Notat til formannskapet: Regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett

Transkript

1 Notat til formannskapet: Regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett Regjeringen la 10.november frem sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for Nedenfor oppsummeres de viktigste endringene, og konsekvensene av disse, for Tromsø kommune. Frie inntekter: Det legges opp til en realvekst på 5,7 mrd. kr. regnet fra nivået anslått i revidert nasjonalbudsjett. Regnet fra anslag på regnskap 2005 blir veksten knappe 4,8 mrd. kr. Alt legges inn som en overføring i rammetilskuddet. For Tromsø kommune medfører dette en økning av de frie inntektene på 34,5 mill. kr. i forhold til rådmannens fremlagte forslag til budsjett. Vedlagt følger ny hovedoversikt hvor dette er innarbeidet, og økningen i frie inntekter fremkommer på bunnlinja. Veksten i de frie inntektene inkluderer 400 mill. kr. til utskifting av læremidler ifm Kunnskapsløftet. Dette er allerede innarbeidet i rådmannens forslag med 5 mill. kr. Rådmannen kan ikke ut fra den fremlagte tilleggsproposisjonen se at det er andre føringer på midlene, og kommunestyret står derfor fritt til å disponere midlene. Barnehager: Maksimalprisen i barnehager foreslås redusert til kr. per måned og kr. per år fra 1. januar Satsene for foreldrebetaling i barnehagene må endres som følge av dette, og nye betalingssatser følger vedlagt. Den reduserte foreldrebetalingen finansieres fullt ut fra staten, og vil dermed ikke gi noen konsekvenser for kommunens økonomi. Boligtjenesten: Som en del av fattigdomsbekjempelsen er det foreslått at bostøtten skal økes med 139 mill kroner. I budsjettet forbedrer regjeringen bostøtten gjennom en heving av boutgiftstaket på kroner for alle mottakerne i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Drammen, Fredrikstad og Kristiansand. Om lag 8400 husstander får mer i bostøtte som følge av forslaget, og mottakerne vil motta opptil 8000 kroner mer. Rådmannen vurderer det slik at endringen ikke vil ha noen konsekvenser for kommunens økonomi. Rentekompensasjonsordning for skolebygg: Regjeringen foreslår å øke investeringsrammen fra 2 mrd til 3 mrd i Den totale investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for skolebygg er imidlertid ikke endret i statsbudsjettet for Den endringen som er innarbeidet gjelder bare en forskyvning mellom årene (fremskynding). Tromsø kommune har fått innvilget sin andel av den totale investeringsrammen. Endringen vil derfor ikke ha noen effekt på Tromsø kommunes økonomi. Finansierings- og inntektssystemet for kommuner:

2 Inntektssystemutvalgets utredning er sendt på høring, og regjeringen vil legge frem sitt forslag til endringer i inntektssystemet tidligst i Kommuneproposisjonen for 2007 (denne legges frem i mai 2006). Rådmannen vil komme tilbake med en orientering om inntektssystemutvalgets forslag, og konsekvensene for Tromsø, i januar Momskompensasjonsordningen vil bli vurdert av regjeringen, og evt. endringer lagt frem på et senere tidspunkt. Rådmannen vil komme tilbake til konsekvensene for Tromsø kommune så snart regjeringen legger frem sin vurdering. Tilleggsopplysning til rådmannens forslag til budsjett: Ved en feil er Kirkelig Fellesråds uttalelse til forrige økonomiplan lagt inn i teksten på side 59 i rådmannens forslag til budsjett. Den riktige uttalelsen legges ved dette notatet. Videre vil rådmannen opplyse om at i oversikten over investeringsbehov som ikke er innarbeidet, på side 89, kan behovet knyttet til fullfinansiering av PU-boliger tas ut. Husbanken har innvilget tilskudd på 7 mill. kr. slik at de 8 boligene som er planlagt bygd i 2006 er fullfinansiert.

3 Barnehager Type avgift Kommunale barnehager endring basert på Stoltenberg regjeringens statsbudsjett forslag Vedtatt for 2005 Ny pris 2006 Endring % plass, 45 timer pr uke eldste barn ,2 % 100% plass, 45 timer pr uke 2 søsken ,7 % 100% plass, 45 timer pr uke 3 søsken ,0 % For delte plasser betales %- vis full sats + deltidstillegg (for 90% plass kr 85,- for mindre plasser kr 170,-) per mnd per barn. Inndeling i kategorier. 90% plass, 40,5t. uke - Eldste barn ,2 % 90% plass, 40,5t. uke - 2 søsken ,6 % 90% plass, 40,5t. uke - 3 søsken osv ,1 % 80% plass, 36t. uke - Eldste barn ,6 % 80% plass, 36t. uke - 2 søsken ,5 % 80% plass, 36t. uke - 3 søsken osv ,1 % 70% plass, 31,5t. uke - Eldste barn ,1 % 70% plass, 31,5t. uke - 2 søsken ,4 % 70% plass, 31,5t. uke - 3 søsken osv ,7 % 60% plass, 27t. uke - Eldste barn ,9 % 60% plass, 27t. uke - 2 søsken ,2 % 60% plass, 27t. uke - 3 søsken osv ,4 % 50% plass, 22,5t. uke - Eldste barn ,7 % 50% plass, 22,5t. uke - 2 søsken ,8 % 50% plass, 22,5t. uke - 3 søsken osv ,6 % 40% plass, 18t. uke - Eldste barn ,4 % 40% plass, 18t. uke - 2 søsken ,9 % 40% plass, 18t. uke - 3 søsken osv ,0 % 30% plass, 13,5t. uke - Eldste barn ,0 % 30% plass, 13,5t. uke - 2 søsken ,7 % 30% plass, 13,5t. uke - 3 søsken osv ,9 % 20% plass, 9t. uke - Eldste barn ,9 % 20% plass, 9t. uke - 2 søsken ,9 % 20% plass, 9t. uke - 3 søsken osv ,8 % Kjøp av enkeltdager / dropp inn ,0 % Kost beregnet etter selvkost (i den enkelte barnehage) vil komme i tillegg til satsene.

4 Uttalelse fra Kirkelig Fellesråd Festeavgift Kommunestyret har lagt press på fellesrådet om å forholde seg til økonomiske rammer, og bl.a. bedt om en oppjustering av gravlundsavgiftene til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Fellesrådet har for 2006 foreslått å øke festeavgiften til dette gjennomsnittet, dvs kr ,- pr. grav pr. 20. år. Dette vil gi en teoretisk merinntekt i forhold til 2004 nivå med ca. kr ,-. Tekst Nåværende Økning Økning eksl. Mva kr. % Sum Mva 25 %* Ny avgift Gravlundsavgifter 2006 Festeavgift pr. grav pr. 20 år (ikke mva belagt) ,0 % Fellesrådets budsjett/rammebetingelser Tromsø kirkelige fellesråd er et eget rettsubjekt med ansvar for kirker og gravlunder, og samfunnsmessig forvaltningsansvar for gravlegging av alle innbyggere. Økonomisk bidrag er imidlertid kommunen sitt ansvar, gjennom kirkelovens 15: 15. Kommunens økonomiske ansvar. Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) utgifter til anlegg og drift av kirkegårder, c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, f) utgifter til kontorhold for prester. Tromsø kirkelige fellesråd har i 2005 startet et omfattende omstillingsarbeid. I løpet av året skal menighetssekretærene fra de 6 geografiske kontorene samles i et felles kirkens servicekontor. Sammen med kirkevergens administrasjon er det vedtatt innsparing av 1,7 årsverk. I tillegg jobbes det videre med flere øvrige effektiviseringstiltak, bla. annet felles begravelsesturnus for kirkemusikere, for å spare vikarutgifter, og samordning av vedlikehold gjennom samordning av kirketjenere og gravlundsansatte. Flere stillinger er holdt vakant i 2005, bl.a har kirkelig fellesråd har for tiden ikke byggforvalter, bl.a. på grunn av at vi må holde stillinger vakant for å holde budsjett. Prosjektstyring for igangsetting av gravlundsutbygging/krematorium utredes for tiden i samarbeid med Tromsø kommune. En problemstilling som skaper utfordringer, er at Fellesrådets virksomhet må tilpasses en annen arbeidsgiverlinje og styring. Gudstjenesteordning/kirkelige handlinger utføres av prester ansatt i staten gjennom bispedømmerådet. Det er denne arbeidsgiverlinja som bestemmer antall gudstjenester m.v, og fellesrådet skal stille til disposisjon. kirketjenere, organister og kirkebygg. Flere stillinger er holdt vakant i 2005, men med de små ressursene som er fra før av, går dette på bekostning av bl.a. ivaretakelse av kirkebygg.

5 Det er to store områder som må prioriteres med økning i driftstilskudd, og det er vedlikehold av kirkebygg og gravlunder. Fellesrådet forvalter bygningsmasse og gravlunder av stor kulturhistorisk verdi, men flere av byggene er nå i direkte fare for å få betydelig og uopprettelig skade pga manglende vedlikehold. Flere av de fredete kirkene er nå så forfalt at det må gjøres strakstiltak. Som eksempel vil utvendig maling av domkirken, inkludert restaurering av vinduer og ornamenter koste ca. 3.3 mill kr. For Tromsdalen kirke (Ishavskatedralen) vil skifting av utvendige takplater og utvendig maling koste ca. 5,7 mill. kr. Fellesrådet må foreta prioritering av hvilke tiltak som skal gjennomføres. Den økonomiske utfordringen er at det må gjøres store grep, det nytter ikke å male halve domkirka. Fra Hillesøy kirke, en tømmerkirke som er listeført av Riksantikvaren, er det nå meldt om at lukene til klokketårnet er falt av, vann siger inn gjennom vinduer og nedover tømmerveggene, og utvendig kledning er i ferd med å råtne opp. Tromsø gravlund er kraftig forfalt Tilstanden er så dårlig at det er direkte brudd på flere bestemmelser i Forskrift til lov om kirkegård. I 7 heter det at Kirkegården skal være inngjerdet og ha lukkede porter. Gjerder skal ha et verdig utseende, og utgjøre fysisk hinder. I dag er det satt opp ett sauegjerde mot Kirkegårdsvegen for å hindre gjennomgang av folk over gravsteder, og det finnens heller ikke lukkbare porter. I tillegg er trapper, murer, terskler og veger kraftig forfalt. Sommervedlikeholdet i form av klipping og stell på gravlundene har vært nedprioritert over flere år. I 2003 ble det utarbeidet en grov rapport/anslag på vedlikeholdsbehov på over 30. mill kr. Tromsø domkirke Elverhøy kirke Hillesøy kirke Ullsfjord kirke Kvaløy kirke Tromsdalen kirke Grønnåsen kirke Lakselvbukt kapell Tromsø gravlunds kapell Finnkroken kapell Mjelde kapell ,- For gravlundene er det ikke utarbeidet liknende kostnadsoverslag. Rentekomspensasjonsordning for rehabilitering av kirkebygg Det er etablert en rentekompensasjonsordning for rehabilitering av kirkebygg, som administreres av Husbanken. Ordningen fungerer slik at kommunen eller kirkelig fellesråd, etter søknad til Husbanken, mottar et årlig tilskudd som tilsvarer rentekostnaden for et lån med nedbetalingstid over 20 år og 5 års avdragsfrihet. Tildelingsgrunnlaget er prisen for et godkjent tiltak inkl. moms. Stortinget satte en ramme på 500 mill for de investeringer man ville gi rentekompensasjon.

6 Rentesatsen er gjeldende rentesats i Husbanken. Kirkelig fellesråd eller kommunen må selv ta opp lån eller sørge for annen finansiering. Det er altså ikke krav om at tiltaket skal lånefinansieres. Hvis tiltaket finansieres uten låneopptak, vil ordningen fungere som en stimulans/belønning for lokal innsats for kirkebyggene. Det er ønskelig å få satt av kr til investering i kirkebygg Investeringer Når det gjelder de forfalte kirkebyggene og kapellene må foretas en faglig vurdering av om noe av dette har karakter av investeringstiltak, og ikke vedlikehold. Et eksempel på investeringstiltak er heis i Tromdalen kirke, beregnet til ca ,- kr. Den økonomiske utfordringen er at det må gjøres store grep. Gravlunden er helt avhengig av transportmidler til sine tjenester. Dette gjelder frakting av gravemaskin og utstyr når graver skal tas opp, i tillegg til snøfresere og klippere. Det ble i revidert investeringsbudsjett 2005 godkjent innkjøp av ny lastebil og scâffer. Pga manglende bevilgninger til investering over flere år, har fellesrådet vært nødt til å lease dyre maskiner og biler over driftsbudsjettett. I dag leases traktor til kr ,- i året. To VW transportbiler har for lengst overskredet både kjørelengde og livstid. Bilene har gjennom EU-kontroll i 2005 måttet vedlikeholdes for store beløp. Det er ønskelig å få satt av kr ,- årlig i investeringsmidler for oppgradering av maskinparken i økonomiplanperioden. Når det gjelder investering på kirkebygg, Innkjøp av maskiner kan gjennomføres av kirkelig fellesråd Det foregår en del initiativ for å skaffe kontakter i næringsliv m.v. for kronerulling. Domkirkens venner har startet en aksjon med håp om å skaffe kr ,- til Domkirken. Tromsdalen kirke har både turistinntekter og sponsorer til sitt bygg. I Grønnåsen jobbes det mot private firma for å ta utvendig maling av kirken.