VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND

Transkript

1 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND TILSTANDSRAPPORT 2014 Fotograf: Ronald Nystad-Rusaanes

2

3 Innhold 1 Tilstandsrapport Opplæringslova Nasjonale og lokale føringer Elever og lærlinger Elevtall Søkertall og utviklingstrekk Søkere til læreplass Formidlingsåret Antall nye kontrakter totalt og antall løpende kontrakter Samfunnskontrakten Læreplasskurs høsten 2014 og alternativ Vg3 i skole for elever uten læreplass Videregående opplæring for voksne i Nordland Gjennomføring Fullført og bestått videregående opplæring Fullført og bestått på ulike utdanningsprogram Forsinkelser i opplæringsløpet på yrkesfag Flere har fullført og bestått etter ti år Overganger mellom trinn Skoleårsfullføring Skoleårssluttere Heving av lærekontrakter Fra Ny GIV til Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Oppsummering Fravær Dagfravær og timefravær Fravær på ulike utdanningsprogram Resultater Karakterer i utvalgte fag skoleåret Studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse Yrkesfaglige utdanningsprogram Fag- og svenneprøver Høgt presterende elever Læringsmiljøet for elever og lærlinger Resultat fra elevundersøkelsen

4 6.2 Yrkesfag og studieforberedende Krenkelser og mobbing Trygt miljø Resultat fra lærlingundersøkelsen Resultat per utdanningsprogram i lærlingundersøkelsen Utdyping av enkelte indikatorer Kvalitetssystem og vegen videre Grad av måloppnåelse fylkeskommunale mål Bedre læring Strategiplan Fylkesutdanningssjefens skolebesøk og dialog med opplæringskontor Kontroll av årstimetall Andre skoleutviklingstiltak Fylkestingssak 19/

5 1 Tilstandsrapport 1.1 Opplæringslova Nasjonale og lokale føringer Det overordna formålet med opplæring i skole og bedrift er nedfelt i opplæringslova der det heter at elever og lærlinger skal utvikle kunnskap, ferdighet og holdninger for å kunne mestra liva sine og kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. Sammen med resten av formålsparagrafen og Generell del av læreplanen danner dette et bakteppe for alt vi gjør i videregående opplæring. Videre gir stortingsmelding nr 31 ( ) Kvalitet i skolen tre mål for grunnopplæringa. Disse har det siden har vært tverrpolitisk enighet om, og måla har blitt videreført som styrende prinsipp i utviklingsarbeidet, læreplanverket og regelverket. De omhandler grunnleggende ferdigheter, gjennomføring og læringsmiljø: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. I stortingsmelding nr 31 blir skoleeiere og skoler oppfordra til å sette konkrete målsettinger for hvert av disse måla: Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Regjeringen vil utvikle kvalitetsvurderingssystemet slik at mulighetene for å vurdere utviklingen i elevenes læringsutbytte blir bedre. I tråd med dette vedtok fylkestinget i 2013 følgende utviklingsmål for videregående opplæring i Nordland (FT-sak ): Overordnet mål Innen 2018 skal 75 % av elevene og lærlingene i Nordland gjennomføre og bestå videregående opplæring på normert tid pluss to år. Delmålene er som følger: Delmål 1: For overgangen fra Vg1 til Vg2 skal andelen elever med normal progresjon økes fra 80,4 i 2011 til 87 prosent innen 2018 Delmål 2: Andelen elever som går fra Vg2 yrkesfag til lære/vg3 i skole skal økes fra 60,9 prosent i dag til 75 prosent innen Delmål 3: Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret skal reduseres fra seks prosent i dag til fire prosent innen Delmål 4: Øke andelen elever som er høyt presterende, og legge til rette for tiltak for denne gruppen Delmål 5: Alle elever, lærlinger og lærekandidater skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er fastsatt i opplæringslova at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa knytta til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Denne årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, det vil si fylkestinget, jamfør i opplæringslova. Tilstandsrapporten skal også bidra til at skoleeier og andre beslutningstakere har et bredt kunnskapsgrunnlag. Tilstandsrapporten inngår i utdanningssektorens helhetlige 3

6 kvalitetssystem, og det er ønskelig at funn og resultat som presenteres, kan bidra til at aktører på alle nivå kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet og at dette kan føre til felles innsats for vedtatte mål. Resultater kan kun oppnås gjennom godt læringsarbeid. Det avgjørende vil være elevenes og lærlingenes arbeid på de ulike læringsarenaene i skole og bedrift og samspillet med lærerne og instruktørene deres. Tilstandsrapport 2014 inneholder i hovedsak informasjon om aktivitet i skoleåret med blant anna karakterer, gjennomføring av skoleåret, fravær og sluttere. I tillegg presenteres aktivitetstall fra høsten 2014 (for eksempel antall elever og lærlinger) samt resultat fra Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen, som begge har blitt avvikla denne høsten. For gjennomføringstall brukes resultat av det siste kullet som vi har oversikt over, det kullet som starta i videregående opplæring i Tilstandsrapporten beskriver tilstanden på fylkesnivå. I dialogen mellom skoleeier og skoler legges det imidlertid stor vekt på at skolene skal ha egne målsettinger og at de skal ha kunnskap om og reflektere over resultater på skolenivå, avdelingsnivå og klassenivå. I forbindelse med skolebesøk og dialogmøter benyttes det resultater og indikatorer på skolenivå. Vårt hovedverktøy for å skaffe informasjon er PULS, som skal brukes ved alle skolene, og det er satt i gang et arbeid for å utvikle analysekompetansen både på utdanningsavdelinga og hos skolene. Også i dialogen mellom skoleeier og opplæringskontor tar man opp resultat på en tilsvarende måte. Rapporteringene bygger på tall og statistikk fra flere kilder: Skoleporten (som er Utdanningsdirektoratets rapportportal), Statistisk sentralbyrå, VIGO, PULS (Pedagogisk utviklingsspeil) og vårt skoleadministrative system TP/iSkole. 4

7 2 Elever og lærlinger 2.1 Elevtall 1 oktober 2014 var det elever ved de 16 videregående skolene i Nordland. Dette er en svak nedgang på 157 elever fra i fjor og 235 færre enn 1 oktober Det begynte Vg1-elever høsten 2014, mot året før. Her begynner vi å merke tydelige utslag av en forventa elevnedgang i fylket. Nordland særmerker seg for øvrig ved at andelen som begynner på Vg1 yrkesfaglig ligger på over 58 %, mens det nasjonale snittet ligger på rundt %. Man kan imidlertid legge merke til at gutter i vesentlig større grad enn jenter velger å starte på yrkesfag, mens jentekullet deler seg omtrent på midten mellom yrkesfag og studieforberedende: Gutter Vg1 67,1 32,9 Jenter Vg1 51,3 48,7 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Yrkesfag Studieforberedende SSB-prognose for utvikling av antall 16-åringer i Nordland viser at den fallende tendensen ventes å vedvare fram til Tendensen gjør seg gjeldende i hele fylket: 5

8 Utviklinga er noe ulik i de tre skoleområda i fylket. På Helgeland synker antall 16-åringer fra dagens rundt 1075 til ned mot 900 i 2019, for deretter å stige svakt. I nordfylket vil tallet synke fra rundt 1100 i 2016 til ca 1000 i 2019, for detter å ligge stabilt. I Salten derimot, ventes først nedgang, så en påfølgende økning: 2.2 Søkertall og utviklingstrekk Til skoleåret var det per 1 mars søkere til videregående skoler i Nordland, og søkere til læreplass. Samla gir dette søkere til videregående opplæring. Det kan være av interesse å se nøyere på hvilke utdanningsprogram 16-åringer har søkt seg til etter at Kunnskapsløftet ble innført i De største endringene finner vi på yrkesfag. Figuren bygger på søkernes førsteønske til Vg1-program i perioden : Helse/oppvekst TIP Elektro Bygg/anlegg Medier/komm. Restaurant/mat Design/håndverk Naturbruk Service/samf. 6

9 Vi ser for yrkesfag at Helse- og oppvekstfag og Teknikk og industriell produksjon har vært de mest populære i hele perioden med stabilt god søkning. Nedgangen mot 2014 skyldes delvis at antall søkere totalt går ned. De to utdanningene tar hver % av ungdomskullet på Vg1. Byggfag og Elektrofag var jevnstore i 2006 med 244 søkere, men utviklinga har vært ulik. Elektrofag har blitt mer populært, og i underkant av 10 % av kullet blir tatt inn. Byggfag har falt noe i popularitet, men ikke så mye som i enkelte andre deler av landet der nedgangen har vært mer dramatisk. Det har vært relativt god tilgang på læreplasser i byggfag noen år. Søkinga til Medier og kommunikasjon har vært bemerkelsesverdig jevn i perioden. De fire resterende yrkesfaglige utdanningsprogramma har hatt et urovekkende tap av interesse blant ungdommen, og søkinga har falt drastisk: endring fra 2006 Restaurant- og matfag % Design og håndverk % Naturbruk % Service og samferdsel % Den negative utviklinga er ikke særskilt for Nordland, her avspeiles nasjonale trender og utviklingstrekk i ungdommens yrkes- og utdanningspreferanser. Studieforberedende utdanningsprogram har ikke hatt tilsvarende endringer. (For mer detaljert oversikt over søkertall og elevtall i skoleåret , viser vi til statistikkheftet.) 2.3 Søkere til læreplass For å få økt grad av gjennomføring i yrkesfaglige opplæringsløp, må andelen Vg2-elever som går over i Vg3 som lærling i bedrift økes (se mer om dette i 3.5). I fjor hadde vi en betydelig økning i antall elever med ungdomsrett som søkte læreplass sett i forhold til året før. Det totale antallet søkere var 1434 og vi fikk en økning på 109 søkere med ungdomsrett ( + 11%) og en total økning på 155 søkere. I 2008 hadde vi 990 søkere, og vi har siden den gang hatt en relativt jevn økning hvert år hvilket er ei gledelig og ønska utvikling. Det er sannsynlig at noe av denne økningen kan tilskrives 'Prosjekt fagopplæring ( ) der skolene har fått større ansvar for å motivere elevene til å søke læreplass, skaffe kontakter i det lokale nærings- og arbeidsliv og bidra til formidling til læreplass. Videre har det vært en aktiv innsats fra mange parter for å belyse behovet for læreplasser og tidlig formidling. I tillegg til politisk og administrativt nivå i fylkeskommunene er opplæringskontorer, bransjeorganisasjoner, partene i arbeidslivet og KS viktige aktører. 7

10 Tabellen viser antall søkere per utdanningsprogram og er henta fra søkerbasen i VIGO: Med Uten Total rett rett Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon 1 1 Naturbruk Restaurant- og matfag Service- og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Antall søkere i Antall søkere i Antall søkere i Antall søkere i Talla viser registrerte søkere per 1 mars. For detaljer om søkning til ulike Vg3 lærefag, se Statistikkhefte , men bak tallet 401 søkere på Teknikk og industriell produksjon finner vi for eksempel at søkerne fordeler seg på hele 32 ulike Vg3 lærefag. 2.4 Formidlingsåret 2014 De fleste men ikke alle som får lærekontrakt, registrerer seg som søkere og kommer inn i det fylkeskommunale formidlingssystemet. Søkerens ønsker og annen søkerinformasjon blir da tilgjengelig for interesserte bedrifter og for opplæringskontor. Ved formidlingsperiodens slutt 12 november var det formidla 995 lærekontrakter, en økning på hele 102 kontrakter sammenlikna med fjoråret (+ 11,5 %). Økninga i antall formidla lærekontrakter kan relateres til tidligere formidling, utvikling av faget Prosjekt til fordypning og tilrettelegging for bedre samarbeid mellom skole og arbeidsliv. I tillegg er det lagt vekt på nasjonale føringer, som oppfyllelse av krav i Samfunnskontrakten, og stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter. Formidla plasser personer med rett (ungdomsrett, voksenrett eller fullføringsrett) fikk læreplass via formidlingssystemet, 164 var uten rett. En del av de søkerne vil bli uaktuelle eller faller ut av søkerlistene underveis og av ulike årsaker: Søkere hjemmehørende i andre fylker ble stoppa En del søkere gjorde omvalg fra læreplassønske til skoleønske på våren 8

11 Søkere med læreplassønske i fag hvor vi i Nordland har få eller ingen læreplasser, fikk tilbud om avsluttende opplæring i Vg3 Påbygging (brønnteknikkfag, flyfag og ambulansefag) Søkere med mange stryk/ikke vurdering/ikke bestått tverrfaglig eksamen registreres som ukvalifisert til læreplass, og fikk tilbud om nytt Vg2 Søkere som hadde søkt både skoleplass og læreplass, takka ja til inntak på skoleønsket (spesielt gjelder dette Påbygging til generell studiekompetanse) Søkere i fag med Vg3 i skole (automatisering, dataelektroniker, anleggsmaskinmekaniker) som ikke fikk læreplass, tilbys fagprøve i skole Søkere trakk søknaden på grunn av venteår eller takka nei til tilbud (hadde fått arbeid, ønska ikke å flytte, ville ha et hvileår, hensynet til familie, helse og liknende) Noen av søkerne som trekker seg fra formidlingslista, vil erfaringsmessig komme tilbake som søkere året etter. De 995 som fikk lærekontrakt gjennom formidlingssystemet, fordeler seg slik på utdanningsprogram, se også statistikkheftet for detaljert oversikt: Med Uten Total rett rett Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon 4 4 Naturbruk Restaurant- og matfag Service- og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Antall formidla i Den følgende tabellen må leses med mange forbehold fordi vi har sett at mange av søkerne av ulike årsaker faller bort som reelle søkere. Allikevel kan tabellen indikere hvilke utdanningsprogram som lettere fører til lærekontrakt enn andre. Vi har satt sammen søkere med rett per utdanningsprogram og de som fikk lærekontrakt gjennom formidlingssystemet: Søkere Formidla % formidla Bygg- og anleggsteknikk % Design og håndverk % Elektrofag % Helse- og oppvekstfag % Medier og kommunikasjon % Naturbruk % Restaurant- og matfag % Service- og samferdsel % Teknikk og industriell produksjon % % 9

12 Nordland ligger litt under middels an i ei sammenlikning mellom fylkene når det gjelder å skaffe søkerne sine kontrakt. Figuren er henta fra Utdanningsdirektoratets 'Indikatorrapport for Samfunnskontrakten' og viser status for formidlingsåret 2013: 2.5 Antall nye kontrakter totalt og antall løpende kontrakter Det er av flere årsaker vanskeligere å telle antall kontrakter og antall lærlinger/lærekandidater enn det er å kjenne rett elevtall. Hovedårsaken er at kontrakter inngås og avsluttes hele året. For å sammenlikne mellom år, må det derfor velges telledato. Det er viktig å være klar over at tall for formidling og tall for inngåtte lærekontrakter ikke er direkte sammenliknbare. Tallet for registrerte lærekontrakter vil faktisk i en del tilfeller være høgere enn antall søkere. Dette er fordi mange skaffer seg læreplass direkte i en bedrift og derfor ikke trenger å registrere en søknad. En del elever benytter for eksempel utplassering i faget Prosjekt til fordypning til å få læreplass i bedriften de har praksis. Noen får læreplass i andre fylker, og de blir følgelig ikke registrert i formidlingssystemet i Nordland. Mange voksne tegner lærekontrakt i en bedrift der de allerede er ansatt, ofte har de så vidt mye praksis og realkompetanse at de får avkorta læretida en god del. Utdanningsdirektoratet har per 1 desember 2014 registrert følgende antall godkjente lærekontrakter, opplæringskontrakter for lærekandidater og antall elever som går i opplæring i et lærefag på skolen (alternativ Vg3 i skole). Talla inkluderer lærlinger fra Nordland (dvs personer som var Vg2-elever i Nordland eller har bostedsadresse i fylket) som har lærekontrakt i andre fylker: 10

13 Nye kontrakter Bygg- og anleggsteknikk 198 Design og håndverk 52 Elektrofag 177 Helse- og oppvekstfag 247 Medier og kommunikasjon 4 Naturbruk 51 Restaurant- og matfag 51 Service og samferdsel 105 Teknikk og industriell produksjon Siden tallet kun representerer elleve av årets tolv måneder, vil det stige noe før årsskiftet. Lærlingpopulasjonen har en noe skeiv kjønnsbalanse: To tredeler av kontraktene inngås med gutter/menn, mens jenter/kvinner står for én tredel. Dette har dels sammenheng med at flere gutter enn jenter velger yrkesfag, og tendensen forsterkes ved at jenter på Vg2 i større grad enn gutter velger Vg3 påbygging for generell studiekompetanse, mens gutter søker Vg3 i bedrift. Det er også av interesse å se hvor mange som til enhver tid er lærlinger eller lærekandidater i fylket (såkalt løpende kontrakter). Tabellen (henta fra Skoleporten) viser at tallet etter 2011 har vært stabilt eller svakt stigende: 2.6 Samfunnskontrakten Våren 2012 skreiv de største arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, Kunnskapsdepartementet og daværende Fornyings- og administrasjonsdepartementet under en avtale med målsetning om å øke antall læreplasser. Ett av de uttalte måla var å øke antall godkjente lærekontrakter med 20 % i perioden 2011 til Et anna mål var å øke antallet voksne som tar fag- og svennebrev. En tilsvarende avtale ble inngått på fylkesnivå. Samfunnskontraktens overordna mål er å forplikte myndighetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og skaffe lærekontrakter til alle elever som ønsker det. Siden 2011, nullpunktet for samfunnskontrakten, var et godt formidlingsår i Nordland har det utfordrende å oppnå økning i antall lærekontrakter i samsvar med samfunnskontraktens målsettinger, men 2014 bringer oss nærmere målet. Talla i følgende figur er henta fra Utdanningsdirektoratets hjemmeside. Utdanningsdirektoratet legger fram tall der grunnlaget er godkjente og registrerte lærekontrakter per 1 desember hvert år. Talla avviker fra og er 11

14 høyere enn våre formidlingstall siden en del personer inngår lærekontrakt uten å ha registrert noen søknad, eller de får kontrakt i andre fylker. Nordland fylke vil forsterke bestrebelsene for å få til tidlig formidling, å skape økt motivasjon blant Vg2-elevene til å være aktive søkere og å styrke samarbeidet mellom utdanningssektoren og bedrifter. I 2015 starter et treårig prosjekt som har til mål å utvikle en hensiktsmessige og varige samarbeidsarena mellom skole og arbeidsliv i regionen. Arbeidet skal bidra til at ungdommen får informasjon til å fatte bevisste utdannings- og yrkesvalg, til at skoletilbudet dimensjoneres med tanke på næringslivets behov for arbeidskraft, og til at det etableres flere læreplasser. 2.7 Læreplasskurs høsten 2014 og alternativ Vg3 i skole for elever uten læreplass Høsten 2013 ble inntaksreglene i forskrift til opplæringslova endra, og vi fikk nye bestemmelser om inntak og formidling av lærlinger. Formålet med endringa er å øke gjennomføringa, få flere Vg2-elever i lære og redusere antall avbrudd i opplæringa. En ny forskriftsparagraf bestemmer at alle kvalifiserte søkere med ungdomsrett til læreplasser som ikke har fått opplæringstilbud innen 1 september det året de søker som lærekandidat eller lærling, skal få tilbud om Vg3 i skole. De nye reglene tjener til å sikre at elever, lærlinger og lærekandidater på yrkesfaglige utdanningsprogram får oppfylt sin rett til å kunne fullføre hele opplæringsløpet. For å imøtekomme de nye krava, ble det i Nordland satt i verk to tiltak for læreplass-søkere med rett som stod uten læreplass per 1 august: et fire-ukers læreplasskurs med oppstart 1 september på hver skole alternativ Vg3 i skole med oppstart 1 oktober 12

15 Læreplasskurs Det var 260 kvalifiserte søkere uten kontrakt som ca 1 august fikk tilbudet om læreplasskurs, og av disse takka 131 ja (30 takka nei, og resten svarte ikke på tross av flere purringer). Kurset ble arrangert på den skolen de hadde vært elev forrige skoleår. Hensikten var at flest mulig skulle oppnå kontrakt i løpet av de fire ukene kurset varte. På innholdssida ble det lagt vekt på motivasjon og bevisstgjøring, kartlegging av elevenes ferdigheter, skriving av søknader og CV, øving på intervju, opplæring i arbeidslivets spilleregler med mer. Mange skoler leide inn ekstern kompetanse for å stå for deler av denne kursinga. En rød tråd gjennom de fire ukene var å skaffe flest mulig av deltakerne lærekontrakt eller opplæringskontrakt underveis. Læreplasskurset var et nytt tilbud, og det var noe usikkerhet rundt organisering og innhold. På tross av dette rapporterer skolene i ei evaluering om meget gode resultat, og mange av deltakerne kom seg videre med lærekontrakt i løpet av de fire ukene. Denne reportasjen, som stod i Rana Blad 23 november, skulle gi et representativt inntrykk: Får ungdommen videre Læreplasskurset bærer frukter. Nå har 15 av de 19 ungdommene som deltok kommet seg videre, hvorav ti har fått lærlingplass eller lovnad om dette. Viser resultater I år var første gang læreplasskurset, som gikk over fire uker i september, ble gjennomført ved alle de videregående skolene i Nordland. Målgruppa var ungdom som innen 1. august ikke hadde fått lærlingplass. I Rana var det Karrieresenteret i samarbeid med Oppfølgingstjenesten ved Polarsirkelen videregående skole og Opplæringskontoret på Nord-Helgeland, som sto for tilbudet der 19 ungdommer deltok. Etter fire uker på kurs og med fiskesnøret ute mot aktuelle bedrifter, har totalt ti personer fått lærlingplass eller lovnad om slik plass til våren. En kandidat har gjort et omvalg fra bilskade til kjemiprosess VG2, slik at han får et ekstra bein å stå på når han til neste år skal søke lærlingplass. En ungdom deltar på forkurs til ingeniørstudiet, opplyser prosjektleder for læreplasskurset i Rana, karriereveileder Oddmar Sjåvik. Videre går sju ungdommer VG3 skole, som er en kombinasjon av teori og utplassering i bedrift. Ideelt sett er fordelingen ei uke på skole og tre uker i bedrift. Flere av disse har fått praksis i bedrift, som vi tror kan føre til læreplass i løpet av våren Nå står vi igjen med fire-fem ungdommer som mangler praksisplass, men som er aktive i forhold til å skaffe seg dette, sier leder på Karrieresenteret, Elisabeth Fagernes. Gode tilbakemeldinger Ungdommene selv gir gode tilbakemeldinger til kursopplegget. Det ga dem ny motivasjon til å stå på, følelsen av samhold ved å være flere i samme situasjon og sist, men ikke minst, nyttig kunnskap i å skrive søknader, CV-er, følge opp egne henvendelser og hva god oppførsel i en intervjusituasjon er. Jeg må berømme de som har gått på kurs for innsatsen og for hva de har fått til. Vi har gitt dem verktøyet, men henvendelsene til bedriftene og innsatsen er deres egen, sier karriereveileder Mariann Bratland. Elisabeth Fagernes minner om at å ta inn en lærling for enhver bedrift er en unik mulighet til å utdanne og forme framtidige arbeidstakere. De er en kjemperessurs, som det må være synd å gå glipp av, sier Elisabeth Fagernes. Toril S. Alfsvåg 13

16 Alternativ Vg3 i skole De ungdommene som ikke oppnådde lærekontrakt i løpet av læreplasskurset, fikk tilbud der skolen de tidligere var elev på, skal være ansvarlig for at de får opplæring etter sitt planlagte Vg3-løp. Tilbudet varer tolv måneder pluss to måneder ferie, slik at en ser for seg at de kan framstille seg for fag- eller svenneprøve fra desember Deltakerne får elevstatus på skolen, og skolen har ansvaret for at de får opplæring, vurdering og andre elevretter oppfylt, men hensikten er at de skal være utplassert og få opplæring og arbeidstrening fire dager i uka i en bedrift. Skolen sørger for at elevene har en faglærer/kontaktlærer, og denne skal ha systematisk oppfølging av den enkelte elev mens de er i bedriften. Faglærer må ha jevnlige bedriftsbesøk for sammen med en kontaktperson i bedriften veilede og observere eleven. Elevene skriver logg og fører opplæringsbok. Siden deltakerne ikke har ansettelse, får de heller ikke lærlingelønn, men de har rett til lån og stipend fra Statens lånekasse. Vi regner med at utplasseringa i bedrift vil kunne fungere som en prøveperiode slik at bedriftene etter hvert vil si seg villig til å inngå en vanlig lærekontrakt med den utplasserte eleven. Per 15 november var det 69 elever i alternativ Vg3 i skole, i tabellen er de fordelt på utdanningsprogram og skole: BA DH EL HO MK NA RM SS TIP Andøy Aust-Lofoten Bodin Bodø Brønnøysund 2 2 Fauske Hadsel Knut Hamsun Meløy Mosjøen 1 1 Narvik Polarsirkelen Saltdal Sandnessjøen Sortland 1 1 Vest-Lofoten av de 69 er elever som tar sikte på å avlegge prøve som lærekandidat, de hadde altså søkt opplæringskontrakt; de resterende 54 var søkere til ordinær lærekontrakt. Vi ser her at det er TIP-elevene som kanskje har størst problem med overgangen til lære. Ellers må vi høste erfaringer i det kommende året for å se hvor mange av de 69 som får lærekontrakt, og hvor mange som fortsetter løpet ut med avsluttende fag-, svenne- eller kompetanseprøve etter tolv måneder i skole. Dette vil vi komme tilbake til i neste års tilstandsrapport. 2.8 Videregående opplæring for voksne i Nordland I desember 2013 vedtok fylkestinget 'Strategisk plan- videregående opplæring for voksne ' (FT-sak 111/2013). Planen har følgende hovedmålsetting: 14

17 Videregående opplæring for voksne skal imøtekomme arbeidslivets behov for kompetanse og den enkeltes behov for fleksible, tilgjengelige og tilpassede opplæringstilbud. Opplæring for voksne skal innen 2018 bidra til at 80 % av årskullene i Nordland har fullført og bestått videregående opplæring etter 10 år. Alle voksne over 25 år, som ikke tidligere har fullført tre års videregående opplæring, har rett til et tilbud om opplæring og å fullføre denne. I den grad opplæringstilbud i Nordland har ledig kapasitet, tilbys også videregående opplæring til voksne uten rett. Tilbud om opplæring skal normalt komme innen seks måneder etter søknad. Fylkestinget har også vedtatt at voksne minoritetsspråklige som har gjennomført videregående opplæring eller høgskole/universitet i sitt hjemland, men som ikke får godkjent denne fullt ut på videregående nivå, skal få rett til opplæring. I denne tilstandsrapporten er voksne definert som søkere eller deltakere i opplæringstilbud spesielt organisert for voksne. Rapporteringsperioden er fra 1 oktober 2013 til 1 oktober I Nordland har vi hatt følgende modeller for opplæring spesielt organisert for voksne: Studieverkstedmodellen Den Åpne Skolen: Nettbasert opplæring i kombinasjon med lokal veiledning ved 15 videregående skoler. Fra og med august 2014 ble opplæringstilbudet i Den Åpne Skolen videreført i Nettskolen i Nordland Fylkesdekkende samlingsbaserte opplæringstilbud med opplæring på nett i mellomperiodene Eksamensforberedende kurs for praksiskandidater. Enkeltvedtak om kjøp av opplæring fra andre fylker og tilbydere Kilde: VIGO Voksen Kjønnsfordelingen for voksne som søker videregående opplæring, har de siste åra ligget på om lag 40 % menn og 60 % kvinner. Nedgangen i antall voksne søkere fra 2013 til 2014 skyldes primært utfasing av et samarbeidsprosjekt med NAV Nordland som hadde som mål å kvalifisere unge langtidsledige under 30 år. Prosjektet ble omtalt i fjorårets tilstandsrapport. Når det gjelder fordeling på de ulike opplæringstilbud vises det til statistikkheftet. Inntak til opplæring for voksne i Nordland skjer primært i januar og august. Det forgår supplerende inntak også på andre tidspunkt i fag med ledig kapasitet. Antallet som har søkt opplæring, er betydelig høyere enn antall som fikk tilbud og startet i opplæring. Hovedsaken til dette er at behovet for opplæring blant voksne innbyggere er større enn det Nordland 15

18 fylkeskommune kan tilby innafor budsjettramma for voksnes læring. På den annen side ser man at nesten halvparten av søkerne i Nordland er under 25 år, og dette er ei gruppe som normalt skal få tilbud om opplæring som elev i ordinær videregående opplæring. Retten til videregående opplæring går ut ved utgangen av det året en ungdom fyller 24 år (opplæringslova 3-1), og retten til opplæring spesielt organisert for voksen gjelder fra og med det året en person fyller 25 år (opplæringslova 4A-3). I Nordland er det mange unge voksne søkere under 25 år som ikke har fullført videregående opplæring. Dette ei sårbar gruppe som kan møte problem i et skiftende arbeidsmarked, og mange av dem har behov for å fullføre ei halvferdig utdanning. Realkompetansevurdering Alle som har voksenrett til videregående opplæring, har en lovfestet rett til å bli realkompetansevurdert. I Nordland har man ansett denne ordninga så nyttig og verdifull for den enkelte og for arbeidslivet, at man har valgt å gi denne retten til alle voksne søkere. En annen årsak til denne utvidelsen av retten er at kostnaden og omfanget på opplæringa i mange tilfeller reduseres. I 2014 ble det innført nasjonale retningslinjer som medfører at voksne søkere under 25 år ikke kan benytte seg av ordningen med realkompetansevurdering. Dette bidrar til en nedgang i antall realkompetansevurderinger. Om lag 150 personer søker kun om realkompetansevurdering og ikke opplæring. Nettskolen i Nordland Nettskolen i Nordland ble formelt etablert 1 august 2014 og er ei videreføring og videreutvikling av Den Åpne Skolen og LOSA. Nettskolen tar sikte på å utvikle nettpedagogikk og digitale tjenester for å sikre en best mulig kvalitet i nettskoletilbudet. En viktig del av dette arbeidet består i å arbeide fram nye fleksible nettbaserte tilbud som kan tilbys både til ungdom og voksne. Gjennom Nettskolen i Nordland har Nordland fylkeskommune utvikla et svært fleksibelt og brukervennlig tilbud for voksne personer som har behov for opplæring og som samtidig er avhengig av å bo hjemme på grunn av familie, arbeid, og andre samfunnsmessige aktiviteter i nærmiljøet. Per 1 oktober hadde Nettskolen 531 deltakere (det vil si voksenelever). En stor overvekt av disse er kvinner. Nettskolen gir i første rekke opplæring i fellesfag som fører til generell studiekompetanse og i programfag i to yrkesfaglige utdanningsprogram: Helse- og oppvekstfag og Service og Samferdsel. Den første tabellen viser antall deltakere i det yrkesfaglige tilbudet: Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Vg1 Vg2 HEA Vg2 HES Vg2 AMB Vg2 BUA Vg3 HSE Vg1 Vg2 SSS Vg2 TRL Max ant Deltakere Venteliste Det er altså utdanninga til helsefagarbeider som har klart flest deltakere, og det er også søkere i kø som enda ikke har fått tilbud om opplæring. Det er i tillegg et betydelig antall voksne som venter på å få begynne på Vg1 Helse- og oppvekstfag, 34 søkere ved årsskiftet. De mest etterspurte fagtilbuda i Nettskolen er fellesfag som kreves for å ta fagbrev som lærling og fellesfag som kreves for å oppnå generell studiekompetanse. Mange deltakere tar flere fag parallelt. 16

19 Fellesfag Norsk studf. Norsk y- fag Engelsk Matematikk Naturfag Historie Samfunnsfag Max ant Deltakere i faget Venteliste Ventelistene for både fellesfag og yrkesfaglige programfag er høgest i begynnelsen av hver inntaksperiode, det vil si i september og januar, og de avtar noe utover i semesteret. I tillegg til å tilby nettundervisning til voksne deltakere, har Nettskolen også tilbud i enkelte programfag fra studiespesialisering for ordinære elever i de videregående skolene. Det dreier seg om fag som noen elever trenger eller ønsker, men som skolen ikke har grunnlag for å sette i gang undervisning i. For tida gis det nett-tilbud i tre realfag som kreves for inntak til enkelte studier: Matematikk 1R, Matematikk 2R og Fysikk 1. Nettskolen har også undervisning i tysk, spansk og fransk nivå lll, men her skjer undervisninga som en kombinasjon mellom nettundervisning og noe undervisning i muntlig og oppfølging fra en lærer på hjemskolen, samt et opphold i språkområdet. Nettskolen skal dessuten gi tilbud til unge som er registrert i Oppfølgingstjenesten (OT) og som ønsker å ta enkelte fag, og til andre sårbare eller utsatte ungdomsgrupper som av ulike årsaker ikke kan gå på ordinær skole. Opphold på institusjon kan være en slik årsak. Gjennomføring Voksne gjennomfører i et læringstempo tilpassa den enkeltes livssituasjon og forutsetninger. Videregående opplæring for voksne har derfor individuelle fremdriftsplaner og ikke noen fastsatt normert tid på gjennomføring. Mange har heller ikke behov for mer enn noen enkelte fag, og de tar derfor ikke sikte på å fullføre et helt opplæringsløp, Rapporteringsarbeidet er inne i en utviklingsprosess der målet er å få fram bedre statistikk og sikrere kunnskapsgrunnlag for voksnes læring. Utviklingsarbeidet knyttes tett opp til aktiviteter og opplæringstilbud i Nettskolen i Nordland. Kapasitetsutnyttelse Nordland fylkeskommune har i noen tilfeller hatt ei utfordring med å nå målsettinga om at opplæringstilbud skal gis voksne søkere med rett innen seks måneder. Ventelistene medfører ulike problemer for ordninga med løpende inntak. I tillegg øker risikoen for at voksne som har søkt opplæring, takker nei dersom ventetiden blir for lang. I de fylkesdekkende samlingsbaserte tilbudene er utnyttelsesgraden tilnærma 95 %. Det er satt i gang et arbeid som har til hensikt å gi et mer tilpassa tilbud for voksne. Dette gjelder særskilt voksne med lang og allsidig praksis innenfor yrkesfagene, som kan avlegge fag- eller svenneprøve som praksiskandidater. Tiltaket skal også bidra til en bedre ressursutnyttelse. og at flere unge voksne under 25 år med behov for å fullføre mangelfull videregående opplæring, kan få et opplæringstilbud. Praksiskandidater og voksne lærlinger Vi har i Nordland en relativt høg andel praksiskandidater. Praksiskandidater med lang og allsidig praksis, formaliserer sin kompetanse gjennom denne ordninga, og bedrer dermed sine muligheter i et omskiftelig arbeidsmarked. Ordninga innebærer også et viktig og reelt tilskudd av faglært arbeidskraft i fylket. Noen kandidater leser teorien på egen hånd, mens andre følger eksamensforberedende kurs i yrkesteori før de avlegger eksamen. En rekke av kursene finansieres av Nordland fylkeskommune, og tilbys som regel av OPUS ved en videregående skole, opplæringskontor eller studieforbund. Det er høgest aktivitet innafor Helse- og oppvekstfag, Service og samferdsel, renholdsoperatørfaget og kjemiprosessfaget. 17

20 I 2014 har voksne lærlinger og praksiskandidater avlagt rundt 490 fag- og svenneprøver. Kilde: VIGO Minoritetsspråklige voksne søkere Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring for voksne har hatt en betydelig vekst i perioden fra 2011 til I 2011 var det om lag 80 søkere til videregående opplæring, mens i 2014 var tallet økt til nærmere 240 søkere. Dette er ei uensarta gruppe med stor variasjon i behovet for opplæring i språk og grunnleggende ferdigheter. Det arbeides med å skaffe til veie bedre statistikk og kunnskapsgrunnlag over minoritetsspråklige søkere. I tillegg er det starta et arbeid for å gi et bedre opplæringstilbud i grunnleggende norsk og andre basisferdigheter. Samtidig utvikles det nettbaserte tilbudet i Nettskolen i Nordland i retning av mer bruk av lyd og bilde. Hensikten er å øke minoritetsspråkliges muligheter til å fullføre videregående opplæring og til å delta aktivt i utdanning og arbeidsliv. Karriereveiledning for voksne Nordland fylke har et fylkesdekkende tilbud med ni regionale karrieresentra som spiller en viktig rolle når det gjelder informasjon om rettigheter og karriereveiledning til voksne. Karrieresentrene fatter også enkeltvedtak om voksnes rett til videregående opplæring, samtidig som de ivaretar forberedende saksbehandling knytta til ordninga med realkompetansevurdering. I rapporteringsperioden ble det gjennomført karrieresamtaler ved sentrene i Nordland. Andelen kvinner og menn var henholdsvis 57 % og 43 %. Hovedgruppa med brukere er i alderen år. Vi hadde i alt 406 minoritetsspråklige brukere til veiledningssamtale. Brukerevalueringer som ble gjennomført i etterkant av samtalene, viste at brukerne er godt fornøyd med tilbudet. 18

21 3 Gjennomføring Et av hovedmåla for grunnopplæringa i Norge er at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetanse som kan verdsettes for videre studier eller i arbeidslivet. Gjennomføring defineres som å fullføre og å bestå alle trinn i videregående opplæringsløp. Nasjonale myndigheter (SSB og Utdanningsdirektoratet) måler gjennomføring ved å følge Vg1-kull gjennom fem år Endelige tall for gjennomføring i videregående opplæring utarbeides av SSB og offentliggjøres på Skoleporten. Disse talla kommer ca seks år etter at et kull har starta på Vg1. For å ha oppdaterte opplysninger om resultat og gjennomføring, har benytter Nordland fylkeskommune, i likhet med de fleste andre fylkene, seg av PULS som er portal for vurdering av kvalitet i skolen. For å få et fullstendig overblikk over tilstanden når det gjelder gjennomføring, er det flere ulike synsvinkler å velge. Sammenlagt vil disse gi et bilde av tilstanden i skolen: Hvor mange elever fullfører skoleåret med bestått karakter i alle fag? Hvor mange elever fullfører skoleåret, men mangler ett eller flere fag? Hvor mange elever slutter i løpet av skoleåret? Hvor mange elever fortsetter på neste trinn med normal progresjon (overganger)? Hvor mange elever/lærlinger fullfører og består utdanningsløpet på normert tid? Hvor mange elever/lærlinger fullfører og består utdanningsløpet i løpet av fem år 3.1 Fullført og bestått videregående opplæring Både nasjonalt og i Nordland har man satt som mål at 75 % av hvert ungdomskull skal fullføre og bestå, enten i løpet av normert tid eller fem år. Andelen som har fullfører og består videregående opplæring innen fem år etter at de begynte, er definert ved prosentandelen av et elevkull som begynte i Vg1 for første gang, som fem år senere har oppnådd vitnemål eller fag- og svennebrev. Fylkestinget i Nordland (Ft-sak 060/13) har vedtatt et mål om at innen 2018 skal 75 % av kullet fullføre. Bare 62,6 % av 2008-kullet klarte dette. I neste figur ser vi flere gledelige trekk: andelen av elevkullet fra 2008 som har fullført og bestått på normert tid, gikk opp med 3,1 prosentpoeng sammenlikna med foregående årskull andelen som har fullført og bestått i løpet av fem år, gikk opp med 1,3 prosentpoeng andelen som slutta (det vil si frafall), gikk ned med 1,5 prosentpoeng I tillegg til de 62,6 % av kullet som fullførte med vitnemål og eventuelt fag- eller svennebrev, ser vi at 7,9 % av kullet fremdeles var i opplæring fem år etter at de starta på Vg1. Det dreier seg i stor grad om lærlinger som enten har hatt omvalg, hvileår eller som måtte vente på læreplass. Mange av disse kommer til å fullføre og bestå (mer om dette i 3.4) 19

22 Nordland ligger under landssnittet for gjennomføring, men differansen er noe minska sammenlikna med foregående år: Framgangen i Nordland har i all hovedsak kommet takket være god gjennomføring av studieforberedende elever i 2008-kullet. Studieforberedende lå på 79 % gjennomføring for 2007-kullet, mens 2008-kullet her står for en økning på hele 4,9 prosentpoeng til 83,9 %. Dette resultatet er kun marginalt under landsnittet. Neste års resultat for 2009-kullet vil vise om dette er et tilfeldig utslag eller tegn på varig forbedring. I figuren som følger vises prosentandelen som har fullført og bestått på normert tid og mer enn normert tid summert fordelt på studieforberedende og yrkesfag: 20

23 ,2 85,7 86,4 83,9 78,6 79,0 55,6 55,4 57,5 47,5 48,8 47, kull 2007-kull 2008-kull Studieforberedende nasjonalt Studieforberedende Nordland Yrkesfag nasjonalt Yrkesfag Nordland 2008-kullet på yrkesfag avslutta Vg2 i 2010, et år da formidlinga til læreplass gikk tregt i en del fag grunna finanskrise. 3.2 Fullført og bestått på ulike utdanningsprogram Det er store og temmelig stabile ulikheter mellom gjennomføringsgraden på ulike utdanningsprogram. Gjennomføringsgraden avhenger i stor grad av elevenes karakternivå fra ungdomsskolen. Den store forskjellen mellom studieforberedende og yrkesfag i andelen som fullfører og består, kan med andre ord forklares med at elevene som begynner i yrkesfag har systematisk færre grunnskolepoeng enn elevene som begynner i studieforberedende. Innad på yrkesfag er det også andre ulikheter, dette ser vi også av talla for 2008-kullet i figurene som følger. Elevene på Medier og kommunikasjon har høge poengsummer fra ungdomsskolen, de har svært høg gjennomføringsandel, og i praksis er utdanningsprogrammet et påbyggingsløp som fører til vitnemål med generell studiekompetanse. Det samme gjelder for svært mange elever på Naturbruk. Av de mer tradisjonelle lærefaga, ser vi at TIP, Helse- og oppvekstfag (der mange tar påbygging) og Elektrofag har god gjennomføring; her bør vi merke oss at noen elektrofag har forlenga læretid slik at lærlingene ofte ikke får avlagt fagprøve før det er gått noe over fem år. I andre enden av skalaen finner vi de som i 2008 begynte på Vg1 på Bygg- og anleggsteknikk og på Restaurant- og matfag: Av disse var det flere som falt fra enn som fullførte i løpet av fem år. 21

24 100 % 90 % 80 % 70 % 38,2 40,0 46,9 49,8 48,0 37,8 42,1 48,9 60 % 50 % 40 % 30 % 87,7 Fullført og bestått normerttid/innen 5 år I opplæring 5 år etter 20 % 10 % 0 % 42,0 45,8 32,6 33,1 5,3 36,3 44,1 39,5 35,2 Fullført, ikke bestått Slutta Det er også kjønnsforskjeller, både på studieforberedende og på yrkesfag fullfører en større andel av jentene enn av guttene. Noe av forskjellen kan forklares med karakterer fra ungdomsskolen. På yrkesfag ser vi at andelen som tar påbygging er vesentlig større blant jenter enn gutter; undersøkelser viser at mange av jentene allerede når de begynner Vg1, har de en plan om å ta påbyggingsåret. jenter yrkesfag 52,0 gutter yrkesfag 45,2 jenter studieforberedende 87,0 gutter studieforberedende 80, Den siste figuren (med tall fra SSB og Utdanningsdirektoratet) oppsummerer gjennomføring i løpet av fem år i Nordland sammenlikna med andre fylker. Figuren viser tall for alle program samla, for yrkesfag og for studieforberedende: 22

25 Sogn og Fjordane har best gjennomføring innafor både studieforberedende (91 %) og på yrkesfag (65 %). Nordland ligger 9 prosentpoeng bak Sogn og Fjordane på studieforberedende, men hele 16 prosentpoeng bak når det gjelder gjennomføring på yrkesfag. Fylker som Sogn og Fjordane og Akershus, som ligger best an når det gjelder gjennomføring, har elever som begynner i videregående med noe bedre grunnskolepoeng og bedre resultat på nasjonale prøver enn det nasjonale snittet. På den andre sida ser vi at fylker som lykkes med god gjennomføring, gjør dette fordi de også klarer å løfte elevgrupper med svake forutsetninger fra ungdomsskolen. 3.3 Forsinkelser i opplæringsløpet på yrkesfag Gjennomføringsindikatorene gir et overordna bilde av effektiviteten til utdanningssystemet hvor mange fullfører og består innen ønska tid. Vi har sett at elever som begynner på yrkesfag i lavere grad fullfører og består videregående, men i tillegg er yrkesfagelever i større grad forsinka, det vil si at de fremdeles er i videregående opplæring 1 oktober 2013 fem år etter at de begynte på Vg1 i 2008: 23

26 Figuren viser oss at 11,6 % (rundt 275 elever/lærlinger) av 2008-kullet på yrkesfag i Nordland fremdeles var i opplæring høsten 2013; andelen på studieforberedende var kun 3.1 %. I den forbindelse må man huske på at studieforberedende er treårig løp, mens yrkesfag stort sett er fireårig. Allikevel ser vi at andelen er høgere i Nordland enn nasjonalt, og vi har grunn til å tru at noe av dette kan skyldes organisatoriske og strukturelle forhold. Erfaringsmessig avlegges mange fag- og svenneprøver på seinhøsten etter telledatoen 1 oktober. Det er mye å tjene på å gjennomgå rutiner for å unngå forsinkelser. I denne forbindelse må man være klar over at det er mange instanser involvert fra en elev søker om lærekontrakt til vedkommende har sluttdokumentet i handa: formidling, bedrift, opplæringskontor, utdanningsavdelinga (som både skal godkjenne kontrakt og godkjenner oppmelding til fag- og svenneprøve) og prøvenemd. Utdanningsavdelinga er i ferd med å gå gjennom alle prosedyrer og sette i gang tiltak slik at forsinkelser kan unngås: Tidlig søknad og rask formidling: 'Prosjekt fagopplæring' ( ) har prøvd ut tiltak som delegerer mer ansvar til skolene for å motivere elevene til å søke læreplass, til dette har hver skole fått en formidlingskoordinator. Skolene har også tatt en tydeligere rolle overfor det lokale næringslivet for å rekruttere lærebedrifter. Prosjektet anses som vellykka og går over i normal drift. Innfasing av Vigo-bedrift som elektronisk verktøy for administrasjon av lærekontrakter og prøveoppmeldinger med mer. Verktøyet brukes nå av saksbehandlere på utdanningsavdelinga, alle opplæringskontor og lærebedriftene. Verktøyet ble tatt i bruk i 2013 og ble obligatorisk fra januar Det har vist seg å være tidsbesparende. Fag- og svenneprøve og kompetanseprøve for lærekandidater skal gjennomføres ved slutten av læretida og seinest to måneder etter. Det har enkelte ganger oppstått forsinkelser fordi noen prøvenemder ikke har klart å ta unna alle oppmeldte kandidater. Det har også enkelte ganger tatt lang tid før resultatet har vært klart slik at sluttdokumentasjon kunne bli skrevet. Fagkonsulentene på utdanningsavdelinga skal følge dette bedre opp. 24

27 Det har klart negative konsekvenser for den enkelte ungdommen når det oppstår forsinkelser og venteperioder. Dessuten ønsker mange bedrifter ikke å ta inn nye lærlinger før de 'gamle' har avslutta og bestått prøven. I formidlinga i 2014 hadde man suksess med å få til tidligere formidling sammenlikna med foregående år: 1 oktober godkjente lærekontrakter for lærling med ungdomsrett 1 oktober godkjente lærekontrakter for lærling med ungdomsrett 1 oktober godkjente lærekontrakter for lærling med ungdomsrett Ideelt sett bør så mange Vg2-elever som mulig ha lærekontrakt før de er ferdig med skolen om våren, men en del bedrifter ønsker å vente til de ser søkerens sluttkarakterer. Lærlinger bør komme i aktivitet samtidig med at skolen starter om høsten ikke i månedene før jul. Dette vil gjøre det mulig for de unge å komme raskere i lønna arbeid, og det vil frigjøre nye læreplasser. Skoleeier vil i 2015 følge opp tidlig formidling og mer effektive administrative rutiner for å sikre at flest mulig lærlinger gjennomfører på normert tid eller i løpet av fem år. 3.4 Flere har fullført og bestått etter ti år Ikke alle som fullfører og består videregående opplæring, gjør det innen fem år etter at de begynte. Målinger viser et betydelig etterslep av andelen som fullfører og består. Etterslepet varierer mellom fylkene. Generelt er etterslepet størst i de fylkene med lavest andel som fullfører og består innen fem år, noe som betyr at det er noe mindre variasjon mellom fylkene ved målingen ti år etter påbegynt videregående opplæring. Vi har målinger av fullføring etter fem og etter ti år på alle kull fra 1994 fram til 2002-kullet, og vi ser at fullføringsandelen i Nordland stiger med prosentpoeng for hvert kull når de måles etter ti år. Etter ti år har gjennomføringsandelen ligget rund %, noe som er et akseptabelt nivå. Samtidig tyder etterslepet på at vi har hatt litt liten effektivitet i utdanningssystemet siden så vidt mange har fullført med store forsinkelser. Tabellen viser siste tilgjengelige kull 2002-kullet etter fem og ti år: Fullført og bestått etter ti år - nasjonalt Fullført og bestått etter fem år - nasjonalt Fullført og bestått etter ti år - Nordland Fullført og bestått etter fem år - Nordland 77,7 68,3 72,5 59, Overganger mellom trinn Tall for overganger viser oss hvordan elevene beveger seg gjennom videregående opplæring. Indikatorene gir oss informasjon om overgang mellom trinn. Talla viser status for de som var elev i videregående 1 oktober året før. Informasjon om overganger kan fortelle oss noe om hvor stor del av kullet som ligger an til å fullføre videregående. Tall for overganger henter vi på Skoleporten. 25

28 Overgangen mellom Vg1 og Vg2 I Fylkestingets sak om "Utviklingsmål for videregående opplæring i Nordland " (Ft.sak 060/13) ble det fastsatt et delmål for overgangen mellom Vg1 og Vg2 på 87 % innen Men vi ser en svak nedadgående trend for normal progresjon mellom Vg1 og Vg2. Tabellen forteller oss at 77,7 % av de som var registrert som elev på Vg1 den 1 oktober 2012 var elev på Vg2 1 oktober 2013: Andelen elever som repeterer trinn øker noe. Dette skyldes delvis at noen elever gjør omvalg og bytter utdanningsprogram, men det kan også i noen grad skyldes en litt strengere skjønnsutøvelse i inntaket. Det er et krav i forskrift om at et skoleår skal være fullført og bestått for å få begynne på neste trinn, men det åpnes for individuelle vurderinger: Søkere som ikke har bestått ett eller flere fag "kan likevel takast inn til neste nivå om fylkeskommunen etter ei heilskapeleg vurdering finn at det er forsvarleg" (forskrift til opplæringslova 6-37). Dersom man i inntaket ikke finner det forsvarlig å flytte søkeren opp på neste nivå, får vedkommende tilbud om å gå om igjen. På de tre studieforberedende utdanningsprogramma hadde 82,8 % av elevene normal progresjon fra Vg1 til Vg2, mens det tilsvarende tallet for yrkesfag var 74,5 %. Overgangen mellom Vg2 og Vg3 på yrkesfag Overgangen fra Vg2 på yrkesfag er den mest kritiske overgangen med tanke på økt gjennomføring av videregående opplæring. Det er her mange ungdommer skal gå fra å være elev på en skole til å bli lærling i en bedrift. Tilgangen til læreplasser påvirker derfor overgangen i stor grad, og dette er en faktor som for en stor del ligger utafor skoleeiers myndighetsområde. Det å ha tilstrekkelig antall læreplasser til alle yrkesfagelever som ønsker det, regnes som den mest kritiske faktoren i bestrebelsene for å få økt gjennomføring i videregående opplæring. 26

29 Ikke alle elevene på Vg2 yrkesfag følger løp som omfatter læretid etter to i år i skole. En del elever velger å ta påbygging, og for en stor del av disse er dette et valg som ble planlagt før de starta i videregående. Andre oppdager underveis at videre studier er mer forlokkende enn læretid. Det er dessuten en god del yrkesfag som har tre år opplæring i skole uten læretid, og Medier og kommunikasjon og Naturbruk har egne Vg3-kurs som kombinerer yrkesfag og generell studiekompetanse. Fylkestinget har satt som mål at 75 % av Vg2-elevene på yrkesfag skal ha normal progresjon til Vg3 (i skole eller i bedrift) innen Utdanningsdirektoratet har offentliggjort status 1 oktober 2013 for de som var elever på Vg2 yrkesfag skoleåret Dessverre ser vi av tabellen at kullet som gikk ut av Vg2 yrkesfag våren 2013 ikke gjorde det bedre enn foregående år det er kun 57,6 % som har normal progresjon i denne overgangen: Det er store ulikheter mellom utdanningsprogramma: TIP Service/samferdsel Restaurant/matfag Naturbruk Medier/kommunikasjon Helse/oppvekst Elektro Design/håndverk Bygg/anlegg 50,2 41,4 51,4 66,7 57,6 65,4 57,5 60,6 92, På Medier og kommunikasjon fortsetter i praksis nesten alle til et Vg3-løp som fører til generell studiekompetanse, og det gjør også mange på Naturbruk. Av mer tradisjonelle yrkesfag er det flest med direkte overgang til Vg3 på ulike elektrofag, men også Bygg- og anleggsteknikk ligger gledelig over gjennomsnittet i Nordland. Størst frafall er det fra utdanningsprogrammet Service og samferdsel. Figuren som følger viser elever status 1 oktober 2013 for de som var elever på Vg2 yrkesfag skoleåret i mer detalj både for landssnittet og for Nordland: 27

30 1 = i lære 2 = påbygg/vg3 studf. 3 = Vg3 y-fag i skole 4 = anna 5 = repetisjon trinn 6 = ute av opplæring per 1 okt 2013 Om lag en tredel av kullet er i lære ett år etter at de har gått ut av Vg2 yrkesfag. Dette tallet har vært stabilt i flere år, og Nordland ligger temmelig likt med landssnittet. Det er store ulikheter mellom fylker; i et stort yrkesfagfylke som Rogaland har 48 % av yrkesfagelevene læreplass, men det er også fylker som ligger vesentlig lågere. Den røde sonen slår sammen andelen som tar vanlig påbygging og elever på Medier og kommunikasjon samt Naturbruk som har egne studieforberedende løp. På tross av at vi i Nordland har økt antall elevplasser på påbygging, ligger vi fremdeles 7 prosentpoeng under landssnittet. Den oransje sektoren viser den elevgruppa som faller ut av videregående opplæring etter Vg2 yrkesfag uten å fullføre og bestå fra til vitnemål og/eller fagbrev. I følge tall på Skoleporten, omfatter dette over 700 elever. Vi skal være klar over at formidling til læreplass fortsatte i månedene etter telledatoen 1 oktober, slik at en del av de som hadde søkt men ikke fått lærekontrakt, fikk dette i månedene som fulgte. Men de fikk altså en uønska forsinkelse i opplæringa på flere måneder. Gruppa som er ute av opplæring, er vesentlig større i Nordland enn det nasjonale snittet 32,8 % mot 24,1 %. En del av gruppa som står utafor opplæring etter Vg2 yrkesfag, gjør det fordi de velger å ta seg et arbeid uten å søke læreplass. Dette vil for eksempel gjelde mange som har tatt Service og samferdsel. I mange service-bransjer er det svak tradisjon for fagopplæring, og det er sjelden krav om fagbrev for å få arbeid i denne bransjen. Det er dessuten elever på alle fagfelt som gjerne vil jobbe og ta seg et friår før de eventuelt forsøker å få læreplass eller de ønsker å ta studiekompetansefag på et seinere tidspunkt. De 9,5 % av elevene som repeterer trinn, har heller ikke ordinær progresjon. 28

31 3.6 Skoleårsfullføring Gjennomføringstalla som ble presentert i 3.1og 3.2 viste status fem år etter at elevkullet starta i videregående i For å kunne si noe om hvordan vi ligger an nå, er det mer relevant å se på hva som skjedde forrige skoleår. I dette avsnittet undersøker vi skoleårsfullføring det vil si kompetanseoppnåing blant elevene i skoleåret Det er viktig å merke seg at disse talla er forbundet med noe mer usikkerhet, de er foreløpige og vil endres. Dette ser vi klart når vi i tilstandsrapporten 2013 oppgav at 56,6 % av påbyggingselevene hadde fullført og bestått påbyggingsåret. Ser vi på samme kull i dag ett år seinere, har 64,4 % fullført og bestått. Økninga skyldes klagesaker, at elever har hatt rett til ny, særskilt eller utsatt eksamen og at noen har tatt privatisteksamen. Tall for skoleårsfullføring er derfor ikke den endelige sannhet, men den indikerer noe om kvaliteten på det som skjedde i skolen forrige skoleår. Vi ser at andelen elever som fullførte og bestod forrige skoleår, var noe høgere enn de to foregående åra, men ikke så gode som På den annen side vil talla stige når en del av de som hadde karakteren 1 i fag og de som mangla vurdering i fag, avlegger høsteksamen. Resultat fra høsteksamen 2014 vil ikke foreligge før på nyåret Fullført og bestått 76,1 % 70,8 % 70,3 % 71,3 % Fullført og ikke bestått 9,4 % 11,9 % 11,0 % 10,6 % Gjennomført, men mangler vurdering 3,6 % 5,1 % 5,9 % 4,7 % Slutta 5,5 % 5,3 % 5,9 % 4,7 % Anna 5,4 % 6,9 % 6,9 % 8,7 % Antall elever Kategorien 'Anna' omfatter elever med individuelle opplæringsplaner (ca 2 %), elever som fortsatt holder på (går om igjen eller har fått innvilga utvida tid) og en del elever med status 'ukjent'. Denne siste kategorien vil for forrige skoleårs del synke når høstresultatet kommer. Det er ulik grad av årsfullføring blant ulike kategorier, og vi vil gjenkjenne en del mønstre fra andre indikatorer: Jenter fullfører og består skoleåret bedre enn gutter, det er bedre resultat på studieforberedende enn på yrkesfag, og elevene som tar Påbygging, har en større andel av fag som ikke er bestått ved utløpet av ordinær tid (i oversikten har vi ikke tatt med 'Slutta' og 'Anna'): Studieforberedende Yrkesfag Påbygging Gutter Jenter Fullført og bestått 75,6 % 66,9 % 52,1 % 69,6 % 73,9 % Fullført og ikke bestått 12,2 % 9,1 % 19,7 % 11,9 % 9,4 % Gjennomført, men mangler vurdering 3,8 % 5,7 % 3,8 % 4,8 % 4,6 % 3.7 Skoleårssluttere Indikatoren slutta i løpet av skoleåret gir viktig styringsinformasjon til skole og skoleeier. Den forteller noe om potensielt frafall, men man skal samtidig være klar over at en stor andel av slutterne tar ei pause for så å begynne på skolen igjen neste høst. Det er ikke noe automatikk i at en slutter blir en som faller fra, men det er en risiko. Men om ikke sluttertallet 29

32 direkte kan relateres til gjennomføring, så kan det gi en pekepinn om mistrivsel på en skole, i en klasse eller på et utdanningsprogram. Fylkestinget i Nordland (Ft-sak 060/13) har vedtatt følgende delmål: Å bestemme antall sluttere (og dermed prosentandelen) på en entydig måte er vanskelig av flere årsaker. For det første har vi ulike kategorier elever, og i våre tall her og i statistikkheftet velger vi å inkludere elever med ungdomsrett, ikke-rett, fullføringsrett og voksenrett. Vi har også med elever med alternativ plan. I sluttertalla er elever som har flytta, elever som har bytta skole og elever som har skifta utdanningsprogram på egen skole ikke tatt med i sluttertallet. En anna vanske med å finne stabile tall, er at grunnlagsinformasjonen stadig justeres, særlig fordi det ved skoleårets slutt er flere hundre elever med status 'Ukjent'. Dette tallet vil gå ned, og da endres helhetsbildet seg. Dette er årsaken til at sluttertallet og slutterandelen i statistikkheftet og denne tilstandsrapporten er litt ulike: Statistikkheftet ble ferdigstilt på et tidligere tidspunkt, og da var det registrert 450 sluttere dette tallet er nå steget til 484. Tall fra 1 januar 2015 viser at andelen sluttere skoleåret var på 4,7 %, og dette er det lågeste tallet som er registrert i PULS når vi bruker sammenliknbare grunnlagstall. Det er en klar nedgang fra foregående skoleår, og nedgangen gjør seg gjeldende både for gutter og jenter: 30

33 Den nedgangen i antall skoleårssluttere kan være en indikasjon på at vi er i ferd med å få flere gjennom skoleløpet, men vi må avvente noen år før vi har det endelige svaret. Tendensen samsvarer i alle fall med resultat fra Elevundersøkelsen som viser økt trivsel og motivasjon for skolegang. Det er også grunn til å se på sluttertall per utdanningsprogram og trinn, og ikke overraskende finner vi stor variasjon: Vg1 Vg2 Vg3 samla samla Bygg- og anleggsteknikk 5,2 % 3,7 % 4,6 % 9,1 % Design og håndverk 10,9 % 12,8 % 11,5 % 13,1 % Elektrofag 4,1 % 5,7 % 3,3 % 4,6 % 5,3 % Helse- og oppvekstfag 6,7 % 7,1 % 2,4 % 6,7 % 8,1 % Idrettsfag 3,2 % 2,2 % 1,2 % 2,2 % 1,7 % Medier og kommunikasjon 6,6 % 2,6 % 1,8 % 4,1 % 2,7 % Musikk, dans og drama 8,1 % 4,8 % 3,6 % 5,7 % 2,4 % Naturbruk 7,8 % 6,7 % 0,0 % 6,3 % 6,9 % Påbygging Vg3 6,8 % 6,8 % 8,3 % Restaurant- og matfag 12,9 % 7,8 % 11,0 % 8,0 % Service og samferdsel 11,5 % 8,8 % 9,8 % 16,5 % Studiespesialisering 1,4 % 3,0 % 1,7 % 2,0 % 2,6 % Teknikk og industriell produksjon 7,5 % 6,6 % 7,1 % 9,3 % Snitt 5,3 % 5,2 % 3,2 % 4,7 % 5,9 % Endringer fra et skoleår til det neste kan være tilfeldige, men Design og håndverk, Restaurant- og matfag samt Service og samferdsel har ligget høgt flere år på rad. Vi kan i denne forbindelse jamføre med resultat fra Elevundersøkelsen i punkt 6.2 der det kommer fra at elevene på disse tre utdanningsprogramma har svak skår på indikatorene motivasjon, innsats og mestring. Både Helse- og oppvekstfag og Design og håndverk har hatt nedgang i andel sluttere to år på rad, slik at slutterandelen for jenter på yrkesfag er nedadgående. 31

34 Det er elevene på Studiespesialisering og Idrettsfag som har færrest årssluttere. Slutterandelen på Vg1 Musikk, dans og drama og på Medier og kommunikasjon kan virke noe underlig siden det er så vidt skarp konkurranse om å få begynne der. Når elevene slutter, skrives det ei sluttmelding der en blant anna ber eleven oppgi årsak til avbruddet. En stor andel ønsker ikke å oppgi grunn (eller det kan være sammensatte og uklare årsaker som ligger bak), men sluttmeldingene kan allikevel fortelle oss noe om problemområder: Personlige årsaker/sjukdom 121 sluttere Skolelei/manglende motivasjon 90 sluttere Feilvalg 51 sluttere Stort fravær 66 sluttere Fått arbeid 13 sluttere Fagvansker 3 sluttere Antallet som oppgir feilvalg som slutteårsak, har falt en del. Vi ser også at manglende motivasjon og stort fravær kan gå over i hverandre og henger sammen. Urovekkende er det at årsaken personlige problem og sjukdom er største avbruddsårsak. Her skjuler det seg en god del ungdom med lettere psykiske plager som ikke takler skolehverdagen, noe som ble dokumentert i Ungdataundersøkelsen. 3.8 Heving av lærekontrakter I perioden fra 1 oktober 2013 til 1 oktober 2014 ble 116 lærekontrakter heva. De fordelte seg slik per utdanningsprogram (totaltall for læringer i samme periode her henta fra Skoleporten): Hevinger Antall lærlinger Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk 9 87 Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon 0 9 Naturbruk 8 93 Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Totalt Dersom vi sammenholder antall hevinger med antall lærlinger totalt, ser vi andelen hevinger er noe høgere på Design og håndverk (alle i frisørfaget), på Naturbruk (fem hevinger på fiske og fangst) og på Service og samferdsel (sju hevinger i salgsfaget). Elektrofag har svært få hevinger tatt i betraktning at det er nest største lærefagprogram i Nordland. Heller ikke blant lærlingene er det alle som oppgir årsak til hevinga, men dette er de vanligste hevingsårsakene: 32

35 Personlige årsaker 38 hevinger Feilvalg 24 hevinger Brudd på arbeidslivets regler 20 hevinger Flytta 17 hevinger Det er muligens noe overraskende at så vidt mange finner ut at læretida var et feilvalg siden man skulle tru at etter to år i skole og med faget Prosjekt til fordypning, så skulle de ha et greit grunnlag å velge ut fra. Men fire av ni frisører som avbrøt læretida forklarer dette med feilvalg. 3.9 Fra Ny GIV til Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Et fellesprosjekt mellom staten, fylkeskommuner og kommuner ble etablert i 2010 som Ny GIV, det hadde som mål å få flere ungdommer til å fullføre videregående opplæring. Dette prosjektet er nå avslutta, men et forsterka samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene skal videreføres under navnet Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Målet for programmet er å utvikle, formidle og implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører ungdom som har falt ut. En skal ta med seg erfaringene fra tidligere satsinger, og bruke forskning for å finne nye tiltak for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Målgruppa er både elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående opplæring, og ungdom mellom 15 og 24 år som står utafor opplæring og arbeidsliv. Spesielt gjelder dette barn og unge med høy risiko for å utvikle problemer som kan lede til manglende kompetanseoppnåelse i skolen og fremtidig marginalisering fra utdanning og arbeidsliv. Samarbeidet med mellom NAV, Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune vil fortsette i denne videre satsinga. Det vil også bli inngått egne samarbeidsavtaler mellom alle kommuner i Nordland og Nordland fylkeskommune for å sikre overgangen mellom grunnskole og videregående skole. Erfaringene fra Ny GIV viser at arbeidet skapte stort engasjement, mange ble inspirert til å forbedre oppfølginga av elever og lærlinger med svake grunnleggende ferdigheter. Det er satt inn betydelige ressurser for å øke gjennomføringa for elever, lærlinger og lærekandidater. Samarbeidet mellom skoler, opplæringskontor og arbeidsliv har blitt styrka og gjennomføres nå på en mer systematisk måte enn tidligere. Fylkeskommunene har arrangert dialogmøter mellom de involverte parter hvor hensikten har vært å skape permanente, hensiktsmessige nettverk mellom skoleslaga. Kunnskapsdepartementet på si side har fortsatt skolering av lærere i grunnleggende ferdigheter. I 2014 har 41 lærere fra videregående skoler i Nordland deltatt på slike todagerssamlinger. Som et ledd i arbeidet for økt gjennomføring retta mot yrkesfag, så fortsetter det nasjonale skoleutviklingsprosjektet FYR (Fellesfag Yrkesretting Relevans). En viktig del av FYRstrategien er integrering av programfag og fellesfag. Kunnskapsdepartementet følger opp arbeidet med økte bevilgninger for å organisere ei nasjonal skolering av fellesfagslærere og programfagslærere i yrkesfaglige utdanningsprogram. Skoleringa skal gjennomføres i tre puljer fra og med Nordland deltok med 53 lærere fra fem skoler høsten 2014, og fem andre får tilbudet i Polarsirkelen videregående skole er knutepunktskole i FYRsatsinga. Skolen har fylkeskoordinatorene i norsk, matematikk, engelsk og naturfag; dette er ressurspersoner som bidrar inn i nettverk og med å arrangere fylkessamlinger for lærere fra andre skoler. Dessuten innhentes kompetanse fra nasjonale kompetansesentra. Samlingene har blitt godt mottatt av deltakende lærere. 33

36 3.10 Oppsummering Undersøkelser viser at det er en entydig sammenheng mellom hvor høg kompetanse de unge har etter videregående opplæring og deres status i arbeidsmarkedet: Jo høgere kompetanse de har, jo høgere andel sysselsatt og færre faller utafor arbeid eller studier. Det viser seg også at det går bedre med ungdom som har fullført Vg1 enn med de som bare har grunnskole, og det går bedre med de som har to år i videregående enn de som har bare ett år. Det er derfor viktig at så mange som mulig begynner i videregående, og det er uansett viktig å holde på elevene der så lenge som mulig. Hvert trinn de gjennomfører, øker forutsetningene deres for å lykkes i arbeidslivet, og det er alltid mulig å fullføre et halvgått løp på et seinere tidspunkt. Vi har sett at mange yrkesfagelever forsvinner fra videregående opplæring etter Vg2, men vi finner mange av disse igjen som praksiskandidater til fag- eller svenneprøve noen år seinere. Forskere har også fortalt oss om de faktorene som har innvirkning på kompetanseoppnåing i videregående skole. Forenkla kan vi sette opp tre grupper av faktorer som spiller inn: de unges bakgrunn: kjønn, sosial bakgrunn, foreldrenes utdanningsnivå, bosituasjon, majoritets- eller minoritetsbakgrunn de unges ferdighets- og kunnskapsnivå fra grunnskolen (karakterer oppsummert i grunnskolepoeng samt fravær i 10 klasse) elevenes engasjement for skolen (målt i Elevundersøkelsen og med indikatorer som trivsel, innsats, atferd, ambisjoner, oppmøte, innsats) Videregående skole og opplæring kan ikke gjøre noe med de unges bakgrunn eller ferdigheter fra ungdomsskolen, men skoler og lærebedrifter kan bidra mye med å øke de unges engasjement og ambisjonsnivå. Inkluderende klassemiljø, lærere og instruktører som både oppmuntrer, støtter og utfordrer, skoler og lærebedrifter som tilrettelegger for økt læringsutbytte, skoler som tilbyr trygge rammer og klare forventninger til arbeid og innsats, - dette er faktorer som sammen kan bidra til å utjevne elevers bakgrunnsfaktorer. Det kan allikevel være nyttig å kjenne til elevenes grunnskolepoeng når en sammenlikner grad av gjennomføring på ulike utdanningsprogram slik vi har gjort. I tabellen her har vi satt sammen elevenes grunnskolepoeng og andelen elever på utdanningsprogrammet som har fullført og bestått skoleåret : Bygg DH ELE Helse MK Naturbr RM Service TIP Grunnskolepoeng 31,8 34,9 38,0 35,6 44,6 34,7 33,3 35,2 33,7 Bestått år 72,2% 63,3% 84,7% 72,4% 87,7% 74,3% 71,2% 73,5% 75,8% På yrkesfag ser vi sammenhengen ved at elevene på Medier og kommunikasjon er de med best kunnskapsgrunnlag fra ungdomsskolen, og det er de samme som har høgest grad av gjennomføring. Men elevene på Bygg- og anleggsteknikk er gruppa som har svakest grunnskolepoeng og de klarer seg på tross av dette bra. Dette betyr at skolen og faglærere på Bygg- og anleggsteknikk klarer å løfte denne elevgruppa mer enn man skulle forvente. Også på utdanningsprogram for Teknikk og industriell produksjon klarer elevene seg bedre enn inntakspoengsummen skulle indikere. I kapitlet om Elevundersøkelsen, ser vi at elevene på disse to utdanningsprogramma rapporterer om trivsel, støtte fra lærerne og de opplever at opplæringa de får, er relevant. I motsatt ende av skalaen finner vi Design og håndverk der elevene har rimelige gode forutsetninger fra ungdomsskolen, men der man har den lågeste graden av fullført og bestått skoleår, og der elevene rapporterer og svakere motivasjon, trivsel og mestring. 34

37 Tilsvarende figur for studieforberedende utdanningsprogram viser at elevene jamt over har gode inntakspoeng, men elevene i Påbygging stiller noe svakere. Det er ikke overraskende at de derfor har noe flere strykkarakterer, særlig på eksamen (jamfør kapittel 5). Stud.spes ID MDD Påbygg Grunnskolepoeng 45,2 43,5 45,1 39,4 Bestått år 82,9 % 81,5 % 76,4 % 63,2 % Det er ønskelig at skoler og fagmiljøer kan lære av hverandre og av de som lykkes i den vanskelige kunsten det er å løfte elever med svakt utgangspunkt. På den annen side viser undersøkelser og frafallsforskning at det er lettere å lykkes på utdanningsprogram som har et klart mål slik som Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag eller TIP: Elevene som søker seg dit, har gjerne en plan eller motivasjon i et framtidig yrke. Elever som tas inn på Design og håndverk, Service og samferdsel eller Restaurant- og matfag har oftere vært i tvil om valg av utdanning, de er mer usikre på hva de ønsker å bli og særlig de to første av disse utdanningsprogramma kan ha en vag profil. Dette er et strukturelt problem som gjør seg gjeldende i hele landet. 35

38 4 Fravær 4.1 Dagfravær og timefravær Det at elever er til stede og deltar aktivt i opplæringa, er vesentlig for læringsutbytte, og det fører til bedre resultat og til høgere gjennomføring. Det er et entydig samsvar mellom høgt fravær, dårlig læringsutbytte og svakt karakternivå. Videre har det en god effekt på læringsmiljøet og det sosiale miljøet for alle elever i klassen at det er lite fravær. Derfor er det å redusere fravær og da særskilt ugrunna fravær et mål som skolen stadig må arbeide for. Høgt fravær hos enkeltelever er gjerne et varsel om at de kan være i ferd med å droppe ut av skoleløpet. Det forutsettes at skolene har rutiner for tiltak dersom elevers fravær gir grunn til bekymring. Ser vi på talla fra skoleåret , ser vi at fraværet fortsatt er på veg ned målt i antall fraværsdager (alle fraværstall er henta fra PULS): Det var oppe i 11,32 dager i skoleåret , men er nå nede i 8,97 dager. Jenter er i snitt borte en og en halv dag mer i året enn gutter, denne forskjellen har vært stabil. Også timetallet har sunket, fra drøyt 19 timer i til 17,18 timer forrige skoleår. Mens det er jenter som har størst dagsfravær, er det gutter som noterer seg for det største timefraværet. Forskjellene her har imidlertid krympa: 36

39 Det finnes ikke offisielle nasjonale tall for fravær blant anna fordi fylkene bruker ulike skoleadministrative system og det kan være noe ulik regelforståelse, men i PULS er det mulig å få fram nasjonale snitt. Disse må brukes med noe varsomhet, men det synes som om vi i Nordland tidligere hadde større dagfravær, og at vi nå har hatt en så vidt stor nedgang at vi har kommet under snittet. Dette er i så fall ei positiv utvikling: 4.2 Fravær på ulike utdanningsprogram Elevene på yrkesfag har i snitt to flere fraværsdager per år enn elevene på studieforberedende 9,88 dager på yrkesfag mot 8,06 dager på studieforberedende. Det er særlig jentene på yrkesfag som trekker opp. Dette ser vi om vi ser nærmere på to guttedominerte utdanningsprogram (Elektrofag og TIP) og to med overvekt av jenter (Design og håndverk og Helse- og oppvekstfag): Elevene på Design og håndverk hadde altså over dobbelt så mange fraværsdager som elevene på Elektrofag, noe som vel neppe har ei naturlig forklaring. På Helse- og oppvekstfag er det derimot en tendens mot mindre fravær, det har sunket med over tre dager på to år. Når skoler går gjennom sine fraværstall, er det god grunn til ikke bare å se på gjennomsnittstall, man bør også se på ulike utdanningsprogram for å fange opp eventuelt urovekkende tendenser. 37

40 På studieforberedende utdanningsprogram er dagfraværet markant lavere enn på yrkesfag, og også her har det vært ei utvikling mot mindre fravær: Mest markant har fraværsnedgangen vært blant påbyggingselevene, og dette kan være et bidrag til bedre resultatoppnåelse for denne gruppa. Mens dagfraværet på studieforberedende er lågt, er det noe høgere timefravær. Dette skyldes at det på studiespesialisering gis undervisning i færre timer, og dette medfører 'hull' på timeplanen. Det er grunn til å anta at nedgangen i fravær skyldes økt innsats fra lærere og skoler for å motivere elevene til skolegang. Arbeidet med å skolere lærere i klasseledelse er et ledd i å styrke opplæringskvaliteten. Samtidig må skolen ha gode rutiner og system for å fange opp elever i faresonen. Skolene må fortsatt arbeide aktivt med fraværsproblemet. Dette vil være tema i forbindelse med fylkesutdanningssjefenes oppfølging av skolene med skolebesøk i

41 5 Resultater 5.1 Karakterer i utvalgte fag skoleåret Skolen og lærebedrifter har som oppdrag å utvikle elevers, lærlingers og lærekandidaters sosiale og faglige kompetanse. I dette kapitlet behandler vi faglige resultat. Elever får standpunktvurdering i alle avslutta fag, og dessuten har de en del eksamener bestemt av forskriftsregler. Det er en del av skoleeiers forvaltningsmessige ansvar å se til at karakterer settes på en forsvarlig og forskriftsmessig måte. Dette har med likebehandlingsprinsipp og forutsigbarhetsprinsipp å gjøre. Alle karakterene som brukes i denne rapporten for å beskrive det faglige nivået til elevene, er henta fra Utdanningsdirektoratets offisielle presentasjon av resultatene i grunnopplæringa på Skoleporten ( Presentasjonen er delt mellom studieforberedende utdanningsprogram, påbyggingsprogram og yrkesfaglige program, som vi ser på hver for seg. Hovedfokus er på fellesfag med skriftlig vurderingsform, det vil si engelsk, norsk og matematikk. I tillegg ser vi på noen utvalgte programfag. På yrkesfag presenterer vi i noen fag resultatene på tverrfaglig eksamen. I punkt 5.5 finner vi resultat på fag- og svenneprøvene. Elever får standpunktvurdering i alle avslutta fag, og dessuten har de en del eksamener bestemt av forskriftsregler. Det viser seg imidlertid at det er meget stor grad av stabilitet i karakterene både på fylkesnivå og nasjonalt. Dette faktum gjør seg særlig gjeldende for standpunktkarakterene. I tilstandsrapporten for 2014 har vi derfor valgt å ikke sette opp sammenlikninger mellom Nordland og nasjonalt nivå eller se på utviklinga fra foregående år, det er ingen vesentlige endringer å rapportere om. Sluttvurderingen skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget. Både standpunkt- og eksamenskarakteren i et fag blir fastsatt på bakgrunn av de samla kompetansemåla i læreplanen. Det er likevel forskjell mellom hva som måles ved en standpunktkarakter og hva som måles ved en eksamenskarakter. Standpunktkarakteren skal vurderes på et så bredt grunnlag som mulig, mens en eksamenskarakter skal uttrykke elevens samla kompetanse slik den kommer til uttrykk på eksamen. Dette er årsaken til at den gjennomsnittlige eksamenskarakteren varierer mer fra ett år til det neste enn standpunkt. Endringer i oppgaveformatet, sammensetningen av eksamensoppgavene, og hvilke kompetansemål som testes kan ha betydning for karakteren. At en eksamenskarakter går opp eller ned fra et år til et anna er derfor ikke ensbetydende med at elevenes kompetanse har endra seg. Eksamen er lite egna til å si noe om elevenes utvikling over tid. Det er særlig eksamensresultat i matematikk (både fellesfag og programfag) som har store svingninger fra år til år, men man ser de samme svingningsmønstrene i alle fylker, så endringene kan ikke brukes for å trekke slutninger om endringer i Nordland. 5.2 Studieforberedende utdanningsprogram Vi har tre studieforberedende utdanningsprogram: Studiespesialisering (med eller uten formgiving), Idrettsfag og Musikk, dans og drama. Læreplanene omfatter både fellesfag og et antall programfag. På studieforberedende har elevene stor valgfrihet, og elevene på studiespesialisering kan fordype seg enten innen Realfag eller innen Språk, samfunnsfag og økonomi. 39

42 Fellesfag I den føreste figuren finner vi en oversikt over standpunktkarakterer i enkelte fellesfag. Vi har valgt fag der det også avholdes skriftlig sentralgitt eksamen, slik at det er mulig å sammenlikne standpunkt og eksamen. Elevene på studieforberedende avslutter engelsk og matematikk 1P/T i første klasse, de avslutter fremmedspråk nivå ll og matematikk 2P andre året, mens de to karakterene i norsk får de på Vg3. Figuren viser snittkarakteren til venstre og fordelinga mellom de enkelte karakterene i figuren. Matematikk 1P - 3,2 26,5 28,4 24,2 13,9 1,7 Matematikk 1T - 3,7 Matematikk 2P - 3,5 Norsk hovedmål - 3,7 Norsk sidemål - 3,5 Engelsk - 4,2 15,4 21,3 11,0 16,2 4,4 18,1 25,5 25,5 28,2 33,9 38,7 27,3 24,4 36,8 35,0 21,6 8,3 19,0 5,6 20,3 2,7 12,9 1,3 29,7 8, Tysk ll - 3,5 17,7 32,5 29,3 14,9 4,7 5 Fransk ll - 3,6 20,0 27,5 25,0 25,0 2,5 6 Spansk ll - 4,0 11,9 21,8 26,2 25,5 12,6 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I neste figur finner vi eksamenskarakterene i samme fag med unntak av fransk der det var svært få elever trukket ut til skriftlig eksamen. Norsk hovedmål er obligatorisk eksamensfag, mens de øvrige faga er trekkfag der kun et utvalg av de med standpunktkarakterer avlegger eksamen. Matematikk 1P - 2,4 21,1 33,3 29,3 12,9 3,4 0,0 Matematikk 1T - 3,3 Matematikk 2P - 2,8 Norsk hovedmål - 3,2 Norsk sidemål - 2,9 Engelsk - 3,4 8,8 17,5 9,5 33,2 3,6 22,7 7,0 29,1 1,7 17,8 27,5 33,6 32,2 29,0 36,9 28,8 28,5 33,9 21,2 20,1 16,3 1,3 7,10,0 9,8 1,9 6,60,3 13,3 1, Tysk ll - 2,9 4,8 35,5 33,9 17,7 6,51,6 5 Fransk ll - 6 Spansk ll - 3,3 8,6 12,1 39,7 24,1 10,3 5,2 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Vi ser at eksamensresultatet ligger under i samtlige fag og at andelen som karakteren 1 er en god del høgere på eksamen. Avviket mellom standpunkt og eksamen er høgest i P- matematikk og fremmedspråk. Det var en relativt høg strykprosent på matematikk fellesfag våren 2014, og i matematikk 1P får over halvdelen av kandidatene enten 1 (svært låg kompetanse i faget) eller 2 (låg kompetanse i faget) som eksamensresultat. 40

43 Programfag Elevene på studieforberedende har stor valgfrihet til å sette sammen programfag, og det er mange fag å velge mellom. I de to neste figurene har vi valgt ut fag der det er mer enn 150 elever i fylket som fikk standpunkt våren 2014, og vi har også tatt med ett fag fra Musikk, dans og drama. Matematikk R1-3,9 1,3 13,9 23,7 27,1 22,8 11,2 Matematikk R2-3,7 6,3 Internasjonal engelsk - 4,0 0,5 3,9 Samfunnsfaglig engelsk - 4,0 0,0 5,4 Sosialkunnskap - 4,1 0,46,3 Rettslære 2-4,2 0,76,1 14,4 28,2 29,1 19,2 17,7 25,0 22,1 39,3 30,5 37,5 33,3 21,6 20,9 26,6 29,0 32,7 10,6 7,2 8,4 7,6 9, Kjemi 2-3,7 4,9 15,8 21,9 27,3 22,4 7,7 5 Treningslære 2 (IDR) - 3,8 2,212,0 26,3 29,3 22,2 8,0 6 Instrument, kor og samspill - 5,o 0,08,1 18,9 40,6 32,4 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Her kan man legge til at de fleste store programfag har en temmelig lik karakterprofil og at gjennomsnittlig standpunktkarakter ligger rundt karakteren 4 (god kompetanse i faget). Ett fag skiller seg markert ut, og det er programfaget Instrument, kor og samspill på Vg3 musikk, her er snittet på hele 5,0 og ingen elever fikk karakterene 1 eller 2. Nesten tre firedeler av elevene fikk 5 (mykje god kompetanse i faget) eller 6 (framifrå kompetanse i faget). Det kan være grunn til å spørre seg hvorvidt faglærerne på musikk bruker karakterskalaen noe annerledes andre. Dette er elever som skal bruke vitnemålet sitt for å søke på delvis samme høgere utdanninger som andre elever. På den annen side er det ikke tvil om at det er et høgt nivå på musikk. På skriftlig eksamen oppnådde kandidatene følgende karakterer (faget Instrument, kor og samspill har ikke skriftlig eksamen): Matematikk R1-3,4 5,4 23,5 23,5 26,8 17,4 3,4 Matematikk R2-3,4 Internasjonal engelsk - 3,2 Samfunnsfaglig engelsk - 3,1 Sosialkunnskap - 3,6 Rettslære 2-3,2 10,0 6,3 6,8 2,87,0 1,9 18,6 19,5 19,7 34,6 24,8 27,2 35,1 37,1 32,4 17,1 35,9 20,7 6,4 28,2 10,30,6 28,0 7,60,8 17,6 2,1 33,3 5,71, Kjemi 2-3,7 6,5 10,8 22,6 32,1 18,3 9,7 5 Treningslære 2 (IDR) - 3,0 6,4 29,4 33,4 21,6 9,20,0 6 Instrument, kor og samspill 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 41

44 I realfag er det godt samsvar mellom standpunkt og eksamen, mens i de to engelskfaga og i treningslære er det mange færre som får karakterene 5 eller 6 til eksamen. I Rettslære 2 er eksamenssnittet en hel karakter dårligere, og mens over 40 % av elevene oppnådde 5 eller 6 i standpunkt, var den tilsvarende andelen på eksamen nede i under 10 %. Rektorer og andre ledere blir hvert år oppmoda til å se på standpunktkarakterene i lys av eksamensresultat. Det er ikke slik at eksamenssnittet er en fasit som forteller det korrekte nivået til elevgrupper, men sensuren på sentralgitt eksamen blir godt kvalitetssikra og sensorene får opplæring i vurdering og vurderingskriterier. Fagmiljøer bør derfor reflektere over det dersom man ser unormalt store avvik eller det er avvik flere år på rad. Det er også en styrke om skolene får med lærere som sensorer på sentralgitt eksamen, de kan utgjøre en ressurs for skolens vurderingsarbeid. 5.3 Påbygging til generell studiekompetanse Fellesfag Påbyggingsåret er for mange elever et krevende år, og det består i hovedsak av undervisning i studiekompetansegivende fellesfag - norsk, historie, matematikk og naturfag. Det er særlig i to fag vi finner en høg strykandel, det er matematikk og norsk sidemål (nynorsk skriftlig). I standpunkt i de tre skriftlige fellesfaga ser vi at påbyggingselevene ligger i middels grad av måloppnåelse på 3 (nokså god kompetanse i faget) og 4. De oppnår svært sjelden 6, men det er heller ikke mange stryk, ser vi av figuren: Matematikk 2P-Y - 3,3 3,8 22,9 30,6 22,9 16,8 3,0 Norsk sidemål - 3,1 2,3 22,5 39,8 29,6 0,5 Norsk hovedmål - 3,3 2,2 18,4 38,3 30,6 9,70,8 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Derimot faller snittet betydelig på skriftlig eksamen, strykprosenten er høg i alle tre fag og høgest i matematikk, dessuten ser av at få oppnår karakteren 5 eller 6 på eksamen: Matematikk 2P-Y - 2,3 23,4 40,4 24,6 9,02,1 Norsk sidemål - 2,5 11,9 39,6 34,6 11,92,0 Norsk hovedmål - 2,6 10,1 38,9 31,4 17,0 2,6 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Elever som får 1 på eksamen, har rett til å gå opp til ny prøve førstkommende høst (se også punkt 3.6 om skoleårsfullføring). 42

45 5.4 Yrkesfaglige utdanningsprogram Fellesfag Elevene på yrkesfag har seks fellesfag fordelt på Vg1 og Vg2. Fellesfag utgjør 30 % av undervisninga. Alle læreplanene er identiske, men undervisninga skal yrkesrettes og gjøres relevant for utdanningsprogrammet (les mer om skoleutviklingsprosjektet FYR: Fellesfag yrkesretting og relevans i 3.9). Engelsk (Vg1 og Vg2) Kroppsøving (Vg1 og Vg2) Matematikk (Vg1), elevene velger praktisk matematikk eller teoretisk matematikk Naturfag (Vg1) Norsk (Vg1 og Vg2) Samfunnsfag (Vg2) I figuren viser vi standpunkt i tre fellesfag. Siden under 5 % av elevene velger teoretisk matematikk, viser vi ikke dette faget. Norsk - 3,5 1,4 14,6 33,1 31,8 18,2 0,9 Matematikk 1P-Y - 3,2 7,3 29,1 25,7 20,3 13,6 4,0 Engelsk - 3,4 2,8 17,5 30,9 31,6 15,3 1,9 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Elevene på yrkesfag oppnår jamt over ikke nevneverdig dårligere standpunkt i fellesfag enn elevene på studieforberedende med unntak av engelsk. I matematikk og norsk har undervisninga på yrkesfag mindre omfattende læreplaner og færre timer enn på studieforberedende, slik at resultat lar seg ikke direkte sammenlikne fordi vurderingsgrunnlaget er forskjellig. Yrkesfagelevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i tre fag. I engelsk er eksamen sentralgitt, men i matematikk gis det et felles oppgavesett i fylket. Norskoppgavene utarbeides av faglærer. Norsk - 3,4 4,6 15,4 36,9 24,6 15,4 3,1 Matematikk 1P-Y - 3,2 11,3 24,4 24,5 19,2 15,0 5,6 Engelsk - 2,4 21,7 37,1 28,1 9,7 3,4 0,0 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I norsk og matematikk er det svært god overensstemmelse mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Vi noterer dessuten at yrkesfagelevene oppnår bedre resultat på matematikkeksamen enn elevene på studieforberedende. Derimot lykkes yrkesfagelevene 43

46 noe dårligere på den sentralgitte skriftlige eksamenen i engelsk. Dette er muligens et tilfeldig utslag våren 2014, tidligere år har resultatet ligget på 2,6 eller 2,7. Programfag Alle yrkesfaglige utdanningsprogram og programområder har et sett av obligatoriske programfag. Dette innebærer at yrkesfagelevene har mindre valgfrihet enn elevene på studieforberedende. Det er kun i faget Prosjekt til fordypning at de kan velge og kan spesialisere seg, men dette er til gjengjeld et stort fag, særlig på Vg2. Elevene får standpunktkarakter i programfag, men det er ikke eksamen. Siden det er så utallige programfag på yrkesfag, er det ikke hensiktsmessig å presentere standpunktkarakterer, men generelt kan det sies at nivået jevnt over er godt. Det er en svært liten andel stryk, og gjennomsnittskarakterene ligger gjerne mellom 3,5 og 4. Alle Vg2-elever på yrkesfag skal opp til en tverrfaglig praktisk eksamen, som har ei ramme på 5 timer. Eksamensoppgaven skal omfatte læreplanmål fra alle programfag. Utdanningsdirektoratet har valgt å publisere resultatene fra kun ett programområde per utdanningsprogram i oversikten på Skoleporten. Dette innebærer at vi her ikke får med resultatene fra store programområder som Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Som helhet viser tabellen at mange elever oppnår gode læringsresultater i programfag på yrkesfag, og det kommer til uttrykk i karakterene som settes på den avsluttende tverrfaglige eksamenen. Det er svært få stryk på praktisk eksamen. Industriteknologi - 3,5 2,6 21,2 26,5 27,2 20,5 2,0 Salg, service og sikkerhet 3,4 4,9 12,2 36,6 Kokk- og servitørfag - 3,7 0,0 3,7 46,3 Medier og kommunikasjon - 4,4 0,0 4,6 14,8 26,9 Helsearbeiderfaget - 4,0 2,78,6 22,3 Elenergi - 4,0 6,6 10,7 18,9 Frisørfaget - 3,9 0,0 2,6 31,6 36,6 25,9 40,7 30,8 22,3 21,2 28,7 42,1 7,32,4 20,4 3,7 13,0 13,3 13,9 23,7 0, Byggteknikk - 4,0 10,2 9,3 14,8 25,0 22,2 18,5 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Nivået på praktisk eksamen ligger rimelig stabilt fra år til år, men det har vært en noe nedadgående tendens på Restaurant- og matfag og på Service og Samferdsel fra 2013 til 2014, mens på Design og håndverk/frisørfag har det vært framgang et par år. Det arrangeres fagsamlinger for hvert utdanningsprogram hvert eller hvert andre år, og der er vurdering og eksamensoppgaver blant emnene som drøftes. Der kommer det fram at det stort sett er god kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensopplegg, og at det sjelden oppstår uenighet om karakter mellom faglærer og ekstern sensor. Ellers avspeiler karakternivået i figuren elevenes gjennomsnittspoeng ved inntak, elevene på Medier og kommunikasjon er de som begynner på videregående med best forutsetninger, og de går ut av Vg2 med best karakterer. Det er elevene på Bygg- og anleggsfag, her representert ved Vg2 Byggfag, som har størst framgang for de begynte på Vg1 med dårligere utgangspunkt enn for eksempel elevene på TIP og Service og samferdsel. Allikevel ser vi at de går ut av Vg2 med 4.0 i gjennomsnittlig eksamenskarakter. 44

47 5.5 Fag- og svenneprøver Per 31 desember var det registrert avlagte fag- og svenneprøver i Tallet er en økning fra 2013 og åra før. Erfaringsmessig så en det i tillegg en del prøver som er avlagt i 2014, men ikke registrert, slik at tallet vil øke noe. I dessuten hadde 19 lærekandidater avlagt sin kompetanseprøve. Dette er ungdommer som har mottatt opplæring i bedrift (eller skole) etter en noe redusert læreplan (individuell opplæringsplan) tilpassa egne læremessige forutsetninger. Jenter/kvinner Gutter/menn Total 2011 Total Total Total Elever Lærekandidater Lærlinger Praksiskandidater Total Den største økninga står gruppa gutter/menn med læretid for, det er godt over 100 flere i denne kategorien som har avlagt fagprøve i 2014 enn foregående år. Dette er gledelig siden gutter fra yrkesfag har låg grad av gjennomføring. Det er også med på å forsterke tendensen til at det er mer enn dobbelt så mange gutter som avlegger fagprøven etter læretid som det er jenter. Dette har sammenheng med at gutter dominerer på de store yrkesfagsprogramma Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag og TIP. Derimot ser vi at i gruppa voksne praksiskandidater er kvinnene i overvekt: 284 kvinner var praksiskandidater i 2014 mot 215 i Det er mange praksiskandidater i kvinneyrker i helse- og omsorgssektoren og i kontorfag. Fag-, svenne- og kompetanseprøvene fordelte seg slik etter utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk 250 Design og håndverk 32 Elektrofag 191 Helse- og oppvekstfag 343 Medier og kommunikasjon 3 Naturbruk 57 Restaurant- og matfag 121 Service og samferdsel 203 Teknikk og industriell produksjon 380 Total Av de som avla fag- eller svenneprøve, var det kun 110 som ikke bestod, altså 7 %. 36,4 % oppnådde karakteren Bestått meget godt, og de resterende 56,6 % fikk Bestått. Resultat og gjennomføring på fag- og svenneprøve er altså jevnt over meget solide. Figuren nedafor viser fordeling av karakter per utdanningsprogram (kilde: VIGO): 45

48 Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og ind. produksjon Samla % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ikke bestått Bestått Bestått meget godt Av neste figur ser vi praksiskandidatene har klart best resultat på de praktiske prøvene, noe som vel ikke bør overraske siden det dreier seg om personer med til dels lang praksis i yrket. Nesten halvparten får da også vurderinga Bestått meget godt. Særlig gruppa kvinnelige praksiskandidater stiller meget vel forberedt til prøven og oppnår beste vurdering. I andre enden av skalaen finner vi elever, det vil si de som ikke fikk læreplass, men som takka ja til opplæring i skole. Normal læretid er på to år, men opplæringa i skole omfatter ikke verdiskapningsåret og gis derfor på ett år. Derfor vil en del i denne gruppa erfaringsmessig ha problem med å bestå fagprøven fordi de ikke har opparbeida tilstrekkelig rutine. Lærlinger Lærekandidater Elever Vg Praksiskandidater % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ikke bestått Bestått Bestått meget godt 5.6 Høgt presterende elever Nordland fylkesting vedtok i sak 06/13 følgende delmål for læringsresultat: Øke andelen elever som er høyt presterende, og legge til rette for tiltak for denne gruppen. Utdanningsavdelinga operasjonaliserer delmålet ved følgende indikatorer: Andelen elever som får karakteren fem og seks til eksamen i fellesfag matematikk på Vg1 yrkesfag og studieforberedende. Andelen elever som får karakteren fem og seks til skriftlig eksamen i programfag matematikk (R2 og S2) på Vg3 studieforberedende. 46

49 Andelen elever som får karakteren fem og seks til skriftlig eksamen i fellesfag engelsk på Vg2 yrkesfag og Vg1 studieforberedende. Andelen elever som får karakteren fem og seks til eksamen i norsk skriftlig på Vg2 yrkesfag og skriftlig norsk hovedmål på Vg3 studieforberedende. Andelen lærlinger som består fag- og svenneprøven med karakteren bestått meget godt. De tre fellesfaga matematikk, engelsk og norsk favner alle elever og elevtyper i videregående skole. Programfag i matematikk på studieforberedende Vg3 R2 og S2 (henholdsvis matematikk for realfag og matematikk for samfunnsfag) ble valgt ut som indikator for å fange opp noen av elevene som erfaringsmessig er blant de høgest presterende. Matematikk 1P Matematikk 1T Matematikk 1P-Y Matematikk 2R Matematikk 2S Engelsk st.forb. Engelsk y-fag Norsk hovedmål st.forb. Norsk hovedmål påbygg Norsk y-fag 3,4 0,0 16,3 1,3 15,0 5,6 20,7 6,4 9,81,7 13,31,1 3,4 0,0 9,81,9 2,6 0,0 15,4 3,1 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I figuren er andelen som oppnådde 5 eller 6 til eksamen i faget, utheva. Vi ser at på eksamen våren 2014 var det høgest andel av høgt presterende elever på R2. Studieforberedende Vg1-elever som hadde valgt teoretisk matematikk, hadde en stor andel på 5. Andelen høgt presterende gikk opp i norsk hovedmål og engelsk på studieforberedende, og holdt seg ellers temmelig stabil. To fag skiller seg litt ut med at de har lokalgitt skriftlig eksamen med lokale sensorer, det er matematikk 1P-Y og norsk på yrkesfag. Her får % av elevene 5 eller 6 på eksamen. Det kan virke som om det er noe lettere å få gode karakterer her enn på sentralgitt eksamen med nasjonal sensur. Andelen høgt presterende i yrkesfagmatematikk har steget en god del fra Det er viktig at skolen motiverer elever til å anstrenge seg det lille ekstra for å heve seg over snittet. Store elevgrupper har forutsetninger til å klare bedre resultat enn de gjør, dette gjelder i disse utvalgte indikatorfaga så vel som i alle andre fag. Et middel kan være å involvere elevene i gode læringsprosesser, oppøve dem i egenvurdering. Når elever involveres i vurderingsarbeidet, blir de mer klar over hva som skal læres og hvordan de lærer. Samtidig kan de ved hjelp av egenvurdering få et bilde av egen faglig utvikling. Dersom elevene er aktivt med i vurderingsprosesser, vil de bli bedre til å reflektere over egen læring og til å identifisere hvor de er i egen læringsprosess. Med andre ord får de kunnskap om egne læringsstrategier slik at de kan øke måloppnåelsen. 47

50 6 Læringsmiljøet for elever og lærlinger 6.1 Resultat fra elevundersøkelsen Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Et godt læringsmiljø er viktig ikke bare for at elevene skal trives på skolen, men det har også stor betydning for elevenes læringsutbytte. Elevene møter den videregående skolen med ulike faglige forutsetninger og ulik hjemmesituasjon. Dette kan ikke den enkelte lærer og skole gjøre så mye med. Derimot kan skolen og lærerne arbeide med å skape gode relasjoner mellom elevene og mellom lærerne og elevene. De kan ta utgangspunkt i elevens ståsted og dermed sørge for at elevene i større grad mestrer oppgavene på skolen. De kan bidra til å skape en kultur for læring i elevgruppa. Elevundersøkelsen kan derfor ses på som et verktøy for videreutvikling og kvalitetssikring av læringsmiljøet til elevene. Elevundersøkelsen forteller blant anna hva elevene sjøl rapporterer om forholdet til lærerne sine, om samarbeidet mellom skole og hjem, faglig utfordring, mestring, motivasjon, utbytte av skolearbeidet, trivsel og mobbing. Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet. Fra og med skoleåret blir undersøkelsen foretatt på høsten. På nasjonalt nivå er undersøkelsen obligatorisk for Vg1- elever, men i Nordland mener vi at ei slik kartlegging av miljøet har så stor verdi at den skal gjennomføres i alle klasser og på alle trinn. Det er gledelig at svarprosenten er stabilt høg: Besvarte / Inviterte Nordland (14 Høst) 6815 / 8280 (82,31 %) Nordland (13 Høst) 7531 / 9099 (82,77 %) Alle tabeller i dette kapitlet er henta fra PULS hvor det benyttes fargekoding for å gi en indikasjon på kvalitetsnivået. Bruk av farger er ei forenkling som raskt gir oss en oversikt over resultata. Samtidig kan fargene hjelpe oss i tolkningen av datainformasjonen. En låg verdi på en indikator illustreres med rødt. En høg verdi på en indikator illustreres med grønt. En middels verdi på en indikator illustreres med gult. Dersom verdien på indikatoren er nærmere grønt enn rødt, illustreres det med gul pluss (lys gul farge). Dersom verdien på indikatoren er nærmere rødt enn grønt, illustreres det med gul minus (oransje farge). Det har skjedd ei endring og innstramming av verdiene PULS bruker for å beskrive nivået på mobbing. Der har tidligere både Nordland og landssnittet ligget på grønt, men terskelen er heva slik at vi nå ligger på gul pluss uten at det har vært en reell økning i elevens tilbakemeldinger om mobbing. I tabellen som følger på neste side viser vi hovedresultat fra høsten 2014 samla, og vi sammenlikner oss med fjoråret og med nasjonalt snitt i høst. Det er svært gledelig at vi ser framgang i form av fargeendring fra høst 2013 til høst 2014 på ikke mindre enn ti av 18 indikatorer. Vi merker oss særlig solid framgang på de sentrale indikatorene relevant opplæring, arbeidsro og skolehelsetjenesten. 48

51 Det er få og ubetydelige avvik mellom fylkets nivå og nasjonalt nivå. Nordland H%13 Nordland H%14 Nasjonalt H%14 Motivasjon 3,77 3,75 3,74 Innsats 3,87 3,89 3,88 Mestring 3,86 3,91 3,96 Faglig utfordring 4,23 4,34 4,35 Relevant opplæring 3,56 3,76 3,76 Trivsel 4,25 4,20 4,26 Trygt miljø 3,60 3,79 3,84 Mobbing på skolen 4,83 4,85 4,86 Støtte fra lærerne 3,92 4,04 4,05 Arbeidsro 3,45 3,80 3,82 Elevdemokrati og medvirkning 3,33 3,39 3,39 Felles regler 3,79 3,85 3,88 Vurdering for læring 3,56 3,63 3,62 Egenvurdering 2,70 2,80 2,85 Skolehelsetjenesten 3,35 3,60 3,64 Rådgivning ungdomsskole 3,27 3,30 3,45 Rådgivning Vg2 og Vg3 3,54 3,51 3,55 Støtte hjemmefra 3,59 3,66 3,75 Det området som peker seg ut som noe svakere enn ønskelig, er elevenes involvering i vurderingsarbeidet og følelse av medvirkning i skolesamfunnet. Dette gjelder Nordland så vel som nasjonalt. For at elevene skal kunne få informasjon om hvor de står i sin læringsprosess, er egenvurdering viktig. Egenvurdering vil si at eleven vurderer seg sjøl og reflekterer over hvorvidt et læringsmål er nådd eller ikke. Ifølge læringsforskere må elever lære å vurdere seg sjøl, slik at de kan forstå hovedformålet med det de skal lære og videre forstå hva de skal gjøre for å nå målet. Egenvurdering er nedfelt som en rettighet for elever i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova og er en del av underveisvurderinga. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eget arbeid, kompetanse og faglig utvikling. Elevenes egenvurdering kan variere i tid og omfang. Dette kan spenne fra noen få minutters refleksjon, ved hjelp av et vurderingsskjema eller i samtale med en medelev, til mer komplekse og tidkrevende aktiviteter som fagsamtale med lærer. Utdanningsavdelinga har valgt de to temaene klasseledelse og vurdering for læring som satsningsområder for skoleutvikling i tida framover. Elevens rett til egenvurdering blir en del av dette. Samtidig har skolene og lærerne her en pedagogisk utfordring i å forklare elevene hvordan begrepet egenvurdering skal forstås. Det er ikke noe hovedpoeng at elevene sjøl skal sette karakter, men dersom de er aktivt med i vurderingsprosesser, vil de bli bedre å til å reflektere over egen læring og til å identifisere hvor de er i egen læringsprosess. Elevene blir altså ikke bare klar over hva de lærer, men også hvordan de lærer. Med andre ord får de kunnskap om egen læring som kan bidra til økt motivasjon og økt læringsutbytte. 6.2 Yrkesfag og studieforberedende Mange er av den oppfatning at elever på yrkesfaglige utdanningsprogram opplever mindre grad av motivasjon, trivsel og læringslyst på skolen enn de mer "boklig" innstilte elevene på studieforberedende utdanningsprogram. Mange har et bilde av en skolelei og lite motivert 49

52 gutt på mekaniske fag som bare teller dager til han kan gå ut i lære. Men stemmer dette bildet med det som elevene sjøl melder om fra sin skolehverdag? Slik rapporterer de ca 3500 elevene fra studieforberedende: Idrettsfag MDD Påbygg Studiespesialisering Motivasjon 3,64 3,69 3,63 3,62 Innsats 3,77 3,64 3,72 3,91 Mestring 3,88 3,82 3,85 3,94 Faglig utfordring 4,38 4,30 4,47 4,44 Relevant opplæring 3,35 3,53 3,42 3,46 Trivsel 4,29 4,28 4,08 4,15 Trygt miljø 3,82 3,81 3,81 3,78 Mobbing på skolen 4,91 4,86 4,93 4,89 Støtte fra lærerne 4,06 3,96 3,90 3,96 Arbeidsro 3,56 3,46 3,67 3,86 Elevdemokrati og medvirkning 3,26 3,32 3,19 3,30 Felles regler 3,89 3,49 3,66 3,77 Vurdering for læring 3,47 3,52 3,34 3,45 Egenvurdering 2,59 2,55 2,57 2,56 Skolehelsetjenesten 3,79 3,54 3,40 3,55 Rådgivning Vg2 og Vg3 3,20 3,15 3,15 3,26 Støtte hjemmefra 3,83 3,49 3,27 3,74 Vi ser at idrettsfagelevene er de som trives best på skolen både med medelever og lærere. Påbyggingselevene opplever også et godt miljø, men svara deres avspeiler også at de er elever med fag og ei framdrift som nok kan virke krevende. Dette kan for eksempel gå ut over trivsel. Den store gruppa (nesten 2600 elever her har svart) av studiespesialiseringselever gir uttrykk for noe lågere grad av tilfredshet enn gjennomsnittet i punkt 6.1 blant anna når det gjelder opplæringas relevans, støtte fra lærerne, arbeidsro og vurdering for læring. Mest overraskende er det kanskje for mange at elevene på Musikk, dans og drama er så vidt mellomfornøyde med undervisningstilbudet. På mange måter er det ei privilegert gruppe i skolesamfunnet som får mye av opplæringa godt individuelt tilpassa hver enkelt elev, de har større lærertetthet enn mange andre, og går på et utdanningsprogram som får tildelt bra med ressurser. Det var drøyt 3300 elever på yrkesfag som besvarte elevundersøkelsen i høst. Vi har valgt å ta med alle ni utdanningsprogram. Dette gjør at tabellen blir noe uoversiktlig, men dersom man ser på fargekodene og husker at grønt er best, mens mørkegul og rød uttrykker misnøye, så er det allikevel greit å danne seg et bilde. Vi ser raskt at elevene på yrkesfag stort sett gir uttrykk for høg grad av motivasjon og de mener at opplæringa de får er relevant. Elevene på yrkesfag er mer fornøyd med støtten de får fra lærerne enn elever på studieforberedende (noe av dette kan henge sammen med klassestørrelsen). Vi merker oss at yrkesfagelevene mener de i større grad får være med å vurdere egne arbeider, og de er som helhet fornøyd med underveisvurderinga de får. 50

53 Bygg DH ELE Helse MK Naturbr RM Service TIP Motivasjon 3,88 3,7 4,00 3,84 3,73 3,77 3,80 3,56 3,94 Innsats 3,87 3,81 4,02 3,93 3,99 3,82 3,72 3,72 3,97 Mestring 3,92 3,78 3,98 3,89 4,03 3,83 3,75 3,73 3,92 Faglig utfordring 4,10 4,27 4,34 4,30 4,37 4,32 4,13 4,04 4,21 Relevant opplæring 4,07 3,90 4,12 4,26 3,69 3,91 4,08 3,86 4,16 Trivsel 4,24 4,02 4,38 4,17 4,15 4,20 4,16 4,00 4,30 Trygt miljø 3,71 3,88 3,84 3,86 3,91 3,70 3,77 3,67 3,75 Mobbing på skolen 4,71 4,79 4,85 4,86 4,89 4,71 4,80 4,84 4,77 Støtte fra lærerne 4,2 4,07 4,20 4,08 4,07 4,01 4,15 3,81 4,13 Arbeidsro 3,69 4,10 3,84 3,93 3,84 3,67 3,91 3,99 3,70 Elevdemokrati/medvirkning 3,49 3,48 3,49 3,59 3,41 3,35 3,59 3,30 3,48 Felles regler 3,92 3,96 4,00 3,94 3,84 3,91 4,02 3,68 3,95 Vurdering for læring 3,83 3,81 3,95 3,75 3,67 3,69 3,83 3,44 3,89 Egenvurdering 3,19 3,03 3,15 2,93 2,77 2,90 3,05 2,63 3,20 Skolehelsetjenesten 3,69 3,66 3,67 3,74 3,73 3,22 3,59 3,41 3,59 Rådgivning Vg2 og Vg3 3,98 3,62 4,09 3,78 3,12 3,91 3,93 3,56 4,10 Støtte hjemmefra 3,64 3,61 3,60 3,53 3,74 3,76 3,49 3,44 3,70 Elektrofag utmerker seg som det utdanningsprogrammet som har høgest grad av tilfredshet med opplæringa og skolen. Elevene på elektro har ganske gode resultat med seg fra ungdomsskolen, og de har gjerne en klar plan med hva de vil bli, det vil si de er godt motiverte elever. Men også de to andre typiske guttefaga Bygg- og anleggsteknikk og Teknikk og industriell produksjon ser vi stor grad av både trivsel, motivasjon og tilfredshet med tilbudet. I andre enden av skalaen ser vi at mange sliter på Salg og service. Her begynner det mange elever som ikke har så klare planer for framtida, men som kanskje tenker at studieforberedende vil bli for vanskelig. Dette er det eneste utdanningsprogrammet som ender med rødt på motivasjon, og mange andre indikatorer tenderer nedover mot rødt. Til sist er det hyggelig å kunne merke seg at to utdanningsprogram som på tidligere elevundersøkelser har hatt noe blanda tilbakemeldinger fra elevene, høsten 2014 viser økt grad av motivasjon og tilfredshet dette gjelder i særlig grad Design og håndverk og også Restaurant- og matfag. 6.3 Krenkelser og mobbing I følge opplæringslova skal skolen sikre det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet for elevene. Skolen er forplikta til å arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet (Opplæringslova, 9a-3). Elevene skal altså slippe å bli utsatt for krenkende ord eller handlinger, som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Videre veit vi at et godt psykososialt miljø kan være helsefremmende og bidra til bedre læring. Den generelle delen av læreplanverket bygger på tanken om at framgangen til den enkelte eleven ikke bare avhenger av hvordan lærerne fungerer i samarbeid med hver enkelt elev, men også av hvordan lærerne får elevene til å fungere i samarbeid med hverandre i et sosialt fellesskap. Skolen og lærernes oppdrag er å skape gode, trygge rammer for læringsarbeidet i klassen i et sosialt fellesskap der alle er inkludert og føler aksept. 51

54 Heldigvis gir elevene i Nordland tilbakemelding på at de aller fleste opplever et trygt skolemiljø uten mobbing og krenkelser: Det er allikevel all grunn for skoleeier, skoler og kontaktlærere å identifisere det fåtall elever som faktisk opplever krenkelser på skolen. Vi skal se på to av spørsmåla som nyttes for å avdekke krenkelser i form av erting og utestenging: Spørsmålet som stilles er " Hvor ofte har dette hendt med deg på skolen i dette skoleåret?" Noen gjorde narr av eller ertet meg, slik at jeg ble lei meg Jeg ble holdt utenfor Det er altså i overkant av 300 elever som blir erta slik at de blir lei seg et par ganger i måneden eller hyppigere, og de oppgir at det stort sett er elever i egen klasse som står bak. Det meste av ertinga foregår i klasserommet eller andre steder på skolen (i gangen, på do, i dusjen). Bare 48 elever oppgir at de har blitt erta på mobil eller internett, noe som er gledelig lågt og ikke stemmer overens med hva media oppgir. Det virker som om skolen i liten grad klarer å demme opp for plagsom erting: Vi har en gruppe som er omtrent like stor som føler at de blir holdt utafor i skolesamfunnet: Mønsteret her er som for erting: Elevene holdes utafor av klassekamerater og delvis andre elever på skolen, og mye av denne utestenginga oppleves i klasserommet. Dessverre 52

55 spørres det ikke om når det skjer: Dersom det skjer i timene, bør lærere kunne fange dette opp og sette inn mottiltak. Vi ser også at det store flertallet av elevene gledelig nok aldri eller svært sjelden opplever å bli frosset ut. Mobbing oppleves av et fåtall av elevene, men for de det gjelder kan opplevelse av mobbing få alvorlige konsekvenser både for skolegang og for livet videre. Det er 175 elever i Nordland som rapporterer at de har blitt mobba to-tre ganger i måneden eller hyppigere, 110 av disse opplever ukentlige mobbeepisoder. Alle lærere og andre ansatte har plikt til å undersøke dersom de mistenker at elever blir utsatt for mobbing eller andre krenkelser. Skolens ledelse skal varsles og saken undersøkes før man eventuelt setter inn tiltak som er egna til å stoppe mobbinga. Plikten til å reagere, varsle og gripe inn er absolutt. Skoleeier forutsetter at skolene bruker Elevundersøkelsen til finne de elevene som ikke opplever et trygt og mobbefritt klassemiljø, og at høvelige tiltak blir satt i verk. Når det gjelder mobbing, så er det ubetydelige kjønnsforskjeller. Derimot er utestenging i noe større grad et jentefenomen, men heller ikke her er det store forskjeller. Det rapporteres om noe mer mobbing på yrkesfag enn på studieforberedende. Det synes å være minst mobbing og krenkelser på Vg Trygt miljø Heldigvis opplever et stort flertall av elevene at lærere og andre voksenpersoner på skolen bryr seg om elevene og hvordan de har det. Elevene oppgir at de har én eller flere voksne de har tillit til, og som de kan gå til dersom de opplever vansker. Elevene opplever også i stor grad at voksne griper inn mot uhøvelig atferd. De oppgir at lærere gir uttrykk for klare forventninger til at elever oppfører seg på en akseptabel måte mot medelever. Slik svarer elevene på spørsmålet " De voksne på skolen har klare forventninger om hvordan vi elever skal oppføre oss mot hverandre.": 53

56 Elevene oppgir også å ha voksenpersoner på skolen som de føler de kan åpne seg for dersom de opplever vansker. Spørsmålet stilles slik: " Finnes det lærere eller andre voksne på skolen som du kan prate med hvis du har behov for det?": Rundt 20 % av elevene oppgir at de har vært i situasjoner der de har søkt konkret hjelp fra voksen på skolen angående "vanskelige ting i livet ditt (både problemer på og utafor skolen)". Det går ikke fram hvem de har henvendt seg til, men vi må anta at de har hatt kontaktlærere, helsesøstre og rådgiver i tankene når de har svart. Det er svært gledelig å se at de fleste opplever å få hjelp: 6.5 Resultat fra lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen er en elektronisk basert spørreundersøkelse som skal gi lærlinger muligheten til å formidle oppfatninger om opplæringa og andre forhold som er sentrale for læringsutbyttet og læringsmiljøet. Undersøkelsen gir viktig informasjon om kvaliteten på og utfordringene for fag- og yrkesopplæringa, og gir mulighet til å sammenlikne resultater over tid og slik få et bilde av opplæringen som gis. Funn fra undersøkelsen kan være et viktig verktøy for både instruktører, faglige ledere og lærebedrifter, for skoleeier og nasjonale utdanningsmyndigheter. De som ble invitert til å svare på undersøkelsen, er lærlinger og lærekandidater som har vært i lære mer enn elleve måneder 1 oktober. Undersøkelsen ble gjennomført mellom 15 oktober og 15 desember. Det er andre gang Nordland fylke gjennomfører en slik undersøkelse, og i år besvarte 670 av 1060 inviterte, en deltakelse på over 63 %. Denne store deltakelsen er 54

57 gledelig, på landsbasis var deltakelsen 55 %. I fjor var vår deltakelse på 38 %, framgangen fører til at vi kan trekke noen sikrere konklusjoner i år enn i fjor da resultatet var noe mer usikkert. Lærlingundersøkelsen er en del av et kvalitetssystem i fagopplæringa som er utvikla av Utdanningsdirektoratet. Tidligere analyser viser at et støttende arbeidsmiljø, opplevelse av læringsmuligheter og faglig trivsel er viktig for at lærlinger og lærekandidater skal være fornøyd med opplæringa på arbeidsplassen. Nordland H%13 Nordland H%14 Nasjonalt H14 Fornøydhet med opplæringen Gul+ Grønn Gul+ Faglig utfordring Gul+ Gul+ Gul+ Medvirkning Gul6 Gul6 Gul6 Tilbakemelding Gul+ Gul+ Gul+ Planlagte samtaler Grønn Grønn Grønn Trivsel/inkludering Grønn Grønn Grønn Mobbing/samarbeidsproblemer Grønn Grønn Grønn Innsats og mestring Gul+ Gul+ Gul+ Skole som forberedelse til læretid Gul6 Gul+ Gul+ Lærebedriftens evne til å skape motivasjon Grønn Grønn Gul+ Dokumentasjon Gul+ Gul+ Gul6 Mål6 og planfokus Gul6 Gul6 Gul6 Utstyr og hjelpemidler Grønn Grønn Grønn Muligheter for læring og utvikling Gul6 Gul+ Gul+ HMS Grønn Grønn Grønn Opplæringskontor Gul+ Gul+ Gul+ Fag6/svenneprøven Gul6 Gul6 Gul6 Muligheter med fag6/svennebrev Gul+ Gul+ Gul+ Vi ser at lærlingene i Nordland vurderer sin situasjon slik landssnittet gjør på 15 av 18 indikatorer og at de er bedre fornøyd enn landssnittet på de tre indikatorene 'Fornøydhet med opplæringa', 'Lærebedriftens evne til å skape motivasjon' og 'Dokumentasjon'. Denne siste indikatoren har spørsmål om det brukes logg eller læringsbok i vurderingsarbeidet, om lærlingen får skriftlige tilbakemeldinger, om bedriften har et system for dokumentasjon av opplæringa og om lærlingen får delta med egenvurdering. Indikatoren 'Fag- og svenneprøven', der skåren er noe under middels (gul minus), har spørsmål om lærlingen veit hva han eller hun skal kunne før fagprøven, om de veit hvordan prøven gjennomføres og om de kjenner vurderingskriteriene og kravet for å få bestått. 6.6 Resultat per utdanningsprogram i lærlingundersøkelsen Når vi ser på svar per utdanningsprogram, kommer det en del klare ulikheter til syne som både kan sies å avspeile kvaliteter eller svakheter innafor bransjer, men like gjerne kan fortelle noe om strukturelle forhold. 55

58 Bygg DH ELE Helse Naturbr RM Service TIP Antall besvarte Fornøydhet med opplæringen 4,15 4,43 4,28 4,46 4,33 3,70 3,89 4,16 Faglig utfordring 3,98 4,04 3,95 4,01 4,18 3,70 3,62 3,92 Medvirkning 3,47 3,85 3,52 3,92 3,83 3,26 3,49 3,57 Tilbakemelding 3,88 4,19 4,05 4,00 4,10 3,89 4,06 3,97 Planlagte samtaler 4,03 4,28 4,06 4,16 4,15 3,92 3,69 4,00 Trivsel/inkludering 4,54 4,38 4,53 4,46 4,53 4,23 4,44 4,40 Mobbing/samarbeidsproblemer 4,68 4,72 4,67 4,64 4,76 4,41 4,65 4,54 Innsats og mestring 4,25 4,34 4,29 4,33 4,43 4,23 4,37 4,23 Skolen som forberedelse til læretid 3,46 3,69 3,36 3,84 3,49 3,53 3,16 3,36 Lærebedrifts evne til å motivere 4,35 4,48 4,42 4,42 4,23 4,02 4,34 4,28 Dokumentasjon 2,64 3,27 2,61 3,42 2,59 2,57 2,87 2,77 Mål6 og planfokus 3,48 3,92 3,62 3,99 3,64 3,54 3,56 3,62 Utstyr og hjelpemidler 4,22 4,56 4,33 4,25 4,43 4,35 4,37 4,33 Muligheter for læring og utvikling 3,10 3,59 3,61 3,43 3,47 3,13 3,02 3,45 HMS 4,03 4,03 4,23 3,73 4,32 3,71 3,98 4,29 Opplæringskontor 3,76 3,82 3,84 3,89 3,57 3,52 3,27 3,54 Fag6/svenneprøven 3,30 3,84 3,57 3,48 3,48 3,32 3,31 3,44 Muligheter med fag6/svennebrev 3,97 3,87 3,98 3,55 3,87 3,73 3,32 3,76 Det virker som vi finner de mest fornøyde lærlingene i utdanningsprogrammet Design og håndverk (det store flertall her er frisørlærlinger) og i helsesektoren. Lærlingene fra Helse- og oppvekst er klart mer fornøyd høsten 2014 enn de var i fjor. Også på Elektrofag og Naturbruk rapporteres det om høg grad av kvalitet i opplæringa og arbeidsmiljø. Bygg- og anleggslærlingene og TIP-lærlingene er i en mellomstilling: god skår på trivsel og trygt arbeidsmiljø, men noe mindre grad av fornøydhet med opplæringa og oppfølging fra bedrift og dokumentasjon av opplæringa. Det er imidlertid grunn til å rette oppmerksomhet mot svar fra lærlinger i restaurant- og matbransjen og i serviceyrkene på Service og samferdsel. Det første som faller en i øynene er at dette er utdanningsprogram med lav gjennomføring både i Nordland og nasjonalt. På den annen side har lærlingene i Nordland på disse to utdanningsprogramma, og særlig på Service og samferdsel, noe lågere totalskår enn lærlingene på tilsvarende program ellers i landet. Utviklinga på Service og samferdsel er negativ sammenlikna med fjoråret. Siden også elevene på Service og samferdsel har låg skår på mange indikatorer, bør vi foreta en nærmere analyse av hvordan dette utdanningsprogrammet fungerer. Det er muligens et misforhold mellom elevenes/lærlingenes forventninger og det arbeidslivet krever. Noe av det samme gjør seg antakelig gjeldende i deler av restaurantbransjen. 6.7 Utdyping av enkelte indikatorer Medvirkning Et viktig opplæringsprinsipp er at aktiv deltakelse og medvirkning virker motiverende for videre læring. Lærlingene skal fra skolen være vant til bli utfordra på egenvurdering og refleksjon. Når bedrift og instruktører involverer lærlingene i planleggingsarbeidet fram mot fagprøven, vil lærlinger få bedre oversikt og større grad av sikkerhet. Det blir stilt to spørsmål om medvirkning: 56

59 Deltar du aktivt i planlegging og vurdering av arbeidet ditt? Tar arbeidsgiveren hensyn til dine synspunkt når dere planlegger opplæringen? Vi ser at noen lærlinger i utvalget mener at de deltar aktivt i planleggingen og vurderingen av arbeidet sitt og at deres synspunkter blir tatt hensyn til, men det finnes en gruppe lærlinger som mener de ikke medvirker i tilstrekkelig grad. Det er for store grupper av lærlinger som mener at de ikke blir hørt slik de forventer, og dette vil bli fulgt opp i møter med opplæringskontor og andre fora. Mobbing og konflikter Lærebedriftene er forplikta til å arbeide aktivt og systematisk for å sikre at lærlingene skal unngå å bli utsatt for krenkende ord eller handlinger, som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinna atferd fra en eller flere rettet mot en person som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Det finnes ulike typer av mobbing: psykisk og fysisk, direkte og indirekte mobbing. Ved mobbing er det en viss ubalanse i styrkeforholdet mellom den som mobber og den som blir mobbet. En snakker først om mobbing når en person blir plaget gjentatte ganger over tid. Eksempler på psykisk mobbing kan være trusler, hån og gjentatte sårende kommentarer. Lærlinger kan også møte samarbeidsproblem på arbeidsplassen. Det blir stilt flere spørsmål i undersøkelsen som kan avdekke ulike aspekter av mobbing, plaging eller mistrivsel. Vi ser at lærlingene i alle åtte utdanningsprogram rapporterer om lite mobbing og konflikter. Spørsmåla de besvarte, er følgende: Har du lagt merke til noen av disse problemene på arbeidsplassen din? Samarbeidsproblemer på arbeidsplassen Mobbing eller ondsinnet erting av noen som har problemer med å forsvare seg Mobbing eller konflikter på grunn av ulik religion, nasjonalitet eller etnisk bakgrunn Seksuell trakassering 57

60 På spørsmålet om lærlingen sjøl har blitt mobba, er det kun rundt 25 lærlinger som rapporterer at de blir mobba to til tre ganger i måneden eller mer. Disse sakene må opplæringskontor gå inn i enkeltvis. Det generelle bildet er at lærlingene føler seg godt behandla på arbeidsplassen. Muligheter med fag- eller svennebrev Lærlingene som har deltatt i denne undersøkelsen nærmer seg sluttpunktet for opplæring i videregående skole, og det er ikke unaturlig at de får spørsmål rundt hvordan de ser på framtidsutsiktene. Svara her vil nok i større grad avspeile konjunkturer i næringslivet enn forhold som har med kvaliteten på opplæringa. Dette ser vi av at det er ulikheter mellom utdanningsprogram og bransjer, men de fleste føler en del usikkerhet når det gjelder jobbmuligheter. Lærlingene har besvart disse tre spørsmåla: Jeg har fått informasjon om hvilke muligheter jeg har med et fag-/svennebrev innenfor mitt fagområde Jeg tror det vil være lett å få jobb med dette fag-/svennebrevet Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Mange lærlinger i utvalget mener at de har fått god informasjon om hvilke muligheter de har med et fag- eller svennebrev innen sitt fagområde, men det finnes en liten gruppe lærlinger som mener de ikke har fått nok informasjon om mulighetene og som derfor føler uro: 58

61 Lærlingene fra Service og samferdsel er den gruppa som er mest bekymra for framtidig arbeid. 59