kløyvd presentering) (Faarlund m.fl. 1997: 1093). 4. PSEUDOUTBRYTNING Pseudoutbrytning eller liksomutbrytning som Venås (1990: 141) omskriver begrepet er i funksjonell hensikt lik tradisjonell utbrytning; pseudoutbrytning har også som mål å fokusere. Det som imidlertid skjelner konstruksjonene fra hverandre er at pseudoutbrytning ikke gjør bruk av formelt subjekt det; det er et pronomen som innleder en pseudoutbrytning. Dette pronomenet refererer til det fokuserte leddet: [D]en som står bak Gorbatsjov, er nok Raisa; [D]et som skremde meg mest, var soget av vinden (Venås 1990: 141) I de ovennevnte eksemplene henviser pronomene den og det henholdsvis til de fokuserte leddene Raisa og soget av vinden. Dette er ikke mulig i tradisjonell utbrytning ettersom det formelle subjektet det aldri har refererende funksjon. Den ovennevnte konstruksjonen kan derfor ikke regnes som virkelig utbrytning; det er derfor den har fått navnet pseudoutbrytning. 12

14 5. OM OSLO-KORPUSET OG GOOGLE BLOGGSØK Oslo-korpuset Oslo korpuset av norske taggede tekster (bokmålsdelen) er et korpus som består av ca millioner ord, og tekstene kommer fra aviser/ukeblader (9.6 million ord), sakprosa (6.9 million ord) og skjønnlitteratur (1.7 million ord). Avisene og ukebladene er fra 1994 til 1997, sakprosa fra 1981 til 1995, mens skjønnlitteraturen varierer fra 1937 til Oslo-korpuset har en formell og overveiende skriftspråkspreget karakter. Tekstene er tagget, slik at det går an å søke veldig nøye. Det finnes både morfologiske tagger (blant annet ordklasse, genus, tall, bestemthet, tempus), og syntaktiske tagger (subjekt, objekt), og hvert funnet ord er ledsaget av en kildehenvisning. Når det gjelder selve søkingen, går det an å søke på maksimalt tre ord samtidig. Dessuten kan man søke på deler av ord (begynnelse eller slutt) og velge om ordene står rett etter hverandre eller med et bestemt antall ord i mellom. I tillegg er det også mulig å lete etter bare en grammatisk kategori istedenfor et spesifikt ord. Google Bloggsøk Google Bloggsøk er en tjeneste av Google, og omfatter alle blogger som publiserer en nettstedinnmating (enten RSS eller Atom). 3 Det er altså ikke bare blogger fra Blogger og noen få andre tjenester. Materialet stammer særlig fra de siste fem årene, så det er ganske nytt. Google Bloggsøk har en uformell og talespråksnær karakter. Det er mulig å lete etter blogger i et bestemt språk, og hvis man leter etter flere ord går det an sette dem mellom doble anførselstegn slik at Google Bloggsøk bare søker etter den rekkefølgen uten ekstra ord i mellom. Problemet med Google Bloggsøk er at det ikke er like akkurat som Oslo-korpuset siden man ikke kan søke på for eksempel bestemte morfologiske eller syntaktiske egenskaper og altså ikke kan presisere søket. Når man leter etter en bestemt konstruksjon har derfor ikke alle resultater relevans. I tillegg er det nevnte tallet på resultatene ikke pålitelig, ofte finnes det færre resultater enn Google Bloggsøk hevder

15 6. UTBRYTNING I OSLO-KORPUSET I dette kapittelet presenterer jeg resultatene fra Oslo-korpuset med hensyn til utbrytning. For å beholde oversikten inndeles opplysningene i 7 kategorier: nominale ledd både som subjekt og objekt, adverbialer, verbfraser, predikativ, refleksiver, pronomener og spørreord. For hver kategori gjengir jeg først resultatene for rekkefølgen det + finittverbet + det fokuserte leddet, og etterpå resultatene for finittverbet + det + det fokuserte leddet. Verbformene som jeg har søkt på er er, var og blir. Nominale ledd Nominale ledd forekommer ofte i utbrytningskonstruksjoner i Oslo-korpuset. I subjektsposisjon finnes nominale ledd ved alle verbformene, men i objektsfunksjon fant jeg ikke noen resultater for det + blir + nominalt ledd / blir + det + nominalt ledd. Noen eksempler for hver verbform i kombinasjon med et nominalt ledd som subjekt eller objekt gjengis nedenfor: det + er + nominalt ledd (subjekt) - Han bekrefter at det er kommunen som påser at det ikke utføres arbeider ut over dette: AV/Ad96/01. - Det er tetthetsproblemer i mellomklassen som nå er i Fiskeridirektoratets søkelys: AV/Ad96/01. det + er + nominalt ledd (objekt) - At hun utelater foreldregenerasjonen, virker naturlig, for det er bestemoren hun identifiserer seg med [ ]:AV/Ad96/01. - Det er mennesker det eksperimenteres med?: AV/Ad96/01. det + var + nominalt ledd (subjekt) - Det var Alan Sugar og Tottenham som på mange måter åpnet England for den virkelige kontinentale bølgen [ ]: AV/Ad96/01. - Det var tilbakeslag fra fyrrommet som forårsaket skadene: AV/Ad96/01. det + var + nominalt ledd (objekt) - Det var det smilet hun likte så godt: SK/BrGe/01. - Det var bosniere de ville ha: AV/Af94/01. det + blir + nominalt ledd (subjekt) - Det blir Trond Halstein Moe som gir stemme og figur til hovedrollen [ ]: AV/BT95/01. Det blir selvlosser nummer 19 som opereres og befraktes av Bergen Shipping: AV/BT95/02. er + det + nominalt ledd (subjekt) - [ ] og denne uken er det Fjellværøya og Ulvøya som får rent vann: AV/Ad96/01. - I dag er det kinesere, italienere og eventyrere som har tatt over: AV/Ad96/01. 14

16 er + det + nominalt ledd (objekt) - Michael Laudrup skiftet fra Barcelona til Real sist sommer, og i hovedstaden er det dansken de fleste setter sin lit til foran kveldens kamp: AV/BT95/01. - Er det mat du reagerer allergisk mot?: AV/Fa96/01. var + det + nominalt ledd (subjekt) - Ikke overraskende var det konserten til sopranen Kiri Te Kanawa som var aller mest etterspurt under årets Festspill: AV/BT95/03. - Bortsett fra ekstranummeret, var det et regelrett lødig program de presenterte fra begynnelse til slutt: AV/Ad96/01. var + det + nominalt ledd (objekt) - Men kommuneøkonomi var det temaet landsmøtet var mest opptatt av i går: AV/Af96/01. - Eller var det skadefryd jeg følte?: AV/DN96/01. blir + det + nominalt ledd (subjekt) - Går alt som det skal i dagens langrenn blir det Fred Børre Lundberg som vinner [ ]: AV/Af94/01. - Men i år som tidligere blir det aviser og andre lokalmedier som kommer til å ta den oppgaven: AV/BT95/03. Av de ovenstående eksemplene går det fram at de nominale leddene som partisiperer i utbrytningskonstruksjonene er av forskjellige slag: Både propria og appellativer anvendes, og de nominale leddene kan være enkle og komplekse. Dessuten kan de nominale leddene både ha definitt og indefinitt form, stå i entall og flertall. Med tanke på leddsetningen kan det slås fast at den alltid innledes av subjunksjonen som når det nominale leddet fungerer som subjekt. Når det nominale leddet fungerer som objekt, sløyfes denne subjunksjonen. Adverbialer Utbrytning av adverbialer forekommer også hyppig. Man kan fokusere både frie og bundne adverbialer, og det samme gjelder for adverbialer av tid og sted. Ingen resultater ble funnet ved det + blir + adverbial, mens blir + det +adverbial bare ga én forekomst. Nedenfor gjengir jeg noen eksempler for hver verbform i kombinasjon med et adverbial: det + er + adverbial - Det er derfor jeg holder på: AV/Ad96/01. - Det er i Bruksvallarna, knapt fem mils vei fra riksgrensen og åtte mil fra Røros at «Smirre» trener [ ]: AV/Ad96/01. - Det er om natten og i helgene politiet har en viktig oppgave: AV/BT96/03. 15

17 det + var + adverbial - Det var på Leirvik på Stord at knivstikkingen skjedde sent lørdag kveld: AV/Ad96/01. - Det var med stor sorg vi mottok nyheten om Johan Aunes brå bortgang: AV/Ad96/01. - Og det var da at oppvisningen var slutt: AV/Af94/01. er + det + adverbial - Men først og fremst er det i Berlin og andre tyske byer at der Neuer har sitt publikum: AV/Ad96/01. - I første omgang er det på jobben Karl blir nedringt av ideele organisasjoner: AV/Ad96/01. - Er det der det klør?: SK/BrGe/01. var + det + adverbial - Om hvis du ikke visste det, var det her Kostervalsen så dagens lys!: AV/BT95/03. - Kanskje var det derfor fire unge menn fra Sosialistisk Ungdom i Bergen gikk drastisk til verks da [ ]: AV/BT95/04. - Likevel var det med blandede følelser jeg satte meg til bords med henne og Duncan: AV/DN96/01. blir + det + adverbial - Med størsteparten av de resterende 80 prosent av markedet lokalisert til et fåtall innkjøpere på Østlandet blir det der sukkerprosjektets salgsansvarlige, Kjetil Moberg skal [ ]: AV/BT97/01. Det som imidlertid er påfallende er at Faarlund m.fl. (1997: 1090) påpeker at subjunksjonene som eller at som innleder leddsetningen i de fleste tilfellene sløyfes når et fritt adverbial fokuseres. I materialet fra Oslo-korpuset fantes det derimot nesten like mange forekomster av adverbialsutbrytning der subjunksjonene ikke var utelatt. Det går også fram av eksemplene ovenfor. I tillegg hevder Faarlund m.fl. (1997: 942) i sammenheng med spørrende ledd som kan fokuseres at fokusering med adverbial som uttrykkjer måte og årsak ikke er så vanlig. I Oslo-korpusmaterialet finnes det imidlertid en del forekomster der derfor som etter min mening godt kan regnes som et årsaksadverbial fungerer som fokusert adverbial. Det er også synlig i eksemplene ovenfor. Verbfraser Det er svært vanskelig å finne fokuserte verbfraser i Oslo-korpuset ettersom de ikke forekommer så ofte. Ved rekkefølgen er/var/blir + det + verbfrase finnes det ingen forekomster i korpuset. Det samme gjelder det + blir + verbfrase. Men både det + er + verbfrase og det + var + verbfrasen gav noen resultater: det + er + verbfrase - Men det er skrive jeg har mest lyst til å gjøre [ ]: AV/Af96/01. - [ ] og med en angstfylt visshet om at det er skrive han skal: AV/BT94/01. 16

18 det + var + verbfrase - [ ] og det var tydelig å sjå at det var flire dom gjorde: SK/PrAl/01. Det går fram av de ovennevnte eksemplene at alle fokuserte hovedverbene har infinitt form. Som allerede nevnt før er det imidlertid også mulig at hovedverbene får finitt form i fokusert posisjon, men det ble det i dette korpuset ikke funnet noen eksempler på. Med tanke på leddsetningene kan det for øvrig slås fast at subjunksjonen alltid sløyfes, akkurat som Faarlund m.fl. (1997: 1090) allerede bemerket. Det som imidlertid er iøynefallende med fokuserte verbfraser er den såkalte fordoblingen av verbet som finner sted. Fordoblingen skjer oftest med pro-verbet gjøre som settes inn i leddsetningen når det fokuserte leddet flyttes fram (Faarlund m.fl. 1997: 1090). Dette er tilfellet i det sistnevnte eksemplet [ ] og det var tydelig å sjå at det var flire dom gjorde (Oslo-korpuset: SK/PrAl/01). Her fyller gjorde på en måte den ledige plassen som hovedverbet (flire) har etterlatt. Det har å gjøre med kravet om at en setning alltid må inneholde et finitt verb; gjorde inntar finittverbets plass her. Når pro-verbet gjøre anvendes, er det også verdt å legge merke til at hovedverbet har endret form i sin fokuserte posisjon. I det sistnevnte eksemplet har hovedverbet fått infinittformen flire på grunn av fokuseringen, mens det i den opphavlige setningen ville hatt finittformen flirte: [ ] og det var tydelig å sjå at de flirte. I utbrytningen er det nå pro-verbet som med preteritumformen gjorde har overtatt hovedverbets opprinnelige tempus. Predikativer Akkurat som ved verbfraser er det vanskelig å finne predikativutbrytning i Oslo-korpuset. Jeg har søkt på predikativene dum, snill, ond, slem, pen, forferdelig og vennlig, men fikk ikke noen resultater. Det er bare predikativene slik og sånn som jeg fant forekomster for. Disse predikativer har forekomster ved begge rekkefølgene. Det er bare ved det + blir + predikativ at jeg ikke fant noen forekomster; alle andre verbformene i begge rekkefølgene gav resultat. For øvrig finnes det ingen forekomster med sånn ved blir + det + predikativ. Nedenfor presenterer jeg noen eksempler: det + er + predikativ - Det er slik dere europeere vil ha det: AV/Mo96/04. - Det er sånn vi vil ha det når årets familiehøytid er over oss: AV/VG96/01: - Det er hardt, men det er sånn som det skal være, mener Geir Magne Holen: AV/Ad96/01. 17

19 det + var + predikativ - Så det var slik han var - denne Toe - denne Oddvar som hun hadde gjort sitt beste for å bli kamerat med: SK/GrEl/01. - Jeg trodde det var slik du ville ha det: SK/StTe/01. er + det + predikativ - Kanskje er det slik tekstene og poengene blir når det hele skal være brennaktuelt?: AV/BT96/01. - Er det sånn det er [ ]: SK/Laan/01. var + det + predikativ - Var det slik han var? SK/MaRa/01 - Var det sånn det var å ha barn?: AV/He96/01. blir + det + predikativ - Skriver jeg, og det gjør jeg selvsagt, blir det slik det må bli: AV/BT96/04. Som allerede nevnt før, finnes det ved predikativutbrytning aldri subjunksjon i leddsetningen (Faarlund m.fl. 1997: 1090). Alle eksemplene unntatt ett oppfyller dette kravet. I eksemplet Det er hardt, men det er sånn som det skal være, mener Geir Magne Holen (Oslo-korpuset: AV/Ad96/01) er det subjunksjonen som som innleder leddsetningen. Dette eksemplet kan dermed betraktes som et unntak. Refleksiver Om refleksivutbrytning kan det sies at rekkefølgen det + finittverbet + refleksiv har flere forekomster enn rekkefølgen finittverbet + det + refleksiv. Det som begge rekkefølgene imidlertid har tilfelles er at verbformen blir ikke gir noe resultat. Fokusering av sin/sitt/sine forekommer dessuten oftere i korpuset enn fokusering med seg. Jeg fant ikke noen resultater i det hele tatt for konstruksjonen var + det + seg. For refleksivutbrytning av hverandre fant jeg ingen forekomster heller. Noen eksempler på refleksivutbrytning finnes nedenfor: det + er + sin/sitt/sine - Det er sin egen tolkning man gir guddommelig status: AV/VL96/01. - Mellom 95 og 97 prosent av norske drap begås av menn, og det er først og fremst sine hustruer, kjærester, fedre og mødre de dreper: AV/Ad96/01. det + er + seg - Men hun gir seg ikke, det er ikke seg selv hun ber for: AV/Fa96/01. det + var + sin/sitt/sine - Her viste han nesten hele registeret, for det var sitt eget initiativ han avsluttet [ ]: AV/VG96/01. - Det var på ferdene sine kringom i landet Aasen førebudde arbeidet med grammatikken [ ]:AV/BT96/03. 18

20 det + var + seg - Det var mer seg selv han pratet til: SK/ChLS/01. - [ ] det var seg selv hun voktet på: SK/ChSo/01. er + det + sin/sitt/sine - Men her er det sine egne etterfølgere han har i tale: AV/BT97/01. - Er det ikke sin sykkel Jorun rir på?: SK/BoJo/01. var + det + sin/sitt/sine - Og all den tid var det sitt yrke han hadde passet [ ]: SK/BoEm/01. Utbrytning av refleksiver er et nokså enestående fenomen, ettersom refleksivets antesedent blir stående i den underordnede leddsetningen mens det fokuserte refleksivet selv er flyttet fram. Syntaktisk sett styres refleksivet i den overordnede setningen altså av et ledd (det vil si antesedenten) i bisetningen. Det er tydelig å se i to av de ovennevnte eksemplene: Det er sin egen tolkning man gir guddommelig status (Oslo-korpuset: AV/VL96/01) og Det var mer seg selv han pratet til (Oslo-korpuset: SK/ChLS/01). I disse eksemplene er det henholdsvis antesedentene man og han fra leddsetningen som styrer de fokuserte og framflyttede refleksivene sin (egen tolkning) og seg (selv). Det er altså de samme formene som ville vært brukt i den motsvarende ikkekløyvde setningen som finnes i utbrytningskonstruksjonen: Man gir sin egen tolkning guddommelig status og Han pratet mer til seg selv. Selv om styringen kan sies å foregå på en omvendt måte ettersom et ledd fra bisetningen styrer et ledd i en overordnede posisjon, er refleksiver de eneste pronomenene som er brukbare her. Man kan ikke erstatte refleksivene med personlige pronomener: *Det er ens egen tolkning man gir guddommelig status og *Det var mer han selv han pratet til ansees rett og slett som ugrammatikalske. Fordi refleksive former er påkrevd, kan utbrytningens første ledd derfor ikke forekomme selvstendig *Det er sin egen tolkning. Pronomener I Oslo-korpuset finnes det mange eksempler på utbrytning av pronomener. Det er bare ved verbformen blir at jeg ikke fant mange eksempler utbrytning med verbformene er og var ser ut til å være mye vanligere: det + er + pronomen - Det er jeg som er møteleder [ ]:AV/BT96/01. - Men det er meg hun er glad i!: SK/GrEl/01. 19

21 - [ ] og det er ham vi kan takke for vår saks fremgang: SK/ArRa/01. det + var + pronomen - Det var du som satte meg på gli [ ]: SK/AsKj/01. - Det var henne jeg elsket og følte meg knyttet til: AV/Fa96/01. - Eller om kvinner generelt, selv om vi visste at det var oss de mente: AV/DN96/01. det + blir + pronomen - Og det blir dere, barn, som skal betale!: SK/BjJe/01. - Det blir dem vi må arbeide i: SK/BjJe/01. er + det + pronomen - Er det deg de har konsultert om dette da [ ]: SK/AlKa/01. - Men er det det som gjør hans verk til kunst?: AV/Af96/01. - Både hjemme og ute, i media og ellers, er det de som ikke liker spillemåten: AV/Af96/01. var + det + pronomen - Je sa at je var komen for å treffe Marja, men så var det deg je for etter lell: SK/MaRa/01. - Nå var det han som ga Dean Saunders og innbytter Andrea Silenzi trøbbel: AV/BT96/03. - Denne gangen var det vi som ikke fikk det til [ ]: AV/BT95/01. blir + det + pronomen - Etter hvert blir det hun som tar opp kampen mot myndighetene og byråkratiet for å få flyttet hele befolkningen vekk [ ]:AV/BT95/03. Når det gjelder utbrytning av pronomener, er det pronomenets form som det er verdt å se nærmere på. Formen pronomenet ville hatt i opphavssetningen er lik formen i en utbrytning (Vinje 2002: 166). Valget av pronomenformen bestemmes av utbrytningens leddsetning: Når leddsetningen allerede inneholder et subjekt velges objektsformen, mens subjektsformen velges når det ikke finnes noen subjekt i leddsetningen. Det er for eksempel godt synlig i: Det er jeg som er møteleder [ ] (Oslo-korpuset: AV/BT96/01) og Men det er meg hun er glad i! (Oslo-korpuset: SK/GrEl/01). Ettersom det første eksemplet mangler et subjekt i leddsetningen (som er møteleder), får det fokuserte pronomenet subjektsformen jeg. Leddsetningen i det andre eksemplet (hun er glad i) har derimot allerede subjektet hun, som gjør at det fokuserte pronomenet får objektsformen meg. Som ved refleksivutbrytning er det også ved pronomenutbrytning slik at et ledd i leddsetningen (tilstedeværelse eller fraværelse av et subjekt) styrer formen av det fokuserte og framflyttede leddet (subjektsform eller objektsform). I dette henseendet avviker norsk fra engelsk. Mens pronomenformen i norsk altså bestemmes av leddsetningen, bruker man i 20

22 engelsk alltid subjektsformen I uansett om leddsetningen inneholder et subjekt (Carter 2006: 380): 4 (1) But it was I who loved her [ ] ( (2) [ ] it is I who she hates [ ] Selv om leddsetningen i det andre eksemplet inneholder subjektet she, får det fokuserte pronomenet allikevel subjektsformen I. Selv om størstedelen av eksemplene på pronomenutbrytning funnet i Oslokorpusmaterialet fungerer slik at pronomenformen i den motsvarende ikke-kløyvde setningen er lik formen i utbrytningskonstruksjonen eller med andre ord at tilstedeværelse eller fraværelse av et subjekt i leddsetningen styrer subjektsformen eller objektsformen av det fokuserte pronomenet, finnes det også noen unntak. Det dreier seg om eksempler der pronomenet egentlig burde ha subjektsform, men der pronomenet likevel har fått objektsform. Dette forekommer ved alle verbformene. Noen eksempler gjengis nedenfor: Subjekt i den motsvarende setningen uten kløyving men objektsform i utbrytning (det + er + pronomen / er + det + pronomen) - Jeg er redd - det er meg - som jager deg - så du ikke kan bli hjemme: SK/HeIn/01 (1957). - [ ] bare fordi det er ham som har skrevet det: SK/BjJe/01 (1957). - [ ] og at det er oss som er upålitelige og rare utlendinger: SK/GeHa/01 (1937). Subjekt i den motsvarende setningen uten kløyving men objektsform i utbrytning (det + var + pronomen / var + det + pronomen) - Det var ham som kjente mig igjen: SK/BrJa/01 (1937). - Nu var det ham som var syk: SK/ErAn/01 (1937). - Det var henne som hadde gården nå: SK/HeIn/01 (1957). Subjekt i den motsvarende setningen uten kløyving men objektsform i utbrytning (det + blir + pronomen / blir + det + pronomen) - Han fikk velge mellom meg og æren, men det blir meg som må ta konsekvensene av hans valg: AV/DN96/01. - Det blir meg som får foreldreretten, vet du!: AV/Fa96/01. Det er imidlertid mulig å forklare disse avvikende pronomenformene. Alle de ovennevnte eksemplene har sitt opphav i eldre skjønnlitteratur, skrevet mellom 1937 og Og som Vinje allerede understreket (2002: 166), var det i eldre dansk-norsk språk vanlig at man anvendte objektsformen. Dette er fortsatt tilfellet i moderne dansk. 4 Carter (2006: 380) påpeker at man særlig subjektsformen i formelle kontekster; i talemålet er det ofte objektsformen me som er dominerende. 21

23 Det finnes imidlertid også noen eksempler med objektsformen istedenfor subjektsformen som er av nyere dato mellom 1976 og 1997: Subjekt i den motsvarende setningen uten kløyving men objektsform i utbrytning (det + er + pronomen / er + det + pronomen) - Eller er det henne selv som er hovmodig: SK/BjKe/01 (1976). - Må man virkelig gå aktivt ut og be dem om å gjøre noe, eller er det meg som overreagerer [ ]: AV/BT97/01 (1997). - Det er dem som er best skikket til dette: AV/BT97/01 (1997). Subjekt i den motsvarende setningen uten kløyving men objektsform i utbrytning (det + var + pronomen / var + det + pronomen) - Det var dem som fikk råd til å kjøpe mest jord [ ]: SK/BrGe/01 (1977). - Nå skjønner jeg jo at du må ha trodd det var meg som vel like gjerne kunne ha vært, vel...: SK/BrAu/01 (1977). - Og da politiet ringte, skjønte jeg at det var deg som hadde kjørt henne ned: SK/BrAu/01 (1977). - Da underskuddet fra den kommunale byfornying skulle innhentes, var det dem som bodde i kommunale utleieboliger som måtte betale misèren: AV/BT96/03 (1996). Også for disse pronomenformene finnes det en forklaring. Selv om eksemplene fra 1976 og 1977 ikke tilhører det virkelige eldre dansk-norske språket, er de allikevel noen tiår gamle. Dette kan godt forklare hvorfor objektsformen fortsatt er i bruk her. De andre eksemplene er fra 1996 og 1997, og kommer alle fra avisen Bergens Tidende. Bruken av objektsformen kan i disse tilfellene godt tilskrives et dialektalt trekk. Det gjelder særlig objektsformen dem; som Faarlund m.fl. (1997: 320), påpeker finnes det i norske dialekter ofte samme formen for nominativ og akkusativ. I tillegg understreker han at dem som subjekt også kan forekomme i skrevet bokmål, særlig når subjektsfunksjonen ikke er helt klar (Faarlund m.fl. 1997: 320). Spørreord I denne kategorien finnes det bare én mulig rekkefølge for å få en grammatikalsk utbrytningskonstruksjon, nemlig spørreord + er/var/blir + det. Mens verbformene er og var jevnlig anvendes i spørreordutbrytning, fant jeg nesten ikke noen forekomster med blir. Alle slags hv-spørsmål kan brytes ut: spørreord + er + det - Hvor er det de store ideene oppstår?: AV/BT95/05. - Hva er det du sier! hylte fru Kahn: AV/Fa96/01. - Hvorfor er det for eksempel at man på internettsidene til Libero får nyttig informasjon [ ]:AV/BT97/01. 22

24 var + det + spørreord - Hvem var det som ba oss spise fisk to ganger i uken?: AV/Af96/01. - Når var det Os kommune bestemte seg for denne praksisen?: AV/BT97/01. - Hvordan var det den gikk, da?: AV/BT95/02. blir + det + spørreord - Hvem blir det da som får råd til å spise seg mett?: AV/BT97/01. I nesten alle de ovennevnte eksemplene har utbrytningen som eneste hensikt å stille spørsmål. Eksemplet Hva er det du sier! hylte fru Kahn (Oslo-korpuset: AV/Fa96/01) avviker derimot. Ifølge Lie finnes det i utbrytning av hv-spørsmål ingen emfase på det fokuserte leddet, men forekommer det ofte at verbet fokuseres eller at det finnes et annet forsterkende ledd som gjør at spørreordutbrytningene kan bli følelsesladde og nærmer seg utrop (Lie 1979: 78). Faarlund m.fl. (1997: 942) skriver ikke noe om mangel på emfase på det fokuserte leddet i slike konstruksjoner, men understreker det emfatiske karakter av spørreordutbrytning. Ifølge Faarlund m.fl. (1997: 942) kan utbrytning av spørreord også godt brukes til å uttrykke affekt eller forundring istedenfor å uttrykke et spørsmål. Det er også tilfellet i eksemplet Hva er det du sier! hylte fru Kahn (Oslo-korpuset: AV/Fa96/01), der verbet er får ekstra trykk. Det har som følge at spørreordutbrytningen tillegges emosjonell verdi. Istedenfor å fungere som et vanlig spørsmål uttrykker dette eksemplet heller raseri. Setningsadverbialer i oversetningen Om setningsadverbialer bemerker Faarlund m.fl. (1997: 1091) at det ikke er mulig å fokusere et setningsadverbial. Setningsadverbialer kan imidlertid stå i oversetningen av en utbrytning. Det skjer når et setningsadverbial flyttes fram sammen med det fokuserte leddet. Noen eksempler på framflytting av setningsadverbialer står nedenfor. Mens jeg fant nok forekomster ved verbformene er og var, var det bare få resultater ved blir: det + er + setningsadverbial - Det er ikke vi som bruker mye penger på delingstimer [ ]: AV/Ad96/01. - [ ] det er nok Ap - eller kanskje SV som er mitt andrevalg i dag [ ]: AV/Ad96/01. - Det er visst mitt navn som står på andelsbrevet [ ]:AV/BT97/01. det + var + setningsadverbial - Det var visstnok det som behøvdes for å melde storeselmmen [ ]:AV/Ad96/01. - Det var vel Henri Michaux som en gang sa at i mangel av sol må vi ha vett til å modnes under isen: AV/BT96/03. - Det var ikke den harde treningen og all mediefokuseringen som var årsaken: AV/Af96/01. 23