stikkordet Nr Utgitt av Norsk Skuespillerforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "stikkordet Nr. 2 2008 Utgitt av Norsk Skuespillerforbund"

Transkript

1 stikkordet Nr Utgitt av Norsk Skuespillerforbund

2 Norsk Skuespillersenter Welhavens gt Oslo Tlf: Stikkordet nr Ansvarlig utgiver: Agnete G. Haaland Redaktør: Ida Willassen Trykk: Thure Trykk Stikkordet kommer ut fire ganger i året. Deadline neste nummer: 15.august Forside: Grenland Friteater: «Flukten» Foto: Dag Jenssen Skuespillerens samfunnsrolle gjennom tidene Skuespillersenterets kursprogram for høsten NSFs sekretariat: Daglig leder: Kirsti Camerer Konsulent: Inger Karin Zettergren Informasjonskonsulent: Ida Willassen Adresse: Welhavensgate 1, 0166 Oslo Telefon: Faks: Åpningstider: mand.- fred. 09:00-16:00 E - post: Web: NSFs styre: Agnete G. Haaland (styreleder) Olav Kyrresgt. 3, 0273 Oslo Tlf: Janne Langaas (nestleder) Vardeveien 7, 1182 Oslo Tlf: Yngve Seterås Sydnesgt. 9, 5010 Bergen Tlf: Toni Usman Hagegt. 50, 0653 Oslo Tlf: Hilde Olausson Ladeveien 6, 0275 Oslo Tlf: Marika Enstad Maridalsveien 64 D, 0458 Oslo Tlf: Øyvind Brandtzæg Nygata 11, 7014 Trondheim Tlf: Første skuespillerkull uteksaminert fra HiNT Nytt forum for NSF-medlemmer Et yrke i endring... 4 Sykehusklovnen... 5 Filmskuespilleren... 6 Musikalartisten... 7 Gründeren... 8 Stuntjenta... 9 Dubberen Dukkespilleren Komikeren Kommunikatøren Performeren Frontalt: Annette Hoff Med hele verden som arbeidsplass Skuespillersenterets høstprogram Kronikk: Skuespilleren fra fordømt til berømt Nytt nettforum for forbundsmedlemmer Første kull ut fra HiNT Leserinnlegg: KHiO er i krise Invitasjon: Medlemsmøte og fest Historisk hjørne Bokomtaler... 34

3 F O R B U N D S L E D E R E N Hvem er vi og hvor går vi? Hvem kan kalle seg skuespillere? Hva er skuespillerarbeid? Hvem er kvalifisert til å søke om stipend og produksjonsmidler for skuespillere og scenekunstnere? Hvem er NSF-medlemmene? Hvordan oppfatter vi vår posisjon i samfunnet? Og hvor går vi i framtiden? I juni har dere alle blitt bedt om å svare på en rekke spørsmål i skuespillerforbundets medlemsundersøkelse. Vi ønsker å finne ut hva slags holdninger dere selv har til eget yrke. Vi har også spurt hva dere mener om det arbeidet Norsk Skuespillerforbund gjør. Målet er at vi skal bli et enda bedre forbund for alle våre 1100 medlemmer. Anne Britt Gran innledet til diskusjon på årets generalforsamlimg om skuespillerrollen i et historisk perspektiv. Hennes kronikk Fra fordømt til berømt kan du lese i dette nummeret av Stikkordet. Gran og firmaet Perduco er også ansvarlige for gjennomføringen av vår egen medlemsundersøkelse. Den 28. august kl inviteres alle medlemmer til fremleggelse av svarene og påfølgende debatt på Litteraturhuset i Oslo (se side 32). De 200 første som melder seg får bli med på høstens store skuespillerdebatt. Forbundet spanderer mat og drikke på alle som kommer! Ellers er vi glade for at vårens lønnsoppgjør kom i havn. Endelig er begynnerlønnen for en skuespiller over ! Startlønnen er nå for fast ansatte og for deg som går på stykk-kontrakter. Etter 14 år er lønnen for fast ansatte - og dersom du går på stykkkontrakt. Vi har også fått i havn en standardavtale for lydbøker, og vi forhandler stadig nye prøveavtaler for digital utnyttelse av en rekke sendinger. Tusen takk til alle dere som svarte på den store europeiske skuespillerundersøkelsen. I slutten av september vil dette materialet legges frem på en stor konferanse i London med fokus på likestilling i forhold til kjønn, utseende, alder og etnisitet for skuespillere i hele Europa. I mellomtiden skal forbundet granske Scenekunstmeldingen og Løkenutvalgets innstilling med stor interesse. Når Telemarksforsknings store nasjonale undersøkelse om kunstneres levekår også legges frem, er vi klare til å foreslå en rekke tiltak for å løfte skuespillernes muligheter til produksjon og kunstnerisk vekst! Hele styret og undertegnede ble enstemmig gjenvalgt på årets generalforsamling. Hjertelig takk for tilliten! Glenn Andre Kaada og Frank Kjosås ønskes velkommen som nye varamedlemmer. Det er et privilegium å være leder for et forbund som har så mange gode tillitsmenn og så dyktige folk i sekretariatet og det er spennende å være kaptein på en skute som skal tilpasse seg et helt nytt farvann hvor muligheten for global og digital formidling av våre prestasjoner kommer for full styrke! Ha en riktig god sommer! Agnete G. Haaland forbundsleder 3

4 Et yrke i endring Stikkordet har nevnt det før: Medlemsmassen til Norsk Skuespillerforbund har endret seg stort de siste ti årene. Fra å være et forbund for arbeidtakere, har vi blitt et forbund for arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og til en viss grad også arbeidsgivere. I tillegg har antall medlemmer økt. Dette har selvfølgelig nær sammenheng med endringer i arbeidsmuligheter og yrkets status generelt. Spesialister eller multikunstnere? I et intervju med Aftenposten fortalte Anneke von der Lippe om en amerikansk kollegas overraskelse over at norske skuespillere kan jobbe innen så ulike sektorer som film, teater og tv. I USA er kravet til spesialisering så stort at man ofte blir bundet til å jobbe innen én sektor. Ny teknologi og digitalisering har gitt flere nye arbeidsmuligheter for skuespillere, og på den ene siden ser vi noen tendenser til en slik spesialisering også i Norge. Men fremdeles opererer det store flertallet av norske skuespillere innen flere felt. Anne Britt Gran skriver i sin kronikk på side 22 om multikunstneren som gjør alt både regi, musikk, dramatikk osv. Denne mangslungne tverrfagligheten skaper noe hodebry i forhold til den klassiske oppfatningen av yrket, og får konsekvenser for tildelingspolitikk. Verne om tittelen? Skuespiller er ikke en beskyttet yrkestittel. Det betyr at det i stor grad blir opp til yrkesgruppen selv å ta hevd på sitt yrke, og ikke minst stille krav til kvalitet innenfor sin bransje. Vi lever i en tid der det er ekstremt viktig å bli sett. For mange unge mennesker er skuespilleryrket tilknyttet en kjendisstatus, noe glamorøst. De siste årene har tv-kanalene flommet over av programmer som viser at «alle» kan ha en stjerne i seg: Mange vil være skuespillere. Innen film og fjernsyn har det blitt stadig vanligere å caste aktører uten tidligere skuespillererfaring. Forbundet har to hensyn å ta når vi tar inn medlemmer. På den ene siden skal vi som fagforbund gi beskyttelse til alle som gjør en skuespillerjobb og sørge for at lønnsnivået for skuespillere ikke senkes. På den andre siden ønsker vi å ivareta noen formelle krav til kompetanse. Slik medlemskriteriene i forbundet er nå, kan en skuespillerkontrakt av noe varighet gi såkalt assosiert medlemskap, som revurderes etter et år, mens det kreves minimum tre års høyskole eller tilsvarende profesjonell praksis for fullt medlemskap. Nye utdanninger og yrkesgrupper I dag har vi tre høgskoler med godkjent skuespillerutdanning i Norge: Akademi for scenekunst i Fredrikstad, Kunsthøgskolen i Oslo (Tidligere Statens Teaterhøgskole) og nykommeren Høgskolen i Nord-Trøndelag. Svært mange studerer også til skuespiller i utlandet. I tillegg finnes en rekke private skoler på forberedende nivå. En rekke høgskoler og universiteter har utdanninger i teater-relaterte fag. Et eksempel er Høgskolen i Oslo som tilbyr en hel bachelorgrad i Drama og Teaterkommunikasjon. Flere hundre elever har tatt fortellerutdanning her siden Hvem bør få støtte? Kulturrådet skal støtte opp om fremveksten av nye kunstarter og -uttrykk, og har de siste årene f.eks. støttet en rekke tiltak som skal bidra til å profesjonalisere fortellermiljøet. Mange har imidlertid uttrykt frustrasjon over at det i liten grad gis støtte til arbeid innen mer tradisjonelle utrykk. Søknader til en annen viktig instans, Statens kunstnerstipend, behandles av 23 ulike fagkomiteer og en diversekomité. Mange jobber tverrfaglig, og er usikre på hvor de skal sende søknaden sin. Av 54 søknader til tverrfaglig scenekunst ble 34 i år oversendt rene fagkomiteer. Dette viser at fagtilhørigheten er sterkere, og bredden innen det enkelte fagområde er større enn det søker tror. Men jo flere søknader som defineres å høre til et avsetningsområde, jo flere blir man også i kampen om midlene innen dette området... Hva syns våre medlemmer? Når mange kjemper om de samme jobbene og midlene, blir det desto viktigere å være solidariske med hverandre. Det er også en fordel at yrkesgruppen selv har en samlet oppfatning av hva som er skuespillerarbeid, og klare kvalitetskriterier for ulike genre. Ved å gjennomføre en spørreundersøkelse om skuespillerstandens forhold til sitt eget yrke, håper forbundet å kunne bidra til en økt bevissthet om eget yrke og kanskje avdekke noen uenigheter. Møt opp på medlemsmøtet den 28. august og si din mening! I august åpner vi også et eget nettforum for medlemmer av Norsk Skuespillerforbund. Vi håper at nettstedet blant annet vil kunne være arena for faglige diskusjoner. For å vise hvor variert hverdagen og arbeidsoppgavene til skuespillere i Norge er, har vi på de neste sidene intervjuet noen av forbundets 1100 fantastiske medlemmer. Alle har de gjort seg sine betraktninger om hverdagen, om arbeids- og finansieringsmuligheter innen yrket og om framtida. God lesning! 4

5 Sykehusklovnen Hvem: Siv Øvsthus (47) Hva: Har jobbet som sykehusklovn siden 1999 Da jeg var ferdig utdannet i 1984, var det ikke noe marked for klovning i Norge. I flere år jobbet jeg derfor kun som pedagog og kursleder. Men i 1999 fikk jeg tips fra en tidligere medelev som jobbet som en av ni sykehusklovner ved Astrid Lindgrens barnesykehus i Sverige. Hun sa seg villig til å være min veileder, og sammen utviklet vi en klovnekarakter som jeg tok med meg til Haukeland sykehus. Jeg fikk til et prøveprosjekt med leketerapiavdelingen der jeg jobbet i et år i samarbeid med de ansatte. Etter hvert fikk jeg støtte fra GC Rieber-fondene i Bergen, en støtte som har blitt økt litt og litt. Siden har vi også fått midler fra Barneklinikkens trivselsfond. Når du ikke har noe manus, er det helt nødvendig å gjøre karakteren så til din egen at det ikke oppstår noen form for nøling i improvisasjonen med barna. I tillegg må du ha stor pedagogisk og en del medisinsk innsikt. Sykehuset danner en ramme, som vi improviserer rundt. Vi forsøker å legge improvisasjonen så ærlig og nært opp til det foreldre og barn i denne situasjonen opplever. Det er viktig å kunne ta inn barnas sinnsstemning, fordi alt som skjer skal skje på barnas premisser. Klovnens oppgave er å holde leken på et godt og entusiastisk nivå. Det blir mange sterke møter, så du skal være sterk psykisk. Det er knallhardt å jobbe på gulvet som klovn samtidig som du opptrer og er initiativtaker, må du hele tiden ha en intens fokus på dem du skal improvisere for. Tirsdag og torsdag jobber vi ved barneklinikken, og onsdag eller fredag er vi ved barnekirurgisk avdeling. Vi har altså tre klovnedager i uken. Mer enn det går ikke, både fordi det er hard jobbing og fordi jeg i tillegg til klovningen studerer til tolk i tegnspråk. Min karakter er en kvinnelig klovn. I håret har hun ulltufser i fine farger, på seg har hun en kjole i orange og gult med store lommer til å gjemme morsomme ting i. Vi improviserer mye rundt objekter, og bruker metaforer. Hvis et barn har pustevansker for eksempel, jobber vi gjerne med ballonger. Det å blåse opp ballongene blir en trening som barnet oppfatter som ren, lystbetont lek. Noen ganger bruker vi også sportsrelaterte leker noe særlig fedrene er begeistret for. Det er veldig gøy de gangene vi får med doktorer og sykepleiere på ballspill i korridoren! Med klovnens entusiasme og ukuelige tro på seg selv, er ingenting umulig, sier Siv Øvsthus som har jobbet som sykehusklovn siden Ved å treffe barna på deres kompetansefelt, gir samværet med klovnen barna en mestringsfølelse og et overskudd. Vi kan nok oppleves som terapeutiske, og til en viss grad er vi nok også det. Det er medisinsk bevist at når trivselsfaktoren er høy, kan barn utholde mye mer. Vi var for noen år siden inne i en tid der både politikere og fond oppfordret kunstnerne til å finne sin egen greie, noe jeg og mange andre har gjort. Men den økonomiske tilretteleggingen for oss som jobber på denne måten har vi måttet se langt etter. Jeg jobber nå for å få til en fastlønnsordning med pensjonspoeng for oss den andre sykehusklovnen og meg selv, noe som fremdeles er en fjern drøm for mange frilansere. Når det gjelder stipender har det heller ikke vært mye å hente: Med en gang man jobber med noe litt utenfor det etablerte, som klovning eller dukketeater, opplever jeg til min frustrasjon at man stadig blir plassert i underskogs-kategorien. Noen ganger får denne kategorien penger, men veldig mange ganger gjøre den ikke det. Jeg må si at jeg er skuffet over at vi fremdeles befinner oss i et vakuum der man må tilpasse søknader til den til enhver tid regjerende oppfatning av hva som er nybrottsarbeid. I d a W i l l a s s e n 5

6 Filmskuespilleren Hvem: Mikkel Gaup (40) Hva: Frilanser som film- og teaterskuespiller Jeg hadde bakgrunn fra amatørteater, og som 18-åring så jeg en annonse hvor de søkte etter en skuespiller til Veiviseren. Jeg hadde ikke tidligere hatt noen ambisjoner om å spille i film, men denne rollen måtte jeg ha. Jeg skrev brev og sendte bilder, men fikk avslag. Like etter flyttet jeg til Oslo, og jobbet som maler, snekker og rørlegger. I 2 ½ måned ringte jeg kontoret til John M. Jacobsen hver eneste dag og maste: Har dere funnet han gutten ennå? Til slutt ble de så slitne av meg at de lot meg komme på prøvefilming likevel. Da de ringte og fortalte at rollen var min, fortalte jeg moren min at jeg skulle spille inn en film i Kautokeino. Da får du kjøre forsiktig når du drar oppover, var hennes eneste kommentar. Så beina var stødig plassert på landejorda. Jeg tok med bikkja og dro oppover i min Volvo Amazon. Jeg tror ikke noen hadde regnet med hvilken suksess filmen skulle bli. For meg var det mildt sagt overveldende. På den tiden fantes ikke noe apparat i Norge som kunne fange opp og beskytte en ung filmskuespiller som plutselig var blitt kjent over natta. Heldigvis ble jeg plukket opp av Beaivváš Sámi Teáhter, som tok meg under vingene sine. Der fikk jeg jobbe med mange svært dyktige mennesker, og på den måten fikk jeg en god innføring i skuespillerfaget, med utgangspunkt i Stanislavskij-metoden. Det har vært viktig bagasje å ha med seg senere. Når det gjelder arbeidsdagene under en filminnspilling, kommer det selvsagt veldig an på om man har en bærende rolle, eller en mindre. Jeg har hatt begge deler. Hvis det er en fysisk film, med slapstick eller annen form for rytme eller komisk timing, kan man gjerne tørrtrene på en scene en uke. Da er det én tagning, og så sitter den. I mer mellommenneskelige scener øver man gjerne en god del med medskuespilleren sin på forhånd, man innstuderer scenen sammen og finpusser på samspill og timing. Når jeg ikke driver med innstudering av en rolle, bruker jeg tid på å skaffe meg nye roller. Akkurat nå har jeg akkurat vært i Cannes, hvor Kautokeinoopprøret blir vist. Festivaler er en typisk god mulighet til å treffe folk innen bransjen og skaffe nye kontakter. Det lønner seg alltid å smi mens jernet er varmt. Jobbmulighetene er blitt bedre for skuespillere som vil arbeide med film, sier Mikkel Gaup som brakdebuterte med «Veiviseren» i Foto: Eirik Aavsmark. Filmbransjen blomstrer jo i Norge, dermed er jobbmulighetene blitt bedre for skuespillere som vil arbeide med film. I tillegg har man nå managere og ordninger som kan ivareta skuespillerens interesser dersom man trenger det, det er verdifullt. Jeg tror det er viktig at man står på selv også, for å finne ut hva som rører seg i filmverdenen. Hvilke filmer har fått støtte, hvor vil det bli behov for skuespillere? Man kan komme langt om man har litt teft for hvor man bør gå, når man bør gå dit og hvem man bør snakke med. Om ti år håper jeg at jeg har fått det samiske teateret godt etablert i Oslo. Jeg håper jeg sprer samisk kultur ut i verden gjennom musikk, teater og film, og at jeg lever mine kunstnerdager et sted utenfor Oslo, med hus i Kautokeino og Alta. B o d i l V i d n e s - K o p p e r u d 6

7 Musikalartisten Hvem: Ida Holten Worsøe (26) Hva: Jobber ved Hålogaland Teater Jeg hadde drevet både med musikk og teater i oppveksten, og på et tidspunkt tenkte jeg at jeg måtte velge satsingsområde. Valget falt på skuespillerutdannelse. Mens jeg forberedte meg til opptaksprøver, så jeg at de søkte elever til musikallinjen på teaterhøyskolen i Gøteborg. Jeg dro dit mest av nysgjerrighet, og så nok ikke for meg at det ville være det rette for meg. Men da jeg fikk se mer av skolen, skjønte jeg at dette var en kjempesjanse. Her hadde man en normal skuespillerutdannelse hvor man fikk musikalkompetanse i tillegg. Så da jeg fikk tilbud om plass, takket jeg ja. Jeg har ofte tenkt at det tilbudet sikkert kom som en følge av at jeg var hadde en så avslappet holdning under opptaksprøvene. Jeg er skolert i Stanislavskijs metoder, og bruker hans tilnærming når jeg jobber med musikaler også. Jeg syns det er mer interessant å se på en skuespiller som vil noe med en sang, enn å høre en sanger med vakker stemme. I eget arbeid analyserer jeg sangtekster slik jeg ville analysert et dramatisk verk, og prøver å skape rollefigurer med flere lag. Musikaler skal være underholdende, men det betyr ikke at det skal være overflatisk. En periode, spesielt mens jeg gikk på teaterskolen, tenkte jeg nok at jeg måtte forsvare at jeg som skuespiller også ønsket å jobbe med musikaler. Senere har jeg oppdaget at folk i teaterbransjen er veldig positive. Musikaler er beinhard jobbing, det vet alle som har prøvd. Jobben ved et teater er jo sånn at vi i perioder prøver på dagen og spiller på kvelden. Når jeg har mulighet bruker jeg mye tid på å holde kroppen i form. Jeg løper og klatrer, og driver med yoga og pilates. God kondis har alt å si når man skal synge og danse samtidig i krevende roller. I perioder går jeg til stemmepedagog, for man blir aldri utlært. Eller går veldig mye tid med til oppvarming av kropp og stemme før forestillinger og øvinger. Jeg er ganske selvdreven på det. Før forestillinger bruker jeg også mye tid på hår og sminke. Jeg starter som regel forberedelsene et par timer før forestilling. De dagene jeg jobber dobbelt, er det lite tid igjen, men jeg prøver å treffe venner om formiddagen, før jeg drar i teatret. God kondis har alt å si når man skal synge og danse samtidig i krevende roller, sier Ida Holten Worsøe. Foto: Bodil Vidnes-Kopperud. I fremtiden kan jeg godt tenke meg en kombinasjon av å jobbe ved institusjon, samt i det frie feltet. Jeg liker også godt å undervise og instruere, og vil gjerne jobbe med teater på tvers av landegrensene. Jeg ser meg selv som svært privilegert som har fått jobbe mye så tidlig i karrieren. Så langt har jeg laget egne forestillinger på begge institusjonsteatrene jeg har jobbet. Det å skape egne ting, er en sterk trang hos meg. Det har betydd veldig mye å få oppbacking og finansiering fra institusjonsteatrene, men jeg har stor tro på at man kan få til ting på egenhånd også. B o d i l V i d n e s - K o p p e r u d 7

8 8 Gründeren Hvem: Peder Opstad (37) Hva: Grunnla og driver Teater Grimsborken Etter noen år som frilanser på institusjonsteater og i TV, fulgte en lengre periode med ledighet. Jeg brukte tiden på å evaluere årene som var gått og tenke på hvor veien skulle gå videre. På samme tid ble jeg kjent med Niels Peter Underland i Teater Joker, og fikk en rolle i deres stykke Rike Per, som ble spilt 328 ganger på to år, gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS). Dette var en lærerik og givende periode, som åpnet øynene mine for et helt nytt felt, og ga tenning til å jobbe videre. Etter to år på turné, kjente at jeg ønsket å jobbe ikke bare som utøvende, men som skapende kunstner. I samarbeid med Asgeir Hjorthaug vekket jeg liv i Teater Grimsborken, som jeg hadde startet opp noen år tidligere. Senere kom også Markus Tønseth til. Det har gått over all forventning, og i 2006 hadde vi et rekordår med over 400 forestillinger for publikummere. Når man har sitt eget teaterkompani, er man alltid i beit for penger, så man må være nyskapende, og man må skape mye ut av ingenting. Man har ikke råd til å hyre inn produsent, teknikere eller daglig leder, man må være det selv. Jeg selv må sette den standarden jeg skal leve opp til. Innen DKS har vi i løpet av de siste årene merker en økende grad av konkurranse. Dette er positivt fordi teater av høy kvalitet vil være med på å øke statusen til DKS og det frie feltet forøvrig. Den store utfordringen ligger i at regionsteatrene kaster seg på, med helt andre økonomiske betingelser. Der vi må sende søknader og promotere, og invitere potensielle oppkjøpere og arrangører til forestillinger i håp om at de velger oss, kan regionsteatrene sende sine stykker rett ut på veien. De leker seg med helt andre budsjett enn de vi har, og får et helt annet utgangspunkt i kampen om markedet. Jeg jobber hele tiden, enten rent fysisk, eller i hodet mitt. Hvis vi skal på turné, for eksempel til Sogn og Fjordane, pakker vi bilen søndag ettermiddag og kjører over fjellet, for så å vende tilbake førstkommende fredag kveld. Vi har som regel to forestillinger per dag i tillegg til opp- og nedrigg. Etter forestillingene finner jeg frem den bærbare datamaskinen, og jobber videre med søknader og annet. Man må alltid ligge i forkant, og sørge for å ha flere bein å stå på. Satser man alt på én forestilling, kan man fort brekke nakken. Derfor er det viktig å bygge opp et repertoar, slik at man sprer risikoen ut over flere forestillinger. Et repertoar Det vi mangler er driftsstøtte, sier Peder Opstad. gir også skuespillerne i kompaniet en kjærkommen avveksling. Hvis du spiller 400 forestillinger av det samme stykket uten noen avbrekk, blir du etter hvert litt gal. Vi har ellers 1-2 premierer i løpet av et år. Prøveperiodene legges som regel til utenom skolesesongen, det vil si juni august. Når det gjelder finansieringsmuligheter, er det åpenbart at det vi mangler, er driftsstøtte. Vi trenger det for å kunne profesjonalisere oss ytterligere. Jeg sender inn søknader om prosjektstøtte, og bruker i gjennomsnitt ett år på hver søknad, men garantert støtte er man jo aldri. Prosjektene våre finansieres hovedsakelig av arbeidskreditter; folk legger inn egeninnsats i tro og håp om at dette prosjektet er liv laga. Jeg arbeider nå for å etablere et fortellerteaterkompani i Oslo. Kunstnerisk sett blir dette litt som det dogmereglene var for filmen: Jeg ønsker å strippe vekk det aller meste, og se hva jeg kan få til kun ved hjelp av stemmen. Fortellermiljøet i Norge er på full fremmarsj, og det dukker stadig opp nye, spennende talent, som jeg på sikt håper å kunne snappe opp. Om ti år håper jeg fortellerteaterkompaniet har en fot godt plassert innenfor DKS, og den andre i næringslivet. I tillegg til jevnlige gjestespill hos Teater Grimsborken. B o d i l V i d n e s - K o p p e r u d

9 Stuntjenta Hvem: Thea Danielsen Fjørtoft (26) Hva: Skandinavias eneste stuntkvinne med skuespillerutdanning Før jeg begynte med teater, holdt jeg mye på med kampsport. Jeg var bevisst eller ubevisst på leting etter en måte å bruke denne kompetansen på, da jeg møtte koordinatoren for United American Stuntmen her i Norge. Han tipset meg om hvordan jeg kunne gå fram, og så endte jeg opp i USA på kurs. Nå er jeg en av fem, seks aktive stuntutøvere i Norge, og den eneste i Skandinavia som har en skuespillerutdanning i tillegg, fra Akademi for Scenekunst. Når du jobber med stunt skal du kunne jobbe i team. Du skal klare å komme inn i et filmcrew og skape et tillitsforhold til skuespiller og regissør på ganske kort tid. Evnen til å sette egne grenser er også veldig viktig. Det kan skje at en produsent ønsker en mest mulig spektakulær scene, og vil ha deg til å gjøre noe han eller hun kanskje ikke skjønner rekkevidden av. Da er det viktig å ikke spille tøff og hoppe i det uten å først å spørre seg selv om dette er noe du kan gjøre ti ganger og likevel kunne gå på jobb i morgen. Særlig når man er ny, kan det være en utfordring å sette foten ned og si nei dersom noe ligger utenfor grensene for hva som er forsvarlig. Noen tror visst at stuntfolk har flere liv men min kropp får blåmerker som alle andres. Det å spille og det å gjøre et stunt krever to helt ulike typer fokus. Jeg bør ikke bli for oppslukt i det skuespillertekniske når jeg instruerer stunts, for eksempel. Så kanskje det er greit at noen andre gjør mine stunts, og omvendt. Når jeg skal gjøre en skuespillerjobb hender det at instruktøren blir veldig begeistret over å høre at jeg også gjør stunt, og gjerne vil at jeg skal bruke dette i rollen, men det er ikke alltid det passer å begynne å slå på hverandre eller legge inn en fektescene. Så jeg liker egentlig ikke så godt at kortene blandes. Siden jeg begynte har jeg vært med på produksjoner som stuntutøver, men det siste året har stort sett hatt oppdrag kun som skuespiller. Etter at jeg gikk ut fra skolen for to år siden har jeg vært så heldig å få jobbe med både Verk produksjoner og Transiteatret to utrolig spennende kompanier. Nå har vi akkurat avsluttet en turné med ungdomsstykket Polyfonia. Man jobber ikke fra åtte til fire i frimiljøet, og min utfordring er at det kan være vanskelig å finne tid til å trene og vedlikeholde stuntferdighetene. Så i fjor søkte jeg stipend Stuntkollegene stusser når de hører at jeg har spilt fru Alving, sier Thea Danielsen Fjørtoft. Foto: Ida Willassen. for å kunne dra til USA og trene og gå på kurs. Det er ingen tvil om at det er en økonomisk utfordring å leve som frilanser. Da jeg søkte kunstnerstipend, var jeg veldig usikker på hvilken komité jeg skulle søke, og om jeg kunne søke i det hele tatt, nettopp fordi jeg opererer i krysningspunktet mellom to yrker. Men jeg søkte, både med en bevissthet om at sjansen for å få nei var ganske stor, men også med en sterk bevissthet om at dette var en søknad som burde registreres. Det er stadig flere som jobber tverrfaglig, og vi er avhengige av at system og støtteordninger tilpasses realitetene. Det bør være mulighet og rom for å gjøre ting som går på tvers av gjeldende konvensjoner. Jeg syns det er vanskelig å forutsi hvor stort behovet for stuntutøvere kommer til å bli i framtida. Det er også en naturlig aldersbegrensning på det å være stuntkvinne, og hvis jeg blir småbarnsmor er det kanskje ikke like gøy å bli påkjørt hver dag på jobben lenger... i d a w i l l a s s e n 9

10 Dubberen Hvem: Tommy Karlsen Sandum (33) Hva: Har jobbet med dubbing i 13 år Min vei til skuespilleryrket begynte med Døden på Oslo S og de senere Pelle og Proffen-filmene. I 1993 reiste jeg til USA der jeg fikk stipend ved en dramaskole som heter Newbridge i St. Monica. Det var en pussig opplevelse for en norsk 18-åring å komme dit og gå i klasse med folk som var vant til å sitte ved siden av Goldie Hawn på jobben. Tilbake i Norge fortsatte jeg å jobbe innen tv, film og teater. Det var Håvard (Bakke) som tipset meg om dette med dubbing. Siden har det bare ballet på seg! Dubbing har veldig mye med timing å gjøre. Ofte er tidskoden og replikken alt du har å forholde deg til, der du sitter isolert i studioet. Det å jobbe med filmer er ganske annerledes enn å jobbe med tv-serier. På filmer er det ofte instruktør. I tillegg får man ofte høre replikkene på originalspråket i forkant, og vet hvordan handlingen utvikler seg. Med serier er tidspresset mye større, og budsjettene lavere. Noen serier har sett verdien av en instruktør, men som regel er det opp til tekniker og skuespiller å avgjøre hva som blir best. Veldig ofte har du bare én sjanse til å gjøre det bra, så da er det bare å gi alt. Når du har gjort en rolle over tid, er det lettere å intuitivt vite hvordan karakteren betoner ting. Jo mer du lever deg inn i rollen, jo bedre vil det selvfølgelig høres ut, akkurat som enhver annen skuespillerjobb. Typecasting forekommer også i dubbing. Veldig mange tegneserier ligner på hverandre i plotet, som har klassiske skurke- og helteroller. Jeg blir som regel castet enten til en rolle der jeg må snakke i lys falsett, eller til noe mørkt og buldrete: Jeg ender ganske ofte opp som monster. Ellers tror jeg ikke jeg fornærmer noen hvis jeg sier at jeg har jobben som husraper i Sun. Jeg er ganske flink til å presse luft ned i spiserøret og lage rare lyder, så når de trenger denslags ringer de gjerne meg, he he. Mine arbeidsuker varierer veldig. Jeg forsøker å samle ulike dubbing-oppdrag inn på samme eller samlede dager, slik at jeg også er være tilgjengelig for andre oppdrag. I det siste har jeg gjort en del kortfilm, tv og reklame. Og så skal jeg ha en liten rolle i filmen De gales hus som kommer til Jeg ender ofte opp som monster, sier Tommy Karlsen Sandum. Foto: Ida Willassen. høsten. En ting jeg ikke har klart å finne ut av, er hvordan man egentlig kommer seg inn på auditions. I USA kom det jo ut ei blekke med åpne auditions hver dag, mens her virker det nesten hemmelig. Det er utrolig frustrerende å lese om nye filmer eller oppsetninger der man vet at man kunne gjort en god jobb, med som man ble obs på først etter at de ble castet. Kanskje noen kunne opprette en nettside eller noe, det hadde vært bra. Jeg savner å jobbe med et prosjekt eller en film som går over litt lengre tid. Jeg har skrevet noen kortfilmmanus som jeg håper å få støtte til engang. Men jeg dubber nok fortsatt om ti år dersom jeg har muligheten til det. Egentlig er jeg veldig godt fornøyd med tilværelsen akkurat nå. i d a w i l l a s s e n 10

11 Dukkespilleren Hvem: Anne Stray (49) Hva: Driver Annes dukketeater i Frognerparken Da Obraztovs dukketeater fra Moskva gjestet Chat Noir i 1975 med En usedvanlig konsert, med undertittel parodisk satirisk forestilling i 2 akter, da var det gjort for min del. Jeg gikk på gymnaset, og hadde aldri sett noe lignende. Det var storslagent! Høy kunst, og morsomt på samme tid. Etter dette fablet jeg mye om å bli dukkespiller. En venninne av moren min tipset meg om en annonse hvor Riksteatret søkte en kvinnelig elev til dukkespillerutdanningen sin. Jeg var så heldig å bli plukket ut, og gikk på den 3-årige elevskolen på Riksteatret fra Vi fikk den samme utdanningen som de som gikk på teaterhøgskolen, hadde de samme lærene. For ifølge Riksteatrets daværende sjef Gudrun Waadeland, måtte en god dukkespiller også være en god skuespiller. Så dukkespillet kom i tillegg. I dukkespillerfaget hadde vi lærere fra det berømte Tandaricateatret i Romania. Etter utdanningen var jeg ansatt ved teatret i 25 år. Men jeg hadde lenge hatt en drøm om å starte noe eget, noe hvor barn og voksne kunne få lov å ta del i noe interaktivt utover det å se en forestilling. Jeg ble i 2001 tildelt statens 2-årige arbeidsstipend, noe som gjorde det mulig for meg å starte mitt eget dukketeaterkonsept. Så jeg sa opp min faste stilling ved Riksteatret og startet for meg selv i Frognerparken. Det er frigjørende og utfordrende å være sin egen herre, men jeg savner i blant kollegaer og lønnen fra et institusjonsteater. Magien ligger allerede i teatret, men kanskje enda sterkere i dukketeatret, sier Anne Stray. Foto: Bodil Vidnes-Kopperud. Fysisk styrke er viktig for en dukkespiller, for å kunne holde og bevege dukkene slik man vil. I Øst-Europa er pensjonsalder for dukkespillere den samme som for ballettdansere, og det er ikke for ingenting. Man bør også være fingernem. Stemmebruk er dessuten veldig viktig, og jeg har brukt mye tid på å jobbe med dialekter. I tillegg er det en fordel å kunne mestre ulike toneleier, fra det lyseste til det mørkeste. I stykkene mine spiller jeg gjerne ulike karakterer, og publikum skal ikke være i tvil om hvem som snakker. Utfordringen for en dukkespiller er at du må transformere følelser over i en død gjenstand og få den til å leve. Til en viss grad er man prisgitt dukken; den kan være mer eller mindre spillbar. Dukken er som et musikkinstrument, den må stemmes, dras i, osv. På Riksteatrets elevskole for dukkespillere ble vi lært opp i Stanislavskij-metoden, og jeg bruker dette når jeg jobber jeg må bare overføre karakterarbeidet til dukken. Jeg drømmer om å utvide teatret mitt, slik at vi kan være flere som jobber sammen. Den største drømmen er å få til et nasjonalt dukketeater i Frognerparken. Pulserende og stort, i et spesialbygget hus. Etter min mening burde man også vurdere å starte opp en dukkespillerutdanning på Kunsthøgskolen, for eksempel med inntak hvert 3. år. Å være dukkespiller er en morsom og givende jobb. Man får skape magi. Magien ligger allerede i teatret, men kanskje enda sterkere i nettopp dukketeatret. B o d i l V i d n e s - K o p p e r u d 11

12 Komikeren Hvem: Jon Skolmen (67) Hva: Jobber frilans/ delvis pensjonert Egentlig skulle jeg bli lærer, men jeg hadde venner og en søster som jobbet i NRK TV og det hørtes fristende ut. Som 23-åring fikk jeg jobb som innspillingsleder, og etter noen år producer og regissør i Barneavdelingen. Her ble jeg i fem år, og hadde overhodet ingen ambisjoner om å være foran kamera, men da jeg ble bedt om å lage en ny og morsom annonsering for barne-tv, brukte jeg meg selv i en tullete og ganske absurd lek med persienner. Dette ledet videre til barneprogrammet Jonnnn og en skrivemaskin. Da det ble utlyst en stilling i underholdningsavdelingen, søkte jeg meg dit, hvor jeg begynte å jobbe med Trond Kirkvaag. Her ble det til at vi gjorde det meste selv, også foran kamera. Senere fikk jeg tilbud om å være med i sommerrevy i Tønsberg, med Yngvar Numme som regissør, og kan takke ham for mye av det jeg lærte om å opptre foran et publikum. Her fikk jeg også snusen på standup, selv om man ikke brukte det uttrykket da. Det å stå der som seg selv, bruke eksempler fra sitt eget liv og sin egen hverdag. Det mønsteret brukte jeg mye, lenge før jeg turnerte med standup-forestillingen Mitt liv som Jon. Humor-formen er krevende. Det er ikke tid til lange kunstpauser, man må drive det videre. Timingen har alt å si, det er nesten snakk om matematisk presisjon. Det kan gå på tiendedels sekunder. Du kan fortelle en vits én kveld, og alle ler. Neste kveld kan du være litt for sein i timingen, og da slår den ikke an i det hele tatt. Når du har et standupshow, står du alene på scenen i kanskje halvannen time. Det er som å ri en hest, du må holde tømmene stramt hele tiden. Og hvis du turnerer, må du helst fornye materialet, snakke med folk på stedene der du er, lese lokalavisene, ha antennene ute. Selve det komiske talentet tror jeg til en viss grad er medfødt. På skolen var jeg klassens klovn, til stor fortvilelse for alle lærerne. Det var alltid noe morsomt som poppet opp i hodet mitt midt i skoletimen, og jeg satt mye på gangen uten å skjønne hvorfor. Jeg var jo ikke slem, og elevene ble jo glade. Akkurat nå sitter jeg mye og skriver. Ikke bare humor, men også alvorlige saker og episoder som jeg kanskje kan bruke til et eller annet. Jeg er også veldig klar for tyngre roller, gjerne en rolle i en film av Roy Anderson en av mine Jon Skolmen skulle egentlig bli lærer, men ble en av landets mest folkekjære komikere istedet. Nå er han klar for tyngre roller. favorittregissører. Ellers har jeg kommet i den merkelige situasjonen at jeg får pensjon. Det er som å være tilbake i gamle dager da jeg var lønnstaker, bare med den forskjellen at nå får jeg pengene uten å jobbe for dem. Jeg får fortsatt mange tilbud om jobber både i Sverige og her, og er både nøye og ikke nøye med hva jeg sier ja til. Alltid moro med et bra manus, men et dårlig manus er heller ikke å kimse av. Det kunne jo bli en morsom innspilling. Radio er også morsomt, og for tiden har jeg stor glede av å være fast gjest i Kari Slaatsveens Kveldsmat i P1. B o d i l V i d n e s - K o p p e r u d 12

13 Kommunikatøren Hvem: Hanne Lindbæk (40) Hva: Daglig leder for ergo:ego som jobber med teater og næringsliv Jeg startet opp ergo;ego sammen med en kompis. Vi dro inn to andre skuespillere, en tekstforfatter og en kaospilot, og var enige om å jobbe gratis for firmaet og samle kapital det første året, mens vi levde av andre skuespilleroppdrag ved siden av. Etterhvert gikk det ganske bra, men vi valgte å ansette en administrator før vi lønnet oss selv. Det har vi aldri angret på. Nå er vi et AS der jeg er eneeier og daglig leder for seks ansatte skuespillere, samt tre eller fire frilansere som jobber for oss av og til, forteller Lindbæk. Det var to ytre faktorer som gjorde at jeg valgte å gå inn i det å jobbe mot næringslivet. For det første befant jeg meg på et punkt i karrieren der det var naturlig å tenke grundig over hvordan jeg ville jobbe framover. Jeg var blitt tilbudt en jobb i en såpeserie, men hadde allerede vært i NRKs Offshore i to-tre år, og hadde egentlig ikke lyst til å gjøre en ny serie. Jeg hadde lyst til å få større kontroll over egen arbeidstid og -oppgaver. For det andre visste jeg at det fantes et marked for dette gjennom min far som har jobbet i internasjonalt næringsliv i mange år. Da han var i USA ble han noe motvillig sendt på kommunikasjonskurs med en skuespiller, noe han fikk masse igjen for. I denne jobben må man ha kreativitet, fleksibilitet, evne til innlevelse, kommunikasjon, samhandling og samarbeid noe vi skuespillere faktisk er eksperter på. Mine oppgaver omfatter jo også ledelse og salg. Jeg jobber ikke så ofte med rene skuespilleroppdrag lenger, men opplevde i en jobb for to år siden at jeg har blitt skjerpet som skuespiller av arbeidet med ergo:ego. Å lære opp andre, f.eks. i teamarbeid og stressmestring, forplikter jo også at man følger egen lære. Min hverdag består mye av kursdager, der jeg holder foredrag fra 9 til 17, ofte på konferansehoteller eller på kundens kontor. Vi gjør alt fra en-til-en-kommunikasjon og foredrag for 1000 personer. Et foredrag involverer nesten alltid engasjement og akivitet fra deltakernes side, selv om jeg etterhvert har skjønt at jeg lett kan skravle i tre kvarter og likevel være interessant. Ellers har vi selvfølgelig internmøter og andre forberedelser; jeg jobber mye foran mac, både hjemme og på kontoret. I tillegg sitter jeg i et kreativt råd i Adelia, som er en arbeidsgiverforening under NHO. Vi skal se på den kreative næringspolitikken, og det syns Hanne Lindbæk har spesialisert seg på å dele teaterets kompetanse med andre yrkesgrupper. Foto: Marcel Leïlienhof. jeg er kjempespennende. Det er mange, mange flere som holder på med denne type virksomhet nå, enn det var da vi staret opp. Jeg skjønner at jeg i en ikke så fjern framtid kommer til å miste oversikten over miljøet, og det syns jeg er gøy, for det er mer enn nok kunder der ute. Det man skal være obs på er imidlertid at vi bygger hverandres rennomé. Kundene skiller nemlig ofte ikke mellom ulike typer tilbydere av skuespillerkompetanse, men skjærer alle over en kam. Det betyr at det er god butikk for meg og ergo;ego at Idéinkubatørene er kjempegode, mens det er tilsvarende dårlig butikk dersom noen gjør jobben dårlig. Jeg ser for meg at jeg om ti år er leder for en eller annen kultur- eller næringslivsintitusjon, og at jeg har blitt en flott og Judy Dench-aktig skuespiller som gjør flotte roller innimellom. i d a w i l l a s s e n 13

14 Sperrebånd rundt en hvit stasjonsvogn. Inni sitter tre unge kvinner. Den ene spiller kort i baksetet. Den andre klatrer opp på Performeren Mine forestillinger prøver ikke å gjenfortelle virkeligheten slik den ser ut, men søker å beskrive det usagte. Det man fornemmer, men ikke har ord for. Jeg er i tillegg opptatt av visningsstedets betydning og arkitektur, og lar ofte forestillingene materialisere seg ut fra det spesielle ved disse. Jeg har for eksempel spilt forestillinger som tar for seg temaene Smerte, Ensomhet og Kjærlighet på et psykiatrisk sykehus, bundet fast Domkirken under De Internasjonale Kirkefestspillene i Kristiansand, og danset i en sky av hvitt pulver til åpningen av General Electrics fabrikker i Lindesnes. Min utdannelse tok jeg ved Akademi for Figurteater i Fredrikstad, og jeg var med i det første kullet med ny rektor og dermed ny, omdiskutert profil. Her ble vi gjort bevisst på å tenke helhetlig i de ulike stykkene vi laget, som å integrere scenografi, kostyme, temaets utvikling og objekters betydning og symbolverdi i et konsept. Skolen gjorde meg veldig tent; jeg utviklet en lidenskap for performance og et sug etter å utforske uttrykket videre. Jeg har siden - alene og i samarbeid med andre kunstnere - fått presentert mine forestillinger på ulike steder som for eksempel Vestfossen Arena for Samtidskunst, Sørlandets Kunstmuseum, Agder Teater, Quartfestivalen, Hovefestivalen og skal nå til Zene+ som er en festival for eksperimentell scenekunst i København. Likevel har det mest spesielle arbeidet til nå vært ved Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) på Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Dette samarbeidet startet som et Cultiva-støttet prosjekt, hvor meningen var å overføre kompetanse mellom kultur og næring. BUP hadde nettopp begynt å utvikle et konsept som heter «Nesten Helg». Det er et slags talkshow, hvor ulike tema blir belyst faglig og filosofisk, men nå ønsket de også å få tolket de samme emner kunstnerisk. Samarbeidet går ut på at vi møtes og diskuterer frem et tema, planlegger visningen og gjennomfører arrangementet. Etter temamøtene henter jeg ofte inspirasjon fra litteratur, film og fotografier, men den beste inspirasjonen synes jeg er selve sykehuset. Her har vi som er involverte besøkt eksperter innen ulike grener av psykiatrien, leger, patolog og brukere. Den første performancen vi lagde var til den nedlagte lukkede avdelingen på Eg i Kristiansand. Vi fikk slå ned en 14

15 taket. Den tredje faller ut med en koffert i hånda. Et bur, en pistol og et brekkjern. Og hvem er egentlig denne Fred? Alle foto: Rune Høgsberg skillevegg i et gammelt pasientrom og spilte en forestilling som ble laget til temaet «Syk sex?». Vi brukte da elementer som gress på gulvet, tau mellom oss og tegnet med kritt på veggene. Det presset seg inn ca 100 mennesker som nettopp hadde kommet fra arrangementet hvor sex var diskutert i ulike former. Dette var vår første performance av til nå 15 ved BUP, og den ble meget bra mottatt. seg desperat til en mann. Det var en åpen forestilling for publikum, men vi spilte også for en pasientgruppe og for leger innen psykiatri. Denne formen for samarbeid er blitt positivt mottatt, og i april i år ble dette presentert ved kongressen «Kunst, kultur og psykisk helse» i Stavanger, hvor det ble vist stor interesse for denne måten å koble kunst og helse på. Cultiva-prosjektet ble avsluttet etter halvparten av disse forestillingene ved at jeg involverte flere scenekunstnere samt en musiker og en videokunstner, og lagde en site-spesific til selve loftet på gamle Eg Psykiatriske Sykehus. Publikum ble da guidet gjennom loftsgangene, forbi ulike installasjoner og inn til performancen «En som het..» innerst i det gamle tørkeloftet. Denne forestillingen handler om det å være ensom, selv om man er to. Den ble belyst med blant annet en gjenglemt lysende lommelykt i et rom med klinkekuler, to jenter som lekte blindebukk i et forlatt og støvete festlokale og en kvinne som klamret... det er utfordrende, givende og krevende å skape forstillinger utenfor de tradisjonelle teaterscenene. Jeg synes det er utfordrende, givende og krevende å skape forstillinger utenfor de tradisjonelle teaterscenene. Selv om jeg liker dette kan jeg likevel ikke fri meg for ønsket i fremtiden om å kunne knytte min eksperimentelle form til den kompetansen og det kollegiale miljøet som følger med det å være ansatt ved et teater. En drømmesituasjon ville være å kunne være ansatt og likevel kunne jobbe oppsøkende slik jeg nå gjør. Jeg har så mange sterke møter i mitt arbeid, og det kunne være flott å dele dette med kolleger. av L a u r a C h r i s t i n a Va l l e n e s 15

16 F R O N TA LT Seriedronningen Få andre skuespillere i Norge har opplevd utfordringene ved å jobbe daglig med én og samme karakter i ti år. Anette Hoff ser på Juni Anker Hansen som en håpløs venninne. Jeg hadde akkurat gjort Marie i Troells Hamsun da Peter Falck og Christian Wikander skulle besette de første rollene i Hotel Cæsar. De hadde bestemt seg for at den eldste datteren til Georg Anker Hansen skulle ha en form for rusproblem, og ringte meg etter å ha sett filmen. Slik beskriver Anette Hoff det som skulle vise seg å bli starten på et ti år langt arbeidsforhold ved Norges lengstlevende såpeserie noensinne. Gullruten gav legitimitet For en skuespiller utdannet ved Statens Teaterhøgskole, og med bakgrunn fra flere store institusjonsteatre, var det imidlertid ikke noe enkelt valg å skulle gå over til tv: Jeg brukte to måneder på å bestemme meg for om jeg skulle si ja. Det var ikke comme-il-faut for seriøse skuespillere å delta i såpeserier på den tiden, og jeg opplevde det som et fryktelig vanskelig valg. Jeg opplever imidlertid at det har skjedd en betydelig holdningsendring i løpet av de siste ti årene. Det at jeg i 1999 vant Gullruten for beste skuespiller var et stort løft. Det at en seriøs jury kunne bedømme skuespillerarbeidet i seg selv, uavhengig av genre, gav en ny legitimitet til det å jobbe i en såpeserie. For meg var det en stor lettelse. Hvordan er det for en klassisk utdannet skuespiller å jobbe i en såpeserie, sammenlignet med det å jobbe innen teater? I serieproduksjon er tidsaspektet alltid avgjørende. Vi lager 15 til 16 scener hver dag, og har en halvtime til hver scene. Det at du må jobbe så fort, krever at man er ekstremt forberedt. Man må kjenne karakteren sin, vite hva man skal gjøre, og ikke minst må man tørre å improvisere fort. Akkurat det siste er det mange som har problemer med, selv gode, etablerte skuespillere. Egen spillestil Jeg mener at serier krever en egen spillestil, i alle fall en egen metode. I teatret skal man være en deigklump som instruktøren skal kunne forme mest mulig. I Cæsar er det helt annerledes: Vi skifter regissører ofte, og de må i stor grad tilpasse seg de eksisterende karakterene. Det er selvfølgelig nødvendig med regi, og godt å få innspill, men i denne genren er det skuespillerne som eier sin karakter. Det jeg som kan Juni best, rett og slett. Du er i en situasjon som er ganske unik for en norsk skuespiller; nemlig å ha jobbet med en og samme rolle i ti år. Du må fortelle litt Foto: Yvette Jansen om hvordan det er å leve med Juni : Det er vanskelig å gi et klart svar på det. Jeg pleier å se på henne som en håpløs venninne som du ikke helt har hjerte til å slå hånden av. Min største utfordring har helt klart vært å unngå at publikum blir lei av henne. Mitt verktøy for å gjøre det, har vært å personliggjøre henne, forsøke å gjøre henne mest mulig differensiert: Juni er både beinsterk og nevrotisk, tøff og sårbar. Jeg skal levere publikum et realistisk portrett av et helt menneske med styrker I teatret skal man være en deigklump som instruktøren skal kunne forme mest mulig. I Cæsar er det helt annerledes. 16

17 F R O N TA LT og svakheter og målet er at de skal savne henne hvis hun ikke er der. Ansvar overfor seerne Ja, jeg føler at jeg i denne jobben har en spesiell kontakt med publikum. Folk kommer stadig bort til meg på bussen og skravler før de tar seg i det og sier Unnskyld, jeg syns jeg kjenner deg, vet du. Cæsar er et pusterom for mange som ikke kan tillate seg dyre teaterbesøk, og Juni er faktisk som en venninne for mange. Det er klart at denne typen direktekontakt kan være slitsomt noen ganger, men det er en del av jobben og det gir meg også utrolig mye. Det å være inne i stuene til mellom og mennesker mandag til fredag gir meg først og fremst en stor ansvarsfølelse. At folk fortsetter å se på oss etter ti år, det er et utrolig kompliment. Kvalitet på samlebånd Det er ikke bare spillsituasjonen, men også arbeidsrutinene på Cæsar skiller seg kraftig fra teatret: Vi får utdelt manus hver fredag, en ganske tykk bunke. Som regel skal jeg pugge rundt 20 side tekst hver dag. Vi forholder oss alltid til to manus av gangen; et som vi jobber med i studio, og et som vi forbereder til uken etter. Siden vi ikke spiller inn kronologisk er det enormt mye papirer og logistikk å holde styr på hele tiden. Det høye produksjonstempoet blir ofte brukt mot Cæsar: At vi jobber så fort må liksom bety at det vi produserer er trash. Men det Cæsar har fått til er jo helt unikt i en skandinavisk sammenheng. Nå kommer det folk fra NRK, fra Sverige og Danmark for å lære produksjonsteknikk hos oss. Til høsten har vi tiårsjubileum, og jeg er faktisk ganske stolt av hva vi har fått til. Cæsar har vært med på å skape en kompetansepark en pool av dyktige tv-medarbeidere. Serien har gitt arbeidsplasser til flere tusen skuespillere og statister, og våre lønnsforhandlinger ligger i bunn for den eksisterende tv-avtalen. Det er jeg stolt av å ha vært med på å høyne lønnsnivået for folk i denne bransjen. Endrede holdninger Hva tenker du om jobbmuligheter og finansieringsordninger innenfor skuespilleryrket generelt? Gullalderen i en skuespillers karriere kan være ekstremt kort og nå er det jo nesten ingen som blir fast ansatt lenger, heller. Siden jeg er gift med en som også er skuespiller, har det vært ekstra viktig for meg å finne en jobb som har vært mulig å kombinere med det å ha familie. Nå har jeg har en god og utfordrende jobb der jeg tjener langt bedre enn i et teater, jobber på dagtid, har lange ferier og fri i helgene. Jeg er aktiv og føler meg verdsatt, i motsetning til hva mange kvinnelige skuespillere i min alder opplever. Dette er en unik situasjon, og jeg føler meg ekstremt heldig. Jeg tror ikke jeg kjenner noen fast ansatte teaterskuespillere i Oslo At folk fortsetter å se på oss etter ti år, er et utrolig kompliment. Jeg er så lei av myten om den nevrotiske skuespillerinnen som løper rundt og flørter med alle i håp om å bli sett. som ikke har ekstrajobb. Det å være skuespiller bosatt i Oslo og ha barn å forsørge, uten å ha en ekstrajobb, det går jo egentlig ikke rundt. Men jeg tror nok at ekstrajobbing også handler om at holdningene til hva som er akseptert skuespillerarbeid har endret seg, noe som gjør at også etablerte skuespillere for eksempel kan tillate seg å gjøre reklame. Man vinner jo nesten like prestisjetunge priser for reklame som for drama nå for tiden. Er du med i en god reklame, får du godt betalt, men du får også veldig mye respons fra publikum, og jeg tror ikke man skal undervurdere det som motivasjonsfaktor. Vi er jo i dette faget fordi vi vil bli sett. Man må jo ikke å sulte for å lage kunst, i alle fall ikke i Norge. Ikke redd for framtiden Hva gjør du om ti år? Den dagen jeg slutter her, er jeg forberedt på å måtte gjøre noe helt annet enn tv og film. Kanskje kan jeg jobbe med teater, men ansiktet mitt in natura vil nok være for nært knyttet til Juni-figuren i lang tid framover. Men det er faktisk mye man kan ta seg til både innen manus og regi. Jeg håper jo kanskje også at en teatersjef vil kunne tørre å satse på noen med min kompetanse. Jeg kan ikke sitte og være redd for framtiden min. Jeg har møtt veldig mange mennesker i løpet av disse ti årene, og jeg har lært enormt mye - ikke minst å ikke være redd. Jeg er så lei av myten om den nevrotiske skuespillerinnen som løper rundt og flørter med alle i håp om å bli sett. Hva jeg gjør om ti år er helt avhengig av hvem jeg treffer. Hele livet mitt har vært litt sånn, impulsivt. Om jeg jobber på et pleiehjem, er kanskje det også fint. Jeg er ikke så redd for det. AV i d a w i l l a s s e n 17

18 Med hele verden som arbeidsplass Det er ingen som kommer noen vei med bare talent, man må i tillegg arbeide hardt, konsentrert, målbevisst og profesjonelt. Dette sier Jeanne Bøe som har bygd opp sin egen arbeidsplass i Siljan i Telemark. Navn: Jeanne Bøe Yrke: Internasjonal skuespiller, teaterprodusent og dramatiker. Utdanning/erfaring: Teaterskole 3 år. Film og digital videoproduksjon 1 år. Fast ansettelse Nordland Teater fram til Gjestet forskjellige teatre og medvirket i filmer og TV-produksjoner i inn- og utland. Startet Bøes Film og Teater i Fra forestillingen PEER GYNT-With troll in heart i New York. FOTO: Berit Hessen/ Norway Times Finn din nisje Jeg sa opp fast jobb i teater for å realisere mine drømmer. Det var ikke mulig å kombinere mine prosjekter med fast jobb, så jeg måtte ta et valg. Det har jeg aldri angret på. Jeg har fått være med på ting som jeg sannsynligvis aldri ville fått vært med på hadde jeg hatt fast stilling. Da gir man tiden sin helt og fullt til et teater, noe som ikke passet meg i lengden. Nå etter 15 år som skuespiller har jeg funnet min nisje, som jeg mener passer meg som mennesketype, mitt levesett, bosted og meg som skuespiller. Jeg jobber mye med monologer av kjente karakterer eller mennesker. Menn eller kvinner som på noen måte har gjort seg bemerket i verdenshistorien. I utgangspunktet prøver jeg å spille steder der karakterene hører hjemme, har bodd eller besøkt. Noen ganger spiller jeg på steder fordi de er spennende. Ingen spillesteder er i utgangspunktet for rare eller spesielle. I 2010 har jeg bl.a. planlagt en lengre turné under ekstreme forhold. Å finne sin nisje, sin stemme og sin form er hva som kan skille deg fra mengden. Siden jeg har en liten utdannelse i film og ønsker å utvikle dette videre, så bygger jeg på min nisje med å koble levende film og teater. Dette er noe som etter min erfaring er lite brukt i dag. Egne produksjoner I forbindelse med produksjoner, i alle fall som jeg selv produser, så er det to ting som er i hovedfokus, og det er skuespiller(e) og tekst. Når man jobber i utlandet og reiser mye, så er det en umulighet med for store sceniske løsninger og det ville koste en formue. Jeg bruker heller effektive rekvisitter, og en del penger på gode lydkulisser. Jeg liker å ha oversikt over alle ledd i en produksjon og jeg liker å kunne ha muligheten til å gjøre mye selv. I den ene av de to produksjonene jeg driver med for øyeblikket har jeg bl.a. skrevet en del av musikken, men siden mine 18

19 kunnskaper er begrenset der, så måtte jeg ansette en komponist/musiker som kunne hjelpe meg. Til alle mine produksjoner ansetter jeg alltid instruktør. Hver produksjon krever forskjellig ekspertise. Jeg ansatte bl.a. et byrå for å drive PR for min USA-turne i De hadde som oppgave å drive PR nasjonalt og internasjonalt. Er det et område jeg virkelig savner gode folk i Norge, så er det firma som har som jobb å drive PR for akkurat sånne som meg. Kanskje de finnes og at jeg bare er uvitende. Men her tror jeg absolutt det er arbeidsplasser for folk med media og kommunikasjonsutdannelse. Annerledes valg Jeg har tatt et valg om å bo på landet. Her har jeg mitt produksjonskontor og gode samarbeidspartnere. Det er viktig å finne et sted man kan ha sin base og føle seg trygg. Hvis man i tillegg har en flyplass i nærheten og Oslo ikke veldig langt unna er det en fordel. Jeg har opparbeidet meg noen gode kontakter i eget fylke: Kommunene, fylkeskommunen, lokale banker og industri. Å bygge opp økonomisk tillit tar tid. Du må vise til kvalitet, økonomisk styring og profesjonalitet for å få støtte og sponsorer. I disse dager er det å snakke med sponsorer et fag i seg selv. De støtter som regel ingenting hvis ikke de får noe igjen, men her kan jo vi teaterfolk tilby masse: Forestillinger, kurs i hvordan bruke stemmen og hvordan snakke foran mennesker, inspirasjonsforedrag osv. Det beste er å få samarbeid med noen som kan forhåndskjøpe forestillinger, slik at lønnen er sikret uansett hvor mange publikummere som kommer. Ellers er Den kulturelle skolesekken en samarbeidspartner. Utenom dette har jeg sikret meg noen faste oppdrag/ kontrakter som gir meg en bunninntekt og sikkerhet økonomisk. Jeg har bl.a. forfattet og dramatisert Siljanspelet som settes opp hvert tredje år. www. siljanspelet.no Ellers tar jeg oppdrag som dramatiker og kursinstruktør for ungdom og voksne. I tillegg til at jeg selvfølgelig også er med på filmer/tv og teaterproduksjoner produsert av andre. Det er alltid kjempehyggelig å ha et godt kollegium rundt seg. Å jobbe i utlandet Jeg jobber en del i utlandet, noe jeg aldri hadde tenkt på som en mulighet før jeg i 2004 ble anbefalt til en jobb i Chicago for Den Norske Ambassade. Dette gikk bra og resulterte i en lengre turne i USA i 2006, med en Peer Gynt monolog som jeg hadde hatt premiere på i Jeg besøkte bl.a. New York, Los Angeles, San Francisco og Houston og reiste på kryss og tvers i hele USA i en måned. I 2007 jobbet jeg i Dubai. I år har jeg jobbet i Dubai og London, da med forskjellige produksjoner. Etter å ha jobbet litt i utlandet fant jeg fort ut at kontakter er viktig. Det hjelper at noen kjenner noen som har sett deg spille. Å jobbe i USA er kjempespennende, publikum er helt annerledes enn i Norge. De er utrolig interesserte og behandler deg som en stjerne. Kolleger er også utrolig støttende og sjenerøse, noe som er en sjeldenhet i Norge der vi lider litt av ingen skal få bedre roller enn meg - syndromet. Men USA er et stort land å forholde seg til, med andre regler og normer. Det tok meg for eksempel mange måneder å få arbeidsvisum. For å få økonomisk støtte må man gjerne ha alle arbeidsavtalene med i søknadene, i noen støtteordninger så er det faktisk et krav for i det hele tatt å få penger. Det finnes også steder å søke støtte i utlandet. For å få jobb og finne spillesteder, så er gode samarbeidet et must. En god kontakt kan kanskje være det eneste man trenger. Noen kontakter er enkle å holde på og noe må man virkelig jobbe med. Siden jeg liker å spille på engelsk kontakter jeg gjerne engelsktalende grupper i de forskjellige land. Utvikling og kursing Jeg har jobbet litt i England de siste årene, og har erfart at skuespillere der er flinke til både å ta kurs og å gi kurs. De er også flinke til å dele med sine erfaringer og ekspertise. Her føler jeg vi har noe å lære. Selv størrelser som Judy Dench gir av sine erfaringer. De føler ære av å kunne dele med andre. Vi blir aldri utlært som skuespillere, men blir heldigvis bedre jo eldre vi blir. Selv om man jobber mye hele tiden mener jeg vi alle har behov for å kurse oss innimellom. Vi har alltid behov for inspirasjon, ny input og kunnskap. Jeg har tatt en etterutdannelse i film for å få flere bein å stå på og for å spisse min nisje ytterligere. Dette blir et nytt satsningsområde for meg i tillegg til teaterdelen de neste 10 årene. Lykkelig valg Tid er det mest kostbare vi har. Jeg har alltid villet bestemme over egen tid, og hadde en drøm om å kunne samarbeide med dem jeg ville i tillegg til å spille de rollene jeg ønsket. Jeg er langt på vei til å få oppfylt min drøm, som så langt har tatt meg 15 år. Men la nå det sies, denne arbeidsmåtene passer ikke alle. Alle er ikke laget for å drive seg selv på denne måten, eller jobbe så mye alene. Men jeg elsker min jobb. Dette er hva jeg er født til å gjøre. For meg er det ingenting over, ingenting ved siden Vil du lese mer om mine prosjekter? se eller av J e a n n e B ø e 19

20 Norsk Skuespillersenter Welhavens gt Oslo Tlf:

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kulturpotetene. presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE. - en herlig og sprø musikalsk komedie

Kulturpotetene. presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE. - en herlig og sprø musikalsk komedie Kulturpotetene presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE - en herlig og sprø musikalsk komedie Spelling Bee er en humormusikal om en gruppe tolvåringer på en stavekonkurranse. På skolen er de ikke spesielt populære

Detaljer

I Tromsø: Dyrisk bra levert

I Tromsø: Dyrisk bra levert I Tromsø: Dyrisk bra levert Elevene ved Steinerskolen tok oss med inn i en verden hvor dyr kan både synge og prate på nordnorsk. Allerede før sceneteppet gikk opp, sørget lydeffekter for å ta med publikum

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Abel 7 år og har Downs

Abel 7 år og har Downs Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

19. - 21. JULI kl 1200-1900 + en nattsafari...

19. - 21. JULI kl 1200-1900 + en nattsafari... PROGRAM VELKOMMEN TIL FESTIVAL! Verdens minste festival om de minste, for de minste skal bli en morsom og spennende festival om insekter for hele familien. Barneteatertrilogien fra insektverdenen er fullbyrdet

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop Vinden hvisker... 3 skuespillere 3 reisekofferter 3 fabler av Æsop Nordavindens oppblåste kinn mot solens hete Kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet Ekens majestet mot gressets bøyelighet Spennende

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Årsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17

Årsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17 Årsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17 Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Ida Skaret Fjøseide og Tina Opdal Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til

Detaljer

En kan da ikke annet enn å leke i denne velsignede verden Lille Eyolf

En kan da ikke annet enn å leke i denne velsignede verden Lille Eyolf En kan da ikke annet enn å leke i denne velsignede verden Lille Eyolf 16-20. mars 2010 Praktisk informasjon: Påmelding til : Skien kommunes servicesenter: Telefon: 35 58 10 00 eller Mail: servicesenteret@skien.kommune.no

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

KULTURARBEIDSPLASSER HVA SNAKKER VI OM? HVEM SNAKKER VI OM?

KULTURARBEIDSPLASSER HVA SNAKKER VI OM? HVEM SNAKKER VI OM? KULTURARBEIDSPLASSER HVA SNAKKER VI OM? HVEM SNAKKER VI OM? Hvor finnes kulturarbeidsplassene? Offentlig sektor Privat sektor Frivillig sektor Kultur og næring? Kulturnæringer? Kulturskoler Bibliotek Museer

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Årsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17. Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal

Årsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17. Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal Årsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17 Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2012 Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år! Vi håper dere alle har hatt en fin sommer og kost dere masse med de herlige små barna deres som plutselig

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Prosjektevaluering 2014

Prosjektevaluering 2014 Prosjektevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Dramatisering av Skinnotten Periode: uke 13-25 1. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Etter bokstavprosjektet startet vi opp med samtaler og en

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4/1 5/1 6/1 7/1 8/1 Vi feirer Angelika 2 år. Fiskegrateng m/ grønsaker. grupper Tur med Askeladden. Vi feirer Olav 2 år. 11/1 12/1

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Februar 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Februar 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Februar 2014 Hei, så kjekt at du leser dette! Februar har vært en spennende og morsom måned. Vi fortsatte vårt fokus på fysisk aktivitet ved å gå på masse kjekke turer,

Detaljer

Mitt drømmehus. Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund

Mitt drømmehus. Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund Mitt drømmehus Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund På Nordnorsk Kunstnersenter er vi imponert over det arbeidet Dere har gjort, både med drømmehus og med å gi oss tilbakemelding

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Lys og skygge, gresk mytologi Stjerner og planeter. Eventyr og alver

Lys og skygge, gresk mytologi Stjerner og planeter. Eventyr og alver Plan for scenekunst, 2009-2010 Temaet vi jobber med dette skoleåret har vi kalt: Himmeldryss! Dette inneholder bl.a.: Gresk mytologi, eventyr, alver, stjerner og planeter Emne: Kunst Eventyr om alven og

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det slik? Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Det bodde ingen i huset, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en høy steinmur, men

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter

Reisen til Viaje -et dramaforløp beskrevet i punkter "Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter 1. En gammel kaptein, lærer-i-rolle, tenker tilbake og minnes den gang for lenge siden da han var ung og hadde ansvaret på en stor, ny og flott seilskute.

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen! Det skjer stadige endringer etter at vi har blitt gjestet av Astrid Manger, som er vår veileder, både når det gjelder innredning av rom og det

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer