BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BERGEN LUFTHAVN FLESLAND"

Transkript

1 1 BERGEN LUFTHAVN FLESLAND MASTERPLAN for perioden med perspektivskisse for en tidshorisont til

2 2 AVINOR MASTERPLAN BERGEN LUFTHAVN F L E S L A N D Flesland

3 3 FORORD Den første masterplan for Bergen lufthavn Flesland er datert 14. juni Siden er planen rullert to ganger, henholdsvis 13. november 2007 og 1. desember Foreliggende rapport er således den tredje rullering av denne planen. Masterplanen redegjør for den etappevise utbygging av lufthavnen i et 50 års perspektiv, det vil si frem til år 2060, dog mest detaljert for de 5 første årene. Det er behov for en så lang tidshorisont fordi arealene rundt flyplassen er svært attraktive for næringsvirksomhet, samtidig som lufthavnen må sikres arealer for ekspansjon slik at trafikken i fremtiden skal kunne avvikles tilfredsstillende. Masterplanen skal til en hver tid være et verktøy for Avinor i budsjettprosessen og et hjelpemiddel for den detaljerte planleggingen av de ulike tiltak. Planen redegjør også for forhold utenfor lufthavnens område (støynivå, høyderestriksjoner osv) som kommunen og fylket skal bruke i deres arealplanlegging. Masterplanen rulleres derfor periodisk. Arbeidet er organisert med en styringsgruppe, en referansegruppe og en prosjektgruppe. - Styringsgruppen leder arbeidet. Den har bestått av lufthavnsjef Adelheid Nes, Alf Sognefest, Ivar Samset, Rune Johansson, Jan Per Fosse, Grethe Vikane, Asbjørn Tolo, Hege Kristin Sandtorv, Sigbjørn Opheim og Norvald Thue. - Referansegruppen er opprettet for å få forankret planen hos brukere, flyselskap, ansatte, kommunen, fylkeskommunen, og Forsvaret. Gruppen har bestått av Ove Myrold fra SAS, Bjørn Erik Barman-Jensen fra Norwegian, Rune Røen og Marie Smette fra Forsvarsbygg, Atle Kvamme fra Bergen næringsråd, Frode Smøraas fra CHC Helikopterservice, Leif Arne Strømmen fra Logistikk og transportindustriens landsforening, Arne Martin Gilberg fra Bristow, Geir Hellsten fra Bergen Air Transport, Harry Hellebust fra Skifte eiendom, Mette Svanes og Ove Foldnes (Bergen kommune), Ann Iren Fagerbakke fra Hordaland fylkeskommune og Erik Backer-Røed fra Fylkesmannen i Hordaland. - Prosjektgruppen som har forestått arbeidet har bestått av Petter Hope, Grethe Vikane, Jan Per Fosse, Norvald Thue, Ottar Gusdal, Knut Forseth Tautra, Øyvind Hallquist, Jan Ivar Lunde, alle fra Avinor samt Harald Larsen og Diana van der Meer fra Asplan Viak Transportøkonomisk institutt v/harald Thune-Larsen har utarbeidet prognoser for trafikkutvikling. Disse er presentert i kapittel 3. Støysonekartene, utarbeidet ved SINTEF etter T 1442, presentert i masterplan 2008, er ikke endret. Møreforskning Molde AS v/svein Bråthen utarbeidet til masterplan 2005 en rapport om samfunnsmessige konsekvenser ved utbygging av lufthavnen. Rapporten konkluderte med at det økonomisk sett var svært fordelaktig å bygge ut flyplassen for å ivareta prognostisert trafikkvekst. Rapporten er oppdatert, og et sammendrag av denne som redegjør for konsekvensene av endrede investeringer og investeringstidspunkter er presentert i kapittel 8. Bergen Lufthavn, Flesland forutsetter at masterplanen vil fungere som et innspill til de eksterne planleggingsprosedyrer, til kommunal og regional planlegging og beslutningstaking. Uten disse virkningene vil tiltakene som er beskrevet i masterplanen ikke kunne iverksettes som planlagt, med de konsekvenser dette vil ha for lufthavnens og regionens fremtidige utvikling. Flesland 6. oktober 2011

4 4 INNHOLD 0 VIKTIGSTE ENDRINGER FRA MASTERPLAN INNLEDNING BAKGRUNN OG HENSIKT BAKGRUNN OG HENSIKT MED MASTERPLANEN GENERELT OM LUFTHAVNEN OG REGIONEN OM FORSVARETS OMRÅDER OG VIRKSOMHET OVERORDNEDE PLANER Nasjonal transportplan (NTP) og eiermeldingen Avinors strategiplan Avinors langsiktige Investeringsplan EKSTERNE PLANER Fylkesplan for Hordaland Regional transportplan (RTP) for Hordaland Fylkesdelplan for godshavn for Bergensområdet Under arbeid Kommuneplanens arealdel for Bergen Reguleringsplan for lufthavnen Gjeldende reguleringsplaner i nærheten av flyplassområdet Pågående planarbeider i nærheten av flyplassområdet Andre eksterne planer og idéskisser Planbehov TILSTAND, PROBLEMER OG BEHOV FLYSIDEN Luftrommet og rullebanen Taksebanesystemet Flyoppstillingsplassene BEBYGGELSE Terminaler Avinors øvrige lufthavnbebyggelse Flyplassrelatert bebyggelse/virksomhet LANDSIDE Bilparkeringsplasser Tilbringersystem STRØMFORSYNING LUFTHAVNSECURITY PROGNOSER OG BEHOVSANALYSER PROGNOSER FOR TRAFIKKUTVIKLING BEHOVSBEREGNINGER Behov for banesystem Behov for flyoppstillingsplasser Bilparkering Atkomstvei ETABLERING AV CAT II/III LOKALISERINGS- OG PLANBESKRIVELSER LOKALISERING AV HOVEDFUNKSJONER Etappevis utvikling av terminal og flyoppstilling Kontrolltårn Driftsbygg Bilparkering Ny rullebane og forbindelse med den eksisterende... 41

5 Avisingsplattform Helikopterområde Teknisk område Brannstasjon og brannøvingsfelt Anlegg for motortesting Fraktområde OM FLYSIKKERHET, TILSYN OG KONSESJON RISIKOANALYSER KONSESJON TEKNISK/OPERATIV GODKJENNING MILJØFORHOLD PROSJEKTET BÆREKRAFTIG OG SAMFUNNSNYTTIG LUFTFART MILJØPROSJEKTET, AVINOR MILJØSTYRING PÅ BERGEN LUFTHAVN BIOLOGISK MANGFOLD UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN Utslippstillatelse Flyavising Baneavvisning Tankanlegg Oljeutskillere Anlegg for motortesting, brannøving og vaskeplass helikopter LUFTFORURENSING MILJØASPEKTET I TILBRINGERTJENESTEN ENERGIBRUK AVFALLSHÅNDTERING STØYKARTLEGGING Flystøysoner etter T Støysoner for dagens situasjon Støysoner for 10-års prognose Støysoner for prognosesituasjonen Oppdatert støysonekart etter T Støykartlegging etter forurensningsforskriften Strategisk støykartlegging RESTRIKSJONSPLAN (BRA-KART) SAMMENHENG MED LOVVERKET RESTRIKSJONSPLANEN Banesystemets restriksjoner Navigasjonsinstrumentenes restriksjoner Restriksjonsplanen SAMFUNNSMESSIGE VURDERINGER BEHOVS- OG TILTAKSOVERSIKT... 71

6 6 0 VIKTIGSTE ENDRINGER FRA MASTERPLAN 2008 Som nevnt i forordet rulleres masterplanen periodisk. Forrige plan, Masterplan 2008 er datert 1. desember I foreliggende plan, Masterplan 2011 (MP11) er det gjort oppdateringer og korrigeringer i kapittel 2, Tilstandsbeskrivelsen, eksempelvis endringer i eierforhold, de siste trafikktall osv. Siden 2008 er taksebane Yankee flyttet til 176 m fra rullebanen og forlenget til baneendene både i nord og syd, hindersituasjonen i nord er utbedret, det pågår arbeid med ny avisingsplattform, deler av Skjenavann er utfylt, og det er bygget flyoppstillingsplasser syd for terminalen. Disse anlegg er ikke spesifikt omtalt nedenfor. Av de øvrige endringer fra Masterplan 2008 nevnes: Forord og innledning. De sist utarbeidede masterplaner for Avinors store lufthavner har alle hatt et perspektiv til år Avinor har nå utarbeidet prosedyre for masterplanarbeidene hvor det står at Fase 1 skal ha et perspektiv på 5 år, Fase 2 på 15 år og Fase 3 på opp mot 50 år. Foreliggende masterplan viser derfor at Fase 1 gjelder for perioden , Fase 2 for perioden og Fase 3 fra Kapittel 3, Prognoser og behovsberegninger. TØI har utarbeidet nye prognoser for passasjerutvikling frem til år På lang sikt viser de nye prognoser beskjedne forskjeller fra prognosene i Masterplan 2008, også når det gjelder antall flybevegelser. Her nevnes at foreliggende rapport har slått sammen tidligere kapittel 2 - Prognoser, og 4 - Behovsberegninger til ett kapittel 3. Kapittel 4, Lokaliserings- og planbeskrivelser. Dette kapittel, som erstatter avsnitt Lokalisering av hovedfunksjoner i Masterplan De viktigste endringer her gjelder naturligvis ny terminal og de arealplanmessige forhold som følger av dette prosjektet både på flysiden og landsiden, beskrivelse av restriksjoner som følge av ny rullebane, samt endringer av teknisk område for ikke kommersiell GA-virksomhet. Kapittel 9, Tiltakslisten. Av de større endringer på plankartene nevnes: - Ny terminal med tilhørende flyoppstillingsplasser samt endret adkomstvei, parkeringsanlegg, bybane og Airport City. - Dimensjonering av rullebane 2, dennes parallelle taksebane samt taksebaneforbindelsene til den nye banen er redusert fra kode D-fly til kode C-fly. - Det er på plankartene for fase 2 og 3 vist de områder syd og øst for rullebane 2 hvor terrenget må senkes for å tilfredsstille krav til hinderflater som er beskrevet i BSL E Hangar- og teknisk område for ikke kommersiell GA-virksomhet er vist på Forsvarets område mellom drivstoffområdet og Forsvarets COB-hangar. - Ny brannstasjon foreslås flyttet til tomten hvor Avinors hangar (den gamle SAShangaren) står. Her er både bedre plass enn i forslaget i Masterplan 2008 samt at man kan få ønsket nærhet til nytt brannøvingsfelt.

7 7 1 INNLEDNING BAKGRUNN OG HENSIKT 1.1 Bakgrunn og hensikt med masterplanen Avinor forutsetter at masterplanene blir lagt til grunn for lufthavnenes utvikling. De skal også gi innspill til Avinors langsiktige investeringsplan, og er således også et bidrag til Nasjonal transportplan (NTP). Foreliggende Masterplan for Bergen lufthavn Flesland skal avløse Masterplan 2008, datert 1. desember Det er lagt vekt på å forankre planen hos lokalt og regionalt næringsliv, hos kunder, ansatte, i lokalmiljøet, og hos andre samarbeidspartnere, deriblant Forsvaret. Videre forutsettes det at den skal være et innspill til kommunal og regional planlegging og beslutningstaking. Som omtalt i forordet forutsettes det en årlig rullering av masterplanen, hvor det vektlegges at planen skal være et verktøy for: - lufthavnens interessenter og Bergen kommune for å sikre områder for nødvendig fremtidig ekspansjon (hindre innebygging). - kartlegging av Avinors investeringer i nødvendig infrastruktur for å kunne avvikle ventet trafikk tilfredsstillende, også på lang sikt. I masterplanene legges det mer vekt på en større detaljeringsgrad for utvalgte elementer og en lengre tidshorisont enn i de tidligere lufthavnplanene. Masterplanen beskriver derfor en etappevis utbygging av flyplassen med relativt detaljerte planer for de første fem årene. Videre er det utarbeidet skisser til løsninger helt frem til Behovet for en svært lang planhorisont har blitt forsterket ettersom Forsvaret tar sikte på å avhende store arealer i området. Deler av disse områdene må imidlertid båndlegges for å sikre realisering av en rullebane 2. Uten slik båndlegging vil områdene raskt blir etterspurt som næringsområder. I 2005 ble det gjennomført en bred samfunnsmessig vurdering av behovet for utvikling av lufthavnen. Konsekvenser av å øke kapasiteten i takt med behovet er her vurdert opp mot en situasjon med begrenset kapasitet. Hensikten har vært å belyse hvilken negativ effekt det har på regionens økonomiske utvikling generelt og for arbeidsmarkedet spesielt, ved ikke å tillate lufthavnen å utvikle seg. Motsatt er det vist hvilke positive effekter den viste utvikling vil ha for lokalsamfunnet og regionen. Rapporten er oppdatert, og redegjør for konsekvensene av endrede investeringer og investeringstidspunkter. Et sammendrag er presentert i kapittel 8. Lufthavnen er seg bevisst at videre utvikling må være bærekraftig, og de miljømessige sider ved videre utbygging er derfor viet stor oppmerksomhet i masterplanen. 1.2 Generelt om lufthavnen og regionen Bergen lufthavn Flesland ligger i Bergen kommune ca. 17 km. sørvest for Bergen sentrum. På den sivile lufthavnen finnes terminaler for fly- og helikoptertrafikk, hangarer og verksteder, både for helikoptre, store fly og småfly tilhørende flyklubber og private, samt at flere flyfraktselskaper, speditører og cateringselskap har etablert seg på lufthavnen. Nord for det sivile området ligger den tidligere militære Flesland flystasjon. Flystasjonen er nedlagt, men Forsvaret eier fremdeles områdene til den tidligere flystasjonen, og har også en del virksomhet her, hovedsakelig lagervirksomhet. Lufthavnen er den eneste stamlufthavnen i Hordaland og Sogn og Fjordane fylker. Med sin

8 8 omfattende innen- og utenlandstrafikk er den et svært viktig samferdselselement i regionen. I år 2010 reiste 5,08 mill. passasjerer over lufthavnen, hvorav med helikopter. Lufthavnen er derved den nest største i landet. I 2010 ble det avviklet i alt flybevegelser, hvorav med helikoptre. Rullebanen er 2820/2795 m lang, nok til å betjene de fleste flytyper. De aller største kan riktignok ikke ta av med sin maksimale avgangsvekt. Terminalbygget ble tatt i bruk i 1988 og er etter noen påbygg nå på i alt m 2. Rundt 250 m nord for flyterminalen ligger helikopterområdet med egen terminal for betjening av trafikk til og fra Nordsjøen. Trafikken hadde en relativt jevn stigning over lang tid, i snitt om lag 5 % årlig fra 1980 til Etter et par år med nedgang/stagnasjon har trafikken igjen steget fra 2003 til 2007 med nesten 30 %, fra 3,6 mill. til 4,6 mill. passasjerer. Etter en ny stagnasjon i har trafikken steget betydelig, og ventes å stige ytterligere i tiden som kommer. For å dekke fremtidige behov, må lufthavnens forskjellige elementer utvides. Det gjelder adkomst, parkeringsplasser, terminaler, flyoppstillingsplasser og banesystem samt bebyggelse for administrasjon, drift, hangarer, frakt m.m. 1.3 Om Forsvarets områder og virksomhet Figur 1.1 Forsvarets og Avinors eiendommer på Flesland Forsvaret eier områdene som omfatter rulle- og parallelltaksebanen samt større områder nord og øst for det sivile byggeområdet. Forsvarets og Avinors eiendommer på Flesland er vist i figur 1.1. Her skal nevnes at store deler av området som kommuneplanen (se kap nedenfor) har avsatt med formål Forsvaret er i privat eie. På Forsvarets områder finnes et nett av taksebaner og øvrige operative anlegg for den tidligere Flesland flystasjon. All virksomhet som militær flystasjon er opphørt, og det ventes ikke at flystasjonen skal bli operativ igjen. Men det er militær virksomhet i flere anlegg og bygninger, her nevnes COB-hangaren, teknisk verksted og flere lageranlegg, og området brukes til noen forhåndsplanlagte øvelser. Forsvarets virksomhet er i stadig endring, og det er pr i dag vanskelig å angi hvor lenge Forsvaret vil ha virksomhet på Flesland flystasjons område, men mye tyder på at de vil opprettholde sin virksomhet i relativt lang tid og dagens sikkerhetssoner rundt de militære installasjoner må foreløpig opprettholdes. Skifte Eiendom meddelte imidlertid på referansegruppemøtet den at Forsvaret på sikt har til hensikt å avhende sine eiendommer på Flesland.

9 9 Den ble inngått en rammeavtale mellom Forsvaret og Avinor AS for å regulere rettigheter og plikter på partenes flyplasser på norsk territorium, leveranser av flysikringstjenester og annet samarbeid mellom partene. Relevant i masterplansammenheng er blant annet avtalens punkt 17 hvor det står at partene skal søke å avklare og foreslå eiendomsoverdragelser med basis i hovedregel om at den part som har ansvaret for investeringene i banesystem og driftsbygg, også skal ha eierskap til grunnarealene. Partene har med bakgrunn i dette utarbeidet omforente kart som viser de såkalte Luftfartskritiske arealer. Kart over de luftfartskritiske områder på Flesland er vist i figur 1.2. Det tas sikte på å ajourholde kartene i tråd med utviklingen av luftfartsrelatert virksomhet og luftfartslovgivningen. Avtalen sier videre at Med Luftfartskritisk areal menes arealer som Avinor bruker i dag og som Regjeringsadvokaten har slått fast at Avinor har historiske rettigheter til, og øvrige arealer som er nødvendige for å drive den rent luftfartsrelaterte (ikke kommersielle) virksomheten på de flyplasser Avinor er flyplassoperatør for med det omfanget den har til enhver tid og i tråd med luftfartslovgivningen. Figur 1.2 Luftfartskritiske arealer 1.4 Overordnede planer Nasjonal transportplan (NTP) og eiermeldingen Nasjonal Transportplan, NTP. Regjeringen la 13. mars 2009 frem St.meld.nr 16 ( ) Nasjonal transportplan Planen presenterer hovedtrekkene i regjeringens transportpolitikk. Den gir relativt få konkrete føringer for masterplanarbeidet på Flesland, men et par viktige punkter nevnes: - På lang sikt kan det bli behov for en ny rullebane på Bergen lufthavn, Flesland. Denne prosessen er fortsatt i et tidlig stadium. - Det er et mål å øke kollektivandelen på tilbringersiden fra dagens 21 til rundt 30 prosent i

10 Stortingsmeldingen viser også til at Avinor, i sin NTP-sektorplan, har lagt til grunn et investeringsnivå på Flesland på 880 mill.kr i perioden , og at tiltakene blant annet omfatter en utvidelse av terminalbygget. Rullering av NTP pågår. Et planforslag fra transportetatene og Avinor skal foreligge tidlig i Samferdsels- og Fiskeridepartementet vil deretter utarbeide en ny stortingsmeling om NTP. Denne skal fremmes i vårsesjonen 2013, og planperioden dekker årene Som et ledd i arbeidet med rulleringen av NTP har Statens Vegvesen, Jernbaneveket og Kystverket lagt frem utredninger om behov og muligheter for stamnettets utvikling i et trettiårsperspektiv. Avinor har tilsvarende utarbeidet en sektorplan med det samme tidsperspektiv. Sektorplan og stamnettutredninger ble lagt frem i april I Avinors plan understrekes behovet for å bygge ut landets største lufthavner i takt med behovet. Planen nevner følgende tiltak på Flesland i perioden frem til 2020: Det planlegges med utbygging for å øke total kapasitet ved lufthavnen. Dette innbefatter tiltak både på flyside, landside og terminal. Prosjektet omfatter foreløpig følgende geografiske hovedelementer: - Ny terminal bestående av sentralbygg og pir - Oppgradering av nåværende terminal som tilknyttes ny terminal med bro og kulvert - Nye flyoppstillingsplasser langs pir samt nødvendige fjernoppstillingsplasser - Ny landside med parkering og adkomst for offentlig transport I tillegg pågår det et større prosjekt med sikkerhetsområder og lysanlegg, samt tilhørende tiltak knyttet til flytting og forlengelse av taksebane. Dette forventes ferdigstilt i Det er også vedtatt å bygge ny sentral avvisningsplattform og nytt driftsbygg. Videre inneholder planen blant annet følgende om Flesland: - Behov for en ny rullebane i perioden EUs krav om kartlegging av flystøy hvert 5. år ved lufthavner med > flybevegelser berører landets fire største lufthavner. En oppdatering for områdene rundt Flesland vil bli gjennomført tidlig i planperioden - Planen omtaler det sterke fokus fra næringslivet i Bergen og Avinor om å forlenge bybanen til Flesland rundt Eiermeldingen. I samsvar med selskapets vedtekter, legger styret i Avinor hvert år frem for samferdselsministeren en plan for virksomheten. Hvert fjerde år danner Avinors plandokument grunnlag for en melding til Stortinget om selskapet. Slik melding, St.meld. nr. 48 ( Om verksemda i Avinor AS, ble avgitt Meldingen diskuterer bl.a. departementets ulike roller i forhold til Avinor, statlig kjøp, takstfastsetting, utbyttepolitikk etc. Sammenliknet med tidligere, er det i denne meldingen et økt fokus på bedriftens samfunnsoppdrag, samfunnsansvar og de samfunnspålagte oppgavene. Også denne meldingen gir få konkrete føringer for masterplanarbeidet. Avinor er i ferd med å starte opp arbeidet med en ny plan for virksomheten. Denne skal danne grunnlag for departementets arbeid med den neste eiermelding som ventes å foreligge våren 2012.

11 Avinors strategiplan Ny strategisk plan for Avinor ble lagt frem i februar Denne gjelder for perioden Vinklingen er noe endret i forhold til forrige plan, der en opererte med fem strategiske hovedmål. I gjeldende plan har en valgt å differensiere mellom interne og eksterne mål. Bakgrunnen er at Avinors strategier må rette seg inn mot de utfordringer og muligheter som ligger i bedriftens omgivelser. En må ha høy bevissthet om hvem som er kunder og andre sentrale målgrupper. Avinor har derfor omorganisert målstrukturen mot de eksterne forhold og synliggjort sterkere ulike kunde- / målgrupper. De eksterne målene knytter seg nå til tre ulike grupper: Passasjerer, flyselskap / andre kunder og samfunn. Blant målsettingene er det konkretisert mål om økte kommersielle inntekter, og vekst i trafikken. Dette kan bare oppnås dersom det tilrettelegges for vekst på landets største flyplasser. Bedriftens interne satsinger er knyttet opp mot de eksterne målene samt en intern statusvurdering. De interne målene er knyttet til følgende fire grupper: Sikkerhet og kvalitet, personal og organisasjon, finans og økonomi, samt IKT Avinors langsiktige Investeringsplan Avinor-konsernet utarbeider regelmessig en langsiktig investeringsplan. Dette er et sentralt verktøy for å vurdere virksomhetens økonomiske utvikling og finansieringsbehov i et langsiktig perspektiv (10 år). Planen utrykker investeringsbehov i ulike deler av virksomheten, og er et sentralt verktøy i forhold til å vurdere fasing av større investeringsprosjekter, samt vurdere virksomhetens langsiktige økonomiske utvikling og finansieringsbehov. Planen innebærer ingen forpliktelse for Avinor med hensyn til å gjennomføre ulike investeringsprosjekter. Alle prosjekter/-programmer skal vurderes og godkjennes på individuell basis før de eventuelt godkjennes og iverksettes. Siste versjon av planen forelå i august 2008, og ble styrebehandlet 28. august Følgende prosjekter på Flesland som er relevante for masterplanen er listet opp i planen: - Ny terminal - Utfylling av Lønningtjern - Sentral avisingsplattform - Energi- og elektrosentral - Utvidelse av teknisk område - Nytt driftsbygg - Ny brannstasjon - Etablering av CAT II/III - Nytt brannøvingsfelt - CSRA - Nytt teknisk område - Rive eksisterende driftsbygg, utvidelse av Apron Nord - Utvidelse av helikopteroppstilling og tomt for helikopterhangar - Taksebane for kode B-fly fra teknisk område til Bravo - Utvide parkeringskapasitet - Utvidelse av hotell

12 Eksterne planer Fylkesplan for Hordaland Fylkesplan for Hordaland ble godkjent av Kongen i Statsråd 13. april Fylkesplanen er relativt knapp i sin omtale av lufthavnen, men er svært viktig med sine signaler om at lufthavnen må sikres tilstrekkelige arealer slik at trafikken til en hver tid kan avvikles tilfredsstillende, og nevner i denne forbindelse flere steder spesifikt behovet å sikre arealer for en rullebane nummer 2. I dette avsnitt nevnes også Ny Bergen havn på Flesland. Dette er med som et av flere alternativer i Hordaland Fylkeskommunes utredningsarbeid for lokalisering av ny fremtidig havn for Bergen Regional transportplan (RTP) for Hordaland Fylkesutvalget vedtok oppstart av arbeidet med Regional Transportplan for Hordaland Planprogram for transportplanen ble vedtatt i Fylkesutvalget 23. juni Planprogrammet har et eget avsnitt om luftfart. Bergen lufthavn omtales som avgjørende for næringslivet og det uttrykkes at det er viktig at kapasitet og rutetilbud reflekterer behovet. Samtidig er det en utfordring å møte økt etterspørsel etter flyreiser og å oppfylle vedtatte mål knyttet til utslipp av klimagasser. I det videre arbeidet med regional transportplan skal status, behov og utviklingstrekk knyttet til Flesland utredes. Klimaeffektene av luftfarten i Hordaland skal også kartlegges i det videre RTP-arbeidet Fylkesdelplan for godshavn for Bergensområdet Under arbeid. Bergen og Omland havnevesen og Hordaland fylkeskommune har i fellesskap gjennomført et utredningsarbeid over mulige ekspansjonsområder for Bergen havn. Arbeidet ble presentert i rapport Bergen hamn - Analyse av mogelege ekspansjonsområde, april Her var Flesland blant fem alternative lokaliseringer som rapporten anbefalte at det arbeides videre med. Det alternativet man nå arbeider med på Flesland er ikke det samme som lå til grunn da Bergen kommune i september 2007 valgte å si nei til en godshavn på Flesland. For å unngå bebyggelse er alternativet nå trukket nordover, og derved lengre fra bebyggelsen på Flesland enn planen fra 2007 viste. Her er det imidlertid begrenset plass, slik at det foreslås å anlegge et bakareal øst for dagens rullebane med tunnel frem til kaifronten som antydet på figur 1.3. Planprogram for konsekvensutredning for ny godshavn i Bergensområdet ble sendt på høring og endelig fastsatt i Fylkesutvalget Planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredninger. Alternativene som skal utredes er (1) et kombinasjonsalternativ med utgangspunkt i dagens havn, med økt bruk av Mongstad og CCB, og (2) Flesland. Begge alternativ skal vurderes opp mot 0-alternativet, dagens havn på Dokken.

13 13 Figur 1.3 Forslag til Bergen havn - prinsippskisse I planprogrammet listes alle temaer opp som skal konsekvensutredes. Alle forhold som berører lufthavnens virksomhet vil således bli gjenstand for grundig vurdering. Her nevnes eksempelvis, at ved den videre planlegging av en havn vest for rullebanen vil det bli krevet dokumentasjon av eventuelle endringer i vindforholdene i innflygingsområdet til bane 17. Avinor Bergen lufthavn har fått dette utredet. Med bakgrunn i disse utredninger har Avinor konkludert med at en havn, med de foreslåtte dimensjoner og terrengendringer, ikke er forenlig med de sikkerhets- og risikonivåer luftfartsbransjen anbefaler Kommuneplanens arealdel for Bergen 2010 Kommuneplanens arealdel for Bergen kommune er under rullering. Forslag til ny kommuneplanens arealdel var på høring i perioden Målet er endelig behandling i bystyret rett over sommerferien Kommuneplanen slik den foreligger nå kort tid før sluttbehandling viser lufthavnen med flyplassformål, mens Forsvarets eiendom i øst er vist med formålet Forsvaret. Største del av den framtidige rullebane 2 vil bli liggende innenfor området som er avsatt til Forsvarets område i ny kommuneplanens arealdel (se figur 1.4). Mellom lufthavnens østre grense og Forsvarets areal er det satt av flere mindre områder til grøntformål. Disse vil bli liggende innenfor flyplassgjerdet og vil delvis komme i konflikt med (planlagte) lufthavnanlegg. Øst for terminalområdet viser også kommuneplanens arealdel flere områder til grøntformål. Den planlagte terminalutbyggingen vil komme i konflikt med noen av disse grønne områder. Det samme gjelder for Lønningtjern rett sør for dagens terminalområde, og som i både i foreliggende og tidligere masterplaner er foreslått inkludert i lufthavnens område

14 14 Figur 1.4: Utsnitt fra forslag til kommuneplanens arealdel 2010 vist uten hensynssoner) Følgende hensynssoner er foreslått på og rundt lufthavnområdet: - Brann- og eksplosjonsfare (tilknyttet ammunisjonslagring) - Bevaring naturmiljø - Rød og gul støysone Det er i likhet med gjeldende kommuneplan foreslått en bestemmelsessone rundt lufthavnen: Meldepliktsone Avinor. Innenfor denne sonen skal tiltak som kan øke antall boenheter eller arbeidsplasser, og tiltak med byggehøyde utover lovens generelle rammer, sendes Avinor til uttale og som orientering om vedtak. Avinor har i brev av 27. januar 2011 fremmet flere innspill til ovennevnte kommuneplanforslag. Blant annet påpekte Avinor et ønske om å få innarbeidet både nytt terminalbygg med tilhørende landside og rullebane nr 2 med tilhørende høydebegrensninger inn i kommuneplanen. Kommunen v/ Etat for plan og geodata skriver i sin saksutredning at Avinors innspill tas til etterretning, men at rullebane 2 ikke er tatt inn i kommuneplanen da det anses som nødvendig først å få utarbeidet en konsekvensutredning i henhold til Plan- og bygningsloven.

15 Reguleringsplan for lufthavnen Gjeldende reguleringsplanen for terminal og lufthavnens øvrige byggeområde, vist i figur 1.5, begrenses av taksebane Yankee i vest, Bravo i nord, Avinors eiendomsgrense mot Forsvaret og Lilandshaugen i øst og den gamle veien til Lønninghavn i syd. Reguleringsplanen, R , ble vedtatt i bystyret , sak 259/06. Planen bygger i stor grad på LHP 2002, men avviker fra denne når det gjelder hotellområdet på det som tidligere var en parkeringsplass. Resten av flyplassen med rulle- og taksebaner, sikkerhetsområder restriksjonsområder rundt navigasjonsinstrumenter samt hele forsvarets eiendom i nord og øst er fortsatt uregulert. Figur 1.5 Gjeldende reguleringsplan for byggeområdet Endring av reguleringsplan for Bergen lufthavn, Flesland. Ny reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning i henhold til forskrift er utarbeidet for lufthavnens byggeområde, utløst av utbyggingsplanene for det nye terminalbygget. Planforslaget, vist i figur 1.6, ble i mai 2011 sendt inn til kommunal behandling. Gjeldende reguleringsplan gir svært detaljerte føringer for arealbruk og utnyttelser i planområdet. I det nye planforslaget løses det mer opp på dette. Arkitektkonkurransens vinnerutkast for ny terminal er lagt til grunn. I planforslaget er det avsatt et område for Airport City, lokalisert øst for parkeringsanlegg og trafikkforplassen foran det nye terminalbygget. Det er planlagt med et hovedområde for kombinert bebyggelse og anleggsformål (næring/forretning) og et mindre område avsatt til næringsformål. Hotell og tjensteytende næring er kun lagt til hoveddelen. Airport City inngår i det samlede arealbehovet for driften av lufthavnen, med areal til de funksjoner som ikke primært trenger å være lokalisert i selve terminalen og som ikke trenger være plassert innenfor sikkersområdet. Arealbehovet gjelder både Avinor sine egne ulike funksjoner til administrasjo mv, og andre ulike flyplassrelaterte tjenester. Arealbehovene vil variere bl.a avhengig av utbyggingstakten på lufthavnen.

16 16 Figur 1.6 Forslag til ny reguleringsplan for lufthavnens byggeområde Et viktig prinsipp for vegsystemet i planforslaget er at det skal være envegskjørt trafikk foran terminalen via en øvre og en nedre trafikkforplass. Under nedre trafikkforplass er det planlagt endestasjon for bybanen. Videre åpner planforslaget for store endringer av dagens terreng; Lønningtjern må fylles igjen for å få plass til utvidelse av flyoppstilling og store deler av

17 17 Lilandshaugen må fjernes for å gi plass til ny terminal med atkomstvei, trafikkforplass samt Airport City. Den etappevise utvikling av terminalen og Airport City, nytt flyoppstillingsmønster, landside, atkomstvei og bybane er nærmere omtalt i kapittel Gjeldende reguleringsplaner i nærheten av flyplassområdet Lønningen I: Reguleringsplan R for området sør for lufthavnens byggeområde og nord for Fleslandveien, vedtatt Området er opparbeidet og i bruk til industriformål. Lønningen II: Reguleringsplan R for området nord for Lønningen I, vedtatt Området er opparbeidet blant annet med ny vei mellom Lilandsveien og Fleslandveien, noe som gir lufthavnen alternativ adkomstmulighet. Store deler av området er tatt i bruk. Områdene lengst nord er ervervet av Avinor. Espehaugen næringsområde: Reguleringsplan R på sydsiden av Fleslandveien, vedtatt 1992 med rekkefølgebetingelse i forhold til veiutbygging. Etter at utbyggingen av Flyplassveien er fullført og planarbeid med Ringvei Vest har startet, anses denne forutsetningen å være i ferd med å bli tilfredsstilt, og tilrettelegging av området startet medio Flesland I: En tidligere reguleringsplan for havneformål er opphevet, og nytt forslag til plan R ble vedtatt i Denne planen, som omfatter en ca 250 m lang kailinje, innebærer et mer skånsomt terrenginngrep for ikke å påvirke vindforholdene på landingsbanen på en uheldig måte. Det pågår imidlertid en havneutredning i regi av fylkeskommunen, se også avsnitt, Flyplassveien: Reguleringsplan R og R for gang- og sykkelvei parallelt med og på nordsiden av Flyplassveien fra Birkelandskiftet til flyplassen. Lønningen hotell: Reguleringsplan R , vedtatt , regulerer en eiendom på østsiden av Lønningsvegen til konferansehotell og kontor. Totalt antall m² BRA er m² inkludert parkering, herav m² BRA til næringsformål Pågående planarbeider i nærheten av flyplassområdet Områdene rundt flyplassen er attraktive for næringsutvikling og det foregår derfor mye planarbeid rundt flyplassen. Det arbeides bl.a. med å fastlegge en langsiktig grense mellom friluftsområdene og framtidige næringsarealer på Kokstad. Det er laget en verdivurdering for et område som inkluderer kartlegging av friluftsinteresser, landskaps- og naturverdier. Det er under utarbeidelse en offentlig reguleringsplan for næringsarealet IKL 11 Kokstad Vest. Kommunen arbeider også med en kommunedelplan for området sør for flyplassen (Birkeland, Liland og Espeland). Planområdet skal utformes gjennom et helhetlig plangrep, som tilrettelegger for blant annet lokalsenter, industri, kontor, lager, boliger og landbruks-, natur og friluftsområder. Økt allmenn tilgang til strandsonen og friluftsområder er viktige temaer. I den forbindelse vil det fokuseres på å definere ei langsiktig grense for jordvern. Innarbeiding av trase for bybane, nye veier, samt Flesland flyplass sine planer om terminalutvidelse og ny rullebane vil også inngå i eller påvirke dette planarbeidet.

18 18 Det foreligger en godkjent kommunedelplan for forlengelse av Bybanen frem til flyplassen. Reguleringsplanprosessen for denne siste del av Bybanestrekningen fram til Flesland er igangsatt og planen ble lagt ut til offentlig ettersyn Dette siste byggetrinnet, som har en lengde på 7,1 km har en forventet byggestart i Figur 1.7 Bybanetrasé Rådal Flesland Figur 1.7 viser traseen som er foreslått for den siste delen av Bybanen fram til lufthavnen. Traseen følger nordsiden av Flyplassveien til holdeplass Kokstad vest. Etter holdeplassen er det regulert sporkryss til verksted og depot for Bybanen. Det er nord for Flyplassveien foreslått et område på 80 daa for verksted og depot. Fra Kokstad vest fortsetter traseen i tunnel under dagens parkeringsplass øst for eksisterende terminal på Flesland lufthavn og frem til nytt terminalområde for lufthavnen sør for eksisterende terminal. Endestasjon for bybanen er planlagt etablert i underetasjen til den nye terminalen på Flesland. Det forutsettes i planene at bybanen skal stå ferdig samtidig med ferdigstillelse av nytt terminalbygg. Dersom terminalbygget skulle utsettes, vil banen (midlertidig) føres frem til dagens terminal. Trasé for en slik løsning er også vist i figur Andre eksterne planer og idéskisser Ringveg vest. Ringveg Vest vil være en del av en ytre ringveg. Den omfatter 10 km ny 4-felts veg mellom Flyplassveien ved Birkeland i sør til Vestre innfartsåre ved Liavatnet i nord. Ringveg Vest vil avløse dagens 2-feltsveg med til dels lav standard og store avviklingsproblemer. Ringveg Vest mellom Liavatnet og Flyplassveien har to hovedfunksjoner: - Den vil være lokal hovedtilkomst til nærings- og boligområdene i Ytrebygda og Bergen Lufthavn Flesland. - Den vil inngå i et overordnet hovedvegsystem rundt Bergen sentrum fra Loddefjord via Straume, Birkeland, Rådal, Nesttun og videre til Arna og Åsane.

19 19 Arbeidet med ringveg vest første etappe fra Sandeidet til Dolvik ble ferdigstilt i Bygging av byggetrinn 2 (Sandeidet Liavatnet) ble påbegynt høsten 2010 og skal stå ferdig høsten Det er foreløpig ikke tatt stilling til når byggetrinn 3 (Dolvik - Birkelandskrysset) vil bli fullført. I Bergensprogrammet er det i planperioden frem t.o.m ikke satt av penger til Ringveg Vest på denne strekningen. Jernbane til Bergen lufthavn. NSB har arbeidet med mulighetsstudier med sikte på å forlenge Bergensbanen frem til lufthavnen og til en eventuell havn, jfr avsnitt Den traséen som foreløpig er vurdert går via Kronstadtunnelen, ny tunnel under Løvstakken, Fyllingsdalen, Kokstad/ Sandsli og frem til lufthavnens terminalområde. Total reisetid fra Bergen sentrum er foreløpig beregnet til ca 20 min. Vurderingene er gjort på et svært overordnet nivå, slik at stasjonsplassering m.v. er ikke vurdert. En jernbane frem til en havn som vist i figur 1.2 vil ikke ha noen fysiske konsekvenser for lufthavnen. Fordi linjer med godstrafikk bør ikke ha større stigning enn ca 1,5 %, 1:67, vil en jernbanetunell under flyplassområdet få en overdekning på mellom 20 og 30 m, og vil således sannsynlig kunne utføres ved vanlig tunelldrift uten spesielle byggetekniske tiltak. Havneområdet vil måtte ligge på rundt kote 3. Jernbanen vil derfor knapt ha nådd kote 20 ved passering under terminalområdet. Dette ligger på kote 50, og adkomst til hit vil derfor måtte skje via heiser Planbehov Avinor ser positivt på utviklingen av områdene rundt lufthavnen til næringsvirksomhet. Dette gjelder områdene østover mot Kokstad, nordover mot Grimstad/Hope og sørover mot Liland. Det er imidlertid viktig at denne utviklingen skjer på en måte som ikke gir begrensninger for fremtidig trafikkavvikling. Det må således sikres arealer for utvikling av alle de ulike elementer på lufthavnen, banesystem, sikkerhetsområder, terminal- og driftsfunksjoner, etc. Spesielt fremheves kartfesting av fremtidig banesystem, navigasjonsinstrumentering, restriksjonssoner og høydebegrensninger, og får nedfelt dette i kommunens formelle arealplaner. Mange tiltak som foreslås i masterplanen ligger utenfor de områder som nå er regulert. Dessuten har masterplanen et perspektiv på 50 år, og flere tiltak ligger derfor relativt langt ut i tid. Behov og regelverk endrer seg over tid. Det er derfor uhensiktsmessig å sikre områdene med detaljreguleringsplan. Det anbefales derfor å sikre disse områdene gjennom en områderegulering. En områdeplan bør i omfatte hele lufthavnen med banesystem, instrumentering og sikkerhetsområder, samt høydebegrensninger og rådighetsinnskrenkninger som vil være nødvendige for den operative virksomhet. De ønskede arealbruksformål og omfanget av dem vil fremgå av kapittel 4 Lokaliserings- og Planbeskrivelser og kapittel 9 Tiltaksoversikt samt tilhørende plankart.

20 20 2 TILSTAND, PROBLEMER OG BEHOV I dette kapittelet er det for de ulike elementer på lufthavnen gitt en tilstands- og problembeskrivelse. For de relativt enkle forhold, hvor en har funnet det unødvendig med noen videre analyser, er det i dette kapitlet også gitt en behovs- og tiltaksbeskrivelse. Utviklingen i de trafikkavhengige behov for banesystem, flyoppstillingsplasser, terminaler og parkeringsplasser, er beskrevet i kapittel 3 Prognoser og behovsberegninger. 2.1 Flysiden Luftrommet og rullebanen Banesystemet og navigasjonshjelpemidlenes lokalisering er vist i figur 2.1 Rullebanen. Rullebanen er orientert tilnærmet nord-syd og benevnes bane 17 (banebruk mot syd) og bane 35 (banebruk mot nord). Den er 45 m bred med 7,5 m skuldre, og 2450 m mellom landingstersklene. Banen er asfaltert og har full bæreevne 270 m utenfor tersklene i hver baneende ( overrun etter de militære kriterier). Banen har asfaltdekke, men overrun og 105 m innenfor tersklene har betongdekke. De kunngjorte banelengder (declared distances) er: Bane TORA ASDA TODA LDA Bane TORA ASDA TODA LDA TORA: Tilgjengelig rullebanelengde for avgang. ASDA: Tilgjengelig banelengde for en avbrutt avgang. TODA: Lik TORA pluss hinderfritt stigeområde (clearway). Det er kunngjort 300 m clearway til begge baner. LDA: Tilgjengelig banelengde for landing. De tilgjengelige banelengder fremkommer ved at - startposisjon til bane 17 er lokalisert 270 m nord for landingsterskel for bane baneende for bane 17 er lokalisert 100 m syd for landingsterskelen til bane startposisjon til bane 35 er lokalisert 270 m syd for landingsterskel for bane baneende for bane 35 er lokalisert 75 m nord for landingsterskelen til bane det ut for begge baneender er kunngjort 300 m hinderfritt stigeområde (CWY på fig 2.1). BSL E 3-2, Forskrift om utforming av store flyplasser, er revidert og gjelder fra 1. september Den reviderte forskrift har økt kravet til sikkerhetsområdet som omslutter rullebanen. Sikkerhetsområdets planerte del skal være 150 m bredt og strekke seg 300 m etter baneendene og skal ha samme bredde på hele strekningen som langs rullebanen. Utenfor den planerte del skal terrenget ikke helle med mer enn 1:5. Dette kravet tilfredsstilles ikke ved baneendene, men er kompensert med at hele sikkerhetsområdet ut til 75 m fra senterlinjen er horisontalt, og ikke fallende med gitte hellingsgrader som BSL tillater. Dette er godkjent av Luftfartstilsynet. Rullebanens lengdehelling og helningsendringer er større enn kravene gitt i BSL E 3-2. Avviket er imidlertid av en størrelse som Luftfartstilsynet har tolerert, og lufthavnen er godkjent med dette avviket.

21 21 Figur 2.1 AIP Aerodrome chart, juni 2011 Eksisterende forhold, banesystem og navigasjonshjelpemidler

22 22 Det har vært fremmet ønske om å etablere et lengre hinderfritt stigeområde, clearway (CWY i figur 2.1) til bane 17 enn dagens 300 m. Terrenget sydover er ikke til hinder for dette, men Avinor har kun rettigheter til en forlengelse på ca 60 m, og er derfor avhengig av at det reguleres begrensninger på vegetasjons- og byggehøyder. Avgangsretning er avhengig av vindretning. Det er ikke avklart hvorvidt det er interessant å etablere hinderfritt stigeområde kun sørover. Dersom det også skal etableres nordover resulterer det i at baneende må trekkes ca 1 km sørover fra dagens (maksimal stigning på hinderflaten er 1,25 %), og TORA reduseres derved til 1800 m, hvilket anses som urealistisk. Navigasjonsinstrumenter. Radionavigasjonshjelpemidler. Det er komplette ILS-anlegg til begge baneretninger, med LOC, GP og to merkefyr, MM og OM. En VHF radiopeiler er lokalisert i nord mellom rullebanen og taksebanen. Forsvaret har et innflygingshjelpemiddel, TACAN, i nordvest rett syd for GP til bane 17. Videre er det plassert et VHF retningsbestemmende radiofyr, DVOR, samlokalisert med en avstandsmåler, DME, på senterlinjen 790 m nord for THR 17. For å navigere til og fra flyplassen er det plassert et radiofyr (NDB) på Askøy i nord og et radiofyr på Huftarøy i syd. På Holsnøy nord for flyplassen er det plassert et DVOR/DME retningsfyr og avstandsmåler. Radar. I år 1999 og 2000 ble det montert en ny primærradar (PSR) og ny sekundærradar (MSSR) på toppen på Sotra for overvåking og kontroll av flytrafikken. Den ble operativ sommeren Før installasjonen av Sotra Radar ble det montert en midlertidig MSSRradar lenger syd på Sotra, Førdesveten. Denne fungerte som erstatning for Sotra radar fra 1999 til 2001, og har etterpå fungert som reserve for Sotra radar. Den har således bidratt til sikker trafikkavvikling ved tekniske feil eller ved vedlikeholdsarbeider på Sotra radar. Førdesveten har imidlertid bare hatt én radarkanal, ikke hatt dieselaggregat, har kun hatt ca 2 timers batteridrift, og stått uten radom (antennekuppel). Det er i 2011 ferdigstilt ny permanent sekundærradar (Pyttane MSSR) ca 300 meter nord for Sotra radar. Radaren inngår i Avinors radarprogram (NORAP). Den er fullt utrustet med dublerte radarkanaler og har eget dieselaggregat. Radaren skal etter planen godkjennes for operativt bruk ved Flesland TWR/APP, Stavanger og Oslo kontrollsentral høsten Når Pyttane Radar er godkjent for operativ drift vil Luftrafikktjenesten videreføre arbeidet med å tilrettelegge for søknad om godkjennelse for 3nm minsep (minimum separasjon mellom luftfartøyer) i hele eller deler av Flesland TMA. (I dag er det 5nm minsep). Førdesveten radar vil bli demontert våren Lufthavnen har anskaffet SMGCS (Surface Movement Guidance & Control System) bakketrafikkradar. Den er godkjent og satt i operativ drift. I 2010 og 2011 har det pågått arbeid med å oppgradere SMGCS med LAM (Local Area Multilateration) til A-SMGCS (Advanced-SMGCS). Dette vil medføre at bakketrafikkradaren vil vise kallesignal på alle luftfartøyer og kjøretøyer som har installert transponder. LAM er fortsatt i prosjektfasen. Etter planen vil A-SMGCS godkjennes for operativ drift høsten Visuelle hjelpemidler. Av visuelle hjelpemidler finnes terskellys, banekantlys, baneendelys og visuell glidebaneindikator (PAPI) til begge baner. Det er besluttet at stopplinjelys vil bli tatt i bruk når parallellforskyvningen av Yankee er ferdigstilt. Rullebanen er utstyrt med

23 23 senterlinjelys og sommeren 2011 er en i ferd med å installere siktepunktlys. Hele det nye taksebanesystemet, som forventes ferdigstilt i løpet av 2011, vil bli utstyrt med senterlinjelys. Det er grunn til å anta at senterlinjelys på taksebanene vil gjøre det lettere å se fly på taksebanene fra TWR i mørke. Ved nåværende lys, har navigasjonslysene fra fly en tendens til å drukne i taksebanelysene. Videre er det 900 m innflygingslysrekke med flash lights til bane 17. Til bane 35 er lysrekken kun 450 m. I følge BSL E 3-2 bør lysrekken for Kategori I-innflyging være 900 m lang. Minima for bane 35 er 185 FT over terskelen for kategori C-fly. I relasjon til skyhøyde gir det ingen effekt med lengre lysrekke enn 720 m. I relasjon til rullebanesikt gir det imidlertid effekt med lengre lysrekke. Forholdet vil bli vurdert i arbeidet med mulig innføring av økt presisjonsinnflyging, CAT II/III. Terrenget ut for søndre baneende faller imidlertid raskt ned til kote +20, og ved forlengelse av innflygingslysrekken vil det her bli nødvendig med om lag 30 m høye master. Meteorologisk utstyr. For værobservasjoner er det montert vindmålere i begge baneender, vindpølser på midten og ved landingstersklene samt utstyr for registrering av temperatur, nedbør, lufttrykk og skyhøyde. Anlegg for automatisk måling av horisontal sikt langs banen (RVR-måler) er montert i nord og i sør, og er godkjent for operativ bruk. Det mangler dermed en RVR-måler midt på banen for CAT II/III. Kapasitet Det er svært mange parametere som har innvirkning på kapasiteten, både i luftrommet og på rullebanen, og det er således i utgangspunktet svært vanskelig å beregne hvilken kapasitet de ulike elementer har i dag. Noen parametere er faste, så som luftrommets utforming og organisering, lokalisering av navigasjonsinstrumenter og utforming av banesystemet. Andre er variable, så som værforhold (skyhøyde, sikt, vind, turbulenser osv), banens bremseeffekt, flymiks og andel helikoptre. De viktigste parametrene i luftrommet i forhold til rullebanekapasiten er atskillelsen mellom fly under innflyging og avgang, tiden de bruker på rullebanen (Runway Occupancy Time - ROT), og radaratskillelsen i luftrommet rundt flyplassen. I dag er minste radaratskillelse 5 NM. Tiltakene i bane- og taksebanesystemet, samt fremtidig godkjennelse av Pyttane radar, kan gi mulighet for å få godkjent redusert radaratskillelse. Miste radaratskillelse som kan godkjennes er 3 NM. Under instrumentforhold (IMC) skal atskillelse mellom avganger og ankomster minst være slik at avgang påbegynnes før neste ankomst passerer ytre merkefyr (OM). I forbindelse med MP 2005 ble det gjort en del kapasitetsberegninger dels basert på erfaringer. Disse ble senere langt på vei bekreftet ved begrensede simuleringer. Kapasiteten i IMC ble den gang satt til 38 bevegelser pr time teoretisk og 30 bevegelser pr time i praksis. En rekke av anbefalingene fra den gang som skulle gi grunnlag for bedret kapasitet, er pr juni 2011 på plass, eller vil være det i løpet av I forhold til rullebanen er forbedringene først og fremst at en har fått langt flere av- og påkjøringer. Disse gir større muligheter til å sekvensere fly i kapasitetsbedrende avgangsrekkefølger. For bane 17 har A3 vist seg svært nyttig. Erfaringene på bane 35 med A8 og A9 har vært svært gode. Det er all grunn til å tro at A1, som er under bygging, vil fungere på samme måte som A9, og at A7 vil gi noe av samme effekt på bane 35 som A3 har på bane 17.

24 24 I praksis vil en ha tre avgangsposisjoner til hver bane for fixed-wing fly. Antallet nye avkjøringer kan i noen tilfeller også bidra til minsket ROT for landende fly. Videre vil flyttingen av TWY Y gjøre det mulig for fly, begrenset til størrelse kode D (B-757 og lignende) å vente mellom rullebanen og TWY Y samtidig som det er trafikk på disse. Siden 2005 har LTT innøvd andre teknikker for trafikksekvensering av ankommende fly og organisert seg annerledes. Basert på overstående, og en litt annen angrepsvinkel på avviklingen av trafikk, kan rullebanekapasiteten nå med rimelig god grunn anslås til mellom 34 til 40 flybevegelser/t i IMC, unntatt lavsikt. Dette er grunnet i at en med ganske stor nøyaktighet kan atskille ankommende fly med omkring 3 minutter. Med en slik tidsatskillelse, vil nesten det alltid være plass til en avgang i mellom to ankomster. Det forutsettes at taksebanesystemet er i stand til å bringe fly frem til en hensiktsmessig avgangsposisjon, slik at et fly alltid er klart til avgang etter en landing og at det landende flyet kan forlate rullebanen raskt og forutsigbart. Dette vil gi 20 ankomster og 20 avganger i timen. Forskjellige faktorer kan bidra til å trekke tallet med, men forutsatt at banesystemet og infrastrukturen rundt ikke er nedgradert, er det tvilsomt om kapasiteten vil falle under 34. I VMC forhold vil kapasitetstallet være høyere. Framtidig mulighet for redusert radaratskillelse, for eksempel mellom fixed-wing og etterfølgende helikopter, vil bidra ytterligere i positiv retning Taksebanesystemet Flytyper. BSL E 3-2 (og ICAO s Annex 14) grupperer de ulike flytyper med kodebokstaver etter deres vingespenn. Disse grupper benyttes i dimensjonering av alt manøvreringsareal for fly, og på flyplassens dokumenter som benyttes av flygere er det angitt maksimalstørrelse for de fly som kan trafikkere de forskjellige taksebanene. Tabell 3.3 angir kodebokstav, vingespenngrenser og noen relevante flytyper. Kode Vingespenn Eksempler på flytyper A < 15 m De vanligste enmotors propellfly, Cessna Citationjet B m Dornier 228 og 328, Embraer E110 og E120, C m Dash 8, ATR 42 og 72, BA 146, Airbus 319 og 320, Boeing 737, MD 80 og 90 D m Airbus A300, 310, Boeing 757 og 767, C130 Hercules, E m Airbus A330 og 340, Antonov An 22, Boeing 747 og 777, F m Lockheed C5 Galaxy, Antonov An 124, Airbus 380 Tabell 3.3 Kodebokstav og vingespenn for noen typiske flytyper Fysisk utforming og benevning. Taksebanesystemet som er vist i figur 2.1 er benevnt med bokstaver: - parallelltaksebane er benevnt Y - 9 forbindelser mellom rullebanen og taksebane Y er benevnt A1 A9 fra nord til syd - taksebane parallell med Y fra terminalområdet til teknisk område er benevnt W. - 6 forbindelser mellom taksebanene Y og W er benevnt B, C, D, E, F og G, fra nord til syd - taksebane B fører videre mot nordøst til Forsvarets områder Utbygging av taksebanesystemet er snart fullført, og figur 2.1 viser banesystemet slik det blir etter endt utbygging: taksebane Y parallellforskjøvet til 176 m fra rullebanen og forlenget til

25 25 baneendene, A1, A7 og A9 etablert som nye forbindelse til rullebanen og W forlenget nordover til B og planlagt avisingsplattform. Det er ingen pushbacksone bak de flyoppstillingsplassene som vender ut mot taksebane W, plassene og plass 48. Dette medfører at trafikk på W, eksempelvis fly fra nordsiden av terminalen på vei mot avisingsplattformen, må vente på taksebanen til pushbackprosedyren er avsluttet og dette flyet har forlatt taksebanen. Fra taksebane W er det merket plattformtaksebaner til oppstillingsplassene, én på nordsiden og én på sydsiden av terminalen. Disse betjener henholdsvis 10 og 8 oppstillingsplasser hver. Heller ikke bak disse flyene er det pushbacksoner, hvilket kan medføre venting på taksebane W. Mest problematisk er det på nordsiden av terminalen hvor det både er trangest og flest flyoppstillingsplasser. Det arbeides for tiden med pushbackprosedyrer. Disse vil øke sikkerheten, men vil kunne redusere kapasiteten. Kapasitet. Det er ikke mulig å angi et eksakt tall for kapasiteten i taksebanesystemet uten omfattende simulering. Av fysiske elementer som er med på å redusere kapasiteten nevnes: - Avstand mellom taksebane W og gate 24, 25, 26 og 27 er så liten at pushback fra disse gatene medfører blokkering av taksebane W. - Avisingsplattformene er lokalisert slik at ved bruk av vestre plattform hindres trafikk på passasjen W-F-Y. Dessuten er avisingskapasiteten ofte for liten samt at det ikke er plass til kø av ventende fly. Dette har konsekvenser for taksebanekapasiteten. Det er derfor igangsatt bygging av en ny avisingsplattform i teknisk område ved taksebane B. Når de igangsatte arbeidene i taksebanesystemet er sluttført vil det kunne påregnes en banekapasitet på opp mot 40 bevegelser pr time under ideelle forhold og trafikk med fly i noenlunde samme hastighetskategori. Under vanskeligere forhold og innslag av helikoptre og saktegående fly vil kapasiteten kunne settes til ca 34 bevegelser pr time. Erfaringene med parallelle taksebaner sør for TWY F og de delene av TWY Y som er flyttet, har vært svært gode. Det er all grunn til å tro at en vil ha et svært godt og fleksibelt taksebanesystem når det er ferdig i løpet av Det som reduserer kapasiteten er innslag av fly større enn kode C, bruken av gate samt pushback fra fjernoppstillingsplassene. Når behovet for kapasitet er størst, er disse oppstillingsplassene mest i bruk, og kapasiteten i taksebanesystemet samtidig vil være minst. Nåværende avisingsplattformer vil også være problematiske når de er i bruk, men bygging av ny plattform er igangsatt, og vil ferdigstilles innen vintersesongen Dersom ikke mangelen på oppstillingsplasser fører til at taksebanesystemet hyppig må brukes til midlertidig parkering av fly, er det all grunn til å tro at det nye taksebanesystemet vil være i stand til å bringe minst 40 fly pr time til og fra rullebanen, forutsatt at det ikke er lavsiktforhold.

26 Flyoppstillingsplassene Figur 2.2 AIP: Aircraft Parking/Docking Chart, Flyoppstillingsplassen Plass nr For fly med kodebokstav 1 E 3) 1L C 1R C 2 C 2) 3 C 2) 4 C 2) 5 C 2) 6 C 7 C 8 D 2) 10 C 11 D 12 C 2) 13 C 2) 21 C 1) 22 C 1) 23 C 24 E 25 C 26 C 2) 27 C 28 C 29 C 30 C 31 C 32 C 41 C 2) 42 C 2) 43 C 2) 46 C 2) 47 C 2) 48 C 1) 2) 3) Betjener også B 752 Har størrelsesbegrensninger Betjener A124 og C5 I tillegg til oppstillingsplassene ved terminalen finnes 1 kode C-plass (til sommerbruk), 3 kode B-plasser og 12 kode A-plasser i teknisk område, samt at det på plattform 6 (tidl. MIL 6) er oppmerket 2 kode C-plasser med noe redusert størrelse. Det er som nevnt 11 passasjerbroer til terminalen. Terminalen er bygget slik at en ved å åpne og lukke dører kan etablere korridorer rundt bygningen slik at alle kan betjene innlandstrafikk. I praksis er dette urealistisk fordi dersom gate 21 brukes til innland må alle de øvrige også

27 27 brukes til innland. Lufthavnen har derfor definert, og lagt opp sine rutiner deretter. Gate 21 og 22 er rene utlandsgater, kombinerte utland/innlandsgater og rene innlandsgater. Av utlandsgatene benyttes 21 og 23 som miks Schengen/ikke Schengen, 22 ren Schengen og 23 også som miks ikke Schengen/innland. Flyoppstillingsplassenes kapasitet og behov er beskrevet i avsnitt Bebyggelse I figur 2.3 er vist byggeområdet på lufthavnen. Nummereringen på kartet er gjengitt i parentes i den følgende tekst Terminaler Terminal for flypassasjerer (bygn. 1) Terminalbygget ble åpnet i På grunn av økende trafikk er bygningen utvidet flere ganger. I 2001 ble både innenlandsdelen på nordsiden og utenlandsdelen på sydsiden av bygningen utvidet med 500 m 2. I tillegg ble bagasjesorteringshallen i 1. etasje utvidet med 800 m 2. I 2005 ble terminalen utvidet med ytterligere 450 m 2 for ankomst utland. I 2006 ble det bygget en ekstra etasje over deler av nordfløyen. Denne er benyttet til kontorer for handlingselskaper og Avinor. Dette påbygget medførte at dutyfreebutikken kunne utvides til omtrent dobbel størrelse. Det er små arealreserver for kontorer eller for kommersiell virksomhet. I 2010 ble bygget utvidet med ca 350 m 2 i 2. etasje for å gi plass til flere kommersielle aktiviteter. Bygningen er i dag på i alt m 2 hvorav m 2 er publikumsarealer. I forhold til antall samtidige passasjerer i terminalen nærmer bygningen seg nå minstestandard. Bygningen har i dag store utfordringer ved de fleste funksjoner. Særlig gjelder dette arealer for security, innsjekk, bagasjesortering og ankomsthaller. Behov for utvidelse og lokalisering er nærmere beskrevet i avsnittene Bygninger og Etappevis utvikling av terminalområdet. Helikopterterminal. (bygn. 2) Helikopterterminalen er lokalisert i lufthavnens gamle terminal. Bygningen fra 1955 er påbygget i mange etapper, og er i dag på 8030 m 2, inklusive sikringsfløy (bygn. 4) og kjeller. 1.etg i helikopterterminalen ble bygget om i Dette gjaldt store deler av arealene for helikoptertrafikken. Forhold som ventilasjon og kjøling samt bygningsmessig forhold ble oppgradert. Foruten helikopterterminal i 1. etasje, er det også noen kontorer for Avinor her. 2.etasje rommer kontorer vesentlig for Flysikringsavdelingen og Nettsenteret.

28 28 1 Terminal 2 Helikopterterminal 3 Kontrolltårn 4 Sikringsbygg 5 Innflygingskontroll 6 Driftsbygg, brannstasjon og administrasjon Avinor 7 Driftsbygg SAS 8 Helikopterhangar CHC 9 Avinor lager (Gml hangar) 10 Helikopterhangar CHC 11 Hangar GA 12 Hangar GA 13 Hangar GA 14 Hangar GA 15 Hangar GA 16 Hangar GA 17 Hangar store fly SAS 18 Hangar BAT 19 Helikopterhangar CHC 20 Fraktbygning SAS 21 Speditører 22 Catering 23 Kontor, lager Avinor. 24 Hotell 25 Elektrosentral 26 Forsvarets forlegning 27 Boligrigg 28 Tømmestasjon 29 Glykollager 30 Drivstoffanlegg 31 Lønningen gård 32 Helikopterhangar Bristow Figur 2.3 Lufthavnens bebyggelse

EKSISTERENDE LUFTHAVNBEBYGGELSE... 14 V

EKSISTERENDE LUFTHAVNBEBYGGELSE... 14 V Vedlegg V 1. EKSTERNE PLANER... 2 1.1 FYLKESPLAN FOR HORDALAND... 2 1.2 KLIMAPLAN FOR HORDALAND 2010-2020... 2 1.3 REGIONAL TRANSPORTPLAN (RTP) FOR HORDALAND 2013-2024... 2 1.4 KONSEPTVALGUTREDNING FOR

Detaljer

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46 Byrådssak 1572 /13 Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen NIHO ESARK-5120-200812847-46 Hva saken gjelder: Jernbaneverket har utarbeidet en mulighetsanalyse for lokalisering av

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES

TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES MASTERPLAN 2012 for perioden 2012 2016 med perspektivskisse for en tidshorisont til 2060 2 AVINOR Masterplan for TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES MASTERPLAN 2012 Værnes desember 2012

Detaljer

Nordkapp kommune - Kommuneplanens arealdel - Høring og offentlig ettersyn - Uttalelse fra Avinor

Nordkapp kommune - Kommuneplanens arealdel - Høring og offentlig ettersyn - Uttalelse fra Avinor Nordkapp kommune Postboks 403 9751 HONNINGSVÅG Vår ref. Vår dato: 12/05444-12 11.03.2016 Deres ref. 2013/1143-4033/2015 Deres dato: 21.12.2015 Vår saksbehandler: Einar K Merli - 976 51 687 Nordkapp kommune

Detaljer

Saksfremlegg. Planlagt behandling: Planutvalget

Saksfremlegg. Planlagt behandling: Planutvalget Saksfremlegg Saksnr.: 98/1686-145 Arkiv: PLNID 19980154 Sakbeh.: Reidar Andre Olsen Sakstittel: ALTA LUFTHAVN - REGULERINGSPLAN 3. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Planlagt behandling: Planutvalget Innstilling:

Detaljer

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/1931 / 28 Ordningsverdi: 1523pua1 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Gulknapp flyplass

Detaljer

Konsekvensutredning. Sikkerhetsavdeling. Bergen lufthavn Flesland. Flesland Havn

Konsekvensutredning. Sikkerhetsavdeling. Bergen lufthavn Flesland. Flesland Havn Konsekvensutredning Sikkerhetsavdeling Bergen lufthavn Flesland Flesland Havn Versjon Dato Endret av Endringer Status 1 10.04.2013 Øystein Skaar Opprettelse av dokument Skisse Side 1 av 6 Sakstittel Tilstede

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn : Bebyggelsesplan for Alta lufthavn Byggeområde TB2 (driftsbyninger/hangar) Vedtatt : 22.06.2009 Arkivsak :08/4137 Planident : 20080014 1 Planens intensjon Plankart og bestemmelser

Detaljer

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS OSL Nåtid og framtid HVA GJØR? OSL stiller infrastruktur, bygninger og servicefasiliteter til rådighet for virksomheter som driver forretning på flyplassen Brøyter og vedlikeholder rullebaner Vedlikeholder

Detaljer

Byrådssak /12 ESARK-5121-200813094-97

Byrådssak /12 ESARK-5121-200813094-97 Byrådssak /12 Ytrebygda, gnr. 109, bnr. 14 m.fl., Bergen Lufthavn, Flesland, reguleringsplan. PlanID 61710000. Forslag til detaljregulering med konsekvensutredning, 2.gangs behandling. FIWE ESARK-5121-200813094-97

Detaljer

NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS

NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS Prosess siste 2 år 2011-12: Mulighetsanalyse dagens sykehus, 2011 Det er mulig å bygge sykehus på dagens sykehusområde Drammen kommune positiv (bystyret 22.11.11) Foretaksmøte

Detaljer

Krav om ny rullebane i Bodø

Krav om ny rullebane i Bodø Team Bodø KF Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.03.2012 14860/2012 2010/7088 L01 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/47 Formannskapet 07.03.2012 12/22 Bystyret 08.03.2012 Krav om ny rullebane i Bodø

Detaljer

BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

BERGEN LUFTHAVN FLESLAND BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Bergen lufthavn bygget ut med ny terminal (T3). Illustrasjon utarbeidet av arkitektgruppen Nordic MASTERPLAN 2014 for perioden 2014 2021 med perspektiver for en tidshorisont til

Detaljer

P-182576 Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Sikkerhetsområder og lysanlegg (S&L)/ Miljøprosjektet/Reasfaltering av rullebanen, Asfaltarbeider

P-182576 Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Sikkerhetsområder og lysanlegg (S&L)/ Miljøprosjektet/Reasfaltering av rullebanen, Asfaltarbeider P-182576 Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Sikkerhetsområder og lysanlegg (S&L)/ Miljøprosjektet/Reasfaltering av rullebanen, Asfaltarbeider BILAG A ORIENTERING OM ANSKAFFELSEN 1. OMFANG PROSJEKT SIKKERHETSOMRÅDER

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING AV MIDLERTIDIG SIVIL LUFTHAVN I BODØ. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER 1 GENERELT

PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING AV MIDLERTIDIG SIVIL LUFTHAVN I BODØ. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER 1 GENERELT PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING AV MIDLERTIDIG SIVIL LUFTHAVN I BODØ Siste behandling i PNM komiteen dato: Vedtatt av Bodø bystyre i møte dato: Under K. Sak nummer: formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER

Detaljer

Møteinnkalling. Planstyret - Flyplass Grøtnes. Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00

Møteinnkalling. Planstyret - Flyplass Grøtnes. Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00 Planstyret - Flyplass Grøtnes Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post politisk@hammerfest.kommune.no

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Vår dato 2007-05-16 Tidligere dato. Ad; Mulige ekspansjonsområder for Bergen havn - høring

Vår dato 2007-05-16 Tidligere dato. Ad; Mulige ekspansjonsområder for Bergen havn - høring :< Forsvarsbygg l av l Vår saksbehandler Oing Helge Skarseth 55502089 Vår dato 2007-05-16 Tidligere dato Vår referanse 2007/00128-022/FB/811 Tidligere referanse Til Hordaland fylkeskommune / Samferdselsavdelingen

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens vei 11, Bodø Airport Hotel, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens vei 11, Bodø Airport Hotel, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.09.2015 68455/2015 2013/3061 L13 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens

Detaljer

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien Flesland grunnleggende fordeler Alternativet med desidert størst intermodalitet Utmerkete

Detaljer

P-51627 Kristiansand lufthavn, Sikkerhetsområder og lysanlegg, Elektroarbeider

P-51627 Kristiansand lufthavn, Sikkerhetsområder og lysanlegg, Elektroarbeider P-51627 Kristiansand lufthavn, Sikkerhetsområder og lysanlegg, Elektroarbeider BILAG A ORIENTERING OM ANSKAFFELSEN 1. OMFANG PROSJEKT SIKKERHETSOMRÅDER OG LYSANLEGG MED TILORDNEDE DELPROSJEKTER VED KRISTIANSAND

Detaljer

REGULERINGSPLANFORSLAG FOR DEL AV TANGEN 1.GANGS BEHANDLING

REGULERINGSPLANFORSLAG FOR DEL AV TANGEN 1.GANGS BEHANDLING ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Roy Vindvik, tlf 37013774 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2010/1288 / 4 Ordningsverdi: 1709r1 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Planutvalget REGULERINGSPLANFORSLAG

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

SØKNAD OM KONSESJON TIL Å INNEHA OG DRIVE LANDINGSPLASS. Søknad om konsesjon til å inneha og drive landingsplass for Bergen lufthavn, Flesland 2012

SØKNAD OM KONSESJON TIL Å INNEHA OG DRIVE LANDINGSPLASS. Søknad om konsesjon til å inneha og drive landingsplass for Bergen lufthavn, Flesland 2012 SØKNAD OM KONSESJON TIL Å INNEHA OG DRIVE LANDINGSPLASS. Søknad om konsesjon til å inneha og drive landingsplass for Bergen lufthavn, Flesland 2012 09.01.2012 1 1 Innledning... 1 2 Opplysninger om angjeldende

Detaljer

LANDSVERK NY FLYPLASS PÅ FÆRØYENE. En mulighetsstudie

LANDSVERK NY FLYPLASS PÅ FÆRØYENE. En mulighetsstudie LANDSVERK NY FLYPLASS PÅ FÆRØYENE En mulighetsstudie 1 LANDSVERK NY FLYPLASS PÅ FÆRØYENE En mulighetsstudie Asplan Viak AS Sandvika 10. august 2006 2 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 FORUTSETNINGER... 4 2.1

Detaljer

RESTRIKSJONSPLAN FOR KRISTIANSAND LUFTHAVN, KJEVIK BESKRIVELSE. Endelig utgave november 2011. Endelig utgave Side 1 av 51

RESTRIKSJONSPLAN FOR KRISTIANSAND LUFTHAVN, KJEVIK BESKRIVELSE. Endelig utgave november 2011. Endelig utgave Side 1 av 51 RESTRIKSJONSPLAN FOR KRISTIANSAND LUFTHAVN, KJEVIK BESKRIVELSE Endelig utgave november 2011 Endelig utgave Side 1 av 51 Endelig utgave Side 2 av 51 INNHOLD SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN 1.1. Grunnlaget for utarbeidelse

Detaljer

Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Kristiansund 20. mars 2012. Margrethe Snekkerbakken. Sammen for framtidens luftfart

Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Kristiansund 20. mars 2012. Margrethe Snekkerbakken. Sammen for framtidens luftfart Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023 Kristiansund 20. mars 2012 Margrethe Snekkerbakken Divisjonsdirektør DRL Avinor Sammen for framtidens luftfart Befolkningsutviklingen i Norge Byene

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Bybanen og byutvikling Sammenheng? Bybanen og byutvikling Sammenheng? Mette Svanes plansjef Bybanenettet og kommuneplanen Framtidig bybanenett i Bergensområdet Utredningens innhold Bybanens forankring i planer og vedtak Korridoranalyse,

Detaljer

Minimumskrav til koter for støyvoller, relativt NN1954, null-nivå er:

Minimumskrav til koter for støyvoller, relativt NN1954, null-nivå er: Bestemmelser gitt til plankart for detaljreguleringsplan jf. Plan- og bygningsloven 12-3. for Salto Motorsportbane, tegnet separat for over/på grunnen og under grunnen og gitt plan. id 50491, datert 09.12.14.

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

Fastsatt av Luftfartstilsynet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart 9-1, 9-2 og 13a-5, jf. 15-4 og 17-7

Fastsatt av Luftfartstilsynet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart 9-1, 9-2 og 13a-5, jf. 15-4 og 17-7 Forskrift om støyforebygging for Oslo lufthavn, Gardermoen Fastsatt av Luftfartstilsynet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart 9-1, 9-2 og 13a-5, jf. 15-4 og 17-7 Kapittel 1. Innledende

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

RESTRIKSJONSPLAN FOR STAVANGER LUFTHAVN, SOLA BESKRIVELSE. Vedtatt av Samferdselsdepartementet juni 2010. Endelig utgave Side 1 av 52

RESTRIKSJONSPLAN FOR STAVANGER LUFTHAVN, SOLA BESKRIVELSE. Vedtatt av Samferdselsdepartementet juni 2010. Endelig utgave Side 1 av 52 RESTRIKSJONSPLAN FOR STAVANGER LUFTHAVN, SOLA BESKRIVELSE Vedtatt av Samferdselsdepartementet juni 2010 Endelig utgave Side 1 av 52 INNHOLD SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN 1.1. Grunnlaget for utarbeidelse av restriksjonsplanen

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Bestemmelser for kommunedelplan for Stavanger Lufthavn Sola, Plan 6003

Bestemmelser for kommunedelplan for Stavanger Lufthavn Sola, Plan 6003 1 Bestemmelser for kommunedelplan for Stavanger Lufthavn Sola, Plan 6003 26.01.2015 1 PLANENS VIRKEOMRÅDE Kommunedelplankartet, datert 15.12.2015, vertikalnivå b (på grunnen) og c (over grunnen), med bestemmelser

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1458 Arkiv: L12/05 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Førstegangsbehandling

Detaljer

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 Gjeldende regleringsplan: PlanID 4240007 Ytrebygda, Kokstadflaten del av gnr 111, bnr 96 Kontorbygg Forslag til endring BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, gnr.

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Plansjef Mette Svanes Etat for plan og geodata, byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Etat for plan og geodata Etat for plan

Detaljer

BRA kart Building Restriction Area

BRA kart Building Restriction Area Tittel BRA kart Building Restriction Area Rev./Dato 1.2 01.09.2014 Utarbeidet Roger Holm Kontrollert Nicolai Dons Godkjent Håkan Olsson VEILEDNING Innhold: 1. Beskrivelse av BRA kart.... 1 1.1 Generell

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

ENDRING AV DEL AV REGULERINGSPLAN FOR GRANEROMRÅDET

ENDRING AV DEL AV REGULERINGSPLAN FOR GRANEROMRÅDET Lnr.: 8126/13 Arkivsaksnr.: 13/626 Arkivnøkkel.: GNR. 15/5... Sett inn saksopplysninger under denne linja Saksbehandler: HAA Utskrift til: Per Rognerud,2870 Dokka Land Elektriske, Pb 79, 2882 Dokka Fylkesmannen

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE, SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-14 Arkiv: L05 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Stokmarknes lufthavn, Skagen

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Stokmarknes lufthavn, Skagen Ihht. adresseliste (siste side) Norge Saksbehandler: Karl-Erik Skjong Telefon direkte: 0047 977 55 386 : 22.09.2014 : 14/02947-2 Deres dato 28.07.2014 Deres referanse: 200403895-5/602/FFG Høring - søknad

Detaljer

BERGEN LUFTHAVN FLESLAND TERMINAL 3

BERGEN LUFTHAVN FLESLAND TERMINAL 3 http://www.tu.no/samferdsel/2015/09/19/se-bildene-slik-blir-nye-flesland BERGEN LUFTHAVN FLESLAND TERMINAL 3 Se bildene: Slik blir «nye» Flesland Når Flesland åpner sin nye terminal er det god plass til

Detaljer

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13 Avinor - Status og planer Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor Flyoperativt Forum 10.04.13 Innhold Uten luftfart stopper Norge! Resultatene Veien framover {2} Uten luftfart stopper Norge! Fly viktigste

Detaljer

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid.

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Arkivsak. Nr.: 2015/607-1 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 29/15 04.05.2015 Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Rådmannens forslag

Detaljer

Trafikkregulerende bestemmelser for Moss Lufthavn, Rygge

Trafikkregulerende bestemmelser for Moss Lufthavn, Rygge Trafikkregulerende bestemmelser for Moss Lufthavn, Rygge 1. Formål Disse bestemmelsene er fastsatt med grunnlag i konsesjonsvilkårenes 6 i konsesjon gitt 19.11.2004 og Samferdselsdepartementets vedtak

Detaljer

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04 BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Notat Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland SAKSBEHANDLER / FORFATTER Idar Ludvig Nilsen Granøien SINTEF IKT Postadresse: Postboks

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Time Bestemmelser til: DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Vedtatt av Time kommunestyre den 06.09.2011 i sak 043/11 Stadfestet

Detaljer

Nye samferdselsprioriteringer - Salten Regionråd

Nye samferdselsprioriteringer - Salten Regionråd Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 07.10.2014 63618/2014 2014/5973 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/203 Formannskapet 15.10.2014 Bystyret 30.10.2014 Nye samferdselsprioriteringer

Detaljer

Ullensaker kommune - Høring av ny forskrift om støyforebygging ved Oslo lufthavn Gardermoen - melding om fylkesutvalgets vedtak

Ullensaker kommune - Høring av ny forskrift om støyforebygging ved Oslo lufthavn Gardermoen - melding om fylkesutvalgets vedtak FYLKESADMINISTRASJONEN Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Att. Hege Aalstad Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 03.09.2015 2015/8206-5/128263/2015 EMNE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter.

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Saksprotokoll - Bystyret 27.01.2011 Behandling: Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Bystyret vedtok enstemmig at representanten

Detaljer

Forslag til detaljregulering for Borge ungdomsskole Borge Høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Fredrikstad kommune

Forslag til detaljregulering for Borge ungdomsskole Borge Høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Fredrikstad kommune Saksnr.: 2010/4925 Dokumentnr.: 26 Løpenr.: 54233/2013 Klassering: BORGE UNGDOMSSKOLE Saksbehandler: Ivar Andreas Grønli Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 02.05.2013 34/13 Forslag

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

Svalbard lufthavn, Longyear restriksjonsplan

Svalbard lufthavn, Longyear restriksjonsplan - Restriksjonsplan Avinor AS Dronning Eufemias gt 6 NO-0154 OSLO Tel: +47 81 53 05 50 Faks: +47 64 81 20 01 Dokumentkontroll Prosjekt restriksjonsplan Versjon 1.0 Status Endelig utgave Dato siste endring

Detaljer

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Oslo Lufthavn AS Postboks 100 2061 GARDERMOEN Deres ref Vår refdato 09/713- TOV22.12.2010 Oslo, lufthavn, Gardermoen - fornyet konsesjon Vi viser til søknad fra Oslo

Detaljer

Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid.

Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid. Navn Adresse Poststed Deres ref Vår ref. 19.08.2014 Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid. I medhold av plan- og bygningsloven

Detaljer

OPERATIV INFO FOR ENTO OG TORP CTR

OPERATIV INFO FOR ENTO OG TORP CTR OPERATIV INFO FOR ENTO OG TORP CTR VERSJONSHISTORIE Versjon Dato Referanser Beskrivelse 1.0 2014-09-15 Første utgave 1.1 2015-01-13 Kapittel 2.1 Klassifisering av Torp CTR basert på ny BSL F 1-1 (SERA)

Detaljer

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Avinor AS Postboks 150 2061 GARDERMOEN Deres refvår ref 11/1441 Dato 07.05.2013 Fornyet konsesjon for Bergen lufthavn, Flesland Vi viser til søknad av 11. januar 2012

Detaljer

INNHOLD. 0. Forord. 1. Bakgrunn og hensikt. 2. Eksisterende forhold. 3. Dimensjoneringskriterier

INNHOLD. 0. Forord. 1. Bakgrunn og hensikt. 2. Eksisterende forhold. 3. Dimensjoneringskriterier INNHOLD 0. Forord 1. Bakgrunn og hensikt 2. Eksisterende forhold 3. Dimensjoneringskriterier 3.1 Planforutsetninger med beskrivelse av skisseforslaget 4. Anleggsgjennomføring 4.1 Utfylling for bane i sjøen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Planområde Plankart Kommunedelplan Bergen indre havn Arealplan (etter Plan- og bygningsloven) for sjøfronten på strekningen Ytre Sandviken Laksevåg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Datert: 31.10.2011 Sist revidert: 16.01.

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Datert: 31.10.2011 Sist revidert: 16.01. HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Arkivopplysinger: Saksbeh.: Per Johansen Arkivsaknr.: 08/997 Opplysninger om bestemmelsene:

Detaljer

BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

BERGEN LUFTHAVN FLESLAND FLESLAND FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) M/ KONSEKVENSUTREDNING FOR BERGEN LUFTHAVN FLESLAND GNR 109, BNR 14 M.FL FORSLAG ETTER HØRING 05. AUG 2010 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Vedlegg 1 Stavanger kommune Vedlegg 2 Stavanger kommune Vedlegg 3 Normal saksgang i forhold til utsjekk mot hinderflatene rundt rullebanen i restriksjonsplanen fra Avinor, tegning ENZV-P-08 datert 12.03.2010,

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn vedlegg 4 Saknr. Arkivkode 12/162-20 PLID 2012 003 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Datert:

Detaljer

Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly

Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly Landingsplass: Høyland Utarbeider: Helge Njærheim Dato: 12.04.2013 Kontrollert: Tormod Veiby Dato: 12.04.2013 Godkjent: OPL Dato: Innhold: Bruksområde...

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

Bergen. Total 4 852 740 passengers (+5,9%) North Sea Oil Rigs 230 400. Domestic 3 198 000. passengers a. year (+7,3%) International 1 267 400

Bergen. Total 4 852 740 passengers (+5,9%) North Sea Oil Rigs 230 400. Domestic 3 198 000. passengers a. year (+7,3%) International 1 267 400 Passenger figures from 2007 Total 4 852 740 passengers (+5,9%) North Sea Oil Rigs 230 400 passengers a year (by helicopters) (+3,5%) Bergen Transit 198 000 passengers a year Domestic 3 198 000 passengers

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Fylkesdelplan for ny hamn i Bergensområdet. www.hordaland.no/hamn

Fylkesdelplan for ny hamn i Bergensområdet. www.hordaland.no/hamn Fylkesdelplan for ny hamn i Bergensområdet www.hordaland.no/hamn Historikk/planføresetnader Fylkesdelplan for hamn (2004-2013) Etablerar ein samla hamnepolitikk for Hordaland Hovudmål i planen: Hamnene

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer