UTREDNING. DN-utredning Havstrandsnatur. Tilstand, overvåkning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTREDNING. DN-utredning 6-2013 Havstrandsnatur. Tilstand, overvåkning"

Transkript

1 UTREDNING DN-utredning Havstrandsnatur Tilstand, overvåkning

2 Havstrandsnatur Tilstand, overvåkning DN-utredning Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Juni 2013 Antall sider: 76 Emneord: Havstrand, fjæresone, overvåkning, tilstand Keywords: Coastal ecosystems, monitoring, ecological state Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Refereres som: Lundberg, A Havstrandsnatur. Tilstand, overvåkning. DN-utredning Direktoratet for naturforvaltning ISBN (Trykt): ISBN (PDF): ISSN (Trykt): ISSN (PDF): Layout: Guri Jermstad AS Trykk: Skipnes Foto forside: Anders Lundberg 2

3 Forord Da Riksrevisjonen gjennomgikk norsk verneområdeforvaltning ( ) ble det påpekt store behov for økt innsats på forvaltning og skjøtsel av verneområder. I 2009 vurderte eksperter at verneverdiene var truet i omlag 40 % av verneområdene. Oppfølging av verneområder gjennom overvåking, skjøtsel og andre forvaltningstiltak er sentrale oppgaver for forvaltningsmyndigheten. For å sikre en faglig og kunnskapsbasert forvaltning og riktig ressursbruk, har det vært et mål å utvikle et enkelt og kriteriebasert system for å fastsette status for økologisk tilstand i det enkelte verneområde, og for å overvåke utviklingen. Dette kan sikre mer målrettet ressursbruk, riktigere prioriteringer og gi bedre muligheter for å vurdere effekt av tiltak. Verneverdiene er vurdert som truet i et stort antall verneområder, og trusselbildet er komplekst. Denne erkjennelsen har ført til at arbeidet med å etablere et forvaltningssystem for det enkelte verneområdet, er videreutviklet i retning av lokal overvåkning av miljøbetinget tilstandsvariasjon. Samtidig skal det gjennomføres arealrepresentativ overvåkning av norske verneområder. Slik (nasjonal) overvåkning vil i utgangspunktet bli skilt ut som egne oppdrag som administreres av Direktoratet for naturforvaltning og utføres av forskningsinstitusjoner/leverandørfirma. Forvaltningsmyndigheten for det enkelte verneområde skal primært bidra til å identifisere og overvåke tilstandsindikatorer som har lokal virkning, og der kjennskap til tilstand og utvikling er viktig for å vurdere lokale tiltak, m.a. restaurering og skjøtsel. Direktoratet har i arbeidet med å etablere et forvaltningssystem for verneområder, i stor grad benyttet seg av materiale fra utredningen om havstrandsnatur. Direktoratet anbefaler at forvaltningsmyndigheten knytter bevaringsmål til tilstandsindikatorer som har lokal virkning, og gjennomfører forenklet lokal overvåkning (ikke arealrepresentativ) som forvaltnings myndigheten og Statens naturoppsyn har kompetanse til å utvikle og gjennomføre. Direktoratet arbeider med å utvikle et fagsystem som skal administrere bevaringsmål og overvåkning. Man utvikler også et web-basert oppslagsverk som skal være en veileder i arbeidet med å utvikle gode bevaringsmål og relevant overvåkning. Utredningen Havstrandsnatur har vært en sentral kilde for nevnte oppslagsverk, og vil være en viktig kunnskapskilde ved forvaltning av kystnære naturtyper. Vi vil med dette takke Anders Lundberg for arbeidet med utredningen. Han har også tatt alle bildene, unntatt der annet er nevnt. Takk også til Artsdatabanken for bruk av tabellene som viser trinndeling for tilstandsvariablene. Noen av dem er hentet fra NiN-systemet, men endret og tilpasset utredningen om havstrandsnatur. Trondheim, juni 2013 Berit Lein Direktør, Avdeling for naturbruk og vern 3

4 Innhold 1 Innledning Havstrand økologi, påvirkningsfaktorer og trusler Tidevann, neddykking og sonering Økologiske prosesser i strandengenes jordsmonn Næringssirkulasjon og strandkjemi Primærproduksjon og tidevannsgradienter Mikrotopografi: kanaler og saltpanner bidrar til habitatvariasjon og artsmangfold Interaksjoner mellom planter og beitedyr på havstrand Fluktuasjoner og fenologi Vegetasjonskomplekser Strandflora og autøkologi for viktige indikatorarter Trusler Kartleggingsstatus av naturtyper og arter på havstrand Naturtyper på havstrand Driftvoll Strandeng og strandsump Stein-, grus- og sandstrand Kystnær grus- og steinmark Sanddyner Strandberg Fugleberg Fugleberg-eng Littoralbasseng Tilstandsvariabler 4.1 Areal Aktuell bruksform (BF) Aktuell bruksintensitet (BI) Gjengroingstilstand (GG) Slitasje og slitasjebetinget erosjon (SE) Fremmedartsinnslag (FA) Problemarter Regionalt viktige arter Dynestabilitet (DS) Fysiske inngrep (D) Forsøpling (D) Drenering (DR) Klimaendring (KL) Sjiktning (SJ) Sonering Vegetasjonssammensetning

5 5 Overvåkning Overvåkningsdesign Metoder Ruteanalyse og permanente prøveflater Transektanalyse Strukturert befaring Muligheter med GPS Flybildetolkning Gjenfotografering Bruk av data om arealbruk og drift Kobling til landskapsmanualen og andre overvåkningsprogram Et eksempel: Hvordan overvåkning kan gjøres i praksis Litteratur Vedlegg

6 1 Innledning Å søke mot en bærekraftig utvikling har lenge vært et prioritert politisk mål, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. De siste tiårene har klimaspørsmål hatt stort fokus i miljøpolitikken. I tillegg har det blitt mer og mer klart at tap av biologisk mangfold utgjør en alvorlig trussel både mot natursystemene og deres funksjon, og mot matvaresikkerhet og velferd. Det biologiske mangfoldet utgjør en viktig brikke i de mange økosystemtjenestene som intakte naturområder utfører. Sammen med klimaendringer er tap av arter og habitater i dag regnet som et av de største globale miljøutfordringene. Utredningen om havstrand er utviklet for å være et redskap i overvåkningen av denne viktige naturtypen. Norge har en lang kystlinje. Fastlandet med fjorder, bukter og øyer har en kystlinje på km, og det strekker seg over 14 breddegrader. Langs denne kystlinja er det stor variasjon i klima, strandtyper, naturtyper og biologisk mangfold. I utredningen gjøres det rede for denne variasjonen, hvordan vi kan vurdere tilstanden i verneområdene langs kysten, og hvordan verneverdiene kan overvåkes. Hovedformålet med oppfølging av verneområdene er: Å sikre at verneformål og bevaringsmål nås Å få kunnskap om mangler eller ugunstig tilstand for å ha et bedre grunnlag for beslutninger om skjøtsel og tiltak Å kvalitetssikre skjøtsel og tiltak i verneområder Å kunne gi en tilstandsvurdering av naturtyper og verneområder Formålet med utredningen om havstrand er: å beskrive naturtypene som inngår i fjæresonen, samt de sentrale tilstandsvariablene å gi et grunnlag for hvordan forvaltningsmyndigheter skal formulere bevaringsmål for sentrale naturkvaliteter og tilstandsvariabler og hvordan disse skal følges opp og overvåkes å gi retningslinjer for prioriteringer av oppfølging i fjæresonen Utredningen inneholder en verktøykasse for oppfølging av tilstandsvariabler og metoder. For samme tilstandsvariabel kan det være ulike metoder for overvåkning. Prinsipielt skilles det mellom avanserte og enkle overvåkningsmetoder. De avanserte stiller krav til spisskompetanse innen naturtyper og arter og vitenskapelig overvåkningsmetodikk. De enklere metodene baserer seg på strukturerte befaringer og i større grad registrering av strukturer, areal og inngrep/menneskelige fysiske påvirkninger. 6

7 2 Havstrand økologi, påvirkningsfaktorer og trusler I dette kapitlet legges det vekt på de spesielle økologiske forhold som finnes i fjæresonen, og som påvirker artene, naturtypene og dynamikken der på spesielle måter. 2.1 Tidevann, neddykking og sonering Tidevannsveksling er en overordnet økologisk faktor på havstrand, og fenomenet er knyttet til månesyklus og lokal topografi. I løpet av ett døgn vil det vanligvis inntre to høyvann- og to lavvannsituasjoner. Perioden mellom to lavvannsnivå er ca. 12 timer og 25 minutter (dvs. et halvt månedøgn), ikke 12 timer, og fjære inntreffer derfor 50 minutter senere hver dag. Ved nippflo, som opptrer to ganger i løpet av en månefase på 29 dager, vil forskjellen mellom flo og fjære være minimal. Det inntrer når sol og måne står i rett vinkel i forhold til jorda. Springflo opptrer når jorda, sola og månen fordeler seg langs en mer eller mindre rett himmelakse, slik at den kombinerte gravitasjonskrafta fra sol og måne skaper maksimal forskjell mellom flo og fjære. Tidevannsvekslingen er en overordnet miljøfaktor for alt liv i strandsonen, særlig i hydrolittoralen og i forhold til de biologiske, kjemiske og mekaniske prosessene som kontinuerlig foregår der. I et land så langstrakt som Norge, er det store regionale forskjeller i flo og fjære. Sonering er et karakteristisk trekk ved vegetasjonsmønsteret på enhver strand. Soneringen skyldes ulik grad og lengde av neddykking på ulike deler av stranda. Selv om hver strandtype har sitt spesielle vegetasjonskompleks, er sonering et felles trekk ved alle strender. Følgende inndeling er vanlig: Sublittoral - sonen under normal fjæregrense. Arter og naturtyper i den sublittorale sonen er permanent neddykket. Hydrolittoral - sonen mellom normal fjæregrense og normal flogrense Geolittoral - sonen mellom normal flogrense og øvre springflogrense Epilittoral - sprutsonen like over øvre springflogrense På beskyttede lokaliteter opptrer vegetasjonsbeltene mer eller mindre parallelt med tidevannssonene. På eksponerte steder skjer det en forskyvning av vegeta sjonsbeltene innover som følge av at den direkte og indirekte påvirkningen fra havet er kraftigere her, se figur 2.1. Et typisk trekk ved strandenger under utvikling er en serie av parallelle vegetasjonssoner. De yngste og laveste ligger nær sjøen, mens de eldste ligger høyere og i større avstand til sjøen. Det er med andre ord en sammenheng mellom vegetasjonssoneringen i det geografiske rommet og suksesjon, her forstått som en retningsbestemt utvikling i vegetasjonsmønsteret på en gitt strand over tid. Alle strender kan deles inn i soner bestemt av tidevannsvekslingen. Vi kan bruke strandeng som eksempel. Etter hvor ofte ulike deler av en strandeng er neddykket kan den inndeles i tre ulike soner. Lavstrandeng er knyttet til hydrolittoralen, mellomstrandeng til nedre geolittoralen og høystrandeng til midtre og øvre geolittoral. Lavstrandeng har ikke et sluttet plantedekke, men har innslag av pioner arter som salturt (Salicornia spp.), fjæresauløk (Triglochin maritima), strandkjempe (Plantago maritima) o.a. Den vanligste arten i mellom strandeng er fjæresaltgras (Puccinellia maritima), mens rødsvingel (Festuca rubra) ofte er dominerende i høystrandeng. Mens lavstrandeng er neddykket i de fleste av de ca. 700 floepisodene som inntrer i løpet av ett år, vil øvre geolittoral bare være neddykket ved springflo. 7

8 Fig Sonering med typiske plantearter langs sjø/land-gradienten på en strandeng (etter Lundberg 2005b). 2.2 Økologiske prosesser i strandengenes jordsmonn Sjøvannet som dekker en strandeng på flo sjø inneholder mange akvatiske organismer og kjemiske komponenter som CO2, CH4, DOC (oppløst organisk karbon) og POC (partikulært organisk karbon). Organisk karbon kommer inn i sjøvannet gjennom den omdanningen av CO2 som skjer i foto syntesen, ved frigjøring av metabolitter (små molekyler som er mellomstadier i stoffskiftet hos plantene) fra planterøtter, fra mikroorganismer som lever på plante røtter, og, ikke minst, fra partikulært materiale (POC) som stammer fra planter under nedbryting. Når planterøttene dør, blir de gradvis nedbrutt til POC og DOC i sedimentet. Da den stående biomassen over jorda viser liten variasjon fra år til år, kan en regne med at den årlige input av abiotisk karbon i sedimentet er nokså konstant. Unntak er der det skjer en suksesjon i form av gjengroing (med takrør, mjødurt eller andre gjengroingsarter) eller invasjon av problemarter eller fremmedarter. Det meste av strandsedimentene er anaerobt. Metan i dypere lag blir vanligvis ikke oksidert. Sedimentene like rundt planterøttene kan likevel være aerobe, grunnet diffusjon av oksygen transportert fra stengler og plantedeler over bakken. Dette er en forutsetning for at de holdes i live i sedimenter som eller er frie for eller fattige på oksygen. Dersom slike strender blir utsatte for oljesøl som dekker deler av overflaten, er både overjordiske og underjordiske plantedeler svært utsatte. 2.3 Næringssirkulasjon og strandkjemi Flyt av næring, overflatevann og grunnvann mellom strandenger og tilgrensende estuarer eller kystområder varierer fra strandeng til strandeng og fra måned til måned. Mange studier av næringsflyt har rettet søkelyset mot den årlige import/eksportbalansen av bestemte næringsstoffer eller annet materiale, men å måle næringsflyten i løpet av en sesong vil kunne gi informasjon av større betydning for å forstå økologien til de organismene som er involverte. Dette er et tema som vi trenger mer kunnskap om. 8

9 2.4 Primærproduksjon og tidevannsgradienter Veksten hos strandplantene kan variere mye i ulike deler av et strandområde. Dette kan komme til uttrykk både i form av biomasse og høyde. Studier har vist at minking av en pionerarts biomasse langs en gradient kan skyldes avtakende næringstilgang, filtrering (perkolasjon), nedbryting og tilgang på oksygen. På den andre siden er det typisk at andre verdier øker langs den samme gradienten, f.eks. kompakthet på jorda, surhetsgrad i jorda og akkumulasjon av organisk materiale. 2.5 Mikrotopografi: kanaler og saltpanner, bidrar til habitatvariasjon og artsmangfold Topografien på en sandstrand vil til enhver tid være bestemt av interaksjon mellom de ulike prosessene avsetning, erosjon og sedimentkonsolidering. To karakteristiske trekk ved litt større, uforstyrra strandenger er kanaler og saltpanner. Kanaler blir dannet når tidevannet trekker seg tilbake. Sjøvannet samler seg i smale renner som senere blir vasket ut og utvidet til dreneringskanaler. Kolonisering og etablering av arter som vokser langs kanten av disse kanalene blir vanskeliggjort av rennende vann og den eroderende kraften som følger av dette. Idet kanalene etter hvert blir erodert dypere, vokser kantene på langs av dem ved at jordpartikler blir fanget opp av vegetasjonen langs kantene. Strandplanter som vokser langs veldrenerte kanalkanter er gjennomgående større enn individ av same art i nærheten. De er dermed effektive sedimentasjonsfeller, og dermed også mer utsatte for oljesøl enn andre deler av strandengene. Saltpanner blir dannet i strandenger under utvikling. Idet silt og leirpartiklar blir akkumulert omkring pioner arter i hydrolittoralen, blir deler av til grensende områder liggende lavere, som søkk i strandoverflaten. I disse søkkene er det lite som kan binde og konsolidere substratet. Løspartikler blir virvlet opp med tidevannet, og økende salinitet utover sommeren vanskeliggjør kolonisering. Saltpannene er derfor ofte uten vegetasjon, men i den grad de er vegeterte er de kolonisert av salttolerante arter som saltbendel (Spergularia salina), salturt (Salicornia spp.) og saftmelde (Suaeda maritima). 2.6 Interaksjoner mellom planter og beitedyr på havstrand Mange av strandengene i Norge har fra eldre tid vært nyttet som beiteareal. Da jordbrukspolitikken ble lagt om i 1950-årene, avtok bruken av utmarksbeitene radikalt. De siste ti åra er det gjort mange studier av betydningen av beite på biodiversitet i strandenger og andre seminaturlige grasmarker. Det er i denne sammenhengen viktig å være klar over at det er en betydelig tidsavstand mellom årsak (opphør av beite) og virkning (vegetasjonens respons på opphør av beite). Et typisk trekk ved mange strandenger i dag er at de invaderes av tette bestander av høyvokste arter og denne endringen skyldes ofte tidligere omlegging i driftsmåtene i jordbruket. Effekten av beite varierer med type beitedyr, antall dyr pr. dekar, beiteperiodens tidspunkt og varighet og strand- og vegetasjonstype. Generelt kan en si at sau beiter hardere enn storfe, men på den andre siden er den mekaniske slitasjen større fra tyngre dyr større enn fra lettere dyr. Beitingen har ulik effekt på plantene. Gras og andre enfrøbladete planter er godt tilpasset beite, da de har et spesielt utviklet vekstvev ved basis (et meristem) som raskt kan initiere ny vekst om bladskudd blir avkutta. Rosettplanter som fjærekoll (Armeria maritima) og strandkjempe (Plantago maritima) har en fordel framfor planter med andre bygningstrekk. Kompleksiteten i for holdet mellom beite og naturtypene på havstrands respons gjør at det er viktig å overvåke hvordan beitingen virker, om den virker etter intensjonen (jf. bevaringsmålene for naturtypen og for et område), og om det er behov for å justere skjøtselen. 2.7 Fluktuasjoner og fenologi Naturen er ikke statisk, men gjennomgår kontinuerlige endringer. I overvåkningen av tilstand er det viktig å kunne skille mellom naturlige svingninger og ytre påvirkninger som gir uønsket effekt. Fluktuasjoner og fenologiske endringer er uttrykk for naturlige og gjentakende endringer. Mens suksesjon er uttrykk for retningsbestemte langtidsendringer i et økosystem, er fluktuasjoner uttrykk for mindre vidtrekkende, korttidsendringer i mengdeforholdet mellom artene som inngår i naturtypen. Tilfeldig akkumulasjon av driftmateriale på en strandeng kan f.eks. gi oppblomstring av ettårige tangmelder (Atriplex prostrata ssp. prostrata) på deler av stranda 9

10 der arten vanligvis ikke opptrer. Fenologi, derimot, angår årstidsvariasjoner og gjelder starttidspunkt og lengden av ulike perioder i plantenes liv og aktivitet gjennom året (som spiring, blomstring og frøsetting). Å forstå at, hvordan og hvorfor fluktuasjoner og fenologiske fenomener foregår er avgjørende for å kunne vurdere om det skjer andre, mer langvarige og uønskede endringer i strandøkosystemet. 2.8 Vegetasjonskomplekser Vegetasjonstypene på havstrand opptrer som regel sammen i en mosaikk, eller i vegetasjonskomplekser, og hovedmønstrene går igjen fra strand til strand av samme type. Ett sett av kompleks er karakteristisk for sandstrender, et annet er karakteristisk for strandenger osv. Lundberg & Rydgren (1994) skilte ut sju hovedkomplekser i sin studie av havstrandvegetasjon på Sørøstlandet (Skagerrak og Oslofjorden). Som et eksempel blir det her vist et vegetasjonskompleks som er typisk for strandeng (figur 2.2). Pilene indikerer suksesjonsretninger, mens plasseringen av vegetasjonsenhetene gjenspeiler deres plassering i soneringen fra lavere til høyere deler av stranda. 2.9 Strandflora og autøkologi for viktige indikatorarter Selv om littoralsonen på mange måter utgjør et ekstremt vekstmiljø for planter, kan strandenger og andre strandvegetasjonstyper være ganske artsrike. I Hordaland registrerte Lundberg (1989) 284 karplanter på havstrand, fordelt på 35 ulike vegetasjonstyper. Elven & Johansen (1983) registrerte 290 arter på havstrand i Finnmark. Havstrands floraen over hele jorda har mange felles trekk, når det gjelder hvilke arter og slekter som inngår, deres økologi, funksjon og plassering i strand økosystemet. De fleste av de viktigste artene tilhører noen få kosmopolitiske slekter som Salicornia (salturt), Juncus (saltsiv), Plantago (strandkjempe) og Limonium (strandrisp). Noen av disse slektene er utelukkende knyttet til saline habitater, mens andre også har representanter i andre, ikke-saline habitater. Gras er de mest talrike plantene på strandenger, og i Vest- og Nord-Europa er fjæresaltgras (Puccinellia maritima), rødsvingel (Festuca rubra), krypkvein (Agrostis stolonifera) og takrør (Phragmites australis) av de mest vidt utbredte. Epilittoral Øvre geolittoral vv2 Fleirårig gras/urte-tangvoll Gåsemure, krushøymole, åkerdylle, strandrug U9 Strandsump Mjødurt, duskstarr Øvre springflodgrense Midtre geolittoral Nedre geolittoral Hydrolittoral U5 Øvre salteng Saltsev, raudsvingel, fjørekoll, tiriltunge U4 Nedre og midtre salteng Fjøresaltgras U8 Brakkvassump Pollsevaks, havsevaks, havstarr, takrøyr Normal flodgrense U3 Salin og brakk forstrand/panne Salturt, saltbendel, strandstjerne, strandkryp U7 Brakkvasseng Fjøresevaks Normal fjøregrense Saltvatn Brakkvatn Figur 2.2. Eksempel på vegetasjonskompleks slik det kan opptre i en strandeng/strandsump. Det er mange flere vegetasjonstyper knyttet til naturtypene strandeng og strandsump enn de som er vist i figuren, men ingen strand enger inneholder samtlige. Strandenger med intakte soneringer inneholder natur-/vegetasjonstyper fra alle deler av stranda, jf. soneinndelingen til venstre (etter Lundberg 2010b, revidert etter Lundberg og Rydgren 1994). 10

11 Mange ulike faktorer inngår i strandplantene sine livsstrategier. Det gjelder slike faktorer som livslengde (om de er efemere (dvs. med flere generasjoner i løpet av ett år), ettårige, toårige eller flerårige), livsform, fenologi, reproduksjonsmetode, reproduksjonskapasitet og konkurransedyktighet under vidt forskjellige og varierende miljøforhold. Saltvannsstrandenger er unike på den måten at de blir utsatte for tidevann, som igjen påvirker sedimentasjonsrate, ioneforhold og næringstilgang, vannregime, fotosyntese og kimplanters evne til å kolonisere vegetasjonsfrie felter. Det er vanligvis to smale belter på en strandeng hvor ettårige arter er tallrike. Pionersonen hvor salturt (Salicornia europaea) og andre pionerarter ofte er tallrike finnes i og ved nedre tidevannsgrense (figur 2.3). Plantene som vokser her er i stor grad utsatt for bølgevasking. Bølgeslag er også et typisk trekk ved øvre flogrense, men her skjer det en stadig oppmaling av strøfall og driftmateriale som bidrar til å holde vegetasjonen åpen. Imellom disse to beltene, i områder utenom kanaler og saltpanner, er det vanligvis et sluttet (sammenhengende) plantedekke, med mindre mekanisk slitasje fra beitedyr eller kjøretøy skaper hull i vegetasjonen. Majoriteten av ettårige strandengplanter tilhører meldefamilien, slike som tangmelde (Atriplex prostrata ssp. prostrata) (figur 2.4), strandmelde (A. littoralis), salturt (Salicornia europaea) og saftmelde (Suaeda maritima). En felles egenskap ved dem er at de er i stand til å tåle høye saltkonsentrasjoner og forstyrrelser skapt av tidevannet. Alle har også sukkulente trekk og de har cellesaft med høyt osmotisk potensiale. Figur 2.3. Salturt (Salicornia europaea) er en pionerart i og ved nedre tidevannsgrense. Larvik, Vikerøya landskapsvernområde, Ollekilen. 11

12 Figur 2.4. Tangmelde (Atriplex prostrata ssp. prostrata) tåler salt og tidevannsveksling. Den krever godt med næring, som den får fra råtnende tang- og tarerester, og den er derfor tallrik i tangvollsonen langs hele kysten. En annen vidt utbredt og tallrik plante på norske havstrender er strandstjerne (Aster tripolium). Den er knyttet til ulike strandhabitater, som strandenger, strandberg og grusstrender. Ved modning faller frukt ene fra morplanten og blir spredt med tidevann. Dette setter arten i stand til å kolonisere åpne felt i strandenger, sprekker i strandberg og andre steder nær sjøen uten at for mange frø går tapt. Sammen med det faktum at arten kan opptre som ettårig eller kortlevd flerårig gjør den til en svært godt tilpasset opportunistisk art. Den opptrer ofte som temporær kolonist (midlertidig, avgrenset til en kortere periode) i åpne felt i strandeng. Fjæresaltgras (Puccinellia maritima) er tallrik i nedre del av geolittoralen, i overgangen mot hydrolittoral sone langs hele norskekysten. Vegetativ formering synes å være mer vanlig enn kjønnet reproduksjon, og arten opptrer ofte i kloner. Den har høy toleranse for neddykking og salinitet og tåler påbygning inntil 5 cm pr. år. Fjæresaltgras er derfor vel tilpasset miljøet i strandenger. Når arten koloniserer nye områder, ekspanderer den i et radiært mønster og danner tette tuer som i løpet av 3-4 år kan bli cm i diameter. Nedre del av rotsjiktet har ofte anaerobe forhold og dannelse av en svart sulfidhorisont etter hvert som den øvre delen av jordsmonnet bygger på seg. Rødsvingel (Festuca rubra) er den mest tallrike og dominerende plantearten i norske strandenger, men den skyr dårlig drenert mark med liten utlufting i jordsmonnet. Krypkvein (Agrostis stolonifera) har derimot motsatt egenskap, og trives på steder med høyere vannstand. Takrør (Phragmites australis) er den høyeste ikke-forvedete arten i den norske floraen, og kan bli over 3 m høy. Arten er langlevd og har et omfattende rotsystem som gjør at den ofte danner tette enartsbestander på gunstige lokaliteter, som ved bekkeutløp, i strandenger og strandsumper. Arten er svært aggressiv på sørnorske strandenger som ikke lenger blir beitet. 12

13 Av de 12 artene i slekten Zostera er tre representert i Norge, og to av dem, vanlig ålegras (Z. marina) og smalålegras (Z. angustifolia) (figur 2.5) er vidt utbredte. Vanlig ålegras danner tette bestander som er permanent neddykkede, ned til ca. 4 meters dyp. Mange bladskudd som blir dannet på sidegreiner på forsommeren er kortlevde, men en stor del av de overvintrende bladene overlever til blomstringen er overstått. Frøplanter spirer der det måtte være åpne felt, men elles i liten grad. I 1930-åra ble store deler av ålegras-populasjonene på begge sider av det nordlige Atlanterhavet slått ut av en sykdom som også desimerte store deler av de amerikanske og europeiske forekomstene. Sykdommen skyltes en slimsopp (Labyrinthula zosterae) som infiserer bladene på ålegras slik at de ikke blir i stand til å utføre fotosyntese. Bestandene i Norge har siden tatt seg fint opp igjen. Ålegras-engene har en viktig funksjon i det marine miljøet, bl.a. som oppvekstområder for fiskelarver og reker. I tillegg har de en betydelig bølgedempende funksjon, og studier, bl.a. på Vestlandet, har vist at stranderosjonen kan øke vesentlig i perioder hvor ålegras-engene er svekket, av slimsopp, oljesøl eller dispergeringsmidler. Figur 2.4. Smalålegras (Zostera angustifolia) er en av tre ålegrasarter i Norge. Den finnes langs store deler av kysten, gjerne på grunnere vann enn ålegras, og noe dypere enn dvergålegras Trusler Det er mange og varierte faktorer som truer naturverdiene på havstrand, og de er beskrevet under omtalen av naturtypene (kap. 3), jf. også Artsdatabankens naturtypeportal. Noen av trusselfaktorene er ulovlige og det er SNO sin oppgave å passe på at regler for ferdsel og adferd i verneområdene blir opprettholdt i tråd med gjeldene verneregler. Noen av faktorene er eller kan også være fullt lovlige, som overbeite, bygging i strandsonen og kjøring med traktor. For å unngå at rødlistearter forsvinner og truete naturtyper eroderes, er det viktig å inngå samarbeid med grunneiere, kommuneplanleggere, publikum og andre aktører som direkte eller indirekte påvirker naturverdiene i de vernede områdene, slik at naturen forblir intakt og med et naturlig innhold av arter og forekomster Kartleggingsstatus av naturtyper på havstrand Naturtypene som opptrer på havstrand i Norge er rimelig godt kjent. I alle landsdeler er det utført regionale kartlegginger. De fleste av disse ble utført på 1980-tallet/begynnelsen av 1990-tallet, og mye har nok skjedd siden den gang. Det er derfor behov for å oppdatere kunnskapen. I 2011 kom det et utkast til handlingsplan for sanddyneområder i Norge, i regi av DN. I senere år er det også kommet handlingsplaner for utvalgte arter som primært vokser på havstrand eller som har havstrand som ett av flere voksesteder. Det gjelder bl.a. dvergålegras, islandsgrønnkurle, jærflangre, tusengylden og andre søter, strandtorn, myrflangre og purpurmarihånd. For disse artene foreligger det oppdatert kunnskap om tilstand, bestandsstørrelse, voksestedskrav og trusler. På oppdrag fra DN utarbeidet NINA i 2011 en rapport om effekter av klimaendringer for havstrand. I 2011 ble det utarbeidet et faggrunnlag for en planlagt handlingsplan for ålegras i Norge. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane gav i 2010 ut en rapport om sanddynene i fylket, deres økologi og forvaltning. I 2010 kom også en oppdatert forvaltningsplan for Jærstrendene landskapsvernområde i Rogaland. Samme år kom det en fagrapport om naturtyper, biologisk mangfold og bevaringsmål i samme området. En oversikt over naturtypene på havstrand i Norge er oppsummert i NiN. 13

14 3 Naturtyper på havstrand For alle naturtypene på havstrand blir det under gitt en faglig gjennomgang med vekt på definisjon av naturkvaliteten, forutsetninger for god bevaringsstatus og de mest aktuelle trusler. som et underordnet innslag ellers. Driftvoller er ofte dominert av enkeltarter. De kan ha innslag av arter fra tilgrensende vegetasjon, for eksempel ugras fra åker og eng. Mange av de såkalte ugrasene (kveke, dåarter, meldestokk og flere) har sitt opprinnelige og naturlige voksested i tangvollsonen. 3.1 Driftvoll Naturtypebasen: (NiN: S3, DN 13: Tangvoll, NINA Temahefte 12: V1-V3) Definisjon av naturkvaliteten Driftvoller dannes i strandsonen der det skjer en opphopning av tang, tare og annet organiske materiale. De dannes i øvre del av fjæresonen (øvre geolittoral og epilittoral sone) og opprettholdes permanent eller over en tilstrekkelig lang periode på grunn av stor og jevn tilførsel av organisk materiale fra havet, som overskrider eller balanserer nedbrytningen eller fjerningen av materiale (mye driftmateriale vaskes vekk igjen eller blåser bort). Det varierer noe hvor mye som akkumuleres fra år til år og mengden varierer gjennom året. Det meste av materialet akkumuleres i vinterhalvåret. Driftvoller er best utviklet på eksponert ytterkyst, i spesielle tareviker. De innerste delene gir grunnlag for spesielt plantedekke av næringskrevende og salttålende arter. De ytterste og ferskeste delene er grobunn for store mengder insekter som i sin tur gir næring for store mengder fugler (spurvefugler og vadere). Naturtypen opptrer ofte i ytterkanten av sanddyner, strandenger og grus- og rullesteinsstrender. Man skiller mellom ettårige og flerårige driftvoller med hvert sitt artsinnhold. En tredje hovedtype er ferskvannspåvirkede driftvoller. De ettårige utvikles på tang- og tareforekomster med sluttet til noe åpen vegetasjon, bare med feltsjikt. De domineres av ettårige, salttolerante urter, med underordnet innslag av ungplanter av flerårige gras og urter. Nitrofile tangindikatorer dominerer, spesielt meldearter. De flerårige har tett og oftest høyvokst, flerårig vegetasjon, normalt bare med feltsjikt. Salttolerante urter kan forekomme på nylig avsatte tangrester og Figur 3.1. Driftvoll dominert av strandmelde. Skeiestranda, Jærstrendene landskapsvernområde. Ettårige driftvoller er omtalt her, flerårige driftvoller er omtalt under Stein-, grus- og sandstrand. De flerårige omfatter gras/urte-tangvoller og driftinfluerte strender. Tilfeldige opphopninger av tang/ tare regnes ikke som driftvoller. Forutsetning for god bevaringsstatus (god økologisk status/tilstand) Tilstrekkelig tilførsel av organisk materiale Ingen gjødsling Ingen forurensning/forsøpling Forekomst av samfunn av nitrogenelskende, ettårige eller flerårige vekster. Vegetasjonen varierer med alderen på driftvollen Rik insektfauna samt visse krepsdyr. Næringssøkende spurvefugler og vadere Ingen påtakelig nedgang hos de typiske artene Trusler Utfyllinger og omdisponering til andre formål Forurensning (oljeutslipp) Slitasje fra friluftsliv, rydding av strender og i visse tilfeller sanking av tang og tare Bruk av kjøretøy Forstyrrelser (friluftsliv, annet) 14

15 Gjødsling og sprøyting Minsket tilførsel av organisk materiale som følge av taredød, tråling og høsting 3.2 Strandeng og strandsump Naturtypebasen: (NiN S7. DN 13: Strandeng og strandsump. DN 19: Bløtbunnsområder i strandsonen, ålegrasenger og andre undervannsenger. NINA, Temahefte 12: U3, U4, U5, U7, U8, U9) Definisjon av naturkvaliteten Strandeng og strandsump omfatter alle bunn- og markøkosystemer på løsbunn og fastmark i fjæresonen. Løsbunn i fjæresonen finnes gjerne på steder der vannets bevegelsesenergi er lav (beskyttede steder), slik at finmateriale kan akkumuleres eller forhindres fra å bli vasket bort. Fuktig finmateriale har en tendens til å konsolideres til et fint substrat som gir godt grunnlag for etablert vegetasjon og stabile dyresamfunn. Strandenger og strandsumper spenner over betydelig variasjon, blant annet med hensyn til vannmetning og salinitet. De viktigste økokliner for strandeng og strandsump er oversvømmingsvarighet (OV-A) og marin salinitet (SA). Strandenger opptrer på beskyttede, slake løsmassestrender (leire, silt, mudder) med engvegetasjon av salttolerante grasarter og urter, som regelmessig oversvømmes av sjøvann to ganger i døgnet. Store strandengkomplekser forekommer gjerne innenfor større, grunne bukter og brakkvannsviker. De er også ofte påvirket av ferskvannssig fra landsiden. Mange strandenger ble tidligere beitet eller slått. Ikke- hevdete strandenger er gjerne dominert av høyvokste grasarter og urter, mens beitede strandenger er dominert av kortvokste, åpne utfor minger. Strand eng og strandsump omfatter i nedre deler også mudderflater uten høyere planter eller bare med spredte planter og avgrenses av nedre lavvannsnivå, dvs. grensa mellom hydrolittoral og sublittoral sone. Viktige økologiske miljøparametre på en strandeng er som nevnt neddykkingsvarighet og graden av salinitet. Disse to parametrene varierer mye i de ulike sonene på en strandeng og de skaper stor variasjon i artsmangfold og vegetasjonstyper; noen er salttolerante, noen er ferskvannspåvirkede, noen er brakkvannspåvirkede. I permanent neddykkede Figur 3.2. Strandenger er dominert av salttålende gras og graslignende vekster. Ofte er det små, men økologisk betydelige høydeforskjeller i strandengene (som på bildet), og det gir habitat- og artsvariasjon. Sund-alèla i Nordland. Foto: Geir Gaarder områder finnes undervannsenger (med ålegras og andre arter, se tabellen i vedlegget). I fjærevekslingssonen (hydrolittoralen) opptrer arter som dvergålegras og havgras (se tabell i vedlegg). I denne sonen forekommer også arter som salturt, saftmelde, saltbendel og havbendel, ingen av dem i sluttet, sammenhengende vegetasjon. I overgangen mot fastmark danner fjære saltgras ofte en smal sone langs hele norskekysten. Innover i soneringen blir den som regel avløst av et belte med saltsiv. Etter hvert kommer rødsvingel inn som en dominerende art. I åpne strandenger kan denne delen være ganske artsrik, inklusive flere rødlistearter (se tabell i vedlegg). Her finner vi også moser som strandstjernemose (Campylium polygamum), fjærevrangmose (Bryum salinum), fjæremose (Hennediella heimii) og andre moser. Langs bekker og kanaler opptrer brakkvannsenger med fjæresivaks, fjærestarr eller andre brakkvannsindikatorer. I overkant grenser naturtypen til naturtyper som mangler strandarter. Når arealer over denne grensen (f.eks. beitemarker) inngår i et større strandengkompleks, vil det ved praktisk forvaltning likevel være naturlig å se disse i sammenheng. Strandsumper kan ligge lenger ut enn strandenga eller inne i brakkvannsviker, og domineres som oftest av bestander av enkeltarter. Frodige, høyvokste strandsumper av f.eks. havsivaks, pollsivaks eller havstarr opptrer der det er dypere sedimenter av leire og organisk mudder. Store takrørsumper opptrer særlig ved bekkeutløp/brakkvannsområder og kan også føres til denne naturtypen. 15

16 Figur 3.3. Strandsump dominert av havsivaks. Hummerbakkfjorden naturreservat, Larvik. Strandenger og strandsumper grenser som regel til grunne sjøområder eller poller. Naturtypen undervannsenger inngår dels i Poll, dels i Grunne sjøområder og dels i Strandeng og strandsump. Forutsetning for god bevaringsstatus (god økologisk status/tilstand) Naturlige og intakte soneringer, og primær suksesjon etter landheving, meandrering og massebevegelse I noen områder forutsettes god skjøtsel (inkludert moderat tråkk og beite fra husdyr) for opprettholdelse av naturtypen Forekomst av bl.a. vadefugler, ender og andre våtmarksarter Regelmessig oversvømmelse (tidevann) i nedre deler og bølgesprut i øvre deler av soneringen må ikke hindres av fyllinger o.a. God vannkvalitet Ingen aktiv gjødsling Fravær av fremmede arter (og problemarter; f.eks. i enkelte tilfeller takrør) Trusler Opphør av beite og slått med påfølgende gjengroing og endret artssammensetning Overbeite og erosjon (se fig. 3.4) Oppdyrking Aktiv gjødsling Fysiske inngrep som utfylling, veibygging, nedbygging Fysiske inngrep utenfor området som endrer vannutskiftning og -tilførsler (salt- og ferskvann) Kanalisering/vannstandssenkning Forurensning 16

17 Figur 3.4. Stranderosjon i en strandeng i Jærstrendene landskapsvernområde (Nord Kolnes). Erosjonskanten er ca. 1 m høy og viser hvor mye av strandsedimentene som er fjernet. Beitepresset er høyt og tråkk fra storfe skaper hull i plantedekket. Erosjonshullene er små i starten, men blir utvidet etter hvert. I episoder med ekstremvær langs kysten kan erosjonen bli omfattende på eksponerte steder som her. 3.3 Stein-, grus- og sandstrand Naturtypebasen: (NiN: S6, DN 13: Sandstrand, NiN: S3, DN 13: Tangvoll. NINA, Temahefte 12: U6, V2, V5). Definisjon av naturkvaliteten Stein-, grus- og sandstrand dannes på eksponerte strender, mellom laveste lavvann og øvre springflo. Naturtypen omfatter alle sand- og grusdominerte (samt sterkt bølgeutsatte steindominerte) forstrender og (flekkvis forekommende) nakne skjellsandbanker. Naturtypen fungerer som et ugjestmildt substrat for de fleste artsgrupper og den danner ofte en mosaikk av åpen vegetasjon og vegetasjonsfrie felter. Tørrere partier kan ha preg av artsrike sandtørrenger, stedvis med skjellsandpåvirkning. Naturtypen inngår ofte som elementer i større, verdifulle havstrandkomplekser. Naturtypen har alltid god drenering. Både sjøvann og nedbør renner fort igjennom og organismene som inngår i naturtypen er tilpasset stor variasjon i jordfuktigheten. Mange av dem har morfologiske og fysiologiske tilpasninger, f.eks. blader med tykk ytterhud og små og nedsenkede spalteåpninger (som strandrug). Innholdet av lettløste mineraler og plantenæringsstoffer i substratet varierer mye. På noen strender som faller inn under naturtypen er det flekkvis godt med plantenæring, i form av oppløste tang- og tarerester (som er rike på plantetilgjengelig nitrogen og fosfor). Slike steder kan vegetasjonen være ganske frodig. Vegetasjonen er ofte artsfattig, men sammensatt av økologiske spesialister som tåler de ekstreme miljøforholdene som er typisk for naturtypen. Typiske arter er nevnt i tabellen i vedlegget. Noen av artene er beitesvake, som strandkål (blir spist av storfe), andre tåler ikke tråkk og mekanisk slitasje, som strandtorn. Noen av artene som inngår i naturtypen og dens underutforminger er vidt utbredte langs Norskekysten, andre har en regional tilknytning. Noen har en nordlig utbredelse (vaid, strandreverumpe, østersurt), andre 17

18 har en sørlig utbredelse (engstorkenebb, strandvortemelk, sølvmelde). Noen arter er vidt utbredte langs store deler av Norskekysten, men er nordlige i sin totalutbredelse. De har en hovedutbredelse i nordlige deler av Europa og er fraværende eller sjeldne lenger sør. Det gjelder f.eks. strandkvann, strandrug og strandkjeks. Alle er vidt utbredte hos oss, men vi skal likevel ha tydelig fokus på forekomster og utforminger som er spesielt godt utviklede. Dette kan godt være blant de mest velutviklede utforminger i det hele tatt og Norge har et spesielt ansvar for å sikre levedyktige bestander av disse artene og de naturtypene de inngår i. Flate sandstrender som ligger foran et sanddynesystem vil i praktisk forvaltning måtte sees i sammenheng med sanddynesystemene, og er derfor omtalt under natursystemet sanddyner. Ettårige driftvoller omtales i natursystemet driftvoller. Flerårige, saltvannspåvirkede driftvoller inngår i stein-, grus- og sandstrand. Det er et visst sammen fall i artssammensetningen mellom ettårige driftvoller (med ettårige plantearter som tangmelde) og flerårige driftvoller (med flerårige arter og permanent vegetasjonsdekke). Figur 3.6. Sandstrand uten sanddyner. Saksfjorden naturreservat, Finnmark. Foto: FMIF Sand-, stein- og grusstrender er ofte viktige rasteog trekkområder for fugl (vadefugl, spurvefugl med mer). Forutsetning for god bevaringsstatus (god økologisk status /tilstand) Eventuelle aktive strandvoller må få utvikle seg uforstyrret uten rydding og uten stabilisering av masser som forflyttes av havet, heller ikke på innsiden av vollene Intakte vegetasjonssoneringer (gjerne ettårige typer ytterst og flerårige typer innerst) Forekomst av naturlig vegetasjon og typiske arter (karakteristiske arter): strandkvann, gåsemure, krushøymol, strandrug Forekomst av insekter og hekkende fugl Ikke sterkt påvirket av slitasje Trusler Deponering av søppel, landbruksstein, organiske masser Figur 3.5. Rullesteinsstrand med strandrug. Hårr, Jæren landskapsvernområde. Gjødsling, næringsavrenning Forurensning (drivsøppel, punktutslipp, oljesøl) Uttak av grus, stein og sandmasser Slitasje og erosjon (ulike typer ferdsel inkl. motorisert) 18

19 3.4 Kystnær grus- og steinmark Naturtypebasen: (NiN: T12. NiN BD 6, 14c. DN Håndbok 13: H) Definisjon av naturkvaliteten Naturtypen omfatter kystnære, åpne-vegetasjonsdekte områder med mark dominert av grus og stein ovenfor epilittoralsonen. Naturtypen utvikles gjerne på gamle, relikte strandlinjer. Innenfor kystnær grus- og steinmark finnes variasjon fra vegetasjonsfri mark til mer eller mindre etablert vegetasjon, avhengig av graden av vindeksponering og dominerende kornstørrelse. Kystnær grus- og steinmark omfatter arealer i mer eller mindre langsom primær suksesjon, blant annet drevet av landhevningen, men også av karrige vekstforhold i løsmasser hvor vann renner fort igjennom. Plantene som vokser her må enten ha dyptgående røtter eller ha tørketilpasninger. Det siste skyldes også at vind er et hyppig forekommende fenomen og vinden har en svært uttørkende effekt. Kystnær grus- og sandstrand er en sjelden naturtype. Det må være en prioritert oppgave å ta vare på de vi har, og overvåkning er et viktig verktøy i så måte. Forutsetning for god bevaringsstatus (god økologisk status /tilstand) Naturlig og langsom suksesjon Ingen tilførsel av organisk materiale eller finmateriale ut over det som er naturlig Intakte, relikte landskapsformer uten inngrep Trusler Tilførsel av organisk materiale og andre tilførsler som skaper raskere jordsmonndannelse, ut over naturlige prosesser Fysiske inngrep (nedbygging, uttak, graving, utfylling osv.) Gjengroing Skogplanting og erosjon fra tunge beitedyr 3.5 Sanddyner Naturtypebasen: (NiN: T13. DN 13: Sanddyne. NINA, Temahefte 12: V6, V7, W1, W2, W3, W4) Figur 3.7. Kystnær grus- og steinmark. Mølen, Larvik. Figur 3.8. Kystnær grus- og steinmark med bjørk og krekling. Roddenes naturreservat, Finnmark. Foto: FMFI Definisjon av naturkvaliteten Sandyner og sanddynefelter finnes langs kysten (kystsanddyner) og i innlandet (innlandsdyner). Her omtales bare kystsanddyner. De dannes der havet legger på land store mengder sand slik at det bygges opp sanddyner. Sanddynemark er åpne områder langs kysten, med ustabilt sand dominert substrat. Sanddynemark er et helt særpreget, dynamisk system betinget av kontinuerlig til førsel av ny sand fra havet og som vindtransporteres innover land. Langs en gradient fra hav til land (dynestabiliseringsgradienten, som til dels er en primærsuksesjonsgradient) avtar sandtilførselen, substratstabiliteten øker og et jordsmonn bygger seg gradvis opp. Sanddynemarka blir derfor mer stabil innover og vil etter hvert, om den ikke omdannes til kultur- eller kunstmark, potensielt utvikle seg til 19

20 skogsmark. I Norge er det meste av denne skogen forsvunnet gjennom oppdyrking og andre inngrep, og de utformingene vi har igjen er det svært viktig å ta vare på. Driftvoller (omtalt for seg) dannes ofte i øvre del av forstrendene foran dynene. Sandstrender uten større tilførsel av sand fra sjøen regnes ikke som sanddyner, og omtales i kap Velutviklede sanddyner har en karakteristisk sonering fra sjøen og innover land. Hovedtrekkene i denne soneringen er den samme i kystsanddyner over hele verden, men artene og naturtypene/utformingene er regionalt forskjellige. I et sanddynekompleks med en komplett sonering vil en ytterst mot sjøen alltid finne en vegetasjonsfri, flat forstrand. Der det blir akkumulert tang og tare (i midtre til indre deler av forstranda), kan det utvikles driftvoller (som er omtalt som en egen type, se kap. 3.1). Etter hvert som sanden som sjøen har kastet på land blir tørr, blir den lettere og vinden transporterer den inn over land. Sandflukten stopper ikke før den møter et stengsel av noe slag, og i den indre delen av forstranda møter den de første plantene som stopper deler av sanden slik at det bygges opp såkalte fordyner. Det meste av sanden blir likevel blåst videre innover og den fanges opp av plantearter som har evne til å vokse i det spesielle substratet som sanden er og som har evne til rask vekst etter hvert som ny sand tilføres fra sjøsida. Dermed bygges det opp primærdyner, også kalt hvite dyner. I Norge er det to arter som er viktige i primærdynene, nemlig marehalm (nord til Romsdal) og strandrug (langs hele kysten). I primærdynene er sanden kalkrik, med høy ph og et visst innhold av plantenæringsstoffer, og det foregår en stadig tilføring av ny sand. I dette miljøet trives marehalm spesielt godt og den er fertil. Den bidrar i stor grad til at sanddynene bygges opp i høyden. I det neste trinnet i soneringen er sandflukta betydelig redusert. Samtidig skjer det endringer i sandens kjemiske sammensetning, gjennom utvasking, det skjer endringer med soppfloraen i sanden (mykorrhiza), med mengden av organisk materiale i sanden osv. I denne delen av soneringen opptrer marehalm hovedsakelig som steril. Fenomenet er det samme over hele verden. Vi vet at det skjer endringer i mengden av tilført sand, med sandens kjemiske sammensetning osv., men vi vet ikke hva som er den faktiske årsaken til at marehalmen blir steril. I faglitteraturen omtales dette som «marehalm-problemet». Spørsmålet er ikke bare av strengt faglig interesse, det er også av betydning i forvaltningen av sanddynesystemer, f.eks. i skjøtsel og tiltak for å kontrollere sandflukt forårsaket av slitasje fra gående. Figur 3.9. Velutviklede sanddyner, Hellestøsanden, Jærstrendene landskapsvernområde. 20

21 Figur Sanddyner bygges opp der det blir tilført store mengder sand fra havet. Marehalm og andre grasarter fungerer som sandfangere. Sanddynene er dynamiske og utvikles gjennom en vekselvirkning mellom byggende og eroderende krefter. Fronten av primærdynene på bildet ble undergravd av orkanen Inga i 2005 (eroderende krefter), men bygges nå opp igjen ved at sand på ny tilføres og fanges av strandkveke og andre gras (byggende krefter). Neste trinn i soneringen er dominert av gras, spesielt rødsvingel, men også ofte med høyt innhold av urter. Artsinnholdet påvirkes spesielt av kalkinnhold i jorda, mengden av organisk materiale i jorda og jordfuktig het. Sonen kalles dyneeng eller etablerte dyner og kan være ganske artsrik med mange økologiske spesialister og rødlistearter. Forvaltningen av disse områdene må være spesielt oppmerksom på slitasje, erosjon, overbeite, spredning av gjødsel fra tilgrensende jordbruksområder og fremmede arter. I områder der grunnvannet står i dagen i deler av året dannes det såkalte dynetrau. De har et interessant, artsrikt og spesielt artsinnhold, bl.a. med rødlistearter, inkludert orkideer som purpurmarihånd, engmarihånd og myrflangre. Flate sandstrender (forstrender) med eller uten driftvoll som ligger foran et sanddynesystem vil i praktisk forvaltning måtte sees i sammenheng med sanddynesystemene, og omtales derfor her. Flate sandstrender som ikke er tilknyttet sanddynesystemer, omtales under Stein-, grus- og sandstrand (kap. 3.3). Forutsetning for god bevaringsstatus (god økologisk status/tilstand) Kontinuerlig tilførsel av sand fra havet, massebevegelse av sand til og fra land og sjø Opprettholdelse av naturlig dynamikk, mellom erosjon og akkumulasjon av sand (sesongvariasjoner), spesielt i fordyner og primærdyner Intakte soneringer fra grunnmarint, forstrand, fordyne, primærdyner, dyneeng, dynetrau og dynehei, med tilhørende artsinventar Naturlig grunnvannsstand, med sesongsvingninger Trusler Oppdyrking, nedbygging, leplanting og annen areal bruksendring, med ødeleggelse av helhet og naturlig dynamikk som resultat. Dette er vanlige inngrep i baklandet av norske sanddynesystem. Svært få av dem viser derfor intakt sonering fra fordyne til dynehei i dag Slitasje fra ferdsel (friluftsliv) Forstyrrelse av fugleliv (friluftsliv) Motorisert ferdsel (bil, moped osv.), riding, sykling Fysiske inngrep Uttak av tare, sand og grus i sjø og på land Bekkelukking med endring av grunnvannsstand og tap av habitat- og artsmangfold Overbeite med gjødslingseffekt (tilleggsfôring) Tilgroing og svartelistearter 21

22 3.6 Strandberg Naturtypebasen: (NiN: S5, DN 13: Rikt strandberg, NINA Temahefte 12: X1) Definisjon av naturkvaliteten Strandberg defineres som fast fjell i strandsonen som er vanndekt mindre enn halve tiden (også inkludert bølgeslags- og sjøsprøytsonen, epilittoralsonen). Strandberg spenner over et stort spekter av utforminger. Langs hav/land-gradienten på strandberg er det en karakteristisk sonering som kan deles inn i svart sone, gul sone, grå sone; bestemt av fargen på de dominerende lavartene i sonene. Strandberg omfatter rike og fattige typer, eksponerte og beskyttede forekomster. Artsrikdom og vegetasjonsdekke varierer med eksponeringsgrad og berggrunn. Vegetasjonen er dominert av sammenhengende mosaikker av lav. Typiske arter som er vidt utbredt langs kysten er strandoransjelav (Caloplaca marina), vanlig messinglav (Xanthoria parietina) og svaberglav (Anaptychia runicata). Karplantene opptrer spredt i sprekker og mindre flekker. Flertallet av karplantene er ikke spesielt salttolerante, men noen av dem er det. Flekkvis finnes også mose arter, noen av dem er spesialiert på strandberg, som saltblomstermose (Schistidium maritimum). Antall arter øker innover i soneringen, etter hvert som saltpåvirkningen avtar. Strandbergene grenser ofte til kratt- og kantvege tasjon. Noen typiske arter er nevnt i tabellen i vedlegget, f.eks. skruevrangmose (Bryum capillare) og piggknoppgullhette (Ulotha phyllantha). Forutsetning for god bevaringsstatus (god økologisk status/tilstand) At strandbergene forblir intakte og ikke ødelegges av fysiske inngrep og nedsatt biologisk mangfold Sonert og variert vegetasjon fra eksponerte, mer eller mindre nedvaskede områder, til mer beskyttede områder med betydelig vegetasjonsdekke Forekomst av typiske arter (artsutvalget varierer med utforming) Lystilgang/åpenhet Trusler Ferdsel (slitasje på vegetasjon og i visse tilfeller også berggrunnen, for eksempel kalkglimmerskifter og kalkstein; bålbrenning) og forstyrrelser fugleliv Gjengroing Omdisponering av areal, inkl. mindre og midlertidige tiltak (fortøyninger, oppankring, flytebrygger, lagring av materiell med mer) Massedeponering Oljeutslipp og forsøpling Fremmede arter mink, vinterkarse 3.7 Fugleberg Naturtypebasen: (NiN: T14-Fugleberg) Definisjon av naturkvaliteten Fugleberg omfatter nakent berg (det vil si berg uten jordsmonn) i kystnære områder med langsom primær suksesjon og en artssammensetning som tydelig gjenspeiler fuglegjødsling. NiN skiller mellom to hovedtyper: Fugleberg med krykkje: Svært tette kolonier og sterk gjødselsvirkning. I tette krykkjekolonier finnes det praktisk talt ikke lav. Fugleberg med dominans av alkefugler, stormfugler og andre måker: Mindre reirtetthet. Kraftig gjødsel snivå, men begunstiger en kraftig vekst av lav, i første rekke rødberglav (Xanthoria elegans), men også ornitokoprofile lav. Fuglegjødsling er en forutsetning for at naturtypen skal utvikles. Det er stor grad av variasjon innen naturtypen, både regionalt og økologisk, og NiNs todeling fanger bare inn deler av dette. Overvåkningen av verneområdene kan bidra til å styrke kjennskapet til denne spennende og viktige naturtypen. Forutsetning for god bevaringsstatus (god økologisk status /tilstand) Gode forekomster av sjøfugl og dermed fuglegjødsling er avgjørende for god bevaring. 22

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)

Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Fastmark- og våtmarkssystemer Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Soria Moria, Oslo 15. april 2015 Stort behov for stedfestet informasjon

Detaljer

Utkast per november 2014

Utkast per november 2014 Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksutskrift Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/00302-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-,

Detaljer

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. 1 Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for. Gras Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for. De rene sortene kjøper vi fra de mest seriøse foredlings- og produksjonsbedrifter. Vil du ha dine kunder tilbake

Detaljer

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Rynkerose Rosa rugosa Tilhører rosefamilien. Den finnes på strender, veikanter og brakkmark. Denne

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen 345 VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter Direktoratet for naturforvaltning Artsforvaltningsavdelingen v/terje Klokk Terje.Klokk@dirnat.no 23. juni 2010 Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter SABIMA ser med glede på at

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Naturområde (ID=300) Naturlike områder som det skal tas hensyn til

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv

Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Geir Gaarder, 10.01.2014 Bakgrunn Miljøfaglig Utredning fikk våren 2013 i oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland å gjennomføre kartlegging av sjøfugl og naturtyper

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Naturtypekartlegging og tilstandsvurdering av naturtyper på Orresanden. Masteroppgave i miljø- og landskapsgeografi Martin Ljosdal

Naturtypekartlegging og tilstandsvurdering av naturtyper på Orresanden. Masteroppgave i miljø- og landskapsgeografi Martin Ljosdal Naturtypekartlegging og tilstandsvurdering av naturtyper på Orresanden Masteroppgave i miljø- og landskapsgeografi Martin Ljosdal Institutt for geografi Universitet i Bergen 2014 i ii Forsidebilde: Orresanden

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel

Detaljer

Ballesvika naturtyper og sårbarhet

Ballesvika naturtyper og sårbarhet Ecofact rapport 480 Ballesvika naturtyper og sårbarhet Basiskartlegging i Teistevika landskapsvernområde, Torsken kommune i Troms Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-478-7

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat Miljøvernavdelingen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal

Detaljer

Drift av Naustdal-Gjengedal verneområdestyre 2015

Drift av Naustdal-Gjengedal verneområdestyre 2015 Naustdal-Gjengedal verneområdestyre Trondheim, 23.02.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/12497 Saksbehandler: Inger Anne Ryen Drift av Naustdal-Gjengedal verneområdestyre

Detaljer

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Anders Thylén BioFokus-notat 2012-16 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Oslo kommune Bymiljøetaten kartlagt botaniske naturverdier på Prinsdal skytebane. Det

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Naturverdier i den kompakte byen

Naturverdier i den kompakte byen Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder

Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder Vedlegg 2 Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder 2015-2020 Det overordna målet for forvaltning av verneområder er at verneformålet og verneverdiene i det enkelte verneområde skal ivaretas.

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Dragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco

Dragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Foredrag 05.11.2014 Kongsberg Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Oppdrag 2013 Sjekke tidligere registreringer Trusselbilde og skjøtsel Legg inn i Artsobservasjoner Naturtype

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder, Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Karlsøyvær naturreservat i Bodø kommune Naturtyper, fugl og sjøpattedyr

Karlsøyvær naturreservat i Bodø kommune Naturtyper, fugl og sjøpattedyr Karlsøyvær naturreservat i Bodø kommune Naturtyper, fugl og sjøpattedyr Larsen, B. H. & Wergeland Krog, O. M. 2009. Karlsøyvær naturreservat i Bodø kommune. Naturtyper, fugl og sjøpattedyr. Miljøfaglig

Detaljer

HVA FORTELLER SEDIMENTENE OM MJØSAS UTVIKLING?

HVA FORTELLER SEDIMENTENE OM MJØSAS UTVIKLING? HVA FORTELLER SEDIMENTENE OM MJØSAS UTVIKLING? Anders Hobæk, Jarl Eivind Løvik og Thomas Rohrlack (alle NIVA) Med bidrag fra: Helen Bennion (University College London) og Peter Appleby (University of Liverpool)

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-16 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Therese Hagen,

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer