STYRINGSDOKUMENTER. Kommunale barnehager i Rissa

Transkript

1 STYRINGSDOKUMENTER Kmmunale barnehager i Rissa

2 1 Innhld 2 Innledning Bakgrunn Barnehagens pedaggiske innhld Fans barneknvensjn Barnehagelven Rammeplan fr barnehagen Fagmrådene Kmmuneplanens samfunnsdel Sentrale begreper Omsrg Lek Læring Ssial kmpetanse Danning Språk g språkutvikling /TRAS Barnehagen g de fresatte Frventninger til barnehagen Frventninger til fresatte Freldreråd g samarbeidsutvalg Hverdagen i barnehagen Praktisk infrmasjn Barn sm trenger medisin i løpet av dagen Ksthld fr gd helse, utvikling g læring Ivaretakelse av barn sm trenger spesialpedaggisk hjelp Barn g frsikring Samarbeidspartnere Sammenhengen mellm barnehage g skle Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Miljø g helse i barnehagen Ansvar g plikter Barnehagens fysiske miljø Barnehagens psykssiale miljø Trafikksikkerhet Opplysningsplikt

3 6.6 Klage g klageadgang Vedtekter fr kmmunale barnehager i Rissa Definisjn Virkemråde Frmål Rammer fr driften Frvaltningen Brukermedvirkning Opptak av barn til barnehagen Opptakskriterier Rett til barnehageplass Betaling fr pphld g kst Betalingssatser Betalingsfrist Betaling ved sykdm Knsekvenser ved manglende betaling Levering/henting utenfr åpningstiden Kjøp av ekstradager Mderasjnsregler Oppsigelse av plassen Åpningstid g permisjner Åpningstider Planleggingsdager Ferie Permisjner Mat i barnehagen Arealer g sikkerhet Ansvar g frsikring Frhldet til private barnehager Endring av vedtekter

4 2 Innledning Kjære freldre/fresatte g barn i Rissas kmmunale barnehager! Velkmmen til barnehagen! Her kmmer nyttig infrmasjn til deg sm er frelder/fresatt. Dette heftet får du/dere ved ppstart i barnehagen. Her finnes infrmasjn m hvrdan planverk i barnehagen er bygd pp ut fra barneknvensjnen g barnehagelven, g hvrdan det tenkes rundt sentrale begreper. Du kan lese m msrg, lek, læring, ssial kmpetanse g danning. Det er innhldet i disse begrepene barnehagene våre skal være preget av. I tillegg får du en versikt ver hverdagen i barnehagen, g hvrdan det tenkes rundt det vi gjør i rutinesituasjnene. Å tenke helhetlig rundt hvert barn er viktig, g samtidig må vi tenke helhet i frhld til barns ppvekst generelt. Barnehagens egenart er en viktig grunnstein i utdanningsløpet. Barnehagen skal ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. En gd barnehage gir et gdt grunnlag fr videre utvikling, g det er viktig å sette fkus på kvaliteten i den tjenesten sm tilbys. Dette må gså henge sammen med kapasitet g kmpetanse. Fresattes medvirkning i det daglige er viktig. I møtet i garderben i bringe/hentesituasjner fregår det viktig infrmasjnsutveksling sm er av str betydning både fr barnet g de sm arbeider med barnet. Det er gså viktig at de fresatte er aktivt med på freldremøter g freldreknferanser, g bidrar i barnehagens Samarbeidsutvalg. I SU sitter representanter fr freldre/fresatte, persnalet g barnehagens eier. Dette er en gd arena fr utvikling av barnehagen i tråd med de satsningsmråder sm staten g Rissa kmmune har. Freldres/Fresattes frventninger til barnehagen, g barnehagens frventninger til freldre/fresatte er viktig å diskutere, slik at vi kan samarbeid gdt til beste fr barnet. Bruk mulighetene! I tillegg til dette styringsdkumentet har alle barnehagene en egen årsplan, g en egen prgresjnsplan sm sier ne m hvrdan fagmrådene ivaretas på de ulike alderstrinnene. Dette er viktig verktøy fr medarbeiderne, fr å følge det enkelte barns utvikling. Rissa, juni 2015 Bente Butli Sektrleder fr barnehagene i Rissa kmmune 4

5 2.1 Bakgrunn 2.2 Barnehagens pedaggiske innhld FNs barneknvensjn Barneknvensjnen er barnas lv g gjelder fr alle land sm har gdkjent den. Nrge gdkjente barneknvensjnen i Barneknvensjnen har 54 frskjellige regler sm frteller på hvilken måte barn skal ha det gdt. Barneknvensjnen frteller at alle barn har rett til: mat, klær, et sted å b, gå på skle, ha egne meninger, ha nen sm er glad i dem g passer på dem. Barneknvensjnen gjelder fr alle barn. Alle land i verden mener at denne lven er viktig. Både vksne g barn skal passe på at reglene i Barneknvensjnen følges. De sm bestemmer i landet, har det største ansvaret. Nrge har barnembud g barneminister sm skal passe på at barn i Nrge har det bra. Barneknvensjnen blir gjerne ppsummert i fire hvedmråder av rettigheter: Retten til liv: barnets rett til å få dekket de mest grunnleggende behv sm mat, helse g et sted å b. Retten til utvikling: barnets rett til å få msrg, sklegang, fritid, lek g infrmasjn. Retten til beskyttelse: barnets rett til beskyttelse mt vergrep, msrgssvikt g utnytting. Retten til å delta: barnets rett til å gi uttrykk fr sine meninger, få innflytelse i saker sm angår det g delta i rganisasjner Barnehagelven Lv m barnehager har en fltt frmålsparagraf. Den lyder slik: «Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen g humanistisk arv g tradisjn, slik sm respekt fr menneskeverdet g naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd g slidaritet, verdier sm kmmer til uttrykk i ulike religiner g livssyn g sm er frankret i menneskerettighetene. Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder g frutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit g respekt, g anerkjenne barndmmens egenverdi. Den skal bidra til trivsel g glede i lek g læring, g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. Barnehagen skal fremme demkrati g likestilling g mtarbeide alle frmer fr diskriminering.» Lven i sin helhet finnes på nettsiden (lv nr 64: Lv m barnehager). 5

6 2.2.3 Rammeplan fr barnehagen Kunnskapsdepartementet har fastsatt rammeplan fr barnehagene. Rammeplanen er tydelig m barnehagens innhld g ppgaver g ansvaret til persnalet. Rammeplanen er et viktig dkument fr å sikre barn et likeverdig barnehagetilbud av gd kvalitet. Vi ønsker å fkusere på kvalitetsutvikling g dette er en viktig del av Barnehageløftet. Rammeplanen trådte i kraft Rammeplanen finner du på hvr du søker på Rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver. Rammeplanen skal: Gi retningslinjer fr barnehagens innhld g ppgaver Være et arbeidsredskap fr barnehagens persnale Danne grunnlag fr barnehagens planlegging, dkumentasjn g vurdering av innhldet Angi mål sm barnehagen skal arbeide mt i hverdagslivet g i arbeidet med fagmråder Gi infrmasjn til freldre sm grunnlag fr samarbeid mellm hjem g barnehage Gi barnehagens eiere grunnlag fr å vurdere rammebetingelser g kmpetansebehv Være utgangspunkt fr kmmunens tilsyn Rammeplanen fr barnehager understreker barns rett til medvirkning g barnehagens plikt til å ta hensyn til hvert enkelt barns frutsetninger g behv. Det er frmulert tydelige krav til persnalet i barnehagen. Regjeringen har innarbeidet en tydelig sammenheng mellm rammeplanen g sklens læreplaner. Fagmrådene er derfr i str grad de samme sm barn senere vil møte igjen sm fag i sklen. Barnehagens mråder fr læring er delt inn i syv fagmråder fr å sikre et variert g allsidig innhld. Fagmråder, arbeidsmåter g innhld vil fte verlappe hverandre g må ses i nær sammenheng med hverandre. Nen ganger vektlegges enkelte fagmråder mer fremfr andre i de ulike temaene vi arbeider med i barnehagen. Fagmrådene er gså integrert i hverdagslivet, g i løpet av et barnehageår vil vi arbeide med alle fagmrådene. Rammeplanens sju fagmråder: 1. Kmmunikasjn, språk g tekst 2. Krpp, bevegelse g helse 3. Kunst, kultur g kreativitet 4. Etikk, religin g filsfi 5. Nærmiljø g samfunn 6. Natur, miljø g teknikk 7. Antall, rm g frm Barnehagens egenart sm msrgs- g læringsarena skal bevares samtidig sm kntinuiteten i barns ppvekst g utdanning må ivaretas. De fleste barn har barnehage-erfaring før de begynner på sklen. Barnehagens betydning sm pedaggisk institusjn er derfr større enn nen gang. Rammeplanen vektlegger betydningen av et kmpetent persnale g et gdt læringsmiljø preget av lek, humr, samhørighet g fellesskap. 6

7 2.2.4 Fagmrådene Fr hvert fagmråde i Rammeplanen er det frmulert mål fr å fremme barnas utvikling g læring g presisering av persnalets ansvar. Disse målene er rettet mt barnas pplevelser g læring, g frmulert sm prsessmål. Det er selve læringsmrådet g arbeidsmåtene barna skal bli kjent med. Ut fra dette har alle barnehagene prgresjnsplaner. Arbeidet med fagmrådene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppas sammensetning g øvrige frutsetninger. Det skal være en prgresjn slik at vi sikrer at det fr eksempel skal være en frskjell på hva en ettåring gjør i barnehagen, i frhld til en femåring. Med en slik plan kan vi gså se at barna har ne til gde å ppleve g lære etter hvert sm de blir eldre i barnehagen. 1. Kmmunikasjn, språk g tekst Barnehagealderen er en svært viktig utviklingsperide fr språkstimulering. Tidlig g gd språkstimulering er derfr en viktig del av barnehagens innhld. Fagmrådet gjelder tilegnelse av talespråk, frberedelse til skriftspråk g kmmunikasjn gjennm krppsspråk. Det å ha gde samtaler med barna g være en gd lytter, er viktig fr å utvikle barnas språk. Frmidling av frtellinger, pesi, dikt, rim, regler g sang er nen av sjangrene sm går under tekstdelen. Viktige sider ved kulturverføringer g barns kulturskaping er gså knyttet til språk, tekst g kmmunikasjn. 2. Krpp, bevegelse g helse Førsklealderen er den periden barna lærer seg grunnleggende mtriske ferdigheter, krppsbeherskelse, vaner, fysiske egenskaper g innsikt i hvrdan de kan ivareta helse g livskvalitet. Fagmrådet mfatter grunnleggende erfaringer, ferdigheter, kunnskap g hldninger sm barna lærer seg gjennm sanseinntrykk g bevegelse. Gjennm krppslig aktivitet lærer barna seg selv g verden å kjenne. Det mest naturlige fr barn er bevegelse, g barns kntakt med andre barn utspiller seg ftest med krppslige signaler g aktiviteter. 3. Kunst, kultur g kreativitet Fagmrådet mhandler kulturelle uttrykksfrmer sm billedkunst g kunsthåndverk, dans g musikk, språk g litteratur, teater, film, arkitektur g design. Disse frmidler kulturarven, g er fr barn viktige redskaper fr sansing, pplevelse, tenkning g kmmunikasjn. Å være sammen m kulturelle pplevelser g å gjøre eller skape ne felles, bidrar til samhørighet. 4. Natur, miljø g teknikk Barnehagen skal bidra til at barn blir kjent med g får frståelse fr planter g dyr, landskap, vær g årstider, likeså bærekraftig utvikling. Det er et mål å utvikle barnas kjærlighet til naturen, frståelse fr samspillet i naturen g mellm mennesket g naturen. 5. Etikk, religin g filsfi Religin g filsfi frmer måter å ppfatte mennesker g verden på, g de preger våre verdier g hldninger. Det er viktig å gi rm fr barns tanker m at Nrge i dag er et multireligiøst g flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere g respektere det mangfldet sm representeres i barnegruppen, samtidig sm den skal frmidle verdier g tradisjner fra den kristne kulturarven. 7

8 6. Nærmiljø g samfunn Barnehagen representerer et betydningsfullt møtested mellm det private g det ffentlige rm, g mellm familie g samfunn. Den skal bidra til at barn møter verden utenfr familien med nysgjerrighet g tillit. Barns medvirkning i livet i barnehagen kan gi den første innsikt i g erfaring med deltakelse i et demkratisk samfunn. Området inkluderer medienes g infrmasjns- g kmmunikasjnsteknlgiens betydning fr barns hverdag. Det er viktig at barnehagen styrker kunnskap m g tilknytning til lkalsamfunnet, natur, kunst g kultur, arbeidsliv, tradisjner g levesett. 7. Antall, rm g frm Barnehagen skal stimulere barnas matematiske kmpetanse. Det gjør vi blant annet ved å stadig ppmuntre til g legge til rette fr barnas utfrskning, undring ver tall g telling, samt utfrsking av rm g frm. Stimuleringen kan fregå gjennm lek, hverdagsaktiviteter g eksperimentering Kmmuneplanens samfunnsdel Kmmuneplanens samfunnsdel tjenester i kmmunal rganisasjn: Kmmuneplanen har en samfunnsdel g en arealdel. Begge er viktige fr å skape en helhetlig, langsiktig, knkret g retningsgivende plan fr samfunnet. Samfunnsdelen innehlder verrdnede mål g føringer. Det er et mål å ha tilgjengelige barnehageplasser sm et tiltak sm fremmer beflkningsvekst. I tillegg nevnes ppvekstmrådet med utfrdringer sm dreier seg m tydelig frebyggende g tverrfaglig samarbeid i frhld til barnehager g skler, med særlig vekt på gde frhld i barnehagen, integrering av nye små g stre innbyggere, samt satsing på videregående skle med fagtilbud sm er aktuelle fr lkalt næringsliv. Rissa kmmune er pptatt av å bli en best mulig barnehage- g skleeier. 2.3 Sentrale begreper Det vises her til sentrale begreper g metder i arbeid med barn hentet fra Lv m barnehage g Rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver: Omsrg Lek Læring Ssial kmpetanse Danning Språk g språkutvikling /TRAS Omsrg Omsrg, ppdragelse g læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, tleranse, helse g frståelse fr bærekraftig utvikling. (Barnehagelven 2 Barnehagens innhld) 8

9 Barn har rett til msrg g skal møtes med msrg. Barnehagens persnale har en yrkesetisk frpliktelse til å handle msrgsfullt verfr alle barn i barnehagen. Omsrgsfrpliktelsen stiller krav til persnalet m ppmerksmhet g åpenhet verfr det unike hs hvert enkelt barn g det unike i situasjnen g i gruppen Lek Barnehagen skal gi barn muligheter fr lek, livsutfldelse g meningsfylte pplevelser g aktiviteter i trygge g samtidig utfrdrende mgivelser. (Barnehagelven 2 Barnehagens innhld) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi g er en viktig side ved barnekulturen. Den er en grunnleggende livs- g læringsfrm sm barn kan uttrykke seg gjennm Læring Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale g aktuelle mråder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet g vitebegjær g gi utfrdringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper g ferdigheter. (Barnehagelven 2 Barnehagens innhld) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær g lærelyst g bidra til et gdt grunnlag fr livslang læring. Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennm hele livet. Læring fregår i det daglige samspillet med andre mennesker g med miljøet, g er nært sammenvevd med lek, ppdragelse g msrg Ssial kmpetanse Barnehagen skal frmidle verdier g kultur, gi rm fr barns egen kulturskaping g bidra til at alle barn får ppleve glede g mestring i et ssialt g kulturelt fellesskap. (Barnehagelven 2 Barnehagens innhld) Det er viktig å lære, slik at man mestrer å være sammen med andre mennesker på en psitiv måte, vise hensyn g empati, men samtidig å kunne hevde egne ønsker g behv. Tidlige erfaringer med jevnaldrende har str betydning fr barns samspillferdigheter g gjør barnehagen til en viktig arena fr ssial utvikling, læring g etablering av vennskap Danning Barn er ssiale aktører sm selv bidrar til dannelsen av sin egen identitet, sin egen g andres læring. Møtet med andre g respnsen fra disse er avgjørende. Hvilket syn barnet får på seg selv påvirkes i str grad av hvilke signaler mgivelsene sender tilbake. Og det sm får størst fkus, er det sm vkser mest Språk g språkutvikling /TRAS En gd språkutvikling er viktig fr barn både på krt g lang sikt. Evnen til å bruke språket er avgjørende fr hvrdan barn kan kmmunisere med vksne g mad andre barn, hvrdan de kan sette rd på erfaringer, fr telle m ne viktig, diskutere g reflektere sammen med andre. Språk er avgjørende fr læring, ssial relasjner g vennskap. 9

10 I Rissa g på Fsen fr øvrig, er det bestemt at TRAS, Tidlig Registrering Av Språkutvikling, skal brukes i barnehagene våre. TRAS er et redskap fr systematisk arbeid knyttet til barns språkutvikling i førsklealder. Det er et bservasjnsverktøy sm gir ss kunnskap m barns språkutvikling i alderen 2-5 år. TRAS danner blant annet grunnlag fr vergangssamtaler med freldre siste våren i barnehagen før barnet begynner på sklen. Vanligvis versendes ikke TRAS skjema til skle, men ved særskilt pplæringsbehv hs enkeltbarn, vil det være nyttig å bruke verktøyet videre inn i sklen. TRAS videresendes til sklen med fresattes samtykke før sklestart g makuleres ved utgangen av 1. årstrinn. 3 Barnehagen g de fresatte Barnehagen skal gi barn under pplæringspliktig alder gde utviklings- g aktivitetsmuligheter i nær frståelse g samarbeid med barnas hjem. Frståelse g samarbeid dekker ulike sider ved kntakten mellm barnehagen g fresatte. Med frståelse menes gjensidig respekt g anerkjennelse fr hverandres ansvar g ppgaver i frhld til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kntakt der infrmasjn g begrunnelser utveksles (jf. Rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver). Alle fresatte får tilbud m samtale når barnet begynner i barnehagen Alle barnehager skal ha rutiner fr å ta imt nye barn Alle barnehager vektlegger den daglige dialgen med fresatte Alle barnehager skal tilby t freldresamtaler hvert år sm gjennmføres av avdelingsleder/ pedaggisk leder Alle barnehager må ha minimum ett freldremøte hvert år Alle barnehager har et samarbeidsutvalg hvr det skal gjennmføres minimum t møter hvert år Alle barnehager gjennmfører en brukerundersøkelse/brukerevaluering hvert andre år 3.1 Frventninger til barnehagen De fresatte kan frvente at: Alle møtes med anerkjennelse g respekt Alle barn får ppleve trivsel g glede i lek g læring Alle barn får ppleve at de er betydningsfulle i fellesskapet Alle får støtte ut fra sine egne kulturelle g individuelle frutsetninger samtidig sm hensynet til fellesskapet ivaretas 3.2 Frventninger til fresatte Barnehagen frventer at: Alle fresatte viser interesse g engasjement fr sine barn g deres venner Alle fresatte setter seg inn i- g følger pp vedtekter, infrmasjnsskriv g barnehagens planer 10

11 Alle fresatte gir barnehagen infrmasjn sm har betydning fr eget barn Alle bidrar til et gdt samarbeidsklima g tar pp aktuelle saker direkte med barnehagen 3.3 Freldreråd g samarbeidsutvalg Fr å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et freldreråd g et samarbeidsutvalg (jf. 4 i Lv m barnehager). Freldreråd består av alle freldre/fresatte i barnehagen g skal fremme deres fellesinteresser g bidra til et gdt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kntaktskapende g samrdnende rgan sm består av lik andel freldre/fresatte g ansatte i barnehagen. Det er viktig at freldrerådene g samarbeidsutvalgene kjenner sitt mandat g sine muligheter til å påvirke barnehagens virksmhet. Det er pprettet et nasjnalt freldreutvalg fr barnehager, FUB ( 11

12 4 Hverdagen i barnehagen Dagen i barnehagen bærer preg av rutiner g gjentakelser. Vi har en fast dagsrytme fr å gjøre dagen frutsigbar g trygg fr barna g fr å dekke de grunnleggende primærbehv. Samtidig ligger det her en mulighet til gde samspill mellm enkeltbarn g vksne. Prinsippene fr barns medvirkning gjelder gså her, selv m det er faste daglige rutinepregede situasjner. MÅL ANKOMST Barna skal føle seg velkmmen til barnehagen. Barna lærer m psitive nrmer fr kntakt Fremme samarbeid mellm freldre g barnehagen. Gi/mtta beskjeder. Overføre ansvaret fr barnet fra freldre til barnehagen. INNHOLD Vksne møter barnet, sørger fr blikkntakt, hilser på barn g freldre, kselig småprat g viktige beskjeder. Viser at vi er glade fr å møtes. Være sikker på at barnet vet at freldrene drar - si "ha det". Vi snakker ikke "ver hdet" m barnet, men inkluderer barnet i samtalen. Ved behv fr å snakke m barnet, tar man en samtale utenfr barnets ppmerksmhetsfelt. HENTING Barnet skal ha en psitiv g markert avslutning på dagen i barnehagen. Overføre ansvar fr barnet fra barnehagen til freldre. MÅLTID Dekke primære behv. Styrke fellesskapsfølelsen. Selvstendighets- g begrepstrening. Måltidet skal være en trivelig stund. Ssial trening, lære gde brdvaner. Møte freldre sammen med barnet, frmidle pplevelser det har hatt i løpet av dagen til freldrene g annen inf. Si "ha det". Unngå samtaler m barnet mens det hører på, g ikke deltar. Næringsriktig ksthld. Det fysiske miljø er tilrettelagt (stl g brd i frhld til hverandre). Lage gd stemning (gd tid, levende lys, r, lave stemmer), felles sang e.l. før ppstart. Gde vksenmdeller i frhld til brdskikk: Vente på tur, sende mat, be m å få, si takk fr mat, rydde egen kpp m.m. av brdet, hjelpe hverandre. Barna smører maten selv, g får hjelp ved behv. Gde samtaler, alvr/latter g humr. Gi ansvar i frhld til alder g mdenhet. Få kjenne på egne behv (mett, mer sulten, liker/liker ikke). 12

13 SAMLINGSSTUND Barna skal få gruppe-tilhørighet. Trivsel, trygghet g latter. Gjenkjennelse g frventning. Barna skal bli trygge på å stå frem i sin egen gruppe g meddele seg, lære å lytte g vente på tur. Språk g begrepstrening. Øve pp knsentrasjn g uthldenhet. Vksne frmidler kultur, tradisjner g ulike tema. Skape frventning til læring. Stimulere vitebegjær g nysgjerrighet. Kan fregå på mange måter, både ute g inne. PÅ/AVKLEDNING Barna skal ppleve denne situasjnen sm rlig g trivelig. Barna blir selvstendige. Språk g begrepstrening. Hjelpsmme barn. HYGIENE, TOALETT, BLEIESKIFT Dekke primære behv Få etablere persnlig hygiene g begrense smitte. Få ppfatning m ulike begrep. Lære å kjenne egne behv. Selvstendighet. Trivelig stund (å sitte på ptte, ligge på stellebrdet). HVIL/SOVING Dekke primære behv. R, trygghet g trivsel. Ingen plikt, samlingsstund skal være lystbetnt, men vksne mtiverer alle til å delta. Rituell start/slutt; f.eks. en kjent sang. Dialger mellm barn-barn g barnvksen. Vksen styrer rdet. Den vksne er gdt frberedt, men våken på innspill fra barna. Variasjn; sanger, eventyr histrier, vitser, sangleker, ulike tema, leker, flanellgraf, dramatisering, høytlesning, samtaler, m.m. Variasjn mellm r g bevegelse. Peridevis inndeling i gruppe etter alder g mdning Ha gd tid, unngå stress, kntinuitet; øve hver dag. Vksne rser g ppmuntrer. Gi barna ppgaver de kan klare med hensyn til mdning g alder g dagsfrm (påkledning- /hlde rden på sin plass). Oppmuntre barna til å hjelpe hverandre. Samtaler f.eks. m hva barna ønsker å leke med når de kmmer ut, behv fr klær, kmmentere det sm blir gjrt. Barna hjelper til med å rydde klærne på plass. Gde vksenmdeller ang. håndvask. Oppfrdre alle til å vaske seg etter utelek, å ha vært på d,.l., g frklare hvrfr. Lage gde rutiner. Vksne er bevisste m at de ikke sender negative signaler til barna (språk, reaksjner på lukt, sv.). Lage psitive frventninger til ren bleie. La barna sm sitter på ptte g d få den r de trenger. Det er frivillig å sitte på ptte. Bruk av engangshansker ved bleieskift g sårvask. Gde rutiner fr sikkerhet ved stellebrd Dekke primære behv. R, trygghet g trivsel. Vksne pptrer med vennlighet g r g bruker lave stemmer. 13

14 Tilrettelegging skjer etter mdning, alder g individuelle behv. De sm har behv fr å sve, får den nødvendige r. De største sm bare skal hvile, har stillhet, ser i bk, hører på kassett eller blir lest fr. Hvilestundens varighet tilpasses barnas behv. 5 Praktisk infrmasjn 5.1 Barn sm trenger medisin i løpet av dagen Det er utarbeidet et eget hefte med infrmasjn m dette. Alle nye familier får dette ved ppstart. 5.2 Ksthld fr gd helse, utvikling g læring Barna tilbringer mye tid i barnehagen. Det vi tilbyr av mat g drikke her, er en del av den daglige kst. Det er barnehagens ansvar fr å sørge fr et sunt g balansert ksthld i hverdagen. Samtidig er det viktig at barn vkser pp med et nrmalt g avslappet frhld til mat; måltid er mye ks g trivsel i tillegg til å dekke fysilgiske behv. Derfr er det viktig å vektlegge den gde samtalen rundt brdet. Barnehagen samarbeider tett med hjemmet m hvilken mat sm skal serveres. 5.3 Ivaretakelse av barn sm trenger spesialpedaggisk hjelp Spesialpedaggisk hjelp i barnehagen mfattes av Opplæringslven. Hvis et barn har spesielle utfrdringer, kan han eller hun ha rett til spesialpedaggisk hjelp. Hjelpen kan fr eksempel være trening, stimulering eller støtte til persnalet i barnehagen. Det kan fr eksempel være støtte til språklig-, ssial- eller mtrisk utvikling sm er grunnleggende fr barnets trivsel g helhetlige utvikling. Den spesialpedaggiske hjelpen skal alltid inkludere tilbud m freldrerådgivning. Hvis du eller nen andre sm kjenner barnet ditt, er bekymret fr utviklingen til barnet ditt, skal kmmunen g PPtjenesten vurdere g gi råd m hva barnet trenger. Før barnet ditt får spesialpedaggisk hjelp, må kmmunen fatte et enkeltvedtak. 5.4 Barn g frsikring Frsikringen mfatter barn i kmmunale barnehager. Frsikringen gjelder: Under barnehagens ledelse, i undervisning, på ekskursjner, reiser, stevner g lignende, samt under leik g på direkte vei til g fra barnehagen. 14

15 Frsikringen kan gi rett til erstatning ved ulykker/ulykkesskader sm medfører behandlingsutgifter, fører til varig medisinsk invaliditet eller dødsfall. Behandlingsutgifter Behandlingsutgifter inntil kr erstattes etter en erstatningsmessig ulykkesskade når frsikrede er medlem av nrsk flketrygd. Behandlingsutgifter utbetales i inntil tre år fra skadedagen. Frsikringen gir erstatning fr nødvendige utgifter etter ulykkesskade til: Lege med ffentlig driftstilskudd, tannlege g behandling på sykehus. (Tannskader sm følge av tygging dekkes ikke.) Fysikalsk behandling, kirpraktr g alternativ behandling freskrevet av lege. Frbindingssaker, medisiner g prteser freskrevet av lege eller tannlege. Rimelige g nødvendige reiseutgifter mellm hjemstedet g behandlingsstedet. Merutgifter til hjemreise når den frsikrede rammes av skade utenfr sitt hjemsted, g disse utgiftene er nødvendige sm følge av frsikredes tilstand. Etter avtale med selskapet erstattes nødvendige utgifter til rehabilitering/pptreningssenter freskrevet av lege. Det trekkes fra en egenandel på kr 500 fr hvert skadetilfelle. Varig medisinsk invaliditet Med medisinsk invaliditet menes varig fysisk g eventuelt samtidig psykisk funksjnsnedsettelse. Krav på erstatning freldes etter tre år. Ulykkesskader sm medfører varig medisinsk invaliditet gir rett til en erstatning på maksimalt 5G (G=Flketrygdens grunnbeløp, fr tiden kr ). Dødsfall Ved dødsfall sm følge av ulykke, utbetales en erstatning på 1G. Meldefrist/Freldelse Selskapet er fri fr ansvar hvis: a) melding ikke er kmmet selskapet i hende innen 1 år fra den dag den sm fremsetter kravet har fått kjennskap til de frhld sm begrunner kravet. b) kravet er freldet. Freldelsesfristen fr krav sm utledes av frsikringsavtalen er 3 år, regnet fra utløpet av det kalenderår kravstilleren har fått kjennskap til de mstendigheter sm begrunner kravet g tidligst kunne gjrt det gjeldende. c) den sm fremsetter kravet ikke går til rettssak, eller frlanger nemndbehandling etter FAS 20-1 innen 6 måneder regnet fra den dag selskapet skriftlig har meddelt at det ikke gdtar kravet g samtidig har minnet m fristen, dens lengde g følgende av at den versittes. Styrer i barnehagen har skadeskjema hvis det skjer en ulykke. Frsikringen dekker ikke skader på fritiden g ikke varige mén etter sykdm. Briller, klær g annet privat utstyr Rissa kmmune har ingen frsikring på eiendelene til barna i barnehagen. Men dersm briller går i stykker eller utstyr kmmer brt i barnehagetiden, vil kmmunen dekke dette. Barnehagen kan imidlertid sette grenser fr hvilket medbrakt utstyr sm dekkes i frhld til hva barna har med på eget ansvar. 15

16 5.5 Samarbeidspartnere Barnehagen samarbeider i hvedsak med helsestasjn, barneverntjenesten, pedaggisk psyklgisk tjeneste, BUP, ergterapitjenesten, g fysiterapitjenesten. I tillegg samarbeider barnehagen med sklen Sammenhengen mellm barnehage g skle Sammen med hjemmet skal barnehage g skle bidra til å gjøre det enkelte barn så trygt at det blir en gd pplevelse å begynne på sklen. Det er utarbeidet en egen flder sm er barnehagenes årsplan fr førsklebarna. 5.6 Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Det er utarbeidet et eget hefte med infrmasjn m dette. Alle nye familier får dette i barnehagen ved ppstart. 6 Miljø g helse i barnehagen Alle barn har krav på et inne- g utemiljø sm stimulerer til læring, fremmer helse g trivsel g frebygger sykdm, skader g ulykker. Kravene er nærmere definert i frskrift m miljørettet helsevern i barnehager g skler. Kravene i frskriften samsvarer med krav gitt i barnehagelvgivningen, men den er mer spesifikk på nen mråder sm fr eksempel inneklima g sikkerhet. Veilederen til frskriften er nylig revidert. Den retter seg mt virksmhetseiere g -ledere, fresatte, ansatte g ffentlige myndigheter. Du finner den på Ansvar g plikter Barnehagens eier har ansvaret fr at barnehagen har en gdkjenning etter frskriften 6. Kmmunen er gdkjenningsmyndighet. Barnehagens eier skal påse at det er etablert et internkntrllsystem. I Rissa kmmune er gdkjenning etter frskrift m miljørettet helsevern i barnehager g skler delegert til Flkehelse Fsen. Barnehagens leder/styrer har ansvaret fr at bestemmelsene verhldes. 6.2 Barnehagens fysiske miljø Det fysiske miljøet består av lekeplassen g mgivelsene g lkalene inne sm benyttes til lek, læring g hvile. Veilederen utdyper barnehageeierens g lederens/styrerens ansvar g plikter knyttet til beliggenhet, rengjøring, vedlikehld, sikkerhet, beredskap g inneklima m.v. Bestemmelsene i frskriften knkretiserer det verrdnede kravet til det fysiske barnehagemiljøet 16

17 gitt i rammeplan fr barnehagen. 6.3 Barnehagens psykssiale miljø Etter frskriften 12 skal barnehagen fremme trivsel g gde psykssiale frhld. Veilederen utdyper barnehagens g de barnehageansattes plikter til å fremme et gdt psykssialt miljø, frebygge mbbing, vld g fremme trivsel. 6.4 Trafikksikkerhet Det henvises til trafikksikkerhetsplan fr Rissa kmmune Trafikksikkerhet i barnehagen generelt - Trafikkpplæring integreres sm en del av barnehagens msrgs- g pplæringsarbeid g nedfelles i barnehagenes årsplan. - Det stilles krav til busselskap g drsjer m belter g trafikksikker atferd ved kjøp av transprttjenester. - Ansatte kjenner rutiner fr håndtering av ufrutsette faresituasjner g hendelser på turer. - Barnehagen har utarbeidet rutiner fr å eta sikkerheten på turer til fts, med bil eller buss. 6.5 Opplysningsplikt Barnehageeier/-leder har en selvstendig plikt til å pplyse freldre g fresatte, samt tilsynsmyndigheten i kmmunen, m frhld sm kan ha negativ innvirkning på barnas helse g miljø. 6.6 Klage g klageadgang Freldre/Fresatte kan klage ver frhld ved barnehagen sm de mener er i strid med bestemmelsene i frskriften. Freldre/Fresatte bør først rette klage på barnehagemiljøet til barnehageeier/-leder, men kan gså klage direkte til Flkehelse Fsen Miljørettet Helsevern, Adresse Avgjørelser tatt av barnehageeier/-leder g av tilsynsmyndigheten i kmmunen kan påklages til Fylkesmannen. 17

18 7 Vedtekter fr kmmunale barnehager i Rissa Vedtekter fr barnehagene i Rissa kmmune Ft: Suna Sltten Revidert g vedtatt i HOK

19 VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I RISSA KOMMUNE 1 Definisjn Virkemråde Frmål Rammer fr driften Frvaltningen Brukermedvirkning Opptak av barn til barnehagen Opptakskriterier Rett til barnehageplass Betaling fr pphld g kst Betalingssatser Betalingsfrist Betaling ved sykdm Knsekvenser ved manglende betaling Levering/henting utenfr åpningstiden Kjøp av ekstradager Mderasjnsregler Oppsigelse av plassen Åpningstid g permisjner Åpningstider Planleggingsdager Ferie Permisjner Mat i barnehagen Arealer g sikkerhet Ansvar g frsikring Frhldet til private barnehager Endring av vedtekter

20 Vedtatt i kmmunestyret den sak 3 Revidert g vedtatt i kmmunestyret den sak 13 Revidert g vedtatt i kmmunestyret den sak 29 Revidert g vedtatt i kmmunestyret den sak 114/07 Revidert g vedtatt i kmmunestyret den sak 89/09 Revidert g vedtatt i kmmunestyret den sak xx/13 Revidert g vedtatt i hvedutvalget fr ppvekst g kultur sak 13/15 VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I RISSA KOMMUNE 1 Definisjn Med barnehage frstås en gdkjent pedaggisk tilrettelagt virksmhet på dagtid fr barn under pplæringspliktig alder. 2 Virkemråde Rissa kmmune eier g driver følgende barnehager; Høgåsmyra barnehage Skgly friluftsbarnehage Fevåg barnehage Fagerbakken barnehage Fembøringen barnehage. I tillegg har Rissa kmmune tilsyns- g veiledningsansvar fr private barnehager g familiebarnehager. 3 Frmål Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen g humanistisk arv g tradisjn, slik sm respekt fr menneskeverdet g naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd g slidaritet, verdier sm kmmer til uttrykk i ulike religiner g livssyn g sm er frankret i menneskerettighetene. Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder g frutsetning. Barnehagen skal møte barna med tillit g respekt, g anerkjenne barndmmens egenverdi. Den skal bidra til trivsel g glede i lek g læring, g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. Barnehagen skal fremme demkrati g likestilling g mtarbeide alle frmer fr diskriminering. 20

21 4 Rammer fr driften Barnehagene skal drives i samsvar med Lv m barnehager, Rammeplan fr barnehager m.v., g de av Kunnskapsdepartementets til enhver tid fastsatte frskrifter g retningslinjer, kmmunale vedtak, samt plan fr den enkelte barnehage. 5 Frvaltningen Rissa kmmunes kmmunale barnehager ledes av en barnehagestyrer. Rådmannen har ansvaret fr at drift, gdkjenning g tilsyn i kmmunens kmmunale barnehager ivaretas. Fr å sikre at driften følger gjeldene lver g bestemmelser skal det være etablert en tilsynsgruppe på rådmannsnivå. Hvedppdraget fr denne gruppen er knyttet til gdkjenning g tilsyn. 6 Brukermedvirkning Alle barnehager skal ha et samarbeidsutvalg (SU). SU skal være et rådgivende, kntaktskapende g samrdnende rgan. Dette utvalget skal være sammensatt av freldre/fresatte g ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. I tillegg skal det i hvert SU inngå et medlem fra sittende Hvedutvalg fr Oppvekst g Kultur. 7 Opptak av barn til barnehagen Hvedpptak fretas av rådmannen etter tilråding fra barnehagestyrer. Barn sm får tilbud m plass sm aksepteres av fresatte gjennm en avtale m dispnering av barnehageplass, har denne til den sies pp, jf pkt. 10.8, eller til barnet begynner på sklen. Søknadsfrist til hvedpptaket er 20. mars. Dette vil bli kunngjrt i lkalpressen g ved ppslag. Søknad fylles ut elektrnisk på kmmunens hjemmeside. Søkere sm ikke har tilgang til internett, kan få hjelp til å søke i Servicetrget eller den enkelte barnehage. Søknader der førstevalget ikke imøtekmmes, g søknader sm kmmer etter fristens utløp, gjelder sm søknad til eventuelle ledige plasser gjennm barnehageåret. Disse vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle ut fra gjeldende pptakskriterier. a) Opptak ellers i året fretas av barnehagestyrer. b) Det er klageadgang på pptaket. Klagen sendes kmmunen senest 3 uker etter at melding m pptak er gjrt kjent. c) Barn sm er hjemmehørende i andre kmmuner, kan tas inn hvis det er ledige plasser. Denne plassen gjelder til neste hvedpptak. Ved evt behv fr frlengelse, må det søkes på nytt hvert år. Opptak i barnehagene gjøres i tett samarbeid mellm de kmmunale styrerne g styrerne fr de private barnehagene. 8 Opptakskriterier Opptak fregår etter følgende pririterte kriterier: 1. Barn med funksjnshemninger, sm etter lven har frtrinnsrett ved pptak. 2. Dkumenteres av PP-tjenesten eller lege/psyklg. 3. Barn sm etter søknad er innvilget utsatt sklestart. 4. Barn sm skal sikres barnehageplass sm hjelpetiltak etter Lv m barneverntjenester. 21

22 5. Barn sm er sklebegynner påfølgende år (5-åringene) 6. Barn sm alt har plass i barnehagen g ønsker denne utvidet 7. Barn sm har plass i en barnehage, g ønsker verflytting fra en barnehage til en annen. 8. Barn sm har søsken i den barnehagen barnet går i. Det skal tas hensyn til gruppesammensetning ut fra balanse mellm alder g kjønn. Hvis søkere etter dette står likt, pririteres de sm har stått lengst på venteliste. Barn bsatt i andre kmmuner kan etter søknad få barnehageplass, frutsatt at det er ledig kapasitet i barnehagene. En vurdering av ledig kapasitet innebærer gså at Rissa kmmune må ta hensyn til kravet m full barnehagedekning g vurdere et behv fr å ha en restkapasitet. Opptak etter denne bestemmelsen gjelder frem til neste barnehageår. I spesielle tilfeller kan rådmannen i enighet med styrerne fravike kriteriene fr pptak. 9 Rett til barnehageplass Barn sm fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes m barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med barnehagelven med frskrifter. Barn har rett til plass i barnehage i kmmunen der det er bsatt. Fr at retten skal være ppfylt, må reiseavstand til tilbudt barnehageplass i kmmunen ikke være urimelig lang. Barnet skal tilbys deltids- eller heltidsplass etter søkers ønske. Sm hvedregel tilbys ikke endagsplass. Retten anses sm ppfylt dersm man i en peride på maksimum tre måneder tilbys deltidsplass i påvente av heltidsplass. Ingen sm søker m deltidsplass skal være nødt til å ta en heltidsplass. 10 Betaling fr pphld g kst 10.1 Betalingssatser Det skal betales fr pphld i henhld til de satser fr freldrebetaling g det betalingsreglement sm til enhver tid er vedtatt av kmmunestyret. Kstpenger beregnes av den enkelte barnehage i samråd med SU Betalingsfrist Betaling skjer frskuddsvis innen den 20. i hver måned. Det betales fr 11 måneder i året Betaling ved sykdm Når et barn er fraværende på grunn av sykdm i mer enn tre sammenhengende uker, halveres pphldsbetalingen fr det tidsrmmet barnet er sykt. Legeerklæring må fremlegges. Betaling fr kst faller brt fr perider med redusert freldrebetaling Knsekvenser ved manglende betaling Manglende betaling fr t måneder medfører ppsigelse av plassen med 14 dagers varsel. Det skyldige beløp innfrdres på vanlig måte i henhld til kmmunale bestemmelser. 22

23 10.5 Levering/henting utenfr åpningstiden Barnehagens eier krever ekstra betaling fr levering/henting av barn utenfr åpningstidene. Takst fastsettes av kmmunestyret Kjøp av ekstradager Så sant barnehagen har kapasitet, er det mulig å kjøpe ekstra pphldstid i barnehagen. Takst fastsettes av kmmunestyret Mderasjnsregler Fritak eller reduksjn i freldrebetaling tilbys etter følgende regler: a) Freldrebetalingen skal fr første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prsent av hushldningens samlede persninntekt etter skattelven kapittel 12 g skattepliktig kapitalinntekt, g være begrenset ppad til maksimalgrensen fr freldrebetaling, jf. bestemmelsene i Frskrift m freldrebetaling i barnehager, 1 g 3. Det søkes m reduksjn i freldrebetalingen fr ett barnehageår m gangen. b) Når flere barn fra samme husstand går i barnehage i kmmunen, gis det 30 % søskenmderasjn fr barn nummer t, g 50 % fr nummer tre g evt. flere. c) Barn med spesialpedaggisk hjelp gis redusert freldrebetaling tilsvarende tildelte timer gitt til direkte spesialpedaggisk hjelp. d) Det kan gis mderasjn etter flere av reglene ver fr samme barn. e) Barn sm er tildelt barnehageplass sm tiltak etter Lv m barneverntjenester, kan gis hel eller delvis friplass. Det samme kan gjelde barn med alvrlige helsemessige prblemer. Dette besluttes av barnevernstjenesten i samarbeid med styrer. f) Eventuelle klager på beregning av freldrebetalinga er underlagt rdinær klagebehandling i kmmunen. g) Kmmunestyret kan endre reglene Oppsigelse av plassen Oppsigelsestid på barnehageplass er 1 måned, regnet fra den 1. eller 15. i hver måned. Oppsigelse av barnehageplassen sm mttas av barnehagen etter 1. april, medfører plikt fr de fresatte til å betale fr plassen ut barnehageåret. Dersm barnehagen får inn et nytt barn i ppsigelsestiden, skal freldrebetalingen i ppsigelsestiden reduseres frhldsmessig. Ved manglende betaling ut ver 2 måneder, kan barnet miste plassen, jf pkt En slik beslutning fattes av barnehagen v/styrer. Før ppsigelse gjennmføres, skal styrer sikre at relevante frhld knyttet til manglende betaling er klarlagt. Det er barnas freldre g fresatte sm er ansvarlig fr å bidra til at relevante frhld kan klargjøres i nært samarbeid med styrer. 11 Åpningstid g permisjner 11.1 Åpningstider Barnehagene har maksimal åpningstid 10 timer per dag, g åpner vanligvis kl g stenger kl Opphld ut ver åpningstid kan i helt spesielle tilfeller avtales med barnehagen hvis styrer finner dette driftsmessig frsvarlig g freldrene er villige til å betale merkstnadene. Rådmannen avgjør dette i samråd med barnehagestyrerne. Hvis freldrene ikke har hentet sitt/sine barn innen stengetid, må freldrene betale et beløp per påbegynt time fastsatt av kmmunestyret. 23

24 Julaften, nyttårsaften g nsdag før skjærtrsdag er barnehagen åpen til kl dersm det er et behv fr dette Planleggingsdager Barnehagen har fem planleggingsdager i året. Da er barnehagen stengt. Dagene plasseres frtrinnsvis på fridager fr grunnskleelevene Ferie Barna skal ha fire uker ferie i løpet av driftsåret. Dette kmpenseres med én betalingsfri måned. Ferien kmmer i tillegg til de fem planleggingsdagene. Barnehagene i Rissa hlder stengt i fire uker sammenhengende m smmeren, frtrinnsvis i uke Den enkelte barnehage avgjør i samråd med SU innen 1. april når de fire ferieukene legges. Fr å sikre en hensiktsmessig bemanning i smmermånedene, skal freldre/fresatte innen 1. mai hvert år på fastsatt skjema gi melding m hvilke dager/uker i løpet av smmeren deres barn blir brte fra barnehagen i tillegg til de fire ferieukene barnehagen er stengt. Denne meldingen er bindende Permisjner Permisjn inntil 1 år uten frtsatt freldrebetaling kan innvilges under frutsetning av at andre kan gjøre seg nytte av plassen. Den sm tildeles plassen, må søke på videreføring av plassen med samme pptakskriterier sm gjelder i disse vedtektene. Permisjn i inntil 1 år uten frtsatt freldrebetaling kan innvilges av barnehagestyrer g slik at det får minst mulig øknmiske knsekvenser fr søker. Det kan innvilges permisjn fr en begrenset peride med hel eller delvis friplass dersm sykdm g svært vanskelige familie- g øknmifrhld tilsier det. Rådmannen avgjør hvrdan kstnadene fr barnehagen dekkes pp i en slik peride. Freldre/fresatte kan etter søknad få endret dager innenfr de antall dager sm det er avtalt g det betales fr. 12 Mat i barnehagen Våre barnehager skal tilstrebe et så gdt g variert ksthld sm mulig. Maten skal være variert g tilfredsstille de anbefalinger sm til enhver tid kmmer fra myndighetene. Ksthld er viktig fr barnas utvikling g Rissa kmmune skal være med på å bygge pp under viktigheten av et gdt g variert ksthld. Barnehagen serverer et hvedmåltid hver dag. 13 Arealer g sikkerhet Barna skal til enhver tid sikres trygge g gde lekefrhld ute g inne. Utearealene skal tilfredsstille departementets veiledende arealnrmer sm fr tiden er minimum 24 m 2 pr barn. Fr barn under 3 år er arealnrmen innendørs fr tiden 6 m 2, g 4 m 2 fr barn ver 3 år. Om sikkerhet m.v. vises til barnehagens eget internkntrllsystem. 24

25 14 Ansvar g frsikring Kmmunen tegner ulykkesfrsikring fr alle barna i barnehagene. Kmmunen har ansvaret fr barna i den tiden de pphlder seg innenfr barnehagens mråde, samt den tiden de reiser til g fra barnehagen på turer i regi av barnehagen. 15 Frhldet til private barnehager Disse vedtektene gjelder gså fr private barnehager så lenge de ikke strir mt barnehagenes egne vedtekter. Dersm det er uverensstemmelser mellm vedtektene skal rådmannen påse at disse klarlegges g knsekvensvurderes. 16 Endring av vedtekter Ovenstående vedtekter fr barnehagene er justert g vedtatt av Kmmunestyret i medhld av Lv m barnehager, kapittel III, 7. Reviderte vedtekter gjelder fra det tidspunkt vedtektene er vedtatt i Kmmunestyret. Tidligere fastsatte vedtekter pphører fra samme dat. Mindre endringer av vedtekter, sm ikke er av prinsipiell karakter, kan gjøres av rådmannen g Hvedutvalg fr ppvekst g kultur (HOK) vil bli rientert. 25