England. Webmaster ( :31 )

Transkript

1 England Webmaster ( :31 ) Storbritannia, United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland Styreform: Konstitusjonelt monarki Flateinnhold: km 2 Hovedstad: London Folketall: 59,5 mill. innb. (2000) Folketetthet 244 pr. km 2 Middellevealder: 77,7 år Spedbarnsdødelighet: 5,6 pr Religion: Protestantisk (anglikansk i England, reformert i Skottland) og romersk-katolsk kristendom, islam Språk: Engelsk (off.), walisisk, skotsk-gælisk Mynt: Pund BNP pr. innb.: $ Eksportartikler: Olje, maskiner, transportutstyr Bilkjennetegn: GB Nasjonaldag: 2. lørdag i juni Storbritannia omfatter de historiske delrikene England, Skottland og Wales, samt omkringliggende øyer, Nord-Irland er også en del av Det forente kongerike. Kanaløyene og øya Man har en politisk særstilling. Den sørøstlige delen preges av et svakt kupert lavland. I V og N er det høyland. Utpreget kystklima med svale somrer og milde, fuktige vintrer. Mest regn i V. Bosetningen i selve England er tettere enn i Nederland, ellers mer spredt, men det var sterk tilstrømning av folk til steinkullområdene på 1800-tallet. Industrialismen tok til i England, og landet beholdt sin dominans som industrinasjon fram til 1. verdenskrig takket være sitt verdensomspennende imperium med råvarer og markeder. Landet har gått gjennom en vanskelig omstillingstid, tapt markeder på mange felter, men også lykkes i å fornye industrien, særlig innenfor elektronikk, kjemisk industri og verkstedsindustri. Nordsjøolje og gass samt kjernekraftverk har overtatt størstedelen av energitilførselen. London er et ledende int. finanssentrum. Turisme, stor utenrikshandel med eksport av maskiner, ferdigvarer og kjemikalier. Før var det mest handelssamkvem med samveldelandene, i dag stadig mer med de øvrige EU-landene og USA. Jordbruket sysselsetter bare 1,0% av yrkesbefolkningen, men er meget produktivt, med hovedvekt på husdyrprodukter. Fisket har gått tilbake. Historie. Romerne grl. provinsen Britannia i år 50, trakk seg ut i 407. Anglere og saksere innvandret fra Ø og drev kelterne mot V. England ble et samlet rike i 829, delvis besatt av danske vikinger fra 878. Erobret av normannerne under Vilhelm Erobreren i Store deler av Frankrike kom under England fra Hundreårskrigen med Frankrike Henrik 8. brøt med paven i Stormaktstid under Elizabeth 1. ( ). Borgerkrig , republikk 1649, monarkiet gjenopprettet i S. ble grl ved unionen med Skottland. Landet ble ledende kolonimakt fra ca (erobring av N-Amerika og India), men USA gjorde opprør i 1775, og S. måtte godkjenne løsrivelsen i Krig med Frankrike Den industrielle revolusjon førte til grunnleggende endringer i det brit. samfunn og gjorde i løpet av 1800-tallet S. til verdens ledende industrinasjon førte det krig mot boerne i Sør-Afrika. To verdenskriger ( og ) var en stor belastning for landet, selv om det stod som seierherre. Statsminister Winston Churchill var den sentrale leder under 2. verdenskrig. Irland ble selvstendig Koloniveldet ble avviklet i og 60-årene, og Imperiet ble omdannet til Det britiske samvelde, bestående av uavh. stater. S. ble medlem av NATO 1949, av EFTA Økende økon. problemer bidro til å føre landet inn i EF Margaret Thatcher var konservativ statsminister fra Hun gjennomførte en liberalistisk økon. politikk med høy arbeidsløshet og front mot fagbevegelsen. Thatcher gikk av i 1990 og ble etterfulgt av John Major som konservativ statsminister. Major tapte valget i mai 1997, og lederen for Labour, Tony Blair, tok over som statsminister. Han ble gjenvalgt England 1

2 Innledning. Perioden mellom tyskernes invasjon av Polen 1.september 1939 og angrepene på Danmark/Norge, BeNeLux-landene og Frankrike, ble kalt "the Silent War". Adolf Hitler utnyttet den rolige perioden til ytterligere å ruste opp sitt krigsmaskeneri, og å forberede sin videre offensiv mot vest. En uke før krigsutbruddet, , undertegnet Tyskland og Sovjet- Unionen en ikke angrepspakt. Hitler ønsket å unngå en krig mot naboen i øst ( på daværende tidspunkt ). Josef Stalin, statsoverhode i Sovjet- Unionen, ville kjøpe seg tid. Han innså at landet ikke var istand til da å utkjempe en krig mot Tyskland, men trengte tid til mer opprustning. Etter at Danmark/Norge, BeNeLux-landene og Frankrike var nedkjempet våren/sommeren 1940 hadde Hitler-Tyskland i realiteten frie hender til å invadere og knuse Storbritania. Ved starten av slaget om Storbritania hadde den britiske jagerkommandoen 46 skvadroner dagjagere, en styrke på 820 tjenestedyktige fly. Tyske Luftwaffe rådde over 2600 fly, og rådde over 3000 jagerpiloter. Royal Air Force hadde 1000 piloter, bare 650 med erfaring. Storbritania var klart underlegne grunnet manglende styrkeoppbygging i forkant. En medvirkende årsak til den manglende militære opprustning var Storbritanias satsing på fredelige løsninger med et krigshissig Tyskland. 30.september 1938, returnerte Neville Chamberlain ( statsminister i Storbritania ) til London fra Munchen møte med Hitler, Mussolini ( Italias statsoverhode ), Daladier ( Frankrikes statsminister ), som en triumfator. Han garanterte for freden, " Peace in our time". Freden varte i et snaut år. Mai 1940 til mai 1941, 12 måneder da Storbritania stod alene mot Nazi-Tysklands fremadstormende hær på andre siden av kanalen. Et Storbritania sørgelig i mindretall og langt dårligere utstyrt enn fienden på fastlandet, med en vilje til å stå imot som resten av verden hadde vanskelig for å forstå og tro på. Året da først en årgang jagerpiloter, 1000 stykker, avverget en nazistisk invasjon i "Slaget om Storbritania" - og hvor millioner av innbyggere i britiske byer holdt ut bombingen som blir kalt "blitzen" i historiebøkene. Dermed signaliserte britene, kjente og ukjente, unge, eldre og gamle til de okkuperte landene, Frankrike, Nederland, Belgia,Polen og Tsjekkoslovakia, Danmark og Norge, og til den framtidige allierte USA, som England 2

3 holdt seg avventende, at håpet overlevde. "Their finest hour", som Winston Churchill, den falmede politkeren fra første verdenskrig, outsideren som ble Europas mest kjente politiker under den nye krigen, et kvart århundre senere sa om folkets innsats Marerittet i Dunkerque. Det begynte som et av de mørkeste kapitler i historien. Fra 26. mai til 4. juni 1940 opplevde det britiske riket et mareritt som få briter hadde trodd var mulig. Det britiske espedisjonskorpset, som statsminister Neville Chamberlains regjering hadde sendt for å hjelpe Frankrike et halvt år tidligere, ble med nød og neppe hentet hjem fra Dunkerque - etter veldige omkostninger så vel menneskelige som materielle. På overflaten var evakueringen av innesperrede tropper i havnebyen Dunkirque på den belgiske kanalysten et mirakel. De ble reddet fra total utslettelse under en av historiens mest dramatiske evakueringer, og de ble brakt hjem i all slags farkoster fra redningsbåter og motorbåter, frakteskuter til destroyere, en desperat konvoi av sultne, utslitte og beseirede tropper. Dersom Tyskland hadde utnyttet sin overlegne militære makt, kunne Storbritanias kampvilje blitt brutt lenge før den overhodet var mobilisert. Bare tilfeldigheter, Hitlers uforklarlige nølen. Hvorfor stanset de tyske pansertropper fremmarsjen når de var så nærme den franske kysten? Kilder hevder at Luftwaffes sjef Herrmann Gøring fikk overtalt Hitler til å la Gørings flystyrker få gjøre slutt på de britiske troppene. Disse "tilfeldigheter" utgjorde forskjellen mellom mirakel å katastrofe. Reelt hadde Storbritania ikke bare mistet fotfestet på kontinentet, men etter Frankrikes kapitulasjon var Storbritania det eneste landet som ikke var okkupert i Vest- Europa. Hitler betraktet øyriket som en svak fiende, og dette emnet var favorittemaet ved Hitlers middagsbord og Luftwaffesjefen Herrmann Gørings spiseorgier. England 3

4 England 4

5 Dyrt mirakel. På en måned hadde britene mistet mann, drepte, sårede og tatt til fange. 22 av de 704 panservognene, som fulgte eksoedisjonsstyrken over kanalen vendte hjem. 840 av den totale beholdningen av 1000 anti-tank kanoner gikk tapt på fransk jord. Enorme mengder artelleri og en halv million tonn forsyninger ble etterlatt. 6 destroyere var ødelagt og 19 var skadet. Etterlatt britisk materiell på strendene i Dunkerque. Bildet er hentet fra boken " 2. verdenskrig Hvem, hva, hvor", Jensen,Ole H Royal Air Force sine jagerskvadroner var herjet av mannskapsmangel og overanstrengelse. Mirakelet i Dunkirque var dyrt betalt. I begynnelsen av juni så England nederlaget i øynene mens tyske invasjonsstyrker hopet seg opp på den andre siden av kanalen, mindre enn 30 kilometer borte. Siden Wilhelm Erobreren krysset kanalen 900 år tidligere og vant seg et kongedømme, hadde ingen fremmed makt invadert de britiske øyer. Napoleon hadde forberedt seg i et år. Også han måtte gi opp. Ingen var i tvil om hvor alvorlig situasjonen var. Winston Churchill sa til Underhuset etter Dunkerque: - Vi må ta oss i akt for å tro at evakueringen er en seier. England 5

6 Krigen vinnes ikke ved evakueringer. Rett før Churchill tiltrådte embedet advarte han: - Hitler vet at han må knuse oss her på øya. Dersom vi svikter, vil hele verden, inklusive De forente Stater, synke ned i en ny mørk tidsalder. England 6

7 Bare forspillet. Men dette drama var bare et forspill. Forut ventet krigens to neste faser, luftkampen over Storbritania og "blitzen" mot London. Begge deler skulle snart stille Dunkerque i skyggen.. Mens krigen ennå raste i Frankrike mai , ble noen meget strategisk viktige avgjørelser tatt i det britiske kabinettet. Hugh Dowding, sjef for de britiske jagerstyrker, fikk forhindret at det britene overførte ytterligere 10 britiske jagerskvadroner ( det vil si ca 180 jagerfly ), - i tillegg til de 6 skvadroner som allerede var stasjonert i Frankrike. Dowding, - skrev til stabsjefen i flyvåpenet, - sjefflymarsjall Sir Cyril Newell,- "hvis vi holder en tilstrekkelig England 7

8 jagerstyrke i landet, og den holdes i kampdyktig stand, og hvis hjemmestyrkene er passende organisert for å møte invasjon, bør vi være i stand å forsvare oss alene i noen tid, om ikke ubegrenset. Men hvis hjemmeforsvarets flystyrke skal tørkes vekk under desperate forsøk på å rette på situasjonen i Frankrike, vil nederlag i Frankrike, også føre til vårt lands endelige, fullstendige og uopprettelige nederlag". Heldigvis lyttet det britiske kabinettet på Dowding, og gikk imot Winston Churchill, som ville overføre jagerskvadronene til Frankrike. Nå dreide det seg om nasjonens, demokratiets overlevelse. Luftslaget lærte Nazi-Tyskland at de britiske øyer ikke kunne invaderes militært. Blitzen at den britiske befolkning ikke lot seg beseire mentalt. Og resten av verden så for første gang at Tyskland ikke var uovervinnelig. England 8