Førebuing/ Forberedelse

Transkript

1 Førebuing/ Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Nynorsk/Bokmål

2 Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Bruk av kjelder Vedlegg Andre opplysningar Informasjon om vurderinga Ved bruk av nettbaserte hjelpemiddel til eksamen, er det viktig å kontrollere at kandidatane ikkje kan kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle moglegheiter for å utveksle informasjon med andre) under eksamen. Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. 1. Hiroshima-piloten er død av Bjørn K. Bore, Dagbladet 1. november 2007, lasta ned Nürnbergprinsipp nr. 4, lasta ned Norge støtter FN-vedtak om Libya, Pressemelding fra frå Forsvarsdepartementets pressesenter 18. mars 2011, lasta ned Bombene over Libya av Sverre Strandhagen, Dagens Næringsliv 22. april 2015, lasta ned Solberg og Stoltenberg fortsatt tilfredse med vestlig bombing av Thomas Vermes, ABC-Nyheter 21. januar 2015, lasta ned De er like norske som brunosten Av Erling Gjelsvik, Bergensavisen 29. mars 2015, lasta ned Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. I førebuingstida kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing. Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 2 av 16

3 Tema: Krig Set deg inn i minst to ulike eksempel frå moderne tid på omstridd bruk av militær makt. Set deg også inn i etisk og eksistensiell tenking du meiner er relevant for temaet. Du skal førebu deg på å belyse, kommentere og drøfte ulike problemstillingar som temaet reiser, slik at du på eksamensdagen får vist den historie- og filosofifaglege kompetansen du har tileigna deg i arbeidet med faget. Les dei vedlagde tekstane. Tekstane er meinte som eksempel på aktualisering av temaet. 1. Hiroshima-piloten er død av Bjørn K. Bore, Dagbladet 1. november Nürnbergprinsipp nr Norge støtter FN-vedtak om Libya, Pressemelding frå Forsvarsdepartementets pressesenter 18. mars Bombene over Libya av Sverre Strandhagen, Dagens Næringsliv 22. april Solberg og Stoltenberg fortsatt tilfredse med vestlig bombing av Thomas Vermes, ABC-Nyheter 21. januar De er like norske som brunosten Av Erling Gjelsvik, Bergensavisen 29. mars 2015 Under finn du tilvising til tekstar som kan gi deg fleire innfallsvinklar til temaet. Det er ikkje eit krav at du skal bruke alle tekstane i eksamenssvaret ditt. Aktuelle artiklar: Beklager My Lai-massakren publisert , nrk.no Toshiki Fujimori overlevde infernoet i Hiroshima publisert , Sunnmørsposten Krig kan forsvares av Henrik Syse Aftenposten Lenkjer til nokre aktuelle nettstader: (Genèvekonvensjonane) (Institutt for fredsforskning) Dersom du treng meir stoff, kan du sjølv finne andre kjelder. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 3 av 16

4 Bokmål Informasjon til forberedelsesdelen Forberedelsestid Hjelpemidler Forberedelsestiden varer én dag. På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Bruk av kilder Vedlegg Andre opplysninger Informasjon om vurderingen Ved bruk av nettbaserte hjelpemidler til eksamen, er det viktig å kontrollere at kandidatene ikke kan kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle muligheter for å utveksle informasjon med andre) under eksamen. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrifter eller sitater fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. 1. Hiroshima-piloten er død av Bjørn K. Bore, Dagbladet 1. november 2007, lastet ned Nürnbergprinsipp nr. 4, lastet ned Norge støtter FN-vedtak om Libya, Pressemelding fra Forsvarsdepartementets pressesenter 18. mars 2011, lastet ned Bombene over Libya av Sverre Strandhagen, Dagens Næringsliv 22. april 2015, lastet ned Solberg og Stoltenberg fortsatt tilfredse med vestlig bombing av Thomas Vermes, ABC-Nyheter 21. januar 2015, lastet ned De er like norske som brunosten Av Erling Gjelsvik, Bergensavisen 29. mars 2015, lastet ned Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning. Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 4 av 16

5 Tema: Krig Sett deg inn i minst to ulike eksempler fra moderne tid på omstridt bruk av militær makt. Sett deg også inn i etisk og eksistensiell tenkning du mener er relevant for temaet. Du skal forberede deg på å belyse, kommentere og drøfte ulike problemstillinger som temaet reiser, slik at du på eksamensdagen får vist den historie- og filosofifaglige kompetansen du har tilegnet deg i arbeidet med faget. Les de vedlagte tekstene). Tekstene er ment som eksempler på aktualisering av temaet. 1. Hiroshima-piloten er død av Bjørn K. Bore, Dagbladet 1. november Nürnbergprinsipp nr Norge støtter FN-vedtak om Libya, Pressemelding fra Forsvarsdepartementets pressesenter 18. mars Bombene over Libya av Sverre Strandhagen, Dagens Næringsliv 22. april Solberg og Stoltenberg fortsatt tilfredse med vestlig bombing av Thomas Vermes, ABC-Nyheter 21. januar De er like norske som brunosten Av Erling Gjelsvik, Bergensavisen 29. mars 2015 Nedenfor finner du henvisning til tekster som kan gi deg flere innfallsvinkler til temaet. Det er ikke et krav at du skal bruke alle tekstene i eksamensbesvarelsen din. Aktuelle artikler: Beklager My Lai-massakren publisert , nrk.no Toshiki Fujimori overlevde infernoet i Hiroshima publisert , Sunnmørsposten Krig kan forsvares av Henrik Syse Aftenposten Lenker til noen aktuelle nettsteder: (Genèvekonvensjonene) (institutt for fredsforskning) Trenger du mer stoff, kan du selv finne andre kilder. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 5 av 16

6 SAM3002-V16 VEDLEGG 1 Hiroshima-piloten er død Bjørn K. Bore, Dagbladet 1. november 2007 Paul Tibbets, piloten i det amerikanske bombeflyet som 6. august 1945 slapp den første atombomben over Japan, døde i dag. DISSE BOMBET HIROSHIMA: Kaptein Tibbets i midten. Bombeflyet «Enola Gay» var oppkalt etter hans mor. Foto: AFP/SCANPIX Han ledet et bombetokt som tok liv. I dag døde han, uten noensinne ha innrømmet at han angret på å ha vært det første mennesket til å ha brukt atomvåpen i strid. Paul Tibbets var pilot på bombeflyet Enola Gay som etter en seks timer lang flytur slapp bomben med kodenavnet Little Boy over Hiroshima om morgenen 6. august Han ble 92 år gammel. - Dersom Dante hadde vært med oss i flyet, hadde han blitt vettskremt. Byen vi hadde sett så tydelig i solskinnet få minutter tidligere, var nå en stygg flekk. Den hadde forsvunnet helt i dette forferdelige teppet av røyk og ild, sa Tibbets senere om bombetoktet. Bomben tok i utgangspunktet rundt liv, men dødstallet steg seinere til Før bomben bodde det mennersker i Hiroshima. - Jeg ville gjøre alt jeg kunne for å overvinne Japan. Jeg ønsket å drepe de jævlene, sa han til tvkanalen PBS under 50-årsmarkeringen av bomben. Tibbets har tidligere uttalt at det ville være galt å ikke bruke bomben. - Jeg er overbevist om at vi reddet flere liv enn vi tok. Tre dager senere slapp USA en ny atombombe over Nagasaki. Japan overga seg 15. august, og med det var annen verdenskrig over. Tibbets ba før sin død om at han ikke skulle få hverken begravelse eller gravstein, av frykt for protester. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 6 av 16 Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 6 av 16

7 SAM3002-V16 VEDLEGG 2 Nürnbergprinsipp nr. 4: Det faktum at en person handlet etter ordre fra sin regjering eller en overordnet fritar ham ikke fra ansvar under internasjonale lover, såfremt et moralsk valg faktisk var mulig for ham. SAM3002-V16 VEDLEGG 3 Norge støtter FN-vedtak om Libya Pressemelding fra Forsvarsdepartementets pressesenter, Sikkerhetsrådets vedtak om bruk av makt mot Libya er historisk og viser et FN med handlekraft. Norge støtter vedtaket. Et avgjørende poeng for oss er at resolusjonen om bruk av makt har oppslutning i Libyas nærområder og kommer etter oppfordring fra Den arabiske liga, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. FNs Sikkerhetsråd vedtok sent torsdag kveld en omfattende resolusjon (UNSCR 1973) som blant annet tillater FNs medlemsland - og relevante organisasjoner - å treffe alle nødvendige tiltak for å beskytte sivile i Libya. Vedtaket går utover diskusjonen om en flyforbudssone som har pågått den siste tiden. - Sikkerhetsrådet begrunner sitt vedtak med behovet for å beskytte sivilbefolkningen. Dette er viktig sett med norske øyne. Det internasjonale samfunnet er nå mer samlet enn noen gang i sin fordømmelse av Gadaffi. En solid forankring i folkeretten er en absolutt forutsetning for at Norge støtter bruk av makt, sier utenriksministeren. - Norges syn har hele tiden vært at en flyforbudssone alene neppe ville ha stor effekt, dersom man først skulle bruke makt. Sikkerhetsrådet har nå valgt å treffe vedtak som autoriserer angrep mot bakkemål, sier Støre. - Alle FNs medlemsland har ansvar for å bidra til å følge opp Sikkerhetsrådets resolusjon. Norge vil nå sammen med våre allierte vurdere om og hvordan NATO eventuelt skal bidra til å følge opp FNs vedtak. NATO har allerede satt i gang en slik planlegging og vi må nå se hvilke ressurser NATO har behov for i denne sammenhengen og hva Norge kan bidra med, sier forsvarsminister Grete Faremo. En kommende militær aksjon må sees i nær sammenheng med en rekke andre tiltak, som økonomiske sanksjoner, politiske tiltak, full isolasjon av regimet, etterforskning fra den internasjonale straffedomstolen, humanitær innsats. - Vi kan ikke ta for gitt at en rask militær intervensjon vil løse problemene i Libya over natten. Vi bør søke å unngå at det nå oppstår en situasjon der Libya blir delt, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 7 av 16

8 SAM3002-V16 VEDLEGG 4 (Side 1 av 2) Bombene over Libya av Sverre Strandhagen, Skal verdenssamfunnet gripe væpnet inn i konflikter, må det fattes vedtak i FNs sikkerhetsråd. Det er likevel ingen garanti for at det fattes gode beslutninger. I dag er det en voksende erkjennelse av at den internasjonale, militære aksjonen mot Muammar Gaddafis styrker i Libya i 2011, var en feilvurdering med katastrofale følger. Fire år senere råder det kaos og borgerkrig i landet. Gaddafi ble fjernet og myrdet, men utsiktene til demokrati er små klaner og militser slåss mot hverandre, mens en spesialutsending fra FN forsøker å forene to rivaliserende regjeringer. Landet er blitt et arnested for ekstremistgruppen IS og den viktigste veien for hundretusener av desperate flyktninger som vil til Europa. Militsgrupper finansierer krigen med kynisk menneskesmugling og får operere fordi den libyske staten har kollapset. Norske politikere med Ap-leder Jonas Gahr Støre i spissen kappes nå om å lansere tiltak for å bistå i flyktningkatastrofen. Det har norske politikere all grunn til, siden Norge deltok aktivt i den militære operasjonen med seks F-16 jagerfly. «Best in class», mente amerikanerne om den norske innsatsen. Norge har tradisjon for å følge FN-vedtak, men å bidra militært sitter likevel langt inne, særlig for SV. Anført av statsminister Jens Stoltenberg fulgte den rødgrønne regjeringen denne gang raskt opp. I USA var det stor tvil president Barack Obama var skeptisk, utenriksminister Hillary Clinton sterkt for. Storbritannia og Frankrike presset på for at det måtte handles. Land som Kina, Russland og Tyskland var avholdende under avstemningen i sikkerhetsrådet. Bakgrunnen var den arabiske våren i nabolandene og et folkelig opprør på gang mot Gaddafi. Det var spesielt frykt for at regimet ville massakrere sivile som gjorde utslaget for den vestlige beslutningen. Senere viste det seg at militæraksjonen gikk lenger enn mandatet om å beskytte sivile. Aksjonen bidro sterkt til regimets fall. Gaddafi ble torturert og henrettet av opprørerne. Nato oppsummerte den gang aksjonen som vellykket. Fire år senere er vurderingen sterkt kritisk både hos militære eksperter og hos forskere. Intervensjonen var et feilgrep, skriver for eksempel Alan Kuperman i en artikkel i Foreign Affairs: Libya har utviklet seg til en mislykket stat, mens drap og menneskerettsbrudd har økt betydelig. I stedet for å bistå USA i å bekjempe terrorisme, slik Gaddafi gjorde på slutten, tjener Libya nå som et trygt område for grupper med tilknytning til Al-Qaida og IS. Kuperman mener premisset for inngripen også har vist seg å være feil: Fredelige libyske sivile var ikke truet i det omfang som ble hevdet. Mens nyhetsmedier rapporterte om døde, opererte Human Rights Watch med 233 døde i de første dagene av opprøret. Det var dessuten utsikter til at regimet kunne slå inn på en mer demokratisk vei. Gaddafi var gammel og syk og sønnen Saif var utpekt til å overta. Saif hadde i flere år forberedt et reformprogram og han hadde overtalt sin far til å løslate nesten alle politiske fanger i landet. Han hadde også fått fløyet inn verdens fremste akademikere, som Francis Fukuyama og Robert Putnam, for å forelese om sivilt samfunn og demokrati. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 8 av 16

9 SAM3002-V16 VEDLEGG 4 (Side 2 av 2) Humanitær militær intervensjon er risikabelt. Skal det gripes inn militært i en borgerkrig for å fjerne en Saddam, en Gaddafi eller en Assad, må en vurdere hvilke konsekvenser en inngripen vil ha og hvilke krefter som vil overta makten. Det er ikke slik at man skaper demokrati ved å fjerne en diktator. En av Norges fremste eksperter på området, professor Øyvind Østerud, har påpekt at det noen ganger er bedre å la det totalitære regimet bli sittende fordi alternativet kan være verre. Det er faktisk noe av lærdommen etter den militære intervensjonen i Libya. SAM3002-V16 VEDLEGG 5 (Side 1 av 2) Solberg og Stoltenberg fortsatt tilfredse med vestlig bombing Av Thomas Vermes / ABC Nyheter Irak, Libya og Syria fikk sine statsdannelser mer og mindre knust av vestlig militær innblanding og ble arnesteder for terroristgrupper. Nato-sjef Jens Stoltenberg og statsminister Erna Solberg fastholder at det var riktig av Vesten å bombe og krige der. - Godt å se dere igjen, gliste Natos generalsekretær Jens Stoltenberg skjelmskt til de fire norske mediene som var på plass i Nato-hovedkvarteret i Brussel onsdag. Så gled den svarte VIP-bilen fram til inngangen. Ut steg hans forhenværende motstander - statsminister Erna Solberg - som for første gang møtte Stoltenberg i egenskap av Nato-sjef. De to samtalte deretter om Ukraina, terrorisme, behovet for å trappe opp militærbudsjettene i Natolandene og andre temaer de ikke fortalte om, før de igjen møtte pressen. Nå roste de begge hverandre før de slapp løs for spørsmål - ikke minst knyttet til Ukrainas nye påstander om at 9000 russiske soldater skal være på østukrainsk jord og kjempe for utbryter-forkjemperne der. Skulle gjort noe før i Syria Ute i gatene er sikkerheten i Brussel skjerpet etter terrorangrepet i Paris og etter avsløringen av liknende grupper som kunne gjort noe slikt i Brussel også. Over hele Europa er sikkerheten i fokus etter terrorvarsler. Terrorisme har blomstret opp i land der diktaturer er knust ved hjelp av vestlig, og ikke minst norsk bombing, i land som Irak og Libya. Vesten støtter også grupper som angriper Assad-regimet i Syria. - Er dere overbevist om at Vestens krigføring i Irak, Libya og støtte til krigførende parter i Syria har skapt mindre terrorisme og gjort verden til et bedre sted både for folk i Midt-Østen og Nord-Afrika, og her i Europa? - I Syria forsøkte vi å ikke gjøre noe i tre år. Det har skapt IS, svarer Erna Solberg på ABC Nyheters spørsmål. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 9 av 16

10 SAM3002-V16 VEDLEGG 5 (Side 2 av 2) - Vi skal heller ikke undervurdere det at vi ikke gjorde noe fra vestlige land, også har bidratt til at mange av de som ble fremmedkrigere, har reist. De har vært veldig skuffet over våre samfunns manglende reaksjon, sier statsminister Solberg. - Det blir litt sånn at det er galt hvis du ikke gjør noe, og galt hvis du gjør det, legger hun til. Skulle gjort noe etter i Libya - Og Libya, da? - Utfordringen i Libya var at vi egentlig burde fulgt opp etterpå på en helt annen måte enn vi gjorde. Libya er nok et eksempel på at det å gjøre... det vi gjorde der, uten tett oppfølging etterpå, er veldig vanskelig, svarer Solberg. - Det er ikke vi som på en måte skal skape fred i den typen land. Det må de gjøre selv, og det trenger de hjelp til. Nato-generalsekretær Stoltenberg har ingenting å tilføye til Høyre-statsrådens analyser av spørsmålet. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 10 av 16

11 SAM3002-V16 VEDLEGG 6 (Side 1 av 2) De er like norske som brunosten av Erling Gjelsvik, Bergensavisen, 29. mars 2015 Erling Gjelsvik har, i likhet med ganske mange, vanskelig for å forstå at nordmenn slutter seg til ISIL. Regjeringen har sondert muligheten for å frata fremmedkrigere deres norske statsborgerskap. Ikke uventet er det juridiske svaret at noe slikt bare vil la seg gjøre i helt marginale, hypotetiske tilfellet. Bare mennesker med en «svak tilknytning til riket» vil kunne bli gjenstand for en slik behandling. De fleste som drar herfra for å slutte opp om ISIL-barbariet, har en uangripelig tilknytning til riket. De er født og oppvokst i Norge, eller har bodd her mesteparten av sitt liv. Blant skarpretterne i Syria og Irak befinner seg noen av «våre». I folkerettslig forstand, helt uavhengig av sin bakgrunn, er disse krigsforbryterne like norske som brunosten. Såkalt etniske nordmenn, meg selv inkludert, har problemer med å erkjenne at slik er det. Vår tyngste hodepine er følgende: Via asylinstituttet har landet åpnet grensene for utlendinger på flukt fra nød, undertrykkelse og krig. Man skulle tro at denne trygge havnen var å oppfatte som en vederkvegelse, inngangen til en tilværelse der frihet og fred ville bli verdsatt. Hvorfor returnerer da ungdommer fra innvandrermiljøene til slektens opprinnelige kulturkrets, med et forsett om å skjære strupen over på sine medmennesker? Rent bortsett fra at problemstillingen er et uttrykk for det største nederlaget integreringspolitikken har lidd, må spørsmålet dessverre sies å være svært naivt. Det gjenspeiler en svak forståelse av hvor dypt involvert Norge er i en verdensorden som holder på å rakne. Med unntak for et intermesso i 1814 og den tafatte forsvarskrigen i 1940, hadde en norsk stat ingen krigføring på samvittigheten fra middelalderen og helt frem til vår egen tid. Men i de senere tiårene har Norge deltatt i tre kriger som delvis eller helt involverer en muslimsk befolkning: på Balkan, i Afghanistan, i Libya. Særlig i det siste tilfellet var den norske innsatsen ekstrem. Femten prosent av luftangrepene ble utført av norske flygere. Den tverrpolitiske oppslutningen om felttoget omfattet antikrigspartiet SV i regjering. I tillegg har vi vært stilltiende bisittere mens våre fremste allierte, på tvers av all geopolitisk kløkt, smadret den sentrale puslespillbrikken i Midtøsten som Saddam Husseins Irak utgjorde. At Saddam var en despot, er det ingen tvil om. Men hva har verden fått i stedet? Autokratens jernhånd er nå erstattet med et voldsanarki som ingen ser noen ende på. I Nord-Afrika spilte Khadaffi en tilsvarende rolle. Med liv og lyst bidro vi nordmenn til å «ta ut» diktatoren. Vi har gjort vårt, attpå til med Lysbakkens og alle de andre velmenende tullebukkenes velsignelse, for å destabilisere den muslimske sfæren. Blant konsekvensene er likene av flyktninger som skylles opp på italienske strender. Blodet fra halshogde siver ut i Middelhavet. Et fascistisk kalifat ligger an til å få fotfeste i Europas forhenværende badeland. Når den norske staten er en såpass aktiv og aggressiv deltaker i konfliktene som preger islams kjerneområder, er det vel ikke unaturlig at en og annen ubefestet sjel kommer i tanker om å engasjere seg på motsatt side? Utvilsom har ugjerningene til ISIL resultert i flere sivile Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 11 av 16

12 SAM3002-V16 VEDLEGG 6 (Side 2 av 2) lik enn dem som norske soldater og piloter må ta ansvaret for. Men etter hvert sitter det offisielle Norge igjen med så mye blod på hendene at det virker hyklersk å la seg opprøre over eksessene på ett av frontavsnittene. I en krig som får stadig større ringvirkninger, der den norske staten etter for lengst å ha kastet Nato-alliansens opprinnelige forsvarskarakter på båten allerede står til halsen i skyld og forpliktelser. En som later til å bli oppkvikket av tanken på en storkrig mot islamismen, er Carl I. Hagen. Med sedvanlig teft ser han potensialet for høyreradikalismen i en slik situasjon. Hagen ønsker at norske fremmedkrigere skal kunne dømmes for landssvik. Det er en interessant problemstilling. I så fall kunne vi endelig droppe gangen rundt grøten. «Fredsnasjonen» ville ha kastet masken. En slik rettspraksis ville innebære en erkjennelse av hvor dypt involvert Norge er i de afrikanske og asiatiske konfliktene: Den som engasjerer seg på feil side, må dømmes for forræderi mot nasjonens interesser. I prinsippet kan nok norske ISIL-krigere sammenliknes med deltakere i de internasjonale brigadene under den spanske borgerkrigen. Men i kraft av sin råskap, motivert av en forestilling om at motstanderen ikke eier menneskeverd, er det bedre å sidestille dem med de frivillige som sluttet seg til Hitler. SS-divisjonen Wiking, med sitt sterke innslag fra det norske nazimiljøet, var en av de mest beryktete enhetene på østfronten under annen verdenskrig. Heldigvis er ISILS krigsforbrytelser foreløpig bare en blek avskygning av nazieksessene, som unge etniske nordmenn på den ytterste høyresiden altså tok del i med liv og lyst. Å trekke paralleller til annen verdenskrig virker som regel litt feigt. Hitling er den politiske korrekthetens siste skanse. Likevel er en slik påminnelse på sin plass i dette tilfellet. Men det er ikke som landssvikere fremmedkrigerne bør rettsforfølges. De må dømmes for det de er: forbrytere mot menneskeheten. Og de er nordmenn så gode eller dårlige som noen. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 12 av 16

13 Denne sida er utan innhald. / Denne siden er uten innhold. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 13 av 16

14 Denne sida er utan innhald. / Denne siden er uten innhold. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 14 av 16

15 Denne sida er utan innhald. / Denne siden er uten innhold Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 15 av 16

16 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon