b~w;(};;; L~ Geir Tore Leira ~Lcl f'v[vlu,t(_ ~ ;v:jil'd ~;hre, ) Rådmann i (eierkommunene)

Transkript

1 Rådmann i (eierkommunene) FELLES GEBYR: Representantskapet i lnnherred Renovasjon skal i møte sak 5/13 behandle forslaget fra styret om felles gebyr for medlemskommunene i selskapet. For at dette skal være mulig må selskapsavtalen endres. Tidligere har slike endringer blitt sendt alle medlemskommuner for vedtak i det enkelte kommunestyre. Da vi har erfart at slik behandling er tidkrevende og ikke minst praktisk vanskelig å håndtere med tanke på eventuelle ulike vedtak i de enkelte eierkommuner, endres denne praksis. Alle saker som ikke er bestemt ved lov skal vedtas i eierkommunene, vil fra og med nå bli sluttbehandlet i representantskapet. For at kommunene skal få anledning til å sette seg inn i både saken om felles gebyr og endret praksis er det forslag om at dette behandles i 2 representantskapsmøter. Vi håper imidlertid å få kla re signaler allerede i førstkommende møte. Derfor oppfordres eierkommunene til, i den grad det er praktisk mulig før , å vurdere hvilke instrukser de eventuelt vil gi sin/e representanter. lnnherred Renovasjon vil også oppfordre kommunene til å invitere representanter fra selskapet til en orientering omkring felles gebyr, endret praksis og innføring av hytterenovasjon for alle medlemskommuner. Det siste er også en del av saken som skal behandles. Sakens dokumenter legges ved dette brevet også i tillegg til at de naturligvis er vedlagt representantskapets saksdokumenter. Eventuelle spørsmål kan rettes til undertegnede. b~w;(};;; L~ Geir Tore Leira Administrerende Direktør / ~Lcl f'v[vlu,t(_ ~ ;v:jil'd ~;hre, ) Økonomisjef /

2 FELLES GEBYR FOR ALLE MEDLEMSKOMMUNER IINNHERRED RENOVASJON IKS BAKGRUNN Til representantskapsmøte forelå det følgende orientering til sak 11/12: lnnherred Renovasjon har i alle år ført separate regnskap for hver enkelt medlemskommune noe som innebærer at vi også har hatt forskjellig gebyr fra kommune til kommune. Hovedårsaken til dette er at vi opererer med såkalte kommunespesifikke kostnader. Disse kostnadene er knyttet til inntransport av avfall fra abonnentene samt kostnader ved drift av gjenbrukstorg. Øvrige kostnader som behandlingstjenester, transport av avfall fra gjenbrukstorgene og felleskostnader (administrasjon/informasjon/it etc.) fordeles likt på alle innbyggere uavhengig av kommune. Dette har vært oppfattet å være i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. Samtidig kan man unngå kryss-subsidiering på tvers av kommunegrensene. Imidlertid er det slik at det er mange forhold som påvirker gebyrets størrelse og som gjør det krevende å forklare hvorfor det er forskjeller mellom de enkelte kommuner. Forhold som antall innbyggere pr. abonnement, abonnementssammensetning, befolkningsendring og hytterenovasjon er noen elementer som kan nevnes i den forbindelse. Renovasjonsordningen er å betrakte som et «spleise/og» og det er derfor viktig at de som betaler for denne tjenesten oppfatter den som rettferdig og mest mulig lik. Noen vil hevde at praksis i dag må kunne betraktes som det. Andre vil igjen påpeke at det er de mindre kommunene som nyter mest godt av å være en del av et større fellesskap med stordriftsfordeler. De fleste interkommunale selskap i vår nærhet har likt gebyr i alle kommuner. Begrunnelsen har vært at selvkost for et interkommunalt selskap er basert på forutsetningen om felles løsninger, med like tjenester og fik pris til alle og at se/vkostregnskapet føres som om alle eierkommunene er en felles kommune. l tillegg har Kommunal- og regionaldepartementet igangsatt arbeid med å revidere retningslinjene for beregning av selvkost. Denne vil sannsynligvis foreligge i løpet av vinteren og etter hva vi har forstått vil en ny veileder gi anledning til felles gebyr innen et interkommunalt samarbeid. Styret har med bakgrunn i dette i sak 28/12 vedtatt å foreslå at det nedsettes et utvalg som skal vurdere en tilpasning av renovasjonsordningen slik at selskapet kan kreve inn samme gebyr for like tjenester i alle eierkommunene. l tillegg er det nødvendig å se på hvordan selskapet/eierkommunene skal etterkomme pålegget i forurensningsloven om renovasjonsordning for husholdningsavfall fra hytte- og fritidseiendommer. Utvalget bes levere forslag til nødvendige tilpasninger på neste representantskapsmøte våren l styrets innstilling er det ikke sagt noe om hvor mange medlemmer utvalget skal ha, men administrasjonen er av den oppfatning at det bør bestå av medlemmer fra både styret, representantskapet og administrasjon. Et fornuftig antall kan være 5 medlemmer hvor administrasjon sørger for koordinering og ivaretar sekretærfunksjon.

3 Representantskap et fattet følgende vedtak: Det nedsettes et utvalg som skal vurdere en tilpasning av renovasjonsordningen med tanke på samme gebyr for like tjenester i alle eierkommunene. Utvalget skal også se på hvordan selskapet/eierkommunene skal etterkomme pålegget i forurensningsloven om renova.)jonsordningfor husholdningsavfall fra hytte- og fritidseiendommer. Innstilling til representantskapet leveres til neste representantskapsmøte våren 2013 Representantskapet oppnevner medlemmer til utvalget. Administrasjon sørger for koordinering og ivaretar sekretærfunksjon. Følgende representanter oppnevnes til utvalget: Per Moen, Anne Haave, Marit Voll l tillegg til disse har Per Jarle Eriksen og Stig Arild Myhre fra administrasjon vært medlemmer av utvalget. JURIDISKE FORHOLD Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL) har i 2009 sammen med KS Bedrift utredet muligheten for felles gebyr innenfor enkelte bestemmelser i Forurensingsloven, samt tolking og praktisering av denne. Viser her til brev datert fra KS Bedrift til Miljøverndepartementet (MD). KS hevder her at selvkostveiledere fra SFT (i dag KLIF) og KRD (kommunal- og regionaldepartementet) tar utgangspunkt i en situasjon hvor kommunene løser oppgavene selv, i egen etat. Ved at kommunene samarbeider om dette ved å etablere et eget interkommunalt selskap, basert på forutsetning om felles løsninger, vil selvkostregnskapet kunne føres som om alle eierkommunene var en felles kommune. Et eksempel på dette er at det lyses ut felles anbud for de fleste tjenester som transport og avfallsbehandling. Tilsvarende er alle administrative tjenester også en del av likt tjenestetilbud. Miljøverndepartementet har i brev av kommet med noen presiseringer knyttet til blant annet prinsippet om at ikke en kommune subsidierer en annen. Her fastslår departementet at «det anses heller ikke å være i strid med prinsippet at interkommunale selskaper velger å fordele kostnadene forbundet med avfallsbehandlingen i den enkelte kommune så lenge tjenestene til innbyggerne er de samme». Videre sies det i samme brev: <<Dersom det foreligger en investeringsplan som samlet vil komme alle kommunene til gode, vil det være adgang til å utligne de totale kostnadene på samtlige kommuner.» Her forutsettes lik tjeneste og samme pris uansett kommune, slik også selskapsavtalene i andre kommuner er utformet.

4 lnnherred Renovasjon IKS tar i sine investeringsplaner høyde for aktiviteten i alle kommuner selv om enkelte elementer i planene kan sees mot en eller noen få kommuner. Målsettingen i planene er imidlertid alltid like tjenester i alle medlemskommuner. For at lnnherred Renovasjon rent formelt skal kunne vedta prinsippet om felles gebyr må dette uttrykkes i Selskapsavtalen. l HAMOS (et interkommunalt avfallsselskap med base på Orkanger) har i 4 i sin selskapsavtale fastslått følgende: «Selskapet skal fastsette gebyrer og priser med utgangspunkt i lik pris for samme servicenivå i eierkommunene». SHMIL har i tillegg til selskapsavtale også en eieravtale hvor det i 5 annet ledd står: «Selskapet skal ha ens gebyrer og priser for tjenester ovenfor eierkommunene...» Kommunal- og Regionaldepartementet har igangsatt arbeid med revidering av retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester som forventes ferdigstilt i løpet av våren. Telemarksforskning og BDO (konsulentselskap) har kommet med innspill til dette arbeidet. Fra dette innspillet sakses følgende (s 46) : ((Er kostnadene ved renovasjon i en kommune høyere per abonnent enn i en annen kommune, og det ikke eksisterer logiske grunner for kostnadsutjevning, skal ikke abonnentene betale samme pris. Likevel er det ikke ment at ulike transportavstander fra kommunene til behandlingsanlegg skal separeres. Avstandsforskjellene kan skyldes at en lokalitet var miljømessig gunstigere, mer kostnadseffektiv, utgjorde et bedre tilbud enn en annen eller ble valgt som følge av en anbudskonkurranse.» Dersom det er lagt en investeringsplan som samlet vil komme samtlige kommuner tilnærmelsesvis likt til gode, kan det være anledning til å utligne de samlede kapitalkostnadene på samtlige kommuner. Dette vil også gjelde om den første delen av investeringen bare kommer enkelte kommuner til nytte, såfremt de øvrige kommunene får tilsvarende nytte av investeringer som gjøres på et senere tidspunkt. Det avgjørende for kostnadsfordelingen mellom eierkommunene er at fordelingen ikke framstår som at enkelte kommuner blir subsidiert på bekostning av de øvrige. Dette underbygger de uttalelsene som har kommet fra MO. Kostnader knyttet til forhold etablert før den enkelte kommune ble medlem av lr, eksempelvis etterdriftsansvar av kommunale anlegg faktureres særskilt. Spesifikke administrative kostnader innen egen kommunal administrasjon må også tilsvarende faktureres uavhengig av felles gebyr. ØKONOMISKE BETRAKTNINGER l saksframlegget til representantskapet ble det pekt på flere forhold som påvirker gebyrets størrelse. Dette er faktorer som antall innbyggere pr. abonnent, abonnementssammensetningen og befolkningsendringer i kommunene. Med vår måte å fordele de kostnader som ikke er kommunespesifikke (drift av gjenbrukstorg, administrative kostnader i den enkelte kommune og vi har også betraktet transportkostnadene som kommunespesifikke) har det ført til at små kommuner med få innbyggere i hvert abonnement, har hatt lavere gebyr og dermed større fordel av å være en del av fellesskapet. Her kan nevnes fordeler med behandlingskostnadene hvor en større aktør oppnår betydelig lavere pris enn hva en liten kommune ville oppnådd alene. Tilsvarende vil transportkostnadene gå ned i forbindelse med felles anbud da konkurransen om slike er større enn

5 ved små anbud. Felles gebyr vil også dekke kostnader til tjenester som går over kommunegrensene som for eksempel bruk av gjenbrukstorg og returpunkt. Nedenstående tabell viser konsekvensene på gebyret for den enkelte kommune i 2013 forutsatt en utjevning som tilsier gjennomsnittsbetraktning for de spesifikke gebyrtyper. Beregningen er foretatt som et veid gjennomsnitt for alle kommuner: Gebyr inkl. mva. GJENNOMSNIIT SELBU MALVIK MERAKER STJØRDAL FROSTA LEVANGER VERDAL INDERØY MINI dill n o 49 &4 LITEN diff STANDARD di ff STOR diff HYTTE o 1129 diff LEKSVIK Som det går fram av tabellen ville innbyggerne i Meråker fått en økning på standardabonnement {240 l grønn dunk} på 490,- som tilsvarer 15% økning. For abonnentene i Leksvik kommune ville derimot gebyret blitt 223,- {5,6 %) lavere enn dagens standardabonnement. l øvrige kommuner er konsekvensene mindre enn i de to nevnte kommuner. Hytterenovasjon bør i eventuelt nytt gebyrreglement skilles i kildesortering eller ikke. Imidlertid bør all hytterenovasjon på sikt være med kildesortering. Spikertelt, nedgravde og bunntømte conteinere er allerede utjevnet slik at det er lik pris i de kommuner som har innført disse tjenestene. Det bør i forbindelse med felles gebyr for renovasjonstjenesten også nevnes at prisene for septikslam (behandling og transport}, i de kommunene hvor lr IKS har ansva ret for dette, allerede er utlignet. Kommunenes selvkostfond vil, som en følge av felles gebyr, slås sammen til ett selvkostfond. Dette gjelder for de fond som allerede er bokført så vel som framtidige fond. PROSESS Som det går fram av ovenstående vil det være nødvendig med endring av selskapsavtalens 4. En eventuell endring kan kun foretas av eierkommunene og må dermed sendes disse for behandling i de enkelte kommunestyrer. Hvis det er et mål om å få felles gebyr vedtatt for 2014 må saken behandles

6 allerede på representantskapsmøte Deretter oversendes saken til kommunene som forhåpentligvis rekker å behandle dette før tidsfristen vi har for budsjett 2014, det vil si innen utgangen av oktober. Det må vurderes hvordan man skal forholde seg til en situasjon hvor et flertall av medlemskommunene støtter felles gebyr, mens et mindretall ikke ønsker det. Selskapsavtalen bør i utgangspunktet være likelydende, forpliktende og bindende for alle medlemmer. Som i andre fellesskap vil det være fordeler og ulemper knyttet til det å være eier/medlem. Hvis enkelte kommuner vil reservere seg mot dette bør det kanskje få den konsekvens at disse kommunene ikke inngår i fellesskapet på samme måte som før. Blant annet kan det innebære at lnnherred Renovasjon, i fall medlemskapet ønskes opprettholdt, må avholde anbudskonkurranser kun for den enkelte kommune både for behandlingstjenester og transport. De rmed vi l ikke de kommunene ha samme fordel som kommuner som har forpliktet seg i fellesskapet. Forslag t il ny 4: lnnherred Renovasjon har som formål å ivareta deltagerkommunenes lovpålagte oppgaver innenfor avfallssektoren. Selskapet kan også utføre andre oppgaver innenfor fagområdet renovasjon eller beslektete områder. Dette må ikke medføre kostnader som fører til økt renovasjonsgebyr. Nytt punkt: Selskapet skal fastsette gebyrer og priser med utgangspunkt i lik pris for samme servicenivå i deltagerkommunene. (jfr. 16} Selskapet kan drive behandling av kloakkslam for de av deltagerkommunene som ønsker slik tjeneste. Selskapet kan etter vedtak i representantskapet opprette aksjeselskap eller delta i slike der dette er formålstjenlig for å ivareta sine interesser innenfor tjenesteområdet. Definisjonen av formål og ansvarsområde er uttømmende. Styret og representantskapet har ikke myndighet til å fatte vedtak på områder som ikke er nevnt ovenfor. Oppgave tillagt deltagerne i følge særlov, vil betinge hjemmel i særlov som vilkår for at oppgaven kan overføres til interkommunalt samarbeid. (Lov 4} Det nye punktet vil medføre at gebyret fastsettes i Representantskapet i lr og ikke som nå, av det enkelte kommunestyret. HYTIERENOVASJON Utvalget har også fått i oppdrag å se på hvordan selskapet/eierkommunene skal etterkomme pålegget i forurensningsloven om renovasjonsordning for husholdningsavfall fra hytte- og fritidseiendommer. Slik selskapsavtalen( 4) i dag er utformet er formålet med selskapet «å ivareta deltagerkommunenes lovpålagte oppgaver innenfor avfallssektoren». Dette kan forstås dithen at selskapet har en plikt til å sørge for at lovpålagte forhold blir fulgt opp og vedt att i kommunene.

7 lnnherred Renovasjon har i samarbeid med Hjellnes Consult AS foretatt en evaluering av hytterenovasjon i ni kommuner. Arbeidet munnet ut i en rapport datert Fra denne rapporten refereres følgende betraktninger (våre uthevelser): Side 5: JR bør dessuten ta initiativ overfor Verdal kommune og Levanger kommune med sikte på å forbedre tilbudet til hytteeierne i disse to kommunene. Alle hytteeiere i Verdal og hytteeierne øst for E6 i Levanger er i dag henvist til å bruke gjenbrukstorgene, noe som vi anser er en lite tilfredsstillende ordning for hytteeierne. Bruk av gjenbruks-torgene er inkludert i det ordinære avfallsgebyret, noe som innebærer at utenbygds-boende har en gratis renovasjonsordning. Dette er etter vår oppfatning i strid med gjeldende lovverk. Side Plikt til å ha renovasjonsordning for fritidsbebyggelsen Gjennom forurensningsloven har kommunene plikt til å sørge for innsamling av husholdningsavfall. l Odelstingsproposisjon nr. 87 fra klargjøres det hva som regnes som husholdning: "Husholdning inkluderer alle typer boliger med privat husholdning, også boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter, fritidshus etc.". Det påpekes også at kommunen ikke kan frita bestemte brukergrupper fra ordningen. Av forurensningslovens 30 følger at kommunal renovasjon i utgangspunktet skal gjelde hele kommunen, men kommunene er gitt adgang til å begrense området for kommunal innsamling. Det er imidlertid ikke anledning til generelt å frita bestemte brukergrupper fra renovasjonsordningen, selv om enkelteiendommer kan unntas med hjemmel i lovens 30. Forurensningslovens 34 gir hjemmel til å pålegge renovasjonsavgift. Avgiften skal være betaling for en tjeneste, og iht. Klifs avklaring datert 18. juli 1998 om avfallsgebyr og fritidsboliger, heter det at "skal det være rimelig samsvar mellom gebyrsatsen og den tjeneste som mottas". Det vil normalt ikke være anledning til å frita fritidseien-dommer helt fra å betale gebyr, da det må regnes med at eierne av fritidseiendom-mene benytter eksisterende ordninger som f eks. gjenbruksstasjoner/gjenbrukstorg selv om det ikke er innsamlingsordning for den enkelte fritidseiendom (Avfall Norge, rapport nr. 4/2011, Veileder om renovasjon for fritidseiendommer). 2.3 Renovasjonsforskrifter /nnherred Renovasjon administrerer renovasjonsforskriftene på vegne av eierkommunene. Likelydende forskrifter ble i 2006 vedtatt i ni av ti kommuner (før kommunesammenslåingen av Inderøy og Mosvik}. Verdal kommune vedtok også forskriften i 2006 med unntak av 2.2, som gjelder hytterenovasjon. Fra kapittel1 i "Forskrift for husholdningsavfall" gjelder følgende under " 2 Virkeområde". " 2.2 Forskriften gjelder for hytter, fritidseiendommer og andre bygg som nyttes som fritidshus i kommunen." 2.4 Renovasjonsgebyr For eiere av hytte eller fritidshus i kommunene, har kommunene vedtatt at det skal betales renovasjonsavgift i samsvar med gjeldende regelverk. Det er kun Verdal kommune som ikke har innført hytterenovasjon. Verdal kommune har derfor ikke vedtatt gebyr, noe som vi anser er i strid med regelverket.

8 På bakgrunn av ovenstående kan lnnherred Renovasjon foreta den praktiske og administrative innføring av hytterenovasjon i alle kommuner uten å gå veien om et vedtak i den enkelte kommune. Dette vil som nevnt være innenfor selskapets formål med å ivareta deltagerkommunenes lovpålagte oppgaver. Til sammenligning ble deponiforbudet, som ble innført , heller ikke behandlet i den enkelte kommune, men kun tatt administrativt i lnnherred Renovasjon l KS i likhet med innføring av andre lov- og/eller forskriftsmessige påbud. Stig Arild Myhre Per Jarle Eriksen Referat møte i utvalget Til stede: Per Moen, Anne Ha ave, Marit Voll, Per Jarle Eriksen og St ig Arild Myhre Utredningen ble grundig gjennomgått med følgende tilleggskommentarer: Kommunenes selvkostfond bør vurderes avsluttet i 2014 mot innbyggerne i den enkelte kommune med et tillegg/fradrag på faktura. l det videre arbeid villnnherred Renovasjon etter eventuelt ønske komme ut til kommunene for å orientere nærmere om sakens ulike side r. Det er svært viktig med et stort engasjement fra Representantskapets medlemmer. l tillegg til de endringene i Selskapsavtalen som er nevnt i utredningen er det nødvendig med følgende endringer: o 16 hvor siste ledd «Den enkelte kommune fatter vedtak om renovasjonsgebyr for sin kommune» slettes. Det innebærer at rep resentantskapet vedtar renovasjonsgebyret. o 9 hvor punkt 6 endres til punkt 7. Nytt punkt 6: Fast sette gebyrer og priser med utgangspunkt i lik pris for samme servicenivå i deltagerkommunene. Tidsfrist for behandling i kommunene settes til Hytterenovasjon gjennomføres i alle kommuner med målsetting om kildesortering. Kommentarer fra administrasjon: Vedrørende vedtaksprosessen l utredningen er vedtaksprosessen drøftet med en problemstilling omkring kommuner som ikke godkjenner felles gebyr. l ettertid har vi sett på Lov om Interkommunale Selskaper 4 som omhandler endringer i Selskapsavtalen. Slik vi vurderer dette nå ser det ut som at vedtak om felles gebyr faktisk kan vedtas i Representantskapet. Denne saken illustrerer godt problemstillingen med hvilket ansvar og plikter henholdsvis kommunestyret og representantskapet har. Som nedenstående utdrag fra 4 i Lov om Interkommunale Selskaper viser, er det tydelig angitt i tredje ledd hvilke endringer i Selskapsavtalen som må vedtas i kommunene. Så langt vi tolker dette kan foreslåtte endringer i Selskapsavtalen vedtas av Representantskapet. Det vil imidlertid være viktig med en

9 orientering til kommunene slik at de har tilstrekkelig informasjon til eventuelt å instruere sine representanter. 4. Selskapsavtale For interkommunalt selskap skal det opprettes en skriftlig selskapsavtale. For de enkelte deltakere skal kommunestyret eller fylkestinget selv vedta avtalen. For deltaker som er interkommunalt selskap, vedtas selskapsavtalen av representantskapet. Vedtaket krever tilslutning fra samtlige medlemmer av representantskapet med mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen for det deltakende selskap. Endringer i selskapsavtalen som gjelder forhold som omtalt i tredje ledd, skal skje på samme måte. Andre endringer vedtas av representantskapet med tilslutning fra m inst to tredeler av de avgitte stemmer med mindre det er avtalt at også slike endringer skal vedtas i samsvar med regelen i tørste punktum. Selskapsavtalen skal i det minste angi følgende: 1. selskapets foretaksnavn; 2. angivelse av deltakerne; 3. selskapets formål; 4. den kommune der selskapet har sitt hovedkontor; 5. antall styremedlemmer; 6. deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet; 7. den enkelte deltakers eierandel i selskapet og den enkelte deltakers ansvars andel i selskapet dersom denne avviker fra eierandelen; 8. antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner; 9. annet sam etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen. Ovenstående vurdering er forelagt KS ved advokat Tone Molvær Berset og hennes kommentarer vedlegges: Jeg er enig i deres vurdering av at de endringer dere ønsker å gjøre i selskapsavtalen kan gjøres av representantskapet. Det er også fornuftig og hensiktsmessig at det er representantskapet som fastsetter gebyrene for selskapet. Dette er også slik /KS-loven 4, 2 jf. 3 ledd må forstås. Etter denne bestemmelsen er det tørst og fremst større endringer som må besluttes av kommunene, så som endringer i formålet, endringer som påvirker ansvarsforholdet mellom eierne, uttreden eller inntreden av nye eiere/deltakere mv. Jeg kan ikke se at det er noe i selskapsavtalen som skulle tilsi noe annet. Unntaket er naturligvis passusen i selskapsavtalen 16om at det er den enkelte kommune som fatter vedtak om renovasjonsgebyr for sin kommune, denne peker i motsatt retning -som du selv sier. Jeg vet imidlertid ikke noe om bakgrunnen for denne passusen, hva som var tanken bak når dette ble besluttet mv, dette kan også være tolkningsmoment. l praksis er det nok ofte vanlig at representantskapet godkjenner nivået på gebyret, basert på de utgifter selskapet har (selvkost}, og deretter går det til godkjenning i kommunestyrene som del av budsjettbehandlingen, da det ofte også er snakk om overføringer til/fra selvkost/ondene. Jeg kan ikke se annet enn at det må være greit for representantskapet å beslutte innføring av gebyr for hytterenovasjon i alle kommuner. Slik jeg ser det er det ingenting i /KS-loven eller selskapsavtalen deres som skulle tilsi noe annet.

10 Det er imidlertid svært viktig at dere orienterer og informerer kommunene på en god måte om dette og hva det innebærer, slik at kommunene kan instruere sine eierrepresentanter i representantskapet når saken skal behandles der. Vedrørende kommunenes selvkostfond : Nedenstående tabell viser hvordan selvkostfond, hvis det blir aktuelt, kan fordeles på det enkelte gebyr innen hver enkelt kommune. Fordelingen er basert på bokførte fond pr Endelig fordeling vil naturligvis avhenge av resultat i =tillegg på faktura GJ.SNITT SELBU MALVIK MERAKER STJØRDAL FROSTA LEVANGER VERDAL INDERØY L EKSVI K + = ffadr01g på fa~ra Pr. 11bonnent 70 filer resta\full/ Mini rest liter resta'kh l Liten rest -48, ,35 314,90-111, IHOf ""'tll\lall/ Moocm rest , , liter resta"llall / Stor rest , ,41 132,35 103,70 259,94 Hytte -16,53-28, ,32 22,63 40,21 Splkertelt -12, Eget ab. Hytte -27, n Administrasjonen vil imidlertid anbefale at kommunenes selvkostfond slås sammen fra og med For de fleste kommunene og abonnentene vil dette bety relativt lite samtidig med at man ikke minst bekrefter vurderinga av fordelene små kommuner har hatt med nåværende ordning. l tillegg vil en sammenslåing av selvkostfondene forenkle det administrative arbeidet. Spesielt vil vi tro mange abonnenter kommer til å ta kontakt for å bli forklart årsaken til at det er et tillegg/ fradrag på fakturaen. Men som sagt er hovedårsaken å holde fast ved begrunnelsene for felles gebyr.

11 Anbefaling fra utvalget: Utvalget ber styret fatte følgende innstilling t il vedtak i Representantskapet: For alle innbyggere i kommuner som er medlem av Inn herred Renovasjon skal det være felles løsninger med like tjenester og lik pris til alle og at selvkostregnskapet føres som om alle eierkommuner er en felles kommune. Dette omfatter også hytte renovasjon. Selskapsavtalen endres for følgende : 4: (tillegg etter 3. setning}: Selskapet skal fastsette gebyrer og priser med utgangspunkt i lik pris for samme servicenivå i deltagerkommunene. 9: (nytt punkt 6}: Fastsette Gebyr. 9: (tidligere punkt 6 blir punkt 7}: Andre saker som er forberedt ved innkallingen. 16: Siste setning «Den enkelte kommune fatter vedtak om renovasjonsgebyr for sin kommune >> strykes. Saken behandles av to påfølgende representantskap. Representantskapet må i første møte gi tydelige signaler på hvilket prinsipp som skal legges til grunn for budsjett Styrets enstemmige innstilling (utdrag fra protokoll sak 10/13) For alle innbyggere i kommuner som er medlem av lnnherred Renovasjon skal det være felles løsninger med like tjenester og lik pris til alle og at selvkostregnskapet føres som om alle eierkommuner er en felles kommune. Dette omfatter også hytterenovasjon. Selskapsavtalen endres for følgende : 4: (tillegg etter 3. setning): Selskapet skal fastsette gebyrer og priser med utgangspunkt i lik pris for sa mme servicenivå i deltagerkommunene. 9: (nytt punkt 6): Fastsette Gebyr. 9: (tidligere punkt 6 blir punkt 7}: Andre saker som er forberedt ved innkallingen. 16: Siste setning «Den enkelte kommune fatter vedtak om renovasjonsgebyr for sin kommune > strykes. Saken behandles av to påfølgende representantskap. Representantskapet må i første møte gi tydelige signaler på hvilket prinsipp som skal legges til grunn for budsjett 2014.

12 RETNINGSLINJER FOR REAKSJONER NÅR VILKÅR FOR OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK OVERTRES Følgende begreper er lagt til grunn, jfr. revisjon av Alkohollovens bestemmelser: Alkoholholdig drikk gruppe l: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4, 7 volumprosent alkohol. Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. l Når det avdekkes brudd på regelverket for salg eller skjenking av alkoholholdig drikk, jfr. alkoholoven av ro/forskrifter, eller annet regelverk som har sammenheng med alkohollovens formål, skal administrasjonen umiddelbart fremme sak for kontrollutvalget (formannskapet), så fremt ikke annet fremgår av disse retningslinjer. 2 l. Mindre alvorlige brudd på vilkårene enn de som fremgår av disse retningslinjer, forutsettes løst i et møte med bevillingsinnehaver, kontrollør og administrasjonen. Resultatet protokolleres og meddeles kontrollutvalget (formannskapet). 2. Ved første gangs overtredelse av regelverket om overskjenking og om tidsgrenser for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe l, 2 og 3 og salg av alkoholholdig drikk gruppe l, gis skriftlig advarsel og l eller bevillingen inndras fra l dag til 3 uker. 3. Ved første gangs overtredelse av regelverket om salg eller skjenking til mindreårige og mindreåriges delaktighet i salg eller skjenking av alkoholholdig drikk, gis skriftlig advarsel og l eller bevillingen inndras fra 2 uker til l år. 4. Ved flere gangs overtredelser og l eller ved særlig alvorlige brudd på regelverket, skal inndragning normalt skje for resten av bevillingsperioden. 5. Ved overtredelser gitt i medhold av andre lover, når bestemmelsene har sammenheng med alkohollovens formål, gis reaksjoner som nevnt i Ved manglende innbetaling av alkoholavgift eller dersom bevillingsinnehaver unnlater å etterkomme evt. kommunal anmodning om inntekstoppgave for alkoholomsetning som beregningsgrunnlag for avgift, inndras bevillingen inntil avgift er betalt eller opplysninger mottatt. 3 For øvrig gjelder forskrifter/retningslinjer for kontroll med salg -og skjenking av alkoholholdig drikk og forvaltningslovens saksbehandlingsregler m.v.

13 Til Verdal Kommune Verdal Verdal Pensjonistlag er som kjent bruker av Arken til sine formiddagstreff, og til en del andre foretak. Vi er veldig godt fornøyd med den ordning vi har, og med samarbeidet med dem som styrer der. Det er et anlegg som passer oss godt både med beliggenhet og bygningsmessig. Det begynner å bli et problem med romkapaslteten. På våre formiddagstreff har vi jevnlig 120 deltagere, og da er det trangt. Det går da fort utover trivselen for de frammøtte. Derfor kunne vi tenkt oss at salen kunne utvides mot Nordgata med r?i. En slik påbygging skulle være enkel, og ikke koste så altfor mye. Våre medlemmer er sikkert villig til å ta en del dugnadsarbeid på et slikt tiltak. Vi er over 300 medlemmer l laget, og med den trivsel, og engasjement vi har, vil vi tru er til god nytte for våre medlemmer. Og vil sikkert utsette tiden til å få behov for institusjonsplass, og på det viset spare kommunen, og det øvrige samfunn for store utgifter. Vi håper på et raskt og positivt behandling av denne saken, og ser fram til at vi kan ta imot våre medlemmer i romslige og egnende lokaler. Styret i Verdal Pensjonistlag v/ Alf Stiklestad ~~o~~d se kr

14 'r-t t rr=====ul... ;; l< l ~~--====~~~--~====~-=~' q,~- (} VERDAl t<dmmune Kli. l: 100 AAICIV...,tl~.lii LJ ~ DATO Ol.ll.n IIPPQII / UGN NR.,. 1EON "--~-- llllt ltrihmih 9_ , ~- 18JA11.1'1'!'1 &UUpl. ~ ltftlltn. lttnnt. l.,.... ~... 1:11. -f'iu11-! f'ey A[V ~ØV. 0A10 llcu OPPCRJ.G VERDAL KOMMUNE: l INI<!iOlO lun, J HOVIDEl A8.IE. l FASE T knillc udallng, /c ~LETNES~ &ø ",.c, ~ (ll t-1 ~~ ~f.. ~ARKITEKTKONTORA~ / 1( t atø:tn ertt 1 noo ltlii&iui tau on oaoo,lf l #'l 1/ e '"' C c,;, ~:U lot Jl 71!11 VDOII., Ttll atd 711"J,

15 Verdal kommune Rådmannen Styret i Verdal Pensjonistlag v/aif Stiklestad Hofstadvegen VERDAL Dere.\' re{: l 'tlrref: TRSE 2012/ 7786 Dato: Ang. utvidelse/påbygging av Arken i forbindelse med bruk til pensjonisttreff Det vises til Deres brev av ang. bruk av Arken til arrangement i regi av Verdal Pensjonist lag. Aller forst vil kommunen uttrykke at man setter stor pris på det engasjementet som Verdal Pensjonistlag utviser tar å kunne være med å legge til rette for gode arenaer ta r kommunens pensjonister. Som kanskje kjent også for pensjonist laget. ble rådmannen ved budsjettbehand lingen for pålagt å utrede videre drift ved Arken. Før det er konklude11 med både drift og videre investeringer. er det vanskelig for kommunen å åpne tar utvidelser ved Arken. Kommunen håper å kunne ko mme tilbake til saken når videre planer er avklart. Med hilsen Trond Selselh kommunalsjef samfunnsutvikling l'ostnll rcssc: Tlf 7-lO.JlC!OO Saksbehunlllcr: Trond Sds~ th t rontl. sd s~th rq innh~rr.:d-samkommun~.no Tlf. 7-lO.JX::!I::! OrJ!unisusjon: Organisasjonsnr. 'l3h5x7.j 18 E-post postmollakr!j vcrd a l.k cml lllllll~.no W.:h hnp /11\'1\W vcrdal.kommun.: no